Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Møtetid: kl Møtested: Møterom J100 Arkivref.: 2011/687 GTU000/MØTEBOK Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: IIS-S Referatsaker IIS-S /3102 Universitetslektor (50 %) i engelsk ved IIS - godkjenning av betenkning/ kunngjøring IIS-S /3154 Førsteamanuensis i samfunnssikkerhet godkjenning av betenkning/kunngjøring IIS-S /6701 Endring av studieplan for bachelorprogrammet i prosess- og gassteknologi IIS-S /6701 Splitting av emnet MS527 Skipsteknologi som inngår i nautikkstudiet IIS-S /6701 Forslag til endringer i studieplan for master i teknologi og sikkerhet i nordområdene i samsvar med vedtak i instituttstyret IIS-S /3126 Oppnevning av kvalitetsutvalg ved IIS IIS-S Faglig programledelse for Mastergradsprogram i teknologi og sikkerhet i nordområdene og Bachelorprogram i luftfartsfag IIS-S /3130 Forskningsvirksomheten ved IIS IIS-S /1750 Organisering av IIS - Ny behandling IIS-S /5267 Budsjettforslag 2011 for IIS Ny behandling Tromsø, Gunn-Helene Turi Kontorsjef NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 IIS-S Arkivref.: 2011/687 GTU000/MØTEBOK Referatsaker 1. Møtebok fra instituttstyremøtet den Sirkulasjonssak IIS-S Sirkulasjonssak IIS-S Sirkulasjonssak IIS-S Brev av fra Kunnskapsdepartementet ang. søknad om endring av finansieringskategori for ingeniørstudiet Sikkerhet og miljø 6. Brev av fra NT-fak ang. Fordeling av små driftsmidler 2011 ved NTF 7. Brev av fra Troms fylkeskommune, Plan- og næringsetaten ang. tilsagn om tilskudd til prosjektet Fly og flysimulator til trafikkflygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø Tromsø, Gunn-Helene Turi Kontorsjef 2

3 IIS-S Arkivref.: 2011/3102 GTU000/ Universitetslektor (50 %) i engelsk ved IIS - godkjenning av betenkning/ kunngjøring Ved instituttet er det ledig 50 % fast stilling som universitetslektor i engelsk, med tiltredelse Ingrid Jakobsen, som har innehatt stillingen, har fått tilbud om fast stilling ved lærerutdanningen, og hun vil derfor si opp stillingen ved IIS. Etter fusjonen med UiT har Jakobsen hatt 30 % stilling ved IIS og det resterende ved BFE. Jakobsen har hatt permisjon fra stillingen det siste studieåret for å jobbe ved lærerutdanningen, og Irina Maksimova har vært vikar for henne. Da dette er en fast stilling, må den lyses ledig eksternt. Stillingsprosenten er økt fra 30 til 50 % fordi stillingen i tillegg til undervisning på forkurset også skal undervise i maritim engelsk på nautikk. Det er utarbeidet en stillingsbetenkning, jfr. vedlegg. Forslag til vedtak: Betenkning/kunngjøring for 50 % stilling som universitetslektor i engelsk godkjennes som foreslått. Tromsø, Gunn-Helene Turi Kontorsjef 3

4 IIS-S Arkivref.: 2011/3154 GTU000/ Førsteamanuensis i samfunnssikkerhet - godkjenning av betenkning/kunngjøring Det er en ledig stilling i samfunnssikkerhet, med tiltredelse Stillingen er nyopprettet og skal primært tillegges undervisnings- og forskningsoppgaver på studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø. Den som tilsettes må kunne undervise innenfor minst to av områdene: Risikosamfunnet Beredskapsplanlegging Ulykkesteori/granskningsmetodikk Betenkningen er laget i samarbeid med teamet. Vedlagt følger betenkningen til godkjenning. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner fremlagte betenkning/kunngjøring for stilling som førsteamanuensis i samfunnssikkerhet. Tromsø, Gunn-Helene Turi Kontorsjef 4

