MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2012

Transkript

1 MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2012 glava.no

2 Innhold 1. Virksomheten Bedriftspolitikk Vesentlige miljøaspekter Miljøstyringssystemet Utslipp Avfall Farlig avfall Naturressursforbruk Energi og Klimaregnskap Innledning Energi og Klimaregnskap for Glava AS Energi og Klimaregnskap for Askim produksjon Energi og Klimaregnskap for Stjørdal produksjon Fotnoter Kildehenvisning Klager/anmeldelser/bøter/pålegg Revisjon/inspeksjon Miljøtiltak gjennomført Miljømål Miljø- og klimarapport 2012 Side 1

3 1. Virksomheten GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i Askim, produksjonsanlegg i Askim og Stjørdal og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice. Virksomheten består av prosesser som vist under: Hovedproduktet er glassull som er verdens ledende isolasjonsmateriale. GLAVA AS produserer og markedsfører glassull på lisens fra franske Saint-Gobain Isover. Produktsortimentet består for øvrig av skumplast (EPS og XPS) og steinull samt andre produkter fra produksjonspartnere. Glavagruppen leverer et bredt produktsortiment som anvendes til byggisolering, himlinger og til Teknisk isolering/marine. GLAVA AS er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001 (kvalitet) og NS-EN ISO (miljø). M i l j ø r a p p o r t Side 2

4 Fabrikk Askim Fabrikk Stjørdal Glavas produkter bidrar positivt til forbedring av det ytre miljøet på flere måter: Glava isolasjon medfører mindre fyring, renere luft og lavere energiforbruk. Glava komprimerer sine glassullprodukter betydelig under produksjon. Dette gir en signifikant miljøgevinst ved lagring og transport. Resirkulert glass inngår som den viktigste komponenten i Glavas råvarer. Miljø- og klimarapport 2012 Side 3

5 2. Bedriftspolitikk Vårt hovedmål er at: Våre aktiviteter skal foregå uten å føre til skade på mennesker, indre og ytre miljø og materielle verdier. Vår miljøpolitikk (utdrag): Glava forplikter seg gjennom sertifisering i henhold til internasjonal standard ISO14001 å arbeide kontinuerlig for målbare og varige miljøforbedringer på de områder innen virksomheten som påvirker det ytre miljøet. Glava følger den gjeldende miljølovgivning, herunder Forurensningsloven og gjeldende utslippstillatelse fra Klif. Glavas produksjonspartnere og leverandører skal bidra til et bærekraftig ytre miljø. Glava AS er underlagt 5-årige kvotereguleringer fra Klima- og Forurensingsdirektoratet når det gjelder CO 2. Selskapet holder seg innenfor de gitte utslippskvoter. Miljø- og klimarapport 2012 Side 4

6 3. Vesentlige miljøaspekter Forbruk av energi Utslipp til luft Forbruk av ressurser (eks. vann, emballasje) Forbruk og miljøvurdering av råvarer Avfall fra fabrikkene Transport av produkter (ferdigvarer) 4. Miljøstyringssystemet Vårt styringssystem utgjør et helhetlig system som ivaretar kvalitetssikring av kundetilfredshet, det ytre miljøet og de ansattes arbeidsmiljø. Systemet blir jevnlig revidert av Nemko Certification, og er sertifisert i henhold til NS-EN ISO Det foretas en årlig vurdering av miljøaspektene. Dette for å fange opp endringer i rammebetingelser så som myndighetskrav, kundekrav og ny kunnskap om miljøpåvirkning. Dette danner grunnlaget for nye handlingsplaner for ytre og indre miljøpåvirkninger. Vår innkjøpspolitikk sier at Leverandører som kan dokumentere miljøfordeler (eks. EMAS-registrering eller ISO sertifisering) prioriteres. Miljø- og klimarapport 2012 Side 5

7 5. Utslippp Fabrikkene i Askim og Stjørdal har utslippstillatelser fra norske myndigheter (Klif). Løpende investeringer i nye og rasjonellee produksjonsanlegg har bidratt til at utslippenee fra fabrikkene ligger innenfor de grenseverdie er som er satt. Diagrammene nedenfor viser utslippene til luft i 2011 for henholdsvis Askim og Stjørdal. Miljø- og klimaraa pport 2012 Side 6

