Endringslogg. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole Vea Moelv, Gøril Nilsen Anita Menkerud Anne Bakken

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon <Angi navn> Godkjent av NOKUT Godkjent av Veas fagskolestyre Revidert med hensyn til læringsutbyttebeskrivelser jamfør NOKUT sine krav. Gøril Nilsen Anita Menkerud Anne Bakken Revidert mht betegnelse av læringsutbytte Anne Bakken Revidert inn tekst om internasjonalt Anne Bakken Revidert inn nye emnekoder Anne Bakken Revidert eksamen i landmåling Anne Bakken Revidert studieplan til 90 studiepoeng og nivå Magnus Nyheim Anne Bakken Godkjent studieplan av Veas fagskolestyre Magnus Nyheim 4.0 Anne Bakken Revidert studentarbeidstimer Magnus Nyheim 4.1 Anne Bakken Revidert emnenavn Grøntanleggsforvaltning til Anne Bakken 4.2 Vegetasjonslære med drift og skjøtsel Endret fagskolepoeng til studiepoeng. Nummerert emne-lub Anne Bakken NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen grønne miljø- og designfag våren Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole Vea Moelv, Side 2 av 38

3 Innhold Fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 4 OPPTAKSKRAV... 6 TITTEL... 6 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 6 INTERNASJONALT... 7 INNHOLD I STUDIET... 7 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i studiet... 8 Sensur... 9 Karakterskala Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte EMNE: VEGETASJONSLÆRE MED DRIFT OG SKJØTSEL EMNE: KOMMUNALTEKNIKK EMNE: ANLEGGSTEKNIKK OG KONSTRUKSJONER EMNE: LANDMÅLING MERKANTILT EMNEOMRÅDE EMNE: BEDRIFTSLEDELSE EMNE: FAGLIG LEDELSE OG FAGLIG FORDYPNING Anbud og kontrakter Utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger Overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer Prosjektering og beskrivelse Vedlegg - Realkompetansevurdering Vedlegg - Litteraturliste Side 3 av 38

4 Fellesfaglig informasjon Innledning Norges grønne fagskole Vea utarbeidet i 2010 fagskoleutdanning for anleggsgartnere. Studiet er et fagskolestudium og bygger på anleggsgartnerfaglig kompetanse tilsvarende fagbrev. Etter å ha uteksaminert første kull anleggsgartnerteknikere våren 2012, så skolen at det var nødvendig med en studieplanrevidering. Revideringen ble utført i samarbeid med studenter, lærere og bransjen. I 2016 gjorde Direktoratet for byggkvalitet endringer til krav i forbindelse med tiltaksklasser og sentral godkjenning. Studiet ble derfor revidert opp til 90 studiepoeng fra høsten 2017 som et ledd i å kunne imøtekomme de nye kravene. Det er planlagt at studiet skal gi uttelling på 120 studiepoeng fra høsten Innholdet i emnene på studiet er spisset mot praktisk og teknisk byggeplassledelse, noe som er en etterspurt kompetanse i fagmiljøene. Studiet vil tilbys som deltidsstudium over to år. Bransjen og Vea har sammen utviklet anleggsgartnerteknikerstudiet for å kvalitetssikre at studiet har den nødvendige yrkesrelevans og bransjeforankring. Overordnet læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om å etablere og lede en bedrift og om praktisk byggeplassledelse og organisasjonsutvikling på alle nivåer i en anleggsgartnerbedrift. har innsikt i faglige problemstillinger knyttet til grøntfaglige-, anleggstekniske- og kommunaltekniske områder innen opparbeidelse og vedlikehold av utearealer og landskapsutforming. har innsikt i-, og kan vurdere arbeider i henhold til Plan- og bygningsloven, herunder Byggesakforskriften (SAK10) Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), diverse norske standarder anbud, nødvendige forskrifter og kontrakter og andre lover og regler som gjelder for bygging av uteanlegg. har kunnskap om bransjeorganisasjoner som Naml, Mesterbrevnemnda, SOA, Fagus og andre aktører innen grøntanleggsbransjen, og kjenner til anleggsgartnerfaget sine tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. har erfaringsbasert kunnskap og forstår behovet for å utføre fagmessig godt håndverk ved bygging av grøntanlegg og ved å ha kvalitet i alle ledd i prosessen med arbeidet. kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap via samhandling med bransjeorganisasjoner som Naml, Fagus, Soa eller utdanningsinstitusjoner som NMBU, Vea eller andre. Side 4 av 38

5 Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap til å planlegge en byggeprosess, gjøre rede for faglige valg og reflektere over disse med hensyn til innkjøp, maskiner og logistikk på anleggsområdet. kan anvende og vurdere bruken av relevant dataverktøy for internkontroll, HMS-systemer og anbudsbehandling. har i tillegg innsikt i tegneverktøy. kan kartlegge eksisterende grøntanlegg for å analysere og identifisere faglige problemstillinger og beskrive behov for aktuelle tiltak ved å henvise til relevant informasjon og fagstoff. Generell kompetanse har forståelse for betydningen av å ha gode systemer for HMS, riktig avlønning og arbeidstidsordninger, også for utenlandsk arbeidskraft, innen anleggsgartnerbransjen. har utviklet etisk grunnholdning i forhold til ansettelsesprosesser og lønns- og arbeidsvilkår, og kan håndtere opplysninger fra oppdragsgivere og andre samarbeidspartnere innen anleggsgartnerbransjen. kan planlegge, analysere, organisere og lede arbeid og kan ta faglig gode avgjørelser i forbindelse med byggeprosesser og drift og skjøtsel av utomhusanlegg. er i stand til å etablere, utvikle og drive en mindre bedrift samt planlegge, bygge, kontrollere og drifte utomhusanlegg knyttet til anleggsgartnerbransjen. har kjennskap til aktører fra anleggsbransjen, gartnerbransjen, arboristbransjen, Statens vegvesen og andre med plante- og anleggskompetanse, kan delta i diskusjoner med disse om utvikling av god praksis og gjennom det bidra til organisasjonsutvikling. Side 5 av 38

6 Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. Opptakskrav til studiet er fagbrev som anleggsgartner. eller Søkere etter realkompetansevurdering. Disse må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Fagskolen kan ta opp studenter med forbehold dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil kunne oppfylle opptakskriteriene før eksamensoppmelding. Det kan være en fordel med arbeidserfaring etter endt fagbrev. Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmeside. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen Anleggsgartnertekniker. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Litteraturliste gis av faglærerne etter studiestart. Studiet vektlegger at studentene selv kan hente fagstoff gjennom bruk av bøker, tidsskrifter, på nett og via biblioteksdatabaser. Studentene må disponere egen bærbar PC. Se vedlagt litteraturliste bak i studieplanen. Det anbefales å ikke kjøpe inn litteratur før etter studiestart og samtale med faglærer. Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres over to skoleår, til sammen 31 uker på Vea. Studiet er å anse som et deltidsstudium over to år fordi studiet ikke følger normert skoleår. Skolestart 1. år: Skoleslutt 1. år: Skolestart 2. år: Skoleslutt 2. år: Ca. 15. oktober Mars Eksamen i Bedriftsledelse i løpet av mars/april Vår/sommer: 3 ukers utplassering i bedrift i forbindelse med tidsavgrenset prosjekt i bedriften Oktober/ november September: Grøntfaglig uke på Vea Mars/ april Det benyttes læringsplattform for formidling og dokumentasjon i studiet. Forholdet mellom organisert undervisning på Vea og studentenes egen studietid vil variere ut i fra temaenes egenart. Evalueringsformene er beskrevet under hvert enkelt emne. Side 6 av 38