5 IIS-S Arkivref.: 2010/6701 GTU000/333 Endring av studieplan for bachelorprogrammet i prosess- og gassteknologi Innledning: I prosess- og gasstudiet inngår emnene IKT og Material- og korrosjonslære som begge er på 5sp. Fagansvarlig for Material- og korrosjonslære vil gå av med pensjon til sommeren, og det er lite sannsynlig at det vil være ny plass til høstens studiestart. Dette fordi stillingen av ulike årsaker ikke er utlyst før nylig med søknadsfrist Det er derfor ønskelig å utsette undervisningen i dette emnet med ett år. Fra høsten 2012 vil det komme en fullstendig omlegging av samtlige ingeniørutdanninger pga ny nasjonal rammeplan. Denne omleggingen vil bli enklere dersom man får til en samkjøring av studieplanene for de ulike studieretningene. Det er per i dag kun prosess- og gasstudiet som har IKT i tredje semester, de øvrige ingeniørstudiene har IKT i første semester. Det er av den grunn ønskelig å flytte IKT fra tredje til første semester. Eksisterende oppbygging, Prosess/Gasstudiet 1. STUDIEÅR 2. STUDIEÅR 3. STUDIEÅR 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester DS107 Matematikk 1 1 DS209 Matematikk 2 PG423-2 Konstruksjon PG431 Industrielle Matematikk 3 PG423-1 og statistikk prosessanl. 2 kuldeprosesser 10sp Konstr. pr.anl. 1 5 sp FS116 Kjemi og miljø PG402 DAK PG401-3 Material/korr. FS108 Fysikk MS525 Måle- og kontrollteknikk 10 sp PG403 Mekanikk PG421-1 Varme 1 DS173 IKT PG421-2 Varme 2 PG420 Maskindeler AS241 Bedriftsetablering 15sp PG432 Prosessimulering 10 sp TEK-3001 Drift og vedlikehold 10 sp MS291 Hovedprosjekt 1 MS303 Kvalitetssikring 5

6 Forslag til ny oppbygging, Prosess/Gasstudiet 1. STUDIEÅR 2. STUDIEÅR 3. STUDIEÅR 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester DS107 Matematikk 1 1 DS209 Matematikk 2 PG423-2 Konstruksjon PG431 Industrielle Matematikk 3 PG423-1 og statistikk prosessanl. 2 kuldeprosesser 10sp Konstr. pr.anl. 1 5 sp FS116 Kjemi og miljø PG402 DAK DS173 IKT FS108 Fysikk MS525 Måle- og kontrollteknikk 10 sp PG403 Mekanikk PG421-1 Varme 1 DS173 Material/korr. PG421-2 Varme 2 PG420 Maskindeler AS241 Bedriftsetablering 15sp PG432 Prosessimulering 10 sp TEK-3001 Drift og vedlikehold 10 sp MS291 Hovedprosjekt 1 MS303 Kvalitetssikring Forslag til vedtak: Emne DS173 legges til første semester og PG401-3 legges til tredje semester. Instituttet bes foreta de nødvendige endringer i studieplan og emnebeskrivelser gjeldende for studentopptaket høsten Tromsø, Tor Schive Undervisningsleder 6

