Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1
|
|
- Mikkel Aune
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 1
2 1. VIRKSOMHETEN GLAVA ISOLASJON SOM KLIMATILTAK BEDRIFTSPOLITIKK VESENTLIGE MILJØASPEKTER MILJØ OG ENERGISTYRINGSSYSTEMET UTSLIPP TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL NATURRESSURSFORBRUK FORDELING MELLOM FORNYBARE OG IKKEFORNYBARE RESSURSER FORBRUK AV ANDRE RESSURSER ENERGI OG KLIMAREGNSKAP INNLEDNING ENERGI OG KLIMAREGNSKAP FOR GLAVA AS ENERGI OG KLIMAREGNSKAP FOR ASKIM PRODUKSJON ENERGI OG KLIMAREGNSKAP FOR STJØRDAL PRODUKSJON ENERGI OG KLIMAREGNSKAP FOR EPS STJØRDAL OG SPYDEBERG KOMMENTAR TIL DATAINNSAMLING KILDEHENVISNING ENERGI OG KLIMAREGNSKAP KLAGER/ANMELDELSER/BØTER/PÅLEGG REVISJON/INSPEKSJON MILJØ OG ENERGITILTAK GJENNOMFØRT GLAVAS MILJØMÅL Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 2
3 1. Virksomheten GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i Askim, produksjonsanlegg i Askim, Stjørdal og Spydeberg med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice. Virksomheten består av prosesser som vist under: Hovedproduktet er glassull som er verdens ledende isolasjonsmateriale. GLAVA AS produserer og markedsfører glassull på lisens fra franske SaintGobain Isover. Produktsortimentet består for øvrig av skumplast (EPS og XPS) og steinull samt andre produkter fra produksjonspartnere. Glavagruppen leverer et bredt produktsortiment som anvendes til byggisolering, himlinger og til Teknisk isolering/marine. GLAVA AS er sertifisert i henhold til NSEN ISO 9001 (kvalitet), NSEN ISO (miljø) og NSEN ISO (energi). Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 3
4 Glavas produkter bidrar positivt til forbedring av det ytre miljøet på flere måter: Glava isolasjon medfører behov for mindre fyring, renere luft og lavere energiforbruk. Glava komprimerer sine glassullprodukter betydelig under produksjon. Dette gir en signifikant miljøgevinst ved lagring og transport. Resirkulert glass inngår som den viktigste komponenten i Glavas råvarer. Fabrikk Askim Fabrikk Stjørdal Fabrikk EPS, Spydeberg Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 4
5 2. GLAVA Isolasjon som klimatiltak. Hvor mye klimagassutslipp kan spares ved å isolere med Glava? GLAVAs produkter reduserer energitapet i alle bygg, og bidrar til at samfunnets energiressurser utnyttes effektivt og miljøvennlig. Livssyklusregnskapet viser at GLAVA Isolasjon over 50 år sparer 103 ganger den energi, og 47 ganger den mengde CO2 som brukes til produksjon, bruk og avhending av produktet. (*) (*) Eksemplet er basert på 350 mm loftisolasjon, produsert og installert i en gjennomsnittlig bolig i Norge med elektrisk oppvarming. Beregningen er foretatt med nordisk energimiks. CO 2 Spart CO2: 47 ganger Spart energi: 103 ganger CO2 Varmetap Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 5
6 3. Bedriftspolitikk Vår Visjon En bedre fremtid for mennesker og miljø. Vær stolt av Glava! Våre prinsipper (utdrag): Vi skal ikke påføre mennesker skade og arbeide for et godt arbeidsmiljø og et bærekraftig ytre miljø. Vår miljøpolitikk (utdrag): Glava forplikter seg gjennom sertifisering i henhold til internasjonal standard ISO14001 å arbeide kontinuerlig for målbare og varige miljøforbedringer på de områder innen virksomheten som påvirker det ytre miljøet. Glava følger den gjeldende miljølovgivning, herunder Forurensningsloven og gjeldende utslippstillatelser fra Miljødirektoratet. Glavas produksjonspartnere og leverandører skal bidra til et bærekraftig ytre miljø. Vår energipolitikk (utdrag): Glava forplikter seg til å redusere energiforbruket på lang sikt og forbedre energieffektiviteten gjennom en kontinuerlig forbedringsprosess. For å realisere disse målene har Glava innført et energistyringssystem i henhold til standarden NSEN ISO 50001, og vi sørger for at alle kravene i denne standarden overholdes, og at prosessene forbedres kontinuerlig innenfor dette energistyringssystemet. Vi skal følge gjeldende lovgivning på energiområdet. Forbedringer skal oppnås gjennom etablering av konkrete mål angitt i strategiplanen. Utvikling av produktsortiment og innkjøp av varer og tjenester skal gjennomføres på en slik måte at mulig forbedring på energiområdet blir oppnådd. Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 6
7 4. Vesentlige miljøaspekter GLAVA har vurdert de vesentlige miljøaspektene til å være: Forbruk av energi Utslipp til luft Forbruk av ressurser (eks. vann, emballasje) Forbruk og miljøvurdering av råvarer Avfall fra fabrikkene Transport av produkter (ferdigvarer) Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 7
