Legalisering av cannabis - er det bra for folkehelsa?

Transkript

1 Legalisering av cannabis - er det bra for folkehelsa? Av: Dagfinn Haarr, Kommuneoverlege og tidligere fastlege Kristiansand kommune (2014) Diskusjonen om cannabis bør legaliseres går høyt blant både politikere og fagfolk også i Norge. De medisinske virkningene av cannabisbruk er lite fremme i diskusjonen. Denne kronikken tar for seg en del kjente virkninger av cannabis på kropp og hjerne. Konklusjonen er at de medisinske bivirkningene av cannabisbruk er for store til at man bør ta sjansen på et legaliseringseksperiment. Jeg er lege med 35 års erfaring, og jeg er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. I løpet av femten år, fram til 2013, var jeg fastlege for ca. 250 cannabisbrukere. Jeg ble opptatt av å se på medisinske effekter av hasjrøyking da jeg etter hvert observerte alvorlig sykdom og død hos en del av mine pasienter som brukte cannabis. Dødsfall av lunge- og hjertesvikt hos pasienter under 60 år og alvorlig kols (lungeskade) hos åringer er nesten ukjent hos personer som «bare» røyker nikotin. Blant mine pasienter var dette hyppig. Det var både skremmende og tankevekkende at disse helseplagene var så lite fremme i bevisstheten til både pasientene og befolkningen for øvrig. Jeg har systematisert mine erfaringer med denne pasientgruppen, og jeg prøver å følge med på det som skjer innen internasjonal cannabisforskning. Jeg er overrasket over hvor mye man ikke vet om medisinske effekter av cannabisbruk. Dette er åpenbart ikke høystatusforskning. Det virker heller ikke som de medisinske effektene ved bruk av cannabis har vært framme i diskusjonene rundt legalisering i USA. Diskusjonen om legalisering av cannabis er heftig og polarisert. Mye følelser og mye skråsikkerhet er involvert. Ikke overraskende ser det ut til at sterke kapitalkrefter, ikke minst tobakksindustrien, jobber aktivt for legalisering internasjonalt. Her er det store penger å tjene. Mange ulike agendaer ligger bak aksjonene for å legalisere cannabis. Det er da ekstra viktig at debatten føres på grunnlag av kunnskap, ikke bare synsing og følelser. Ettersom kunnskapsgrunnlaget er begrenset, blir det ikke lett å diskutere på en saklig måte. Det bærer debatten preg av. I denne kronikken drøfter jeg hvorledes legalisering av cannabis i Norge kan påvirke folkehelsa. I Norge er det i løpet av de siste årene blitt stadig mer oppmerksomhet på folkehelsebegrepet. Lov om vern mot tobakkskader (røykeloven) og Folkehelseloven er eksempler på at Stortinget tar dette på alvor. Staten er spesielt opptatt av å utjevne sosial ulikhet i helse. Dersom legalisering fører til at flere bruker cannabis, og dersom cannabis har negative helseeffekter, må vi trekke hensynet til folkehelsa inn i diskusjonen. Spesielt galt kan det bli dersom økningen i bruk skjer i de gruppene som allerede er utsatt for sosial ulikhet i helse. Det kan gjøre vondt verre. Ettersom tobakksrøyking er tett koblet til cannabisbruk, og ettersom tobakksrøyking er hyppigere i disse sosiale klassene, frykter jeg at en legalisering kan øke de sosiale forskjellene i helse i Norge. 1

2 I Norge brukes cannabis i stor grad i form av hasj som røykes i joint, pipe eller ulike innretninger som skal gi overtrykk, slik at røyken presses ut i de ytterste delene av lungene. Hasj kombineres for det meste med vanlig tobakk. Dersom bare marihuana skal legaliseres, må mange brukere legge om sitt bruksmønster, eller de vil fortsatt være henvist til det illegale hasjmarkedet. Cannabis har sterke effekter på kroppen, både fysisk og psykisk. Det er derfor ikke urimelig å bruke prinsippene fra legemiddelindustrien når man skal vurdere om cannabis skal legaliseres. Når nye legemidler lanseres, skal pasientene være trygge på at effekten er god og at bivirkningene er små. Jo større pasientgrupper som skal bruke legemidlene og jo mer ufarlige lidelser man vil behandle, desto mindre bivirkninger kan man akseptere. Kreftpasienter vil kunne