Jan Martinussen Norges hanikapforbund Oslo

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon Protokoll 3/14 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: Onsdag 14. mai 2014 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Jan Martinussen Norges hanikapforbund Oslo Jan Martinussen Norges hanikapforbund Oslo Ivar Stubberud Norges Astma- og alergiforbund Bjørn Slette Norsk forbund for utviklingshemmede Maria Merino Norsk revmatikerforbund Oslo fylkeslag Kari Dahl - Hørselshemmedes landsforbund Oslo fylkeslag Arve Thim (FrP) Odd A. Lindblom (AP) Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Jørn Linnerud - bydelsadministrasjonen Åpen halvtime Ingen var fremmøtt til åpen halvtime. Saker behandlet under møte Sak 9 /14 Godkjenning av innkalling og dagsorden RFF 14. mai Sak 10 /14 Godkjenning av protokoll 19. mars Sak 11 /14 Informasjon fra bydelens tjenestesteder mai Sak 12 /14 Kvartalsrapport pr Sak 13 /14 Kommuneplan "Oslo mot smart, trygg og grønn" Høringsuttalelse... 2 Sak 14 /14 Møteplan for høsten 2014 for bydelsutvalg og arbeidsutvalg... 6 Sak 15 /14 Eventuelt RFF 14. mai

2

3 Sak 9 /14 Godkjenning av innkalling og dagsorden RFF 14. mai 2014 Innkalling og dagsorden til Rådet for funksjonshemmede 14. mai 2014 godkjennes. Dagsorden til Rådet for funksjonshemmede 14. mai 2014 godkjennes med følgende kommentar: Ordlyden i Sak 10/4endres til 5. februar Sak 10 /14 Godkjenning av protokoll 19. mars 2014 Protokoll fra møte i Rådet for funksjonshemmede 19. mars godkjennes. Protokoll fra møte i Rådet for funksjonshemmede 19. mars godkjennes med følgende kommentar: Bjørn Slette skulle i henhold til vedtak vært rådets representant på fellesmøte for rådene for funksjonshemmede 10. april i Oslo kongressenter. Slette beklaget at han ikke hadde deltatt der da han måtte til kontroll på A-hus denne dagen. Enstemmig vedtak Sak 11 /14 Informasjon fra bydelens tjenestesteder mai 2014 Bydelsutvalget tar informasjonen fra bydelens tjenestesteder til orientering Rådet for funksjonshemmede tar informasjonen fra bydelens tjenestesteder til orientering med følgende kommentar: Frisklivssentralen har tilbud kun til yrkesaktive frem til 67 år. Det er nå et tilbud om deltakelse i Frisklivsmarsjen 2014 som går rundt Sognsvann og er et tilbud til ovennevnte gruppe. Rådet for funksjonshemmede vil henstille til Grorud idrettslag om å gjenoppta Granittmarsjen hvor man også må informere om at det er tilgjengelig rundt Steinbruvann for rullatorer rullestoler og barnevogner. Tiltaket kan alternere mellom område rundt Steinbruvann og Grorudparken. Hvis GIL er villige til å stå ansvarlig for et slikt tiltak kan kafèdrift på begge arenaene være inntektsbringende for idrettslaget. Enstemmig vedtak. Sak 12 /14 Kvartalsrapport pr Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens vurdering. Rådet for funksjonshemmede henstiller til bydelsutvalget om å slutte seg til bydelsdirektørens vurdering. 1

4 Sak 13 /14 Kommuneplan "Oslo mot smart, trygg og grønn" Høringsuttalelse Bydelsdirektørens forslag til uttalelse: Oslo og Osloregionen er i sterk vekst, og Oslo kommune har i nyere tid ikke stått ovenfor større planleggingsutfordringer knyttet til veksten enn i dag. Befolkningsframskrivinger til Oslo kommune tilsier at Oslo i 2030 kan telle om lag mennesker. De siste årene har den årlige folketilveksten lagt på pr. år. Kommuneplanens arealdel er en grovmasket plan som skal sikre en tydelig retning for byens utvikling, samtidig som den skal være tilstrekkelig fleksibel til å kunne åpne for utforutsette muligheter og for byens generelle utviklingsdynamikk. Den skal være både fleksibel og forutsigbar. Arealdelen består av planbeskrivelse, bestemmelser