MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

Transkript

1 MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014 RAPPORT JU glava.no

2 Innhold 1. Virksomheten Bedriftspolitikk Vesentlige miljøaspekter Miljøstyringssystemet Utslipp Avfall Farlig avfall Naturressursforbruk Energi og Klimaregnskap Innledning Energi og Klimaregnskap for Glava AS Energi og Klimaregnskap for Askim produksjon Energi og Klimaregnskap for Stjørdal produksjon Fotnoter Kildehenvisning Klager/anmeldelser/bøter/pålegg Revisjon/inspeksjon Miljøtiltak gjennomført Miljømål Side 1

3 1. Virksomheten GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i Askim, produksjonsanlegg i Askim, Stjørdal og Spydeberg med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice. GLAVA EPS i Spydeberg ble inkludert i GLAVA as i okt. 2013, og tallmaterialet fra denne fabrikken vil bli integrert i neste års miljø- og klimarapport (2015). Virksomheten består av prosesser som vist under: Hovedproduktet er glassull som er verdens ledende isolasjonsmateriale. GLAVA AS produserer og markedsfører glassull på lisens fra franske Saint-Gobain Isover. Produktsortimentet består for øvrig av skumplast (EPS og XPS) og steinull samt andre produkter fra produksjonspartnere. Glavagruppen leverer et bredt produktsortiment som anvendes til byggisolering, himlinger og til Teknisk isolering/marine. GLAVA AS er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001 (kvalitet), NS-EN ISO (miljø) og NS-EN ISO (energi). Side 2

4 Fabrikk Askim Fabrikk Stjørdal Glavas produkter bidrar positivt til forbedring av det ytre miljøet på flere måter: Glava isolasjon medfører mindre fyring, renere luft og lavere energiforbruk. Glava komprimerer sine glassullprodukter betydelig under produksjon. Dette gir en signifikant miljøgevinst ved lagring og transport. Resirkulert glass inngår som den viktigste komponenten i Glavas råvarer. Side 3

5 2. Bedriftspolitikk Vårt hovedmål er at: Våre aktiviteter skal foregå uten å føre til skade på mennesker, indre og ytre miljø og materielle verdier. Vår miljøpolitikk (utdrag): Glava forplikter seg gjennom sertifisering i henhold til internasjonal standard ISO14001 å arbeide kontinuerlig for målbare og varige miljøforbedringer på de områder innen virksomheten som påvirker det ytre miljøet. Glava følger den gjeldende miljølovgivning, herunder Forurensningsloven og gjeldende utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. Glavas produksjonspartnere og leverandører skal bidra til et bærekraftig ytre miljø. Glava AS er underlagt 5-årige kvotereguleringer fra Miljødirektoratet når det gjelder CO2. Selskapet holder seg innenfor de gitte utslippskvoter. Side 4

6 3. Vesentlige miljøaspekter Forbruk av energi Utslipp til luft Forbruk av ressurser (eks. vann, emballasje) Forbruk og miljøvurdering av råvarer Avfall fra fabrikkene Transport av produkter (ferdigvarer) 4. Miljøstyringssystemet Vårt styringssystem utgjør et helhetlig system som ivaretar kvalitetssikring av kundetilfredshet, det ytre miljøet og de ansattes arbeidsmiljø. Systemet blir jevnlig revidert av Nemko Certification, og er sertifisert i henhold til NS-EN ISO og NS-EN ISO Det foretas en årlig vurdering av miljøaspektene. Dette for å fange opp endringer i rammebetingelser så som myndighetskrav, kundekrav og ny kunnskap om miljøpåvirkning. Dette danner grunnlaget for nye handlingsplaner for ytre og indre miljøpåvirkninger. Vår innkjøpspolitikk sier at Leverandører som kan dokumentere miljøfordeler (eks. EMAS-registrering eller ISO sertifisering) prioriteres. Side 5

7 5. Utslipp Fabrikkene i Askim og Stjørdal har utslippstillatelser fra norske myndigheter (Miljødirektoratet).Løpende investeringer i nye og rasjonelle produksjonsanlegg har bidratt til at utslippene fra fabrikkene ligger innenfor de grenseverdier som er satt. Diagrammene nedenfor viser utslippene til luft i 2013 for henholdsvis Askim og Stjørdal. Side 6

8 Over-/akutt-utslipp. Det ble ikke registrert overutslipp eller akutt utslipp ved fabrikkene i Askim og Stjørdal i Risikoanalyser for våre fabrikker viser generelt at sannsynlighet og konsekvens av utilsiktede uhell og miljøutslipp er svært lav. 6. Avfall Grafene nedfor forteller utviklingen av glassullavfall fra fabrikkene i Askim og Stjørdal. Side 7

