1. INNLEDNING Styringssignaler UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Styringssignaler UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6 5. FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT 6 6. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Budsjettfordeling Økonomistyring og den økonomiske situasjon på lengre sikt 7 7. INFRASTRUKTUR 8 8. MENNESKER I ORGANISASJONEN 8 Vedlegg Budsjettfordeling IIS

3 1. Innledning Denne årsplanen støtter seg i hovedsak på instituttets (IIS) strateginotat som er utarbeidet for perioden Årsplanen har også hensyntatt forrige års årsplan og fakultetets signal om viktige prioriterte områder for 213. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet har fokus på utdanning og forskning basert på behovene for å fylle den økte etterspørselen fra arbeids- og næringsliv, primært knyttet til vår egen region. Instituttet vil ha fokus på forskningsbasert utdanning som er konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. IIS består av 6 bachelorutdanninger, hvorav 4 er ingeniørutdanninger, 2 mastergradsutdanninger og det er startet arbeid med utvikling av egen doktorgradsutdanning. Høsten 212 var det ca. 55 studenter ved instituttet, inkludert 8 studenter på forkurs til ingeniørutdanning. Etter bevilgning i 211 til nytt teknologibygg på Campus i Breivika, vil instituttet ha særlig fokus i 213 på forhold knyttet til innflytting i det nye bygget sommeren 214. Instituttet implementerte i 212 ny rammeplan for ingeniørutdanning. Den økte interessen fra næringslivet og spesielt behovet for ingeniører, har resultert i et fordoblet opptak høsten 212. Det betyr at det er betydelige utfordringer knyttet til håndtering av både personell, laboratoriefasiliteter og tilpassing til undervisningsoppgaver. IIS har også tilrettelagt for inntak via Y-vei som krever nye tilpassinger til fleksibilisering av emner og studier. Instituttet har også en betydelig økning i studenttilgang innen studiene innen samfunnssikkerhet. Ved etableringen av egen master innen samfunnssikkerhet har IIS dannet grunnlag for en sterk regional base for forskning og utdanning innen dette området. Det vil i 213 være viktig å bevare og utvikle dette området og dra nytte av de synergier som ligger i instituttets øvrige fagområder innen både maritim/offshore og luftfart. Senteret SESiNOR er nå permanentisert og vil fortsatt være en viktig arena for forskning innen nordområdetema. Etter- og videreutdanning samt kursvirksomhet for næringslivet vil fortsatt ha en viktig plass i senteret. Dette er i tråd med intensjonen som ligger i styrking av båndene til næringslivet, både gjennom anvendt forskning og faglig påfyll gjennom kursvirksomhet. Videre utvikling av forskningen ved instituttet basert på forskningsstrategidokumentet vil ha fortsatt høg prioritet. Kvalifisering av ansatte til professorat vil være ledd i styrking av instituttets kompetansebygging. Luftfartsutdanningen har nå fått sin godkjennelse av luftfartstilsynet, og i 213 starter arbeid med utvikling av EVU-kurs og masterutdanning. En ny simulator for luftfartsutdanningen vil komme på plass i 213, og arbeid med implementering av 2-motors fly vil ha høg prioritet. Instituttet vil også i 213 ha mye fokus på utvikling av egen og nasjonal kompetanse innen maritim næring. Oppbygging av den nye simulatorparken i nybygget må følges nært og sikres, både bygningsmessig og gjennom plan for flytting fra Strandveien 8. 2

4 1.1 Styringssignaler 213 Instituttstyret har den behandlet styringssignal for 213. Disse er rapportert til fakultetet. Signalene er basert på en vurdering av både strategien ved instituttet og de fokusområder IIS ser for 213. Følgende styringssignal er gitt av instituttstyret og fakultetsstyret: Utvikle og styrke næringslivskontakten gjennom attraktive og næringsrettede studietilbud Styrke forskningen ved instituttet, herunder øke ekstern finansiering, antall forskerårsverk og øke publiseringer Utvikle alternative læringsformer, herunder også fleksibilisering av studietilbudet i prosess/gass Øke gjennomføringsgraden hos studentene, med spesiell fokus på å styrke begynnerkursene, spesielt matematikk Større synlighet av instituttet 3

