Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse:

Transkript

1 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret Møtetid: kl Møtested: Radisson Blu hotel Arkivref.: 2010/990 GTU000/MØTEBOK Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: IIS-S / Referatsaker IIS-S /6701 Master i samfunnssikkerhet - forslag til endring av valgemner IIS-S / Programrapporter for studieåret IIS-S /6704 Arbeidsplan og praktisering av denne ved IIS IIS-S /3740 Arbeidsmiljø ved IIS Tromsø, Gunn-Helene Turi kontorsjef NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/990 GTU000/MØTEBOK Referatsaker 1. Møtebok fra møte i instituttstyret den RDA-styrets vedtak av i sak 74/10 - Avslag på søknad om midler over ramme kap. 551 post 61 til prosjektet Fly og flysimulator til trafikkflygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø" 3. Svar fra NT-fak av vedrørende høring på rammeplan for ingeniørutdanningene 4. Delavtale av om etablering av simulator for isnavigasjon mellom Kystverket og UiT Tromsø, Gunn-Helene Turi kontorsjef 2

3 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/6701 GTU000/ Master i samfunnssikkerhet - forslag til endring av valgemner Emnelista til Universitetet i Tromsø er i stadig endring, noen emner utgår og andre kommer til. For å sikre at masterstudentene i samfunnssikkerhet får tilgang til relevante og aktuelle valgemner, ønskes revisjon av valgemnene som inngår i studieplanen. På bakgrunn av innspill fra studentene, gjennomgang av emnelista til UiT og med referanse til valgemner for masterstudiet i Samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, foreslås endringer som vist nedenfor. Følgende emner foreslås inkludert som valgemner: STV-3058: Nyere lederskapsteori (10 sp) TEK-3002: Risk and reliability analysis (10 sp) HEL-3011: Peace, Health and Medical Work (10 sp) Følgende emner foreslås fjernet som valgemner: HEL 3030: International and environmental health (10 sp) HEL 3005: Society, culture and public health (10 sp) STV-3018: Institutional dimensions of global change in the Arctic (10 sp) Oppdatert liste over valgemner vil da se slik ut: BIO-3111: GIS and remote sensing (10 sp) HEL-3011: Peace, Health and Medical Work (10 sp) STV-3058: Nyere lederskapsteori (10 sp) STV-3072: Moderne organisasjonsteori (15 sp) STV-3073: Moderne teorier om organisering og ledelse (10 sp) TEK-3002: Risk and reliability analysis (10 sp) Forslag til vedtak: Instituttstyret ved IIS godkjenner den reviderte lista over valgemner på studiet Master i samfunnssikkerhet. 3

4 Tromsø, Trine Lydersen nordområdekoordinator 4

5 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/6744 GTU000/ Programrapporter for studieåret For hver studieretning er det utarbeidet programrapport som oppsummerer studieåret Rapportene er utarbeidet av den enkelte studieleder. Det er første gang instituttet utarbeider slike programrapporter og rapporteringen er nokså ulik for det enkelte studium. Instituttstyret bes om å gi tilbakemelding på rapporteringenes form, omfang og innhold. Forkurs til ingeniørutdanningen Høsten 2009 startet forkurset med 50 studenter. Av disse ble 20 studenter uteksaminert våren 2010, 8 av disse ble tatt opp som studenter ved IIS sin ingeniørutdanning ( 3 tidligere forkursstudenter har i tillegg startet utdanningen sin ved IIS ). De 20 som ble uteksaminerte oppnådde følgende karakterer i matematikk og fysikk: Matematikk Fysikk A 2 A 4 B 6 B 5 C 6 C 5 D 2 D 2 E 4 E 3 Kun 19 besto fysikk I flere år har forkurset hatt de samme lærere, men fra høsten 2010 er Børge Figenschau ( samfunnsfag ) og Ingrid Jakobsen ( engelsk ) sluttet. Ingrid er erstattet av Irina Maksimova, mens vi ennå ikke har fått noen erstatter for Børge. Dag Rørbakk,som underviser i norsk, vil i løpet av høsten gå ut i en lengere sykepermisjon. Emnene Kjemi og Samfunnsfag ble fra studieåret 2009 / 2010 erstattet av emnet Teknologi og samfunn. Det fins ikke læreverk i dette emnet. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen vil imidlertid ha med et emne som vil ta for seg mange temaer som fins i dette emnets pensumplan, så det er mulig at Teknologi og samfunn i framtiden vil utgå som emne på forkurset. 3 semestersordningen Sommeren 2010 startet det 18 studenter på 3 semestersordningen. Noen av disse falt av i løpet av sommeren. Ved den avsluttende prøven deltok 16 i matematikk og 13 i fysikk (noen studenter trengte bare matematikk). Relativt lette prøver ga følgende resultater: Matematikk Fysikk 5

