Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: Arkivkode: 511 Saksbeh: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Byutvikling- og miljøkomiteen Bydelsutvalget KOMMUNEPLAN "OSLO MOT SMART, TRYGG OG GRØNN" HØRINGSUTTALELSE Sammendrag: Byrådet vedtok at forslag til ny kommuneplan skal på høring og til offentlig ettersyn i tråd med plan- og bygningslovens Tillegg vedtok byrådet en utleggelse til offentlig høring av forslag til endring av markagrensen, etter markalovens 2. Forslag til kommuneplan består av to deler, en samfunnsdel med byutviklingsstrategi (del 1) og en juridisk bindende arealdel (del 2) med tilhørendekart. Frist for uttalelser til kommuneplanen er I planforslaget "Oslo mot Smart, Trygg og Grønn " legges det opp til at den forventede befolkningsveksten skal brukes aktivt for å videreutvikle og skape nye kvaliteter. For å tilfredsstille befolkningens behov også i fremtiden må Oslo løse sine oppgaver smartere og mer effektivt. Oslo må sette beredskap og kriminalitetsforebygging høyt for å fortsatt oppleves som en trygg hovedstad. Oslo skal være en verdensledende miljøby og tilrettelegger for en byutvikling som bygger opp under en grønn og miljøvennlig utvikling frem mot Forslag til endring av markagrensen vil bli fremmet som egen sak for bystyret men høres sammen med kommuneplanforslaget og har samme frist for uttalelse. Saken sendes til endelig behandling i bydelsutvalget 22. mai. Plan- og bygningsetaten holdt et felles informasjonsmøte for Groruddalen om kommuneplanen 3. april fra Møtet var åpent for alle og Bydel Grorud var godt representert. I tillegg har BMK i samarbeid med bydelsadministrasjonen gjennomført et lokalt møte for Groruds befolkning 9. april på Grorud skole og et møte med bydelens Ungdomsråd 22.april i Ammerudveien 22. Saksframstilling: «Kommuneplan for Oslo mot 2030» består av en samfunnsdel og byutviklingsstrategi (del 1) og en juridisk bindende arealdel (del 2) med tilhørende arealkart, temakart, bestemmelser og retningslinjer. Planen har et perspektiv frem mot 2030, men det er også lagt inn utviklingsperspektiver frem mot 2050.

2 2 Den store forventede befolkningsveksten i Oslo frem mot 2030 legger viktige føringer og premisser for kommuneplanen. Befolkningsveksten er antatt å skape både muligheter og utfordringer for den fremtidige utviklingen, og byrådet legger derfor opp til at veksten skal brukes aktivt for å videreutvikle og skape nye kvaliteter. For kommuneplanen er det valgt tre satsingsområder: smart, trygg og grønn. «Smart» er valgt som satsingsområde siden en voksende by må løse oppgavene på en smartere og mer effektiv måte for å tilfredstille befolkningens behov for tjenester i fremtiden. Dette innebærer omstillingsevne, gjennomføringskraft og bruk av ny kunnskap og teknologi. Kommuneplanen setter tre mål for dette satsingsområdet smart, og hvert mål har sine satsinger: 1. Landets kunnskapshovedstad Satsing 1: Oslo-skolen skal være blant Europas beste Satsing 2: Oslo-skolen og barnehagene skal gi alle byens barn og unge mulighet til å utvikle egne evner og talenter Satsing 3: Oslo-skolen skal gi et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse Satsing 4: Oslo-skolen skal møte de muligheter og utfordringer som følger av at Oslo er en internasjonal by Satsing 5: Oslo skal ha kunnskapsinstitusjoner på høyt internasjonalt nivå 2. En attraktiv by nasjonalt og internasjonalt Satsing 1: Oslo skal tiltrekke seg kunnskapsarbeidere og talenter fra hele verden Satsing 2: Osloregionens verdiskaping og internasjonale konkurransekraft skal styrkes Satsing 3: Oslo skal være en internasjonalt ledende kulturby Satsing 4: Osloregionen skal profileres offensivt regionalt, nasjonalt og internasjonalt