og kart. I det juridiske arealkartet markeres også areal som i strategisk kart er prioritert etter 2030, slik at også intensjonene i strategikartet for 2050 inngår. De tre begrepene som skal være bærende for kommuneplanen er Smart, trygg og grønn. Grorud Bydelsutvalg tilslutter seg, på generelt grunnlag, kommuneplanens samfunnsdel sine beskrivelser av visjon og tilhørende mål innen satsingsområdene Smart, trygg og grønn. Byutviklingsstrategi Bydel Grorud støtter prinsippet om en banebasert utvikling av byen innenfra og ut. Det vil være et godt grep for byen å tilrettelegge for en tett byutvikling med krav til kvalitet i gjennomføringen og helhetlig områdeplanlegging. I alle utviklingsområder er det viktig at randsonene, eller grenseovergangene, til omkringliggende områder gjøres gode. Ved å vektlegge disse overgangene vil byen oppleves sammenhengende og helhetlig. Byutviklingen i Groruddalen må føre til at økt kvalitet og høyere attraktivitet også til de allerede etablerte bomiljøene. Bydel Grorud har følgende kommentarer til byutviklingsstrategien: Sosial og kulturell infrastruktur Forslaget til kommuneplan beskriver at det må settes av og sikres areal for nødvendig sosial og kulturell infrastruktur. Bydel Grorud støtter dette og ønsker å understreke betydningen dette har for gode bomiljø. I nye utviklingsområder er det avgjørende at den sosiale og kulturelle infrastrukturen tillegges vekt, og at lokale lag, foreninger og bydel får delta aktivt med innspill til de konkrete reguleringsplanprosessene. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Den sterke befolkningsveksten i Oslo og Akershus vil føre til et økt press på veier og kollektivtrafikk. For innbyggerne i Bydel Grorud og Groruddalen er det viktig at denne trafikkveksten tas av kollektivtrafikk. Flere boområder er i dag plaget av forurensing og støy som en følge av trafikken. Kollektivtrafikkutbyggingen må derfor ideelt sett komme i forkant av byutviklingen, slik at kollektivtilbudet er på plass når byutviklingsområdene blir transformert og fortettet. Det er nødvendig at veisystemet utformes på en slik måte at trafikkavviklingen gir bomiljøene minst mulig negativ påvirkning. Bydelene Grorud og Bjerke har lenge ønsket en nedgradering av Trondheimsveien og at trafikken overføres fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. En diagonal mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei har lenge vært under utredning. Dette 2

5 utredningsarbeidet står også nevnt i forslaget til kommuneplan, men er ikke fulgt opp konkret i planen. Målet satt i Kommuneplanen er at det skal tilrettelegges for et utbyggingsmønster innenfor byggesonen basert på prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging, og at det skal tilrettelegges for videreutvikling av et effektivt og miljøvennlig transportsystem. De prioriterte infrastrukturtiltakene er i hovedsak uten juridisk binding i plankartet. Nye infrastrukturtiltak som går i tunnel er juridisk sikret i form av hensynssoner. Fjordtrikken og ny t- banettunnel vises på kartet. Lørenbanen er sikret gjennom egen reguleringsplan. Ny t-bane Økern-Breivoll vises på plankartet. Ny togstasjon på Breivoll er markert med symbol på kartet. Ny togstasjon på Nyland er markert med symbol på plankartet. Tunnel ved Filipstad vises på kartet. Forlengelse av Mortensrudbanen til Gjersrud -Stensrud vises på plankartet, men antas etablert etter Follobanen er vedtatt gjennom egen reguleringsplan. Forlengelse av Ellingsrudbanen til Ahus er vist på plankartet. Bussterminalen på Oslo S er angitt på plankartet med eget formål. Eksisterende kollektivknutepunkter er markert i kartet. Transportanalysen for Oslo