Detaljregulering av Øvre Bratsberg, del av 119/5, massedeponi, offentlig ettersyn Planbeskrivelse

Transkript

1 Byplankontoret Planident: r Arkivsak: 13/17664 Detaljregulering av Øvre Bratsberg, del av 119/5, massedeponi, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : Dato for godkjenning av bystyret : <dato> Det innsendte planforslaget er utarbeidet av Rambøll som plankonsulent, på vegne av forslagsstiller Brende AS. Planbeskrivelsen bygger på plankonsulentens beskrivelse av planforslaget, men det er gjort mindre endringer for å belyse planforslaget bedre. Planstatus Kommuneplanens arealdel Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område. Deler av planområdet ligger innenfor markagrensa. Den faktiske grensen til utmarka samsvarer ikke med rød strek i arealdelen, da noe av arealet er registrert som full dyrka jord. Planforslaget er i ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Figur 1: KPA Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Området uregulert og det er heller ikke pågående reguleringsarbeid i nærheten av planområdet.

2 Side 2 IKAP 2, regional utredning av områder for deponering av rene masser Området er vurdert i rapporten Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser, utarbeidet som del av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). I dette arbeidet er Øvre Bratsberg vurdert som område hvor deponering tilrås. Bystyret har i sin høringsuttalelse til rapporten, i sak 133/14, , anbefalt oppstart av regulering av massedeponi på Øvre Bratsberg. Den regionale utredningen ble vedtatt av Regionrådet i Trondheimsregionen i møte Planområdet, eksisterende forhold Planområdet omfatter i hovedsak deler av den privateide eiendommen 119/5. Underveis i prosessen er planen utvidet noe mot sør i forhold til varslet plangrense, og omfatter nå også en mindre del av gnr/bnr 119/1 og 119/2. Figur 2: Varslet planområde. Beliggenhet Det er ca. 1,5 km til tettbebyggelsen på Bratsberg. Det er ca. 12 km til Trondheim sentrum, 8 km til handelssenteret på Tiller og ca. 10 km til Klæbu sentrum. Planområdet grenser til Bratsbergvegen, Bratsbergåsen og ligger ca. 270 meter i luftlinje fra Nidelva. Dagens arealbruk og stedets karakter Dagens arealbruk består i hovedsak av fulldyrka jord som bærer preg av ekstensiv drift. I tillegg består planområdet av noen åkerreiner med tre- og buskvegetasjon. Dette kan minne om tegn til sakte gjengroing. Dyrkamarka er lett kupert, med et høybrekk midt i området. Herfra heller terrenget mot vest ned mot Nidelva og mot øst i retning Amundsbekken. Området grenser inn mot Bratsbergåsen og markerer overgangen til en annen landskapsform, fra åkerlandskapet, som er kulturpåvirket, til den naturlige, skogkledde og markerte Bratsbergåsen.