3 3 3. Fremtidens oppgaver skal løses smartere Satsing 1: Oslo kommune skal ha gjennomføringskraft og omstillingsevne til å møte fremtidens utfordringer Satsing 2: Oslo kommune skal legge til rette for innovasjon i forvaltningen og næringslivet Satsing 3: Oslo kommunes tjenestetilbud skal gjøres mer tilgjengelig og brukerrettet Satsing 4: Oslo kommune skal søke etter nye løsninger for økt effektivitet Satsing 5: Tett samarbeid med grunneiere skal bidra til helhetlig planlegging og økt boligbygging Satsingsområdet «trygg» er valgt for at Oslo skal være en trygg by for både innbyggere og besøkende. Trygghet er et vidt begrep som inneholder målformuleringer og satsinger innen kriminalitetsforebygging, økt sosial mobilitet, gode kommunale tjenester og trygge oppvekstmiljø. 1. Trygg, åpen og tilgjengelig by Satsing 1: Det skal oppleves trygt å ferdes i det offentlige rom dag og natt Satsing 2: Kriminalitet skal forebygges og voldsutsatte skal få god hjelp og oppfølging Satsing 3: Oslo skal ha god beredskap mot uønskede hendelser Satsing 4: Oslos innbyggere skal ha tilgang på attraktive, varierte og brukervennlige byrom 2. Trygghet for å få kommunale tjenester med kvalitet Satsing 1: Tjenestetilbudet skal tilpasses endringer i befolkningens behov og sammensetning Satsing 2: Den sosiale boligpolitikken skal fange opp behovene hos dem som trenger det mest Satsing 3: Oslo skal bli en foregangsby på kvalitet i eldreomsorgen Satsing 4: Kommen skal være ledende på folkehelsearbeid 3. Alle skal ha muligheter for et godt og aktivt liv Satsing 1: Oslo skal være en by uten diskriminering Satsing 2: Oslo kommune skal bidra til sosial mobilitet og reduksjon av dårlige levekår Satsing 3: Oslo kommune skal legge til rette for at flere blir selvhjulpne Satsing 4: Alle barn sikres gode oppvekstvilkår, omsorg og muligheter for fysisk utfoldelse Satsing 5: Innbyggere i alle aldre skal kunne delta i byens utvikling «Grønn» er det tredje satsingsområdet og er valgt på bakgrunn av at Oslo står overfor en rekke miljø- og klimautfordringer i årene fremover. Den sterke befolkningsveksten vil medføre mer transport og utbygging av boliger og næringsområder. Oslo skal ha en ambisjon om å være en verdensledende miljøby, og jobbe for kraftige reduksjoner i klimagassutslipp. Dette skal gjøres ved miljøvennlig transport, effektiv ressursutnyttelse, klimanøytrale byområder og banebasert fortetting «innenfra og ut». 1. Internasjonalt ledende miljøby Satsing 1: Oslos klimagassutslipp skal reduseres med 50 prosent innen 2030 i forhold til 1991-nivå Satsing 2: Fremme klimavennlig arkitektur og byutvikling

4 4 Satsing 3: Det skal satses sterkt på effektiv ressursutnyttelse og kretsløpbasert avfallhåndtering Satsing 4: Klimanøytral persontransport og mer miljøvennlig godstransport skal prioriteres Satsing 5: Det skal satses på effektivisering av energibruk og på å øke andelen fornybar energi 2. Styrke Oslos blågrønne preg Satsing 1: Oslos biologiske mangfold skal forvaltes på en bærekraftig måte og kulturlandskap og kulturminner skal sikres for ettertiden Satsing 2: Oslo skal verne om Marka Satsing 3: Byens blågrønne struktur skal videreutvikles Satsing 4: Det skal være god tilgang til grøntområder og anlegg for idrett, rekreasjon og fysisk aktivitet Satsing 5: Innbyggere skal sikres luft og vann av god kvalitet og stille områder 3. Vekst gjennom kompakt byutvikling og banebasert fortetting Satsing 1: Fortettingen skal primært skje i en rekkefølge innenfra og utover langs banenettet Satsing 2: Utbygging av banenettet skal sikre nødvendig kapasitet og fremkommelighet og utløse potensial for ny og fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling Satsing 3: Veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange Satsing 4: Boligbyggingen må holde tritt med befolkningsveksten og i alle nye boligområder skal variasjon og kvalitet vektlegges Visjonen om «Oslo 2030: Smart, trygg, grønn» vil bli søkt oppfylt ved de ulike målene og satsingene som skal legge premissene for den videre utviklingen av Oslo som samfunn, kommunens virksomhet og byens fysiske utvikling. Byutviklingsstrategi Byutviklingsstrategien følger satsingsområdene for at Oslo skal være en smart, trygg og grønn by i Det store premisset for byutviklingen er den sterke forventede befolkningsveksten, og ønsket er å bruke denne veksten aktivt for å videreutvikle og skape nye kvaliteter. For å møte den forventede veksten må kommuneplanen identifisere og tilrettelegge for minst boliger og m 2 næringsareal til Figuren 3.1 i kommuneplanen viser en oversikt over hvor i byen potensialet for boliger og næring ligger. Figuren viser også hvor store infrastrukturinvesteringer som er nødvendig for å utnytte potensialet. Områdene som ligger lengst til høyre i figuren har høyest behov for investeringer i ny banebasert infrastruktur.

