Rusa på trening Se side 18-19

Transkript

1 Psykisk Magasin mars 2006 Rusa på trening Se side Opptrappingsplanen for psykisk helse Helseministeren: Mer aktiv brukermedvirkning side 2. Psykisk helsearbeid i kommunene side 4-5. Samordning side 6-7. Involvere brukeren side 8-9. Pårørende side Mestring side Tilgjengelige tjenester side

2 En meningsfylt hverdag Bedre kv (Foto: Ole Walter Jacobsen) - ikke minst den dagen vi strever med psykiske plager... For ganske mange av oss (mellom prosent har hatt en psykisk lidelse det siste året), kan det i perioder være vanskelig å ta del i dagliglivets aktiviteter. Når selvtillit og selvfølelse er lav, og angsten lammer, blir dagliglivets gjøremål en utfordring som vi ikke vet om vi mestrer. I en slik situasjon kan vi ha svært ulike behov for tjenester og aktiviteter. Dette krever at de som skal yte tjenester ser, spør og tilpasser tjenestene til den som trenger bistand. Kommunene og statlige etater er i ferd med å bygge ut sine tilbud. Sosial- og helsedirektoratet har nå gitt ut en veileder for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Denne beskriver hvilke tilbud som er aktuelle for mennesker med psykiske lidelser og gir eksempler og råd om hvordan tjenestene lokalt kan tilby disse. Helt avgjørende er også et godt samarbeid med distriktspsykiatriske sentre som skal tilby nødvendig utredning og behandling, og veilede kommunene om behandling og oppfølging etter utredning. I dette nummeret av Psykisk får du mange eksempler på lokale tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Det sentrale er betydningen av egen bolig, samt muligheten for arbeid og aktiviteter. Hensikten med tjenestene og aktivitetene er å bidra til at vi mestrer, får selvtillit og opplever noe meningsfylt. Som Annette Evje (26) uttrykker det på side 12 og 13, er jobben hun fikk gjennom prosjektet Vilje viser vei for henne verdt minst like mye som terapitimene hun har fått. Hun får brukt ressursene sine, og følelsen av å være til nytte betyr enormt mye. Jeg ble sprø av å gå hjemme. Alt fløt sammen og jeg klarte ikke å skille hverdag fra helg, forteller den unge jenta. Psykiske plager er en av de vanligste årsakene til sykefravær i arbeidslivet og vi vet at mer enn sykemeldinger hvert år skyldes slike plager. Det er viktig å sette i verk tiltak raskt, for at psykiske lidelser ikke skal utvikle seg. Rundt om i landets kommuner finnes mange eksempler på dagtilbud hvor mennesker med psykiske lidelser kan møtes til felles samvær. I Amalie Skrams Hus i Bergen får Pål Åkerø boltre seg med farger og lerret. Etter at han begynte å male for fire år siden har livet hans fått et nytt innhold. Han holder kunstutstillinger og får utsmykningsoppdrag. Det bygger opp selvfølelsen på en helt annen måte enn daglig yatzy- og ludospill over en kaffekopp, som var det eneste tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i Bergen for fire år siden. Du kan lese mer om det brukerstyrte aktivitetshuset på sidene 14 og 15. Andre finner glede og får selvtillit av fysisk aktivitet. Jarle Kvile (22) i Førde har bokstavelig talt løpt seg til et bedre liv og har trent seg frisk fra både rusmisbruk og psykiske utfordringer. Han har løpt både Birkebeineren og Berlin Maraton og konkurrerer stadig i lokale og nasjonale mosjonsløp. Fysisk aktivitet er viktig for alle og ikke minst for mennesker som lider av psykiske lidelser. I Sogn og Fjordane er det opprettet en ordning med treningskontakter for mennesker med psykiske lidelser i alle fylkets 26 kommuner. Treningskonsulent Harald Munkvold og helsesportpedagog Atle Skrede i Førde er opptatt av at fysisk trening gir en sunn, egenprodusert rus. Selv lader jeg batteriene på skiturer i marka med familien. Lykke til med utviklingen av gode tjenester! Mari Trommald, prosjektdirektør i Sosial- og helsedirektoratet. Brukerne må få delta mer i utformingen av nye tjenester. Dessuten må tiltak som gir den enkelte mulighet til å mestre egen livssituasjon, vektlegges. Dette er to viktige mål når kvaliteten i kommunenes tjenester skal forbedres, mener helseog omsorgsminister Sylvia Brustad. En samlet innsats fra brukeren og tjenesteapparatet vil føre til bedre psykisk helse og bedre funksjonsevne hos den enkelte. Det er også viktig å være oppmerksom på at psykisk helsearbeid ikke bare er noe som skjer i helse- og sosialtjenesten, men at også andre sektorer, som for eksempel barnehage, skole, kultursektor og arbeidsliv har ansvar for dette, sier Brustad. Statsråden påpeker at økt kompetanse og bedre samarbeid mellom kommunene og spesialisttjenestene er en forutsetning for å tilby den enkelte bruker gode tjenester. Skjer ikke av seg selv. Enkelte kommuner mener de mangler penger og ressurser for å kunne forbedre tjenestene, ser du noen forandring på dette? Jeg ser naturligvis viktigheten av at ressurser stilles til disposisjon. I 2006 styrkes derfor kommunene med 2,5 milliarder kroner gjennom Opptrappingsplanen. Det er 400 millioner kroner mer enn i fjor. Samtidig blir kommuneøkonomien styrket generelt med 5,7 milliarder. Godt psykisk helsearbeid oppstår ikke av seg selv. Brustad påpeker imidlertid at det er viktig å jobbe videre med å forbedre kvaliteten og innholdet i tjenestene, for å nå Opptrappingsplanens overordnede mål om at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve et verdig liv i mest mulig normale omgivelser. Godt psykisk helsearbeid oppstår ikke av seg selv, sier Brustad. Hun mener både den enkelte leder og den enkelte tjenesteyter kan bidra til forbedringer i hverdagen, blant annet ved bedre kommunikasjon, økt bruk av individuell plan og større grad av brukerinvolvering i hverdagen. I flere tilfeller må vi rett og slett spørre den det gjelder og ta de pårørende med på råd om hvilken 2 Psykisk Magasin mars 2006 Omslagsfoto: Ole Walter Jacobsen

3 alitet, økt brukermedvirkning TRAPPER OPP: Bevilgninger til kommunene styrkes med 2,5 milliarder gjennom Opptrappingsplanen i 2006, lover Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. (Foto: Thomas Bjørnflaten) behandling som vil fungere best. Det er mange eksempler på hvordan dette hjelper brukere til å mestre livet bedre, sier Brustad. Hun minner om at barn av psykisk syke eller barn av foreldre med rusproblemer, er en gruppe med særlige behov som ikke må glemmes. Videre må innsatsen rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser. Disse må sikres tilfredsstillende bolig med gode tjenester, få mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter og eventuelt arbeid, og unngå sosial isolasjon. Arbeid rettet mot bruker- og pårørendeorganisasjoner og brukerrettede tiltak må også styrkes. Penger også etter 2008? Mange brukere uttrykker bekymring for hva som vil skje med det psykiske helsearbeidet når de øremerkede midlene forsvinner etter Opptrappingsplanens slutt i Kan du si noe om planene og utsiktene for det psykiske helsearbeidet etter 2008? Departementet er svært oppmerksom på problematikken. Etter 2008 legges bevilgningene til det psykiske helsearbeidet etter planen inn i den alminnelige økonomiske rammen for kommunene. Det er da viktig at det psykiske helsearbeidet videreføres, samtidig som det legges til rette for videre utvikling av tjenestene, sier hun. Veileder som verktøy. Sosial- og helsedirektoratets nye veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene vil bli lansert i hele landet i løpet av Veilederen er ment som et grunnlag for å styrke det psykiske helsearbeidet de kommende årene, også etter Opptrappingsplanens slutt. Brustad mener en slik veileder er et viktig redskap i utviklingen av tjenestene, og vet at mange har etterspurt nettopp et slikt dokument. En veileder kan fungere som en håndbok i arbeidet med tilrettelegging av tjenester og som spreder av gode erfaringer som kommunene har fått gjennom arbeid med ulike arbeidsområder, sier hun. Psykisk helsearbeid i kommunene: Dette skal det satses på 2,5 milliarder kroner er bevilget til psykisk helsearbeid i kommunene i Dette kommer i tillegg til kommunenes egenfinansiering av tjenestene til sine innbyggere. Storbytiltakene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger videreføres i Dette er de viktigste satsningsområdene i 2006: Forebygging blant barn og unge. Det skal fortsatt være sterk satsing på forebyggende psykososialt arbeid for barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fortsatt være sentrale aktører i dette arbeidet. Styrking av tilbudet til barn og ungdom med vekt på tidlig intervensjon, behandling og oppfølging må derfor gis betydelig økt vekt. Minst 20 prosent av øremerkede midler til kommunene skal brukes til tiltak for barn og ungdom. Kommunale planer for psykisk helsearbeid. Kommunene må ha planer for det psykiske helsearbeidet. Det varsles i statsbudsjettet allerede nå at den enkelte kommune må ha en oppdatert plan for sitt samlede psykiske helsearbeid, og at planen skal være politisk vedtatt. Dette er stilt som vilkår for utbetaling av 1. termin i Dokumentert brukermedvirkning. For å få utbetalt øremerkede tilskudd, må kommunene kunne dokumentere brukermedvirkning. Kvalitet i tjenestene Innsatsen i kommunene bør rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser, og inneholde: 1. Tilfredsstillende bolig med god bistand. 2. Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter og helst arbeid. 3. Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap. 4. Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester. 5. Involvere brukere og sikre innflytelse. Utbygging av disse fem feltene sammen med tiltak for barn og unge, prioriteres ved kommunenes disponering av de øremerkede tilskuddene. Magasin mars 2006 Psykisk 3

