Revidert mht betegnelse av læringsutbytte Anne Bakken 3.1

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon <Angi navn> Godkjent av NOKUT Godkjent av Veas fagskolestyre Revidert med hensyn til læringsutbyttebeskrivelser jamfør NOKUT sine krav. Gøril Nilsen Anita Menkerud Anne Bakken Revidert mht betegnelse av læringsutbytte Anne Bakken NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen grønne miljø- og designfag våren Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, Side 2 av 46

3 Innhold Fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 4 OPPTAKSKRAV... 6 TITTEL... 6 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 6 INNHOLD I STUDIET... 7 VURDERINGS- OG EKSAMENSORDNINGEN... 8 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen... 8 Sensur... 9 Karakterskala Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte EMNE: GRØNTANLEGGSFORVALTNING EMNE: KOMMUNALTEKNIKK EMNE: ANLEGGSTEKNIKK OG KONSTRUKSJONER EMNE: LANDMÅLING EMNE: MERKANTILT EMNEOMRÅDE (DEL 1-5) EMNEOMRÅDE 1: ETABLERING OG LEDELSE (DEL 1, 2 OG 3) MERKANTILT EMNEOMRÅDE 2: FAGLIG LEDELSE (DEL 4 OG 5) Ledelse Anbud og kontrakter Utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger Overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer Prosjektering og beskrivelse EMNE: FORDYPNING VED PROSJEKTARBEID Vedlegg Mesterbrev DEL 4 FAGLIG LEDELSE DEL 5 FAGSPESIFIKK LEDELSE ANLEGGSGARTNER Vedlegg - Realkompetansevurdering Vedlegg - Litteraturliste Side 3 av 46

4 Fellesfaglig informasjon Innledning Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører utarbeidet i 2010 fagskoleutdanning for anleggsgartnere. Studiet er et fagskolestudium og bygger på anleggsgartnerfaglig kompetanse tilsvarende fagbrev. Etter å ha uteksaminert første kull anleggsgartnerteknikere våren 2012, så skolen at det var nødvendig med en studieplanrevidering. Revideringen er utført i samarbeid med studenter, lærere og bransjen, og det har vært en grundig gjennomgang av både emner, temaområder og organisering av studiet. Innholdet i emnene på studiet er spisset mot praktisk og teknisk byggeplassledelse, noe som er en etterspurt kompetanse i fagmiljøene. Studiet vil foregå som deltidsstudium over to år. Total arbeidsmengde tilsvarer et ett års studium. Total arbeidsbelastning for studentene er ca minutters timer fordelt på to skoleår. Timene fordeler seg med 1188 undervisningstimer og 812 studentarbeidstimer. Bransjen og Vea har sammen utviklet anleggsgartnerteknikerstudiet for å kvalitetssikre at studiet har den nødvendige yrkesrelevans og bransjeforankring. Overordnet læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om å etablere en bedrift og om praktisk byggeplassledelse og organisasjonsutvikling på alle nivåer i en anleggsgartnerbedrift. Kandidaten har kunnskap om plantenes egenskaper, faktorer som sikrer en god beplantning og drift og skjøtsel av grøntanlegg. Kandidaten har innsikt i Plan- og bygningsloven, Norsk standard, rammebetingelser, anbud, nødvendige forskrifter og kontrakter og andre lover og regler som gjelder for bygging av uteanlegg. Kandidaten har kunnskap om bransjeorganisasjoner som Naml, SOA, Fagus og andre aktører innen grøntanleggsbransjen. Forstår behovet for å utføre fagmessig godt håndverk ved bygging av grøntanlegg og ved å ha kvalitet i alle ledd i prosessen med arbeidet. Side 4 av 46

5 Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap til å planlegge en byggeprosess og legge til rette med hensyn til innkjøp, maskiner og logistikk på anleggsområdet. Kan anvende viktig dataverktøy for internkontroll, HMS-systemer og anbudsbehandling. De får i tillegg innsikt i bruk av tegneverktøy som AutoCad og Sketch Up. Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap via kompetansehevingskurs eller fagartikler, fagbøker eller tidsskrifter fra bransjeorganisasjoner som Naml, Fagus eller fra utdanningsinstitusjoner som NMBU, Vea eller andre. Kandidaten kan kartlegge eksisterende grøntanlegg for å analysere og identifisere faglige problemstillinger og beskrive behov for aktuelle tiltak. Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for betydningen av å ha gode systemer for HMS, riktig avlønning og arbeidstidsordninger, også for utenlandsk arbeidskraft, innen anleggsgartnerbransjen. Kandidaten har utviklet etisk grunnholdning i forhold til ansettelsesprosesser og lønns- og arbeidsvilkår. Og de kan håndtere opplysninger fra oppdragsgivere og andre samarbeidspartnere innen anleggsgartnerbransjen. Kandidaten kan planlegge, analysere, organisere og lede arbeid og kan ta faglig gode avgjørelser i forbindelse med byggeprosesser og drift og skjøtsel av mindre utomhusanlegg. Kandidaten er i stand til å etablere, utvikle og drive en mindre bedrift samt planlegge, bygge, kontrollere og drifte utomhusanlegg knyttet til anleggsgartnerbransjen. Kandidaten har kjennskap til aktører fra anleggsbransjen, gartnerbransjen, arboristbransjen, Statens Vegvesen og andre med plantekompetanse og kan bygge relasjoner med disse ved å gi råd eller benytte deres kompetanse når de skal utarbeide planer og anlegge hager/parker, rundkjøringer, veger eller drive skjøtselsarbeid. Side 5 av 46

6 Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. Opptakskrav til studiet er fagbrev som anleggsgartner. Studenter med to års arbeidserfaring etter endt fagbrev vil bli foretrukket. Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Fagskolen kan ta opp studenter med forbehold dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil kunne oppfylle opptakskriteriene før studiestart/eksamensoppmelding. Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen Anleggsgartnertekniker. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Det foreligger begrenset med tilpasset lærestoff. I emner basert på bruk av spesielle dataprogram vil læremidler fra programleverandøren vurderes brukt. Det vil også bli lagt stor vekt på at kandidaten skal lære seg å finne fagstoff selv i bøker, tidsskrifter og på internett, samt gjennom bibliotekdatabaser. Bokliste vil bli framlagt studentene ved skolestart. Programvare til egen bærbar PC vil være en del av denne boklisten. Kandidatene må ha egen bærbar PC med Windows operativsystem. Andre tekniske hjelpemidler som viser seg nødvendig for studentene vil også kunne føres til boklista. Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres over to skoleår, til sammen 33 uker på Vea. Studiet er å anses som et deltidsstudium over to år fordi studiet ikke følger normert skoleår. Skolestart 1. år: Skoleslutt 1. år: Skolestart 2. år: Ca. 15. oktober Ca. 1. mars Mesterbrev-eksamen i løpet av april Vår/sommer: ca. 2-4 ukers opplæring i bedrift i forbindelse med tidsavgrenset prosjekt i bedriften Oktober Overgang august/september: Grøntfaglig uke på Vea Side 6 av 46