8 Over-/akutt-utslipp. Det ble registrert et tilfelle av overutslipp ved fabrikken i Askim Vedd utslippsmåling i mars ble det målt over gjeldende utslippsgrense for fenol på linje 3. Klif ble varslet og tiltak ble gjennomført. Nye målinger viste verdier under utslippsgrensene med klar margin. Risikoanalyser for våre fabrikker viser generelt at sannsynlighet og miljøutslipp er svært lav. konsekvenss av utilsiktede uhell og 6. Avfall Grafene nedfor forteller utviklingen av glassullavfall fra fabrikkene i Askimm og Stjørdal. Glassullavfallet har vært en prioritert oppgave i Askim-fabrikken viser v en positiv utvikling.. Stjørdal har siden 2010 levert hoved andelen av glassullavfallet som tilsats til produksjon av torvtak. Dettee medfører at andelen til deponi nå er svært begrenset i Stjørdal. Miljø- og klimaraa pport 2012 Side 7

9 I diagrammene under vises øvrige avfallsfraksjoner oppdelt per behandlingsmåte. Gjenvinningen dekker fraksjonene metaller, papp/kartong, papir, mykplast, hardplast samt en andel av blandet næringsavfall. Avfall til gjenvinning, gjenbruk og til energiformål viser en økende trend, og utgjør en stadig større andel av totalavfallet. Dette skyldes bedre sortering og økt fokus på gjenvinning både fra bedriften og myndighetene. Det høye tallet fra Stjørdal skyldes gjenbruk av glassullavfall til bruk i torvtak. Miljø- og klimaraa pport 2012 Side 8

10 7. Farlig avfall Prosedyrer for å sikre riktig merking, lagring og levering av farlig avfall er e innarbeidet ved våre fabrikker. f Totalt ble det i 2011 levert 20,3 tonn.. Kurvene under viser hvordan dette fordeler f seg på fabrikkene: Tallene viser at det er store fluktuasjoner mellomm årene og lokasjonene. Dette skyldes utskifting av ildfast kromholdig stein fra smelteovnene i Askim (2007) og Stjørdal (2009). Deler av steinen vil forekomme som seksverdig krom (Cr 6+ ) og behandles som farlig avfall. Miljø- og klimaraa pport 2012 Side 9

11 8. Naturressursforbruk Glavas viktigste ressursforbruk er knyttet til bruken av ikke fornybare ressurser (dolomitt, soda med mere) for produksjonen av glassull. Målet er å bruke maksimalt med returglass uten at det påvirker produktkvaliteten. Illustrasjonene nedenfor forteller utviklingen av ressursforbruket de sistee årene: Av figurene over kommer det frem at Askim bruker betydelig større andel fornybare resurser enn ikke fornybare. I Stjørdals tilfelle har forholdet vært relativt likt de siste årenee med en liten overvekt ikke fornybare resurser i Miljø- og klimaraa pport 2012 Side 10

12 9. Energi og Klimaregnskap 9.1 Innledning Nedenfor følger en uavhengig gjennomgang av Glava AS sitt klimaregnskap basert på det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. Klimaregnskapet viser en oversikt over CO2 utslipp til virksomheten målt i CO2 ekvivalenter, basert på innrapporterte data fra ulike interne og eksterne systemer. Gjennom en slik analyse kan virksomheten enklere identifisere tiltak for å redusere energi og ressursforbruket og dermed også redusere egne utslipp av klimagasser. Hensikten med energi og klimaindikatorene i rapporten er å måle virksomhetens energi og karbonintensitet i forhold til antall ansatte og verdiskapning, i tillegg til å synliggjøre bedriftens utslippsnivå i forhold til andre aktører. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG protokollen), som er den mest anvendte standarden for måling av drivhusgasser. Metodikken er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG protokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISO normen I. GHG protokollen baserer sin klimarapportering på tre "scope" eller kategorier av utslipp og skiller mellom direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK, og er konvertert til CO2 ekvivalenter. Scope 1: Direkte utslipp Obligatorisk rapportering iht GHG protokollen Inkluderer alle direkte utslipp som virksomheten har operativ kontroll over. Dette inkluderer all stasjonær forbrenning av fossile brensler, transporter med egeneiet, leiet eller private kjøretøyer som betales av virksomheten samt alle prosessutslipp. Scope 2: Indirekte utslipp Obligatorisk rapportering iht GHG protokollen Scope 2 omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi, hovedsakelig elektrisitet og eller fjernvarme. I likhet med Scope 1 er det kun aktiviteter der virksomheten har operativ kontroll som inkluderes i Scope 2. Scope 3: Indirekte utslipp Frivillig i rapporteringen iht GHG protokollen Utslippene i Scope 3 er et resultat av selskapets aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres av selskapet. Eksempel på Scope 3 kategorier er varetransporter, flyreiser, avfallshandtering og innkjøpte varer og tjenester. Miljø- og klimarapport 2012 Side 11