4 Faglig innhold: Veileder for kommunene: Skal styrke det psykiske helsearbeidet Mange kommuner myldrer av nytenkning innen psykisk helsearbeid. Samtidig henger andre kommuner etter. Ved å gi en beskrivelse av feltet og samle gode råd og eksempler i ett felles dokument, gir veilederen et grunnlag for å styrke det videre arbeidet. Det finnes mange eksempler på gode tiltak i det psykiske helsearbeidet i kommunene. Hensikten er at veilederen skal inspirere til, og informere om både tradisjonelle og utradisjonelle tilbud og tiltak innen psykisk INSPIRERE: Veilederen skal informere og h e l s e a r b e i d, inspirere, sier seniorrådgiver Jan Tvedt i sier seniorrådgiver Jan Sosial- og helsedirektoratet. (Foto: Ole Walter Jacobsen) Tvedt i Sosialog helsedirektoratet. Han har vært ansvarlig for prosessen med å utvikle en veileder i psykisk helsearbeid for kommunene. Tvedt håper at veilederen vil være nyttig for alle som jobber med psykisk helsearbeid i kommunene. Veilederen er særlig rettet mot fagfolkene på feltet. Det vil også bli utarbeidet en kortversjon rettet mot politikere og administrativ ledelse i kommunene. Disse dokumentene vil også være av stor interesse for brukerne. Alt i alt vil dette være viktige bidrag til å skape et optimalt tjenestetilbud. Omfattende høringsrunde. Siktemålet om å utarbeide en veileder kom til uttrykk i statsbudsjettet for Etter en anbudsrunde ble oppdraget gitt til SINTEF Helse, som leverte et høringsutkast i mars Gjennom en omfattende høringsrunde fikk blant annet 150 kommuner muligheten til å uttale seg, i tillegg til sentrale bruker- og yrkesorganisasjoner. Veilederen er utarbeidet på grunnlag av en åpen prosess basert på diskusjon med de sentrale partene i det psykiske helsearbeidet i Norge, sier Tvedt. Åtte mål. Til tross for at det er mye positivt å trekke frem i det psykiske helsearbeidet, er det fortsatt mye som kan forbedres. Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide mål og indikatorer som kan følge utviklingen av innholdet i tjenestene. Første fase har vært å peke på hvilke områder det er behov for å operasjonalisere mål og indikatorer. Når kommunene i 2006 skal oppdatere sine planer for det psykiske helsearbeidet for perioden , skal disse være en del av økonomiplanene. Det skal synes at innholdet i veilederen er brukt som grunnlag i planleggingen av det psykiske helsearbeidet, påpeker Tvedt. Status for arbeidet. Han understreker at veilederen først og fremst skal inspirere til styrking og videreutvikling, og at formålet ikke er en løftet pekefinger fra stat til kommune. Veilederen gir viktige signaler nå når vi går inn i siste fase av gjennomføringen av Opptrappingsplanen. Vi ser at det er mange positive erfaringer å trekke på, basert på tiltak som ikke fantes for bare få år tilbake. Dette viser at mange kommuner har kommet langt i arbeidet med å nå målene, og at de kan trekkes frem som foregangseksempler for andre som har en lenger vei å gå, sier Tvedt. Veilederen gir viktige signaler. På god vei. Han trekker frem utbyggingen av boliger med bistand, behandling og oppfølging av mennesker med psykiske lidelser, fokus på fysisk aktivitet, arbeid og meningsfylte aktiviteter som eksempler på viktige områder der det har skjedd mye i kommunene de seneste årene. Det er helt tydelig at vi er på riktig vei når vi møter brukere som kan si jeg har jo fått et helt nytt liv. Dette innebærer at vi i praksis innfrir målsetningen om at den enkelte skal kunne skape seg en plattform for å mestre sitt eget liv. Den dagen samtlige kommuner med hånden på hjertet kan si at de bidrar til dette og at brukerne sier det samme, da har vi kommet dit vi skal, sier Tvedt. Formålet med veilederen Mennesker med psykiske lidelser har svært ulike behov for tjenester. Det har vist seg at en del mennesker med psykiske lidelser ikke klarer å nyttiggjøre seg tilbudene i det ordinære tiltaksapparatet. Årsaken kan være at de ikke tar kontakt fordi deres psykiske plager vanskeliggjør samhandling med hjelpeapparatet, eller at tjenestene ikke er innrettet mot de behovene som denne gruppen har. Formålet med veilederen i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, er å beskrive de hovedfunksjonene som er aktuelle for gruppen og gi eksempler og råd om hvordan tjenestene kan innrette seg. Bakgrunnen er de særskilte behovene som mennesker med psykiske lidelser kan ha, og de utfordringene som tjenesteapparatet står overfor som hjelpere. I veilederen er det lagt vekt på å komme med råd om god praksis. I tillegg til lovgrunnlag og verdigrunnlag må god praksis tuftes på best mulig kunnskap om effekten av ulike måter å legge opp arbeidet på. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene). 4 Psykisk Magasin mars 2006

5 Konferanser våren 2006: 7. mars Bodø 9. mars Kristiansand 10. mars Arendal 13. mars Lillehammer 14. mars Hamar 21. mars Trondheim 29. mars Bø 4. april Tromsø 20. april Drammen 25. april Førde 26. april Molde 28. april Hordaland 3. mai Tønsberg 8. mai Sarpsborg 15. mai Steinkjer Lanseres i hele landet I løpet av våren 2006 er ambisjonen at veilederen for psykisk helsearbeid skal være et naturlig arbeidsverktøy i samtlige av landets kommuner. 15 konferanser over hele landet skal sørge for en grundig innføring i veilederens innhold. Ønsker du å bestille veilederen, Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kan du henvende deg til Sosial- og helsedirektoratet, tlf eller trykksak@shdir.no. Den kan også lastes ned fra nettet på Veilederen finnes også som kortversjon. For mer informasjon om konferansen i ditt fylke, se nettsidene : Hvilke lover gjelder? VEILEDEREN ET NATURLIG ARBEIDSVERKTØY: Prosjektleder Trond Ø. Christensen i Sosial- og helsedirektoratet håper kommunene vil finne mange gode råd. (Foto: Svein Erik Dahl, Samfoto) Vårt mål er at kommunene aktivt skal benytte veilederen i sitt arbeid for å videreutvikle tjenestetilbudet, sier prosjektleder Trond Ø. Christensen i Sosial- og helsedirektoratet. Han er ansvarlig for å implementere budskapet i veilederen i kommunene, noe som blant annet innebærer landsomfattende konferanser i samarbeid med fylkesmennene og KS. Lovene som hjemler tjenester til mennesker med psykiske lidelser i kommunene, er først og fremst: Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) av 19. november 1982 nr. 66 med relevante forskrifter og rundskriv. Lov om sosiale tjenester mv (sosialtjenesteloven) av 13. desember 1991 nr. 81 med relevante forskrifter og rundskriv. Andre generelle lover av særlig betydning er: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) av 2. juli 1999 nr. 63 med relevante forskrifter og rundskriv. Lov om helsepersonell mv (helsepersonellloven) av 2. juli 1999 nr. 64 med relevante forskrifter. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven) av 30. mars 1984 nr. 15 ( 3 om plikten til å opprette internkontrollsystem). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 med relevante forskrifter. Også spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, folketrygdloven, barnevernsloven, sysselsettingsloven og opplæringsloven inneholder bestemmelser som får konsekvenser for kommunenes psykiske helsearbeid for voksne. Lovene forvaltes av ulike deler av tjenesteapparatet, og etterlevelse til beste for mennesker med psykiske lidelser forutsetter derfor et nært samarbeid mellom kommunale tjenestesteder, spesialisthelsetjenesten og lokale statlige organer. I henhold til pasientrettighetslovens 3.1 har pasienten rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsehjelpen, herunder også rett til å medvirke ved valg av undersøkelsesog behandlingsmetoder. Medvirkningsretten gjelder også muligheten til å evaluere tilbudet i ettertid, hvor pasienten så langt mulig også skal trekkes inn hvis helsetjenesten evaluerer helsehjelpen. En tilsvarende bestemmelse finnes i Sosialtjenestelovens 8-4, hvor det heter at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 10). Lokal vri. På konferansene er formålet å presentere innholdet i veilederen ved hjelp av lokale eksempler på godt psykisk helsearbeid. Gjennom filmer og foredrag der kommunene får presentert eksempler og erfaringer også fra sitt eget hjemfylke, gjør vi innholdet relevant for hele landet. Konferansen vil være et forum for diskusjon rundt ulike temaer og et sted å dele erfaringer, sier Christensen. Testkonferanse. I november gjennomførte Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland og KS Rogaland, en testkonferanse i Stavanger. Konferansen i Stavanger ga oss erfaringer som vil komme godt med i arbeidet med konferansene i resten av landet. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger som viser at et slikt forum der innholdet i veilederen drøftes, vil være til både nytte og inspirasjon for tjenesteapparatet, sier Christensen. Nøkkelpersoner. Deltakerne på konferansene vil få informasjonsmateriell som de kan benytte aktivt i egne møter og samlinger. Fylkesmennene rundt omkring i landet vil få en viktig rolle med å bidra til implementering av veilederen i kommunenes arbeid. I etterkant av konferansen håper vi mange vil bruke tid i sine respektive faglige miljøer til å diskutere hvordan de har jobbet til nå og hva som kan gjøres annerledes til beste for brukeren. Målet er at veilederen skal være et naturlig sted å hente impulser for alle som arbeider med psykisk helse, sier Christensen. Magasin mars 2006 Psykisk 5