7 Det må påberegnes 1 ukes undervisning i september andre studieår. Timene skal benyttes til undervisning rettet mot grøntfaglig fagfelt. Totalt antall lærerstyrte timer pr. uke er 36 timer à 45 minutter. Det er beregnet ca studentarbeidstimer. Studentarbeidstimene inkluderer tre uker praksis i bedrift i forbindelse med fordypningseksamen i faglig ledelse og faglig fordypning. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir 3000 timer à 45 minutter. Dette oppfyller NOKUTs krav til ett og et halvt års studium med 90 studiepoeng på minimum 2250 arbeidstimer à 60 minutter. Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseromsundervisning, gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner og praksis. Delaktigheten skal søkes ved at studentene stimuleres til å være aktive i timene, delta i gruppeoppgaver og gjennomføre individuelt arbeid. Hver undervisningsuke har individuell timeplan (dynamisk timeplan). Internasjonalt Et av Veas overordnede mål er å ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Vea er tilknyttet et spennende Europeisk nettverk, FLORNET, Vea samarbeider om utplassering av studenter og lærere, deltagelse på ulike seminarer, workshops og mye mer. Som student på Vea kan du få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltakelse i internasjonale aktiviteter eller utplassering hos en av våre partnere. Fagskolen legger til rette for at studenter fra andre land også kan hospitere her. De vil da delta i undervisningen i den av våre klasser som har relevant studieinnhold. Dette er aktiviteter vi har mye erfaring med og som både studenter og lærere opplever som en berikelse for læringsmiljøet. I tillegg er det en unik mulighet for å knytte til seg et internasjonalt nettverk. Innhold i studiet Studiet er bygd opp med basisemner og fordypning. Alle emnene er obligatoriske. Det gis muligheter for personlige valg i forbindelse med øvingsoppgaver. Det forutsettes at studenten i alle emner er forberedt til undervisning samt følger opp oppgaver og prosjekter. I tabellen på neste side ser man antall lærerstyrte timer i hvert emne. Dette er det totale timetallet studenten skal ha av lærerstyrte timer i emnet. Studentarbeidstimer er den tiden studenten bruker på emnet ut over undervisningen. Både lærerstyrte timer og studentarbeidstimer er oppgitt med 45-minutters timer. Det gis studiepoeng for studiet. Tre uker av fordypning er praksis i bedrift mellom 1. og 2. studieår i forbindelse med fordypningseksamen i faglig ledelse og faglig fordypning. Side 7 av 38

8 Emne Lærerstyrte timer Totalt Emnekode Studentarbeidstimer Studiepoeng Vegetasjonslære med drift og skjøtsel Kommunalteknikk Anleggsteknikk og konstruksjoner AGGF AGTF AGTF Landmåling AGTF Bedriftsledelse AGMF * Faglig ledelse og faglig fordypning AGMF ** Totalt * Lærerstyrte timer fordeler seg på 210 klasseromsundervisningstimer og 90 timer veiledning (på nett) **Herav 3 praksisuker i bedrift. Vurdering Formålet med vurdering er å vise i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttebeskrivelsene. Ved vurderingen legges følgende til grunn: Læringsutbyttebeskrivelsene slik de er fastsatt i hvert emne Studentenes helhetlige kompetanse målt opp mot overordnet læringsutbytte Vurdering og eksamen i de enkelte emner i studiet Det er egen eksamen i alle fag på studiet. Det gjennomføres en større prosjekteksamen i faglig ledelse som danner grunnlag for vurdering av helhetlig læringsutbytte i tillegg til å måla kunnskapene i faglig ledelse. Hvordan hvert emne vurderes står beskrevet under emnet. Det benyttes ulike typer eksamensformer. På neste side gis en beskrivelse av hva som menes med de ulike begrepene: Side 8 av 38

9 Skriftlig eksamen Skriftlig skoleeksamen En skriftlig skoleeksamen gjennomføres ved at kandidaten møter på fagskolen til angitt tid og besvarer en skriftlig gitt oppgave. Hjemmeeksamen/ langsgående eksamen Fagskolen kan gjennomføre skriftlig eksamen ved å arrangere hjemmeeksamen hvor kandidaten får tildelt oppgaven med en gitt frist for innlevering. står fritt til hvor eksamen skal gjennomføres. Muntlig eksamen Ordinær muntlig eksamen møter på fagskolen til angitt tid og skal besvare oppgave muntlig i henhold til de opplysninger som fremkommer Muntlig-praktisk eksamen To dager før eksamen trekker kandidaten en praktisk/teoretisk oppgave som skal forberedes og presenteres som første del av en 45-minutters eksamen. 45 minutter før kandidaten starter eksamen, trekkes del to av eksamen. kan bruke alle hjelpemidler, med unntak av kommunikasjon med andre, til å ta notater, sortere tanker og forberede seg på teorioppgavene på del 2. Muntlig forsvar av skriftlig eksamen Ved muntlig forsvar av skriftlig eksamen skal kandidaten gjennomføre en muntlig eksamen med grunnlag i en allerede gjennomført og sensurert skriftlig eksamen. Sluttkarakteren gis etter muntlig eksamen og kan maksimalt bli en karakter høyere eller lavere sammenlignet med det som ble gitt på skriftlig eksamen. Arbeidskrav Et arbeidskrav er en individuell oppgave som studentene skal løse. Et godkjent arbeidskrav vurderes til middels eller høg måloppnåelse. Et arbeidskrav som vurderes til lav måloppnåelse er ikke godkjent. Emnets arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til eksamen i faget. Sensur e skal sikres en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Det oppnevnes derfor ekstern sensor for alle emner. Side 9 av 38

10 Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern sensor skal benyttes til å vurdere kandidatenes besvarelser i samarbeid med intern sensor. I de tilfeller hvor ekstern og intern sensor ikke blir enige om karakteren er det ekstern sensors vurdering som vektlegges størst tyngde. Dersom kandidatene ønsker å klage på avgitt sensur, skal avgitt sensur settes til side, og en ny ekstern sensor oppnevnes. Dennes vurdering er absolutt og kan ikke påklages. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål vil følgende opplysninger bli oppgitt: Prosjekteksamen Studiets emner med eksamenskarakter Oversikt over overordnet læringsutbytte på studiet Praksis NKR-nivå Antall studiepoeng Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august Symbol A B C D E F Betegnelse Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Side 10 av 38

11 Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte Emne: Vegetasjonslære med drift og skjøtsel Emnekode: Omfang: AGGF studentarbeidstimer 200 lærerstyrte timer 10 studiepoeng Sentrale tema 1. Plantekjennskap, plantebruk, komposisjon og vokseforhold 2. Drift og skjøtsel Læringsutbytte På emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler 1. har kunnskap om løkblomster, knoller, stauder, lignoser og sommerblomster som blir brukt i anlegg. (1) 2. har kunnskap om faktorer som bidrar til å fremme biologisk mangfold. (1,2) 3. har innsikt i plantevern. (2) 4. har kunnskap om forskjellige typer vekstmedier. (1) 5. har forståelse for betydningen av å velge rett plante på rett sted. (1) 6. har kunnskap om NS3420, kode Z, drift og skjøtsel. (2) 7. har kunnskap om forhold knyttet til bevaring av natur- og kulturlandskap. (2) Ferdigheter 8. kan gi råd og begrunne disse for planting og planter som egner seg i forskjellige miljøer. (1) 9. kan velge planter som er med på å fremme biologisk. mangfold til park og hageanlegg og reflektere over ulike valg. (1,2) 10. kan kartlegge forskjellige vekstforhold og situasjoner. (1) 11. kan identifisere faglige problemstillinger i grøntanlegg og henvise til fagstoff for å vurdere ulike løsninger. (1,2) 12. kan velge plantekvalitet i forhold til Norsk Standard, leveringsformer og transportkrav. (1,2) 13. kan utarbeide en drift- og skjøtselsplan og vurdere eventuelle problemstillinger tilknyttet denne. (2) Side 11 av 38