13 9.2 Energi og Klimaregnskap for Glavaa AS Figurene nedenfor viser totale utslipp for Glava AS for 2008 til 2011 oppdelt på Scopee 1,2 og 3. I tillegg viser klimaindikatorene totale utslipp per produsert volum (m3) samt vekt (tonn). Miljø- og klimaraa pport 2012 Side 12

14 Klima og Energiregnskap Glava AS 2011 Kategori Funksjon Unit Forbruk MWh tco2e Scope1 Transport Bensin KM godtgjørelse liters ,2 5,6 Diesel B5 KM godtgjørelse liters ,9 4,3 Diesel B5 firmabiler liters ,5 282,1 Prosessutslipp Dolomitt smelting tonne ,0 683,5 Soda NACO3 smelting tonne ,0 1515,6 Stasjonær forbrenning Fyringsolje liters ,8 244,3 Naturgass Norge tonne ,0 3311,0 Propan Norge tonne ,4 8778,0 Scope 1 total 2138, ,5 Scope2 Electricity Nordic mix Vanlig forbruk KWh ,3 4702,5 Electricity Nordic mix Annen forbruk KWh ,3 163,6 Elektrisitet Nordisk Ovn KWh ,5 3846,1 Scope 2 total 77787,0 8712,2 Scope , ,7 Scope3 Flyresier Europeisk fly flyreise ,4 Nordisk fly flyreise ,3 Varetransport Lastebil 25 t glassull tkm ,9 Scope 3 total 784,6 Total forbruk og utslipp 79924, ,2 Klimaregnskap Glava AS Kategori Funksjon Enhet Scope1 Transport Bensin KM godtgjørelse tco2e 5,6 Diesel B5 KM godtgjørelse tco2e 4,3 Diesel B5 firmabiler tco2e 282,1 Prosessutslipp Dolomitt smelting tco2e 666,8 769,4 540,4 683,5 Soda NACO3 smelting tco2e 1448,8 1436,3 1460,0 1515,6 Stasjonær forbrenning Fyringsolje tco2e 613,3 680,5 1092,5 244,3 Naturgass Norge tco2e 3311,0 Propan Norge tco2e 12543, , ,0 8778,0 Scope 1 totale utslipp 15272, , , ,5 Scope2 Elektrisitet Nordisk tco2e 7775,4 7125,9 7942,6 Elektrisitet Nordisk Vanlig forbruk tco2e 4702,5 Elektrisitet Nordisk Annen forbruk tco2e 163,6 Ovn tco2e 3846,1 Scope 2 totale utslipp 7775,4 7125,9 7942,6 8712,2 Scope3 Flyresier Europeisk fly tco2e 16,4 Nordisk fly tco2e 78,3 Varetransport Lastebil 25 t glassull tco2e 680,1 631,3 707,0 689,9 Scope 3 totale utslipp 680,1 631,3 707,0 784,5 Totale utslipp 23727, , , ,2 Klimaindikatorer Prosentvis forandring av totale utslipp 8 % 11 % 0 % Totale utslipp per m3 produsert volum glassull (kgco2e/m3) 10,8 10,6 10,4 9,8 Totale utslipp per produsert tonn glasull (kgco2e/tonn) Miljø- og klimarapport 2012 Side 13

15 9.3 Energi og Klimaregnskap for Askim produksjon Figurene nedenfor viser totale utslipp for fabrikkk i Askim for 2008 til 2011 oppdelt påå Scope 1,2 og 3. I tillegg vises klimaindikatorene totale utslipp per produsert volum (m3) samt vekt (tonn). Miljø- og klimaraa pport 2012 Side 14