3 Side 3 Naturverdier Bratsbergåsen er registrert med viltverdi C område med viltinteresser, og det er tidligere registrert en trekkveg for elg over Bratsbergvegen øst i planområdet. Gamle, delvis gjengrodde grasmarker, slik man finner lengst sør i planområdet, er yndet sted for elgbeite, da langsom tilvekst av busker og trær skaper gode beiteforhold. I følge Artskart er det gjort to tidligere observasjoner i området av arter som er sterkt eller nært truet. Det ble i 2010 observert gåsefot lengst vest i planområdet. Dette er en karplante som er vurdert som sterkt truet. I 2013 ble det observert næringssøkende stær på jordet. Stæren er klassifisert som nært truet av Artsdatabanken. Artskart viser også observasjoner av bl.a. fjellvåk og spurvehauk på Bratsbergåsen. I naturtypebeskrivelsen av lauvskoglokaliteten på sørsida av åsen nevnes det at det er registrert hønsehaukreir i området. Det er registrert to arter med nasjonal forvaltningsinteresse på Bratsbergåsen, gråtrost og gulspurv. Gråtrosten er en ansvarsart for Norge, mens gulspurven er registrert som nært truet i den norske rødlista. Sør for planområdet renner Amundsbekken med utløp i Nidelva. Tidligere var denne en av de viktigste gytebekkene for Nidelvas ørretstamme, men har i dag en antatt dårlig økologisk tilstand, som hovedsakelig skyldes landbrukspåvirkning. Planområdet ligger høyere i terrenget og med helningsretning ned mot denne bekken. Området drenerer til en dreneringsbekk som ender opp i Amundsbekken. Det er ikke registrert verneområder, artsfredning eller annen fredning. Det er heller ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap eller statlig sikrede friluftsområder. Kulturminner og kulturmiljø Databaser for kulturminner viser at det er registrert tre kulturminner i nærheten av planområdet. Dette er eldre bosetningsområdet/aktivitetsområder, som alle har blitt fjernet. Fylkeskommunen som kulturminnemyndighet vurderer det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med ytterligere kulturminner. Rekreasjonsverdi / uteområder Planområdet består i hovedsak av fulldyrka mark og vil kun være aktuell for rekreasjon på vinterstid. Området nærmest vegen og bebyggelsen er det arealet som er best i hevd og det vil derfor være unaturlig å ta seg gjennom dette området for oppsøke marka på Bratsbergåsen. Det er også opplyst av hjemmelshaver at Bratsbergåsen generelt er lite, eller ikke brukt i det hele tatt som område for rekreasjon, ut i fra hans kunnskap som nabo til området. Landbruk / naturressurser Store deler av området består av fulldyrka jord med varierende jordkvalitet. Det er registrert typer som gammel eng, avgrenset jorddekt fastmark, innmarksbeite, åkerreiner, rabber og skog av lav og middels bonitet. Arealet er kupert med noen innsøkk og det antas at arealet dreneres naturlig på grunn av topografien i området. Jordkvaliteten i området varierer fra svært god til mindre god. Jordanalyser viser at jordarten er siltig leire og har en ph på 5,7. Jordanalysen bærer preg av litt ekstensiv drift mht. kalktilstand, men for jord brukt til dyrking av grovfôr anses den for å være middels god.

4 Side 4 Figur 3: Varierende jordkvalitet i området. Kilde: Skog og landskap Lengst sør i planområdet er det et belte med skog. Dette markerer starten på Bratsbergåsen. Skogen innenfor planområdet varierer i kvalitet, fra høy til middels bonitet. Trafikkforhold Bratsbergvegen som går forbi planområdet har estimert trafikkmengde på ca biler i døgnet. Like nord for planområdet danner vegen en s-sving, hvor det vil være unaturlig og uoversiktlig å plassere flere avkjørsler. Fartsgrensen er 40 km/t forbi planområdet, og det er etablert fartsputer i vegen. På den delen av Bratsbergvegen som ligger sør for Lia pukkverk og fram til planområdet, er det ikke fortau eller gang- og sykkelveg langs vegen. Øvrig vegsystem rundt planområdet har større trafikkmengder enn Bratsbergvegen. Tillerbruvegen har en årsdøgntrafikk på 3400 biler og fylkesveg 885 har mellom 1400 til 2400 biler. Bratsbergvegen blir tilkoblet fylkesveg 885 ved Eklesbakken med en tre-armet rundkjøring.

5 Side 5 Figur 4: ÅDT-tall for omkringliggende vegsystem. Kilde: NVDB Det er ikke registrert noen ulykker i umiddelbar nærhet til planområdet de siste ti årene. 900 meter fra planområdet østover mot Bratsberg har det tidligere vært en ulykke med alvorlige personskader. 900 meter fra planområdet nordvestover mot Trondheim er det registrert en ulykke med lettere personskader. Barns interesser Gjennom tidligere arbeid med barnetråkkregistreringer er det ikke registrert at barn har interesser i området i form av lek. Dagens bruk legger heller ikke til rette for bruk av området til lek eller andre aktiviteter. Det er ikke registrert at barn bruker Bratsbergåsen til lek. Teknisk infrastruktur Det går en vannledning til bolighuset på eiendommen, samt en spillvannsledning ut av boligen. Ingen av disse går over eller gjennom planområdet. Øst-vest gjennom planområdet går det en høyspentledning på 24 kv. Denne sikrer strømforsyning fra Nidelva i vest og østover til Jonsvatnet. Midt i planområdet er det en avstikker med 24 kv som ender opp i trafostasjon like ved Bratsbergvegen. Denne sørger for strømforsyning til boligene i nærheten til planområdet. Grunnforhold Det er ikke registrert skredhendelser (steinsprang, leirskred, jordskred, flomskred eller snøskred) eller fare for kvikkleire innenfor planområdet. Nærmeste risikoområde for kvikkleire, Randli, ligger 150 meter vest for planområdet. Området er betegnet å være i risikoklasse 4. Kvikkleireområdet ligger på et lavere nivå og grenser ned mot Nidelva.