12 Generell kompetanse 14. kan lede og organisere arbeidet med etablering og vedlikehold av vegetasjon i grøntanlegg i tråd med etiske krav og retningslinjer for både planter og personer. (1,2) 15. har kompetanse om planter, deres egenskaper og anvendelsesmuligheter til forskjellige utearealer og til bruk i landskapsutforminger. (1) 16. har kompetanse til å gjennomføre arbeider knyttet til en drift- og skjøtselsplan. (2) 17. kan bidra til å synligjøre viktigheten av gode drift- og vedlikeholdsoppgaver i anleggsgartnersektoren. (2) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det legges opp til forelesninger, arbeidskrav, oppgaver og besøk hos produsenter og leverandører. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. 5- timers skriftlig. Side 12 av 38

13 Emne: Kommunalteknikk Emnekode: Omfang: AGTF studentarbeidstimer 100 lærerstyrte timer 5 studiepoeng Sentrale tema 1. Geoteknikk: Skråninger, rasforhold og stabilitet 2. Vann- og avløpsteknikk med overvannshåndtering 3. Geotekstiler Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler 1. har kunnskap om forskrifter og hovedelementer som gjelder for graving av grøft. (1) 2. kjenner til jordmassenes viktigste egenskaper. (1) 3. har kunnskap om komprimeringsprinsipper. (1) 4. har kunnskap om geoteknikk til anvendelse av stabilitetssikring. (1,3) 5. har kunnskap om ledningsnett og behandlingsanlegg og funksjonskrav som stilles til vann- og avløpsledninger (2) 6. har kunnskap om materialer og egenskaper til vann og avløpsledninger. (2) 7. har kjennskap til de viktigste standarder for bygging av vann og avløpsanlegg. (2) 8. har kunnskap om metoder, teorier og modeller for lokal overvannshåndtering som fordrøyningsløsninger, regnbed og grønne tak. (LOD) (2) 9. har kunnskap om prosjektering og dimensjonering av løsninger for LOD og kan vurdere ulike tiltak i forhold til ønsket resultat. (2) 10. har kjennskap til hvilke gasser som kan opptre på et VAanlegg. (2) 11. har kunnskap om produktspekteret og bruksområder innenfor geotekstiler og kan vurdere bruken av disse opp imot hverandre. (3) 12. har kunnskap om prosjektering og dimensjonering av geotekstiler og jordarmering. (3) Side 13 av 38

14 Ferdigheter 13. kan klassifisere jordmasser. (1) 14. kan planlegge og beskrive plastring og konstruksjoner i naturlige bekker og dammer. (2) 15. kan planlegge ulike løsninger i form av LOD tiltak for å løse problemer med overvann og kan gi faglig begrunnelser for dette. (2) 16. kan ut i fra beregningstabeller og klassifiseringer velge ut geotekstiler til ulike formål i oppbygningen av anlegg og til konstruksjoner.(3) Generell kompetanse 17. kan planlegge gjennomføringen for bygging av grøft og vet hvilke materialer som benyttes samt kjenner de viktigste tiltak som må utføres for å sikre personell. (1) 18. kan planlegge gjennomføringen av arbeidsoppdrag der bygging og vedlikehold av ulike typer drenerings- og infiltrasjonsanlegg, samt dagvannsanlegg inngår. (2) 19. kan planlegge gjennomføringen av arbeidsoppdrag der ulike geotekstiler skal benyttes for å stabilisere en skråning. (3) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det legges opp til forelesninger, øvinger og ekskursjoner. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Det avholdes 5 timers skriftlig eksamen. Side 14 av 38

15 Emne: Anleggsteknikk og konstruksjoner Emnekode: Omfang: AGTF studentarbeidstimer 301 lærerstyrte timer 15 studiepoeng Sentrale tema 1. Anlegg og drift av anlegg 2. Nyanlegg i trafikalt miljø 3. Ulike uteanlegg 4. Installasjoner og konstruksjoner 5. Maskiner, redskap og utstyr 6. Byggematerialer 7. Fundament og fundamentering Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler 1. har kunnskap om teknisk forskrift (Tek 10), Byggesakforskriften (SAK10), tilgjengelighetslovens bestemmelser og universell utforming av byggverk og universell utforming av uteområder, NS 3420, NS 1101 og NS (1,4,7) 2. har kunnskap om hvordan konflikter mellom trafikanter unngås og om kravene til arbeider langs vei i Statens vegvesen sin Håndbok N301. (2) 3. har innsikt i lover og forskrifter i forbindelse med utforming og bygging av kirkegårder, herunder forurensningsforskriften. (3) 4. har innsikt i tilskuddordninger og har kunnskaper om utforming og bygging av forskjellige typer anlegg. (3) 5. kan prinsippene for bygging og vedlikehold av vannanlegg, fontener, bekker og dammer. (3) 6. har kunnskap om bruk og koordinering av maskiner, redskap og utstyr til ulike formål i en bedrift og kan vurdere og beregne kapasiteter. (5) 7. har kunnskap om bruk av byggematerialer i anlegg, herunder stein, tre, betong, asfalt, plast, gummi og metall. (6) 8. har kunnskap om oppføring av installasjoner og konstruksjoner og kjenner til lover og forskrifter. (4, 7) Ferdigheter 9. kan utarbeide planer for gjennomføring og gjøre rede for anleggstekniske valg for utearealer og landskapsutforming Side 15 av 38

16 med vegetasjon, terrengforming, materialer, konstruksjoner og installasjoner til ulike formål i anleggsgartnerfaget. (1,4,6,7) 10. kan benytte ulike beregningstabeller for sikkerhetssoner og fallhøyder for lekeplassutstyr til lekeområder samt kjenner forskriften. (3) 11. kan finne og vurdere ulike forskrifter og fagstoff og bruke disse i arbeidet med problemstillinger. 12. Kan inneha rollen som ansvarshavende for arbeidsvarsling med godkjent kurs 1og 2. (2) Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer: Eksamen: 13. kan lese, tolke, forstå og utarbeide arbeidstegninger, snitt og detaljtegninger og andre plantegninger. (1) 14. kan lage beskrivelser for opparbeidelse av mindre. grøntanlegg, samt lede arbeidet med bygging- og drift av de samme anleggene i henhold til NS (1,4,6,7) 15. kan analysere og planlegge oppbygging og komprimering av fundamenter til utearealer og landskapsutforming. (7) 16. kan opparbeide søknad for skiltplan og utføre skilting i henhold til godkjent skiltplan og kravene fra Statens vegvesen. (2) Undervisningen baseres på forelesninger, befaringer, øvinger og arbeidskrav. Arbeidsvarslingskurs 1 og 2 jamfør Statens vegvesen sin håndbok 301 inngår i dette emnet med egen eksamen. Eksamen vurderes med bestått ikke bestått. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Det er praktisk-muntlig eksamen i emnet. Side 16 av 38