6 A 2 A 1 B 2 B 1 C 1 C 2 D 4 D 2 E 6 E 3 F 1 F 4 Undervisningen ble utført av de to masterstudentene i matematikk; Isak Kilen i fysikk og Frode Måløy i matematikk. Av 3 semesterstudentene fikk vi gode tilbakemeldinger på lærerne, og begge ønsker også å bli tilbudt undervisnings neste sommer. Bachelorprogram i automatiseringsteknikk (ingeniør) Studentopptak God søkning de siste 2 år, hhv ca 20 og 16 studenter. Til sammenligning er kull 2008 på kun 6 studenter. Detaljer finnes i adm. systemer. Dersom søkingen til høsten 2011 blir rundt 20 studenter, får vi den størrelsen på studieretningen som vi ønsker. Bemanningssituasjonen ved studieretningen Stabil. Vi har 5 fast ansatte: HW, APR, DHH, LLH, JAJ og en stipendiat, dette har vært situasjonen de siste 2 årene. Problemer knytter til konkrete emner eller lærere Gjentatte klager over flere år på enkeltemner, som har samme emneansvarlig. Ressursmessige forhold, utstyr, lab Ønsker støtte til utvikling og gjennomføring av laboppgaver og design og bygging av nødvendig utstyr, da dette tar svært mye tid ved gjennomføring av lab-baserte kurs. Tilbakemeldinger fra studenter Vi får mange tilbakemeldinger fra studentene. Både i direkte samtaler og gjennom formelle evalueringer. I hovedsak positive tilbakemeldinger, men også klager, jfr punktet over. Noe som går spesielt bra? For tiden rekruttering. Det kan skyldes at teamet deltar på mange rekurtterende aktiviteter: Forskningsdagene, Opplegg for elever på SAMREAL, deltakelse på utdanningsmesse (ikke sist år). Endelig fått gjennom søknad på FoU prosjekt av noe størrelse. Aktive student-tillitsvalgte som ønsker å gjøre noe med bl.a. linjeforening. Bachelorprogram i luftfartsfag De to studentkullene som ble tatt opp høsten 2008 og våren 2009 er stasjonert ved Trafikflyghøgskolan (TFHS) som er en del av Lunds universitet, og TFHS tar seg av all teoretisk og praktisk flygeropplæring. UiT gir tett oppfølging av studentene gjennom eget personell som er permanent stasjonert i Ljungbyhed. UiT har hatt ansvar for de nye emnene logistikk og organsisajon/psykologi/ledelse og denne undervisningen har gått problemfritt. Ingen frafall av studenter er registrert. Noe misnøye blant studentene pga merkostnader som følge av utestasjonering. Bachelorprogram i nautikk (ingeniør) Studentopptak: 6