7 Skoleslutt 2. år: Mars/ april Det benyttes læringsplattform for formidling og dokumentasjon i studiet. Forholdet mellom organisert undervisning på Vea, og studentenes egen studietid vil variere ut i fra temaenes egenart. Evalueringsformene er beskrevet under hvert enkelt emne. Det legges opp til arbeidskrav mellom siste uke første studieår og første uke andre studieår. Det må påberegnes 1 ukes undervisning mellom ca. 1. august og ca. 1. september. Timene skal da utelukkende benyttes til undervisning rettet mot grøntfaglig fagfelt. Totalt antall undervisningstimer pr. uke er 36 timer à 45 minutter. Med 33 samlingsuker får studiet totalt 1188 undervisningstimer på Vea. Det er beregnet ca. 812 studentarbeidstimer. I tillegg kommer ca. tre uker opplæring i bedrift i forbindelse med fordypningsoppgaven. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir dermed 2000 timer à 45 minutter og i tillegg tre uker i bedrift. Dette oppfyller NOKUTs krav til ett års studium med 60 fagskolepoeng på minimum 1500 arbeidstimer à 60 minutter. Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner og praksis. Delaktigheten skal søkes ved at studentene stimuleres til å være aktive i timene, delta i gruppeoppgaver og gjennomføre individuelt arbeid. Det legges også opp til en studietur eller et fagseminar med varighet på 3-5 dager. Turen skal være tydelig forankret i studieplanmålene. Hver undervisningsuke har individuell timeplan (dynamisk timeplan). Innhold i studiet Studiet er bygd opp med basisemner og fordypning. Alle emnene er obligatoriske. Det gis muligheter for personlige valg i forbindelse med øvingsoppgaver. Fordypning er en større fordypningsoppgave der det arbeides med tema prosjektledelse. Det forutsettes at studenten i alle emner er forberedt til undervisning samt følger opp oppgaver og prosjekter. I tabellen på neste side ser man antall undervisningstimer i hvert emne. Dette er det totale timetallet studenten skal ha av undervisning i emnet. Studentarbeidstimer er den tiden studenten bruker på emnet ut over undervisningen. Både undervisningstiden og studentarbeidstimer er oppgitt med 45-minutters timer. Det gis fagskolepoeng. Fagskolepoeng er ikke likestilt med studiepoeng i høgskoler og universiteter. Tre uker av fordypning er opplæring i bedrift mellom 1. og 2. studieår i forbindelse med fordypningsoppgaven i prosjektledelse. Side 7 av 46

8 Emne Totalt Emnekode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng Grøntanleggsforvaltning GF Kommunalteknikk TF Anleggsteknikk og konstruksjoner TF Landmåling TF Merkantile emner MF Fordypning PF (+ 3 uker) 1188 (+ 3 uker) (+ 3 uker) (+ 3 uker) 5 60 Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy standard i opplæringen. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes mot grad av måloppnåelse i lys av de mål som er formulert i fagplanen. Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen Det er egen eksamen i alle fag på studiet. Hvordan hvert emne vurderes står beskrevet under emnet. Det benyttes ulike typer eksamensformer. Nedenfor gis en beskrivelse av hva som menes med de ulike begrepene: Skriftlig eksamen Skriftlig skoleeksamen En skriftig skoleeksamen gjennomføres ved at kandidaten møter på fagskolen til angitt tid og besvarer en skriftlig gitt oppgave. Hjemmeeksamen Fagskolen kan gjennomføre skriftlig eksamen ved å arrangere hjemmeeksamen hvor kandidaten får tildelt oppgaven elektronisk med en gitt frist for innlevering. Kandidaten står fritt til hvor eksamen skal gjennomføres. Side 8 av 46

9 Mappeeksamen Det gis flere arbeidsoppgaver i emnet i det tidsrommet emnet undervises i. Deler av dette arbeidet skal framlegges i en avsluttende mappe. Det er ingen skriftlig eller muntlig eksamen ut over mappeinnleveringene. Det gis en samlet karakter på mappearbeidet. Fordypningsoppgave Dette er en prosjektoppgave kandidaten arbeider med over tid og som leveres inn for sensurering på et gitt tidspunkt. Muntlig eksamen Ordinær muntlig eksamen Kandidaten møter på fagskolen til angitt tid og skal besvare oppgave muntlig i henhold til de opplysninger som fremkommer Muntlig-praktisk eksamen To dager før eksamen trekker kandidaten en praktisk/teoretisk oppgave som skal forberedes og presenteres som første del av en 45-minutters eksamen. 45 minutter før kandidaten starter eksamen, trekkes del to av eksamen. Kandidaten kan bruke alle hjelpemidler, med unntak av kommunikasjon med andre, til å ta notater, sortere tanker og forberede seg på teorioppgavene på del 2. Muntlig forsvar av skriftlig eksamen Ved muntlig forsvar av skriftlig eksamen skal kandidaten gjennomføre en muntlig eksamen med grunnlag i en allerede gjennomført og sensurert skriftlig eksamen. Sluttkarakteren gis etter muntlig eksamen og kan maksimalt bli en karakter høyere eller lavere sammenlignet med det som ble gitt på skriftlig eksamen. Arbeidskrav Et arbeidskrav er en individuell oppgave som studentene skal løse. Et godkjent arbeidskrav vurderes til middels eller høg måloppnåelse. Et arbeidskrav som vurderes til lav måloppnåelse er dermed ikke godkjent. Emnets arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til eksamen i faget. Sensur Kandidatene skal sikres en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Det oppnevnes derfor ekstern sensor for alle emner med unntak av landmåling. I landmåling settes karakter på grunnlag av logg fra praktisk arbeid. Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern sensor skal benyttes til å vurdere kandidatenes besvarelser i samarbeid med intern sensor. I de tilfeller hvor ekstern og intern sensor ikke blir enige om karakteren er det ekstern sensors vurdering som vektlegges størst tyngde. Dersom kandidatene ønsker å klage på avgitt sensur, Side 9 av 46