6 Kvartærgeologiske kart antyder at grunnen i planområdet er varierende, bestående av moreneavsetninger i øst og marine strandavsetninger i vest, med innslag av bart fjell innimellom. Like utenfor området mot vest, er det overgang til en tykk havavsetning som kan bety fare for sensitiv leire. Det er gjennomført prøvegraving i seks punkt, ett i bekken som leder vannet ned til Amundbekken og fem andre innenfor planområdet. Det er påtruffet antatt fjell i ett av punktene, punkt 4. Alle prøvegravinger viser faste masser. Geotekniske undersøkelser viser løsmasser av silt, sand og grus, men også noen lag med meget fast leire. Det er flere steder liten dybde til fjell og fjellblotninger inne eller i grensen til planområdet. Det er ingen forhold til tilsier at stabiliteten er anstrengt. Side 6 Støv- og støyforhold Veien forbi planområdet har relativt sett lite trafikk, og luftforurensningen fra biltransporten anses å være liten. Dagens støynivå er beregnet ut ifra en estimert ÅDT på 1650, men avrundet til 1700 i støyberegningene. Dagens situasjon viser at ett bolighus ligger innenfor rød støysone. Flere bolighus og deres uteområder ligger innenfor gul støysone. Figur 5: Støysonekart med dagens trafikktall Beskrivelse av planforslaget Planens hensikt, avgrensning og reguleringsformål Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av et midlertidig massedeponi på deler av eiendommene med gnr/bnr 119/5, 119/1 og 119/2. Området er i alt ca. 100 dekar, og

7 Side 7 ønskes oppfylt med rene masser. Området bærer i dag preg av dårlige vekstforhold og antydninger til gjengroing. Formålet er at området etter endt deponering skal settes i stand til et mer lettdrevet og bedre jordbruksareal. Figur 6: Reguleringsplankart Landbruk-, natur- og friluftsformål Område regulert til jordbruk skal benyttes som dyrka mark etter endt deponering. Bestemmelsesområder Utforming #1-3 Innenfor bestemmelsesområdene #1, #2 og #3 tillates det etablering av massedeponi for en periode på inntil 12 år. Området skal fylles opp innenfor bestemmelsesområde #1 først, deretter bestemmelsesområde #2, og så bestemmelsesområde #3 til slutt. Dette iht. geoteknisk notat, datert Det er utarbeidet en illustrasjonsplan, hvor nye koter er utarbeidet for å få en naturlig avrenning mot både øst og vest. Det legges det opp til at det høyeste punktet vil ligge like sør for bebyggelsen på eiendommen. Fra dette punktet vil det for det meste være fall 1:7 både mot øst og vest. Gjennomsnittlig vil fallet være tilnærmet 1:10. Lengst mot vest vil fallet øke, og tilpasses eksisterende terreng. Med en helning på 1:5 vanskeliggjør dette bruk av moderne maskinelt utstyr for drift i dette området. På det meste vil fyllinga heve det opprinnelige terrenget med ca. 10 meter, fra dagens kote +178 til Ved oppfylling i henhold til illustrasjonsplanen er det beregnet en innfylling på ca m³. Massene skal tilfredsstille tilstandsklasse 1, angitt i SFT-veileder TA-2553/2009.

8 Side 8 Figur 7: Koteplan Utforming #4-5 Innenfor bestemmelsesområdene #4 og #5 skal det etableres sedimentasjons- og fordrøyningsbasseng, som skal ivareta partikkelsedimentasjon fra overvann fra deponiet og forsinke hastigheten på overvannet. Utforming #6 Innenfor bestemmelsesområde #6 tillates det å deponere masser før høyspentledningen fjernes. Det stilles krav til minimumshøyde på 4 meter til jordtråd, og 6 meter til fasetråd. På grunn av dagens helning på terrenget er det mulig å fylle noe før høyspentledning legges om. Det kreves galge på lastebiler som skal fylle under høyspentlinjen. Utforming #7 Innenfor bestemmelsesområde #7 skal det etableres en støyvoll som skal skjerme bebyggelsen mot støy fra deponiområdet. Matjord lagret i ranker, kan benyttes som støyvoll. Det kreves detaljering av støyvollen ved søknad om igangsettelse. Trafikk Inn- og utkjøring fra Bratsbergvegen er angitt med avkjørselspil i reguleringsplankartet. Anleggstrafikk internt i planområdet må løses innenfor planens avgrensning. Rekkefølgebestemmelser Det er tatt inn rekkefølgebestemmelser som sikrer etappevis gjennomføring. Det er ikke stilt krav om at hver etappe må være opparbeidet med matjordlaget før neste kan begynne. Dette fordi utlegging av den øverste 1,2 meterne av fyllinga må skje under tørre forhold eller tele for å unngå strukturskader, og at dette sjiktet ikke må trafikkeres med tunge maskiner etter utlegging.