5 5 Potensialet for denne veksten kan man grovt sett dele inn i to: 1) Den generelle, løpende fortettingen i indre og ytre by. Dette er en type fortetting som skjer kontinuerlig, uavhengig av større offentlige enkeltinvesteringer. 2) Områder som betinger større grad av offentlig innsats. Dette er større områder med behov for nye baneinfrastruktur eller andre investering for at potensialet kan realiseres på en kvalitativt god måte. Her er det fem områder som peker seg ut: Indre by inkludert Fjordbyen, Hovinbyen (Økern-Breivoll-Bryn-Bjerke), Vestkorridoren (Skøyen- Vækerø-Lysaker), Gjersrud-Stensrud og Groruddalen. Ved å videreføre en banebasert strategi for byutviklingen kan man drøfte to ulike retninger. 1) «innenfra og ut» er å bruke veksten til å utvide den tette byen i vest, nord og øst. Det kan beskrives som en utvidelse av indre by til dens nåværende randsoner. Da blir det sentralt å skape nye bymessige kvaliteter og korte avstander. 2) «desentralisert utbygging» vil spre utbyggingen på større områder, og da med en lavere tetthet enn indre by og dens randsoner. Et slikt grep vil muliggjøre større variasjon og fordele innsatsen ytterligere over hele byen. I begge alternativene ligger knutepunkt- og banebasert utviklingsstrategi til grunn.

6 6 En satsing på «innenfra og ut» vil gi høy utnyttelse i Hovinbyen, Vestkorridoren og indre by. Et desentralisert grep vil gi lavere utnyttelse i disse områdene samtidig som det satses på Gjersrud- Stensrud og Groruddalens dalbunn. Dette illustreres i figur 3.2. i kommuneplanen. Kommuneplanen drøfter de to utviklingsgrepene opp mot miljø og klima, attraktivitet og kvalitet, verdiskapning og konkurransekraft, regionale sammenhenger, infrastruktur og gjennomførings- og risikoforhold. Konklusjonen er at byutviklingsgrepet «innenfra og ut» kommer bedre ut enn «desentralisert utbygging». I tabell 3.2 er alle utviklingsområder, kollektivknutepunkt og stasjonsnære områder listet opp, med beskrivelse av ønsket utvikling innenfor de ulike kategoriene.

7 7 Det legges til grunn en områdeutnyttelse på 125 prosent i kollektivknutepunkter og områder i tilknytning til indre by. For øvrige områder legges til grunn en områdeutnyttelse på 100 prosent. Begge områdeutnyttelsene vil kunne muliggjøre en bymessig utvikling, og kommuneplanen henviser til områder på Majorstuen og Grünerløka som har utnyttelse på henholdsvis 125 og 100 prosent. Denne utnyttelsesgraden vil gi følgende bolig- og næringspotensial: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Målet satt i Kommuneplanen er at det skal tilrettelegges for et utbyggingsmønster innenfor byggesonen basert på prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging, og at det skal tilrettelegges for videreutvikling av et effektivt og miljøvennlig transportsystem. De prioriterte infrastrukturtiltakene er i hovedsak uten juridisk binding i plankartet. Nye infrastrukturtiltak som går i tunnel er juridisk sikret i form av hensynssoner. Fjordtrikken og ny t- banettunnel vises på kartet. Lørenbanen er sikret gjennom egen reguleringsplan. Ny t-bane Økern- Breivoll vises på plankartet. Ny togstasjon på Breivoll er markert med symbol på kartet. Ny togstasjon på Nyland er markert med symbol på plankartet. Tunnel ved Filipstad vises på kartet. Forlengelse av Mortensrudbanen til Gjersrud-Stensrud vises på plankartet, men antas etablert etter Follobanen er vedtatt gjennom egen reguleringsplan. Forlengelse av Ellingsrudbanen til Ahus er vist på plankartet. Bussterminalen på Oslo S er angitt på plankartet med eget formål. Eksisterende kollektivknutepunkter er markert i kartet. Transportanalysen for Oslo kommuneplan indikerer ca 20% trafikkvekst på hovedveiene frem til På samleveier er det indikert tilsvarende vekst, med unntak av samleveier i ytre by øst hvor trafikkveksten er anslått til ca. 35 %. For lokalveier i ytre by øst er indikert drøyt 50% trafikkvekst. Skal trafikkstøy langs veinettet i Oslo bli vesentlig bedret må det etter Bydel Groruds syn satses mye mer på store tunnelprosjekter og omlegging av transportsystemet. Bydel Grorud finner ingen satsing på de tre store transportårene i Groruddalen E6, Østre Aker vei og Trondheimsveien i kommuneplanen.