17 Emne: Landmåling Emnekode: Omfang: AGTF studentarbeidstimer 100 lærerstyrte timer 5 studiepoeng Sentrale tema 1. Kart og oppmåling 2. Nivellering og laser 3. Beregne høyder og masser Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer og eksamen: Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler har kunnskap om 1. utviklingen i landmålingsfaget. (1-3) 2. fastmerker og grunnlagspunkt, 3. kartgrunnlag og forskjellen på Euref 89 og NN2000. (1) 4. kartprojeksjoner og kartets egenskaper. (1) 5. bruk av laser både i planmåling og med fall. (2) 6. nivellering og beregning av høyder. (2) 7. nivellement, totalstasjon- og satellittmålinger. (1,2) 8. hvordan masser beregnes. (3) 9. rapportering og vurdering. (2,3) 10. bruk av digitale måleinstrumenter til maskiner og utstyr. (1,2 11. kan foreta praktiske målinger og beregne høyder i et anlegg og utarbeide høydeplan, samt tegne snitt, skråninger og beregne masser. (2-3) 12. kan gjøre valg av utstyr og metode for utførelse av arbeid samt redegjøre for dette. (1-3) 13. kan bestille nødvendig kartdata og nyttiggjøre seg av dette. 14. kan lese, tolke, koordinere, kontrollere og anvende ulike typer digitale og analoge kart og planer og forstå kart og terreng. (1) 15. kan organisere, legge til rette for-, kontrollere, sikre og lede utføring av stikningsarbeider på en byggeplass. (1-3) Det legges opp til forelesninger, praktiske øvinger, og ekskursjoner. Det gis tre arbeidskrav som mappeoppgaver. Disse må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Den muntlige eksamen tar utgangspunkt i de tre arbeidskravene, men det kan komme spørsmål Side 17 av 38

18 Merkantilt emneområde fra hele pensum. Eksamenskarakter blir gitt etter muntlig høring og er den endelige karakteren i faget. Innhold: Bedriftsledelse, Faglig ledelse og Faglig fordypning. Undervisning: Det legges opp til undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt arbeidskrav med nettbasert og fagspesifikk veiledning og vurdering. IKT brukes som arbeidsverktøy. Evalueringer: Eksamen: Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Merkantilt emneområde har to eksamener. Bedriftsledelse: 5-timers skriftlig eksamen. Faglig ledelse og faglig fordypning: Langsgående prosjektoppgave. Studenten skal delta i gjennomføringen av et tidsavgrenset prosjekt i bedriften og erfare hvordan prosjektplanlegging og prosjektledelse utføres i praksis. Det skal utarbeides en prosjektplan for et anleggsprosjekt. Alle prosjektets faser og prosesser skal beskrives. Det er ikke undervisningsinstitusjonen som utsteder mesterbrev. Dette utstedes av Mesterbrevnemnda etter individuell søknad etter gjennomført studium. Mesterbrevnemnda stiller krav om at studenten må ha bestått studiet i sin helhet med minimum karakter D i alle studiets emner. Studenten må ha minst to år med yrkespraksis som utdannet fagarbeider før søknaden innvilges. Side 18 av 38

19 Emne: Bedriftsledelse Emnekode: AGMF605 Omfang: 300 Lærerstyrte timer 700 Studentarbeidstimer 30 studiepoeng Underemner: Ledelse, økonomi og markedsføring Sentrale tema Faglig innhold 1. Ledelse Ledelse Kommunikasjon Bedriftskultur Internasjonal og nasjonal kulturforståelse Verdiskaping 2. Produksjon Kvalitetskontroll Kvalitetssystemer Kvalitetssikring Kvalitetsutvikling 3. Markedsføring Markedsanalyser Markedssegmentering Markedsstrategi Markedsføringsledelse Bedriftens virkemidler (marketing-mix) Markedsføring i og utenfor bedriften (for eksempel internmarkedsføring og varepresentasjon) 4. Økonomi Økonomiledelse Økonomistyring Kalkulasjon Budsjettering Regnskapsføring Økonomisk rapportering Lønnsomhetsvurdering Økonomisk kontroll 5. Bedrift og bransje Oppstart og etablering Finansiering 6. Administrasjon Kontoradministrasjon Drifts- og planleggingsverktøy Fakturering Side 19 av 38

20 7. Bedriftens rammebetingelser Lovverk Standarder Regler og avtaler 8. HMS Lovverk Internkontroll Holdningsutvikling Indre og ytre miljøhensyn Plantevern Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler 1. har oversikt over tradisjonelle ledelsesformer. (1) 2. kan drøfte aktuelle tiltak som ledelsen kan iverksette for å utvikle organisasjonskulturen. (1) 3. har kunnskap om bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping. (1) 4. kan vurdere og formidle hva som er god kvalitet. (2) 5. har kunnskaper om markedets krav til kvalitet. (2) 6. vet hvordan et kvalitetssikringssystem bygges opp og brukes. (2) 7. kan gjøre rede for hva begrepet god form og design innebærer. (2) 8. har kunnskap om hvordan bruk av IKT kan nyttes som en del av arbeidet med informasjonskartlegging. (3) 9. kan forklare produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus. (3) 10. har kunnskap om- og forstår betydningen av segmentering og valg av målgrupper. (3) 11. har kunnskaper om strategivalg og kan begrunne valg av strategi ut i fra bestemte markeder. (3) 12. forstår viktigheten av krav til gjennomgående bruk av markedsføring i bedriften. (3) 13. forstår hvorfor det er viktig å motivere ledere og ansatte til å tenke markedsføring både i utadrettet virksomhet og internt. (3) 14. kan redegjøre for sentrale begrep i markedsføringen. (3) 15. har kunnskap om forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet. (3) 16. har kunnskap om begrepet bedriftskultur og kan beskrive hvordan denne påvirkes av lederen og internmarkedsføringen. (3) 17. har kunnskap om viktige rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift. (4) Side 20 av 38

21 18. har kunnskap om styringsprosessen i en bedrift: Analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering. (4) 19. har kjennskap til finansieringsformer og kan gjøre rede for foretakets finansieringsbehov på kort og lang sikt med tanke på etablering, drift og utvidelse. (4) 20. kan gjøre rede for hvordan bedrifter etableres, eies, finansieres og avvikles. (5) 21. kan gjøre rede for ulike selskapsformer og begrunne valg av slike. (5) 22. har kunnskap om ulike organisasjoner, foreninger mv. både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. (5) 23. kan gjøre rede for sentrale kontoradministrative rutiner og hjelpemidler. (6) 24. har kunnskap om og kan vurdere rutiner for fakturering, purring og inkasso. (6) 25. har kjennskap til hvilke servicekrav som kan stilles til eksterne regnskapsbyråer. (6) 26. kan finne fram til relevante lover, forskrifter, standarder, ISO, konvensjoner og avtaler. (7) 27. har kunnskap om hovedaktiviteter som utføres i ulike bedrifter, som for eksempel logistikk, produksjon, produkthåndtering, service- og tjenesteytelser og personalytelse. (7) 28. forstår sammenhengen mellom arbeidsmiljø, produksjon, produksjonsplanlegging, produktivitet og kvalitet. (8) 29. har kunnskap om bedriftens ansvar for holdningsskapende arbeid overfor ansatte i bedriften. (8) 30. kan gjøre rede for avfallsproduktenes virkning på indre og ytre miljø. (8) Ferdigheter 31. kan anvende kommunikasjon ved hjelp av flere formidlingsmetoder for å oppnå gode resultater gjennom bedriftens ansatte. (1) 32. kan gjennomføre en enkel analyse av en organisasjons bedriftskultur og gjøre rede for hva organisasjonsutvikling og omstillingsprosesser er. (1) 33. kan utarbeide en plan for hvordan en omstilling kan gjennomføres i egen bransje. (1) 34. kan øke den estetiske og kritiske bevisstheten når det kommer til kvalitet. (2) 35. kan utvikle design av produkter/tjenester til ulike bruksområder for å tilfredsstille markedets krav. (2) 36. kan utvikle og bruke systemer for planlegging og kontroll av produksjonen. (2) 37. kan redegjøre for hva som menes med markedsundersøkelser. (3) 38. kan gjennomføre en situasjonsanalyse. (3) Side 21 av 38