7 IIS-S Arkivref.: 2010/6701 GTU000/333 Splitting av emnet MS527 Skipsteknologi som inngår i nautikkstudiet Innledning: I nautikkstudiet inngår emnet MS527 Skipsteknologi som er på 20sp. Emnet begynner etter jul i andre studieår og avsluttes til jul i tredje studieår, jf. oversikt på neste side. Det er svært uvanlig at et emne påbegynnes i ett studieår og avsluttes i et annet. Dette er bl.a. uheldig i forhold til studieprogresjon i og med at studentene ikke umiddelbart får godskrevet 60 sp for andre studieår. I Skipsteknologi praktiserer man i dag et undervisningsopplegg som består av en rekke nokså selvstendige temaer som er lagt til enten vår- eller høstesmesteret. Videre arrangeres det to eksamener i emnet, jf. vedlagte emnebeskrivelse. I praksis framstår således Skipsteknologi som to selvstendige emner. For å få et mer ryddig undervisningsforløp, og for at studieplanen skal samsvare bedre med gjeldende praksis, er det ønskelig å splitte emnet i to. En splitting vil få minimale praktiske og ressursmessige følger. Endringene har vært forelagt nautikkteamet. Forslag til endringer er skjematisk framstilt i tabellene nedenfor: Eksisterende oppbygging, Nautikkstudiet 1. STUDIEÅR 2. STUDIEÅR 3. STUDIEÅR 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester DS209 MS526 MS547 DS107 Matematikk 2 Navigasjons- Skipsadministrasjon / operasjon og Matte 1 og statistikk instrumenter drift av fartøy med kulturforståelse 1 20 sp. FS116 Kjemi og Miljø DS108 Fysikk PG403 Mekanikk MS527 MS524 Laste/losse-teknikk og 7

8 DS173 IKT MS519 Navigasjon 1 MS525 Måle- og kontrollteknikk 10 sp PG421-1 Varme- og strømmingslære MS535 Navigasjon 2 1 Skipsteknologi 20 sp. varekunnskap MS303 Kvalitetssikring MS291 Hovedprosjekt 1 Forslag til ny oppbygging, Nautikkstudiet 1. STUDIEÅR 2. STUDIEÅR 3. STUDIEÅR 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester DS209 MS526 MS547 DS107 Matematikk 2 Navigasjons- Skipsadministrasjon / operasjon og Matte 1 og statistikk instrumenter drift av fartøy med kulturforståelse 1 20 sp. FS116 Kjemi og Miljø DS173 IKT MS519 Navigasjon 1 DS108 Fysikk MS525 Måle- og kontrollteknikk 10 sp PG403 Mekanikk PG421-1 Varme- og strømmingslære MS535 Navigasjon 2 1 MFA-2001 Skipsteknologi hydrostatikk og skrog MS524 Laste/losse-teknikk og varekunnskap MFA-2002 Skipsteknologi hydrodynamikk med framdrift MS303 Kvalitetssikring MS291 Hovedprosjekt 1 Forslag til vedtak: Emnet MS527 Skipsteknologi splittes i emnene MFA-2001 Skipsteknologi hydrostatikk og skrog og MFA-2002 Skipsteknologi hydrodynamikk med framdrift. Instituttet bes foreta de nødvendige endringer i studieplan og emnebeskrivelser gjeldende for studentopptaket høsten 2009, 2010 og Tromsø, Tor Schive Undervisningsleder 8

9 IIS-S Arkivref.: 2010/6701 GTU000/333 Forslag til endringer i studieplan for master i teknologi og sikkerhet i nordområdene i samsvar med vedtak i instituttstyret Innledning: Instituttstyret ved IIS behandlet den 29/ forslag til ny studieplan for mastergradsprogram i teknologi og sikkerhet i nordområdene gjeldende fra studiestart høsten Følgende vedtak ble fattet; Instituttstyret har behandlet saken og ser det som uheldig at emnet metode er tatt bort i masterutdanningen, og ber om at dette gjeninnføres fortrinnsvis i forkant av masteroppgaven. Programstyret for mastergradsprogrammet har i møte den gjennomgått studieplanen og foreslår følgende endringer i studiets oppbygging i forhold til forrige forslag: 1) Det engelskspråklige masteremnet SVF-3025 Methods in social research: An interdiciplinary Approach (10sp) tas inn i andre semester. Dette er et samfunnsvitenskapelig metodeemne som tilbys av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. 2) Masteroppgaven reduseres fra 60sp til 30sp. 3) I tredje semester legges det inn valgemne, spesialpensum og prosjektoppgave. Endringene er skjematisk framstilt i følgende tabeller: 9