9 Side 9 Det er stilt krav om at sedimentasjonsbasseng skal etableres før deponering starter for de ulike driftsetappene, og at det etableres en stasjon for rengjøring av kjøretøy for å redusere støvbelastningen. Rekkefølgebestemmelsene sikrer også at høyspentledningen gjennom området omlegges før man igangsetter deponering på bestemmelsesområdene #2 og #3. Virkninger av planforslaget Landbruk Agronomiske forhold Deponeringen vil føre til betydelig utbedret arrondering og egnethet og enklere maskinell drift av arealet. I tillegg vil drenering av arealet bli enklere da man vil få naturlig fall både mot vest og øst. Tiltaket vil gi økt jordbruksmessig verdi, så fremt egnete masser blir benyttet og man tilbakefører matjorda som den er i dag. Det anbefales å få utarbeidet en grøfteplan ved endt oppfylling. Dreneringen bør gjennomføres i tråd med denne innen 5 år etter endt arbeidsslutt. Det anbefales å drenere området i to retninger. Øst og vest for høybrekket på det nye terrenget, med utløp i eksisterende bekker på hver side av deponiet. En vil da få tilnærmet lik vannføring som tidligere. Matjordlaget Før matjordlaget fjernes bør skog og annen betydelig vegetasjon fjernes, inklusive røtter. Matjord tas av og legges i ranker med maks høyde 4 meter på arealer hvor det ikke skal fylles. Lagring i deponi vil gjøre matjorda inaktiv. Mikroorganismer vil få redusert aktivitet og noe organisk materiale og nitrogen tapes. Derfor er det best å prøve å ivareta og bevare jordstrukturen dvs. unngå knaing og pakking. Det er viktig å ikke blande matjord med undergrunnsjord. Alt arbeid bør utføres under tørre forhold. Oppfylling Under 1,2 meters dybde må massene være homogene for å unngå sjiktvise delinger og senere utglidninger. Pålegging av de øverste 1,2 meterne og ferdigstilling av arealet skal skje under regelmessig tilsyn av jordbrukskyndig personell eller ved opplæring av utførende personell. De siste 1,2 meterne av fyllinga må ikke trafikkeres med tunge anleggsmaskiner etter utlegging. Det anbefales at man fyller fra sør mot nord innenfor hver enkelt driftsetappe. Det øverste sjiktet må enten legges ut på tele eller under tørre forhold for å unngå strukturskader. Tilgrensende arealer Mengde overflatevann vil ikke påvirkes vesentlig av tiltaket. Hastigheten kan derimot bli større som et resultat av jevnere overflate og mer ensretta helling på arealet. Som en buffer mot dette skal det etableres sedimentasjons- og fordrøyningsbasseng på begge sider av det oppfylte arealet mot sørøst og vest. Dette er konstruerte våtmarker der en legger til rette for at avrenningen fra arealet skal renses for jordpartikler og næringsstoffer. Dammene vil også kunne oppfattes som et positivt innslag i kulturlandskapet bl.a visuelt og for det biologiske mangfoldet. Det kan også være aktuelt å grave avskjæringsgrøfter i sørøst og vest i sammenheng med dammene, slik at overflatevann fanges opp og ikke havner på tilgrensende areal.