8 5. Miljø og energistyringssystemet Vårt styringssystem utgjør et helhetlig system som ivaretar kvalitetssikring av kundetilfredshet, det ytre miljøet og de ansattes arbeidsmiljø. Systemet blir jevnlig revidert av Nemko Certification, og er sertifisert i henhold til NSEN ISO og NS EN ISO Det foretas en regelmessig vurdering av miljøaspektene. Dette for å fange opp endringer i rammebetingelser så som myndighetskrav, kundekrav og ny kunnskap om miljøpåvirkning. Dette danner grunnlaget for nye handlingsplaner for ytre og indre miljøpåvirkninger. Vår innkjøpspolitikk sier at «Leverandører som kan dokumentere miljøfordeler (eks. EMASregistrering eller ISO 14001sertifisering) prioriteres.» Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 8
9 6. Utslipp til luft Fabrikkene i Askim og Stjørdal har utslippstillatelser fra norske myndigheter (Miljødirektoratet). Løpende investeringer i nye og rasjonelle produksjonsanlegg har bidratt til at utslippene fra fabrikkene ligger innenfor de grenseverdier som er satt. Figur 1Figur 2 viser utslipp til luft i 2015 for henholdsvis Askim og Stjørdal. Stolpene viser tonn pr. år og punktene presenterer kg/tonn produsert isolasjon. Utslipp til luft Askim Tonn 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Ammoniakk Fenol Formaldehyd Nitrogenoksider Støv Askim Tonn 34,9 17,5 5,6 19,0 29,8 Kg/tonn 1,2 0,6 0,2 0,7 1,0 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Kg/tonn isolasjon Figur 1 Utslipp til luft fra fabrikken i Askim 2015 Utslipp til luft Stjørdal Tonn 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Ammoniakk Fenol Formaldehyd Nitrogenoksider Støv Stjørdal Tonn 7,4 4,5 1,3 0,1 10,2 Kg/tonn 0,8 0,5 0,1 0,0 1,1 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Kg/tonn isolasjon Figur 2 Utslipp til luft fra fabrikken på Stjørdal 2015 Over/akuttutslipp. Det ble ikke registrert overutslipp eller akutt utslipp ved fabrikkene i Askim, Spydeberg og Stjørdal i Risikoanalyser for våre fabrikker viser generelt at sannsynlighet og konsekvens av utilsiktede uhell og miljøutslipp er svært lav. Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 9
10 7. Avfall Figur 3 og Figur 4 viser utviklingen i mengden glassullavfall fra fabrikkene i Askim og Stjørdal fra 2007 til Tonn 2 500,0 Glassullavfall Askim 2000,0 1500,0 1000,0 500, Glassull Tonn 2259,0 2314,0 2197,0 1636,6 1502,8 1749,1 1468,4 1376,8 1327,7 Glassull Kg/tonn 79,0 81,0 86,6 57,0 52,4 56,0 49,4 50,5 46,4 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 kg/tonn isolasjon Figur 3 Glassullavfall fra fabrikken i Askim Glassullavfall Stjørdal Tonn 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20, Glassull Tonn 143,7 111,3 162,0 43,4 16,4 6,8 46,4 Glassull Kg/tonn 11,8 11,4 15,8 3,7 1,7 0,6 5,2 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Kg/tonn isolasjon Figur 4 Glassullavfall fra fabrikken på Stjørdal Glassullavfallet har vært en prioritert oppgave de siste årene. Fabrikken i Askim har hatt en positiv trend, men en svak tilbakegang i Stjørdal har siden 2010 levert hoveddelen av glassullavfallet som tilsats til produksjon av torvtak. Dette medfører at andelen til deponi nå er svært begrenset i Stjørdal. I 2015 som i 2013 ble ikke noe glassullavfall sendt til deponi fra fabrikken på Stjørdal. Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 10
11 Figur 5 og Figur 6 viser øvrige avfallsfraksjoner fordelt på behandlingsmåte fra 2007 til Gjenvinningen dekker fraksjonene metaller, papp/kartong, papir, mykplast, hardplast samt en andel av blandet næringsavfall. Avfall til gjenvinning og forbrenning Askim Tonn Askim Tonn Avfall til forbrenning 90 61,9 85,7 94,5 91,1 93,8 104,3 104,4 103,4 Tonn Avfall til gjenvinning 465,8 314, ,2 209,7 285,7 216,5 223,6 208,4 Kg/tonn Avfall til forbrenning 7,4 2,2 3,4 3,3 3,2 3 3,5 3,8 3,6 Kg/tonn Avfall til gjenvinning 16, ,8 10,9 7,2 9,1 7,2 8,1 7, Kg/tonn isolasjon Figur 5 Avfall til gjenvinning og forbrenning Askim Den totale mengden avfall har gått ned for Askim siden Det skyldes avtagende mengde avfall til gjenvinning, ettersom mengden avfall til forbrenning er relativt stabilt. I 2015 lå avfallet på omtrent samme nivå som i 2013, en liten nedgang fra Avfall til gjenvinning og forbrenning Stjørdal Tonn Kg/tonn isolasjon Stjørdal Tonn Avfall til forbrenning , ,4 229,7 166, ,2 104,3 Tonn Avfall til gjenvinning 72,9 44, ,5 123,2 76,1 61,7 198,7 124,8 Kg/tonn Avfall til forbrenning 13,9 19,9 23,8 15,3 23,6 15,7 15,3 17,1 10,8 Kg/tonn Avfall til gjenvinning 6 4,6 3 4,5 12,8 7,1 6 22, Figur 6 Avfall til gjenvinning og forbrenning Stjørdal Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 11