8 8 Gods og godsterminal. Planen skal tilrettelegge for et effektiv og miljøvennlig transportsystem for godstransport på bane. Den forventede veksten i godsmengder til Oslo og Osloregionen tilsier at det er nødvendig med endringer av gods- og logistikkstrukturen i Oslo. Alnabru og Oslo Havn skal fortsatt være godsknutepunkter, men det er begrensninger ved deres evne til å håndtere den forventede godsveksten. Hovedtrekkene i forslag til ny godsstrategi støttes av Oslo kommune, hvor det legges opp til en desentralisert konsentrasjon av nye godsknutepunkter i form av et nav-satellitt-konsept. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune skal gjennom det pågående plansamarbeidet for areal og transport vurdere behovet for arealer til gods- og logistikkvirksomhet. For kommuneplanen er det i plankartet vist eksisterende regulering for terminalområdene på Alnabrus, samferdselsanlegg bane. Luftforurensing Deler av Oslo er utsatt for høye konsentrasjoner av luftforurensing, først og fremst i vinterhalvåret i perioder med kaldt og stabilt vær. De viktigste kildene til forurensing er veitrafikk og vedfyring, og utslipp fra skip og havn. I Oslo er det konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2), som stammer fra dieseleksos, som fører til overskridelser av krav i forurensingsforskriften. Det bor omkring personer i rød sone, og i gul sone for NO2 pr Forurenset luft fører til helseproblemer, særlig for utsatte grupper som astmatikere, personer med lungesykdommer, og hjerte/karsykdommer, eldre og barn. Større sammenhengende områder i Oslo med periodevis høy luftforurensing er indre by innenfor Ring 3, samt langs E6, Østre Aker vei og Trondheimsveien. I disse forekommer det overskridelser av luftkvalitetskrav for NO2, i tillegg kommer det høye konsentrasjoner av PM10 i indre by pga vedfyring. Videre vil det kunne finnes områder med høye konsentrasjoner av svevestøv og overskridelser av luftkvalitetskrav opp til de mest trafikkerte veiene og i soner utenfor veitunneler. Miljøverndepartementet har utarbeidet en statlig retningslinje for luftkvalitet T Det er foreslått en bestemmelse for luftkvalitet i planen, hvor det er sagt at det skal vurderes gjennomført tiltak for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet ved regulering og søknad om tiltak. I retningslinjene vises det til statens retningslinje T Grønnstruktur Dagens befolkningsvekst medfører økt utbyggings- og belastningspress på byens grønne lunger, i tillegg til at flere mennesker også krever behov for nye grøntområder. Hovedintensjonen er at grønnstrukturen skal utvikles og tilgjengeliggjøres for allmenhetens bruk og opplevelse, forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med natur- eller kulturminneverdier. Hovedelementene i forslag til ny Grøntplan fra Oslo skal være innarbeidet i forslag til kommuneplan, men med enkelte justeringer ifbm politisk behandling. Eksisterende og fremtidige park, natur- og friområder i forslag til ny Grøntplan er avsatt som grønnstruktur på plankartet. Det er foreslått en bestemmelse om at grønnstrukturen skal utvikles og tilrettelegges for allmenhetens bruk og opplevelse og at områder med nasjonalt og regionalt viktige natur- og kulturminneverdier skal ivaretas. For ikke å legge begrensninger på idrettsanleggenes muligheter til å rehabilitere og vedlikeholder arealer avsatt til grønnstruktur, er det foreslått en egen bestemmelse som ivaretar dette. Temakart for den blågrønne strukturen skal legges til grunn i plan- og byggesaksbehandling, det samme gjelder temakart for naturmiljø. Det er utarbeidet retningslinjer som skal sikre at det etableres park i områder med behov for ny park, og for å sikre god kvalitet. Verdifull vegetasjon og trær skal sikres med egen bestemmelse og det er utarbeidet en generell retningslinje som skal sikre bevaring av større trær. Det er også utarbeidet en bestemmelse om bevaring og nyplanting av trær langs viktige kommunikasjonsårer.