akseptere store bivirkninger av en ny cellegift dersom denne gir økt overlevelse, mens en ny blodtrykksmedisin må være effektiv og uten ubehagelige eller farlige bivirkninger dersom den skal komme på markedet. Ettersom cannabis blir brukt av mange og kanskje vil bli brukt av enda flere ved en legalisering, må Stortinget sette strenge krav til dokumentasjon av effekt og bivirkninger. Nedenfor har jeg beskrevet noen av virkningene og bivirkningene ved bruk av cannabis. De fleste effektene er avhengige av dosen. De blir mer alvorlige jo mer man inntar og jo lengre man bruker stoffet. Noen bivirkninger kan imidlertid dukke opp selv ved kortvarig og moderat bruk. Cannabisbruk kan være dødelig. Mange tror at cannabis er et svakt og uskyldig stoff, og at ingen har dødd av cannabisbruk. Det stemmer ikke med mine erfaringer. Blant mine pasienter var det flere som døde av alvorlig kols (lungesvikt) i alderen 47 til 63 år, altså en langt lavere alder enn vanlige kolspasienter. Alle disse var dagligrøykere av cannabis. Hos jevnaldrende pasienter som brukte de samme rusmidlene forøvrig, men som ikke brukte cannabis, var lungefunksjonen mye bedre og ingen av disse døde av kols. Alle pasientene var dagligrøykere av nikotin. Jeg har ikke funnet annen grunn til den store lungesvikten enn at kombinasjonen cannabisrøyking og nikotin øker ødeleggelsen av lungevevet hos utsatte individer. Flere av mine pasienter har dødd plutselig, antagelig av akutt hjerterytmeforstyrrelse. Dette er rapportert også fra utlandet. Årsaken er usikker, men det ser ut til at cannabisinntak kan være medvirkende til dette. Når cannabis kan være en medvirkende årsak til at folk dør av lunge- eller hjertesykdommer, er det viktig å holde antallet brukere så lavt som mulig. Økt fare for død er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabis kan gi alvorlig angst, depresjon, søvnvansker og sinnssykdom. Dette stemmer heller ikke med den vanlige oppfatningen, nemlig at cannabis først og fremst virker beroligende og gir god søvn. En av årsakene til denne oppfatningen, er at angst og depresjon oppstår «i tåka», altså mens brukerne er påvirket av den dempende effekten som cannabis også har. Dette gjelder først og fremst mennesker som bruker cannabis til daglig, men noen brukere har fortalt om intens angst eller depresjon allerede etter kortvarig bruk. Det er først når folk slutter med cannabis og holder opp i noen uker, at de oppdager at de sover bedre uten «nattis» eller «nattatjallen». Mye av den angsten og uroen de har merket, forsvinner etter at de har sluttet. 2

3 Det er godt kjent at en liten gruppe cannabisbrukere får psykoser. Dette er de mest alvorlige sinnslidelsene. Disse sykdommene kan bli kroniske, og de fører til stor lidelse hos pasienter og pårørende. Psykosene kan oppstå også etter kortvarig og moderat cannabisbruk. Disse sykdommene er svært kostbare for samfunnet, fordi de fleste pasientene blir varig arbeidsuføre. Blant cannabisbrukere er det omtrent dobbelt så mange med alvorlige sinnslidelser som i den generelle befolkningen. I fagmiljøene foregår det en «høna eller egget»-diskusjon. Noen forskere mener at det er cannabisbruken som utløser sinnslidelsen, andre mener at mennesker som allikevel ville blitt sinnslidende, blir tiltrukket av cannabis. I så fall er antallet pasienter det samme som det ville vært hvis ingen brukte cannabis. Men nå mener både danske, svenske og engelske forskere at det er cannabisbruken i seg selv som utløser de «ekstra» sinnslidelsene. Dersom dette stemmer, blir det ekstra viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere så lavt som mulig. Økt fare for alvorlig sinnslidelse er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabisbruk over tid bremser muligheten til læring, konsentrasjon, planlegging og gjennomføring av planene. Jeg pleier å si «Hva er det som går og går og aldri kommer til døra?», og svaret er: «En dagligrøyker av cannabis som prøver å gjøre noe med livet sitt». Cannabisinntak