12 Figur 6 viser hvordan det totale avfallsforbruket har gått ned på Stjørdal de siste årene, med en betydelig nedgang i mengden avfall til forbrenning i Dette skyldes bedre sortering og økt fokus på gjenvinning både fra bedriften og myndighetene. Unntaket er avfall til gjenvinning som økte i 2014 grunnet økt mengde blandede metaller til gjenvinning dette året. Dette skyldes en betydelig ombygging av fabrikken dette året. I 2015 er også mengden avfall til gjenvinning vesentlig lavere enn i Stjørdal har generelt høy grad av gjenvinning per produserte tonn grunnet gjenbruk av glassullavfall til bruk i torvtak. Avfall til gjenvinning og forbrenning EPS Tonn EPS Tonn Avfall til forbrenning Tonn Avfall til gjenvinning 48,5 52 Kg/tonn Avfall til forbrenning 0,20 0,26 Kg/tonn Avfall til gjenvinning 0,30 0,29 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Kg/tonn isolasjon Figur 7 Avfall til gjenvinning og forbrenning EPS EPS startet å rapportere avfall i 2014 og har hatt en liten økning i totalt avfallsmengde i Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 12
13 8. Farlig avfall Prosedyrer for å sikre riktig merking, lagring og levering av farlig avfall er innarbeidet ved våre fabrikker. Totalt ble det i 2015 levert 44,4 tonn. Figur 8 viser hvordan dette fordeler seg på fabrikkene i Askim og Stjørdal Farlig avfall Tonn Askim Stjørdal Figur 8: Farlig avfall Askim og Stjørdal Tallene viser at det er store fluktuasjoner mellom årene og lokasjonene. Dette skyldes utskifting av ildfast kromholdig stein fra smelteovnene i Askim (2007) og Stjørdal (2009). Deler av steinen vil forekomme som seksverdig krom (Cr6+) og behandles som farlig avfall. Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 13
14 9. Naturressursforbruk 9.1 Fordeling mellom fornybare og ikkefornybare ressurser Glavas viktigste ressursforbruk er knyttet til bruken av ikke fornybare ressurser (dolomitt, soda med mere) for produksjonen av glassull. Målet er å bruke maksimalt med gjenvunnet glass uten at det påvirker produktkvaliteten. Figur 9 og Figur 10 viser utviklingen i ressursforbruk de siste årene, vist som andel av totalt forbruk av returglass og ikke fornybare råvarer. 100 % 80 % Fordeling mellom fornybare og ikkefornybare ressurser, Askim 60 % 40 % 20 % Gjenvunnet glass Ikkefornybare råvarer 0 % Figur 9: Fordeling mellom fornybare og ikkefornybare ressurser i produksjonen på Askim 100 % 80 % Fordeling mellom fornybare og ikkefornybare ressurser, Stjørdal 60 % 40 % 20 % Gjenvunnet glass Ikkefornybare råvarer 0 % Figur 10: Fordeling mellom fornybare og ikkefornybare ressurser i produksjonen på Stjørdal Fordeling mellom fornybare og ikkefornybare ressurser, EPS 100 % 80 % 60 % Ikkefornybare råvarer 40 % 20 % 0 % Figur 11: Fordeling mellom fornybare og ikkefornybare ressurser i EPSproduksjonen Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 14
15 Av figurene over kommer det frem at Askim bruker noe større andel fornybare ressurser enn ikkefornybare. I Stjørdals tilfelle har forholdet vært relativt likt de siste årene med en liten overvekt av returglass i EPS benytter kun den ikkefornybare ressursen polystyren til produksjonen. 9.2 Forbruk av andre ressurser Figur 12 viser forbruk av plastemballasje i Askim og Stjørdal. Vannforbruket i Askim, Stjørdal og EPS er presentert i henholdsvis figur Figur 13, Figur 14 og Figur 15. Alt prosessvann blir sirkulert og gjenbrukt. Forbruket av vann skyldes fordampning gjennom skorsteinene. Kun sanitært vann går til offentlig avløp. Tonn Forbruk av plastemballasje Tonn Askim Tonn Stjørdal Kg/tonn Askim Kg/tonn Stjørdal Kg/tonn isolasjon Figur 12: Forbruk av plastemballasje, Askim og Stjørdal, Vannforbruk, Askim m Vannforbruk totalt 6"+ 4" m3 113,6 117,2 100,2 121,5 140,4 139,1 131,1 124,6 135,4 m3/tonn 4 4,1 3,9 4,2 4,9 4,4 4,4 4,6 4, m 3 /1000 tonn isolasjon Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 15
16 Figur 13: Vannforbruk, Askim, m 3 Vannforbruk, Stjørdal Vannforbruk, kommunalt Vannforbruk, Gråbekken m m3/tonn 4,2 3,2 4,4 4,5 28,3 32,0 19,1 23,7 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 m 3 /tonn isolasjon Figur 14: Vannforbruk, Stjørdal, Vannforbruket i Stjørdal har kun kvalitetssikret tall fra Fabrikken i Stjørdal har et eget vanninntak (Gråbekken). Dette vannet benyttes i stor grad som kjølevann til fabrikkens interne kjøleanlegg. Vannet sirkulerer kontinuerlig gjennom varmevekslerne og er ikke berøring med fabrikkens prosessvann. Tonn 7750 Vannforbruk, EPS tonn Kg/hm , Kg/m 3 Figur 15: Vannforbruk, EPS, EPS hadde i 2015 et vannforbruk på 7713 tonn vann, tilsvarende 42,2 kg/m 3 produsert EPS Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 16