9 9 Avvikssone Temakart T 1 Støy( 7,1)-(juridisk bindende) Bydelens stille område, Grorudparken er markert med grønn skravering. Det fremkommer av kartet at område grenser mot og overlappes av støyende områder, langs Trondheimsveien. Den blå streken på kartet angir avvikssone. Dette åpner opp for at det kan etableres bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, til tross for at det er avvik fra retningslinjene for blant annet fasadestøy og utearealer (T-1442). Avvikssonen omfatter i Bydel Grorud områdene langs T- banelinjen og Trondheimsveien og områdene mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei. Det vil si store deler av bydelen, med unntak av deler av Rødtvet, Ammerud og Romsås. Begrunnelsen for en stor avvikssone er delvis at Oslo er regionens sentrum. Videre, med hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, argumenteres det for at det er nødvendig å sikre handlingsrom innenfor fremtidige utviklingsområder med høy tetthet. Dette for å kunne håndtere forventet sterk byvekst i Oslo. Det antas at det vil være nødvendig å justere avvikssonen i forhold til endelig avgrensning av utviklingsområdene på det juridisk bindende plankartet. Bydel Grorud støtter ikke forslaget om en slik stor avvikssone, da dette strider i mot kommunens og bydelens folkehelsesatsning. I kommuneplanens samfunnsdel heter det at «areal- og transportplanleggingen skal bidra til å fremme befolkningens helse, spesielt ved å redusere lokal luftforurensning og bidra til økt fysisk aktivitet og til å skape og opprettholde gode nærmiljøer med mulighet for aktivitet og rekreasjon». Dersom det tilrettelegges for boligutvikling i støyutsatte områder vil det etter vår vurdering bidra til negative konsekvenser for befolkningen levekår. Bydel Grorud mener det ikke er fornuftig å bygge boliger og annen støyfølsom bebyggelse langs sterkt trafikkerte veier. Dette vil medføre økt plager fra støy og luftforurensning og det vil begrense mulighet for fysisk aktivitet og rekreasjon. Dersom en ikke finner løsning på trafikkproblemene, er det sannsynlig at trafikken på Trondheimsveien vil øke betraktelig. Det planlegges blant annet for en stor boligutbygging på Rommenfeltet og i nabokommunen Nittedal. Dersom trafikkproblemene gjennom bydelen blir løst, ved f.eks. realisering av Fossumdiagonalen og nedgradering av Trondheimsveien, vil det åpnes opp for store arealer som er godt egnet for boligbebyggelse. For Bydel Grorud vurderes det som viktig at utviklingen av Grorud sentrumsområde skyter fart i tråd med hovedintensjonene i den internasjonale arkitektkonkurransen Europan 9. Bydel Grorud mener derfor at innføring av avvikssone kan være nødvendig i noen konkrete områder, dette kan være knutepunktsområder eller prioriterte stasjonære områder, slik som Grorud sentrum. Aktivitetssone innenfor Markas randsone. Marka brukes mye av Oslos befolkning. I takt med befolkningsveksten frem mot 2030 vil også bruken av marka økes. Det foreslås som et grep i kommuneplanen at det blir innført en aktivitetssone i markas randsone. Randsonen skal da forstås som en variert overgangssone hvor byens beboere kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av marka. Bydel Grorud har forståelse for intensjonene i dette forslaget men vil allikevel gå imot at en slik sone innføres. En slik sone kan fort oppfattes som en markagrense nr.2 som ikke Bydel Grorud kan anbefale. Slik Bydel Grorud oppfatter bestemmelsene i Markaloven så åpner den for tilrettelegging av frilufts og idrettsanlegg i marka, som Miljøverndepartementets igangsettelsestillatelse for arbeidet med reguleringsplanen for Lillomarka arena er et uttrykk for.