kommuneplan indikerer ca 20% trafikkvekst på hovedveiene frem til På samleveier er det indikert tilsvarende vekst, med unntak av samleveier i ytre by øst hvor trafikkveksten er anslått til ca. 35 %. For lokalveier i ytre by øst er indikert drøyt 50% trafikkvekst. Skal trafikkstøy langs veinettet i Oslo bli vesentlig bedret må det etter Bydel Groruds syn satses mye mer på store tunnelprosjekter og omlegging av transportsystemet. Bydel Grorud finner ingen satsing på de tre store transportårene i Groruddalen E6, Østre Aker vei og Trondheimsveien i kommuneplanen. Grorud Bydelsutvalg ber derfor om at utfordringene disse hovedtransportårene gir for eksiterende og nye bomiljøer i Groruddalen tas inn i kommuneplanen. Luftforurensing Deler av Oslo er utsatt for høye konsentrasjoner av luftforurensing, først og fremst i vinterhalvåret i perioder med kaldt og stabilt vær. De viktigste kildene til forurensing er veitrafikk og vedfyring, og utslipp fra skip og havn. I Oslo er det konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2), som stammer fra dieseleksos, som fører til overskridelser av krav i forurensingsforskriften. Det bor omkring personer i rød sone, og i gul sone for NO2 pr Forurenset luft fører til helseproblemer, særlig for utsatte grupper som astmatikere, personer med lungesykdommer, og hjerte/karsykdommer, eldre og barn. Større sammenhengende områder i Oslo med periodevis høy luftforurensing er indre by innenfor Ring 3, samt langs E6, Østre Aker vei og Trondheimsveien. I disse forekommer det overskridelser av luftkvalitetskrav for NO2, i tillegg kommer det høye konsentrasjoner av PM10 i indre by pga vedfyring. Videre vil det kunne finnes områder med høye konsentrasjoner av svevestøv og overskridelser av luftkvalitetskrav opp til de mest trafikkerte veiene og i soner utenfor veitunneler. Miljøverndepartementet har utarbeidet en statlig retningslinje for luftkvalitet T Det er foreslått en bestemmelse for luftkvalitet i planen, hvor det er sagt at det skal vurderes gjennomført tiltak for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet ved regulering og søknad om tiltak. I retningslinjene vises det til statens retningslinje T Grorud Bydelsutvalg er ikke overbevist om at støy og luftforurensingen i Oslo blir tilstrekkelig ivaretatt i kommuneplanen og ønsker derfor en mer offensiv håndtering av disse utfordringene i planen. Avvikssone Temakart T 1 Støy( 7,1)-(juridisk bindende) Bydelens stille område, Grorudparken er markert med grønn skravering. Det fremkommer av kartet at område grenser mot og overlappes av støyende områder, langs Trondheimsveien. 3

6 Den blå streken på kartet angir avvikssone. Dette åpner opp for at det kan etableres bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, til tross for at det er avvik fra retningslinjene for blant annet fasadestøy og utearealer (T-1442). Avvikssonen omfatter i Bydel Grorud områdene langs T-banelinjen og Trondheimsveien og områdene mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei. Det vil si store deler av bydelen, med unntak av deler av Rødtvet, Ammerud og Romsås. Begrunnelsen for en stor avvikssone er delvis at Oslo er regionens sentrum. Videre, med hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, argumenteres det for at det er nødvendig å sikre handlingsrom innenfor fremtidige utviklingsområder med høy tetthet. Dette for å kunne håndtere forventet sterk byvekst i Oslo. Bydel Grorud støtter ikke forslaget om en slik stor avvikssone, da dette strider i mot kommunens og bydelens folkehelsesatsning. I kommuneplanens samfunnsdel heter det at «areal- og transportplanleggingen skal bidra til å fremme befolkningens helse, spesielt ved å redusere