22 39. kan vurdere og budsjettere kapitalbehov. (4) 40. kan utarbeide relevante produktkalkyler for bedrifter i sin bransje ut fra bransjens nøkkeltall, egne forventninger og beregnede tilleggssatser. (4) 41. kan bruke budsjettmodeller og sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter. (4) 42. kan utføre vanlige kalkyler og prisberegninger innen eget fag. (4) 43. kan registrere vanlige forretningstilfeller (bilag) i et regnskapssystem. (4) 44. kan føre og avslutte enkle regnskap for bedrifter i sin bransje, samt foreta årsoppgjørsdisposisjoner, alt i samsvar med gjeldende regelverk. (4) 45. kan beregne aktuelle nøkkeltall og vurdere lønnsomhet, likviditet og finansiering. (4) 46. kan gjennomføre fortløpende budsjettkontroll mot registreringer. (4) 47. har oversikt over historie, organisasjonsformer, tradisjoner og opplæringsformer. (5) 48. kan anvende filbehandling, tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy, e-post, chat og internett i de vanligste drifts- og planleggingsoppgaver. (6) 49. har forståelse for hvordan vi med kontorstøtteverktøy lagrer data og utfører grunnleggende sikkerhetsrutiner knyttet til egne data. (6) 50. kan forstå og anvende relevante lover, forskrifter, NS, ISO, konvensjoner og avtaler i ledelsen av egen bedrif. (7) 51. kan anvende internkontroll og egenkontroll i HMS-arbeidet etter de krav som stilles og med utgangspunkt i hvordan HMS-arbeidet organiseres i sin bransje. (8) Generell kompetanse 52. kan forstå hvordan aktuelle ledelsesteorier og ledelsesformer kan ses i sammenheng med å utføre relevante lederoppgaver og bruke målstyring som lederverktøy. (1) 53. kan forstå hva interne og eksterne arbeidsbetingelser er og gjøre rede for hvilken betydning de har for bedriften og dens samspill med sine omgivelser. (3) 54. vet om de ulike metoder og teknikker som kan benyttes ved markedsundersøkelser og kan foreta hensiktsmessige valg ut fra bedriftens behov. (3) 55. kan velge og begrunne samlet markedsstrategi ut i fra marked. (3) 56. kan vurdere betydningen av ekstern, intern og interaktiv markedsføring for bedriften. (3) 57. kan utarbeide og forstå resultat- og balanserapporter i samsvar med gjeldende regelverk. (4) Side 22 av 38

23 58. forstår sammenhenger mellom foretakets funksjonsområder og organisasjonsteoretisk kunnskap slik at en kan organisere en bedrift på en hensiktsmessig måte. (5) 59. kan sikre leveransen gjennom alle ledd i verdikjeden fra tjeneste- og produktutvikling, lagring og omsetning, til måling av kvalitet ved å ha kunnskap om Incoterms og de forskjellige forsikringsregler ved transport av varer. (7) 60. har kunnskap om- og kan iverksette tiltak for å hindre eller redusere forurensende utslipp fra både drift og produksjon i egen bransje. (8) Side 23 av 38

24 Emne: Faglig ledelse og faglig fordypning. Emnekode: Omfang: Underemner: AGMF Studentarbeidstimer 209 Lærerstyrte timer 25 Studiepoeng Ledelse, anbud og kontrakter, utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger, overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer, prosjektering og beskrivelse Ledelse Sentrale tema 1. Rammevilkår for anleggsgartnerbransjen Faglig innhold redegjørelse for status og rettsvirkning for lover, forskrifter, veiledninger, meldinger, rundskriv, standarder og preaksepterte løsninger. bransjeperspektiv på: Arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, forvaltningsloven, offentlighetsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og opplæringsloven og byggherreforskriften med teknisk. forskrift TEK 10, og Norsk Standard om universell utforming. 2. Etablering lover og regler for etablering av foretak. utarbeidelse av nødvendige skjemaer og dokumenter for etablering. ulike forsikrings- og garantiordninger og hva de innbefatter. oppbygging og innhold i Plan- og bygningsloven etter krav om kunnskap for godkjenning. 3. Rammebetingelser ulike organisasjoner, foreninger med mer i anleggsgartnerbransjen, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. rammevilkår som foretakene må tilpasse seg. hovedavtale, overenskomst og lønnssystemer i anleggsgartnerbransjen. 4. Entreprise oppbygging og organisering av ulike entrepriseformer som totalentreprise, hovedentreprise og delte entrepriser. forholdet mellom ulike entreprenørtyper, basert på valgt entrepriseform. ansvarsforhold og risikomomenter forbundet med de ulike entrepriseformene. 5. Kvalitetsog internkontrollsystemer alminnelig bygningsfysikk og tekniske forhold som kjennetegner ulike byggfag for å forstå ulike håndverkeres arbeids- og ansvarsområder. flerferdighet og tverrfaglighet. Side 24 av 38

25 6. Sentralgodkjenning 7. Offentlig byggesaks -behandling ansvarsområder knyttet til ulike faggrupper. tiltakshavers og entreprenørers ansvar for å unngå gråsoner og overlapping mellom ulike entreprenører. oppbygging og praktisering av kvalitetssikrings- og internkontrollsystem. tilpassing av kvalitetssikringssystem slik at det for egen bransje tilfredsstiller kravene i godkjenning av foretak (GOF), 6, 7 og 8 nr. 1. tilpassing av internkontrollsystem slik at det for egen bransje tilfredsstiller kravene i internkontrollforskriften. plan- og bygningslovens (Pbl) bestemmelser om godkjenning av foretak (GOF) Jf. byggesaksforskriften 9. utarbeidelse av søknad for godkjenning av eget foretak etter Pbl. redegjørelse for hvilke typer tiltak som er unntatt fra saksbehandling, hvilke tiltak som er meldingspliktige og hvilke som er søknadspliktige. utfylling av nødvendige sakspapirer og skjemaer for en enebolig. ulike kontrollformer. Valg av kontrollform ut fra risiko, konsekvens og vanskelighetsgrad. Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler 1. har kunnskap om oppbygging av-, og sammenheng i regelverket og dets hjelpedokumenter, generelt og for anleggsgartnerbransjen spesielt. (1) 2. har kunnskaper om lover og forskrifter for godkjenning av foretak og vet hvordan man går frem for å etablere eget foretak i anleggsgartnerbransjen. (2) 3. kan gjøre rede for ulike entrepriseformer og kan forklare sammenhengen mellom valgt entrepriseform og ansvarsforhold mellom aktørene i byggesaken. (4) 4. forstår hvordan anleggsgartnerbransjen er organisert og hvilke rammebetingelser og spesielle forhold bransjen jobber under. (3) 5. har kunnskap om- og forståelse for de ulike fagene som er involvert i byggesaken. (3) 6. har kunnskap om oppbygging av kvalitets- og internkontrollsystemer i anleggsgartnerbransjen. (5) 7. kan gjøre rede for prosessen i offentlig byggesaksbehandling. (7) Side 25 av 38