16 Klima og Energiregnskap Askim 2011 Kategori Funksjon Unit Forbruk MWh tco2e Scope1 Prosessutslipp Dolomitt smelting tonne Soda NACO3 smelting tonne Stasjonær forbrenning Fyringsolje liters Naturgass Norge tonne Propan Norge tonne Scope 1 total Scope2 Elektrisitet Nordisk Vanlig forbruk KWh Elektrisitet Nordisk Annen forbruk KWh Elektrisitet Nordisk Ovn KWh Scope 2 total Scope , ,9 Scope3 Varetransport Lastebil 25 t glassull tkm ,0 Scope 3 total 407,0 Total forbruk og utslipp 57734, ,9 Klimaregnskap Glava Askim Kategori Funksjon Enhet Scope1 Prosessutslipp Dolomitt smelting tco2e Soda NACO3 smelting tco2e Stasjonær forbrenning Fyringsolje tco2e Naturgass Norge tco2e Propan Norge tco2e Scope 1 totale utslipp Scope2 Electricity Nordic mix tco2e Electricity Nordic mix Vanlig forbruk tco2e Elektrisitet Nordisk Annen forbruk tco2e 0 Ovn tco2e Scope 2 totale utslipp Scope3 Varetransport Lastebil 25 t glassull tco2e Scope 3 totale utslipp Totale utslipp Klimaindikatorer 8 % 12 % 1 % Prosentvis forandring av totale utslipp Totale utslipp per m3 produsert volum glassull (kgco2e/m3) 10,2 10,6 10,6 9,4 Totale utslipp per produsert tonn glasull (kgco2e/tonn) Miljø- og klimarapport 2012 Side 15

17 9.4 Energi og Klimaregnskap for Stjørdal produksjon Figurene nedenfor viser totale utslipp for fabrikkk i Stjørdal for 2008 til 2011 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg viser klimaindikatorene totale utslipp per produsert volum (m3) samt vekt (tonn). Miljø- og klimaraa pport 2012 Side 16

18 Klima og Energiregnskap Stjørdal 2011 Kategori Funksjon Unit Forbruk MWh tco2e Scope1 Prosessutslipp Dolomitt smelting tonne Soda NACO3 smelting tonne Stasjonær forbrenning Naturgass Norge tonne Propan Norge tonne Scope 1 total Scope2 Elektrisitet Nordisk Vanlig forbruk KWh Elektrisitet Nordisk Annen forbruk KWh Elektrisitet Nordisk Ovn KWh Scope 2 total Scope ,5 6434,7 Scope3 Varetransport Lastebil 25 t glassull tkm ,0 Scope 3 total 283,0 Total forbruk og utslipp 21046,5 6717,7 Klimaregnskap Stjørdal Kategori Funksjon Enhet Scope1 Prosessutslipp Dolomitt smelting tco2e Soda NACO3 smelting tco2e Stasjonær forbrenning Fyringsolje tco2e Propan Norge tco2e Scope 1 totale utslipp Scope2 Electricity Nordic mix tco2e Electricity Nordic mix Vanlig forbruk tco2e Elektrisitet Nordisk Annen forbruk tco2e 164 Ovn tco2e Scope 2 totale utslipp Scope3 Varetransport Lastebil 25 t glassull tco2e Scope 3 totale utslipp Totale utslipp Klimaindikatorer Prosentvis forandring av totale utslipp 6 % 9 % 9 % Totale utslipp per m3 produsert volum glassull (kgco2e/m3) 10,0 11,6 11,5 9,2 Totale utslipp per produsert tonn glasull (kgco2e/tonn) Miljø- og klimarapport 2012 Side 17