6 God samordning: Samspill på høyt nivå Bergen er et foregangseksempel for hvordan god samhandling mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og brukerorganisasjoner kan føre til et bedre tjenestetilbud. Til grunn for suksessen ligger en felles ideologi der brukeren står i sentrum. Våre resultater bygger på et stabilt samarbeide gjennom mange år mellom sentrale nøkkelpersoner, sier Sissel Horten. Hun er avdelingssjef ved Bjørgvin DPS og har vært en av de sentrale bærebjelkene i samarbeidet i de vel 15 årene hun har vært engasjert ved Bjørgvin. Grunnlaget ble lagt allerede i 1991 med oppstart av prosjekter med fokus på samhandling mellom 1. og 2.-linjetjenestene. Psykiater Bjørn A. Svenningsen og spesialrådgiver Geir Lien arbeidet den gang hos Fylkeshelsesjefen i Hordaland. Begge to arbeider i dag i Helse Bergen, henholdsvis i Psykiatrisk divisjon og Bjørgvin DPS. Disse kan sies å være grunnleggerne av samarbeidet med kommunen. Gjennom ulike prosjekter frem til i dag har blant annet botilbudet, dagtilbudet og arbeidstilbudet i bydelene og kommunen blitt utviklet og forbedret. Helt siden begynnelsen av nittitallet forsto vi at vi må jobbe og tenke sammen for å lykkes. Rammeverket har vært under stadig forandring, men de sentrale kjernepersonene i samarbeidet har vært stabile gjennom mange år, sier Horten. På riktig nivå. Prosjektleder Audun Pedersen i Bergen kommune har vært en sentral part i samarbeidet fra kommunens side. Han supplerer Sissel Horten: Vi har innsett at det er en lang strekning vi kan gå sammen, og at vi når lenger gjennom sammenfletting av tjenestene. Forutsetningen er imidlertid at samarbeidet skjer mellom beslutningstakere på toppledernivå. I vårt tilfelle lykkes vi så godt fordi de ulike partene deler en felles forståelse for hva som er brukerens beste, sier Pedersen. Brukeren i sentrum. Bjørgvin DPS er blant landets største DPSer med et dekningsområde på innbyggere. DPSens enheter er spredt over et stort geografisk område, med poliklinikk og dagbehandlingstilbud i Bergen sentrum, Laksevåg, Åsane, Tertnes og Knarvik, i tillegg til døgnbehandlingstilbud i Ytre Sandviken, Tertnes, Manger og Floen. Med en geografisk spredt enhet, har det vært en utfordring å bygge opp institusjonen som et fullverdig, helhetlig DPS, slik det fremstår i dag. Noen av våre hovedprioriteringer har vært å sørge for en helhet i tjenestetilbudet, blant annet gjennom god relasjon til kommunen. I tillegg har vi fokus på å utvikle et meningsfullt samarbeid med brukerorganisasjonene, sier Horten. Bjørgvin DPS, Mental Helse og Pårørendeforeningen for Bergen og omland har blant annet etablert et månedlig brukerforum i lokalene til Mental Helse i Bergen. Representanter for brukerorganisasjonene blir tatt med på råd i forbindelse med utviklingsprosjekter, individuell plan, kompetanseprogrammer og annet. Møtene her på Loftet er en viktig arena der vi får gitt våre råd og drøftet problemstillinger med tjenesteapparatet. Vi har en god relasjon til Bjørgvin DPS og opplever at de er interessert i å høre våre meninger, sier leder Pål Vallevik i Mental Helse i Bergen. Kontinuitet i behandlingen. Bjørgvin DPS har som motto å skape kontinuitet i behandlingsnettverket. Gjennom nært samarbeid med kommunen, følges brukeren fra behandling, til utflytting til bolig og oppfølging. Prosjekt Lokalpsykiatri i Bergen har stått GODT SAMSPILL: Gode relasjoner skaper resultater for psykiatrien i Bergen. F.v.: Tor Bruvik Pettersen, Bjørgvin DPS, Audun Pedersen, Bergen kommune og Sissel Horten, Bjørgvin DPS. (Foto: Helge Skodvin) sentralt siden 1997, bestående av en styringsgruppe med representanter fra Helse Bergen (i startfasen Hordaland fylkeskommune), Bjørgvin DPS, Aetat, Mental Helse, en bydel, Kulturavdelingen og Byrådsavdelingen for helse i kommunen. I løpet av prosjektperioden har over 200 nye boenheter blitt utviklet, og ca. 50 nye boliger er under planlegging og oppføring i 2006/2007. I tett samarbeid med kommunen har Bjørgvin DPS blant annet vært medansvarlig for utvelgelse av brukerne i passende boenheter. Det arbeides ut i fra et langtidsperspektiv, for å sikre kontinuitet og trygghet for brukeren. Målet er å finne det optimale botilbudet for den enkelte bruker, også i situasjoner der det trengs mye oppfølging, forteller Horten. Samhandling Mange mennesker med psykiske lidelser har behov for tjenester fra ulike instanser. Det er derfor viktig at det er etablerte og gode sam- arbeidsrelasjoner. Dette er en krevende og viktig oppgave hvor kommunen har et stort ansvar. Ansvarsområder og gode råd Det tar tid å etablere god samhandling. Samarbeid skal skje på tvers av organisatoriske enheter, profesjoner og mellom brukere og ansatte. Det er viktig at ledelsen har tydelige mål, og samtidig er åpen for ulike måter å gjennomføre samarbeidet på. God samhandling er basert på gjensidig respekt for samarbeidspartenes roller og kompetanse. Interkommunalt samarbeid bør vurderes på fagområder hvor det er vanskelig å rekruttere og beholde personell med nødvendig kompetanse. Lær av andre og dyrk de gode eksemplene på samarbeid og samhandling. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 5). Bjørgvin DPS Etablert som DPS i 1999 Et av flere DPS i Helse Bergen Omfatter 3 bydeler i Bergen og 8 nærliggende kommuner, samlet ca innbyggere Ca. 300 ansatte Brutto budsjett 152 mill. kr (2005) polikliniske konsultasjoner (inkludert BUP), 4000 dagbehandlinger, liggedøgn i 2004 Deltar i kvalitetsutvikling i psykisk helsevern (KUP) som drives av Rådet for psykisk helse på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet 6 Psykisk Magasin mars 2006

7 Bolig: BOR GODT: Bofellesskapet Tertnesveien i Åsane er et av mange botilbud for mennesker med psykiske lidelser i Bergen. (Foto: Bjørgvin DTS) God boligsatsing i Bergen Bergen kommune har kommet langt i arbeidet med å tilby psykisk syke gode botilbud integrert i nærmiljøet. Som en av de få kommunene i Norge, har Bergen et eget prosjekt med hovedfokus på tilrettelagte botilbud for psykisk syke personer. Prosjekt Lokalpsykiatri har gått over åtte år. I løpet av denne perioden er det etablert 27 tilrettelagte boligprosjekter for rundt 200 innbyggere med alvorlige psykiske lidelser. Felles for botilbudene er at alle beboerne har egne fullverdige leiligheter, og nesten alle er tilknyttet en personalbase og en felles dagligstue. De aller fleste har miljøtjenester tilknyttet huset. Døgnåpen omsorg. I tillegg er det planlagt syv nye boligprosjekter frem til 2008, der de aller fleste vil ha heldøgnsbemanning. Dette skal være et botilbud til mennesker med alvorlige og langvarige psykiske lidelser i Bergen. Her vil det også være en egen enhet for personer som ikke er interessert i en selvstendig bosituasjon, men som ønsker alle måltider servert og som trenger hjelp med huslige gjøremål som rengjøring og klesvask, uten noe krav om rehabilitering. Bredt tilbud. Rådgiver i psykisk helse, Audun Pedersen i Bergen kommune, bekrefter at bolig er et prioritert satsningsområde. Kommunen har opptil flere prosjekter gående samtidig. I tillegg til de nevnte tilbudene, jobber vi også med botilbud som retter seg inn mot personer med dobbeltdiagnoser, både innen rehabilitering og mer langvarig bofunksjon. Vi har også rettet sterkt fokus mot en mindre gruppe brukere som ikke makter å nyttiggjøre seg de etablerte tilbudene, men som har helt spesielle hjelpebehov, sier Pedersen. Bistand og oppfølging i bolig De fleste mennesker med psykiske lidelser foretrekker å bo i en egen bolig og å leve et så selvstendig liv som mulig. Ansvarsområder og gode råd For mennesker med psykiske lidelser er egen bolig og nødvendig bistand en forutsetning for et meningsfullt liv. Samarbeid med brukeren og pårørende om å kartlegge den enkeltes boligbehov og med å finne en egnet bolig. Det er ikke alle brukere som henvender seg til kommunen ved behov for bolig. Bruk tid på oppsøkende virksomhet og kartlegg behov systematisk. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har ofte dårlig økonomi. Det er viktig å sørge for at botilbudet og finansieringen av dette er tilpasset brukerens økonomi. Økonomiske problemer kan svekke den psykiske helsetilstanden hos brukeren. Vurder nøye om bistand/oppfølging av brukeren bør skje hjemme. Dersom bistand kan skje utenfor boligen, kan dette bidra til å hindre sosial isolasjon. Tenk forebyggende i forhold til bistand i bolig. Enkel oppfølging kan bidra til at brukeren kan mestre arbeid eller utdanning. Når personer blir skrevet ut fra institusjon, er det viktig å samarbeide med spesialisthelsetjenesten. Kommer kommunen tidlig inn i bildet, kan det bidra til en rask løsning. Da slipper brukeren å forholde seg til midlertidige løsninger som kan virke negativt inn på den psykiske helsen. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 2). Magasin mars 2006 Psykisk 7

8 Involvere brukeren: STREKKER SEG LENGER: Tilbudet for brukerne ved Tynset DPS er basert på menneskers frivillige innsats. Hver fredag er det felles trim for brukere og ansatte. (Foto: Katrine Lunke) Møteplass som trimmer felles Gjennom prosjektet Brukerstøtten har Mental Helse og Tynset DPS etablert en møteplass for brukere og pårørende. Nærhet og gode relasjoner gjør prosjektet levedyktig til tross for minimalt med midler. ENGASJERTE: Prosjektleder Gry Nørstenget Køymen i Brukerstøtten og avdelingssjef Steinar Trettebergstuen ved Tynset DPS. (Foto: Katrine Lunke) Den lille bygda Tynset i Hedmark har fått til store ting innen psykisk helsearbeid. Som en av landets minste DPSer har Tynset markert seg med sitt fokus på brukermedvirkning i behandlingen. Som et supplement til ettervernet, har de et nært samarbeid med Mental Helse Hedmark om prosjektet Brukerstøtten; en møteplass for brukere og pårørende i Tynset DPS sine lokaler. Det nære samarbeidet med Tynset DPS, ved at vi blant annet får låne peisestua i underetasjen deres, har gjort dette tilbudet mulig, sier prosjektleder Gry Nørstenget Køymen i Brukerstøtten. Da tilbudet startet opp i 2002, var hele prosjektet basert på frivillig basis. Etterhvert har Brukerstøtten kommet inn i mer etablerte former, med midler fra Sosial- og helsedirektoratet og Helse Øst. Dette har gjort det mulig å opprette en 50 prosent stilling for Nørstenget, samtidig som tilbudet gradvis har blitt utvidet. Felles trim. I dag er Brukerstøtten blitt en etablert møteplass på Tynset, både for nåværende og tidligere brukere, familiene deres og personell som arbeider innen psykisk helse. Hver torsdag kveld er det spillkvelder i peisestua, der både unge og gamle møtes. På fredager er det felles trim for ansatte og brukere på treningssenteret, etterfulgt av lunsj og noen runder yatzy for de som ønsker. Småpraten summer alltid rundt bordene i den trivelige stua og stemningen er preget av trygghet og trivsel. Jeg ble kjent med tilbudet her ved Brukerstøtten for snart et år siden. Det utgjorde en enorm forskjell for meg, og har bidratt til å holde meg oppe i perioder. Dette er en anledning til å komme seg ut å møte andre mennesker i en liknende situasjon, i tillegg til at det gjør godt å trimme litt i blant også, sier Kristin. Hver fredag når hun har anledning, tar hun turen ned til peisestua. Her er man alltid velkommen. Det er et godt sted å være, sier Kristin. Av og for brukere. Tilbakemeldinger fra brukerne viser at de opplever Brukerstøtten som en unik møteplass. Stedet er drevet av og for brukere, noe som gjør at de ikke møter på fagfolk med nedlatende holdninger. Vi ser at det gir en egen trygghet og tillit at de ansvarlige her selv har brukerbakgrunn. Jeg kommer rett fra psykologen, nå har jeg behov for å prate, er eksempel på utsagn vi kan få høre. Her stiller alle på likt plan, forteller Nørstenget. I prinsippet er Brukerstøtten mer enn en møteplass to dager i uken. Gry Nørstenget og de andre som er tilknyttet driften av Brukerstøtten, er også et viktig støtteapparat og samtalepartnere for mange brukere. Ved hjelp av en egen nødtelefon er Gry tilgjengelig 24 timer i døgnet for mennesker som trenger det. Tryggheten i at folk kjenner meg og vet hvem som tar telefonen, gjør at dette kan være redningen for enkelte i tunge stunder. I alvorlige tilfeller henviser vi videre til behandlingsapparatet, i andre tilfeller ønsker folk bare noen å prate med, sier hun. Park for sansene. Flere midler og støtte fra Helse Øst og Sosial- og helsedirektoratet, gjør det mulig for Brukerstøtten å utvide tilbudet i På planen står blant annet turgruppe og hobbydag der brukerne får male, drive håndarbeid eller andre aktiviteter. I tillegg står en såkalt sansepark med grillstue, badestamp, naturhinderløype og volleyballbane på ønskelisten. 8 Psykisk Magasin mars 2006