26 Ferdigheter 8. kan skrive en søknad om sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett i utearealer og landskapsutforming. (2) 9. kan utarbeide en søknad for et tiltak i tiltaksklasse 1og 2 for utførende og har innsikt i søknaden for prosjekterende. (7) 10. kan bruke ulike kalkulasjonsmetoder og erfaringstall i kalkulasjonsarbeidet. (7) 11. kan benytte styringsverktøy som Bedre bedrift, eller tilsvarende. Generell kompetanse 12. kan evaluere ulike situasjoner som oppstår på en byggeplass og ta avgjørelser ut fra de rammebetingelser som til enhver tid gjelder i bransjen. (1-5) Anbud og kontrakter Tema 1. Anbudsregler 2. Prosjektering Faglig innhold lover og regler i forbindelse med utarbeidelse av generell anbudsbeskrivelse og utarbeidelse av en generell beskrivelse. lover og regler i forbindelse med teknisk anbudsbeskrivelse. lover og regler i forbindelse med anbud på drift og skjøtsel. Norsk standard 3450, 3451, Standard.no som utarbeider og endrer Norsk standard. den strukturelle oppbyggingen av en anbudsbeskrivelse. teknisk anbudsbeskrivelse iht Norsk standard 3450, 3452, 3420 for bygg og anlegg. anbudsbeskrivelse for rigg og drift. anbudsbeskrivelse for gartnerarbeider. anbudsbeskrivelse for steinarbeider. anbudsbeskrivelse for tekniske konstruksjoner. anbudsbeskrivelse på drift og skjøtsel kjenne til skjøtselsdefinisjoner.. hva ligger i begrepene massekontroll og avviksmeldinger. utforming av underlag for komplette anbudsdokumenter for en enkel byggesak.. 3. Anbud bruk av Doffin-basen for å legge ut anbud. innhenting av anbud fra nett, via Doffin-basen, hvordan man legger anbydere inn i database og utarbeider anbudsrapporter og sammenligner anbydere. oppsetting av spesifisert anbudsdokument med nødvendige bilag basert på Norsk Standard, som inneholder anbudssum, leveringstider, alternativer og eventuelle forbehold. presentasjon av anbudet på en profesjonell måte. dokumentasjon av foretakets kompetanse og kvalifikasjoner i anbud/tilbudssammenheng. Side 26 av 38

27 4. Digitale anbudsressurser (Focus Anbud) programmenes nytteverdi. bruk av programmene til å lage anbudsbeskrivelser. bruk av programmenes funksjoner. hvordan man legger anbud på nett, sender og mottar anbud og lager oppsett for anbudsberegning. kalkulasjon av anbud. skrive ut anbud. 5. Kontrakter lover og regler for inngåelse av kontrakter og avtaler. oppsett av kontraktsforslag mellom tiltakshaver og entreprenør for et byggeprosjekt. risiko ved ulike kontraktstyper. forskjellen på inngåelse av avtale med proffkunder og forbrukerkunder. utarbeidelse av avtaler mellom hovedentreprenør og underentreprenører. fremdrift-, produksjons- og betalingsplaner på eget arbeid og samordning av disse mot andre involverte faggrupper. utføring av mengdekontroll før kontrakt skrives, basert på gjennomgang og kontroll av prosjektdokumentene. 6. Forhandlinger prinsipper for møteledelse for kontraktsinngåelse. hvordan man leder et forhandlingsmøte som leder frem til kontrakt. skriving av referat eller protokoll fra et forhandlingsmøte. Side 27 av 38

28 Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap 1. har kunnskap om aktuelle lover, regler og standarder knyttet til arbeid med anbudsutarbeidelse, og kan vurdere hva dette vil bety for arbeidet. (1) Ferdigheter Generell kompetanse 2. kan bygge opp og utforme prosjektdokumenter for et tverrfaglig byggeprosjekt. (2) 3. kan sette opp et komplett anbudsdokument med underbilag (3) 4. kan benytte digitale ressurser i arbeidet med anbud, både med tanke på anbudsbeskrivelse og kalkulasjon og redegjøre for valget av disse. (4) 5. kan utarbeide kontrakter og avtaler i tråd med gjeldende regelverk inklusive nødvendige vedlegg. (5) 6. forstår risikoen knyttet til de vanligste kontraktstyper og entrepriseformer og ser sammenhengen mellom disse og kan finne frem fagstoff der det kan være relevant med ulike problemstillinger. (5) 7. kan se sammenheng mellom bruk av ulike materialer og materialenes egenskaper for å gjøre økonomisk og kvalitetsmessige valg ved utarbeidelse av anbud. (4) 8. kan delta i forhandlingsmøter med gjennomgang av anbud og skrive et referat og/eller protokoll fra møtet. (6) Side 28 av 38

29 Utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger Tema 1. Byggeplassen 2. Avfallshåndtering 3. Krav til HMSarbeidet Faglig innhold lover, regler og standarder (NS) som regulerer arbeidet på en byggeplass. ulike aktørers oppgaver og ansvarsområder hvordan man lager en bemanningsplan med oppgaver og ansvarsfordeling mellom fagene. føring av dagbok og timelister. ulike forhold som omfattes av en effektiv prosjektstyring, herunder materialleveranser, underleverandører og underentreprenører. ledelse av et fremdriftsmøte med representanter fra tiltakshaver og andre faggrupper, samt føre protokoll. kunne avgi rapporter og kommunisere med tiltakshaver, offentlig myndigheter og andre aktører. kunne utarbeide fremdriftsplaner og rutiner for driftsoppfølging i prosjekter. kunne samordne og lede utførelsen av et tiltak og ha nødvendig kontakt med bygningsmyndigheter. redegjørelse for hvordan tilleggs- og ekstraarbeid skal håndteres etter reglene i standarder og lover. skriving av rekvisisjon på utførelse av tilleggs- og ekstraarbeider. fakturering/delfakturering i henhold til betalingsplan med beregning av prisendring i henhold til NS ulike forsikringstyper som inngår i et byggeprosjekt. dokumentert egenkontroll etter gjeldende kontrollplan. redegjørelse av de ulike avfallsmaterialenes påvirkning av miljøet og regler for behandling av byggeplassavfall. hvordan holder man byggeplassen ren i byggeperioden og forhindrer fremtidige miljøpåkjenninger for brukerne av anlegget. lagring av materialer og anlegg for kildesortering av avfall som kan utsette de ansatte og brukerne av anlegget for helsefare. hvordan man kan øke gjenbruken av byggematerialer ved å forbedre avfallshåndtering og redusere utgifter til avfallsdeponi. lover, forskrifter og andre HMS-publikasjoner som sikre seg selv og kolleger i arbeidssituasjonen. aktuelle bestemmelser i regelverket som må tas hensyn til i HMS-arbeidet. bruk av arbeidsmiljøloven og HMS i praksis på byggeplassen. de viktigste forholdene i Internkontrollforskriften. viktigheten av et ryddig og godt arbeidsmiljø, herunder avfallsbehandling og felles ansvar for HMS-arbeidet forholdsregler for bruk av materiell, verktøy og utstyr på byggeplassen. det psykososiale miljøet på byggeplassen og hva som kan gjøres for å skape et trivelig og effektivt miljø. orientering til tiltakshaver om krav i byggherreforskriften. 4. Internkontroll- redegjørelse for oppbyggingen og praktisk bruk av internkontroll- og kvalitetssikringssystemet. Side 29 av 38