5 2. Utdanning Strategi Tiltak / Beskrivelse Ansvarlig Frist Mål 4.2 a) Instituttet skal bidra til å løfte kompetansen i regionen, og tilby utdanninger med høy kvalitet og relevans for utviklingen i nordområdene. Styrke bredden i tilbudet av ingeniørutdanninger med basis i emneporteføljen. -Etablere en bachelor i konstruksjon med basis i ingeniørstudiet i Prosess- og gassteknologi. Studieleder PG 1.juli Utvikle nytt maritimt bachelorprogram som styrker vår posisjon i norsk maritim utdanning Videreutvikle ingeniørutdanningene i nært samarbeid med nærings- og samfunnsliv. Videreutvikle Y-veien som vei inn til ingeniørutdanning og fleksibilisere ingeniørstudiet i prosess- og gassteknologi Utvikle alternative undervisningsformer Kvalitetssikre luftfartsutdanningen Utvikle lab, spesielt innen SM og SSM Implementere kvalitetssystemet Være proaktiv og se samarbeidsmuligheter i forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Finnmark. Øke andelen 1. prioritetssøkere med 15 % fra 29-nivå. -Etablere en bachelor med masterpåbygning innenfor instrumentering med basis i ingeniørstudiet i automasjon. Utvikling av studieplan og godkjenning i institutt, fakultet og universitetsstyre Etablere tiltaksplan for å styrke nettverk og samarbeid med relevant industri/næringsliv Utvikle Y-veien inkludert fleksibilisere de emnene i prosess- og gasstudiet som teamet har ansvar for. Fleksibiliseringen skal gjøres slik at den støtter opp om undervisningen og bidrar til økt studiekvalitet også for ordinære studenter. -Fleksibilisere studier -Utrede muligheter for modulbasert undervisning -Samlingsbasert undervisning -Arrangere faglige møter der pedagogiske spørsmål belyses. -Sikre nok personell til gjennomføring av undervisning -Standardisere utdanningen -Tilrettelegge for at flygere kan ta bachelorgrad (EVU) - Utvikle mastergradsutdanning i luftfart Etablere plan for lab.arealer i nybygget på nevnte studier. -Bidra til aktivt bruk av systemet -Gjøre kvalitetssystemet lett tilgjengelig for ansatte eget rom i Fronter Studieleder AU i samarbeid med IFT. Inst. leder i samarbeid med teamet Utd.leder Studieleder Prosjektleder for Y-veien i samarbeid med forkurs/realfag /Y-vei teamet og aktuell studieleder Utd.leder i samarbeid med studieledere Instituttleder Studieleder/ Skolesjef Egen arb.gr. Utd.leder i samarbeid med studieledere/ lab.koord. Kvalitetsleder Inst.ledelse Mål 4.2 b) Instituttet skal (gjennom økt rekruttering, økt kvinneandel og redusert frafall) øke antallet studenter til 5 innen 218. Utarbeide og implementere en rekrutteringsplan for IIS som inkluderer: og 1.juli 1.juli Sept. 1.halvår Mars 4