7 Rekruttering til studiet har vært tilfredsstillende. Pr. dato 19 studenter på NA1, 11 på NA2 og 12 på NA3 men bare 12 som følger hele undervisningen. De som følger undervisningen for tiden er meget motiverte og flinke studenter, dette gjelde alle trinn. Bemanningssituasjonen: Studieåret 2009/2010 ble i stor grad preget av underbemanning og problemer knyttet til enkeltemner og en spesiell lærersituasjon. Ressursmessige forhold, utstyr, lab: Etter oppgraderingen av radio og instrumentlabben har vi brukbart med utstyr for den undervisningen vi driver med Noe som går spesielt bra? Ytterligere oppgradering på simulatoren, i hht serviceavtalen med Kongsberg, ble foretatt i august Har to fra nautikkteamet i doktorgradsløp og to som holder på med masteroppgaver og når de er ferdig får vi en meget høyt kvalifisert stab på studieretningen. Det planlegges en ny is- og forskningssimulator som vil stå ferdig i løpet av dette studieåret. Dette er en stor fordel med tanke på fremtidig forskningsaktiviteter ved avdelingen. Bachelorprogram i prosess- og gassteknologi (ingeniør) De linjespesifikke fagene for Prosess- og gassteknologi (PG) ble undervist av fire vitenskapelig ansatte (1 førsteamanuensis, 1 førstelektor og 2 universitetslektorer). Disse utgjør PG-teamet. En annen førsteamanuensis tilknyttet PG-teamet har 80% permisjon i 3 år for å jobbe ved NTNU, og har bidratt i undervisningen i ett fag. I tillegg har PG-teamet støtte av en professor II fra UiS som underviser ett fag samlingsbasert. Teamet er lite, noe som gir stor arbeidsbelastning, lite fleksibilitet og vanskeliggjør muligheter for faglig påfyll. Det er blitt gjennomført emnevalueringer i alle fag. I hvert semester har det blitt gjennomført ett klassemøte med hver klasse og to fellesmøter med de tillitsvalgte. Disse møtene har vært fordelt utover hele studieåret. Tabell 1.1 viser antall studenter som ble registrert i FS ved opptak. Det kan nevnes at for eksempel for kull 2008 møtte kun12 studenter til første studiedag, slik at frafallet ser mer dramatisk ut med tall fra FS som viser 17. Tabell 1.1: Antall studenter på PG. Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Fullført vår 2009 Høst 2010 Kull Kull Kull Eksamensresultater er gitt i tabell 1.2 nedenfor. Tabellen viser kun resultater fra ordinær eksamen, dvs. kontinuasjonseksamen er ikke inkludert. Tabell 1.2: Eksamensresultater fra ordinær eksamen for PG. Emnekode Emnenavn A B C D E F %stryk PG1 DS107 Matematikk % PG401-3 Material- og kor % PG402 DAK FS116 Kjemi og miljø % MS525 Måle- og kontrolltekn % DS108 Fysikk % 7