30 kvalitetssikrings system oppsetting av en systembeskrivelse tilpasset eget fag og samordning av oppgaver i henhold til Plan- og bygningsloven. etablering av nødvendige rutiner, instrukser og sjekklister tilpasset eget fag. etablering og bruk av relevante sjekklister for kontroll av arbeidene i henhold til kontrakts- og myndighetskrav. redegjørelse for hvordan avviksbehandlingen skal fungere og hva som skal omfattes av avviksbehandlingen ved rapportering. avviksmelding for brudd på HMS-regler. avviksmeldinger av teknisk og økonomisk karakter. etablering av stoffkartotek over helse- og miljøfarlige stoffer som brukes i eget fag. hvordan man foretar vernerunde og opptrer som hovedverneombud. utarbeidelse av HMS-plan for byggeplass og gjennomføring av risikoanalyse. hvordan man innhenter nødvendige offentlige tillatelser før arbeidet igangsettes. utarbeidelse av prosjektmappe som omfatter nødvendige dokumenter i henhold til kontrakt- og myndighetskrav. nødvendigheten av å rette rutiner, instrukser og sjekklister som del i det systematiske internkontroll- og kvalitetssikringsarbeidet. 5. Lærlinger lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger. hvilket ansvar hviler på den utførende i forbindelse med behandling av lærlinger og utplasseringselever. hvordan bruke kvalitetssikringssystemet til å sikre rett opplæring av lærlinger. Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse 1. har kunnskaper om hvordan en byggeplass er organisert og hvilke regler som gjelder for arbeid her og vet hvordan anleggsgartnerbransjen tilpasser seg dette. (1,2) 2. kan identifisere kontrakt- og myndighetskrav for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. (3) 3. kan anvende bransjens internkontroll- og kvalitetssikringssystem «Bedre bedrift» fra Naml eller lignende og gjøre rede for bruken av dette. (4) 4. kan forestå i opplæringen av lærlinger og dokumentere denne. (5) 5. kan planlegge, ivareta og dokumentere utførelses- og kontrolloppgavene på byggeplass jf. bransjens kvalitetssikringssystem. (1-4) 6. kan planlegge utførelse av tiltak i aktuelle tiltaksklasser etter plan- og bygningsloven. (4) Side 30 av 38

31 Overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer Tema Faglig innhold 1. Ferdigstillelse byggentreprise overfor kommunale myndigheter. lover, forskrifter og regler for ferdigstillelse av en felles samordne funksjon og oppgaver i forbindelse med sluttkontroll og overdragelse. regler og bestemmelser for overtakelse av en felles byggentreprise med hensyn til kontraktsmessige forhold. ulike aktørers ansvarsområder i forbindelse med ferdigstillelse av et prosjekt. ulike former for garantier og hva som omfattes av en garantierklæring. hvordan reklamasjoner behandle.s korrekt opptreden overfor tiltakshaver og øvrige parter i overtakelsesfasen. etiske prinsipper for overholdelse av kontraktsbestemmelser og tidsplaner. 2. Drifts- og viktigheten av nødvendig, tverrfaglig samarbeid i forbindelse vedlikeholds med utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstrukser. -plan nødvendigheten av et godt vedlikehold og de ulemper og skader et mangelfullt vedlikehold medfører. utarbeidelse av generell drift- og vedlikeholdsplan for et byggeprosjekt. 3. Prisendring ulike beregningsmåter for prisendringer og statistisk underlagsmateriale. formulering av sluttfaktura med prisendringsberegning etter NS Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse 1. kjenner til ulike former for garantier og reklamasjonshåndtering.(1) 2. vet hvilke forhold som omfattes av korrekt ferdigstillelse og overlevering av et felles byggeprosjekt. (1) 3. kan utarbeide hovedmomentene i en samordnet drifts- og vedlikeholdsplan for et byggeprosjekt og kan gjøre rede for innholdet. (2) 4. kan beregne prisendring på utført jobb i henhold til aktuelle regler og henvise til fagstoff og informasjon som beskriver dette. (3) 5. vet hvilke forhold som omfattes av korrekt ferdigstillelse og overlevering av et felles byggeprosjekt og kan utarbeide et komplett HMS-system på grunnlag av dette. (1) Side 31 av 38

32 6. kan bidra med synspunkter og faglige løsninger for tverrfaglig arbeid med kontrakter og drift og vedlikeholdsarbeid. (2) Prosjektering og beskrivelse Tema 1. Planlegging og tegning Faglig innhold Kan ut fra plan og bygningsloven, stedlige arealplaner og aktuelle forskrifter/standarder beregne tillatt grad av utnytting og bestemme utearealets tillatte volum, høyde og masser. utarbeidelse av detaljtegning av tekniske løsninger. redegjørelse for arealutnyttelse/bruk av stedlige ressurser/ trær, stein, vann, topografi. kontroll av tegningene/dokumentene. dokumentasjon av faktisk kontroll, med utgangspunkt i bransjens kvalitetssikringssystem. valg av løsninger og utarbeidelse av dokumentasjon for geotekniske forhold (grunn og fundamentering/veier, plasser, murer). miljømessige- og økonomiske konsekvenser som følge av materialvalg og valg av løsninger/metoder (stedlige masser). 2. Byggesøknader planlegging av tiltak og utarbeidelse av søknad om byggetillatelse med nødvendige tegninger og beskrivelse og oppsett over ansvarsforhold. hvilke oppgaver gjelder for å være ansvarlig søker og faglig leder for utførelse av anlegg. forskjellige stadier i en søknadsbehandling og de rettigheter som påhviler partene. hvordan man henter søknadsskjemaer fra nett og i hvilken rekkefølge. utarbeidelse av kontrollplaner for prosjektering og utførelse i aktuell tiltaksklasse. 3. Anbudsbeskrivelse utarbeidelse av en teknisk beskrivelse for utenomhusarbeider som tilfredsstiller NS 3420, NS 3430, NS3450, NS3451, NS , NS , herunder vurdere beskrivelsen i forhold til universell utforming av byggverk og uteområder. kontroll av prosjekteringen og kunne dokumentere at faktisk kontroll har skjedd, med utgangspunkt i bransjens kvalitetssikringssystem, jf. PRO/KPR tiltaksklasse Faglig kalkulasjon beregning av monteringstid for relevante materialer og konstruksjoner. beregning av enhetspriser som inneholder alle kostnader ifølge NS Side 32 av 38

33 beregning av produksjonstid og pris for nyanlegg og vedlikehold av uteanlegg inkludert nødvendige rigg- og driftskostnader. oppstilling av byggekostnadene inkludert eventuelle administrasjonskostnader for under- og sideentreprenører i henhold til NS forutsetningen for beregning av kostnader til rigg- og drift og rent bygg. 5. Ferdigstillelse og overlevering av entreprise aktuelle norske standarder (NS), lover, forskrifter. innkalling til overtakelsesforretning. føring av referat fra en overtakelsesforretning relatere overtakelsen til foretakets kvalitetssikringssystem og prosjektdokumentene. korrekt opptreden ved overtakelsen som et element i å beholde kunden. 6. Etterkalkulasjon ulike etterkalkulasjonsmetoder, både manuelle og IKT-baserte. hvordan man trekker ut relevante nøkkeltall for å analysere avvik fra forkalkylen. erfaringsdatabase for lagring av nøkkeltall for ulike prosjekter, forstå betydningen av å kunne bruke nøkkeltallene i databasen til overslag og kontroll av kalkulasjon av liknende oppdrag. 7. Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks redegjørelse for viktigheten av at benyttede materialer, konstruksjoner og komponenter i uteanlegget er sporbart tilbake til produsent. redegjørelse for viktigheten av riktig drift og vedlikehold av anlegget. redegjørelse for forhold som bør omhandles i en vedlikeholdsavtale for grøntanlegget. rutiner for administrering av serviceoppdrag. forslag til en vedlikeholdsavtale. systemer og rutiner for korrekt oppfølging av kunder. 8. Prosjektplanlegging redegjørelse for prosjektplanlegging. ulike begreper og prosjektdesign. Planleggingsverktøy. Side 33 av 38