10 Oppbygging Forslag forelagt instituttstyret den 29/ H 1 V 2 H 2 V MFA 3001 Maritime operations and preparedness TEK 3002 Reliability engineering STA-2001 Stochastic processes GEO-3128 Marine Geohazards 5 ECTS GEO-3129 Drilling and production of oil and gas 5 ECTS TEK-3900 Master thesis 60 ECTS TEK-3001 Operation and Maintenance Management Elective course Oppbygging Programstyrets nye forslag 1 H 1 V 2 H 2 V MFA 3001 Maritime operations and preparedness TEK 3002 Reliability engineering Elective course 10 ECT STA-2001 Stochastic processes GEO-3128 Marine Geohazards 5 ECTS GEO-3129 Drilling and production of oil and gas 5 ECTS TEK 3003 Specialization Subject TEK-3900 Master thesis 30 ECTS TEK-3001 Operation and Maintenance Management SVF-3025 Methods in social research: An interdiciplinary Approach TEK 3004 Specialization Project Kommentarer: UiT tilbyr per i dag ingen teknologiske metodemner, og programstyret anser det per i dag som svært krevende å utvikle Engineering Research Methods som nytt emne. Det foreslås derfor at man inntil videre inkluderer et eksisterende engelskspråklig samfunnsvitenskaplig metodeemne i studiet. Dagens 60sp masteroppgave utgjør halve masterstudiet og dette medfører at det blir lite rom for faglig innhold i studiet. Videre oppleves det blant studentene som problematisk å gå i gang med et såpass stort prosjekt etter kun ett års studium. Ved å redusere masteroppgaven til 30sp kan studiet fylles med mer faglig og metodisk innhold samt at man får en tettere oppfølging av studentene. Foreslått oppbygning harmonerer også bedre med øvrige tekniske masterstudier i Norge. 10

11 Spesialpensum (10sp) innebærer at det utvikles pensumlister innen visse spesialiseringsretninger som studentene kan velge mellom. Aktuelle retninger kan være nautisk, risiko, vedlikehold og arktisk teknologi. Studentens valg må sees i sammenheng med studentens bakgrunn og tema for masteroppgaven. Det gis en viss veiledning underveis men ingen ordinær undervisning. Emnet avsluttes med muntlig eksamen. Prosjektoppgave (10sp) er en forberedelse på, og vil normalt også lede fram mot masteroppgaven. Et hovedfokus i prosjektoppgaven vil være å gi faglig og metodisk veiledning knyttet opp mot et relevant prosjekt. Tilsvarende prosjektoppgaver vil man finne i sivilingeniørstudiene ved NTNU. Ressursmessige følger av omleggingene vil være knyttet til ekstra veiledning knyttet til nye emner og utvikling av spesialpensum innen fire til fem ulike retninger, samt gjennomføring av muntlig eksamen. Omleggingen medfører at valgfaget flyttes til et høstsemester. Dette gjør det mulig for studentene å ta UNIS-emnet AT-327 Arctic Offshore Engineering som anses som svært relevant i forhold til studiets profil. Dersom foreslåtte endringer i studieoppbygging godkjennes av instituttestyret må det gjøres visse tekstmessige endringer i studieplan og det må utarbeides nye emnebeskrivelser. Forslag til vedtak: Oppbygging av mastergradsprogram i teknologi og sikkerhet i nordområdene godkjennes som foreslått. Instituttet bes foreta de nødvendige endringer i studieplan og emnebeskrivelser gjeldende for studentopptak høsten Tromsø, Tor Schive Undervisningsleder 11