17 10. Energi og Klimaregnskap 10.1 Innledning Nedenfor følger en uavhengig gjennomgang av Glava AS sitt klimaregnskap basert på det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. Klimaregnskapet viser en oversikt over CO2 utslipp til virksomheten målt i CO2ekvivalenter, basert på innrapporterte data fra ulike interne og eksterne systemer. Gjennom en slik analyse kan virksomheten enklere identifisere tiltak for å redusere energi og ressursforbruket og dermed også redusere egne utslipp av klimagasser. Hensikten med energi og klimaindikatorene i rapporten er å måle virksomhetens energi og karbonintensitet i forhold til antall ansatte og verdiskapning, i tillegg til å synliggjøre bedriftens utslippsnivå i forhold til andre aktører. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHGprotokollen), som er den mest anvendte standarden for måling av drivhusgasser. Metodikken er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHGprotokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISOnormen 14064I. GHGprotokollen baserer sin klimarapportering på tre "scope" eller kategorier av utslipp og skiller mellom direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK, og er konvertert til CO2ekvivalenter. Scope 1: Direkte utslipp Obligatorisk rapportering iht. GHG protokollen Inkluderer alle direkte utslipp som virksomheten har operativ kontroll over. Dette inkluderer all stasjonær forbrenning av fossile brensler, transporter med egeneiet, leiet eller private kjøretøyer som betales av virksomheten samt alle prosessutslipp. Scope 2: Indirekte utslipp Obligatorisk rapportering iht. GHG protokollen Scope 2 omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi, hovedsakelig elektrisitet og eller fjernvarme. I likhet med Scope 1 er det kun aktiviteter der virksomheten har operativ kontroll som inkluderes i Scope 2. Scope 3: Indirekte utslipp Frivillig i rapporteringen iht. GHG protokollen Utslippene i Scope 3 er et resultat av selskapets aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres av selskapet. Eksempel på Scope 3 kategorier er varetransporter, flyreiser, avfallshandtering og innkjøpte varer og tjenester. Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 17
18 10.2 Energi og klimaregnskap for Glava AS Figur 16 og Figur 17 viser de totale klimagassutslippene for Glava AS fra 2008 til 2015, fordelt på henholdsvis scope og utslippskilde. Jobbreiser inkluderer både flyreiser og kmgodtgjørelse Klimagassutslipp, Glava AS tco2e Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur 16 Klimautslipp fra Glava AS , fordelt på scope Klimagassutslipp, Glava AS tco2e Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Firmabiler Elektrisitet Avfall Godstransport Jobbreiser Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur 17: Klimautslipp fra Glava AS , fordelt på kilde Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 18
19 Tabell 1 viser det samlede Energi og klimaregnskapet for Glava AS i Tabell 1 Energi og klimaregnskap Glava AS 2015 Glava AS Forbruk Enhet Energi Utslipp Transport % Diesel stasjonær 8 tonn % Diesel (B5) firmabiler liter % Stasjonær forbrenning % Lett fyringsolje 61 tonn % Naturgass (NO) tonn % Propan (NO) tonn % Bioenergi kwh <0,1% Prosessutslipp % Dolomitt smelting tonn % Soda NACO3 smelting tonn % Scope % Elektrisitet per land % Elektrisitet ovn kwh % Elektrisitet vanlig forbruk kwh % Scope % Flyreiser % Fly kontinentalt 98 Antall reiser 10 <0,1% Fly nordisk Antall reiser % Andre reiser 10 <0,1% Kmgodtgjørelse km 10 <0,1% Godstransport % Lastebil 25t m/glassull liter % Avfall % Farlig avfall kg 1 <0,1% Industriavfall kg 9 <0,1% Metall kg 4 <0,1% Organisk kg 1 <0,1% Papp og papir kg 3 <0,1% Plast kg 1 <0,1% Restavfall til forbrenning kg % Elektronisk avfall kg 0 <0,1% Treavfall kg 4 <0,1% Scope 3 total % Total % Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 19
20 Tabell 2: Klimaregnskap Glava AS (tco2e) Glava AS Endring fra 2014 Transport % Diesel % Diesel (B5) % Stasjonær forbrenning % Lett fyringsolje % Naturgass (NO) % Propan (NO) % Bioenergi Prosessutslipp % Dolomitt smelting % Soda NACO3 smelting % Scope % Elektrisitet % Elektrisitet Nordisk miks % Scope % Flyreiser % Fly kontinentalt % Fly nordisk % Andre reiser % Kmgodtgjørelse % Godstransport % Transporttjenester % Avfall % Farlig avfall % Industriavfall % Metall % Organisk Papp og papir % Plast % Restavfall til forbrenning % Elektronisk avfall % Treavfall % Scope % Total % Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 20
21 10.3 Energi og klimaregnskap for Askim produksjon Figurene nedenfor viser totale utslipp for fabrikk i Askim for 2008 til 2015 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg vises klimaindikatorene totale utslipp per tonn produsert. Nedgangen i skyldes i all hovedsak endringen i nordisk produksjonsmiks for elektrisk energi. tco2e Klimagassutslipp fra produksjon, Askim tco2e tco2e tco2e kgco2e/tonn tco2e/tonn isloasjon Figur 18: Klimaregnskap Askim tco2e Prosessutslipp Klimagassutslipp fra produksjon, Askim 2015 Stasjonær forbrenning Elektrisitet Avfall Godstransport Scope 1 Scope 2 Scope Figur 19: Utslipp per kategori, Askim , fordelt på kilde Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 21