10 10 Bydelsdirektørens forslag til uttalelse: Oslo og Osloregionen er i sterk vekst, og Oslo kommune har i nyere tid ikke stått ovenfor større planleggingsutfordringer knyttet til veksten enn i dag. Befolkningsframskrivinger til Oslo kommune tilsier at Oslo i 2030 kan telle om lag mennesker. De siste årene har den årlige folketilveksten lagt på pr. år. Kommuneplanens arealdel er en grovmasket plan som skal sikre en tydelig retning for byens utvikling, samtidig som den skal være tilstrekkelig fleksibel til å kunne åpne for utforutsette muligheter og for byens generelle utviklingsdynamikk. Den skal være både fleksibel og forutsigbar. Arealdelen består av planbeskrivelse, bestemmelser og kart. I det juridiske arealkartet markeres også areal som i strategisk kart er prioritert etter 2030, slik at også intensjonene i strategikartet for 2050 inngår. De tre begrepene som skal være bærende for kommuneplanen er Smart, trygg og grønn. Grorud Bydelsutvalg tilslutter seg, på generelt grunnlag, kommuneplanens samfunnsdel sine beskrivelser av visjon og tilhørende mål innen satsingsområdene Smart, trygg og grønn. Byutviklingsstrategi Bydel Grorud støtter prinsippet om en banebasert utvikling av byen innenfra og ut. Det vil være et godt grep for byen å tilrettelegge for en tett byutvikling med krav til kvalitet i gjennomføringen og helhetlig områdeplanlegging. I alle utviklingsområder er det viktig at randsonene, eller grenseovergangene, til omkringliggende områder gjøres gode. Ved å vektlegge disse overgangene vil byen oppleves sammenhengende og helhetlig. Byutviklingen i Groruddalen må føre til at økt kvalitet og høyere attraktivitet også til de allerede etablerte bomiljøene. Bydel Grorud har følgende kommentarer til byutviklingsstrategien: Sosial og kulturell infrastruktur Forslaget til kommuneplan beskriver at det må settes av og sikres areal for nødvendig sosial og kulturell infrastruktur. Bydel Grorud støtter dette og ønsker å understreke betydningen dette har for gode bomiljø. I nye utviklingsområder er det avgjørende at den sosiale og kulturelle infrastrukturen tillegges vekt, og at lokale lag, foreninger og bydel får delta aktivt med innspill til de konkrete reguleringsplanprosessene. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Den sterke befolkningsveksten i Oslo og Akershus vil føre til et økt press på veier og kollektivtrafikk. For innbyggerne i Bydel Grorud og Groruddalen er det viktig at denne trafikkveksten tas av kollektivtrafikk. Flere boområder er i dag plaget av forurensing og støy som en følge av trafikken. Kollektivtrafikkutbyggingen må derfor ideelt sett komme i forkant av byutviklingen, slik at kollektivtilbudet er på plass når byutviklingsområdene blir transformert og fortettet. Det er nødvendig at veisystemet utformes på en slik måte at trafikkavviklingen gir bomiljøene minst mulig negativ påvirkning. Bydelene Grorud og Bjerke har lenge ønsket en nedgradering av Trondheimsveien og at trafikken overføres fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. En diagonal mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei har lenge vært under utredning. Dette utredningsarbeidet står også nevnt i forslaget til kommuneplan, men er ikke fulgt opp konkret i planen. Målet satt i Kommuneplanen er at det skal tilrettelegges for et utbyggingsmønster innenfor byggesonen basert på prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging, og at det skal tilrettelegges for videreutvikling av et effektivt og miljøvennlig transportsystem.

11 11 De prioriterte infrastrukturtiltakene er i hovedsak uten juridisk binding i plankartet. Nye infrastrukturtiltak som går i tunnel er juridisk sikret i form av hensynssoner. Fjordtrikken og ny t- banettunnel vises på kartet. Lørenbanen er sikret gjennom egen reguleringsplan. Ny t-bane Økern- Breivoll vises på plankartet. Ny togstasjon på Breivoll er markert med symbol på kartet. Ny togstasjon på Nyland er markert med symbol på plankartet. Tunnel ved Filipstad vises på kartet. Forlengelse av Mortensrudbanen til Gjersrud -Stensrud vises på plankartet, men antas etablert etter Follobanen er vedtatt gjennom egen reguleringsplan. Forlengelse av Ellingsrudbanen til Ahus er vist på plankartet. Bussterminalen på Oslo S er angitt på plankartet med eget formål. Eksisterende kollektivknutepunkter er markert i kartet. Transportanalysen for Oslo kommuneplan indikerer ca 20% trafikkvekst på hovedveiene frem til På samleveier er det indikert tilsvarende vekst, med unntak av samleveier i ytre by øst hvor trafikkveksten er anslått til ca. 35 %. For lokalveier i ytre by øst er indikert drøyt 50% trafikkvekst. Skal trafikkstøy langs veinettet