34 Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse 1. vet hvilke forhold som omfattes av korrekt ferdigstillelse og overlevering av en entreprise og hvordan dette skal utformes. (5) 2. forstår prosjekt som arbeidsform og hva et prosjekt skal inneholde. (8) 3. har kunnskap om sentrale begrep i prosjektplanlegging og kunne redegjøre for hva de ulike begrepene omhandler.(8) 4. kan utarbeide, kontrollere og etterkalkulere egen entreprise, analysere avvik og foreslå tiltak for retting av avvik. (6) 5. kan redegjøre for hvilken funksjon prosjektregnskap har. (6) 6. kan utarbeide et oppsett i prosjektledelse, holde kostnadsoversikt og redegjøre for bruken av egnende dataprogrammer bruke egnede dataverktøy til dette. (4,6) 7. kan planlegge (prosjektere) og anskaffe tegninger til et uteanlegg/grøntanlegg i tiltaksklasse 1, jf. godkjenningsforskriften under plan- og bygningsloven (Pbl). (1) 8. kan utarbeide en fullstendig beskrivelsestekst for enklere utomhusanlegg m/ kontraktsforhold. (3) 9. kan utføre en komplett kalkulasjon av utendørsarbeidene for en enebolig, skole, gågate, forretnings- eller institusjonsbygg. (4) 10. kan utarbeide en fullstendig søknad (med nødvendige vedlegg) om byggetillatelse. (2) 11. kan utarbeide dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks og gjøre denne lettlest og enkel og bruke for de som skal bedrive drift og vedlikehold. (7) 12. forstår betydningen av å profilere sin bedrift gjennom dokumentasjonen. (7) 13. kan utarbeide en prosjektplan for drift og skjøtsel av et mindre grøntanlegg. (8) 14. kan utarbeide en komplett situasjonsanalyse, og vurdere og planlegge tiltak som skal integrere prosjektet i en organisasjon. (8) Side 34 av 38

35 Vedlegg - Realkompetansevurdering Veiledning til søkere av Anleggsgartnertekniker Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet, kan bli realkompetansevurdert. Dette dokumentet skal informere søker om: 1. Hva realkompetanse er (definisjon) 2. Hvem som kan bli realkompetansevurdert 3. Hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres 4. Om realkompetansevurdering opp mot aktuelt fagskolestudium på Vea 1. Definisjon Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. 2. Hvem kan bli realkompetansevurdert Søkere med relevant praksis av en viss varighet. For nærmere spesifiseringer angående dette, les under krav til realkompetansevurdering for det aktuelle studium. 3. Gjennomføring a) PRAKSISFORTELLING: Søker skriver en praksisfortelling (se vedlagt mal) som beskriver hvordan søker har tilegnet seg de ulike mål i læreplanen som ligger til grunn for opptakskravet. Praksis som beskrives må dokumenteres i vedlegg til praksisfortellingen. Praksisfortellingen vurderes av opptakskomiteen. Dersom praksisfortellingen ikke avdekker nok informasjon, kan det være aktuelt å gjennomføre en samtale med søker: b) REALKOMPETANSEINTERVJU med søker. Med utgangspunkt i mottatt praksisfortelling og dokumentasjon, gjennomfører gjeldende opptakskomite et intervju med søker for å avklare om søker er kvalifisert for opptak. Det skal skrives referat fra intervjuet som legges ved begrunnelsen for vedtaket. c) PRAKTISK PRØVE: I tilfeller der opptakskravet er fagbrev, kan det, dersom praksisfortelling og intervju ikke er avklarende nok, gjennomføres en praktisk prøve for å avdekke ytterligere kvalifikasjoner. Søker vil få en oppgavetekst og skal ha forberedelsestid før det praktiske arbeidet legges fram. Det oppnevnes fagpersoner som skriftlig vurderer arbeidet. Denne skriftlige dokumentasjonen legges ved begrunnelsen for vedtaket, som gjøres kjent for søker. 4. Om realkompetansevurdering på Anleggsgartnertekniker Studentene på anleggsgartnertekniker skal etter endt studium være i stand til å forstå den helhetlige sammenhengen i alle fasene i anleggsgartnerarbeidet. De skal ha grunnlag til å utvikle en reflektert og analytisk forståelse for sitt eget og andres arbeid og kunne utvikle Side 35 av 38

36 gode relasjoner i egen organisasjon og overfor andre aktører og kunder. Gjennom faglig og økonomisk forståelse skal studenten utvikle seg til å fungere godt som leder på ulike nivåer i anleggsgartnerbedrifter. Kompetansen som skal tilegnes på dette studiet, ligger på nivå over fagbrev for anleggsgartnere. Det er derfor viktig at søkere til realkompetanse har relevant praksis av en slik varighet og art at kompetanse på videregående nivå anleggsgartner er ervervet. Anleggsgartnertekniker Opptakskrav Anleggsgartnertekniker Opptakskrav til studiet er Vg3 anleggsgartnerfaget eller Tilsvarende realkompetanse I tillegg må søkerne ha basiskunnskaper i norsk Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Realkompetanse-vurdering Hvem kan søke? Søkere med relevant praksis med varighet på minst 5 år. Søkere med 2 år yrkesfaglig utdanning som anleggsgartner samt 3 års variert praksis i anleggsgartnerbransjen Hva er relevant praksis? Relevant læreplan som realkompetansevurderingen rettes mot: Variert praksis fra anleggsgartnerbransjen Variert praksis fra gartner- og anleggsgartnerbransjen Vg3 anleggsgartnerfaget Side 36 av 38

37 Vedlegg - Litteraturliste Forbehold om endringer. Fagskolen anbefaler å ikke kjøpe inn litteratur før etter studiestart og samtale med faglærer. Det forekommer at det kun benyttes deler av anbefalt litteratur og det må derfor vurderes om man ønsker å gå til innkjøp av disse bøkene. Tittel forfattere forlag ISBN Ca pris Anleggsboka Jan Karlsen Byggesaken.no ,- Geoteknikkboka Jan Karlsen Byggesaken.no ,- Geomatikkboka 1 Byggesaken.no ,- Träd deras biologi och vård Klaus E. F. Vollbrecht Arbor Scandia Trær og busker for Norske Egil Hansen og Tun forlag ,- forhold Ole Billing Hansen Sommerblomster for Norske Tommy Tønsberg Cappelen Damm ,- forhold 50 Stauder i Norske hager Knut Langeland Tun forlag ,- Bokpakke i Etablering og ledelse Læremiddelforlaget 1800,- AS Prosjektarbeid Utvikling og Harald Westhagen Gyldendal ,- endringskompetanse akademisk 6 Byggesaken i Faglig ledelse Kåre Bua, Anders Læremiddelforlaget ,- Digernes, Vigdis Munkejord Hansen Prosjektlederens håndbok i NSkontrakter Helge A. Tryti Codex Advokat 200,- Oslo AS Norsk Standard NS3420 K Norsk Standard ,- Andre opplysninger: Det vil forekomme egne pensumlister for obligatorisk kurs. I tillegg til listen vil det bli benyttet bl.a. utdrag fra andre lærebøker, håndbøker fra Vegdirektoratet Statens vegvesen og publikasjoner fra Kulturdepartementet Idrettsavdelingen. Utstyrsliste: Bærbar PC Personlig verneutstyr Vernesko, hjelm og vest Listene er ikke komplette. Det tas forbehold om at det vil kunne komme på flere behov gjennom året. Side 37 av 38

38 Studieplanen er utarbeidet av Norges grønne fagskole Vea Turistveien 92, 2390 Moelv Side 38 av 38