9 Generalsekretær Olav Kasland i Mental Helse. ( Foto: Guro Waksvik) Brukerne må selv få velge I de tilfeller der brukerne får reell innflytelse og beslutningsmyndighet, kan vi snakke om brukermedvirkning i ordets rette forstand. Det sier generalsekretær Olav Kasland i Mental Helse. skapet Dersom vi får gjennomslag for planene våre, vil Brukerstøtten bli en enda viktigere møteplass for mennesker som er eller har vært tilknyttet Tynset DPS, sier Nørstenget. Avdelingssjef Steinar Trettebergstuen ved Tynset DPS engasjerer seg sterkt for Brukerstøtten. Han tror nærhet og en felles eierskapsfølelse for prosjektet, er noe av årsaken til at Brukerstøtten har fungert så godt. Brukerstøtten er et viktig og konstruktivt forum for ris og ros. Etter at brukerne er ferdig med behandlingen hos oss, har de behov for en støttegruppe der de møter mennesker i samme situasjon. Denne veien blir kortere når vi støtter opp og stiller lokaler til disposisjon, sier Trettebergstuen. Brukerstøtten på Tynset Startet opp i 2002 Et samarbeid mellom Mental Helse og DPS Tynset Tynset DPS stiller lokaler til disposisjon Driften er basert på frivillighet og midler fra Sosial- og helsedirektoratet og Helse Øst Ansatt en prosjektleder i 50 prosent stilling Vi ser alt for mange eksempler på såkalt skinndemokrati, der brukerne tilsynelatende får være med å bestemme, men ikke blir tatt hensyn til, sier Kasland. Reelt valg. Kasland påpeker at kommune og tjenesteapparat i mange tilfeller tar beslutninger på vegne av brukeren. Han kjenner til flere eksempler der brukerrepresentanter blir valgt av beslutningstakere på systemnivå, og ikke av brukerorganisasjonene. Dette blir omtrent som om en arbeidsgiver skulle velge hvem han ville hatt som ansattes representant. Det er et fundamentalt krav at brukerorganisasjonene selv velger sine representanter, sier Kasland. Brukermedvirkning Gjensidig respekt og god kommunikasjon er grunnleggende for en likeverdig dialog og en forutsetning for brukermedvirkning. Det er viktig å legge til rette for et godt personlig møte mellom bruker, pårørende og tjenesteapparatet. Ansvarsområder og gode råd Tjenestene trenger brukermedvirkning for å rette opp svikt og brister og for å skape bedre tjenester. Når brukere kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, påvirker det selvbildet og styrker brukernes motivasjon. God kommunikasjon er viktig. Informer tydelig, både brukere og pårørende. Tilpass informasjonen og sørg for at brukeren oppfatter det som blir sagt. Likestilt kunnskap. Han fremhever at brukermedvirkning må finnes både på systemnivå og individnivå. En godt gjennomarbeidet individuell plan, som blir fulgt opp, er det beste eksempel på god brukermedvirkning på individnivå. På systemnivå må brukerorganisasjonen tas med i planleggingen av psykiatriplanene i kommunen. Brukerne må få reell innflytelse og tas med i arbeidet fra begynnelsen. Når brukerne blir tatt på alvor og brukerkunnskap likestilles med annen kunnskap, da har vi god brukermedvirkning, sier Kasland. Brukerne kan medvirke i utvikling av tjenestene når kommunen etablerer brukerråd. Erfaringer viser at brukerråd trenger kompetanse og ressurser for å fungere som reell samarbeidspart for det offentlige. Kommunen bør legge til rette for at brukerne selv kan organisere selvhjelpsgrupper. Kommunen kan organisere møteplasser og bidra økonomisk. På denne måten kan man nå mange med relativt små midler. Kommunene kan motivere til etablering av grupper, men dette bør skje på brukernes initiativ. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 8). Magasin mars 2006 Psykisk 9

10 Pårørende: Et liv på tå hev Å leve med en psykisk syk person er som å være på vakt 24 timer i døgnet. PårørendeSenteret i Stavanger hjelper folk til også å huske egne behov. PårørendeSenteret hjalp oss å sortere ut hva vi som foreldre til en psykisk syk gutt skulle fokusere på, slik at vi best kunne ta vare på oss selv, sønnen vår og resten av familien, forteller en far i 50-årene fra Jæren. På videregående skole fikk mannens nå 28 år gamle sønn store psykiske problemer. Han gikk inn i en tankekontrollerende, religiøs sekt. Noe senere begynte han å eksperimentere med narkotiske stoffer. To ganger forsøkte gutten å ta livet av sin egen mor, en gang prøvde han seg på faren. Storesøsteren ble livredd broren, som en gang hadde vært hennes beste venn. Livet ble levd på tå hev, stadig i angst for hva han kunne finne på. Mest urolige var vi likevel over behandlingen han fikk. Min kone, som selv er sykepleier, satte spørsmålstegn ved mengden og sammensetningen av medikamenter sønnen vår ble satt på. Dermed ble vi oppfattet som foreldrene som ikke forstod, og frosset ut av hjelpeapparatet. Da vi etter hvert tok kontakt med PårørendeSenteret, var vi som to forvirrede fluer som bare fløy i ring, sier 50-åringen. problematikk. Tilbudet er uavhengig av om den syke er i behandling eller ikke. Nøytral instans. Det at vi er en nøytral instans er veldig viktig for dem som kommer hit. På et sykehus eller en institusjon gir mange pårørende seg selv sensur. De er usikre på hvordan informasjonen de gir kan bli brukt overfor pasienten og hvordan de selv blir oppfattet, sier klinisk sosionom Mallin Kleppa ved PårørendeSenteret. I tillegg skaper psykisk sykdom ofte skjulte premisser i en familie. Det oppstår usagte regler om hva det er lov å si, tenke og føle. Samtalene ved PårørendeSenteret tar sikte på å avdekke slike Halvannen million pårørende. Det er den 50- årige faren antakelig ikke alene om å føle. Sosial- og helsedirektoratet anslår at rundt halvannen million nordmenn lever med et familiemedlem som har psykiske problemer. Belastningene som påføres ved at ens ektefelle, far, bror eller sønn får en diagnose forringer gjerne de pårørendes totale livskvalitet, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. Hvor hard denne belastningen er, varierer ut fra relasjonen den enkelte har til pasienten og hvor langvarig sykdommen er. Typiske kjennetegn er imidlertid angst, liten oppmerksomhet på og liten tid til egne behov, isolasjon, tap av nettverk, utmattelse, skyld, skam og en følelse av alltid å måtte være på vakt. Egne helseplager er ikke uvanlig, heller ikke langtidssykemelding og uførhet. For at pårørende skal kunne bli en ressurs for pasienten og tjenesteapparatet, er det viktig at også disse får hjelp. Alt fra kunnskap om sykdommen, hvilke konsekvenser dette har for familien og hva det er mulig å hjelpe med, sier daglig leder og sosionom, Karin Miller, ved PårørendeSenteret i Stavanger. Siden 1998 har senteret tilbudt hjelp til pårørende av personer med psykisk sykdom, rusproblemer og spillavhengighet. Årlig mottar mellom rogalendinger hjelp fra senterets fire ansatte. Totalt blir dette om lag 2000 konsultasjoner. Tilbudet er gratis og uten ventelister. Senteret er det eneste i landet som har tilbud både til pårørende til psykisk syke og til pårørende til rusavhengige/annen avhengighets- SORTERINGSHJELP: PårørendeSenteret hjalp oss å sortere ut hva vi som foreldre til en psykisk syk gutt skulle fokusere på, slik at vi best kunne ta vare på oss selv, sønnen vår og resten av familien, forteller en far i 50-årene fra Jæren. (Foto: Alf Ove Hansen) 10 Psykisk Magasin mars 2006