12 IIS-S Arkivref.: 2011/3126 GTU000/ Oppnevning av kvalitetsutvalg ved IIS Signor Hansen har vært engasjert til å revidere kvalitetssikringssystemet til IIS. I den forbindelse fremkom det behov for å opprette et kvalitetsutvalg ved IIS, som skal påse at instituttet til enhver tid har fokus på kvalitetsarbeidet ved IIS. Forslaget er at HMS-utvalget også fungerer som kvalitetsutvalg. Dette gjøres for å rasjonalisere med antall utvalg og det er også slik at disse 2 funksjonene godt kan ivaretas av samme utvalg. HMSutvalget består i dag av instituttleder, verneombud (Hilde), AKAN-ansvarlig (Bård) og en vitenskapelig eller teknisk/administrativ ansatt (Jim). Forslag til vedtak: Eksisterende HMS-utvalg ved IIS fungerer også som kvalitetsutvalg ved institusjonen. Dette gjøres gjeldende fra 14. juni Tromsø, Terje F. Olsen Instituttleder 12

13 IIS-S Arkivref.: 2011/3137 GTU000/ Faglig programledelse for Mastergradsprogram i teknologi og sikkerhet i nordområdene og Bachelorprogram i luftfartsfag Innledning: Alle studieprogrammer skal ha en faglig programledelse og Universitetsstyret har vedtatt tre mulige modeller: Tre alternative modeller for faglig programledelse Modell Fullmakter Sammensetning Faglig ivaretakelse 1. Instituttleder leder selv programstyret Instituttleder med sine fullmakter er leder av programstyret Settes sammen av faglærere og studenter i tillegg til instituttleder Koordinerende og rapporterende funksjon, behandler faglige spørsmål knyttet til programmet 2. Instituttleder oppnevner programstyreleder Programstyreleder delegeres myndighet og gis økonomiske fullmakter innen gitte rammer Settes sammen av faglærere og studenter Koordinerende og rapporterende funksjon, behandler faglige spørsmål knyttet til programmet 3. Fakultetet tilsetter studieleder etter innstilling fra instituttleder Økonomi og personalansvar innenfor nærmere angitt fullmakt Studieleder gjennomfører møter med studenter og faglig ansatte Koordinerende og rapporterende funksjon, behandler faglige spørsmål knyttet til programmet Instituttet har i flere år praktisert alternativ 3 med studieleder for sine studier (automasjon, forkurs, nautikk, prosess og gass, sikkerhet og miljø og samfunnssikkerhet). I sak IIS-S vedtok instituttstyret at studieledermodellen skal følges også for luftfartsfag. IIS har gode erfaringer med studieledermodellen og det foreslås derfor at det tilsettes studieleder også for teknologimasteren. 13

14 Luftfartsfag og teknologimasteren ledes i dag av programstyrer, jf. alternativ 2. Tilsetting av studieleder medfører at programstyrene må legges ned. Begge studiene er under utvikling og instituttet har behov for rådgivende forum hvor man kan få nyttige innspill i det videre arbeid. Det foreslås derfor at det opprettes ressursgrupper for disse studiene bestående av faglærere, studenter og avtakerrepresentanter. Gruppen ledes av studieleder og man ser for seg at ressursgruppen samles to ganger i året. Det er fakultetet som bestemmer den faglige styringsordningen for de enkelte program ved sine institutter. Saken må derfor forelegges fakultetet etter instituttstyrets behandling. Forslag til vedtak: Instituttet innstiller overfor fakultetsstyret at den faglige programledelse for bachelorprogram i luftfartsfag og mastergradsprogram i teknologi og sikkerhet i nordområdene endres fra alternativ 2 til alternativ 3, jf. universitetsstyrets vedtak i sak S Instituttet oppretter ressursgrupper for programmene. Tromsø, Tor Schive Undervisningsleder 14