10 skal avgitt sensur settes til side, og en ny ekstern sensor oppnevnes. Dennes vurdering er absolutt og kan ikke påklages. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål og eksamensutskrift vil følgende opplysninger bli oppgitt: Studiets emner med karakterer Studiets fordypningsoppgave med karakter Oversikt over overordnet læringsutbytte på studiet Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august Symbol A B C D E F Betegnelse Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Side 10 av 46

11 Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte Emne: Emnekode: Omfang: Grøntanleggsforvaltning GF studentarbeidstimer 200 undervisningstimer 10 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Plantekjennskap,plantebruk,komposisjon, vokseforhold 2. Drift og skjøtsel Natur og kulturlandskap Læringsutbytte På emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om løkblomster, knoller, stauder, lignoser og sommerblomster som blir brukt i anlegg (1) har kunnskap om faktorer som bidrar til å fremme biologisk mangfold (2) har innsikt i plantevern (2) har kunnskap om forskjellige typer vekstmedium(1) har forståelse for betydningen av å velge rett plante på rett sted(1) har kunnskap om NS3420, kode Z, drift og skjøtsel (2) har kunnskap om forhold knyttet til bevaring av natur- og kulturlandskap (2) Ferdigheter Kandidaten kan gi råd om planting(1) kan velge planter til park og hageanlegg som er med på å fremme biologisk mangfold(2) kan kartlegge forskjellige vekstforhold og situasjoner(1) kan identifisere faglige problemstillinger i grøntanlegg(1,2) kan velge plantekvaliteter i forhold til Norsk Standard, leveringsformer og transportkrav(1) Kan utarbeide en drift og skjøtselsplan (2) Generell kompetanse Kandidaten kan lede og organisere arbeidet med etablering og vedlikehold av vegetasjon i grøntanlegg(1,2) Side 11 av 46

12 har kompetanse om planter, deres egenskaper og anvendelsesmuligheter iht til anleggsgartnerfaget (1) Har kompetanse på å gjennomføre arbeider knyttet til en drift- og skjøtselsplan (2) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det legges opp til forelesninger, arbeidskrav, oppgaver, besøk hos produsenter og leverandører. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. 5- timers skriftlig. Side 12 av 46

13 Emne: Emnekode: Omfang: kommunalteknikk TF studentarbeidstimer 100 undervisningstimer 5 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Geoteknikk: Skråninger, rasforhold og stabilitet 2. Overvannshåndtering 3. Geotekstiler Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten skal Kunnskap om forskrifter og hovedelementer som gjelder for graving av grøft(1) Kjenne til jordmassenes viktigste egenskaper(1) Har kunnskap om komprimeringsprinsipper (1) Har kunnskap om geoteknikk til anvendelse av stabilitetssikring (1) Ha kunnskap om ledningsnett og behandlingsanlegg og funskjonskrav som stilles til vann- og avløpsledninger(2) Ha kunnskap om materialer og egenskaper til vann og avløpsledninger(2) Ha kjennskap til de viktigste standarder for bygging av vann og avløpsanlegg (2) Kunnskap om metoder for lokal overvannshåndtering som fordrøyningsløsninger, regnbed og grønne tak. (LOD) (2) Ha kunnskap om prosjektering, dimensjonering av løsninger for LOD (2) Har kjennskap til hvilke gasser som kan opptre på et VAanlegg (2) Ha kunnskap om produktspekteret og bruksområder innenfor geotekstiler(3) Skal ha kunnskap om prosjektering, dimensjonering av geotekstiler og jordarmering(3) Ferdigheter Kandidaten Klassifisere jordmasser(1) kan planlegge og beskrive plastring og konstruksjoner i naturlige bekker og dammer (2) Side 13 av 46

14 Generell kompetanse Kandidaten kan Planlegge bygging av grøft og vet hvilke materialer som benyttes samt kjenner de viktigste tiltak som må utføres for å sikre personell (1) Planlegge arbeidsoppdrag der bygging og vedlikehold av ulike typer drenerings- og infiltrasjons- samt dagvannsanlegg inngår(2) Kan planlegge arbeidsoppdrag der ulike geotekstiler skal benyttes for å stabilisere en skråning (3) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det legges opp til forelesninger, praktiske øvinger, og ekskursjoner. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Det blir gitt en skriftlig eksamen som skal vurderes med karakter av intern og ekstern sensor. Det avholdes muntlig eksamen der Kandidaten skal forsvare den skriftlige oppgaven. Kandidaten kan veies maksimalt en karakter opp eller en karakter ned sammenlignet med karakteren som ble satt på den skriftlige delen av eksamen. Side 14 av 46

15 Emne: Emnekode: Omfang: Anleggsteknikk og konstruksjoner TF studentarbeidstimer 316 undervisningstimer 15 fagskolepoeng Sentrale tema Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap 1. Anlegg og drift av anlegg 2. Nyanlegg i trafikalt miljø 3. Lekeplasser 4. Kirkegårder 5. Frilufts- og nærmiljøanlegg 6. Vannanlegg 7. Installasjoner 8. Maskiner, redskap og utstyr 9. Byggematerialer 10. Konstruksjoner 11. Fundament og fundamentering Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten Har innsikt i lover og forskrifter i forbindelse med utforming og bygging av kirkegårder, herunder forurensningsforskriften (4) Har kunnskap om hvordan konflikter mellom trafikanter unngås (2) har innsikt i tilskuddordninger og har kunnskaper om utforming og bygging av forskjellige typer anlegg (5) kan prinsippene for bygging og vedlikehold av vannanlegg, fontener, bekker og dammer (6) har kunnskap om bruk og koordinering av maskiner, redskap og utstyr til ulike formål i en bedrift og kunne vurdere å beregne kapasiteter (8) har kunnskap om bruk av byggematerialer i anlegg, herunder stein, tre, betong, asfalt, plast, gummi og metall(9) har kunnskap om oppføring av installasjoner og konstruksjoner og kjenner til lover og forskrifter (7, 10) Ferdigheter Kandidaten kan utarbeide planer med vegetasjon, terrengforming, lekeplassutstyr for lekeområder, samt kjenne forskriften (3) Side 15 av 46