11 premisser, og finne fram til den enkeltes ubearbeidede følelser, forklarer Kleppa. Å snakke åpent om ulike reaksjoner, gir mange pårørende et tydeligere språk når de kommer hjem til sin egen familiesituasjon. All tilbakemelding tyder på at de fleste opplever dette som en lettelse, og at vi på denne måten bidrar til å forebygge destruktive samlivsmønstre, utbrenthet og sykdom, sier Kleppa. Hjelpen som tilbys ved PårørendeSenteret spenner fra telefonrådgivning, gruppeterapi, individuelle samtaler og parsamtaler. Fagpersonene har alle solid erfaring innen rus og psykiatri. Noen brukere klarer seg med en samtale, andre har kontakt i flere år. Flertallet av brukerne er kvinner. Det å leve med en psykisk syk person er utmattende. Mange er kun til stede for den syke. De har alltid mobilen på. De utsetter ferier og takker nei til selskapeligheter og andre sosiale aktiviteter, fordi de føler at de ikke bør more seg når han eller hun er syk. Mange kommer hit først når de selv er på sammenbruddets rand, forklarer Miller. IKKE MORALISERENDE: Her er det enklere å snakke åpent, uten å føle seg mistrodd. Fraværet av moralisering er befriende, sier den 50-årige faren, her i samtale med klinisk sosionom Mallin Kleppa ved Pårørende- Senteret i Stavanger. (Foto: Alf Ove Hansen) Ikke moraliserende. Den 50-årige faren fra Jæren mener PårørendeSenteret hjalp ham og ektefellen i å bearbeide mange av tankene og følelsene som hopet seg opp i den kritiske perioden. Her er det enklere å snakke åpent, uten å føle seg mistrodd. Fraværet av moralisering er befriende, sier faren. I perioder gikk han og konen til samtaler hver 14. dag. Nå som sønnen klarer seg rimelig bra, brukes senteret mest for reparasjon en gang i halvåret. Vi fikk hjelp til å se at ting går fremover, selv om fremskrittet også innebar endel tilbakeskritt. Vi fikk også hjelp til å se nødvendigheten av å trekke oss litt ut av situasjonen og av vår sønns tilværelse. Bare det å få respons, at noen brydde seg, og stilte kritiske spørsmål, var positivt. Hjelpen vi fikk fra PårørendeSenteret kan sammenlignes med å være i en ørken uten vann, og så komme til en oase. Der fikk vi påfyll på flaskene våre, slik at vi klarte en runde til, sier faren. Tiltaksplan for pårørende Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en tiltaksplan for pårørende og andre nærpersoner til mennesker med psykiske lidelser. Arbeidet gjøres på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Som et ledd i arbeidet har Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, ADHD-foreningen, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Mental Helse Norge og Voksne for Barn lagt frem et forslag til tiltaksplan for økt støtte til og samarbeid med pårørende og andre nærpersoner til mennesker med psykiske lidelser. Den endelige tiltaksplanen vil fange to ulike dimensjoner: Pårørende/nærpersoner som en del av et nettverk og som en ressurs for den som har en psykisk lidelse både i behandlingssammenheng og i dagliglivet. Pårørende/nærpersoner med egne behov for å bli sett, få informasjon, råd og veiledning, praktisk bistand og også få egne behov for hjelp ivaretatt. Må øke kunnskapen om pårørende Pårørende må bli tatt mer på alvor av helsepersonell. I samarbeid med fagpersonell kan pårørende bidra med avgjørende opplysninger for riktig diagnostisering og behandling, mener daglig leder Lilly Sofie Haugene i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP). Det er viktig at pårørende får nødvendig informasjon og k u n n s k a p om lidelsens årsaker, mulig utvikling og p r o g n o s e r for tilfriskning. I tillegg Daglig leder Lilly Sofie Haugene i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri. må det informeres bedre om hvor de kan henvende seg, sier Haugene. Bør bli pensum. Hun er imidlertid opptatt av at det ikke bare er de pårørende som trenger økt kunnskap. Høyskoler som utdanner helsepersonell, bør innføre pårørendearbeid som pensum, mener hun. I tillegg må informasjon og kunnskap i større grad spres til DPSer, HF, leger, kommuner og befolkningen generelt, oppfordrer Haugene. Hun påpeker at pårørende i større grad må sees på som en ressurs i forhold til tilfriskning av personer med alvorlige psykiske lidelser. Pårørende kan for eksempel gi støtte til at medisinering og behandling følges som foreskrevet. De kan også fange opp tidlige symptomer på tilbakefall og støtte opp om konstruktive tiltak. Risikogruppe. Forskning viser at familier til personer med alvorlig sinnslidelse ofte er sterkt belastet. De har en krevende omsorgsrolle som innebærer lite praktisk og følelsesmessig støtte fra omgivelsene. En må huske på at omsorg for en person med alvorlig sinnslidelse er en livslang oppgave, sier Haugene. LPP får daglig telefoner fra pårørende som er utslitte og fortvilte. Enkelte orker rett og slett ikke mer, noe som fører til at mange pårørende selv blir uføretrygdet og trenger hjelp. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det lønne seg å gi pårørende innpass i forhold til den som har en alvorlig psykisk lidelse, ikke minst med hensyn til den pårørendes egen helse, sier hun. PårørendeSenteret er en privat stiftelse med driftsavtale med Stavanger kommune, Sandnes kommune og Helse Vest. I tillegg mottar senteret tilskudd fra andre kommuner og frivillige organisasjoner Brukere trenger ikke henvisning Brukerne er i alderen år Mødre er i flertall Magasin mars 2006 Psykisk 11

12 Når livet slår krøll på seg Ung, psyk og ivrig etter å komme videre med livet. Unge mennesker med psykiske lidelser er en utfordring for både trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten i kommunene. SAMME OPPGAVER: Anette har de samme oppgavene som resten av personalet ved dagsenteret. Hun dekker bord, hjelper til ved måltidene, leser høyt for de eldre og deltar på arbeidsstua. En koselig jobb, forsikrer hun. (Foto: Katrine Lunke) Jeg ble sprø av å gå hjemme hver dag. Alt fløt sammen til ett og jeg klarte ikke å skille hverdag fra helg, forteller Anette Evje (26) og lener seg forover i sofaen. Hun sitter på personalrommet ved Myrer boog servicesenter på Kjelsås i Oslo og snakker engasjert og reflektert om den vanskelige veien tilbake til arbeidslivet etter en psykisk sykdom. Anette er på yrkesrettet attføring. I et helt år gikk hun og ventet på at noen skulle ta tak i saken hennes slik at hun kunne komme videre med livet sitt. Selvfølelsen sank som en stein. Men i oktober ble hverdagen snudd opp ned. At jeg fikk denne jobben har vært mer enn halvparten av terapien for meg, sier Anette, som foreløpig jobber tre dager i uka fra halv åtte til to. Gjelder mange. Psykiske plager er en av de vanligste årsakene til sykefravær i arbeidslivet. Mer enn hver femte som går på yrkesrettet attføring, er yrkeshemmet på grunn av en psykisk lidelse. Bak statistikken skjuler det seg mange unge skjebner. Andelen yrkeshemmede med psykiske problemer er høyest blant dem mellom 25 og 29 år, og mer enn At jeg fikk denne jobben har vært mer enn halvparten av terapien for meg. halvparten av alle som blir uførepensjonister før de har fylt 35 har en psykisk lidelse eller en atferdsforstyrrelse som hoveddiagnose. Mange av dem har knapt nok vært i nærheten av en arbeidsplass i hvert fall ikke på langvarig basis før de havner på uføretrygd. Og de har gjerne en lang karriere på rehabiliteringspenger og attføring bak seg den dagen uførepensjonen begynner å tikke inn på kontoen. Å miste grepet. Anette ble psykisk syk etter en kreftbehandling. Hun taklet sykdommen fint og var sikker på at dette kom til å gå bra. Først da hun var ferdig med strålebehandlingen kom reaksjonen. Hun ba om samtaleterapi for å få hjelp til å bearbeide det hun hadde vært gjennom, men fikk medisiner mot angst i stedet. Selv mener hun at det var bivirkningene av disse medisinene som gjorde henne så dårlig at hun ble innlagt til behandling. Åtte måneder senere ble hun skrevet ut. Hun var fast bestemt på at hun skulle tilbake til virkeligheten så fort som mulig. Saksbehandleren var positiv. Anette følte at hun ble tatt på alvor og at Aetat virkelig ønsket å hjelpe henne. Men saksbehandleren sluttet og ble erstattet av en ny. Og et par måneder senere flyttet Anette til Oslo. Hun husker trikketuren ned til sentrum. Hun var glad og forventningsfull. Men møtet med enda en ny saksbehandler ble en ubehagelig kalddusj. Anette tok feil av veien, og selv om hun ringte og meldte fra om forsinkelsen, hadde han fryktelig dårlig tid da Anette omsider dukket opp. Det manglet papirer i saksmappen og Anette fikk en nagende mistanke om at han heller ikke hadde satt seg inn i de dokumentene som allerede var oversendt. Hun kjente seg som rusk i maskineriet. Sint og frustrert. Når man har vært så langt nede som jeg har vært, er det viktig å føle at man blir tatt på alvor. Aetat er jo der for å hjelpe mennesker som meg. Jeg følte meg hjelpeløs, og ble sint, frustrert og veldig lei meg, forteller hun. Det gikk et år. Ingen ting skjedde. Den eneste gangen Aetat ga lyd fra seg var da Anette hadde fylt ut meldekortet feil. Jeg ble rasende, forteller hun. Jeg vet at mange har vært i samme situasjon som meg og følt den samme fortvilelsen. Saksbehandlerne har så mange saker hver at de ikke har tid til å følge opp hver enkelt. Det er tungt og vanskelig å vandre fra person til person og forklare den samme historien til stadig nye mennesker. Det er kjempeviktig at man har en fast person å snakke med, sier hun bestemt. Mens hun ventet, slo hun tiden i hjel som best hun kunne. Hun vasket, trente, gikk tur og vasket enda litt mer. Ettersom månedene gikk ble de negative tankene stadig sterkere. Samtaleterapi og behandling var ikke nok. Jeg har aldri tenkt at jeg er verdiløs, men når man har vært syk er det ikke sunt å gå hjemme med egne tanker. Jeg ville ut, sier hun med ettertrykk. God vilje. Arbeid står høyt oppe på sakskartet når Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) nå er inne i siste fase. Prosjektet Vilje viser vei er et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet, Aetat Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket, og er en viktig del av Opptrappingsplanens satsing på arbeid. Prosjektet skal spre både nyttig kunnskap i Aetat og resten av hjelpeapparatet, samt utvikle gode metoder som bidrar til at flere mennesker med moderate og alvorlig psykiske lidelser kommer ut i arbeid, enten på hel- eller deltid. Den såkalte Storbysatsingen som foregår i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim betyr 20 millioner kroner og 150 nye tiltaksplasser. Satsingen skal stake ut nye veier som kan hjelpe dem som sliter tungt psykisk til å få en sjanse til å komme ut i arbeid. Ungdom og uførepensjon Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er hoveddiagnosen hos 54 prosent av alle som blir uførepensjonister før de har fylt 35 år. Blant alle som ble uføretrygdet før fylte 25 år, er det bare syv prosent som har tjent kroner i et av årene før de ble uførepensjonert. Blant de som ble uførepensjonert i alderen år, har over halvparten tjent kroner i minst ett av fem år forut. 35 prosent av alle som har fått tidsbegrenset uførestønad, har psykiske lidelser. 90 prosent av disse er mellom 25 og 54 år. Ordningen ble innført i 2004 for å hindre varig utstøting fra arbeidslivet. Det er en tendens at mennesker med langvarige psykiske problemer heller får en tidsbegrenset uførestønad enn varig uførepensjon. Av nye uførepensjonister har 22 prosent en psykisk lidelse, mens andelen er 35 prosent blant mottakerne av tidsbegrenset uførestønad. Unge uførepensjonister har relativt lite utdanning. Omtrent 33 prosent av de sykemeldte som har gått over på rehabiliteringspenger de siste årene, har en psykisk lidelse. Av de rundt personene som mottok uførepensjon ved utgangen av 2004, hadde over en psykisk diagnose. 12 Psykisk Magasin mars 2006