10 Side 10 Koteplanen for nytt terreng er utformet for å få til en best mulig utforming mot eksisterende terreng på tilstøtende landbruksareal. Særlig gjelder dette mot tilstøtende areal mot vest og sør. Deponiet avsluttes før man møter tilstøtende veg mot sørøst. Det er en liten del av tilstøtende eiendom som deponiet må tilpasses, som i koteplanen er vist med en stigning på 1:10. Sedimentasjonsbassenget som grenser til arealet vil kobles til eksisterende bekkedrag ut fra området. Dette sammen med avskjæringsgrøft vil ikke gi overflateavrenning til tilstøtende areal. Mot Bratsbergåsen er det lagt opp til tilnærmet flatt parti inn mot skogen som i dag definerer grensen på åsen. Fallretningen vil være mot nord og det bør vurderes å etablere avskjæringsgrøft mellom ny dyrka mark og skogområdet etter endt deponering. Figur 8: Markering av snittlinjer, samt nye koter og fall i området inn mot Bratsbergåsen. Figur 9: Snitt fra nord mot sør, inn mot Bratsbergåsen.

11 Side 11 Figur 10: Tverrsnitt som viser oppfyllingen inn mot Bratsbergåsen. Geoteknikk Grunnundersøkelser viser at området består hovedsakelig av lagdelt og fast lagret silt, sand, grus og stedvis leirholdige løsmasser. Den sørlige delen av deponiet ligger innklemt mellom fjell på 3 sider, så her ligger det godt til rette for å legge fyllmasser. Mot nord er det grove og faste masser ned til fjell, hvor stabiliteten anses som meget god. Oppfylling i henhold til koteplanen gir en god totalstabilitet på prosjektet. Ved planlagt utforming for deponiet anses lokalstabiliteten å være ivaretatt forutsatt at innfylling i deponiet utføres uten å etablere en høy tipp, men regelmessig dosering av massene utover i deponiområdet. Maksimal høyde for tipp er sikret i bestemmelsene. Området skal fylles fra sidene først, så midtpartiet. Dette er sikret i bestemmelsene og ved angivelse av rekkefølge på bestemmelsesområdene. Stedskarakter/ landskap Tiltaket planen legger opp til medfører en heving av det opprinnelige terrenget. Dette fører til forandringer av topografien i området. Etter endt deponering skal arealet bli tilbakeført til jordbruksareal. Det karakteristiske søkket mot sør i planområdet vil bli fylt igjen og miste sin karakter som en overgang mellom dagens dyrka mark og Bratsbergåsen. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnemyndigheten påpeker at det er lite sannsynlig å finne kulturminner i området. Den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, som sikrer at arbeidet stanses dersom man støter på noe spesielt i grunnen, vil uansett gjelde ved gjennomføringen av tiltaket. Naturmangfold En etablering av deponiområde slik planen er fremlagt vil ikke påvirke de registrerte naturtypelokalitetene på Bratsbergåsen. Tiltaket vil i noen grad kunne påvirke Bratsbergåsens funksjon som beiteområde for elg i tiltaksperioden. Det er vurdert at dette vil ha tilnærmet ubetydelige konsekvenser, som vil være midlertidige. Det er ikke kjent om hønsehauk fortsatt

12 Side 12 hekker ved Bratsbergåsen, men området vil trolig fortsatt kunne fungere som område for næringssøk for rovfugl i tiltaksperioden. Den rødlistede planten gåsefot vokser helt i grensen av det varslede planområdet. Lokalisering av forekomsten er ikke undersøkt som del av planarbeidet. Dette må gjøres, og det må dokumenteres at tiltaket ikke kommer i konflikt med forekomsten, før planen kan sluttbehandles. En del av avrenningen fra deponiet vil gå i grunnen og filtreres gjennom leire og få økt ph. Organismene som lever i Amundsbekken er tolerante for høye nivåer av leirpartikler og vil tåle evt. slik avrenning fra deponiet. Deponerte masser kan imidlertid inneholde kvasse steinpartikler fra sprengstein og myr som vil kunne påføre skade på fiskeyngel. Avbøtende tiltak mot avrenning av slike partikler vil være å etablere sedimentasjonsbasseng. I tillegg skal det etableres et overvåkningsprogram for å overvåke avrenningen til Amundsbekken slik at man kan sette i verk eller justere evt. tiltak for ikke å påvirke bekken negativt. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok, ved at databaser er sjekket ut og det er utført supplerende feltundersøkelser. 9 Føre-var-prinsippet: Det forventes ikke å finne andre arter enn det man allerede har kjennskap til, og føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Deponiområdet er vurdert i en overordnet plan, i massedeponiutredningen i IKAP. I utredningen er dette det eneste tilrådde deponiområdet i nærområdet. Det er heller ingen andre planer for tiltak som vil berøre naturtyper og arter i området, og det vurderes derfor at den samlede belastningen ikke blir for stor. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Kostnadene for avbøtende tiltak skal bæres av tiltakshaver. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er sikret at før planen kan vedtas må det dokumenteres at tiltaket ikke kommer i konflikt med forekomst av karplanten gåsefot, som er vurdert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter For Amundsbekken er det foreslått avbøtende tiltak, sedimentasjonsbasseng og overvåkningsprogram, som skal sikre at bekken ikke påvirkes negativt av tiltaket. Rekreasjonsinteresser / barns interesser Planen vil ikke påvirke kjente rekreasjonsinteresser eller barns interesser da planområdet ikke blir brukt som innfartsåre til Bratsbergåsen. Bratsbergåsen er lite brukt som utfartsterreng. Trafikkforhold Tidsbegrensningen for deponering av massene er satt til 12 år fra tillatelse gis. I forhold til beregnet mengder masser innebærer dette gjennomsnittlig 8 biler hver dag, det vil si 16 turer. Likevel vil ikke dette være reelt i forhold til hvordan den faktiske oppfyllingen vil foregå. Faktorer som aktivitet i byggebransjen og årstid vil endre etterspørselen i forhold til turproduksjon pr. dag. Det antas at det for dette deponiet vil ligge mellom 0 og 40 biler hver dag. Dette innebærer en relativt moderat økning i forhold til dagens situasjon. Hovedsakelig vil trafikken til området komme fra vest og Trondheimsområdet. Med avkjøringen på østsiden av deponiet vil dette medføre at transporten må passere boligbebyggelsen nord for