16 Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Kandidaten kan kan lese, tolke, forstå og utarbeide arbeidstegninger, snitt og detaljtegninger og andre plantegninger (1) kan lage beskrivelser for opparbeidelse, samt lede arbeidet med bygging av mindre grøntanlegg og drifte anlegget i henhold til NS 3420 (1) kan analysere og planlegge oppbygging og komprimering av fundamenter på mindre veger og plasser (11) Undervisningen baseres på forelesninger, befaringer, øvinger og arbeidskrav. Arbeidsvarslingskurs inngår i dette emnet. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Det er praktisk-muntlig eksamen i emnet. Side 16 av 46

17 Emne: Emnekode: Omfang: Landmåling SF studentarbeidstimer 100 undervisningstimer 5 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Kart og oppmåling 2. Nivellering og laser 3. Beregne høyder og masser Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om Utviklingen i landmålingsfaget (1-3) Fastmerker og grunnlagspunkt (1) Kartprojeksjoner og kartets egenskaper (1) Bruk av laser (2) Nivellering og beregning av høyder (2) Nivellement, totalstasjon- og satellittmålinger(1,2) Hvordan masser beregnes (3) Rapportering (2,3) Ferdigheter Kandidaten Kan foreta målinger og beregne høyder i et anlegg og utarbeide høydeplan, samt tegne snitt/skråninger og beregne masser.(2-3) Kan gjøre valg av utstyr og metode for utførelse av arbeid(1-3) Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Kandidaten Kan lese, tolke, koordinere, kontrollere og anvende ulike typer digitale og analoge kart og planer og forstå kart og terreng (1) Kan organisere, legge til rette for, kontrollere, sikre og lede utføring av stikningsarbeider på en byggeplass (1-3) Det legges opp til forelesninger, praktiske øvinger, og ekskursjoner. Gitte oppgaver og ekskursjonslogg føres i mappe Mappeeksamen. Mappen levers i sin helhet til faglærer. Ingen besvarelse ut over mappe. Side 17 av 46

18 Emne: Merkantilt emneområde (del 1-5) Emnekode: MF 301 Omfang: 200 studentarbeidstimer 400 undervisningstimer 20 fagskolepoeng Undervisning: Undervisningen vil i stor grad foregå ved at organisasjons-, ledelses-, og entreprenørskapsteori anvendes gjennom arbeidskrav. Utarbeidelsen løses individuelt. Det blir variert undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt obligatorisk innleveringsoppgaver (arbeidskrav) med nettbasert og personlig tema- og fagspesifikk veiledning og vurdering. IKT brukes som arbeidsverktøy, med elektroniske regnemodeller som hovedfokus på den økonomiske delen. Arbeidsoppgaver gis undervegs. Egnede dataprogram benyttes. Evalueringer: Evaluering av innleveringer bestått/ikke bestått 80% av arbeidskravene må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Eksamen: Merkantilt emneområde har to eksamener. Hver eksamen er en 5- timers skriftlig eksamen. Resultatet fra de to eksamener (Del 1-3 og del 4-5) inngår som en del av søknaden til Mesterbrevsnemnda Eksamenskarakter for del 1, 2 og 3 - Etablering og ledelse skal føres opp på vitnemålet Eksamenskarakter for del 4 og 5 - Faglig ledelse skal føres opp på vitnemålet Det er ikke undervisningsinstitusjonen som utsteder mesterbrev. Dette utstedes av mesterbrevnemnda etter individuell søknad etter gjennomført studium. Mesterbrevnemnda stiller krav om at studenten må ha bestått studiet i sin helhet med minimum karakter D i alle emner for å få godkjent søknaden. Studenten må også ha minst to år med yrkespraksis før søknaden sendes. Side 18 av 46

19 Emneområde 1: Etablering og ledelse (Del 1, 2 og 3) Emne: Ledelse, økonomi og markedsføring Sentrale tema Faglig innhold 1. Ledelse Ledelse Kommunikasjon Bedriftskultur Internasjonal og nasjonal kulturforståelse Verdiskaping 2. Produksjon Kvalitetskontroll Kvalitetssystemer Kvalitetssikring Kvalitetsutvikling 3. Markedsføring Markedsanalyser Markedssegmentering Markedsstrategi Markedsføringsledelse Bedriftens virkemidler (marketingmix) Markedsføring i og utenfor bedriften (for eksempel internmarkedsføring og varepresentasjon) 4. Økonomi Økonomiledelse Økonomistyring Kalkulasjon Budsjettering Regnskapsføring Økonomisk rapportering Lønnsomhetsvurdering Økonomisk kontroll 5. Bedrift og bransje 6. Administrasjon Oppstart og etablering Finansiering Kontoradministrasjon Drifts- og planleggingsverktøy Fakturering Side 19 av 46

20 7. Bedriftens rammebetingelser Lovverk Standarder Regler og avtaler 8. HMS Lovverk Internkontroll Holdningsutvikling Indre og ytre miljøhensyn Plantevern Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har oversikt over tradisjonelle ledelsesformer (1) kan drøfte aktuelle tiltak som ledelsen kan iverksette for å utvikle organisasjonskulturen (1) har kunnskap om bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping (1) kan vurdere og formidle hva som er god kvalitet (2) har kunnskaper om markedets krav til kvalitet (2) vet hvordan et kvalitetssikringssystem bygges opp og brukes (2) kan gjøre rede for hva begrepet god form og design innebærer (2) har kunnskap om hvordan bruk av IKT kan nyttes som en del av arbeidet med informasjonskartlegging (3) kan forklare produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus (3) har kunnskap om og forstå betydningen av segmentering og valg av målgrupper (3) har kunnskaper om strategivalg og kunne begrunne valg av strategi ut i fra bestemte markeder (3) forstår viktigheten av krav til gjennomgående bruk av markedsføring i bedriften (3) forstår hvorfor det er viktig å motivere ledere og ansatte til å tenke markedsføring både i utadrettet virksomhet og internt (3) kan redegjøre for sentrale begrep i markedsføringen (3) har kunnskap om forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet (3) har kunnskap om begrepet bedriftskultur og kunne beskrive hvordan denne påvirkes av lederen og internmarkedsføringen (3) har kunnskap om viktige rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift (4) Side 20 av 46