i Oslo bli vesentlig bedret må det etter Bydel Groruds syn satses mye mer på store tunnelprosjekter og omlegging av transportsystemet. Bydel Grorud finner ingen satsing på de tre store transportårene i Groruddalen E6, Østre Aker vei og Trondheimsveien i kommuneplanen. Grorud Bydelsutvalg ber derfor om at utfordringene disse hovedtransportårene gir for eksiterende og nye bomiljøer i Groruddalen tas inn i kommuneplanen. Luftforurensing Deler av Oslo er utsatt for høye konsentrasjoner av luftforurensing, først og fremst i vinterhalvåret i perioder med kaldt og stabilt vær. De viktigste kildene til forurensing er veitrafikk og vedfyring, og utslipp fra skip og havn. I Oslo er det konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2), som stammer fra dieseleksos, som fører til overskridelser av krav i forurensingsforskriften. Det bor omkring personer i rød sone, og i gul sone for NO2 pr Forurenset luft fører til helseproblemer, særlig for utsatte grupper som astmatikere, personer med lungesykdommer, og hjerte/karsykdommer, eldre og barn. Større sammenhengende områder i Oslo med periodevis høy luftforurensing er indre by innenfor Ring 3, samt langs E6, Østre Aker vei og Trondheimsveien. I disse forekommer det overskridelser av luftkvalitetskrav for NO2, i tillegg kommer det høye konsentrasjoner av PM10 i indre by pga vedfyring. Videre vil det kunne finnes områder med høye konsentrasjoner av svevestøv og overskridelser av luftkvalitetskrav opp til de mest trafikkerte veiene og i soner utenfor veitunneler. Miljøverndepartementet har utarbeidet en statlig retningslinje for luftkvalitet T Det er foreslått en bestemmelse for luftkvalitet i planen, hvor det er sagt at det skal vurderes gjennomført tiltak for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet ved regulering og søknad om tiltak. I retningslinjene vises det til statens retningslinje T Grorud Bydelsutvalg er ikke overbevist om at støy og luftforurensingen i Oslo blir tilstrekkelig ivaretatt i kommuneplanen og ønsker derfor en mer offensiv håndtering av disse utfordringene i planen. Avvikssone Temakart T 1 Støy( 7,1)-(juridisk bindende) Bydelens stille område, Grorudparken er markert med grønn skravering. Det fremkommer av kartet at område grenser mot og overlappes av støyende områder, langs Trondheimsveien. Den blå streken på kartet angir avvikssone. Dette åpner opp for at det kan etableres bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, til tross for at det er avvik fra retningslinjene for blant annet fasadestøy og utearealer (T-1442). Avvikssonen omfatter i Bydel Grorud områdene langs T- banelinjen og Trondheimsveien og områdene mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei. Det vil si store deler av bydelen, med unntak av deler av Rødtvet, Ammerud og Romsås.

12 12 Begrunnelsen for en stor avvikssone er delvis at Oslo er regionens sentrum. Videre, med hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, argumenteres det for at det er nødvendig å sikre handlingsrom innenfor fremtidige utviklingsområder med høy tetthet. Dette for å kunne håndtere forventet sterk byvekst i Oslo. Bydel Grorud støtter ikke forslaget om en slik stor avvikssone, da dette strider i mot kommunens og bydelens folkehelsesatsning. I kommuneplanens samfunnsdel heter det at «areal- og transportplanleggingen skal bidra til å fremme befolkningens helse, spesielt ved å redusere lokal luftforurensning og bidra til økt fysisk aktivitet og til å skape og opprettholde gode nærmiljøer med mulighet for aktivitet og rekreasjon». Dersom det tilrettelegges for boligutvikling i støyutsatte områder vil det etter vår vurdering bidra til negative konsekvenser for befolkningen levekår. Bydel Grorud mener det ikke er fornuftig å bygge boliger og annen støyfølsom bebyggelse langs sterkt trafikkerte veier. Dette vil medføre økt plager fra støy og luftforurensning og det vil begrense mulighet for fysisk aktivitet og rekreasjon. Dersom en ikke finner løsning på trafikkproblemene, er det sannsynlig at trafikken på Trondheimsveien vil øke betraktelig. Det planlegges blant annet for en stor boligutbygging på Rommenfeltet og i nabokommunen Nittedal. Dersom trafikkproblemene gjennom bydelen blir løst, ved f.eks. realisering av Fossumdiagonalen og nedgradering av Trondheimsveien, vil det åpnes opp for store arealer som er godt egnet for boligbebyggelse. For Bydel Grorud vurderes det som viktig at utviklingen av Grorud sentrumsområde skyter fart i tråd med hovedintensjonene i den internasjonale arkitektkonkurransen Europan 9. Bydel Grorud mener derfor at innføring av avvikssone kan være nødvendig i noen konkrete områder, dette kan være knutepunktsområder