13 Side 13 planområdet. Dette er vurdert å være den beste plasseringen ut i fra et trafikksikkerhetsperspektiv, hvor man har god sikt ved av- og påkjøring i begge retninger. Plassering av avkjørselen vest for bebyggelsen vil være bedre for boligbebyggelsen i forhold til økt trafikk forbi deres eiendom, men avkjøringen ville vært i utgangen/inngangen av en krapp kurve. Det må settes opp varselskilt i forbindelse med av- og påkjøring for å gjøre andre trafikanter oppmerksomme på anleggstrafikken. Skilting vil føre til mindre sannsynlighet for uønskede hendelser. Dette må sikres i plan for anleggsperioden som skal følge søknad om igangsetting. Bussholdeplassen Bratsbergflata ligger like nord for avkjøringen til massedeponiet. Denne blir benyttet dersom det bor skoleelever i nærheten av planområdet. Dersom de har bosted vest for fylkevegen vil disse måtte krysse en mer trafikkert veg enn tidligere som følge av tiltaket. Bratsbergvegen har både gatebelysning, fartsputer og fartsgrense på 40 km/t forbi tiltaket. Dette anses for å være tilstrekkelige trafikksikkerhetstiltak i området. Samlet vurdering av massetransport langs Bratsbergvegen/Utleirvegen Trolig vil hovedmengden av massene som skal deponeres komme fra mer bynære områder i Trondheim. Transporten vil mest sannsynlig benytte Bratsbergvegen fra Risvollan/Nidarvoll og til Bratsberg. Langs denne strekningen er det allerede godkjent tre massedeponi, samt at man har det eksisterende masseuttaket Lia pukkverk. Felles for alle deponiene er at deler av transporten uansett vil gå til Lia pukkverk og at man med deponi i nærheten vil bedre driftslogistikken og redusere antall turer med tom lastebil. Massedeponiene Gisvål og Bjørka er beregnet å ville generere 100 turer hver pr. dag, altså er det antatt at det vil komme 50 lastebiler til hvert deponi hver dag. For driften på Ekle er det estimert 25 biler hver dag, altså 50 bilturer. For Lia pukkverk er det anslått at det kommer ca. 100 biler hver dag på det maksimale. Dette tilsvarer 200 bilturer. For deponiet på Øvre Bratsberg er det stipulert 40 biler i døgnet, altså 80 turer hver dag. Deler av trafikken fra Øvre Bratsberg vil kjøre innom Lia pukkverk for ta med masser tilbake til byen etter endt deponering. Figur 11: Fordeling av ÅDT, kun med bakgrunn i tiltakene langs Bratsbergvegen Støy Tiltaket vil ikke påvirke gul og rød støysone for bebyggelsen langs Bratsbergvegen. Den eksisterende bebyggelsen som er innenfor støysonene, vil være det uavhengig av tiltaket. Som følge av støy fra massedeponiet vil fasaden på bebyggelsen som ligger inntil deponiområdet, på gnr/bnr 119/5, havne i gul støysone. Basert på dette er det stilt krav om opparbeidelse av støyvoll mot bebyggelsen. Det vil være naturlig å legge matjorda som skaves av i ranker mellom bebyggelsen og deponiområdet, som del av støyvollen.