6 Øke andelen kvinnelige studenter til 4 % målt fra 29-nivå. Forbedre undervisningskvalitet målt i bedre karakternivå, større tilfredshet i studentevalueringer og mindre frafall. a) Økt rekruttering til studiene ved IIS b) Økt rekruttering fra forkurset til ingeniørutdanningene. c) Forbedring av instituttets nettsider d) Økt rekruttering av studenter internasjonalt, eksempelvis fra Sverige Utarbeide og sette i gang tiltak for økt rekruttering av kvinnelige studenter, jfr. rekrutteringsplan -Fokusere på 1.-årsundervisningen. Ha et spesielt fokus på å sikre god undervisning og tett oppfølging av begynnerstudentene. -Samtale med utvalgte 1.-årsstudenter. IIS må avgjøre hvilke studier som skal prioriteres, og lage en plan for gjennomføring av samtalene. -Følge opp tilbakemeldingen fra NOKUTevalueringen høsten 212 -Alle studieprogram skal utarbeide og implementere tiltak for økt gjennomføringsgrad. -Stimulere studentene til aktiv deltakelse i studentdemokratiet. rekrutteringsansvarlige på IIS/fakultetet og rekrutteringsansvarlige på IIS/fakultetet Utd.leder Mars Sept/okt / Prodekan utd. Mål 4.2 c) Instituttet skal videreutvikle emneporteføljen og studietilbudet gjennom samarbeid på tvers av studieretninger, institutter ogfakulteter Etablere samarbeid med andre enheter Utd.leder ved universitetet. Etablere konkrete samarbeidsprosjekter med fakulteter og institutter, eksempelvis HSL og BFE. 3. Forskning og utvikling Styrke fokuset på forskning Styrke samordningen om forskning internt ved instituttet. forskningsprosjekter for personalet -Øke antallet ansatte i førstestillinger, også gjennom kvalifisering -Etablere nye forskningsprosjekter - Få phd. stipendiater på alle studieretninger -Øke publiseringen -Øke innsatsen mot industri/næringsliv -Etablere felles arena blant de som er involvert i forskning. -Jevnlige møter der alle presenterer sine egne siste forskningsinnsats. -Inst.leder Strategi Tiltak / beskrivelse Ansvarlig Frist Mål 5.2 a) Forskningen ved IIS skal øke i både volum og kvalitet Økt synergi mellom studieretningene i tråd med forskningsstrategien Bruke forskningsstrategien aktivt gjennom følgende tiltak: -Regelmessig orienteringer om Forskningsleder -Forskere -Forskere/ forskn.leder -Forskere -Forskn.leder/ forskere Forskningsleder 1.halvår 5

7 Styrke arbeidet med utvikling av master innen luftfart Styrke koblingen mellom utdanning og forskning -Lage en oversikt over frister for søknad om forskningsmidler fra finansieringsinstitusjoner og videreformidle til ansatte -Administrativ kapasitet til å hjelpe forskere under søknadsprosessen. -Etablere arbeidsutvalg og referansegruppe for masterstudium -Videreutvikle samarbeidet med TFHS og Lunds universitet -Tilsette vitenskapelig stilling innen luftfart i løpet av 213 Forskerne ved IIS presenterer sine prosjekter på seminarer der også studentene kan delta. Også forkursstudentene må inkluderes. Inst.leder/ studieleder/ forskningslede r Forskningsleder Februar 4. Etter- og videreutdanning Strategi Tiltak / beskrivelse Ansvarlig Frist Mål 6.2 b) Studieretningene/teamene skal bidra til å utvikle etter- og videreutdanningstilbud, gjerne i samarbeid med hverandre, andre institutter ved UiT eller andre utdanningsinstitusjoner Synliggjøre IIS etter- og videreutdanningstilbud Koordineringsansvar for all aktivitet innen etter- og videreutdanning ved IIS Bedre markedsføring av EVU gjennom følgende tiltak: -Nettverksbygging -Bruk av ulike medier -Oppsøkende virksomhet -Videreføre videreutdanningstilbudet i HMS-rådgivers rolle på instituttet. Senterleder Utdanningsleder Senterleder 5. Formidling og samfunnskontakt Strategi Tiltak / beskrivelse Ansvarlig Frist Mål 7.2 a) Instituttets profil skal forsterkes og vår virksomhet gjøres bedre kjent både internt på UiT og eksternt. Instituttets virksomhet skal være godt synlig. Lage og implementere en plan for hvordan IIS kan øke sin synlighet i media/samfunnet Instituttledelse september 6