9 Glassullavfallet har vært en prioritert oppgave de siste årene. Fabrikken i Askim har hatt en positiv trend, men en svak tilbakegang i Stjørdal har siden 2010 levert hoved andelen av glassullavfallet som tilsats til produksjon av torvtak. Dette medfører at andelen til deponi nå er svært begrenset i Stjørdal. I diagrammene under vises øvrige avfallsfraksjoner oppdelt per behandlingsmåte. Gjenvinningen dekker fraksjonene metaller, papp/kartong, papir, mykplast, hardplast samt en andel av blandet næringsavfall. Avfall til gjenvinning, gjenbruk og til energiformål viser en økende trend, og utgjør en stadig større andel av totalavfallet. Dette skyldes bedre sortering og økt fokus på gjenvinning både fra bedriften og myndighetene. Det høye tallet fra Stjørdal skyldes gjenbruk av glassullavfall til bruk i torvtak. Side 8

10 7. Farlig avfall Prosedyrer for å sikre riktig merking, lagring og levering av farlig avfall er innarbeidet ved våre fabrikker. Totalt ble det i 2013 levert 34,8 tonn. Kurvene under viser hvordan dette fordeler seg på fabrikkene: Tallene viser at det er store fluktuasjoner mellom årene og lokasjonene. Dette skyldes utskifting av ildfast kromholdig stein fra smelteovnene i Askim (2007) og Stjørdal (2009). Deler av steinen vil forekomme som seksverdig krom (Cr 6+ ) og behandles som farlig avfall. Side 9

11 8. Naturressursforbruk Glavas viktigste ressursforbruk er knyttet til bruken av ikke fornybare ressurser (dolomitt, soda med mere) for produksjonen av glassull. Målet er å bruke maksimalt med returglass uten at det påvirker produktkvaliteten. Illustrasjonene nedenfor forteller utviklingen av ressursforbruket de siste årene: Av figurene over kommer det frem at Askim bruker betydelig større andel fornybare resurser enn ikke fornybare. I Stjørdals tilfelle har forholdet vært relativt likt de siste årene med en liten overvekt ikke fornybare resurser i Side 10

12 Side 11

13 Side 12

14 Vannforbruket i Stjørdal har kun kvalitetssikret tall de siste 2 årene. Fabrikken i Stjørdal har et eget vanninntak (Gråbekken). Dette vannet benyttes i stor grad som kjølevann til fabrikkens interne kjøleanlegg. Vannet sirkulerer kontinuerlig gjennom varmevekslerne og er ikke berøring med fabrikkens prosessvann. 9. Energi og Klimaregnskap 9.1 Innledning Nedenfor følger en uavhengig gjennomgang av Glava AS sitt klimaregnskap basert på det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. Klimaregnskapet viser en oversikt over CO2- utslipp til virksomheten målt i CO2-ekvivalenter, basert på innrapporterte data fra ulike interne og eksterne systemer. Gjennom en slik analyse kan virksomheten enklere identifisere tiltak for å redusere energi- og ressursforbruket og dermed også redusere egne utslipp av klimagasser. Hensikten med energi- og klimaindikatorene i rapporten er å måle virksomhetens energi- og karbonintensitet i forhold til antall ansatte og verdiskapning, i tillegg til å synliggjøre bedriftens utslippsnivå i forhold til andre aktører. Side 13

15 Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den mest anvendte standarden for måling av drivhusgasser. Metodikken er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG-protokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen I. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre "scope" eller kategorier av utslipp og skiller mellom direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK, og er konvertert til CO2-ekvivalenter. Scope 1: Direkte utslipp Obligatorisk rapportering iht GHG protokollen Inkluderer alle direkte utslipp som virksomheten har operativ kontroll over. Dette inkluderer all stasjonær forbrenning av fossile brensler, transporter med egeneiet, leiet eller private kjøretøyer som betales av virksomheten samt alle prosessutslipp. Scope 2: Indirekte utslipp Obligatorisk rapportering iht GHG protokollen Scope 2 omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi, hovedsakelig elektrisitet og eller fjernvarme. I likhet med Scope 1 er det kun aktiviteter der virksomheten har operativ kontroll som inkluderes i Scope 2. Scope 3: Indirekte utslipp Frivillig i rapporteringen iht GHG protokollen Utslippene i Scope 3 er et resultat av selskapets aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres av selskapet. Eksempel på Scope 3 kategorier er varetransporter, flyreiser, avfallshandtering og innkjøpte varer og tjenester. 9.2 Energi og Klimaregnskap for Glava AS Figurene nedenfor viser totale utslipp for Glava AS for 2008 til 2013 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg viser klimaindikatorene totale utslipp per tonn produsert. Side 14

16 Tabellen under viser Energi og Klimaregnskapet for Glava AS samlet i Side 15

17 Side 16

18 9.3 Energi og Klimaregnskap for Askim produksjon Figurene nedenfor viser totale utslipp for fabrikk i Askim for 2008 til 2013 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg vises klimaindikatorene totale utslipp per tonn produsert. Tabellen under viser Energi og Klimaregnskapet for 2013 i Askim produksjonsenhet. Side 17

19 Side 18

20 9.4 Energi og Klimaregnskap for Stjørdal produksjon Figurene nedenfor viser totale utslipp for fabrikk i Stjørdal for 2008 til 2013 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg viser klimaindikatorene totale utslipp per tonn produsert. Tabellen under viser Energi og Klimaregnskapet for 2013 i Stjørdal produksjonsenhet. Side 19