21 har kunnskap om styringsprosessen i en bedrift: analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering (4) har kjennskap til finansieringsformer og kunne gjøre rede for foretakets finansieringsbehov på kort og lang sikt med tanke på etablering, drift og utvidelse (4) kan gjøre rede for hvordan bedrifter etableres, eies, finansieres og avvikles (5) kan gjøre rede for ulike selskapsformer og begrunne valg av slike (5) har kunnskap om til ulike organisasjoner, foreninger mv. både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden (5) kan gjøre rede for sentrale kontoradministrative rutiner og hjelpemidler (6) har kunnskap om og kunne vurdere rutiner for fakturering, purring og inkasso (6) har kjennskap til hvilke servicekrav som kan stilles til eksterne regnskapsbyråer (6) kan finne fram til relevante lover, forskrifter, standarder, ISO, konvensjoner og avtaler (7) har kunnskap om til de hovedaktiviteter som utføres i ulike bedrifter, for eksempel logistikk, produksjon, produkthåndtering, service- og tjenesteytelser, personalytelse (7) forstår sammenhengen mellom arbeidsmiljø, produksjon, produksjonsplanlegging, produktivitet og kvalitet (8) har kunnskap om bedriftens ansvar for holdningsskapende arbeid overfor ansatte i bedriften (8) kan gjøre rede for avfallsproduktenes virkning på indre og ytre miljø (8) Ferdigheter Kandidaten kan anvende kommunikasjon ved hjelp av flere formidlingsmetoder for å oppnå gode resultater gjennom bedriftens ansatte (1) kan gjennomføre en enkel analyse av en organisasjons bedriftskultur og gjøre rede for hva organisasjonsutvikling og omstillingsprosesser er (1) kan utarbeide en plan for hvordan en omstilling kan gjennomføres i egen bransje (1) kan øke den estetiske og kritiske bevisstheten når det kommer til kvalitet (2) kan utvikle design av produkter/tjenester til ulike bruksområder for å tilfredsstille markedets krav (2) kan utvikle og bruke systemer for planlegging og kontroll av produksjonen (2) kan redegjøre for hva som menes med markedsundersøkelser (3) kan gjennomføre en situasjonsanalyse (3) Side 21 av 46

22 kan vurdere og budsjettere kapitalbehov (4) kan utarbeide relevante produktkalkyler for bedrifter i sin bransje ut fra bransjens nøkkeltall, egne forventninger og beregnede tilleggssatser (4) kan bruke budsjettmodeller og sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter (4) kan utføre vanlige kalkyler og prisberegninger innen eget fag (4) kan registrere vanlige forretningstilfeller (bilag) i et regnskapssystem (4) kan føre og avslutte enkle regnskap for bedrifter i sin bransje, samt foreta årsoppgjørsdisposisjoner, alt i samsvar med gjeldende regelverk (4) kan beregne aktuelle nøkkeltall og vurdere lønnsomhet, likviditet og finansiering (4) kan gjennomføre fortløpende budsjettkontroll mot registreringer (4) har oversikt over historie, organisasjonsformer, tradisjoner og opplæringsformer (5) kan anvende filbehandling, tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy, e-post, chat og internett i de vanligste drifts- og planleggingsoppgaver (6) har forståelse for hvordan vi med kontorstøtteverktøy lagrer data og utføre grunnleggende sikkerhetsrutiner knyttet til egne data (6) kan forstå og anvende relevante lover, forskrifter, NS, ISO, konvensjoner og avtaler i ledelsen av egen bedrift (7) kan anvende internkontroll og egenkontroll i HMS-arbeidet etter de krav som stilles og med utgangspunkt i hvordan HMS-arbeidet organiseres i sin bransje (8) Generell kompetanse Kandidaten kan forstå hvordan aktuelle ledelsesteorier og ledelsesformer kan ses i sammenheng med å utføre relevante lederoppgaver og bruke målstyring som lederverktøy (1) kan forstå hva interne og eksterne arbeidsbetingelser er og gjøre rede for hvilken betydning de har for bedriften og dens samspill med sine omgivelse (3) vet om de ulike metoder og teknikker som kan benyttes ved markedsundersøkelser og kunne foreta hensiktsmessige valg ut fra bedriftens behov (3) kan velge og begrunne samlet markedsstrategi ut i fra marked (3) kan vurdere betydningen av ekstern, intern og interaktiv markedsføring for bedriften (3) kan utarbeide og forstå resultat- og balanserapporter i samsvar med gjeldende regelverk (4) Side 22 av 46

23 forstår sammenhenger mellom foretakets funksjonsområder og organisasjonsteoretisk kunnskap slik at en kan organisere en bedrift på en hensiktsmessig måte (5) kan sikre leveransen gjennom alle ledd i verdikjeden fra tjeneste- og produktutvikling, lagring og omsetning, til måling av kvalitet ved å ha kunnskap om Incoterms og de forskjellige forsikringsregler ved transport av varer (7) har kunnskap om og kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere forurensende utslipp fra både drift og produksjon i egen bransje (8) Merkantilt emneområde 2: Faglig ledelse (del 4 og 5) Emnekode: MF301 Ledelse Tema 1. Rammevilkår for anleggsgartnerbransjen Faglig innhold redegjørelse for status og rettsvirkning for lover, forskrifter, veiledninger, meldinger, rundskriv, standarder og preaksepterte løsninger bransjeperspektiv på: arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, forvaltningsloven, offentlighetsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og opplæringsloven 2. Etablering lover og regler for etablering av foretak utarbeidelse av nødvendige skjemaer og dokumenter for etablering ulike forsikrings- og garantiordninger og hva de innbefatter oppbygging og innhold i Plan- og bygningsloven etter krav om kunnskap for godkjenning 3. Rammebetingelser ulike organisasjoner, foreninger med mer i anleggsgartnerbransjen, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden rammevilkår som foretakene må tilpasse seg hovedavtale, overenskomst og lønnssystemer i anleggsgartnerbransjen 4. Entreprise oppbygging og organisering av ulike entrepriseformer som totalentreprise, hovedentreprise og delte entrepriser Side 23 av 46