8 PG423-1 Konstr. av prosessan % PG2 DS209 Mate. 2/Statistikk % PG403 Mekanikk % PG421-1 Varme/str.lære % DS173 Innføring i IKT % AS241 Bedriftsetabl % PG420 Maskindeler % PG421-2 Varme/str.lære % PG423-2 Konstr. av prosessan % PG3 PG432 Prosessimulering % PG430 Drift av pros.anl PG431 Industr. kjølepr % MS303 Kvalitetssikring % AS112 Praksis valgfag 2 0 DS110 Matematikk % PG490 Hovedprosjekt PG1 viser svake resultater i grunnlagsfagene. Det kreves bestått i Matematikk 1 for å få ta eksamen i Matematikk 2, og selv etter kontinuasjonseksamen er det fortsatt 5-7 studenter som ikke har bestått. Det betyr at de vil bli litt forsinket i studieløpet sitt, og i verste fall vil de ikke få ta hovedprosjekt til normert tid. Det kreves at studenter skal ha bestått 100 sp fra 1. og 2.klasse for å få ta hovedprosjekt. PG2 er en liten klasse med et middels/under middels nivå. Kun 4 av disse studentene hadde produsert nok studiepoeng for å begynne på hovedprosjekt høsten Hva som gjorde at 8 av 9 studenter strøk i Innføring i IKT er ikke kjent. PG3 er en stor og jevnt god klasse med unntak av en liten svak gruppe. Når det gjelder Matematikk 3, hadde de sterkeste PG3-studentene tatt faget i andre klasse. 18 studenter gjennomførte hovedprosjekt våren Av disse var det én student fra et tidligere årskull. Studentene var fordelt på fem grupper og gjennomførte prosjektene for TromsKraft, Statoil på Melkøya(2), Teekay i Trondheim og Det Norske i Harstad. Prosjektrapportene ble supplert med gruppevis, muntlig presentasjon og individuell eksaminasjon. Nivået på rapportene og presentasjonene var jevnt høyt, og bedre enn fjorårets gjennomsnitt. I to av fem grupper valgte vi å gi forskjellige karakterer innad i gruppa. Kontakt med næringslivet er viktig for studentene, og det er en av grunnene til at hovedprosjektene er for en bedrift. To av studentene har hatt praksis som valgfag, hos REC Glomfjord og Tromsø skipsverft. Studentene er godt fornøyd med Næringslivsdagen og spesielt Karrieredagen på Strandveien hvor de får snakke med relevante bedrifter. Det ble arrangert to omvisninger i løpet av året: I forbindelse med faget konstruksjon av prosessanlegg 1 var PG1 hos Mack, og i faget industrielle kuldeprosesser var PG3 på Strandkanten Varmesentral. Begge omvisningene var godt mottatt, og er noe som bør gjennomføres hvert år. PG3 syntes det var nyttig å ha gjennomført varmepumpelaben rett før omvisningen sin. Det ble dessverre ikke arrangert noen større ekskursjon for alle kullene dette studieåret. Fagplanen skal omarbeides. Den er nå preget av mange 5 sp fag. Noen av disse fagene har mer innhold enn studiepoengene viser, spesielt Varme- og strømningslære 1. Det er ut fra både studentenes tilbakemeldinger og faglærers evaluering. Fagplanen har vært omarbeidet tidligere, men endringene har ikke blitt i verksatt fordi det ikke ga noen bedre utdanning. I løpet av det kommende studieår må imidlertid alle 5 sp fag slås sammen til større fag eller forsvinne når den nye 8

9 rammeplanen for ingeniørutdanningen skal tre i kraft høsten I en ny fagplan skal alle fagene være på 10 sp eller mer. Tredjeklassen hadde to egne grupperom som de disponerte. Tidligere har de vært samlet på ett rom, men det ble for lite i år slik at én av hovedprosjektgruppene flyttet til et annet rom, mens de andre var samlet. Dette fungerer bra for miljøet og samholdet i klassen. Linjeforeningen ProGas ble startet i løpet av året, men har ikke fått etablert så stor aktivitet ennå. Pizzakveldene for PG-studentene som har vært i kantina har blitt arrangert av PG2 og senere ProGas. Økt aktivitet fra ProGas forventes i det kommende studieåret. Suksessområder: 18 studenter gjennomførte hovedprosjekt med godt resultat. Bedriftskontakt i forbindelse med hovedprosjekt. Utfordringer: Lite team med mye ressurs bundet opp i undervisning. Bearbeide fagplanen ihht ny rammeplan, og benytte anledningen til å utvikle studiet. Bachelorprogram i sikkerhet og miljø (ingeniør) Over er emnene som ble gitt studieåret SM320 Krisehåndtering ble studieåret gitt både for 2. og 3. klasse. Fom. høsten 2010 legges FYS2017 Sustainable energy inn i 3. studieår på studieretningen. 1. klasse (kull 2009) Alle emnene i første studieår er felles for alle ingeniørstudentene, unntatt SM110 Miljø og sårbarhet i 9