demper de delene av hjernen som har med planlegging, igangsetting og læring av nye kunnskaper og ferdigheter å gjøre. Det sier seg selv at det er nesten umulig å gjennomføre skolegang og studier dersom man er daglig påvirket av cannabis. Cannabis påvirker lillehjernen. Og lillehjernen regulerer bevegelsene våre, det betyr at cannabisrøykere får dårligere motorikk. Bil- og mopedkjøring samt arbeid på verksteder eller andre farlige plasser, er uforsvarlige sysler for personer som er påvirket av cannabis. MR-fotografering av hjernen har vist forandringer i hjernevevet hos storforbrukere av cannabis. Spesielt hardt går det ut over de områdene som er viktigst for læring, belønning og regulering av følelsene. Nylig er det også vist at de samme forandringene kan ses hos ungdom som bare har brukt marihuana så lite som en gang i uka. Det er også vist at mennesker som har brukt mye cannabis i ungdomsårene, aldri klarer å oppnå den intelligenskvotienten de egentlig kunne ha oppnådd, selv flere år etter at de har sluttet. For å sette det på spissen: Kampen mot rusmidlene er kampen for nasjonens samlede intelligens. Dersom dette stemmer, og fordi cannabisbruk kan gi en varig reduksjon i hjernens funksjon, blir det viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere, spesielt ungdommer, så lavt som mulig. Økt fare for redusert læringsevne og motorikk er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabisbruk kan gi fysisk avhengighet og det kan gi abstinenser når man prøver å slutte. Tidligere ble det sagt at cannabis ikke ga fysisk avhengighet og at man ikke fikk fysiske abstinenser når man sluttet å bruke stoffet. Dette stemmer ikke for alle. Mange brukere opplever fysiske abstinenser som ligner de som kommer når man slutter med heroin eller morfin, bare svakere. På grunn av faren for fysisk avhengighet og ubehagelige abstinenser, blir det viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere så lavt som mulig. 3

4 Avhengighet og abstinenser er uakseptable bivirkninger for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabis påvirker fosteret og kjønnscellene Det er etter hvert blitt klart at et barn kan få varig redusert læringsevne dersom mor har brukt cannabis i svangerskapet. Det er påvist skadelige endringer i sædcellene hos menn som bruker mye cannabis. På grunn av faren for fosterpåvirkning og en mulig endring av arvestoffet hos barna, blir det viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere så lavt som mulig. Fosterskade er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Cannabis lagres i fettvevet ved hyppig bruk. Hos mennesker som bruker cannabis hyppig og langvarig, kan stoffet påvises i urinprøver i flere uker etter siste inntak. Dette gir problemer både for brukerne og for samfunnet rundt. Så lenge urinprøven er positiv, kan vi ikke vite sikkert når brukeren ikke lengre er påvirket av cannabis. En positiv urinprøve kan være til hinder for skolegang, militærtjeneste, bil- og mopedkjøring og inntak i rusbehandlingsinstitusjoner, blant annet. På grunn av problemer med å vite når en bruker ikke er påvirket etter avsluttet inntak, blir det viktig for samfunnet å holde antallet cannabisbrukere så lavt som mulig. Påvirkning i ukesvis etter kronisk bruk er en uakseptabel bivirkning for ethvert stoff man ønsker å markedsføre. Er cannabis god medisin? Siden kroppen har cannabisreseptorer (mottakssteder) for cannabis stort sett over alt, åpner det seg muligheter for å bruke enkeltstoffer i cannabisfamilien i behandlingen av forskjellige sykdommer. Legemiddelindustrien har funnet noen anvendelsesområder, blant annet som smertestillende, kvalmestillende og til å lindre plager hos pasienter med multippel sklerose. Men noe stort gjennombrudd for cannabis som legemiddel er ennå ikke kommet. De cannabismedikamentene som er på markedet, er prøvd ut og sjekket nøye i forhold til bivirkninger og effekt. Et argument i diskusjonen om legalisering av cannabis, er de medisinske