lokal luftforurensning og bidra til økt fysisk aktivitet og til å skape og opprettholde gode nærmiljøer med mulighet for aktivitet og rekreasjon». Dersom det tilrettelegges for boligutvikling i støyutsatte områder vil det etter vår vurdering bidra til negative konsekvenser for befolkningen levekår. Bydel Grorud mener det ikke er fornuftig å bygge boliger og annen støyfølsom bebyggelse langs sterkt trafikkerte veier. Dette vil medføre økt plager fra støy og luftforurensning og det vil begrense mulighet for fysisk aktivitet og rekreasjon. Dersom en ikke finner løsning på trafikkproblemene, er det sannsynlig at trafikken på Trondheimsveien vil øke betraktelig. Det planlegges blant annet for en stor boligutbygging på Rommenfeltet og i nabokommunen Nittedal. Dersom trafikkproblemene gjennom bydelen blir løst, ved f.eks. realisering av Fossumdiagonalen og nedgradering av Trondheimsveien, vil det åpnes opp for store arealer som er godt egnet for boligbebyggelse. For Bydel Grorud vurderes det som viktig at utviklingen av Grorud sentrumsområde skyter fart i tråd med hovedintensjonene i den internasjonale arkitektkonkurransen Europan 9. Bydel Grorud mener derfor at innføring av avvikssone kan være nødvendig i noen konkrete områder, dette kan være knutepunktsområder eller prioriterte stasjonære områder, slik som Grorud sentrum. Folkehelse Folkehelse har etter Bydel Grorud vurdering fått for liten plass i kommuneplanen. Folkehelseloven pålegger kommunen å arbeide aktivt for å utjevne sosiale helseforskjeller, styrke faktorer som virker positivt på helsen og beskytte mot negative påvirkningsfaktorer. Boligutbygging i støy og luftsforurensede områder i Groruddalen vil kunne forsterke de de sosiale helseforskjellene i Oslo. Det er store forskjeller mellom bydelene og innenfor hver enkelt bydel. Ny boligbebyggelse må derfor være av god kvalitet for å sørge for variert boligbebyggelse i bidra til en utjevning av levekårene i Oslo. Det er viktig at det blir satset tilstrekkelig på å tilrettelegge for rekreasjon og fysisk aktivitet i tilknytning til utvikling av nye bomiljøer. Grønnstruktur Byens mange grønne lunger er en viktig verdi for innbyggerne. Grøntområdene er en ressurs for nærmiljøene som bare vil stige i verdi ettersom befolkningen vokser. I kommuneplanen blir det understreket at sterk befolkningsvekt og fortetting vil medføre økt press og belastning på grønnstrukturen samt behov for å etablere nye grøntområder. Grorud Bydelsutvalg vil understreke grønnstrukturens viktighet for utvikling av gode bomiljøer. Usikrede 4

7 grøntområder av særlig verdi for bomiljø, naturmangfold og kulturminnevern bør sikres planmessig vern i kommuneplanen. Eksempel på et slikt område er Bredtvet i Bydel Bjerke. Gange og sykkel Hovedsykkelveinettet er et viktig grep for å bedre mulighetene for sykling i Oslo. Samtidig er hovedsykkelveinettet såpass grovmasket at det vil være behov for et mer finmasket system dersom man ønsker å gjøre sykling mer effektivt og trygt. Grorud Bydelsutvalg mener at det i forbindelse med krav til utredningsbehov i reguleringsplaner også kreves at sykkel og fotgjengernes behov i større grad blir tatt på alvor. Dette kan gjøres ved at utarbeidelsen av trafikkanalysene som følger reguleringssakene stilles krav om at sykkel og fotgjengernes behov skal belyses og at det foreslås tiltak som kan bedre forholdene for myke trafikanter. Alnabruterminalen Bydel Grorud mener det vil være riktig å etablere andre godsknutepunkter i Osloregionen for å avlaste Alnabruterminalet, slik som det står beskrevet i kommuneplanen. På kort sikt vil det være samfunnsnyttig med fortsatt drift på Alnabru. På lang sikt derimot, bør det finnes andre