8 6. Økonomiske rammebetingelser 6.1 Budsjettfordeling IIS har i 213 en ramme på kr , dvs. kr. 1 7 (2 %) mer enn i 212. Økningen dekker stort sett pris- og lønnsstigning. Det er følgende øremerkinger i budsjettet: Kr til luftfartsutdanningen, dvs. kr. 835 mindre enn i 212 Kr til finansiering av masterstudiet i teknologi, samme som 212 Kr til simulatorer, dvs. kr. 56 mindre enn i 212 Kr til forkurs for ingeniørutdanningen, dvs. kr. 68 mindre enn i 212. Kr til nye studieplasser til bachelor i Prosess/gass IIS har fått kr for studiepoengproduksjon, dvs. kr mindre enn i 212. Det skyldes at studiepoengproduksjon for luftfartsfag ikke er overført til IIS. IIS har følgende tildeling for forskningsbevilgning: 213 (212) NFR-tildeling: 127 ( 6 ) Andre (ekstern virks., 3 øre pr. krone): 17 (79 ) Publisering: 228 (59 ) Rekrutteringsstilling Økonomistyring og den økonomiske situasjon på lengre sikt Instituttet er undervisningstungt, og det vil fortsatt være viktig for instituttet å ha fokus på styring av økonomien i henhold til dette. Instituttet har økt andelen ansatte i førstestillinger i 212, men det er fremdeles behov for flere ansatte i førstestillinger. Dette fordi instituttet har som mål at forskningsaktiviteten skal øke samt at instituttet holder på å utvikle nye masterstudier og egen doktorgradsutdanning. Samtidig er det viktig på sikt å ta vare på og utvikle de korte 3-årige utdanningene for næringslivet. Vi skal tilrettelegge for å kunne gå ut i arbeidslivet etter 3 år og samtidig legge til rette for videreutdanning mot master og dr. grad for de som ønsker det. Instituttet har en betydelig næringslivskontakt, og dette vil også gjenspeile bruk av ressurser til både å pleie denne kontakten og i forhold til den eksterne virksomheten. Dette gjelder både prosjektdeltakelse og utvikling av aktuelle kurs for næringslivet. Forutsatt en stabil tilgang på studenter og en forventet økning av eksterne prosjekter, vil instituttet kunne opprettholde en sunn økonomi. 7

9 Imidlertid vil instituttet dele bekymring knyttet til framtidig budsjett: Mange nytilsettinger (nødvendig ifm økt opptak) Nasjonale ansvar innen særskilte områder (luftfart, nautikk). 2 % økning i overføringer i 213 mot 4,6 % i 213. Dette kan fort gå utover handlingsrommet vårt. Det er fortsatt for mange øremerkinger Vi klarer oss i dag p.g.a. akkumulert overskudd, men hva skjer når overskuddet er spist opp? 7. Infrastruktur Strategi Tiltak / beskrivelse Ansvarlig Frist Mål 9.2 a) Sikre gode arbeidsforhold for studenter og ansatte. Teknologibyggets byggetrinn II Utarbeide plan for byggetrinn II eller utrede alternative lokaliteter til instituttets aktiviteter Dekan Instituttleder Styrke samhandlingen mellom IIS og IFT som forberedelse til innflytting i nytt felles bygg. Planlegge innflytting til teknologibygget med tanke på å sikre fortsatt godt arbeidsmiljø. Oppnevne brukerutvalg som får ansvar for fordeling av kontorer, undervisningslokaler, laboratorier, fellesarealer m.m. til beste for brukerne -Nærme hverandre faglig, f.eks. samarbeid om emner Instituttledere IIS/IFT Faglig ansatte på IIS og OFT Arbeidet starter i februar 8. Mennesker i organisasjonen Strategi Tiltak / beskrivelse Ansvarlig Frist Mål 1.2 a) Instituttet skal ha et godt arbeids- og læringsmiljø Alle ansatte skal i løpet av 213 ha Samtalene gjennomføres 1. halvår Alle med 1.halvår medarbeidersamtale. 213 personalansvar Økt fokus på hva som skaper god Gjennomføre et seminar for alle med Instituttleder Mars/april ledelse lederansvar Mål 1.2 b) Kompetansen til instituttets ansatte skal styrkes Sikre tilstrekkelig personell til gjennomføring av undervisning og forskning Instituttleder - Tilsette personell i h.h.t. vedtatte bemanningsplan - Utarbeide plan for avgang - Utarbeide arbeidsplaner som viser fordeling av arbeidsoppgaver på hvert team Instituttleder 1. juni 1. juni 8

10 Vedlegg Budsjettfordeling IIS 213 Type bevilgning Undervisningsbehov Studiepoengsbevilgning Kandidat Utveksling Sum undervisningsbevilgning Forskningsbevilgning Dr.grads.kand. Publisering EU-tildeling NFR-tildeling Øvrig BOA 3 øre Rekr.stillinger Formidling Eksterne stillinger Vitenskapelig utstyr Strat. Forskningsbevilgning Sum forskningsbevilgning Særposter Basisbevilgning Foreløpig fordeling Opprinnelig fordeling 211 Endring Prosentvis endring ,