anvendelsesområdene man ser. Men det er stor forskjell mellom å bruke enkeltstoffer i cannabisfamilien som legemidler mot spesielle sykdommer og plager, og å inhalere alle de omtrent 140 aktive cannabis-stoffene i svært varierende blandingsforhold uten å være syk. Vil legalisering av cannabis i Norge ha betydning for folkehelsa? Ovenfor har jeg diskutert en del effekter og bivirkninger ved større eller mindre inntak av cannabis. Min konklusjon er at så få som mulig av oss bør bruke dette stoffet, fordi det ikke er noen sikker nedre grense for skadevirkninger, og vi vet ikke på forhånd hvem som er sårbare for disse bivirkningene. Det hjelper lite at flertallet kan bruke stoffet uten farlige eller plagsomme bivirkninger, så lenge et betydelig mindretall vil oppleve til dels alvorlige og til og med dødbringende effekter av sitt inntak. Jeg har ikke klart å finne vitenskapelige data som tyder på at det er bra for folkehelsa at forbruket av cannabis i en befolkning øker. Et argument som ofte dukker opp, er at alkohol er farligere enn cannabis, og at økt cannabisbruk reduserer alkoholbruken tilsvarende. Dessverre er det mange data som viser at vi da får en «ja takk, begge deler»-situasjon: Storforbrukere av cannabis bruker også mye alkohol. Fordi disse stoffene virker så forskjellig på hjernen, er det 4

5 heller ikke rent kjemisk noe som tilsier at det ene erstatter det andre. Dessuten er det politisk helt utenkelig å legge så sterke restriksjoner på alkoholomsetningen at folk presses til å gå over til cannabis. Et viktig begrep innen folkehelsearbeidet kalles «forebyggingens dilemma». Det betyr at selv om andelen som får skader og plager er høyere hos storforbrukere, så er antallet skader mye høyere hos moderate brukere. Dette kommer av at det totale antallet brukere er så mye større i denne gruppen. For å redusere antallet skader så det monner, må hele befolkningen omfattes av forebyggende tiltak, ikke bare de få som «lever farlig». Det er vist gang på gang at de to eneste virkelig effektive midlene for å redusere skadevirkningene av et rusmiddel, er å begrense tilgangen og øke prisen. Norge ligger godt an i forhold til de aller fleste land det er rimelig å sammenligne oss med. Vi har et av Europas laveste forbruk av cannabis i dag. Min gjennomgang ovenfor gir mange argumenter for å kjempe for å beholde denne posisjonen. Vil en eventuell legalisering av cannabis bidra til dette? En legalisering vil gi et tydelig signal til befolkningen om at helsemyndighetene anser cannabis som et trygt og ufarlig middel. Min gjennomgang av bivirkningene viser at dette ikke er tilfelle. En legalisering bare av marihuana vil opprettholde og kanskje utvide det illegale markedet for andre cannabisprodukter. En legalisering der prisen blir lav og tilgjengeligheten lett, vil øke forbruket. En legalisering der prisen blir høy og tilgjengeligheten vanskelig, vil bidra til å opprettholde det illegale markedet. Det er foreløpig lite som tyder på at totalinntaket av alkohol og cannabis til sammen vil bli lavere ved en legalisering av cannabis. Det er mye vi ikke vet om effektene av cannabis eller om forbruket vil bli større, mindre eller uforandret ved en eventuell legalisering. Føre var-prinsippet ligger til grunn for mye av folkehelsearbeidet. Dersom man er usikker på om en legalisering av cannabis kan virke negativt på folkehelsa, lar man det være. Det skjer storstilte legaliseringseksperimenter andre steder i verden, blant annet i flere stater i USA. Vi vil i løpet av få år vite mye mer om hva som skjer når cannabis, i hvert fall marihuana, blir en vanlig handelsvare. Her i Norge har vi intet å tape på å sitte rolig i båten noen år til. Er det nødvendig med fortsatt kriminalisering av besittelse og bruk av cannabis for å holde forbruket av cannabis i befolkningen på et relativt lavt nivå? Jeg har ikke et klart svar på dette. Uansett er hensynet til folkehelsa såpass viktig at det må få en mye større plass i debatten enn det som skjer i dag. 5