13 En hånd å holde i. Aetats Liv Grove bestyrer sin lille flik av storbysatsingen fra kontoret sitt ved sosialkontoret i bydel Nordre Aker. Aetat i Oslo konsentrerer innsatsen i tre bydeler for å finne ut om tettere og mer forpliktende samarbeid mellom Aetat, bydelen og distriktspsykiatriske sentre vil føre til at flere får innpass i arbeidslivet. Grove har ti tiltaksplasser til rådighet og en tilpasset variant av Arbeid med bistand i verktøykassa. I jobben som tilrettelegger er hun mamma og advokat i en og samme person. De fleste som blir henvist til henne, er mellom 20 og 30 år. Alle er kvalifisert for attføring, men klarer ikke å komme seg videre på egen hånd. Noen står i fare for å snuble allerede på startstreken. De er engstelige for å gå til Aetat på egen hånd. Liv følger dem. De blir overveldet av et komplisert søknadsskjema. Liv hjelper dem å fylle det ut. De er redde for å møte saksbehandleren alene. Liv blir med på samtalen. De tolker det lett som avslag når Aetat sender brev og ber om mer dokumentasjon. Liv viser vei i papirmølla. Hun har lange samtaler om hva deltakerne vil og hva som er realistisk å få til på det stadiet de befinner seg akkurat nå. Liv finner egnede arbeidsplasser. Hun hjelper usikre deltakere med å finne seg til rette på praksisplassen. Anette fikk nyss om Vilje viser vei via sin kontaktperson i Enhet for psykiatri i bydelen hun bor. Hun slo til med det samme, riktignok uten de helt store forhåpningene. Så ringte Liv. Kjemien mellom oss stemte. Endelig møtte jeg et menneske som kunne hjelpe meg videre. Det føltes trygt å få en fast person å forholde seg til som også er oppriktig interessert i å høre på meg. Anette ønsket å jobbe med mennesker. Men hun blir sliten av støy og høye lyder og måtte finne en jobb med lite bråk. Barnehage kom ikke på tale. Etter en del fundering sammen med Liv Grove, fant hun ut at det kunne være fint å jobbe med eldre. Liv Grove fant hospiteringsplass på et dagsenter for eldre. Her får jeg brukt ressursene mine i hvert fall noen av dem. Samtidig er det viktig at jeg har en arbeidsgiver som forstår problemene mine. At jeg kan føle meg nyttig og ha en jobb å gå til betyr enormt mye for selvfølelsen, sier Anette. Red. versjon fra Navisen, utgitt av NAV Interim, desember Tekst: Kari Tollersrud. YRKESRETTET ATTFØRING: I nesten fire år var Anette Evje (26) ute av arbeidslivet på grunn av sykdom. Nå går hun på yrkesrettet attføring. Tre dager i uka hospiterer hun på et dagsenter for eldre i Oslo. (Foto: Katrine Lunke) Arbeid og utdanning Arbeid og utdanning er sentrale verdier og bidrar til følelsen av mestring, selvtillit og selvrealisering. Arbeid og utdanning bidrar til fellesskap og gir en opplevelse av å være til nytte. Det har også stor betydning for den enkeltes økonomi og uavhengighet. For mange vil det være nødvendig med tett oppfølging underveis. Ansvarsområder og gode råd Det er viktig at kommunen bidrar til at mennesker med psykiske lidelser får mulighet til å utnytte egen arbeidsevne. Dette kan bidra til økt selvfølelse og bedre psykisk helse. Inkluder yrkesrettet attføring, utdanning eller tilpasset arbeid i Individuell Plan. Det er etablert en rekke attføringstiltak og støtteordninger fra trygdeetaten som skal bidra til at den enkelte får utnytte egen arbeidsevne, på kort og lang sikt. Mer enn sykemeldinger skyldes psykiske lidelser hvert år. Å komme tidlig til med tiltak kan hindre at psykiske lidelser utvikler seg. For kommunen kan det være en god investering å støtte opp under attføringstiltak som oppfølging til og/eller fra utdanningssted eller arbeidssted, eller gi sosial trening. Ekstra oppfølging i en startfase, eller i en kritisk fase, kan være avgjørende for at tiltaket skal være vellykket. Kommunen er både tjenesteyter og arbeidsgiver og bør legge til rette for tilpassede arbeidsplasser. Personer som står utenfor arbeidslivet, kan representere en ressurs i forhold til frivillig arbeid. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 3). Magasin mars 2006 Psykisk 13

14 ...en menneskesjel er en klode som ustanselig svever om i universet, det endeløse, det evige. Amalie Skram Maler bort mørke dager For noen har en pensel i hånden større effekt enn en pille i munnen. Jeg visste ikke at jeg kunne male før jeg begynte her, sier Pål Åkerø, og ruller lag på lag med blåmaling over et stort lerret. Fargerike, abstrakte malerier hviler mot vegghyllen i atelieret i Amalie Skrams Hus i Bergen. Det er gått fire år siden Åkerø første gang stakk innom det brukerstyrte aktivitetshuset og treffstedet for folk med psykiske problemer, og ble overtalt til å prøve å male. Det har gitt livet hans en ny retning. Jeg har fått fast utstillingsplass på Galleri Vox i Bergen sentrum sammen med en del andre lokale billedkunstnere. I tillegg har jeg deltatt på lokale og internasjonale utstillinger og fikk nylig et utsmykkingsoppdrag, forteller Åkerø. Fra ludo til Leonardo. De siste tjue årene har Åkerø vært uføretrygdet på grunn av psykiske problemer. Frem til åpningen av Amalie Skram Huset for fire år siden, var yatzy, ludo og kaffeprat det eneste aktivitetstilbudet til folk med psykiske problemer i Bergen. Nå er brettspillene byttet ut med skaperglede. Dette stedet er et kreativt senter for folk med psykiske problemer. Vi har keramikkverksted, musikkverksted, malerom, syrom, skrivegruppe, datarom og snart et mørkerom for fotofremkalling, forteller kreativ leder Camilla Søyland. Kostnadene ved å drive dette huset er det samme som én sengepost. Hun er en av de to fast ansatte på huset. Den utdannede billedkunstneren kommer med forslag til aktiviteter, har kurs og veileder brukerne i den kreative prosessen. Men hun har absolutt ikke siste ordet i avgjørelser angående huset. Det er det brukerne som har gjennom ukentlige allmøter for medlemmer. Vi har omlag 300 medlemmer. På en vanlig dag er rundt 100 besøkende innom. Aktivitetsnivået er høyt! Det samme er profesjonaliteten til flere av de kreative brukerne. Mange her selger sine verk og produkter til etablerte kunst- og håndverksgallerier, sier Søyland. Jagger i leire. Dette siste er lett å se. Det bugner av lekre keramikkfat, malerier og applikerte bilder. På keramikkverkstedet er en kvinne i 50- årene i full gang med å gjenskape Mick Jagger i leire. Jeg har vært fan siden jeg var ung, men dette er til sønnen min, sier hun og presser ut Jaggers lepper. Etter at sønnen ble invalidisert av en ulykke, raste verden sammen for den kvinnelige keramikeren. Dagene ble så tunge at å jobbe ble umulig. Med uføretrygden har hun råd til å ta bussen til Amalie Skram Huset to ganger i uken og dyrke hobbyen hun har hatt i flere år. Det er trygt og hyggelig å være her. Folk er snille mot hverandre. Og så er det rimelig å drive med keramikk her. Jeg ville ikke hatt råd andre steder, sier hun. Liten tante -mentalitet. Amalie Skrams Hus er ikke en behandlingsinstitusjon. Her er ingen terapeuter, leger eller psykologer. Likevel sier folk at de blir friskere av å være her. Flere har fortalt meg at uten Huset ville de blitt innlagt flere ganger, sier Søyland. Nå har økonomer i kommunen også gjort et regnestykke på den samfunnsøkonomiske effekten av Amalie Skram Huset: Kostnadene ved å drive dette huset er det samme som en sengepost. Åkerø har sin egen forklaring på suksessen: Det beste ved å være her er å slippe maset. Det er opp til den enkelte hva en vil gjøre. Det er liten tante -mentalitet her, sier Åkerø med et skjevt smil. Han ruller enda et strøk blåmaling over lerretet, før han fortsetter: Noe av det aller beste er likevel at de som kommer hit vil være her, sier han. 14 Psykisk Magasin mars 2006

15 Mestring: Kunst og kultur Kultur kan gi gode opplevelser, og ved egen deltakelse får den enkelte mulighet til å uttrykke seg og til å skape noe. Noen ganger kan kunsten bidra til å avmystifisere psykiske lidelser ved å bidra til forståelse for at det sårbare er et generelt menneskelig trekk og at grenseoppgangen mellom det normale og det unormale ikke er noe som er gitt en gang for alle. Så langt det er mulig bør ansatte i kommunen stimulere og støtte mennesker med psykiske lidelser til å delta i ordinære kulturaktiviteter. Parallelt bør man også nytte kulturtiltak i det psykiske helsearbeidet. Det bør utvikles kunnskap og kompetanse på hvordan dette kan tilrettelegges i kommunen. Planlegging bør foregå i samarbeid mellom ulike etater i kommunen og med blant andre brukerorganisasjoner/brukere, frivillighetssentral, frivillige organisasjoner og ikke minst enkeltpersoner som gjerne kan være profesjonelle kunstnere. Gode råd Det er viktig å ha et sted og samles. Brukere og brukerorganisasjoner kan med fordel inviteres til et samarbeid om driften av lokalene, eventuelt kan brukerne få ansvar for driften. Tilbudet bør omfatte ulike samværsformer slik at brukerne selv kan velge. Frivillige organisasjoner har en viktig funksjon. Det kan være fruktbart dersom kommunen inngår forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner. Avtaler gir forutsigbarhet for alle involverte. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 4). Amalie og psykiatri Amalie Skrams Hus er oppkalt etter forfatteren Amalie Skram som blant annet har skrevet bøkene Hellemyrsfolket, Paa St. Jørgen og Professor Hieronimus. De to sistnevnte bøkene handler om psykiske lidelser. Styrt av brukerne BLÅTT TIL LYST: Pål Åkerø visste ikke at han kunne male før han begynte å være i Amalie Skram Huset. Nå er han fast utstiller på et galleri i Bergen. (Alle bilder: Lars Svenkerud) Hver uke avholdes allmøte på Amalie Skrams Hus. Her bestemmes saker som har med den daglige driften av huset å gjøre, blant annet aktiviteter og arrangementer. Avgjørelsene tas demokratisk ved avstemming blant husets medlemmer. Amalie Skram Huset er en stiftelse. Magasin mars 2006 Psykisk 15