24 5. Kvalitetsog internkontrollsystemer 6. Lokal og sentralgodkjenning 7. Offentlig byggesaks behandling forholdet mellom ulike entreprenørtyper, basert på valgt entrepriseform ansvarsforhold og risikomomenter forbundet med de ulike entrepriseformene alminnelig bygningsfysikk og tekniske forhold som kjennetegner ulike byggfag for å forstå ulike håndverkeres arbeids- og ansvarsområder flerferdighet og tverrfaglighet ansvarsområder knyttet til ulike faggrupper tiltakshavers og entreprenørers ansvar for å unngå gråsoner og overlapping mellom ulike entreprenører oppbygging og praktisering av kvalitetssikrings- og internkontrollsystem tilpassing av kvalitetssikringssystem slik at det for egen bransje tilfredsstiller kravene i godkjenning av foretak (GOF), 6, 7 og 8 nr. 1 tilpassing av internkontrollsystem slik at det for egen bransje tilfredsstiller kravene i internkontrollforskriften plan- og bygningslovens (Pbl) bestemmelser om godkjenning av foretak (GOF) Jf. byggesaksforskriften 9 utarbeidelse av søknad for godkjenning av eget foretak etter Pbl redegjørelse for hvilke typer tiltak som er unntatt fra saksbehandling, hvilke tiltak som er meldingspliktige og hvilke som er søknadspliktige. Utfylling av nødvendige sakspapirer og skjemaer for en enebolig. ulike kontrollformer. Valg av kontrollform ut fra risiko, konsekvens og vanskelighetsgrad. Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten skal har kunnskap om oppbygging av, og sammenheng i regelverket og dets hjelpedokumenter, generelt og for anleggsgartnerbransjen spesielt (1) har kunnskaper om lover og forskrifter for godkjenning av foretak og vet hvordan man går frem for å etablere eget foretak i anleggsgartnerbransjen (2) kan gjøre rede for ulike entrepriseformer og kan forklare sammenhengen mellom valgt entrepriseform og ansvarsforhold mellom aktørene i byggesaken (4) forstå hvordan anleggsgartnerbransjen er organisert, og hvilke rammebetingelser og spesielle forhold bransjen jobber under (3) Side 24 av 46

25 skal ha kunnskap om og forståelse for de ulike fagene som er involvert i byggesaken (3) kunnskap om oppbygging av kvalitets- og internkontrollsystemer i anleggsgartnerbransjen (5 gjøre rede for prosessen i offentlig byggesaksbehandling (7) Ferdigheter Kandidaten kan skrive en søknad om lokal/sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett (2) kan utarbeide en søknad for et tiltak i tiltaksklasse 1 (7) kan bruke ulike kalkulasjonsmetoder og erfaringstall i kalkulasjonsarbeidet (7) Generell kompetanse Kandidaten kan Evaluere ulike situasjoner som oppstår på en byggeplass og ta avgjørelser ut fra de rammebetingelser som til enhver tid gjelder i bransjen (1-5) Anbud og kontrakter Tema 1. Anbudsregler 2. Prosjektering Faglig innhold lover og regler i forbindelse med utarbeidelse av generell anbudsbeskrivelse og utarbeidelse av en generell beskrivelse lover og regler i forbindelse med teknisk anbudsbeskrivelse lover og regler i forbindelse med anbud på drift og skjøtsel Norsk standard 3450, 3451, 3420 Standard.no som utarbeider og endrer Norsk standard den strukturelle oppbyggingen av en anbudsbeskrivelse teknisk anbudsbeskrivelse iht Norsk standard 3450, 3452, 3420 for bygg og anlegg anbudsbeskrivelse for rigg og drift anbudsbeskrivelse for gartnerarbeider anbudsbeskrivelse for steinarbeider anbudsbeskrivelse for tekniske konstruksjoner anbudsbeskrivelse på drift og skjøtsel kjenne til skjøtselsdefinisjoner hva ligger i begrepene massekontroll og avviksmeldinger utforming av underlag for komplette anbudsdokumenter for en enkel byggesak 3. Anbud bruk av Doffin-basen for å legge ut anbud innhenting av anbud fra nett, via Doffin-basen, hvordan man legger anbydere inn i database og utarbeider anbudsrapporter og sammenligner anbydere oppsetting av spesifisert anbudsdokument med nødvendige bilag basert på Norsk Standard, som inneholder anbudssum, leveringstider, alternativer og eventuelle forbehold presentasjon av anbudet på en profesjonell måte Side 25 av 46

26 4. Digitale anbudsressurser (Focus) dokumentasjon av foretakets kompetanse og kvalifikasjoner i anbud/tilbudssammenheng programmenes nytteverdi bruk av programmene til å lage anbudsbeskrivelser bruk av programmenes funksjoner hvordan man legger anbud på nett, sender og mottar anbud og lager oppsett for anbudsberegning kalkulasjon av anbud skrive ut anbud 5. Kontrakter lover og regler for inngåelse av kontrakter og avtaler oppsett av kontraktsforslag mellom tiltakshaver og entreprenør for et byggeprosjekt risiko ved ulike kontraktstyper forskjellen på inngåelse av avtale med proffkunder og forbrukerkunder utarbeidelse av avtaler mellom hovedentreprenør og underentreprenører fremdrift-, produksjons- og betalingsplaner på eget arbeid og samordning av disse mot andre involverte faggrupper utføring av mengdekontroll før kontrakt skrives, basert på gjennomgang og kontroll av prosjektdokumentene 6. Forhandlinger prinsipper for møteledelse for kontraktsinngåelse hvordan man leder et forhandlingsmøte som leder frem til kontrakt skriving av referat eller protokoll fra et forhandlingsmøte Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Kandidaten har kunnskap om aktuelle lover, regler og standarder knyttet til arbeid med anbudsutarbeidelse Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten kan bygge opp og utforme prosjektdokumenter for et tverrfaglig byggeprosjekt kan sette opp et komplett anbudsdokument med underbilag kan benytte digitale ressurser i arbeidet med anbud, både med tanke på anbudsbeskrivelse og kalkulasjon kan utarbeide kontrakter og avtaler i tråd med gjeldende regelverk inklusive nødvendige vedlegg forstår risikoen knyttet til de vanligste kontraktstyper og entrepriseformer og ser sammenhengen mellom disse Kandidaten kan se sammenheng mellom bruk av ulike materialer og materialenes egenskaper for å gjøre økonomisk og kvalitetsmessige valg ved utarbeidelse av anbud Side 26 av 46