arealer i regionen for denne typen virksomhet. En nedbygging av Alnabruterminalen er viktig både av hensyn til miljø og bomiljø i Groruddalen. Groruddalen er et tett befolket område, og kommuneplanen legger opp til en ytterligere fortetting i dalbunnen. Flere av disse transformasjonsområdene ligger i umiddelbar nærhet til terminalområdet på Alnabru, slik som Vollebekk, Haraldrud, Kjelsrud, Stubberud og Breivoll. Den foreslåtte kommuneplanen skal gjelde fram til 2030 med perspektiver mot En nedbygging av Alnabru er neppe realistisk innen 2030, men innen 2050 bør Oslo kommune ha startet arbeidet for å flytte deler av aktiviteten bort fra Alnabru. Bydel Grorud kan ikke se at en slik nedbygging av Alnabruterminalen er prioritert i kommuneplanen, og mener at dette er et punkt som må inkluderes for å sikre en mer arealeffektiv godshåndtering. I kommuneplanen står det at infrastruktur for gods skal planlegges i et 50-årsperspektiv. Et 50-årsperspektiv på godsinfrastrukturen må legge opp til noen ambisiøse, men like fullt, realistiske målsetninger som vil bedre bomiljøet i Groruddalen. Bydel Grorud foreslår derfor at det tydeliggjøres i kommuneplanen at av hensyn til miljø og bomiljø i Groruddalen skal Oslo kommune arbeide for å starte en trinnvis nedbygging av Alnabruterminalen i løpet av et 50-årsperspektiv. Aktivitetssone innenfor Markas randsone. Marka brukes mye av Oslos befolkning. I takt med befolkningsveksten frem mot 2030 vil også bruken av marka økes. Det foreslås som et grep i kommuneplanen at det blir innført en aktivitetssone i markas randsone. Randsonen skal da forstås som en variert overgangssone hvor byens beboere kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av marka. Bydel Grorud har forståelse for intensjonene i dette forslaget men vil allikevel gå imot at en slik sone innføres. Slik Bydel Grorud oppfatter bestemmelsene i Markaloven så åpner den for tilrettelegging av frilufts og idrettsanlegg i marka, som Miljøverndepartementets igangsettelsestillatelse for arbeidet med reguleringsplanen for Lillomarka arena er et uttrykk for. Bydel Grorud mener dermed at markaloven ivaretar intensjonen i planen. Det er beklagelig at dette materialet ikke har kommet ut til rådsmedlemmene på et tidligere tidspunkt. Rådet for funksjonshemmede henstiller til bydelsutvalget om å støtte Bydelsdirektørens forslag til uttalelse: 5

8 Sak 14 /14 Møteplan for høsten 2014 for bydelsutvalg og arbeidsutvalg Møtene i bydelsutvalget og arbeidsutvalget 2. halvår 2014 skal finne sted: Møterekke 5 AU: BU: Møterekke 6 AU: BU: Møterekke 7: AU: BU: Møterekke 8: AU: BU: Møtene starter kl både for bydelsutvalget og arbeidsutvalget. Rådet for funksjonshemmede tar dette som en ren informasjon og forventer å kunne sette opp høstens møteplan for RFF på møte 11. juni. Sak 15 /14 Eventuelt RFF 14. mai 2014 Odd A. Lindblom (AP) hadde med avisutklipp til dagens møte som forteller historien om en av bydelens beboeres opplevelser med NSB. Hun var utstyrt med en elektrisk dreven rullestol og av den grunn hadde hun forhåndsbestilt plass på toget fra Ringebu til oslo. NSB var ikke villig til å ta med vedkommende noe som resulterte i at hun måtte ta taxi til Oslo. Saken oversendes. Jan Martinussen sørger for at denne saken oversendes Norges hanikapforbund Oslo. Rådet for funksjonshemmede ønsker svar på hvor mange personer i Bydel Grorud som har et tilbud om BPA (brukervennlig personlig assistanse) og hvor mange timer som går med til dette arbeidet pr år. Kari Dahl informerte om at hun ikke kan delta på neste møte slik at innkalling skal sendes til hennes vararepresentant Ann-Dorthe Johannesen - Hørselshemmedes landsforbund Oslo fylkeslag. Bydel Grorud,