22 Tabell 3 og tabell 4 viser Energi og Klimaregnskapet for 2015, samt klimaregnskap for i Askim produksjonsenhet. Tabell 3: Energi og klimaregnskap Askim 2015 Askim Forbruk Enhet Energi Utslipp (MWh) (tco2e) (fordeling) Stasjonær forbrenning % Lett fyringsolje 16 tonn % Naturgass (NO) tonn % Prosessutslipp % Dolomitt smelting tonn % Soda NACO3 smelting tonn % Scope 1 total % Elektrisitet per land % Elektrisitet ovn kwh % Elektrisitet vanlig forbruk kwh % Scope 2 total % Godstransport % Lastebil 25t m/glassull liter % Avfall % Farlig avfall kg 1 <0,1% Industriavfall kg 9 <0,1% Metall kg 2 <0,1% Organisk kg 1 <0,1% Papp og papir kg 1 <0,1% Plast kg 1 <0,1% Restavfall til forbrenning kg % Elektronisk avfall kg 0 <0,1% Treavfall kg 2 <0,1% Scope 3 total % Total % Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 22
23 Tabell 4: Klimaregnskap Askim (tco2e) Askim Stasjonær forbrenning Endring fra 2014 Lett fyringsolje % Naturgass (NO) % Prosessutslipp Dolomitt smelting % Soda NACO3 smelting % Scope 1 Utslipp % Elektrisitet per land Elektrisitet ovn % Elektrisitet vanlig forbruk % Scope 2 Utslipp % Godstransport Lastebil 25t m/glassull % Avfall % Farlig avfall % Industriavfall % Metall % Organisk 1 Papp og papir % Plast % Restavfall til forbrenning % Elektronisk avfall Treavfall % Scope 3 Utslipp % Total % Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 23
24 10.4 Energi og klimaregnskap for Stjørdal produksjon Figurene nedenfor viser totale utslipp for fabrikk i Stjørdal for 2008 til 2014 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg viser klimaindikatorene totale utslipp per tonn produsert. Nedgangen i skyldes i all hovedsak endringen i nordisk produksjonsmiks for elektrisk energi. tco2e Klimagassutslipp fra produksjon, Stjørdal Scope 1 Scope 3 Scope 2 Utslipp per produsert mengde tco2e/tonn isolasjon Figur 20: Klimautslipp Stjørdal Klimagassutslipp fra produksjon, Stjørdal 2015 tco2e Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Elektrisitet Avfall Godstransport Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur 21: Klimautslipp fra Stjørdal , fordelt på kilde Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 24
25 Tabell 5 viser Energi og Klimaregnskapet for 2015 i Stjørdals produksjonsenhet. Tabell 6 viser klimaregnskapet for Tabell 5: Energi og klimaregnskap Stjørdal 2015 Stjørdal Forbruk Enhet Energi Utslipp (MWh) (tco2e) (fordeling) Stasjonær forbrenning % Lett fyringsolje 45 tonn % Propan (NO) tonn 13,08, % Prosessutslipp % Dolomitt smelting 506 tonn % Soda NACO3 smelting 959 tonn % Scope 1 total % Elektrisitet per land % Elektrisitet ovn kwh % Elektrisitet vanlig forbruk kwh % Scope 2 total % Godstransport % Lastebil 25t m/glassull liter % Avfall % Farlig avfall kg 0 <0,1% Industriavfall kg Metall kg 2 <0,1% Organisk kg Papp og papir kg 1 <0,1% Plast kg 0 <0,1% Restavfall til forbrenning kg % Elektronisk avfall kg 0 <0,1% Treavfall kg 1 <0,1% Scope 3 total % Total % Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 25
26 Tabell 6: Klimaregnskap Stjørdal Stjørdal Stasjonær forbrenning Endring fra 2014 Lett fyringsolje % Propan (NO) % Prosessutslipp Dolomitt smelting % Soda NACO3 smelting % Scope 1 Utslipp % Elektrisitet per land Elektrisitet ovn % Elektrisitet vanlig forbruk % Scope 2 Utslipp % Godstransport Lastebil 25t m/glassull % Avfall % Farlig avfall % Industriavfall 0 Metall % Organisk Papp og papir % Plast % Restavfall til forbrenning % Elektronisk avfall % Treavfall % Scope 3 Utslipp % Total % Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 26
27 10.5 Energi og klimaregnskap for EPS Stjørdal og Spydeberg Produksjonen av EPs ved Stjørdal og Spydeberg er for 2014 for første gang tatt med i energi og klimaregnskapet. Siden det ikke finnes tidligere år å sammenligne med, er det ikke tatt med klimaregnskap for tidligere år. EPS hadde i 2014 et utslipp på 834 kg CO2/m3 produsert. Klimagassutslipp fra produksjon, EPS ,9 tco2e ,8 2,7 2,6 2,5 tco2e/m3 isolasjon Scope 1 Scope 2 Scope 3 tco2e/m3 Figur 22: Klimautslipp EPS Klimagassutslipp fra produksjon, EPS 2015 tco2e Stasjonær forbrenning Elektrisitet Avfall Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur 23 Utslippsfordeling mellom kategoriene, EPS Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 27
28 Tabell 7 viser Energi og Klimaregnskapet for 2015 for EPS Stjørdal og Spydeberg. Tabell 8 Viser klimaregnskapet for Tabell 7 Energi og klimaregnskap for EPS Stjørdal og Spydeberg 2015 EPS Forbruk Enhet Energi Utslipp (MWh) (tco2e) (fordeling) Stasjonær forbrenning % Diesel stasjonær 8 tonn % Lett fyringsolje liter Bioenergi kwh Propan (NO) 103 tonn % Scope 1 total % Elektrisitet per land % Elektrisitet kwh % Scope 2 total % Avfall 26 7 % Restavfall til forbrenning kg 24 7 % Papp og papir kg 1 Treavfall kg 1 Scope 3 total 26 7 % Total % Tabell 8 Klimaregnskap for EPS Stjørdal og Spydeberg EPS Endring fra 2014 Stasjonær forbrenning Diesel stasjonær % Bioenergi Lett fyringsolje % Propan (NO) % Scope 1 Utslipp % Elektrisitet per land Elektrisitet % Scope 2 Utslipp % Avfall Restavfall til forbrenning % Papp og papir % Treavfall % Scope 3 Utslipp % Total % Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 28