19 9.5 Fotnoter Transport Drivstofforbruk: Beregnet utefra innrapportert kilometergodtgjørelse samt kjørte km med firmabiler. Her har det inkluderts noe forbruk fra dotterselskaper der det ikke har vært mulig å separere ut kun Glava AS sine kjøringer. Dette er en del av scope 1 fordi bilene opereres av de ansatte direkte. Ikke del av hva som registreres til Klif. Prosessutslipp: Utslipp er beregnet utefra forbruk av dolomitt og soda der utslippene er knyttet til kalsineringsprosessen, en prosess der kalsiumkarbonat brytes ned ved høy temperatur. CaCO 3 CaO + CO 2 (g). Forbruk og utslipp tilsvarer det rapportert til Klif. Stasjonær forbrenning: Askim gikk i 2011 over fra bruk av propan til naturgass. Forbruk og utslipp tilsvarer det rapportert til Klif. Elektrisitet: For å beregne utslipp fra strømforbruket benyttes en nordisk produksjonsmiks som gir en utslippsfaktor på 99 gram CO 2 / kwh i 2010 og 2009 mens den for 2012 er satt til 112 g CO 2 /kwh. Strømforbruket er rapportert fra per forbruksområde i 2011 men samlet for tidligere år. Fly: Beregningen av flyreiser er basert på antall flyreiser registrert. Utslippsfaktorene som er avhengige av flydistanse er tatt fra DEFRA. Varetransport: Totalt antall km kjørt ut til kunder med produkter er blitt registrert. Utslipp er beregnet utefra denne distanse sammen med en vurdering av gjennomsnittlig drivstofforbruk og fyllingsgrad på bilene. 9.6 Kildehenvisning Scope 1 Klimaindikatorer for alle drivstoff til transportformål er hentet fra Department of Environment Food and Rural Affairs DEFRA (2011) Utslippsfaktorer for prosessutslipp samt stasjonær forbrenning er hentet fra Klif Scope 2 Klimaindikator for elektrisitet er beregnet fra nordisk produksjonsmiks. Kilde: IEA (2011) og ENTSOE (2009). Scope 3 Klimaindikator for flyreiser er beregnet på bakgrunn av informasjon fra DEFRA. Klimaindikator for varetransport og tog er hentet fra SINTEF, DEFRA, SSB, NSB, Väg och transportforskningsinstitut. Miljø- og klimarapport 2012 Side 18

20 10. Klager/anmeldelser/bøter/pålegg I løpet av 2011 ble det registrert en klage på støy fra naboer til fabrikken i Askim. Dette var et enkelttilfelle av viftestøy som raskt ble sporet opp og rettet på. Det har ikke vært registrert noen naboklager ved fabrikken i Stjørdal. 11. Revisjon/inspeksjon Det ble foretatt interne revisjoner på følgende områder i 2011: Følge opp kunde Ivareta bedre helse Ivareta sikkerhet Laboratoriet Prosjektstyring Produksjon Ivareta kontortjeneste Det ble foretatt 3 eksterne revisjoner i 2011: DSB (Stjørdal) Klif (Askim) Nemco (Askim og Stjørdal) 12. Miljøtiltak gjennomført 2011 GLAVA AS: Fokus på miljø og energi er løftet frem i vår i vår felles merkevareplattform. Vi tenker miljø og klima i det vi gjør. Fabrikk Askim: Alt gassforbruket ble konvertert fra propan til naturgass. Dette har ført til en reduksjon av CO2- utslippet med 5-10 %. Kontinuerlig spyling av oppfangervifter. Dette gir gjennomsnittlig lavere energiforbruk og redusert eksternt støynivå fra fabrikken. Installasjon av flotasjonsanlegg for rensing av prosessvann. Et utslippsreduserende tiltak som vil verifiseres i Flere tiltak fra «energigruppa» er gjennomført og resultert i energieffektivisering. Noen eksempler: o Automatisk regulering av oppfangervifter o Reduksjon av trykkluftslekkasjer i hele fabrikken o Redusert gassforbruk til fibrering Miljø- og klimarapport 2012 Side 19

21 Fabrikk Stjørdal: Gjenbruk av glassullavfall til produksjon av torvtak har medført ytterligere reduksjon av fiberavfall til deponi. Varmegjenvinning av kjølevannet blir brukt til oppvarming av fabrikklokaler. Installasjon av nye energieffektive armaturer med bevegelsessensorer i deler av fabrikken. 13. Miljømål 2012 GLAVAs miljømål for 2012: Redusere spesifikt utslipp til ytre miljø pr. m 3 isolasjon i forhold til forgående år (sammenlignbare isolasjonsklasser). Ved oppgradering av infrastruktur, bygninger og maskiner skal det tas miljøhensyn. Miljø- og klimarapport 2012 Side 20