27 kan delta i forhandlingsmøter med gjennomgang av anbud og skrive et referat og/eller protokoll fra møtet. Utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger Tema 1. Byggeplassen 2. Avfallshåndtering 3. Krav til HMSarbeidet Faglig innhold lover, regler og standarder (NS) som regulerer arbeidet på en byggeplass ulike aktørers oppgaver og ansvarsområder hvordan man lager en bemanningsplan med oppgaver og ansvarsfordeling mellom fagene føring av dagbok og timelister ulike forhold som omfattes av en effektiv prosjektstyring, herunder materialleveranser, underleverandører og underentreprenører ledelse av et fremdriftsmøte med representanter fra tiltakshaver og andre faggrupper, samt føre protokoll kunne avgi rapporter og kommunisere med tiltakshaver, offentlig myndigheter og andre aktører kunne utarbeide fremdriftsplaner og rutiner for driftsoppfølging i prosjekter kunne samordne og lede utførelsen av et tiltak og ha nødvendig kontakt med bygningsmyndigheter redegjørelse for hvordan tilleggs- og ekstraarbeid skal håndteres etter reglene i standarder og lover skriving av rekvisisjon på utførelse av tilleggs- og ekstraarbeider fakturering/delfakturering i henhold til betalingsplan med beregning av prisendring i henhold til NS 3405 ulike forsikringstyper som inngår i et byggeprosjekt dokumentert egenkontroll etter gjeldende kontrollplan redegjørelse av de ulike avfallsmaterialenes påvirkning av miljøet og regler for behandling av byggeplassavfall hvordan holder man byggeplassen ren i byggeperioden og forhindrer fremtidige miljøpåkjenninger for brukerne av anlegget lagring av materialer og anlegg for kildesortering av avfall som kan utsette de ansatte og brukerne av anlegget for helsefare hvordan man kan øke gjenbruken av byggematerialer ved å forbedre avfallshåndtering og redusere utgifter til avfallsdeponi lover, forskrifter og andre HMS-publikasjoner som sikre seg selv og kolleger i arbeidssituasjonen aktuelle bestemmelser i regelverket som må tas hensyn til i HMS-arbeidet bruk av arbeidsmiljøloven og HMS i praksis på byggeplassen de viktigste forholdene i Internkontrollforskriften viktigheten av et ryddig og godt arbeidsmiljø, herunder avfallsbehandling og felles ansvar for HMS-arbeidet forholdsregler for bruk av materiell, verktøy og utstyr på byggeplassen Side 27 av 46

28 4. Internkontrollkvalitetssikrings system det psykososiale miljøet på byggeplassen og hva som kan gjøres for å skape et trivelig og effektivt miljø orientering til tiltakshaver om krav i byggherreforskriften redegjørelse for oppbyggingen og praktisk bruk av internkontroll- og kvalitetssikringssystemet oppsetting av en systembeskrivelse tilpasset eget fag og samordning av oppgaver i henhold til Plan- og bygningsloven etablering av nødvendige rutiner, instrukser og sjekklister tilpasset eget fag etablering og bruk av relevante sjekklister for kontroll av arbeidene i henhold til kontrakts- og myndighetskrav redegjørelse for hvordan avviksbehandlingen skal fungere og hva som skal omfattes av avviksbehandlingen ved rapportering avviksmelding for brudd på HMS-regler avviksmeldinger av teknisk og økonomisk karakter etablering av stoffkartotek over helse- og miljøfarlige stoffer som brukes i eget fag hvordan man foretar vernerunde og opptrer som hovedverneombud utarbeidelse av HMS-plan for byggeplass og gjennomføring av risikoanalyse hvordan man innhenter nødvendige offentlige tillatelser før arbeidet igangsettes utarbeidelse av prosjektmappe som omfatter nødvendige dokumenter i henhold til kontrakt- og myndighetskrav nødvendigheten av å rette rutiner, instrukser og sjekklister som del i det systematiske internkontroll- og kvalitetssikringsarbeidet 5. Lærlinger lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger hvilket ansvar hviler på den utførende i forbindelse med behandling av lærlinger og utplasseringselever hvordan bruke kvalitetsikringssystemet til å sikre rett opplæring av lærlinger Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten har kunnskaper om hvordan en byggeplass er organisert og hvilke regler som gjelder for arbeid her Kandidaten kan identifisere kontrakt- og myndighetskrav for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet kan anvende bransjens internkontroll- og kvalitetssikringssystem. kan forestå i opplæringen av lærlinger Kandidaten kan kan planlegge, ivareta og dokumentere utførelses- og kontrolloppgavene på byggeplass jf. bransjens kvalitetssikringssystem Side 28 av 46

29 kan planlegge utførelse av tiltak i aktuelle tiltaksklasser etter plan- og bygningsloven Overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer Tema 1. Ferdigstillelse 2. Drifts- og vedlikeholds -plan Faglig innhold for lover, forskrifter og regler for ferdigstillelse av en felles byggentreprise overfor kommunale myndigheter samordne funksjon og oppgaver i forbindelse med sluttkontroll og overdragelse regler og bestemmelser for overtakelse av en felles byggentreprise med hensyn til kontraktsmessige forhold ulike aktørers ansvarsområder i forbindelse med ferdigstillelse av et prosjekt ulike former for garantier og hva som omfattes av en garantierklæring hvordan reklamasjoner behandles korrekt opptreden overfor tiltakshaver og øvrige parter i overtakelsesfasen etiske prinsipper for overholdelse av kontraktsbestemmelser og tidsplaner viktigheten av nødvendig, tverrfaglig samarbeid i forbindelse med utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstrukser nødvendigheten av et godt vedlikehold og de ulemper og skader et mangelfullt vedlikehold medfører utarbeidelse av generell drift- og vedlikeholdsplan for et byggeprosjekt 3. Prisendring ulike beregningsmåter for prisendringer og statistisk underlagsmateriale formulering av sluttfaktura med prisendringsberegning etter NS 3405 Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten kjenner til ulike former for garantier og reklamasjonshåndtering vet hvilke forhold som omfattes av korrekt ferdigstillelse og overlevering av et felles byggeprosjekt Kandidaten kan utarbeide hovedmomentene i en samordnet drifts- og vedlikeholdsplan for et byggeprosjekt kan beregne prisendring på utført jobb i henhold til aktuelle regler Kandidaten kan Side 29 av 46