15 IIS-S Arkivref.: 2011/3130 GTU000/ Forskningsvirksomheten ved IIS Forskningsvirksomheten er økende ved IIS, og i den forbindelse er det ønskelig å utvikle forskningstema ved instituttet. I vedlegg til saken er det redegjort nærmere for utviklingen og det er laget en skisse over aktuelle hovedområder. Det er tatt hensyn til både eksisterende forskning gjennom PhD'er og til øvrig fagpersonale. IIS ønsker også å utvikle dr.gradsutdanning. Her er det enighet om at hele IIS' virksomhet henger sammen, og det er derfor naturlig at det utvikles EN dr.utdanning for hele instituttet. Ulike programmer vil naturlig kunne finne sin plass under en slik organisering. Forslag til vedtak: Institutt for ingeniørvitenskap og teknologi organiserer sin forskningsvirksomhet i samsvar med vedlegg. I vedlegg ligger også en skisse over forskningstema. Tromsø, Terje F. Olsen Instituttleder 15

16 IIS-S Arkivref.: 2011/1750 GTU000/011.4 Organisering av IIS - Ny behandling Funksjonsperioden for studieledere ved IIS utløper I den forbindelse har instituttet også diskutert evt. ny organisering av institusjonen. Det er bred enighet om at hovedstrukturen i nåværende modell skal fortsette. Studieledere for hver studieretning ansettes for 4 nye år, med mulighet til avkorting dersom det skjer endringer i organisering i perioden, ved f.eks. sammenslåing eller splitting av team. Instituttstyret behandlet saken første gang den og vedtok enstemmig følgende: Instituttstyret vedtar ny organisasjonsplan for IIS gjeldende fra , med følgende endringer: Stillingen som undervisningsleder omgjøres til undervisningskoordinator, og det utarbeides en egen stillingsbeskrivelse som innarbeides i kvalitetssystemet. Undervisningskoordinatoren er saksbehandler og sekretær for utdanningsutvalget. Utdanningsutvalget konstituerer seg med egen leder. Det ansettes studieledere for en 4-års periode fra Studieleder tilsettes etter anbefaling fra instituttleder i samråd med teamene. Med bakgrunn i instituttstyrets vedtak er det gjort noen justeringer av modellen, se vedlagte skisse. Hovedendringer består i at det kommer inn en ny studieleder for teknologimasteren. En av studielederne vil fungere som leder av utdanningsutvalget. Denne vil også fungere som en utdanningskoordinator. Det opprettes en forskningskoordinator i inntil 50 % stilling for koordinering av all forskning ved IIS. Instituttstyret er bestemmende organ. De andre utvalg/organ er rådgivende. Daglig ledelse fungerer i tråd med nåværende organisering. 16

17 Forslag til vedtak: Instituttstyret slutter seg til forslag til organisering av IIS slik det framkommer i vedlegget. Tromsø, Terje F. Olsen Instituttleder 17