14 Side 14 Figur 12: Støysonekart over området med deponi, 4 m over terreng Støv Ved massedeponering vil det kunne bli økt støvmengde for omkringliggende områder. For å unngå av lastebilene drar med seg rester av løsmasser inn på Bratsbergvegen er det stilt krav om at det skal etableres en stasjon for rengjøring av kjøretøy for de kjører ut på vegen. Det vil også være viktig å spyle/koste denne vegen regelmessig, samt behandle den med støvdempende middel ved behov. Slikt vedlikehold er sikret i bestemmelsene. Teknisk infrastruktur Deponeringen innenfor planområdet nødvendiggjør en omlegging av eksisterende høyspentledninger. Dersom dette ikke gjøres vil det bli for lav høyde mellom nytt terreng og ledningene. Drift med landbruksmaskiner vil da være vanskelig. I følge netteier og ansvarlig for drift av nettet er det tilstrekkelig høyde for deponering i skråningen mot øst, i plankartet markert som bestemmelsesområde #1. Før det tillates deponering innenfor bestemmelsesområde #2 og #3 må høyspentledningen fjernes. Dette er sikret i rekkefølgebestemmelsene til planen. Risiko og sårbarhet (ROS) Det er utført en egen ROS- analyse for tiltaket (se vedlegg). Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse gitt i plan- og bygningslovens 4-3. Følgende hendelser er vurdert som aktuelle: Aktuelle hendelser Sannsynlighet/konsekvens Jord/leire/løsmasseskred Mindre sannsynlig/mindre alvorlig Vann og vassdrag Mindre sannsynlig/alvorlig

15 Side 15 Landbruksareal Biologisk mangfold/beitområde Kjemikalieutslipp Høyspentledning Trafikksikkerhet Grunnforhold Mindre sannsynlig/alvorlig Mindre sannsynlig/ubetydelig Mindre sannsynlig/alvorlig Mindre sannsynlig/ Svært alvorlig Lite sannsynlig/svært alvorlig Lite sannsynlig/mindre alvorlig Gjennom entreprenørens egne retningslinjer sikrer man at det ikke forekommer skader på personell og utstyr under arbeidet med massedeponeringen. Planområdet er innsnevret i forhold til området som ble varslet, for å unngå å komme i berøring med rødlistearten gåsefot. Forutsatt at lokaliteten ikke påvirkes av tiltaket er konsekvensen redusert fra alvorlig til ubetydelig. Tiltaket vil påvirke Bratsbergåsen som beiteområde. Konsekvensene anses for å være ubetydelig, og midlertidig. Den totale trafikkmengden vil ikke øke mye i prosent pga. tiltaket. Sikten ved av- og påkjøring til deponiet er god. Svingene langs Bratsbergvegen utgjør en potensiell risiko, da transporten må forbi disse og bussholdeplassene er i utgangen av en av svingene. Vegen har lav fartsgrense og fartshumper som trekker ned sannsynligheten. Bestemmelsene sikrer at høyspentledningen omlegges, at det ikke forekommer påfylling av drivstoff og at det tas vannprøver av Amundsbekken. I tillegg sikrer bestemmelsene at de øverste 1,2 meterne av deponeringen gjennomføres ved bistand av jordbruksfaglig kompetanse. Dette vil sikre gode landbruksforhold etter endt deponering. Det er også lagt inn bestemmelse som sikrer at tipp ikke er høyere enn 3 meter, jf. geoteknisk vurdering. Planlagt gjennomføring Deponering av masser vil totalt foregå i 12 år, fordelt på tre driftsetapper. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 4 år pr. driftsetappe. Faktisk fremdrift for de ulike etappene er vanskelig å forutse, da denne er avhengig av aktivitetsnivået i byggebransjen og tilgangen på tilfredsstillende masser. Det er stilt krav om etablering av sedimentasjonsbasseng knyttet til de ulike driftsetappene av deponiet, samt til omlegging av høyspentledning før deponering kan igangsettes. Videre er det er stilt krav om at tilfredsstillende jordbruksdrenering skal etableres i samråd med jordbruksfaglig personell. Det er vanlig at dette gjennomføres etter ca. 5 års jordbruksdrift, etter at deponiet er avsluttet. Innspill til planforslaget Oppstart av planarbeidet ble varslet i brev datert , og med annonse i Adresseavisen Det kom inn fire uttalelser til varsel om oppstart, alle fra offentlige myndigheter. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Det må settes konkrete krav til arealkvalitetene når arealet skal tilbakeføres til landbruk. Krav til gjennomføringen blir særlig viktig hvor målet er drenert jord, egnet til korn/gras med akseptabelt avlingsnivå - Oppbygging av deponiet, herunder kvaliteter på masser må beskrives. Endelig utforming av deponiet, samt overgang til tilstøtende areal må beskrives og illustreres - Matjordlaget må fjernes og ivaretas. Håndtering av matjordlaget må gå fram av bestemmelsene til planen