30 vet hvilke forhold som omfattes av korrekt ferdigstillelse og overlevering av et felles byggeprosjekt og kan utarbeide et komplett HMS-system på grunnlag av dette. Prosjektering og beskrivelse Tema 1. Planlegging og tegning Faglig innhold ut fra Pbl, stedlige arealplaner og aktuelle forskrifter/standarder beregne tillatt grad av utnytting og bestemme utearealets tillatte volum, høyde og masser utarbeidelse av detaljtegning av tekniske løsninger redegjørelse for arealutnyttelse/bruk av stedlige ressurser/ trær, stein, vann, topografi kontroll av tegningene/dokumentene dokumentasjon av faktisk kontroll, med utgangspunkt i bransjens kvalitetssikringssystem valg av løsninger og utarbeidelse av dokumentasjon for geotekniske forhold (grunn og fundamentering/veier, plasser, murer) miljømessige- og økonomiske konsekvenser som følge av materialvalg og valg av løsninger/metoder(stedlige masser) 2. Byggesøknader planlegging av tiltak og utarbeidelse av søknad om byggetillatelse med nødvendige tegninger og beskrivelse og oppsett over ansvarsforhold hvilke oppgaver gjelder for å være ansvarlig søker og faglig leder for utførelse av anlegg forskjellige stadier i en søknadsbehandling og de rettigheter som påhviler partene hvordan man henter søknadsskjemaer fra nett og i hvilken rekkefølge utarbeidelse av kontrollplaner for prosjektering og utførelse i aktuell tiltaksklasse 3. Anbudsbeskrivelse utarbeidelse av en teknisk beskrivelse for utomhusarbeider som tilfredsstiller NS 3420, NS 3430, NS3450, NS , NS kontroll av prosjekteringen og kunne dokumentere at faktisk kontroll har skjedd, med utgangspunkt i bransjens kvalitetssikringssystem, jf. PRO/KPR tiltaksklasse 1 4. Faglig kalkulasjon beregning av monteringstid for relevante materialer og konstruksjoner beregning av enhetspriser som inneholder alle kostnader i følge NS 3420 Side 30 av 46

31 beregning av produksjonstid og pris for nyanlegg og vedlikehold av uteanlegg inkludert nødvendige rigg- og driftskostnader oppstilling av byggekostnadene inkludert eventuelle administrasjonskostnader for under- og sideentreprenører i henhold til NS 3453 forutsetningen for beregning av kostnader til rigg- og drift og rent bygg 5. Ferdigstillelse og overlevering av entreprise aktuelle norske standarder (NS), lover, forskrifter innkalling til overtakelsesforretning føring av referat fra en overtakelsesforretning relatere overtakelsen til foretakets kvalitetssikringssystem og prosjektdokumentene korrekt opptreden ved overtakelsen som et element i å beholde kunden 6. Etterkalkulasjon ulike etterkalkulasjonsmetoder, både manuelle og IKT-baserte hvordan man trekker ut relevante nøkkeltall for å analysere avvik fra forkalkylen erfaringsdatabase for lagring av nøkkeltall for ulike prosjekter, forstå betydningen av og kunne bruke nøkkeltallene i databasen til overslag og kontroll av kalkulasjon av liknende oppdrag 7. Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks redegjørelse for viktigheten av at benyttede materialer, konstruksjoner og komponenter i uteanlegget er sporbart tilbake til produsent redegjørelse for viktigheten av riktig drift og vedlikehold av anlegget redegjørelse for forhold som bør omhandles i en vedlikeholdsavtale for grøntanlegget rutiner for administrering av serviceoppdrag forslag til en vedlikeholdsavtale systemer og rutiner for korrekt oppfølging av kunder Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter Kandidaten vet hvilke forhold som omfattes av korrekt ferdigstillelse og overlevering av en entreprise Kandidaten kan etterkalkulere egen entreprise, analysere avvik og foreslå tiltak for retting av avvik. Kan redegjøre for hvilken funksjon prosjektregnskap har Side 31 av 46

32 Generell kompetanse Kandidaten kan kan planlegge og tegne (prosjektere) et uteanlegg/grøntanlegg i tiltaksklasse 1, jf. godkjenningsforskriften under plan- og bygningsloven (Pbl) kan utarbeide en fullstendig beskrivelsestekst for enklere utomhusanlegg m/ kontraktsforhold kan utføre en komplett kalkulasjon av utendørsarbeidene for en enebolig, skole, gågate, forretnings- eller institusjonsbygg. kan utarbeide en fullstendig søknad( med nødvendige vedlegg) om byggetillatelse kan utarbeide dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks forstår betydningen av å profilere sin bedrift gjennom dokumentasjonen kan utarbeide en prosjektplan for drift og skjøtsel av et mindre grøntanlegg Side 32 av 46

33 Emne: Fordypning ved prosjektarbeid Emnekode: F302 Omfang: 232 studentarbeidstimer 72 undervisningstimer/veiledningstimer 3 uker opplæring i bedrift 5 fagskolepoeng De 72 undervisningstimene/veiledningstimene er å anse som studentarbeidstimer så fremt det ikke fremkommer av timeplan at det skal gjennomføres felles undervisning eller organisert veiledning. Det vil bli undervist i prosjektledelse vår første år samt høst andre år. Sentrale tema 1. Prosjektplanlegging 2. Prosjektkjennetegn, begreper og prosjektdesign 3. Planleggingsverktøy Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisning: Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten forstår prosjekt som arbeidsform (2) har kunnskap om sentrale begrep i prosjektplanlegging (2) Studenten kan utarbeide et oppsett i prosjektledelse, holde kostnadsoversikt og bruke egnede dataverktøy til dette (3) Studenten kan utarbeide en komplett situasjonsanalyse, og vurdere og planlegge tiltak som skal integrere prosjektet i en organisasjon (1) Prosjektplanlegging undervises i plenum og gjennom praksis i bedrift i forbindelse med fordypningsoppgaven. Undervisningen legges opp som prosjektarbeid hvor faglærere underviser og veileder studenten gjennom prosjektet. Faget innledes vår første semester med undervisning i prosjektledelse. Sommeren mellom 1. og 2. studieår skal studenten være ute i en bedrift og lære om prosjektledelse gjennom å delta i planlegging og gjennomføring av et tidsavgrenset prosjekt (2 4 ukers prosjekt). Andre studieår arbeides det videre med å analysere og bearbeide innhentet materiale fra sommeren til et ferdig prosjekt. Det vil bli gitt undervisning og veiledning. Veiledningen vil dels foregå ved at Side 33 av 46