29 10.6 Kommentar til datainnsamling Transport drivstofforbruk: Beregnet fra innrapportert kilometergodtgjørelse samt kjørte km med firmabiler. Her inkluderes noe forbruk fra datterselskaper der det ikke har vært mulig å separere ut kun Glava AS sine kjøringer. Dette er en del av Scope 1 fordi bilene opereres av de ansatte direkte. Ikke del av hva som registreres til Miljødirektoratet. Prosessutslipp: Utslipp er beregnet fra forbruk av dolomitt og soda der utslippene er knyttet til kalsineringsprosessen, en prosess der kalsiumkarbonat brytes ned ved høy temperatur. CaCO 3 CaO + CO 2(g). Forbruk og utslipp er i samsvar med rapportert mengde til Miljødirektoratet. Stasjonær forbrenning: Askim gikk i 2011 over fra bruk av propan til naturgass. Forbruk og utslipp tilsvarer det rapportert til Miljødirektoratet. Elektrisitet: For å beregne utslipp fra strømforbruket benyttes en nordisk produksjonsmiks. Den nordiske produksjonsmiks har de seneste årene gått ned, slik at klimaregnskapet også får en positiv utvikling uten at forbruket av elektrisitet har endret seg vesentlig. Dette slår markant ut for GLAVA som har et høyt elektrisk energiforbruk i sine prosesser. Strømforbruket er rapportert samlet. Fly: Beregningen av flyreiser er basert på antall flyreiser registrert. Utslippsfaktorene, som er avhengige av flydistanse, er hentet fra DEFRA. Varetransport: Totalt antall km kjørt ut til kunder med produkter er blitt registrert. Utslipp er beregnet utefra denne distanse sammen med en vurdering av gjennomsnittlig drivstofforbruk per km kjørt Kildehenvisning Energi og klimaregnskap DEFRA (2013). Environmental reporting guidelines: Including mandatory greenhouse gas emissions reporting guidance. Hentet fra: IEA (2014). CO2 emission from fuel combustion: Highlights. International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2014). Electricity information (2014 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. International Standard Organisation (2009). ISO :2006 International standard for GHG emissions inventories and verification. IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change Hentet fra: SimaPro (2014). Ecoinvent (3.version). SimaPro life cycle analysis version 8 (software). WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA. Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 29
30 WBCSD/WRI (2011). Corporate value chain (Scope 3) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA. WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corporate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA. IMO (International maritime organization); "Interim guidelines on the method of calculation of the energy efficiency design index for new ships", Klager/anmeldelser/bøter/pålegg Det er registrert 11 naboklager i er relatert til støy, 3 er klage på lukt fra fabrikken, og en er klage på sjenerende lys. 12. Revisjon/inspeksjon Følgende interne revisjoner har blitt utført i 2015 Revisjon av prosessen for personalutvikling Revisjon av prosessen for salg/følge opp kunde Revisjon av prosessen for ivareta og bedre helse Revisjon av prosessen for ivareta sikkerhet (Askim+Stjørdal+EPS) Revisjon av prosessen for kvalitetsstyring Revisjon av prosessen for IKT Følgende eksterne revisjoner har blitt utført i 2015 Askim Brannvesen:: Brannsyn GLAVA Askim DVNGL / Miljødirektoratet: : Revisjon av overvåkningsplan i forbindelse med tillatelse til kvotepliktig utslipp (CO2) A + S Nemko: : Etterrevisjon etter oppfølgingsrevisjon i 2014 Postalt tilsyn Helsehuset IKS: Miljørettet helsevern forebygging av legionellasmitte, Glava oversendte dokumentasjon , rapport mottatt Revisjon fra DLE (Det Lokale El tilsynet) i Hafslund Nett, utført av Infratek Elsikkerhet AS : Tilsyn på Oslokontoret Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 30
31 13. Miljø og energitiltak gjennomført 2015 Fabrikk Askim Utskifting av lysarmaturer i herdeovnsavdelingen basert på LEDteknologi. Redusert trykk på 2barskompressoren ved fibrering gir mindre energiforbruk. Prosjektering av nytt anlegg for produksjon av bindemiddel. Anlegget konstrueres for å møte fremtidens krav til miljøvennlige bindemidler. Optimalisering av materialforbruk på konfeksjonerte produkter. Dette er en kontinuerlig forbedringsprosess med målsetning om redusert forbruk av råvarer og emballasje. Fabrikk Stjørdal Økt andel av returglass ved 3spinners produksjon. Dette gir lavere energiforbruk og en økt andel av resirkulert materialforbruk. Installasjon av aerotempere for oppvarming i mengeblanderiet basert på resirkulert kjølevann. Dette medfører redusert bruk av fossilt brensel til oppvarming. Fabrikk Spydeberg Erstattet oljefyrt fyrkjele med elektrisk i fabrikk Spydeberg. Dette er den største energikilden på fabrikken og viktig positivt klimatiltak. 14. GLAVAS Miljømål 2016 Tilfredsstille ny utslippskonsesjon. Redusere spesifikt energibruk sammenlignet med Redusere avfall til deponi sammenlignet med Bygge nytt anlegg for et mer miljøvennlig bindemiddel Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 31
MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014
MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014 RAPPORT JU glava.no Innhold 1. Virksomheten... 2 2. Bedriftspolitikk... 4 3. Vesentlige miljøaspekter... 5 4. Miljøstyringssystemet... 5 5. Utslipp... 6 6. Avfall... 7 7. Farlig
DetaljerMILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013
MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 RAPPORT JUNI 2013 glava.no Innhold 1. Virksomheten... 2 2. Bedriftspolitikk... 4 3. Vesentlige miljøaspekter... 5 4. Miljøstyringssystemet... 5 5. Utslipp... 6 6. Avfall...
DetaljerMILJØ- OG KLIMARAPPORT 2012
MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2012 glava.no Innhold 1. Virksomheten... 2 2. Bedriftspolitikk... 4 3. Vesentlige miljøaspekter... 5 4. Miljøstyringssystemet... 5 5. Utslipp... 6 6. Avfall... 7 7. Farlig avfall...
DetaljerEnergi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et
DetaljerMILJØ-, ENERGI OG KLIMARAPPORT 2016 Del 1. Utgitt august 2017
MILJØ-, ENERGI OG KLIMARAPPORT 2016 Del 1 Utgitt august 2017 Vi ønsker å produsere best mulig isolasjonsmateriale for våre kunder, slik at våre kunder kan være med å reduserer energiforbruket i sine bygg.
DetaljerMILJØ-, ENERGI- OG KLIMARAPPORT RAPPORTERINGSÅRET Utgitt mai 2018
MILJØ-, ENERGI- OG KLIMARAPPORT RAPPORTERINGSÅRET 2017 Utgitt mai 2018 Ord fra lederen Jon Karlsen Glava isolasjon medfører behov for mindre fyring, renere luft og lavere energiforbruk. Det er viktig for
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerNOT Varmforsinking AS
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerMILJØ-, ENERGI- OG KLIMARAPPORT RAPPORTERINGSÅRET Utgitt 2019
MILJØ-, ENERGI- OG KLIMARAPPORT RAPPORTERINGSÅRET 2018 Utgitt 2019 Ord fra lederen, Jon Karlsen FNs bærekrafts mål er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. I dag ser vi unge reiser
DetaljerRapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 Sparebank 1 SMN Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerKaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 Sparebanken Vest Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerRapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerRapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 Landkreditt SA Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 Sparebanken Vest Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerDNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 N3zones AS Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 SpareBank 1 Nord-Norge Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 SpareBank 1 SR Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et
DetaljerJuli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet
Juli 21 Miljørapport 21 Helse - Miljø - Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.
DetaljerKaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 Sparebanken Sør Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 Sparebanken Sør Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerRapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerMiljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet
Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.
DetaljerNPRO. Energi & klimaregnskap 2014
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 SpareBank 1 Gruppen Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerRapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 Arendal kommune Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 N3zones AS Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 SpareBank 1 Gruppen Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 SpareBank 1 Østlandet Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerRapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerRapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2016
Energi & klimaregnskap 2016 N3zones AS Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2014
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 SpareBank 1 Østlandet Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 Storebrand & SPP Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 Arendal kommune Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerMiljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014. Klimaregnskap 2014
Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014 Klimaregnskap 2014 Handlingsplan for 2015 Generelt År Omsetning 2010 MNOK 278 2011 MNOK 316 2012 MNOK 373 2013 MNOK
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerRapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.