10 Arktis (10 sp), SM312 Brannsikkerhet (5 sp.) og SM111 Kjemi (5 sp.) som er særegne for studentene på Sikkerhet og miljø. Av de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene, var det størst strykprosent i DS107 Matematikk 1 (15 sp.) med 42,11%. SM111 Kjemi hadde også høy strykprosent med 30%. Studentene oppgir imidlertid at de er svært godt fornøyd med undervisningen i begge disse emnene. DS173 IKT (5 sp.) har fått blandede tilbakemeldinger når det gjelder innhold og pedagogisk tilrettelegging. Etter undervisningens slutt våren 2010 ble derfor avholdt et møte mellom faglærer, studieleder og tillitsvalgte for SM1, der det ble satt opp tiltak for å forbedre emnet. Emnet hadde en strykprosent på 27,3 %. SM312 Brannsikkerhet er samlingsbasert, og gis av lærere fra Norges brannskole. Per i dag har instituttet ingen planer om å bygge opp egen kompetanse innenfor brannsikkerhet. Det var ingen studenter som strøk i emnet. I SM110 Miljø og sårbarhet i Arktis (10 sp) er én del klima og meteorologi. Kompetanse innenfor feltet klima og meteorologi kjøpes inn fra Vervarslinga i Nord-Norge. Det er heller ikke her planer om å bygge opp egen kompetanse. Emnet tilbys også studenter på bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø. Det har vært lite frafall. Av 12 studenter som begynte høsten 2009 er ett år etter, fortsatt 10 studenter aktive. 2. klasse (kull 2008) SM112 HMS gis av institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging i samarbeid med Miljø- og arbeidsmedisinsk avd. ved UNN. Emnet tilbys både ingeniørstudentene og studentene på Samfunnssikkerhet og miljø. Av 13 studenter som begynte høsten 2008, er to år etter fremdeles 11 studenter aktive. 3. klasse (kull 2007) SM310 Nordområdeteknologi ble gitt for andre gang høsten Flere lærere har vært involvert i emnet. Tilbakemeldingen fra studentene har vært at det ikke er god nok sammenheng mellom de ulike delene. Emnet trenger mao. en person som kan ta et hovedansvar for å utvikle emnet og skape en helhet. Det må også utvikles laboratorieøvinger i emnet. Instituttet lyste ut en stilling innenfor feltet teknologi i kaldt klima sommeren 2009, uten at instituttet lykkedes med å få ansatt en person. Siden SM310 Nordområdeteknologi er ett av kjernefagene i studiet, vil et hovedfokus framover være å få ansatt en person som kan stå ansvarlig for utvikling av emnet. I alt 12 studenter tok SM490 Hovedprosjekt studieåret Prosjektene ble gjennomført i grupper. Alle de fire prosjektene ble gjennomført i samarbeid med arbeidslivet: ROS-analyse for Tvedestrand kommune Gjennomgang av kvalitetssystem for Discover Petroleum Risikoanalyse på Melkøya, Hammerfest Utvikling av statusrapporter for Hitra og Smøla vindpark Hovedprosjektet hadde et snitt på B. Av 22 studenter som begynte høsten 2007, fikk 10 studenter avsluttende vitnemål våren Dette var det andre kullet som gikk ut av ingeniørstudiet i Sikkerhet og miljø. Studiemiljø Studentene har, ofte klassevis, hatt sosiale sammenkomster der instituttet har betalt pizza. Studieretningen har egen linjeforening som favner alle de tre kullene. 10

11 Jobbmuligheter Feltet som studieretningen favner viser seg å være etterspurt. Det har vært enkelt for studentene å få jobbe etter endt studium. Jobbene har spesielt vært innenfor teknisk sikkerhet, HMS og kvalitetssikring. En del av studentene har også gått videre på master i Technology and safety in the high North. Bemanning Studieretningen sliter med få fast ansatte. Spesielt er det kritisk å få ansatt en person som kan ta et hovedansvar for SM310 Nordområdeteknologi. Studieretningen sliter også med å ha tilstrekkelig antall veiledere til hovedprosjektene. Tiltak/satsninger kommende studieår: Implementering av ny rammeplan og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Tenke nytt når det gjelder undervisning i IKT. Få en fast ansatt person som kan ta ansvar for SM310 Nordområdeteknologi. Forbedre opplæringen i metode og akademisk oppgaveskriving. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø Samfunnsvitenskapelig studium Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Over er emnene som ble gitt studieåret klasse (kull 2009) SS120 Risikosamfunnet og samfunnets infrastruktur har siden studiets start høsten 2006 vært kjørt samlingsbasert med lærerkrefter fra UiS. Samlingsbaserte studier er ikke optimalt, spesielt ikke for 1.- klassestudenter. Det var ingen stryk i emnet. 11

12 I SM110 Miljø og sårbarhet i Arktis (10 sp) er én del klima og meteorologi. Kompetanse innenfor klima og meteorologi kjøpes inn fra Vervarslinga i Nord-Norge. SVF-1003 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ble kjørt første gang våren Studentene tok tidligere ØS204 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode og statistikk sammen med økonomistudentene på NFH. SVF-1003 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode har hatt fokus på å ikke ha statistikk som en egen enhet med egen deleksamen slik som i ØS204 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode og statistikk, men heller integrere statistikken i den øvrige metodeundervisningen. Emnet hadde 40 % stryk. SS130 Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging er også samlingsbasert. Det leies inn ekstern kompetanse til å undervise i emnet. Emnet har fått god tilbakemelding, og det var ingen stryk i emnet. Kullet hadde stort frafall den første høsten. Av 21 studenter som begynte høsten 2009, var kullet halvert etter jul. Det er ikke klart hva som var årsaken til dette. 2. klasse (kull 2008) SM112 HMS gis av institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging i samarbeid med Miljø- og arbeidsmedisinsk avd. ved UNN. Emnet tilbys både ingeniørstudentene og studentene på Samfunnssikkerhet og miljø. Det var ingen stryk i emnet. ØS405 Prosjektledelse gis av Norges fiskerihøgskole. SS132 Miljøovervåking er samlingsbasert. Det leies inn ekstern kompetanse til å undervise i emnet. Det var 10 % stryk i emnet. Av 21 studenter som begynte høsten 2008, er to år etter 13 studenter aktive. 3. klasse (kull 2007) I SS315 Kulturforståelse (5 sp.) leies det inn ekstern kompetanse. Siden kompetanse hentes fra byen, har det ikke vært nødvendig å kjøre emnet samlingsbasert. I alt 7 studenter tok SS490 Hovedprosjekt studieåret Studieretningen ønsker å prøve ut en ordning der studenter som ønsker det kan skrive individuelle bacheloroppgaver. Av 17 studenter som begynte høsten 2007, fikk 5 avsluttende vitnemål våren Dette var det andre kullet som gikk ut av bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø. Studiemiljø Studentene har, ofte klassevis, hatt sosiale sammenkomster der instituttet har betalt pizza. Bemanning Studieretningen har lav bemanning. Per i dag er to personer fast ansatt på studieretningen. I tillegg kommer en stipendiat med 25 % undervisningsplikt. Tiltak/satsninger kommende studieår: Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Forbedre opplæringen i akademisk oppgaveskriving og metode. Finne en god form når det gjelder bacheloroppgaven. Øke bemanningen på teamet. 12

13 2-årig master i samfunnssikkerhet, fordypning maritimt miljø og sårbarhet i Arktis Masterprogrammet i Samfunnssikkerhet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. UiS er faglig ansvarlig for studiet, og studentene er formelt tatt opp som masterstudenter ved UiS. Opptakskrav: Opptak til studiet krever bachelorgrad eller annet utdanningsløp av minimum 3 års omfang innen samfunnsvitenskapelige fag (180 studiepoeng). Det er også krav om snittkarakter på C eller bedre på bachelorgraden. Evalueringstidspunkt og metoder: Det første kullet startet høsten 2009 og består av seks studenter. Ettersom det første kullet ikke uteksamineres før i 2011 har vi ikke gjennomføringsprosent ennå. Evaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til UiS/SV-fakultetets evalueringssystem. Ettersom det kun er seks studenter i kullet, har vi fått løpende tilbakemeldinger fra studenter og faglærere. Det er ikke gjennomført en evaluering av studiet i regi av UiT, men IIS vil gjennomføre en evaluering av de delene av studiet som UiT er ansvarlig for. Instituttstyret ved IIS har besluttet å etablere et utvalg bestående av en fagansatt, administrativ koordinator og en masterstudent for å ivareta faglige og administrative spørsmål som ikke dekkes av UiS. Når det gjelder kursemner tatt ved UiT har eksamensresultatene for kull 1 vært gjennomgående meget gode. Om ønskelig kan eksamensresultatene fra UiS fremskaffes. Som tidligere nevnt benyttes Universitetet i Stavanger sin kvalitetssikring for evaluering av studiet. Tilbakemeldingene har vært muntlig og, faglærene påpeker at studentene er selvstendige, interesserte, motiverte og arbeidsom. Suksessområder: - Masteren i samfunnssikkerhet er et godt innarbeidet studium ved Universitetet i Stavanger. - Studentene er fornøyd med undervisningsfasiliteter og utstyr ved IIS. - Studentene gir gode tilbakemeldinger på undervisningen fra UiS og IIS. Utfordringer videre arbeid/tiltak: - Vanskelig å rekruttere studenter, da vi ikke får markedsført studiet gjennom UiT sine kanaler (studiekatalogen på nett). - Viktig å få satt i gang nye rekrutterings- og markedsføringstiltak for å få flere studenter til studiet. - Kurset i kvalitativ metode (SOS 3001) var for vagt, for lite fokus på metodeverktøy - Studieadministrasjon ved to institusjoner, er komplisert og tidkrevende for både studenter og ansatte (både Its learning og Fronter, to studentweber). - UiT må følge beslutninger og regelverk ved UiS, noe som kan innebære liten fleksibilitet og anatomi. - Gjennomgå og evaluere samarbeidet om masteren sammen med Universitetet i Stavanger. - Mangler fagspesifikk veiledningskompetanse innen sikkerhet på IIS. Behov for å bygge opp fagkompetanse ved IIS, slik at vi kan gjennomføre større deler av studiet selv. Per i dag er det få relevante valgemner ved UiT - Studentene føler i noen grad at bachelorgraden er for generell og fragmentert som grunnlag for masteren - Kunne hatt bedre fundament i metode, litteratursøk, kildehenvisning, rapportskriving fra bacheloren. 13

14 - Studentene ønsker seg kursemner som kombinerer sikkerhet og organisasjonsfag (sikkerhetskultur). - Studentene synes at navnet på studiefordypningen er misvisende i forhold til studiets innhold. De mener Maritimt miljø og sårbarhet i Arktis gir assosiasjoner til biologistudium. Dette kan også være hemmende i forhold til rekruttering av nye studenter. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner programrapportene for studieåret Tromsø, Tor Schive studiekoordinator 14

15 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/6704 GTU000/ Arbeidsplan og praktisering av denne ved IIS Universitetsstyret har den i sak vedtatt Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, jfr. vedlegg. Fakultetet har i mail den bedt instituttene om å utarbeide individuelle arbeidsplaner for hver enkel ansatt etter en mal som er utarbeidet av fakultetet, jfr. vedlegg. Det er kommet følgende innspill fra ansatte til saken: Den foreliggende malen samsvarer ikke med reell belastning ved å ha ansvaret for diverse arbeidsoppgaver, for eksempel å undervise et kurs. Det ønskes en gjennomgang av hvordan vi skal praktisere dette. Universitetsstyret har vedtatt planer for beregning av tid til undervisning i form av faktorer for ulike undervisningsformer. IIS sine arbeidsplaner tar utgangspunktet i disse. Det er en kjent sak - sogar fra de som var med på å vedta universitetsstyrets retningslinjer - at disse i mange tilfeller ikke lar seg praktisere. En rask regneøvelse vil demonstrere dette for enhver. I anerkjennelse av dette har blant annet HSL fakultetet laget utdypede retningslinjer for praksis. Videre er det en kjent sak at institutter ved UiT praktiserer retningslinjene på en lempelig måte som lar seg forene med den reele arbeidsmengden. Det er likevel enkelte sentrale problemstillinger: 1. Avlønning av eksterne forelesere IIS har en svært lav bemanning mht fagansatte tilknyttet enkelte fagmiljøer. Dette gjør at enkelte kurs/forelesninger gjennomføres av eksterne. Å rekruttere eksterne forelesere til å gjennomføre kurs vil kunne være svært vanskelig utfra de retningslinjene som foreligger, rett og slett fordi lønnen ikke samsvarer med innsatsen. Det gjør IIS mer sårbar i forhold til å gjennomføre studieprogrammene. 15

16 2. Studiekvalitet UiT har en satsing på å bedre studiekvaliteten, at den skal være forskningsbasert, mer variert, bedre studentoppfølging, etc. Retningslinjene vedtatt av Universitetsstyret er ikke forenelig med en slik satsing. Så lenge retningslinjene håndheves på en lempelig måte på IIS er ikke pkt 2 noen kritisk faktor. Pkt 1 er i praksis en utfordring for små fagmiljøer som er totalt avhengige av å rekruttere eksterne forelesere for gjennomføring av studieprogrammene. Forslag til vedtak: Instituttleder bes om å videreføre saken overfor fakultetet ut fra saksforberedelsen og de merknader som er fremkommet i møtet. Tromsø, Terje F. Olsen Instituttleder 16

17 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/3740 GTU000/254.1 Arbeidsmiljø ved IIS På møtet den 2. november ble det etterlyst en orientering om hvordan arbeidsmiljøet ved IIS er og hva som kan gjøres for evt. å forbedre det. Det er ønske fra ekstern representant om at dette tas opp som sak ved dette møtet. Instituttleder vil som innledning til denne saken kort redegjøre for hva som er gjort: Instituttet har kontinuerlig fokus på det fysiske arbeidsmiljøet og oppfordrer ansatte til å komme med forslag til forbedring av arbeidsplassen for den enkelte og for studentene. Det har hele tiden, siden vi flyttet ned til Strandveien, vært et problem at bygget er forfalt mye og kommunen/drift har ikke prioritert å vedlikeholde etter våre ønsker. Dette har resultert i at vi har måttet gjøre en del utbedringer for egen regning (blant annet ved lekkasje og ventilasjonsproblemer). Når det gjelder den enkelte ansattes forhold, så har vi skiftet stoler og tilrettelagt for gode fysiske arbeidsforhold. I 2010 har vi gitt tilbud til alle om fysioterapeut som kunne bistå i vurdering av tiltak for forbedringer for de som trengte det. Dette er fulgt opp for de som ba om tiltak. Denne høsten har vi opprettet et formelt organ for HMS, hvor instituttleder er leder, det består for øvrig av verneombud, akan-ansvarlig og ansatterepresentant Jim Asle Olsen. Første møte i HMSutvalget den rettet fokus på brannvern og har iverksatt tiltak for forbedringer. HMS-utvalget planla også på dette møtet en vernerunde med hovedfokus på psykosomatisk arbeidsmiljø. I skrivende stund er dette arbeidet påbegynt og gjennomført for 7 personer. Vernerunden gjøres av verneombud og instituttleder. Så langt er det positive tilbakemeldinger når det gjelder sosialt miljø ved institusjonen. De bemerkninger som er kommet gjelder bygningen og for enkelte arbeidsbelastning. Instituttet gjennomfører også årlige tiltak for det sosiale miljøet, blant annet gjennom tilstelninger, personalseminar og lignende. 17

18 Forslag til vedtak Instituttstyret er tilfreds med de tiltak som er gjort, og ber om at tiltak for et godt arbeidsmiljø har kontinuerlig fokus. Tromsø, Terje F. Olsen instituttleder 18