16 Side 16 - Det bør settes en tidsbegrensning for deponeringen og evt. rekkefølgebestemmelser som sikrer etappevis deponering med påfølgende tilbakeføring. Driftstider og istandsetting må sikres gjennom bestemmelsene - Problematikk knyttet til støy, støv og avrenning til vassdrag må ivaretas. Avbøtende tiltak knyttet til støy og støv skal tas inn i bestemmelsene - Det må gjøres rede for størrelsen og kvaliteten på vannforekomstene. Dersom de har årssikker vannføring må det beskrives hvordan økologisk funksjon, vannkvalitet og kantskog skal bevares - Dersom vannforekomstene kan bli negativt påvirket av deponidriften må det vurderes behov for overvåkning. Ved behov må det tas inn bestemmelser i planen om at avrenning fra deponiområdet overvåkes før, under og etter deponidrift. Kommentar: Det stilles krav om rene masser i deponiet, og det er tatt inn bestemmelser om håndtering av matjordlaget. Det er sikret i bestemmelsene at jordbruksfaglig personell skal ha regelmessig tilsyn ved oppfylling av de siste 1,2 meterne av fyllingen. Oppbygging av deponiet er beskrevet, og overgang til tilstøtende areal er illustrert i illustrasjonsplanen og lengdesnitt i planbeskrivelsen. Det er satt tidsbegrensning på 12 år i bestemmelsene og bestemmelsesområdene angir rekkefølge på oppfylling. Videre er avbøtende tiltak ved evt. støvproblematikk sikret i bestemmelsene. Deponiet medfører ikke økt støybelastning for bebyggelse langs Bratsbergvegen. Grunneier vil få uteareal i gul støysone, og bestemmelsene stiller derfor krav om etablering av støyvoll. Kvaliteten og påvirkning på vannforekomster sikres ved vannprøver før, under og etter deponering. Plan for overvåkning av vannkvaliteten er sikret i bestemmelsene. Statens vegvesen, datert Man må se på mulige tilkoblingspunkt til fylkesveg 875 og atkomstløsninger til massedeponiet. Atkomsten må vurderes med hensyn til trafikksikkerhet, siktforhold og ulemper for naboer i forhold til støy- og støvproblematikk. Kommentar: Atkomsten som reguleres er vurdert til å være den beste med tanke på kriterier gitt av Statens vegvesen. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Selv om planområdet ligger delvis innenfor markagrensa, synes ikke tiltaket å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området, og det vurderes å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Minner om aktsomhetsplikten. NVE, datert Deler av planområdet ligger under marin grense og på marine avsetninger. I slike områder kan en påtreffe dårlige grunnforhold og kvikkleire. Forutsetter at forhold knyttet til geoteknikk og skredfare avklares i forbindelse med ROS-analysen i planen. Kommentar: Det er gjennomført geotekniske undersøkelser. Stabiliteten for planlagt deponi vurderes som meget god. Grunnforholdene er vurdert i geoteknisk notat, samt i ROS-analysen.

17 Side 17 Avsluttende kommentar Planbeskrivelsen beskriver formål, hovedinnhold, forhold til overordnede rammer og retningslinjer og virkninger, i tråd med 4-2 i plan- og bygningsloven. Den begrunner utforming av plan og bestemmelser. Planbeskrivelsen bygger på utredninger som følger saken. Rådmannen innstilling til reguleringsforslaget framgår av saksfremlegget.