SPP Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i
DetaljerArendal kommune. Klimaattest 2011
Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.
DetaljerMiljørapport JCDecaux Norge AS
Leskur i Rogaland utstyrt med solceller Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Klimaregnskap 2013 Handlingsplan for 2014 Generelt År Omsetning 2009 MNOK
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
Energi & klimaregnskap 2018 Hemsedal kommune Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 NPRO Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2017
Energi & klimaregnskap 2017 Drueklasen Asia Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2016
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2017
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerEnergi & klimaregnskap 2018
ENERGI & KLIMAREGNSKAP Energi & klimaregnskap 2018 NPRO Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
DetaljerMiljørapport 2009. Helse - Miljø - Sikkerhet
august 29 Miljørapport 29 Helse - Miljø - Sikkerhet 1.Virksomheten. Glava A/S er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og
Detaljer18.09.2012 ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010
18.9.212 ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 21 RAPPORT: ENERGI OG KLIMAREGNSKAP 21 LEVERT AV: CO2FOCUS Innhold Innledning... 2 Formål og omfang... 2 Metodikk... 2 Sammendrag av Energi
DetaljerMiljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017
Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2017 Klimaregnskap 2017 Handlingsplan for 2018 Generelt År 2013 2014 2015 2016 2017 Omsetning MNOK 263 MNOK 244 MNOK 219
DetaljerMiljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015
Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2015 Klimaregnskap 2015 Handlingsplan for 2016 Generelt År 2011 2012 2013 2014 2015 Omsetning MNOK 316 MNOK 373 MNOK 263
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerH E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF
HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over
DetaljerLivsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.
Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Innledning og metodikk Hensikten med denne analysen er å få oversikt over "klimafotavtrykket"
DetaljerMiljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018
Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2018 Klimaregnskap 2018 Handlingsplan for 2019 Generelt År 2014 2015 2016 2017 2018 Omsetning MNOK 244 MNOK 219 MNOK 242
DetaljerVedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016
Vedlegg 1 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016 KLIMAREGNSKAP FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2016 Rapportlevertav CEMAsys.comAS Forord DennerapportenerutarbeidetpåoppdragfraAkershusfylkeskommunederformåleteråutarbeideetklimaregnskap
DetaljerMiljørapport - Fagerlia vidaregåande skule
- Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner
Detaljermars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap
mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap 2016 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2012-2106 fordelt på scope 1, 2 og 3 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2014-2016 Prosentvis fordeling av totalt CO
DetaljerKLIMA- REGNSKAP 2017
KLIMA- REGNSKAP 2017 2 Tonn CO2-ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 29 Generelt År Omsetning
Detaljerfebruar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap
februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap 2017 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2013-2017 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2015-2017 Prosentvis fordeling av totalt CO 2 e-utslipp 2017 CO 2 e-utslipp
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År
DetaljerMiljørapport - KLP Banken AS
Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 28 Generelt År Omsetning
DetaljerMiljørapport - Teko print & kopi AS
Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14
DetaljerGrimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerKLIMA- REGNSKAP 2016
KLIMA- REGNSKAP 2016 2 tonn CO 2 -ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
- Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 28 3,1 Millioner kr. 29 3,4 Millioner kr. 21 3,4 Millioner kr. 211
DetaljerGrimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2018
Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens
DetaljerJohanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:
Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Email: johanne@cemasys.com Phone: +47 90675101 AGENDA 1.Fakta 2017 2.Samlet klimagassutslipp 3.Utviklingen siden 2008 4.Status mål: 2050
DetaljerMiljørapport - Sunndal vidaregåande skole
Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerMiljørapport - Øyane sykehjem
Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012
DetaljerMiljørapport - Eggen Grafiske
Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!
DetaljerMiljørapport - Voksenåsen AS
- Voksenåsen AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall gjestedøgn 2005 36,18 Millioner kr. 2006 34,78
DetaljerMiljørapport - Haram vidaregåande skule
- Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner
DetaljerMiljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt
- Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner
DetaljerGrimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerKetil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS
Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS Hva er miljørapportering? Miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse. - Kontinuerlig forbedring - gjennom miljørapportering kan bedriften vise at
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner
DetaljerJohanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:
Klimapartneres 9. utslippsrapport Dato: 14.06.2017 Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Email: johanne@co2focus.com Phone: +47 90675101 AGENDA 1.Fakta 2016 2.Samlet klimagassutslipp
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerMiljørapport - Fræna vidaregåande skole
- Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerMiljørapport - Atlanten videregående skole
Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 Millioner kr 2 1
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
DetaljerÅrsrapport Energi og miljø
Årsrapport Energi og miljø 2018 Energiforbruk + 0.5 Mwh Mål: - 4 Mwh 85 GRESB Green star rating CO² - 5 % Mål: - 3% Avfallsmengde - 77 Tonn Mål: Årlig reduksjon Energi & Miljø 2018 Mål: 2018-2020 Vannforbruk
DetaljerGrønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016
Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne
DetaljerMiljørapport - Byggmester Bjarne AS
Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213
DetaljerMiljørapport - Renholdssoner AS
Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk
Detaljer22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no
22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene
Detaljer