18 IIS-S Arkivref.: 2010/5267 GTU000/123 Budsjettforslag 2011 for IIS Ny behandling Instituttstyret behandlet forslaget til budsjett for 2011 den , saknr , og vedtok enstemmig følgende: Saken utsettes, og det bes om at det lages en revidert versjon som sendes ut på sirkulasjon. Det reviderte budsjettet skal inneholde en sammenligning av budsjettet for 2010 og en presisering av enkeltposter. Budsjettforslaget er gjennomgått på nytt og laget i henhold til instituttstyrets vedtak. Vedlagt følger det reviderte budsjettforslaget med kommentarer til det nedenfor. Kommentarer til budsjettforslaget: IIS har for 2011 fått en bevilgning på kr , som er en økning på 34 % i forhold til bevilgning for 2010 (kr ). Økningen skyldes i sin helhet økte rammer til luftfartsfag, som i 2010 kun var gitt for ett halvt år, mens bevilgningen for 2011 har helårsvirkning. Ca halvparten av instituttets budsjett er øremerket og tilknyttet luftfartsfag, dvs. kr Videre er det øremerket kr til master i teknologi og kr til 3-årig prosess/gass studium. I tillegg er det i bevilgningen satt av kr til forkurs, kr til simulatorer og kr. 300 som bidrag til administrasjon. Det sistnevnte er en kompensasjon til de instituttene som er lokalisert utenfor Realfagbygget for betydelig mere administrative oppgaver. Flere studieretninger er under oppbygging og det viser seg at det er vanskelig å budsjettere på en sikker måte. Bakgrunnstallene både på lønn, stillinger og andre kostnader endrer seg til stadighet, og det kommer til nye kostnader som ikke er beregnet ved tidligere budsjettoverslag. Kontraktene med Trafikflyghögskolan ved Lunds universitet (TFHS) er ikke ferdigforhandlet og skaper derfor usikkerhet. I tillegg viser det seg at det gjenstår ca 7 mill. på den gamle kontrakten for kullene 2008 og 2009 som skal betales i Slik det ser ut pr i dag vil vi kunne dekke kostnadene for 2011 med den rammen som er tildelt for luftfartsfag i 2011 samt ubrukte midler overført fra Kontrakten med TFHS kan vise seg å bli noe dyrere enn antatt, men utsatt kjøp og drift av fly kompenserer stort sett for dette. Dette ligger i 18

19 kontrakten med TFHS gjennom bruk av deres fly. Opplæring av flyinstruktører og annet personell med opphold overstiger også det budsjetterte. Det bør derfor foretas en ny status på forventede kostnader på et senere møte. På resten av studieretningene har vi økt bemanning uten at det ligger en reell økning i rammetildelingen. Dette kan kompenseres med økte bidrag fra eksterne prosjekter som også må bidra til økt handlingsrom for instituttet. I dette budsjettforslaget inngår ikke finansiering av eksternfinansierte prosjekter, så som MAK, RDA, ENI og eventuelle eksterne kurs. Det er utarbeidet egne budsjett for hvert prosjekt. Ekstern virksomhet skal i utgangspunktet være selvfinansierende og skal derfor ikke blandes med bevilgningsøkonomien. Nedenfor gis en nærmere forklaring av postene i budsjettforslaget: Klasse 4 Investeringer: Det er foreslått å øke investeringsbudsjettet fra kr til kr Investeringene går i hovedsak til oppgradering av lab ene. Klasse 5 Lønn inneholder lønnsutgifter til faste stillinger. Av nye stillinger er det foreslått 2 stillinger i nautikk, 1 for hele året og 1 gjeldende fra stilling innen samfunnssikkerhet og miljø fra stillinger til teknologimasteren, dvs. 1 professor fra og 1 undervisningsstilling fra I tillegg blir en professor II stilling lønnet over dette budsjettet. Klasse 6 Drift div inneholder midler til daglig drift, så som rekvisita, kopiering, undervisningsutstyr, inventar, programvare m.v. Klasse 7 Drift inkluderer reiser, kurs, bevertning samt midler til markedsføring og annonsering. Heri ligger også midler avsatt til teamene (reiser, midler til studenttiltak, bøker m.v.) Andre endringer på drifta: - Det var i 2010 budsjetter med kr for parkering. Dette har vi ikke betalt for og posten er derfor strøket i Det samme gjelder for avgift til Kopinor, her var beløpet for 2010 kr Kr til driftsutgifter er strøket og bakt inn i andre poster, blant annet trykkingsutgifter. - Kostnader til personalseminar er øket fra til grunnet utenlandsreise i Driftskostnader for luftfartsutdanningen ligger i budsjettet for dette, og derfor er ikke driftutgiftene øket i forhold til økningen i totalbudsjettet. Tallene for driftskostnader i 2010 og 2011 er derfor direkte sammenlignbare. 19

20 Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner det reviderte budsjettforslaget 2011 for IIS. Tromsø, Gunn-Helene Turi Kontorsjef 20