21 Side 20

22 9.5 Fotnoter Transport Drivstofforbruk: Beregnet utefra innrapportert kilometergodtgjørelse samt kjørte km med firmabiler. Her har det inkluderts noe forbruk fra dotterselskaper der det ikke har vært mulig å separere ut kun Glava AS sine kjøringer. Dette er en del av scope 1 fordi bilene opereres av de ansatte direkte. Ikke del av hva som registreres til Miljødirektoratet. Prosessutslipp: Utslipp er beregnet utefra forbruk av dolomitt og soda der utslippene er knyttet til kalsineringsprosessen, en prosess der kalsiumkarbonat brytes ned ved høy temperatur. CaCO 3 CaO + CO 2(g). Forbruk og utslipp tilsvarer det rapportert til Miljødirektoratet. Stasjonær forbrenning: Askim gikk i 2011 over fra bruk av propan til naturgass. Forbruk og utslipp tilsvarer det rapportert til Miljødirektoratet. Elektrisitet: For å beregne utslipp fra strømforbruket benyttes en nordisk produksjonsmiks som gir en utslippsfaktor på 99 gram CO 2 / kwh i 2010 og 2009 mens den fra 2012 er satt til 112 g CO 2/kWh. Strømforbruket er rapportert fra per forbruksområde i 2011 men samlet for tidligere år. Fly: Beregningen av flyreiser er basert på antall flyreiser registrert. Utslippsfaktorene som er avhengige av flydistanse er tatt fra DEFRA. Varetransport: Totalt antall km kjørt ut til kunder med produkter er blitt registrert. Utslipp er beregnet utefra denne distanse sammen med en vurdering av gjennomsnittlig drivstofforbruk per km kjørt. 9.6 Kildehenvisning The GHG Protocol; "A Corporate Accounting and Reporting Standard, Revised edition", 2004 DEFRA (2011), 2011 Guidelines to Defra/DECC s GHG Conversion Factor for Company Reporting, Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (Defra), IPCC; "IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change", 2007 (AR4) IEA Statistics; "Electricity Information 2011" IEA Statistics; "CO2 Emission from fuel combustion, Highlights", 2011 edition SimaPro; ver with Ecoinvent ver 2.2 (2012) NTM (The Network for Transport and Environment), IMO (International maritime organisation); "Interim guidelines on the method of calculation of the energy efficiency design index for new ships", 2009 Opplysningskontoret for Veitrafikk (OFV), 2012 Statistiska centralbyrån; EcoTransit; Side 21

23 10. Klager/anmeldelser/bøter/pålegg Det har ikke vært registrert noen naboklager fra noen av fabrikkene i Revisjon/inspeksjon Det ble foretatt interne revisjoner på følgende områder i 2013: Levere Håndtering av kriser IKT Ivareta indre miljø Ivareta ytre miljø Avtaleverket med kunder Det ble foretatt 4 eksterne revisjoner i 2013: Nemko Miljødirektoratet NSO DNV 12. Miljøtiltak gjennomført 2013 GLAVA AS: Implementering og sertifisering av NS-EN ISO (energiledelse). Fabrikk Askim: Redusert densitet gjennom prosessforbedringer på GLAVA Proff.. Mindre råvareforbruk og lavere transportutgifter. Redusert trykk på 2-bars-kompressoren ved fibrering gir mindre energiforbruk. Egenproduksjon av bakelitt opphørte september Håndtering av farlige kjemikaler er sterkt redusert, og risikobilde både på og utenfor fabrikken er kraftig forbedret. Saker fra energigruppa i 2013: o Utskifting av lysarmaturer i pakkeriet basert på LED-teknologi. o Kartlegge energi-massebalanse av kjølevannet o Forsøk med nye spinnere og teknologi for fibrering ved høyere temperatur. Store potensialer for reduksjon av gassforbruk. Fabrikk Stjørdal: Nybygg for nytt produksjonsanlegg oppført i tråd med TEK 10. Installasjon av energieffektive LED-armaturer i nytt produksjonsanlegg. Side 22

24 Forbedring av avfallssortering. Installasjon av presse for papp og plast bedrer effektiviteten og transportutgiftene ved avfallshandtering. 13. Miljømål 2014 GLAVAs miljømål for 2014: Redusere mengde fiberavfall til deponi pr. produsert enhet sammenlignet med forrige år. Videreutvikle Energiledelsessystemet ISO50001 i Glava. Utvide leverandøravtaler til å kreve miljøforbedrende tiltak iverksatt av leverandøren. Redusere transportens miljøpåvirkning ved å redusere utslipp av CO2 og forbruk av drivstoff pr transportenhet. Salg og markedsavdelingen vil bidra til å etablere en ordning hvor vi tar paller for glassull i retur i våre fabrikker. I første hele driftsår etter at ordningen er igangsatt vil målsetningen være å få retur av 25 % av pallene. Side 23