16 Mestring: Meningsfylte Hestekur mot tunge dager Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har ofte mindre sosialt verk enn andre. I psykisk helsearbeid er det nett- viktig å legge til rette for deltakelse i kommunens ordinære lokale tilbud. aktiviteter I de tilfellene hvor ordinært arbeid ikke er aktuelt, er det kommunens ansvar å legge til rette for aktiviteter som mennesker med psykiske lidelser kan oppleve som meningsfulle. Dette er viktig for så vidt som det skaper struktur i hverdagen og gir den enkelte en opplevelse av å være til nytte. De aktivitetene det legges opp til, må derfor være noe deltakerne kan mestre. Mennesker med psykiske lidelser er forskjellige. Det bør derfor etableres aktivitetstilbud som kan romme ulike ønsker og interesser og som samtidig tar høyde for ulikhet i kjønn, alder og grad av funksjonsevne. Mange kommuner har etablert ulike typer aktivitetshus, dagsentra og liknende møteplasser. Kommunale etater, brukerorganisasjoner, brukere, frivillighetssentraler, eldresentre og privatpersoner bør samarbeide i planleggingen av nye tilbud. Ved alle aktivitetstilbud er medvirkning fra brukerne avgjørende. Gode råd: Fysisk aktivitet er viktig for både den fysiske og psykiske helsen. I tillegg kan fysisk aktivitet bidra til sosialt fellesskap. Kommunen bør samarbeide med brukere/brukerorganisasjoner, idrettslag og andre frivillige organisasjoner om slike tilbud. Støttekontakter og fritidsassistenter er av stor betydning for mennesker med lite nettverk. Driv aktiv rekruttering og oppfølging av støttekontakter. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 4). Når du skal styre 600 kilo hestekrefter med egne meninger, gjelder det å vite hvem som har kontrollen. I stallen ved Gaustad sykehus møter brukerne en buffer for egne følelser. Med fire ben, store ører og øyne som ser gjennom sjelen. Stram inn tøylene, så du får kontakt med munnen hans. Flott, Halldis, kjenner du hvordan han lytter nå? Ridelærer Jeanette Lysell gir vennlige, men bestemte formaninger til rytterne som rager høyt der oppe. Skolehestene Loke og Luna, Kashmera og Bamse, traver lydig under dagens førere. I et og annet øyeblikk tester de ut hvem som egentlig har kontrollen, og rykker med hodet eller senker farten. Nytteløst når Jeanette er til stede. Vær bestemt nå, stram magen og klem hardere med sjenklene! Hesten kapitulerer og adlyder villig sin øverstkommanderende. Denne gangen mener rytteren alvor. Snakker uten ord. Gaustad sykehus har drevet stall og terapiridning for brukere fra psykiatri og rus i over tretti år. Den ærverdige stallbygningen fra 1850-årene huser fem hester som alle er spesialplukket ut fra sine egenskaper. Hestene her er snille, men med karakter og særegne reaksjonsmønstre, akkurat som brukerne selv. Dette gir utgangspunkt for et spennende møte mellom hest og bruker, sier Jeanette. Hun har vært ridelærer ved Veksthuset i ni år og har rukket å se mange eksempler på hvordan de firbente kan være bedre terapeuter enn noen andre. Kontakten mellom hest og menneske handler om både verbal og nonverbal kommunikasjon. Hesten reagerer ærlig med sinne, aggresjon eller glede, alt etter hvordan den tolker signaler fra oss mennesker. For brukeren blir hesten en buffer for egne følelser, sier Jeanette. Må tørre å hoppe. Omgangen med hester, og å ri, innebærer mestring på flere plan. Den viktigste mestringen består for mange faktisk i å tørre. Å være modig nok til å galoppere eller hoppe over et hinder, kan være viktigere enn at en rir korrekt, sier Jeanette. Opplegget er derfor tilpasset den enkeltes nivå, situasjon og dagsform. Til tross for at det meste foregår på brukerens premisser, er det likevel en annen aktør som krever minst like mye hensyn hesten. Brukerne må Stallen er et fristed der man kan puste fritt. 16 Psykisk Magasin mars 2006

17 STOLT TIL HEST: Under kyndig veiledning fra Jeanette Lysell får brukerne testet hestekrefter. (Foto: Nicolas Tourrenc) selv stelle, fôre og pleie hestene når de skal ri. Og de må spa møkk når det trengs. Hest betyr også hardt arbeid. Jeg ser at det er lettere for brukerne å motivere seg for rutiner og jobb, når de ser at det gagner hesten, sier Jeanette. Gjensidig kjærlighet. For Halldis Marie (30) er gleden ved å være i stallen et viktig steg på veien mot å bli frisk. Stallen er et fristed der man kan puste fritt. Her er det ingen mennesker som krever noe. Hestene krever riktignok de også, men legger ikke samme press på deg. Behandler du dem kjærlig og godt, og gir dem en gulrot i tillegg, gir de deg uforbeholden kjærlighet tilbake, sier hun smilende. I boksen ved siden av står en gutt i tjueårene og steller Kashmera. Han bor i Veksthuset og har vært jevnlig i stallen siden han kom dit for noen måneder siden. Han forstår godt hva Halldis Marie mener. Hvis jeg har en dårlig dag, pleier Kashmera å dulte borti meg med mulen for å få meg til å le. Det klarer hun alltid. Jeg tror hester kan lese tankene våre. Når jeg går hjem etter en dag i stallen, er jeg alltid i godt humør igjen, sier han. Stallen ved Gaustad sykehus Rideterapi som behandlingsform ble etablert ved Veksthuset i 1973 Mellom 30 og 50 brukere er ukentlig innom stallen Brukere fra psykiatri for voksne og barn og unge, rus og en barneskole i området Magasin mars 2006 Psykisk 17

18 Løp til et bedre liv For to år siden var Jarle Kvile (22) rusmisbruker og alvorlig psykisk syk. Så begynte han på et treningsopplegg i regi av Psykiatrisk klinikk ved sentralsjukehuset i Førde. Det ga Jarle et nytt liv. Berlin Maraton? spør vi forundret. Ja, og Birkebeineren, Holmenkollstafetten og en drøss med lokale og nasjonale mosjonsløp, forteller Jarle, og smiler fornøyd. Magasinet Psykisk møter Jarle og treningskontakten hans, Dag-Rune Mallasvik, på en joggetur litt utenfor Førde sentrum. Nysnøen knaker under de velbrukte joggeskoene, og frostrøyken står til værs. Med sine 197 centimeter og veltrente kropp, strutter Jarle av sunnhet og selvtillit. Slik har det ikke alltid vært. Jeg veide 120 kilo og levde på cola og chips i årevis. Jeg beveget meg omtrent aldri, og endte opp med 100 fraværsdager på videregående skole, forteller Jarle. Ble innlagt. Det kunne gått veldig galt. Etter et uhell på fotballbanen hvor Jarle ble tildelt skylden for at motspillerens ben brakk, trakk Jarle seg unna de gamle kompisene. 14 år gammel begynte han å røyke hasj jevnlig. Etter en turbulent tid på videregående hvor han så vidt var innom skolepsykologen, flyttet han for seg selv. Harde narkotiske stoffer ble en del av den nye tilværelsen. Etter 14 dager rømte han fra alt, og stakk til København. Under en politirazzia i Christiania plukket politiet opp en alvorlig, deprimert nordmann og la meg Fakta om behandlingstilbudet Tilbudet er et samarbeid mellom idretten, ressurspersoner i lokalmiljøet og etater innen den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten i Sogn- og Fjordane. Tilbudet er støttet av blant annet Psykisk helsevern Helse Førde, Helse og Rehabilitering, Sosial- og helsedirektoratet og Sogn og Fjordane Idrettskrins. inn med tvang. 31. januar 2003 ble jeg overført til Psykiatrisk i Førde, forteller Jarle. Det ble vendepunktet i Jarles liv. Med diagnosen scizoaffektiv startet et sårt trengt og for familien etterlengtet behandlingsopplegg. Da hadde allerede Jarle forsøkt å ta sitt eget liv, og tilstanden var kritisk. Jeg hadde ikke greid å komme meg ut av problemene uten fysisk aktivitet sammen med treningskontakten min, sier Jarle og nikker mot Mallasvik. Sammen har de løpt fra Jarles rusmisbruk og psykiske problemer til et spennende og verdig liv. Naturlig behandlingsmetode. Flere institusjoner har de siste årene integrert fysisk aktivitet i sine behandlingsopplegg. Psykiatrisk klinikk ved Førde sentralsjukehus startet i 2003 et prosjekt som går enda lengre enn andre klinikker. Her er fysisk aktivitet ikke bare en del av behandlingen, men også en viktig del av ettervernet. Jarle var med i vår prosjektgruppe på 55 personer med dobbeltdiagnoser. Det vi ser et år etter avsluttet behandling, er at gjennom systematisk fysisk aktivitet opplever de fleste en signifikant og betydelig nedgang i symptomer knyttet til psykiske og fysiske lidelser, forklarer ruskonsulent Harald Munkvold. Sammen med kollega og helsesportspedagog Atle Skrede ved Førde psykiatriske klinikk, har Munkvold utviklet et nytt behandlingsopplegg hvor fysisk aktivitet og friluftsliv er selve resepten. Filosofien er ganske enkelt at fysisk trening gir en sunn, egenprodusert rus som den enkelte trenger for å motstå suget mot rusmidler. Fysisk aktivitet har dessuten en direkte dempende effekt på angst og abstinens, sier Skrede. Behandlingen vektlegger å tilrettelegge treningen for hver enkelt, slik at brukeren opplever å mestre aktiviteten. Det å mestre fysisk aktivitet på sitt eget nivå, kan ha overføringsverdi til andre sider av livet, mener Skrede. Nøkkelen i behandlingsmetoden er utholdenhetstrening og utholdende styrke, velværebasert, variert, hyppig og systematisk trening. Dette rommer alt fra jogging, spinning, svømming, dans, klatring, kajakk, fotturer til fjells, ski og styrketrening i helsestudio. Treningskontakt. De 55 pasientene som er med i prosjektet, deriblant Jarle, ble tilbudt et oppfølgingsopplegg etter utskriving fra sykehuset. Tilbudet gikk ut på å bli koblet sammen med en såkalt treningskontakt, en slags støttekontakt, som blir med i treningsstudio, i svømmehallen eller på joggetur. Mange personer med psykiske problemer sliter med å gå alene på helsestudio eller annen trening. Selvbildet er lavt og frynsete, og de undervurderer ofte seg selv. Noen føler også at alle vil se at de har psykiske problemer. Det å ha faste avtaler med en treningskontakt gjør at den enkelte blir mer dratt inn i trening og i ulike sosiale settinger, forklarer Munkvold. Etter en vellykket prosjektperiode, er behandlingsopplegget med treningskontakt nå etablert som fast tilbud i alle 26 kommuner i Sogn og Fjordane. Disse jobber på timebasis og er lønnet av sosialkontoret. Vi har hatt en enorm pågang av folk som ønsker å bli treningskontakter, og har i dag rundt 350 tilgjengelige kontakter. Disse gjennomgår et 40- timers kurs innen rusproblematikk, psykiatri og treningslære som del av behandling. Treningskontaktene skal følge opp klientene individuelt i sitt lokalmiljø etter at sykehusoppholdet er avsluttet. Målet er å føre klienten tilbake til et normalt liv gjennom systematisk trening, med økt livskvalitet som resultat, forklarer Munkvold. Steg for steg. Jarle var ikke i stand til å foreta seg annet enn korte spaserturer og noe styrketrening da han startet opp behandlingsopplegget. Sakte men sikkert økte tempoet på spaserturene, og snart begynte Jarle med forsiktig jogging. Jeg trente en times tid hver dag enten i gruppe eller sammen med treningskontakten. Ingen presset meg til å prestere noe som helst. Det ble mitt eget mål å greie og delta for eksempel 18 Psykisk Magasin mars 2006