eller prioriterte stasjonære områder, slik som Grorud sentrum. Folkehelse Folkehelse har etter Bydel Grorud vurdering fått for liten plass i kommuneplanen. Folkehelseloven pålegger kommunen å arbeide aktivt for å utjevne sosiale helseforskjeller, styrke faktorer som virker positivt på helsen og beskytte mot negative påvirkningsfaktorer. Boligutbygging i støy og luftsforurensede områder i Groruddalen vil kunne forsterke de de sosiale helseforskjellene i Oslo. Det er store forskjeller mellom bydelene og innenfor hver enkelt bydel. Ny boligbebyggelse må derfor være av god kvalitet for å sørge for variert boligbebyggelse i bidra til en utjevning av levekårene i Oslo. Det er viktig at det blir satset tilstrekkelig på å tilrettelegge for rekreasjon og fysisk aktivitet i tilknytning til utvikling av nye bomiljøer. Grønnstruktur Byens mange grønne lunger er en viktig verdi for innbyggerne. Grøntområdene er en ressurs for nærmiljøene som bare vil stige i verdi ettersom befolkningen vokser. I kommuneplanen blir det understreket at sterk befolkningsvekt og fortetting vil medføre økt press og belastning på grønnstrukturen samt behov for å etablere nye grøntområder. Grorud Bydelsutvalg vil understreke grønnstrukturens viktighet for utvikling av gode bomiljøer. Usikrede grøntområder av særlig verdi for bomiljø, naturmangfold og kulturminnevern bør sikres planmessig vern i kommuneplanen. Eksempel på et slikt område er Bredtvet i Bydel Bjerke. Gange og sykkel Hovedsykkelveinettet er et viktig grep for å bedre mulighetene for sykling i Oslo. Samtidig er hovedsykkelveinettet såpass grovmasket at det vil være behov for et mer finmasket system dersom man ønsker å gjøre sykling mer effektivt og trygt. Grorud Bydelsutvalg mener at det i forbindelse med krav til utredningsbehov i reguleringsplaner også kreves at sykkel og fotgjengernes behov i større

13 13 grad blir tatt på alvor. Dette kan gjøres ved at utarbeidelsen av trafikkanalysene som følger reguleringssakene stilles krav om at sykkel og fotgjengernes behov skal belyses og at det foreslås tiltak som kan bedre forholdene for myke trafikanter. Alnabruterminalen Bydel Grorud mener det vil være riktig å etablere andre godsknutepunkter i Osloregionen for å avlaste Alnabruterminalet, slik som det står beskrevet i kommuneplanen. På kort sikt vil det være samfunnsnyttig med fortsatt drift på Alnabru. På lang sikt derimot, bør det finnes andre arealer i regionen for denne typen virksomhet. En nedbygging av Alnabruterminalen er viktig både av hensyn til miljø og bomiljø i Groruddalen. Groruddalen er et tett befolket område, og kommuneplanen legger opp til en ytterligere fortetting i dalbunnen. Flere av disse transformasjonsområdene ligger i umiddelbar nærhet til terminalområdet på Alnabru, slik som Vollebekk, Haraldrud, Kjelsrud, Stubberud og Breivoll. Den foreslåtte kommuneplanen skal gjelde fram til 2030 med perspektiver mot En nedbygging av Alnabru er neppe realistisk innen 2030, men innen 2050 bør Oslo kommune ha startet arbeidet for å flytte deler av aktiviteten bort fra Alnabru. Bydel Grorud kan ikke se at en slik nedbygging av Alnabruterminalen er prioritert i kommuneplanen, og mener at dette er et punkt som må inkluderes for å sikre en mer arealeffektiv godshåndtering. I kommuneplanen står det at infrastruktur for gods skal planlegges i et 50-årsperspektiv. Et 50- årsperspektiv på godsinfrastrukturen må legge opp til noen ambisiøse, men like fullt, realistiske målsetninger som vil bedre bomiljøet i Groruddalen. Bydel Grorud foreslår derfor at det tydeliggjøres i kommuneplanen at av hensyn til miljø og bomiljø i Groruddalen skal Oslo kommune arbeide for å starte en trinnvis nedbygging av Alnabruterminalen i løpet av et 50- årsperspektiv. Aktivitetssone innenfor Markas randsone. Marka brukes mye av Oslos befolkning. I takt med befolkningsveksten frem mot 2030 vil også bruken av marka økes. Det foreslås som et grep i kommuneplanen at det blir innført en aktivitetssone i markas randsone. Randsonen skal da forstås som en variert overgangssone hvor byens beboere kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av marka. Bydel Grorud har forståelse for intensjonene i dette forslaget men vil allikevel gå imot at en slik sone innføres. Slik Bydel Grorud oppfatter bestemmelsene i Markaloven så åpner den for tilrettelegging av frilufts og idrettsanlegg i marka, som Miljøverndepartementets igangsettelsestillatelse for arbeidet med reguleringsplanen for Lillomarka arena er et uttrykk for. Bydel Grorud mener dermed at markaloven ivaretar intensjonen i planen. Marit Jansen bydelsdirektøren Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef