Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse:"

Transkript

1 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret Møtetid: kl Møtested: Radisson Blu hotel Arkivref.: 2010/990 GTU000/MØTEBOK Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: IIS-S / Referatsaker IIS-S /6701 Master i samfunnssikkerhet - forslag til endring av valgemner IIS-S / Programrapporter for studieåret IIS-S /6704 Arbeidsplan og praktisering av denne ved IIS IIS-S /3740 Arbeidsmiljø ved IIS Tromsø, Gunn-Helene Turi kontorsjef NO-9037 Tromsø Sentralbord: Faks:

2 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/990 GTU000/MØTEBOK Referatsaker 1. Møtebok fra møte i instituttstyret den RDA-styrets vedtak av i sak 74/10 - Avslag på søknad om midler over ramme kap. 551 post 61 til prosjektet Fly og flysimulator til trafikkflygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø" 3. Svar fra NT-fak av vedrørende høring på rammeplan for ingeniørutdanningene 4. Delavtale av om etablering av simulator for isnavigasjon mellom Kystverket og UiT Tromsø, Gunn-Helene Turi kontorsjef 2

3 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/6701 GTU000/ Master i samfunnssikkerhet - forslag til endring av valgemner Emnelista til Universitetet i Tromsø er i stadig endring, noen emner utgår og andre kommer til. For å sikre at masterstudentene i samfunnssikkerhet får tilgang til relevante og aktuelle valgemner, ønskes revisjon av valgemnene som inngår i studieplanen. På bakgrunn av innspill fra studentene, gjennomgang av emnelista til UiT og med referanse til valgemner for masterstudiet i Samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, foreslås endringer som vist nedenfor. Følgende emner foreslås inkludert som valgemner: STV-3058: Nyere lederskapsteori (10 sp) TEK-3002: Risk and reliability analysis (10 sp) HEL-3011: Peace, Health and Medical Work (10 sp) Følgende emner foreslås fjernet som valgemner: HEL 3030: International and environmental health (10 sp) HEL 3005: Society, culture and public health (10 sp) STV-3018: Institutional dimensions of global change in the Arctic (10 sp) Oppdatert liste over valgemner vil da se slik ut: BIO-3111: GIS and remote sensing (10 sp) HEL-3011: Peace, Health and Medical Work (10 sp) STV-3058: Nyere lederskapsteori (10 sp) STV-3072: Moderne organisasjonsteori (15 sp) STV-3073: Moderne teorier om organisering og ledelse (10 sp) TEK-3002: Risk and reliability analysis (10 sp) Forslag til vedtak: Instituttstyret ved IIS godkjenner den reviderte lista over valgemner på studiet Master i samfunnssikkerhet. 3

4 Tromsø, Trine Lydersen nordområdekoordinator 4

5 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/6744 GTU000/ Programrapporter for studieåret For hver studieretning er det utarbeidet programrapport som oppsummerer studieåret Rapportene er utarbeidet av den enkelte studieleder. Det er første gang instituttet utarbeider slike programrapporter og rapporteringen er nokså ulik for det enkelte studium. Instituttstyret bes om å gi tilbakemelding på rapporteringenes form, omfang og innhold. Forkurs til ingeniørutdanningen Høsten 2009 startet forkurset med 50 studenter. Av disse ble 20 studenter uteksaminert våren 2010, 8 av disse ble tatt opp som studenter ved IIS sin ingeniørutdanning ( 3 tidligere forkursstudenter har i tillegg startet utdanningen sin ved IIS ). De 20 som ble uteksaminerte oppnådde følgende karakterer i matematikk og fysikk: Matematikk Fysikk A 2 A 4 B 6 B 5 C 6 C 5 D 2 D 2 E 4 E 3 Kun 19 besto fysikk I flere år har forkurset hatt de samme lærere, men fra høsten 2010 er Børge Figenschau ( samfunnsfag ) og Ingrid Jakobsen ( engelsk ) sluttet. Ingrid er erstattet av Irina Maksimova, mens vi ennå ikke har fått noen erstatter for Børge. Dag Rørbakk,som underviser i norsk, vil i løpet av høsten gå ut i en lengere sykepermisjon. Emnene Kjemi og Samfunnsfag ble fra studieåret 2009 / 2010 erstattet av emnet Teknologi og samfunn. Det fins ikke læreverk i dette emnet. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen vil imidlertid ha med et emne som vil ta for seg mange temaer som fins i dette emnets pensumplan, så det er mulig at Teknologi og samfunn i framtiden vil utgå som emne på forkurset. 3 semestersordningen Sommeren 2010 startet det 18 studenter på 3 semestersordningen. Noen av disse falt av i løpet av sommeren. Ved den avsluttende prøven deltok 16 i matematikk og 13 i fysikk (noen studenter trengte bare matematikk). Relativt lette prøver ga følgende resultater: Matematikk Fysikk 5

6 A 2 A 1 B 2 B 1 C 1 C 2 D 4 D 2 E 6 E 3 F 1 F 4 Undervisningen ble utført av de to masterstudentene i matematikk; Isak Kilen i fysikk og Frode Måløy i matematikk. Av 3 semesterstudentene fikk vi gode tilbakemeldinger på lærerne, og begge ønsker også å bli tilbudt undervisnings neste sommer. Bachelorprogram i automatiseringsteknikk (ingeniør) Studentopptak God søkning de siste 2 år, hhv ca 20 og 16 studenter. Til sammenligning er kull 2008 på kun 6 studenter. Detaljer finnes i adm. systemer. Dersom søkingen til høsten 2011 blir rundt 20 studenter, får vi den størrelsen på studieretningen som vi ønsker. Bemanningssituasjonen ved studieretningen Stabil. Vi har 5 fast ansatte: HW, APR, DHH, LLH, JAJ og en stipendiat, dette har vært situasjonen de siste 2 årene. Problemer knytter til konkrete emner eller lærere Gjentatte klager over flere år på enkeltemner, som har samme emneansvarlig. Ressursmessige forhold, utstyr, lab Ønsker støtte til utvikling og gjennomføring av laboppgaver og design og bygging av nødvendig utstyr, da dette tar svært mye tid ved gjennomføring av lab-baserte kurs. Tilbakemeldinger fra studenter Vi får mange tilbakemeldinger fra studentene. Både i direkte samtaler og gjennom formelle evalueringer. I hovedsak positive tilbakemeldinger, men også klager, jfr punktet over. Noe som går spesielt bra? For tiden rekruttering. Det kan skyldes at teamet deltar på mange rekurtterende aktiviteter: Forskningsdagene, Opplegg for elever på SAMREAL, deltakelse på utdanningsmesse (ikke sist år). Endelig fått gjennom søknad på FoU prosjekt av noe størrelse. Aktive student-tillitsvalgte som ønsker å gjøre noe med bl.a. linjeforening. Bachelorprogram i luftfartsfag De to studentkullene som ble tatt opp høsten 2008 og våren 2009 er stasjonert ved Trafikflyghøgskolan (TFHS) som er en del av Lunds universitet, og TFHS tar seg av all teoretisk og praktisk flygeropplæring. UiT gir tett oppfølging av studentene gjennom eget personell som er permanent stasjonert i Ljungbyhed. UiT har hatt ansvar for de nye emnene logistikk og organsisajon/psykologi/ledelse og denne undervisningen har gått problemfritt. Ingen frafall av studenter er registrert. Noe misnøye blant studentene pga merkostnader som følge av utestasjonering. Bachelorprogram i nautikk (ingeniør) Studentopptak: 6

7 Rekruttering til studiet har vært tilfredsstillende. Pr. dato 19 studenter på NA1, 11 på NA2 og 12 på NA3 men bare 12 som følger hele undervisningen. De som følger undervisningen for tiden er meget motiverte og flinke studenter, dette gjelde alle trinn. Bemanningssituasjonen: Studieåret 2009/2010 ble i stor grad preget av underbemanning og problemer knyttet til enkeltemner og en spesiell lærersituasjon. Ressursmessige forhold, utstyr, lab: Etter oppgraderingen av radio og instrumentlabben har vi brukbart med utstyr for den undervisningen vi driver med Noe som går spesielt bra? Ytterligere oppgradering på simulatoren, i hht serviceavtalen med Kongsberg, ble foretatt i august Har to fra nautikkteamet i doktorgradsløp og to som holder på med masteroppgaver og når de er ferdig får vi en meget høyt kvalifisert stab på studieretningen. Det planlegges en ny is- og forskningssimulator som vil stå ferdig i løpet av dette studieåret. Dette er en stor fordel med tanke på fremtidig forskningsaktiviteter ved avdelingen. Bachelorprogram i prosess- og gassteknologi (ingeniør) De linjespesifikke fagene for Prosess- og gassteknologi (PG) ble undervist av fire vitenskapelig ansatte (1 førsteamanuensis, 1 førstelektor og 2 universitetslektorer). Disse utgjør PG-teamet. En annen førsteamanuensis tilknyttet PG-teamet har 80% permisjon i 3 år for å jobbe ved NTNU, og har bidratt i undervisningen i ett fag. I tillegg har PG-teamet støtte av en professor II fra UiS som underviser ett fag samlingsbasert. Teamet er lite, noe som gir stor arbeidsbelastning, lite fleksibilitet og vanskeliggjør muligheter for faglig påfyll. Det er blitt gjennomført emnevalueringer i alle fag. I hvert semester har det blitt gjennomført ett klassemøte med hver klasse og to fellesmøter med de tillitsvalgte. Disse møtene har vært fordelt utover hele studieåret. Tabell 1.1 viser antall studenter som ble registrert i FS ved opptak. Det kan nevnes at for eksempel for kull 2008 møtte kun12 studenter til første studiedag, slik at frafallet ser mer dramatisk ut med tall fra FS som viser 17. Tabell 1.1: Antall studenter på PG. Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Fullført vår 2009 Høst 2010 Kull Kull Kull Eksamensresultater er gitt i tabell 1.2 nedenfor. Tabellen viser kun resultater fra ordinær eksamen, dvs. kontinuasjonseksamen er ikke inkludert. Tabell 1.2: Eksamensresultater fra ordinær eksamen for PG. Emnekode Emnenavn A B C D E F %stryk PG1 DS107 Matematikk % PG401-3 Material- og kor % PG402 DAK FS116 Kjemi og miljø % MS525 Måle- og kontrolltekn % DS108 Fysikk % 7

8 PG423-1 Konstr. av prosessan % PG2 DS209 Mate. 2/Statistikk % PG403 Mekanikk % PG421-1 Varme/str.lære % DS173 Innføring i IKT % AS241 Bedriftsetabl % PG420 Maskindeler % PG421-2 Varme/str.lære % PG423-2 Konstr. av prosessan % PG3 PG432 Prosessimulering % PG430 Drift av pros.anl PG431 Industr. kjølepr % MS303 Kvalitetssikring % AS112 Praksis valgfag 2 0 DS110 Matematikk % PG490 Hovedprosjekt PG1 viser svake resultater i grunnlagsfagene. Det kreves bestått i Matematikk 1 for å få ta eksamen i Matematikk 2, og selv etter kontinuasjonseksamen er det fortsatt 5-7 studenter som ikke har bestått. Det betyr at de vil bli litt forsinket i studieløpet sitt, og i verste fall vil de ikke få ta hovedprosjekt til normert tid. Det kreves at studenter skal ha bestått 100 sp fra 1. og 2.klasse for å få ta hovedprosjekt. PG2 er en liten klasse med et middels/under middels nivå. Kun 4 av disse studentene hadde produsert nok studiepoeng for å begynne på hovedprosjekt høsten Hva som gjorde at 8 av 9 studenter strøk i Innføring i IKT er ikke kjent. PG3 er en stor og jevnt god klasse med unntak av en liten svak gruppe. Når det gjelder Matematikk 3, hadde de sterkeste PG3-studentene tatt faget i andre klasse. 18 studenter gjennomførte hovedprosjekt våren Av disse var det én student fra et tidligere årskull. Studentene var fordelt på fem grupper og gjennomførte prosjektene for TromsKraft, Statoil på Melkøya(2), Teekay i Trondheim og Det Norske i Harstad. Prosjektrapportene ble supplert med gruppevis, muntlig presentasjon og individuell eksaminasjon. Nivået på rapportene og presentasjonene var jevnt høyt, og bedre enn fjorårets gjennomsnitt. I to av fem grupper valgte vi å gi forskjellige karakterer innad i gruppa. Kontakt med næringslivet er viktig for studentene, og det er en av grunnene til at hovedprosjektene er for en bedrift. To av studentene har hatt praksis som valgfag, hos REC Glomfjord og Tromsø skipsverft. Studentene er godt fornøyd med Næringslivsdagen og spesielt Karrieredagen på Strandveien hvor de får snakke med relevante bedrifter. Det ble arrangert to omvisninger i løpet av året: I forbindelse med faget konstruksjon av prosessanlegg 1 var PG1 hos Mack, og i faget industrielle kuldeprosesser var PG3 på Strandkanten Varmesentral. Begge omvisningene var godt mottatt, og er noe som bør gjennomføres hvert år. PG3 syntes det var nyttig å ha gjennomført varmepumpelaben rett før omvisningen sin. Det ble dessverre ikke arrangert noen større ekskursjon for alle kullene dette studieåret. Fagplanen skal omarbeides. Den er nå preget av mange 5 sp fag. Noen av disse fagene har mer innhold enn studiepoengene viser, spesielt Varme- og strømningslære 1. Det er ut fra både studentenes tilbakemeldinger og faglærers evaluering. Fagplanen har vært omarbeidet tidligere, men endringene har ikke blitt i verksatt fordi det ikke ga noen bedre utdanning. I løpet av det kommende studieår må imidlertid alle 5 sp fag slås sammen til større fag eller forsvinne når den nye 8

9 rammeplanen for ingeniørutdanningen skal tre i kraft høsten I en ny fagplan skal alle fagene være på 10 sp eller mer. Tredjeklassen hadde to egne grupperom som de disponerte. Tidligere har de vært samlet på ett rom, men det ble for lite i år slik at én av hovedprosjektgruppene flyttet til et annet rom, mens de andre var samlet. Dette fungerer bra for miljøet og samholdet i klassen. Linjeforeningen ProGas ble startet i løpet av året, men har ikke fått etablert så stor aktivitet ennå. Pizzakveldene for PG-studentene som har vært i kantina har blitt arrangert av PG2 og senere ProGas. Økt aktivitet fra ProGas forventes i det kommende studieåret. Suksessområder: 18 studenter gjennomførte hovedprosjekt med godt resultat. Bedriftskontakt i forbindelse med hovedprosjekt. Utfordringer: Lite team med mye ressurs bundet opp i undervisning. Bearbeide fagplanen ihht ny rammeplan, og benytte anledningen til å utvikle studiet. Bachelorprogram i sikkerhet og miljø (ingeniør) Over er emnene som ble gitt studieåret SM320 Krisehåndtering ble studieåret gitt både for 2. og 3. klasse. Fom. høsten 2010 legges FYS2017 Sustainable energy inn i 3. studieår på studieretningen. 1. klasse (kull 2009) Alle emnene i første studieår er felles for alle ingeniørstudentene, unntatt SM110 Miljø og sårbarhet i 9

10 Arktis (10 sp), SM312 Brannsikkerhet (5 sp.) og SM111 Kjemi (5 sp.) som er særegne for studentene på Sikkerhet og miljø. Av de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene, var det størst strykprosent i DS107 Matematikk 1 (15 sp.) med 42,11%. SM111 Kjemi hadde også høy strykprosent med 30%. Studentene oppgir imidlertid at de er svært godt fornøyd med undervisningen i begge disse emnene. DS173 IKT (5 sp.) har fått blandede tilbakemeldinger når det gjelder innhold og pedagogisk tilrettelegging. Etter undervisningens slutt våren 2010 ble derfor avholdt et møte mellom faglærer, studieleder og tillitsvalgte for SM1, der det ble satt opp tiltak for å forbedre emnet. Emnet hadde en strykprosent på 27,3 %. SM312 Brannsikkerhet er samlingsbasert, og gis av lærere fra Norges brannskole. Per i dag har instituttet ingen planer om å bygge opp egen kompetanse innenfor brannsikkerhet. Det var ingen studenter som strøk i emnet. I SM110 Miljø og sårbarhet i Arktis (10 sp) er én del klima og meteorologi. Kompetanse innenfor feltet klima og meteorologi kjøpes inn fra Vervarslinga i Nord-Norge. Det er heller ikke her planer om å bygge opp egen kompetanse. Emnet tilbys også studenter på bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø. Det har vært lite frafall. Av 12 studenter som begynte høsten 2009 er ett år etter, fortsatt 10 studenter aktive. 2. klasse (kull 2008) SM112 HMS gis av institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging i samarbeid med Miljø- og arbeidsmedisinsk avd. ved UNN. Emnet tilbys både ingeniørstudentene og studentene på Samfunnssikkerhet og miljø. Av 13 studenter som begynte høsten 2008, er to år etter fremdeles 11 studenter aktive. 3. klasse (kull 2007) SM310 Nordområdeteknologi ble gitt for andre gang høsten Flere lærere har vært involvert i emnet. Tilbakemeldingen fra studentene har vært at det ikke er god nok sammenheng mellom de ulike delene. Emnet trenger mao. en person som kan ta et hovedansvar for å utvikle emnet og skape en helhet. Det må også utvikles laboratorieøvinger i emnet. Instituttet lyste ut en stilling innenfor feltet teknologi i kaldt klima sommeren 2009, uten at instituttet lykkedes med å få ansatt en person. Siden SM310 Nordområdeteknologi er ett av kjernefagene i studiet, vil et hovedfokus framover være å få ansatt en person som kan stå ansvarlig for utvikling av emnet. I alt 12 studenter tok SM490 Hovedprosjekt studieåret Prosjektene ble gjennomført i grupper. Alle de fire prosjektene ble gjennomført i samarbeid med arbeidslivet: ROS-analyse for Tvedestrand kommune Gjennomgang av kvalitetssystem for Discover Petroleum Risikoanalyse på Melkøya, Hammerfest Utvikling av statusrapporter for Hitra og Smøla vindpark Hovedprosjektet hadde et snitt på B. Av 22 studenter som begynte høsten 2007, fikk 10 studenter avsluttende vitnemål våren Dette var det andre kullet som gikk ut av ingeniørstudiet i Sikkerhet og miljø. Studiemiljø Studentene har, ofte klassevis, hatt sosiale sammenkomster der instituttet har betalt pizza. Studieretningen har egen linjeforening som favner alle de tre kullene. 10

11 Jobbmuligheter Feltet som studieretningen favner viser seg å være etterspurt. Det har vært enkelt for studentene å få jobbe etter endt studium. Jobbene har spesielt vært innenfor teknisk sikkerhet, HMS og kvalitetssikring. En del av studentene har også gått videre på master i Technology and safety in the high North. Bemanning Studieretningen sliter med få fast ansatte. Spesielt er det kritisk å få ansatt en person som kan ta et hovedansvar for SM310 Nordområdeteknologi. Studieretningen sliter også med å ha tilstrekkelig antall veiledere til hovedprosjektene. Tiltak/satsninger kommende studieår: Implementering av ny rammeplan og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Tenke nytt når det gjelder undervisning i IKT. Få en fast ansatt person som kan ta ansvar for SM310 Nordområdeteknologi. Forbedre opplæringen i metode og akademisk oppgaveskriving. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø Samfunnsvitenskapelig studium Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Over er emnene som ble gitt studieåret klasse (kull 2009) SS120 Risikosamfunnet og samfunnets infrastruktur har siden studiets start høsten 2006 vært kjørt samlingsbasert med lærerkrefter fra UiS. Samlingsbaserte studier er ikke optimalt, spesielt ikke for 1.- klassestudenter. Det var ingen stryk i emnet. 11

12 I SM110 Miljø og sårbarhet i Arktis (10 sp) er én del klima og meteorologi. Kompetanse innenfor klima og meteorologi kjøpes inn fra Vervarslinga i Nord-Norge. SVF-1003 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ble kjørt første gang våren Studentene tok tidligere ØS204 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode og statistikk sammen med økonomistudentene på NFH. SVF-1003 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode har hatt fokus på å ikke ha statistikk som en egen enhet med egen deleksamen slik som i ØS204 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode og statistikk, men heller integrere statistikken i den øvrige metodeundervisningen. Emnet hadde 40 % stryk. SS130 Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging er også samlingsbasert. Det leies inn ekstern kompetanse til å undervise i emnet. Emnet har fått god tilbakemelding, og det var ingen stryk i emnet. Kullet hadde stort frafall den første høsten. Av 21 studenter som begynte høsten 2009, var kullet halvert etter jul. Det er ikke klart hva som var årsaken til dette. 2. klasse (kull 2008) SM112 HMS gis av institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging i samarbeid med Miljø- og arbeidsmedisinsk avd. ved UNN. Emnet tilbys både ingeniørstudentene og studentene på Samfunnssikkerhet og miljø. Det var ingen stryk i emnet. ØS405 Prosjektledelse gis av Norges fiskerihøgskole. SS132 Miljøovervåking er samlingsbasert. Det leies inn ekstern kompetanse til å undervise i emnet. Det var 10 % stryk i emnet. Av 21 studenter som begynte høsten 2008, er to år etter 13 studenter aktive. 3. klasse (kull 2007) I SS315 Kulturforståelse (5 sp.) leies det inn ekstern kompetanse. Siden kompetanse hentes fra byen, har det ikke vært nødvendig å kjøre emnet samlingsbasert. I alt 7 studenter tok SS490 Hovedprosjekt studieåret Studieretningen ønsker å prøve ut en ordning der studenter som ønsker det kan skrive individuelle bacheloroppgaver. Av 17 studenter som begynte høsten 2007, fikk 5 avsluttende vitnemål våren Dette var det andre kullet som gikk ut av bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø. Studiemiljø Studentene har, ofte klassevis, hatt sosiale sammenkomster der instituttet har betalt pizza. Bemanning Studieretningen har lav bemanning. Per i dag er to personer fast ansatt på studieretningen. I tillegg kommer en stipendiat med 25 % undervisningsplikt. Tiltak/satsninger kommende studieår: Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Forbedre opplæringen i akademisk oppgaveskriving og metode. Finne en god form når det gjelder bacheloroppgaven. Øke bemanningen på teamet. 12

13 2-årig master i samfunnssikkerhet, fordypning maritimt miljø og sårbarhet i Arktis Masterprogrammet i Samfunnssikkerhet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. UiS er faglig ansvarlig for studiet, og studentene er formelt tatt opp som masterstudenter ved UiS. Opptakskrav: Opptak til studiet krever bachelorgrad eller annet utdanningsløp av minimum 3 års omfang innen samfunnsvitenskapelige fag (180 studiepoeng). Det er også krav om snittkarakter på C eller bedre på bachelorgraden. Evalueringstidspunkt og metoder: Det første kullet startet høsten 2009 og består av seks studenter. Ettersom det første kullet ikke uteksamineres før i 2011 har vi ikke gjennomføringsprosent ennå. Evaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til UiS/SV-fakultetets evalueringssystem. Ettersom det kun er seks studenter i kullet, har vi fått løpende tilbakemeldinger fra studenter og faglærere. Det er ikke gjennomført en evaluering av studiet i regi av UiT, men IIS vil gjennomføre en evaluering av de delene av studiet som UiT er ansvarlig for. Instituttstyret ved IIS har besluttet å etablere et utvalg bestående av en fagansatt, administrativ koordinator og en masterstudent for å ivareta faglige og administrative spørsmål som ikke dekkes av UiS. Når det gjelder kursemner tatt ved UiT har eksamensresultatene for kull 1 vært gjennomgående meget gode. Om ønskelig kan eksamensresultatene fra UiS fremskaffes. Som tidligere nevnt benyttes Universitetet i Stavanger sin kvalitetssikring for evaluering av studiet. Tilbakemeldingene har vært muntlig og, faglærene påpeker at studentene er selvstendige, interesserte, motiverte og arbeidsom. Suksessområder: - Masteren i samfunnssikkerhet er et godt innarbeidet studium ved Universitetet i Stavanger. - Studentene er fornøyd med undervisningsfasiliteter og utstyr ved IIS. - Studentene gir gode tilbakemeldinger på undervisningen fra UiS og IIS. Utfordringer videre arbeid/tiltak: - Vanskelig å rekruttere studenter, da vi ikke får markedsført studiet gjennom UiT sine kanaler (studiekatalogen på nett). - Viktig å få satt i gang nye rekrutterings- og markedsføringstiltak for å få flere studenter til studiet. - Kurset i kvalitativ metode (SOS 3001) var for vagt, for lite fokus på metodeverktøy - Studieadministrasjon ved to institusjoner, er komplisert og tidkrevende for både studenter og ansatte (både Its learning og Fronter, to studentweber). - UiT må følge beslutninger og regelverk ved UiS, noe som kan innebære liten fleksibilitet og anatomi. - Gjennomgå og evaluere samarbeidet om masteren sammen med Universitetet i Stavanger. - Mangler fagspesifikk veiledningskompetanse innen sikkerhet på IIS. Behov for å bygge opp fagkompetanse ved IIS, slik at vi kan gjennomføre større deler av studiet selv. Per i dag er det få relevante valgemner ved UiT - Studentene føler i noen grad at bachelorgraden er for generell og fragmentert som grunnlag for masteren - Kunne hatt bedre fundament i metode, litteratursøk, kildehenvisning, rapportskriving fra bacheloren. 13

14 - Studentene ønsker seg kursemner som kombinerer sikkerhet og organisasjonsfag (sikkerhetskultur). - Studentene synes at navnet på studiefordypningen er misvisende i forhold til studiets innhold. De mener Maritimt miljø og sårbarhet i Arktis gir assosiasjoner til biologistudium. Dette kan også være hemmende i forhold til rekruttering av nye studenter. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner programrapportene for studieåret Tromsø, Tor Schive studiekoordinator 14

15 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/6704 GTU000/ Arbeidsplan og praktisering av denne ved IIS Universitetsstyret har den i sak vedtatt Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, jfr. vedlegg. Fakultetet har i mail den bedt instituttene om å utarbeide individuelle arbeidsplaner for hver enkel ansatt etter en mal som er utarbeidet av fakultetet, jfr. vedlegg. Det er kommet følgende innspill fra ansatte til saken: Den foreliggende malen samsvarer ikke med reell belastning ved å ha ansvaret for diverse arbeidsoppgaver, for eksempel å undervise et kurs. Det ønskes en gjennomgang av hvordan vi skal praktisere dette. Universitetsstyret har vedtatt planer for beregning av tid til undervisning i form av faktorer for ulike undervisningsformer. IIS sine arbeidsplaner tar utgangspunktet i disse. Det er en kjent sak - sogar fra de som var med på å vedta universitetsstyrets retningslinjer - at disse i mange tilfeller ikke lar seg praktisere. En rask regneøvelse vil demonstrere dette for enhver. I anerkjennelse av dette har blant annet HSL fakultetet laget utdypede retningslinjer for praksis. Videre er det en kjent sak at institutter ved UiT praktiserer retningslinjene på en lempelig måte som lar seg forene med den reele arbeidsmengden. Det er likevel enkelte sentrale problemstillinger: 1. Avlønning av eksterne forelesere IIS har en svært lav bemanning mht fagansatte tilknyttet enkelte fagmiljøer. Dette gjør at enkelte kurs/forelesninger gjennomføres av eksterne. Å rekruttere eksterne forelesere til å gjennomføre kurs vil kunne være svært vanskelig utfra de retningslinjene som foreligger, rett og slett fordi lønnen ikke samsvarer med innsatsen. Det gjør IIS mer sårbar i forhold til å gjennomføre studieprogrammene. 15

16 2. Studiekvalitet UiT har en satsing på å bedre studiekvaliteten, at den skal være forskningsbasert, mer variert, bedre studentoppfølging, etc. Retningslinjene vedtatt av Universitetsstyret er ikke forenelig med en slik satsing. Så lenge retningslinjene håndheves på en lempelig måte på IIS er ikke pkt 2 noen kritisk faktor. Pkt 1 er i praksis en utfordring for små fagmiljøer som er totalt avhengige av å rekruttere eksterne forelesere for gjennomføring av studieprogrammene. Forslag til vedtak: Instituttleder bes om å videreføre saken overfor fakultetet ut fra saksforberedelsen og de merknader som er fremkommet i møtet. Tromsø, Terje F. Olsen Instituttleder 16

17 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET IIS-S Til: Instituttstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/3740 GTU000/254.1 Arbeidsmiljø ved IIS På møtet den 2. november ble det etterlyst en orientering om hvordan arbeidsmiljøet ved IIS er og hva som kan gjøres for evt. å forbedre det. Det er ønske fra ekstern representant om at dette tas opp som sak ved dette møtet. Instituttleder vil som innledning til denne saken kort redegjøre for hva som er gjort: Instituttet har kontinuerlig fokus på det fysiske arbeidsmiljøet og oppfordrer ansatte til å komme med forslag til forbedring av arbeidsplassen for den enkelte og for studentene. Det har hele tiden, siden vi flyttet ned til Strandveien, vært et problem at bygget er forfalt mye og kommunen/drift har ikke prioritert å vedlikeholde etter våre ønsker. Dette har resultert i at vi har måttet gjøre en del utbedringer for egen regning (blant annet ved lekkasje og ventilasjonsproblemer). Når det gjelder den enkelte ansattes forhold, så har vi skiftet stoler og tilrettelagt for gode fysiske arbeidsforhold. I 2010 har vi gitt tilbud til alle om fysioterapeut som kunne bistå i vurdering av tiltak for forbedringer for de som trengte det. Dette er fulgt opp for de som ba om tiltak. Denne høsten har vi opprettet et formelt organ for HMS, hvor instituttleder er leder, det består for øvrig av verneombud, akan-ansvarlig og ansatterepresentant Jim Asle Olsen. Første møte i HMSutvalget den rettet fokus på brannvern og har iverksatt tiltak for forbedringer. HMS-utvalget planla også på dette møtet en vernerunde med hovedfokus på psykosomatisk arbeidsmiljø. I skrivende stund er dette arbeidet påbegynt og gjennomført for 7 personer. Vernerunden gjøres av verneombud og instituttleder. Så langt er det positive tilbakemeldinger når det gjelder sosialt miljø ved institusjonen. De bemerkninger som er kommet gjelder bygningen og for enkelte arbeidsbelastning. Instituttet gjennomfører også årlige tiltak for det sosiale miljøet, blant annet gjennom tilstelninger, personalseminar og lignende. 17

18 Forslag til vedtak Instituttstyret er tilfreds med de tiltak som er gjort, og ber om at tiltak for et godt arbeidsmiljø har kontinuerlig fokus. Tromsø, Terje F. Olsen instituttleder 18

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2013/588 GTU000 MØTEINNKALLING Møtetid: 12.11.13 kl. 12.30 Møtested: Møterom J-100 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse. IIS-S 42-13 2013/588 Referatsaker IIS-S 43-13 2011/3126 Endring

Detaljer

Saksliste: Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse:

Saksliste: Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET MØTEREFERAT Møte i: Instituttstyret IIS Møteleder/referent: Terje F. Olsen / Gunn-Helene Turi Møtedato: 14.06.11 kl.

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse. 2-årig master i samfunnssikkerhet, med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene

Studieprogrambeskrivelse. 2-årig master i samfunnssikkerhet, med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene 2-årig master i samfunnssikkerhet, med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene 1. Innledning Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt uønskede hendelser og påkjenninger som samfunnet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Prosedyren skal sikre god faglig forankring og kvalitetssikring av praksis.

Prosedyren skal sikre god faglig forankring og kvalitetssikring av praksis. Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for kvalitetssikring av praksis i studiene Godkjent av: Prodekan for utdanning Inger Johanne Lurås Dato: 16.04.2012 3) Kvalitetssikring av praksis i studiene

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/252 ARA000 Dato: 04.09.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Studieutvalget ved NT-fak Møteleder/referent: Inger Johanne Lurås / Arvid Aanstad

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

1. INNLEDNING 2. 1.1 Styringssignaler 2013 3 2. UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6

1. INNLEDNING 2. 1.1 Styringssignaler 2013 3 2. UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 2 1.1 Styringssignaler 213 3 2. UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6 5. FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT 6 6. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 09:15-12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Årsplan Studieåret 2015/2016

Årsplan Studieåret 2015/2016 Årsplan Studieåret 2015/2016 INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET FAKTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Vedtatt av instituttstyret 09.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Styringssignaler

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Kvalitetssikringsrapport for masterprogrammet i visuelle kulturstudier, studieåret 2010/2011

Kvalitetssikringsrapport for masterprogrammet i visuelle kulturstudier, studieåret 2010/2011 Kvalitetssikringsrapport for masterprogrammet i visuelle kulturstudier, studieåret 2010/2011 Grunnlag for denne rapporten er evaluering av programmet som ble foretatt det siste studieåret og rapporter

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 12.12.2011 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: C4041, Grimstad Dato: 14.03.2012 Tidspunkt: 09:15-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2014/1830 GTU000 Dato: 08.12.2014 MØTEINNKALLING Møtetid: 16.12.14 kl. 12.00. Møtet starter med lunsj. Møtested: Teknologibygget møterom 3.028 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse.

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for psykologi Arkivref: 2013/6115 TDA006 Dato: 11.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 25.11.14 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved Institutt for psykologi

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Marit Olli Helgesen Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant

Marit Olli Helgesen Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 - A155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget Møtedato: 17.09.2015 Tidspunkt: 08:30 Følgende faste

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd Tiltaksplan for Norsk matematikkråd For perioden 2014 2017 Tiltaksplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Tiltaksplanen

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 26.09.2014 Saksnr..: 2013/12113 CHRISSK Unntatt offentlighet: offl 13 jf fvl 13 Dekanvedtak- opptaksrammer for studieåret 2015/2016 Dekan Hans Petter

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i journalistikk Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Universitetet i Stavanger tilbyr både journalistutdanning og utdanning

Detaljer

Studieprogramrapport for bachelor- og masterprogrammet i arkeologi, studieåret 2010/2011

Studieprogramrapport for bachelor- og masterprogrammet i arkeologi, studieåret 2010/2011 Studieprogramrapport for bachelor- og masterprogrammet i arkeologi, studieåret 2010/2011 Grunnlag for denne rapporten er evalueringer av program og emner som ble foretatt det siste studieåret og rapporter

Detaljer

Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium Sosiologi - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Forskningsstrategi for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 2011-2018 (IIS) Teknologi og sikkerhet i nordområdene

Forskningsstrategi for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 2011-2018 (IIS) Teknologi og sikkerhet i nordområdene Forskningsstrategi for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 2011-2018 (IIS) Teknologi og sikkerhet i nordområdene Vedtatt av instituttstyret 27. mars 2012, sak IIS-S 19-12 I. INNHOLD I Innledning...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie

Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/257 JMA022 Dato: 12.10.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Møteleder/referent: Inger Marie

Detaljer