19 Mestring: Fysisk aktivitet Mange mennesker med psykiske lidelser er i dårlig fysisk form. Fysisk inaktivitet kan disponere både for fysiske og psykiske lidelser. Det er vist at fysisk inaktive har større sannsynlighet for å utvikle depresjon enn fysisk aktive. Effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode er godt dokumentert ved ulike psykiske lidelser som blant annet milde til moderate former for depresjoner, kronisk tretthetssyndrom, panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni og konversjonslidelse. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 4. Se også: Sosial- og helsedirektoratets tipshefte Tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser). LØP SEG FRISK: Jeg hadde ikke greid å komme meg ut av problemene uten fysisk aktivitet sammen med treningskontakten min, sier Jarle Kvile (22) fra Førde. (Foto: Ole Walter Jacobsen) i Berlin Maraton, sier Jarle. Han er svært fornøyd med opplegget med treningskontakt: Gjennom ham fikk jeg en å prate med som ikke var terapeut. Det at vi gjorde noe artig sammen, og kunne snakke om morsomme ting gjorde alt enklere, forklarer Jarle. Jeg har også vokst på dette. Idrett har alltid vært en viktig del av mitt liv. Gjennom å være treningskontakt gjør jeg noe positivt både for andre og meg selv. I tillegg opplever en jo mye artig, for eksempel slo jeg jo Jarle i Berlin Maraton, sier Mallasvik skøyeraktig til treningskompisen. God kjemi er også noe Munkvold og Skrede vektlegger når treningskontaktene kobles til brukere: Det å ha noen fellestrekk og sammenfallende interesser er viktig for at opplegget skal fungere. De mener at treningskontaktene kan spare samfunnet for store summer: En institusjonsplass koster fra kroner i året. Vi mener at flere av de psykiatriske pasientene kunne klart seg med samtaleterapi en gang i uka, pluss 6-8 timer i uka med fysisk aktivitet sammen med treningskontakt. Dette koster bare kroner, sier Skrede. For Jarle er det viktigst at han har fått tilbake livet sitt. For et år siden sluttet han på medisiner. Han tok et år på folkehøyskole og fikk seg kjæreste, som han legger fremtidsplaner med. Samtidig har lysten på studier og jobb våknet. Fortsatt trener han fire ganger i uken men nå på egen hånd. Under avslutningsfesten på folkehøyskolen sa læreren i en tale til meg: Vi fryktet du skulle bli en belastning for klassen, i stedet ble du en ressursperson, sier Jarle, smiler stolt og skotter ned mot joggeskoene. NATURLIG BEHANDLING: Filosofien er ganske enkelt at fysisk trening gir en sunn, egenprodusert rus som den enkelte trenger for å motstå suget mot rusmidler, forklarer ruskonsulent t.v. Harald Munkvold og helsesportspedagog Atle Skrede. (Foto: Ole Walter Jacobsen) Fysisk aktivitet som behandlingsmetode God fysisk helse fører til god psykisk helse. Fysisk aktivitet gir positive effekter som mindre angst og depresjon demper abstinens gir bedre selvbilde og selvtillit bedre søvn økt følelse av mestring bedre sosial funksjon bedre livskvalitet sosialt fellesskap Magasin mars 2006 Psykisk 19

20 Tilgjengelige tjenester: De usynlige hjelperne Fastlegene er i dag ansvarlige for tjenestetilbudet til mer enn 90 prosent av de menneskene som søker hjelp i helsevesenet for psykiske lidelser. Likevel er fastlegene ofte usynlige i planleggingen av tilbudet, mener fastlege Marte Walstad. GOD LYTTER: Som fastlege er Marte Walstad ofte pasientens første møte med det psykiske helseapparatet. (Foto: Glen Musk) Som fastlege er Marte Walstad ofte pasientens første møte med helseapparatet. Hun har ansvar for å yte fastlegetjenester for alle pasientene på listen sin, og å være tilgjengelig slik at de får anledning til å legge fram sine problemer og bekymringer. Å la pasienten få tid til å forklare problemet og lytte aktivt, er avgjørende for å få tak i hva pasienten ønsker og trenger hjelp til. Mennesker med psykiske lidelser er like forskjellige som mennesker med somatiske lidelser. Jeg har etter hvert lært at jeg må møte dem individuelt - som de mennesker de er, sier Walstad. Mangler ansvarsfordeling. Fastlegen fra Ranheim i Trondheim er engasjert i spørsmålene rundt fastlegens rolle i det psykiske helseapparatet. Ved siden av sin daglige fastlegestilling sitter hun også i sentralstyret i Legeforeningen og i fagutvalget i Alment praktiserende lægers forening. Slik Walstad opplever sin egen og andre fastlegers hverdag, mangler det klare rutiner på hvilke pasienter med psykiske lidelser som skal henvises videre, og hvor de skal henvises. Når det gjelder pasienter med de mest alvorlige psykiske lidelsene, som for eksempel psykoser, mener hun det er en konsensus i førsteog andrelinjen at disse bør henvises til psykiater. De fleste med akutte psykoser blir innlagt akutt i psykiatriske sykehus. Når det gjelder mennesker med moderate og lettere psykiske lidelser, finnes det ingen klar ansvarsdeling mellom første- og andrelinjen, slik Walstad opplever situasjonen. Det Distriktspsykiatriske senteret (DPS) i mitt distrikt gir ikke fastlegene informasjon om hvilke pasientgrupper de ønsker henvist, hvem de kan hjelpe eller hvilke behandlingsmetoder de kan tilby den enkelte pasientgruppe. Som fastlege lærer man etter hvert hvilke pasienter DPSet gir avslag på, hvor lang tid det tar å få time, hvilke pasientgrupper som får et godt tilbud og hvilke pasientgrupper som ikke får det, sier hun. Må kommunisere. En av hovedutfordringene er at fastlegene i liten grad involveres i planlegging og utarbeidelse av tjenestetilbudet. Walstad etterlyser større tverrfaglighet mellom første- og andrelinjetjenesten. Hun foreslår at det skapes arenaer for samarbeid og tverrfaglighet der veiledning skjer begge veier både fra første- til andrelinjen og fra andre- til førstelinjen. Slike arenaer kan være faste samarbeidsmøter i kommunen, i distriktet, på legekontoret eller møter om og med pasienter ved innleggelse, ved utskrivning, hjemme hos pasienten eller på fastlegekontoret, sier hun. Eksisterende ordninger som allmennlegeutvalg, lokalt samarbeidsutvalg i kommunen og praksiskonsulentordning bør utnyttes langt bedre. Walstad opplever samarbeidet for dårlig i dag, og mener at tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser kunne vært mye bedre dersom samarbeidet mellom og innad i tjenestenivåene var bedre. Vi trenger en klarere ansvars- og oppgavefordeling, bedre kommunikasjon og et bedre system for gjensidig veiledning. Gode enkeltkontakter. Det hender imidlertid også at samarbeid fungerer godt. I de fleste tilfeller er dette i situasjoner der Walstad har oppnådd god kontakt og samhandling med enkelte tjenesteutøvere, som for eksempel en psykiatrisk sykepleier, en psykolog eller en psykiater som hun har hatt samarbeid med om enkeltpasienter. Et godt eksempel er en situasjon der hun hadde mistanke om en alvorlig psykisk lidelse hos en ung, mannlig pasient og henviste videre til DPS. Han fikk time relativt raskt, men møtte ikke opp. Behandler i andrelinjetjenesten og jeg fikk til et godt samarbeid slik at vi fikk ham til å møte til konsultasjoner. Vi har hatt flere samtaler på telefon i løpet av behandlingstiden, jeg har fått notater underveis fra behandler i andrelinjen og jeg har tatt ansvar for medisinering under veiledning av psykiater. Pasienten går nå parallelt hos meg og behandler i andrelinjen. Jeg opplever at vi har en åpen dialog og er sammen om behandlingen nettopp slik ønsker vi å ha det, sier Walstad fornøyd. Fastlegens rolle Fastlegens medisinske arbeid er en viktig del av det samlede psykiske helsearbeidet i kom- munen. De aller fleste som har psykiske lidelser og trenger medisinsk utredning og behandling, kommer først til fastlegen. Bare et fåtall henvises til spesialisthelsetjenesten, og de fleste pasienter med lettere og moderate psykiske lidelser blir behandlet og fulgt opp av fastlegene. Fastlegene har også medisinsk oppfølgingsansvar for de fleste pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Gode råd For samarbeidspartnere innen kommunen er det gunstig at den medisinskfaglige kunnskapen om den enkelte pasienten kan samles, bygges og gjenfinnes hos en bestemt fastlege. Det forutsetter at fastlegen har et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten, at begge instanser forpliktes, og at fastlegen er lett tilgjengelig for andre som yter tjenester overfor brukeren. På den måten vil fastlegen kunne ha en sentral rolle som medisinskfaglig koordinator. Fastlegene har en sentral rolle som «døråpnere» overfor andre tjenester og ytelser. Dette gjelder både som henvisningsinstans til spesialisthelsetjenesten, i forhold til økonomiske ytelser som sykemelding, midlertidig uførestønad og uførepensjon og i forhold til Aetat når det gjelder attføring, arbeidsutprøving og legeerklæringer. «Døråpnerrollen» innebærer at fastlegene bør delta i arbeidsgrupper rundt mennesker med psykiske lidelser. (Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, kapittel 5). Fastlegens ønskeliste: å Få tilgjengelig veiledning når vi trenger det. ç En rask vurdering/utredning av pasienter når det trengs. é Tilbakemelding underveis om pasienter når de behandles i andrelinjetjenesten. è En epikrise innen en ukes tid etter avslutning av behandling som gir et godt grunnlag for fastlegens videre behandling og oppfølging av pasienten. Marte Walstad 46 år Spesialist i allmennmedisin og veileder i allmennmedisin Fastlege ved Ranheim legesenter Medlem av Sentralstyret i Legeforeningen Styremedlem i Norsk selskap for allmennmedisin Medlem i fagutvalget i Alment praktiserende lægers forening 20 Psykisk Magasin mars 2006