Saksframlegg. Detaljregulering av Solberg og Røran, del av gnr/bnr 180/1 og 2 og 181/1 og 2, offentlig ettersyn

Transkript

1 Saksframlegg Detaljregulering av Solberg og Røran, del av gnr/bnr 180/1 og 2 og 181/1 og 2, offentlig ettersyn Arkivsaksnr.: 12/27529 (178279/16) ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Solberg og Røran, del av gnr/bnr 180/1 og 2 og 181/1 og 2, ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Reguleringsplanforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket COWI og Grimstad og Tønsager AS, datert , i bestemmelser sist endret og beskrevet i planbeskrivelsen, sist endret Før sluttbehandling skal det innarbeides en bestemmelse som sikrer at gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen, på strekningen mellom deponiets avkjørsel og Nergeilan, etableres før det kan deponeres masser i planområdet. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksframstilling Reguleringsplanforslaget er utfyllende beskrevet i vedlagte planbeskrivelse. Saken gjelder Reguleringsplanforslag utarbeidet av Grimstad og Tønsager AS og COWI som plankonsulent, på vegne av forslagstiller Anleggsmaskiner AS. Kommunen mottok komplett planforslag Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel med planområdet Saksfremlegg - arkivsak 12/

2 Planområdet ligger ved Ringvålvegen, sørvest i Trondheim kommune. Planområdet omfatter deler av de private eiendommene 180/1, 180/2, 181/1, 181/2, 179/1 og 179/5. Planområdet består av ca. 149 daa fulldyrket mark, og benyttes i dag hovedsakelig til dyrking av bygg. Beskrivelse av planen Hensikten med planen er å legge til rette for å etablere et massedeponi for rene overskuddsmasser. Hele det regulerte arealet er på 167,3 daa, hvorav 152 daa skal benyttes til fyllingsområde for rene masser. Det skal etableres mottakskontroll for å sikre at det kun er rene masser som deponeres. Det planlegges en trinnvis oppfylling av deponiet fra østsiden av området, og maksimum fyllingshøyde vil bli på ca. 15 meter. Det er beregnet at området kan gi plass for 2 millioner m³ masse. Anleggstiden skal vare maksimalt 10 år. Etter endt deponering skal eiendommen tilbakeføres til jordbruksformål. Figur 2: Forslag til detaljreguleringsplan for Solberg og Røran. Det skal anlegges en midlertidig avkjørsel fra Ringvålvegen, som vil anvendes så lenge anleggstiden varer. Det er foreslått opparbeidelse av nye busslommer ved holdeplassen ved Solberg, og gang- og sykkelveg på nordsiden av Ringvålvegen. Det reguleres også en flytting av deler av Ringvålvegen, for å kunne gi plass til å anlegge gang- og sykkelvegen. Rådmannen foreslår å knytte rekkefølgekrav til opparbeidelse av deler av gang- og sykkelvegen, fra opparbeidet gang- og sykkeltilbud i øst, fram til deponiets avkjørsel. Virkninger Deponering av overskuddsmasser på jordbruksareal fører til at området i en periode på opptil 10 år vil få redusert landbruksdrift. Eksisterende matjordlag skal tas av og lagres i sørlig del av feltet, der hvor fyllingsbehovet er minst. Når deponiet er ferdig oppfylt skal matjorda flyttes tilbake og legges ut for etablering av ny landbruksjord. Det skal tilstrebes at kvaliteten på matjordlaget blir lik eller bedre enn i dag. En lagring av matjorda mot sør, kan også fungere som en støyskjerming mot den nærmeste bebyggelsen mot sør. Konsekvensutredningen har vurdert tiltaket til å ha positive konsekvenser for framtidig jordbruksdrift, geotekniske forhold og det samfunnsmessige behovet for etablering av massedeponi. Deponiet er i samråd med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag definert Saksfremlegg - arkivsak 12/

3 som et prøveprosjekt for bruk av dyrka mark som deponiområder. Massetransporten vil medføre en liten økning i trafikk langs Ringvålvegen, som kan gi økte sjanser for ulykker. Som avbøtende tiltak er det regulert inn gang- og sykkelveg og nye busslommer på strekningen, nord og sør for innkjøringen til deponiet. Holdeplassene anlegges med fortau/oppholdsareal ved busslommene. Flytting av vegen må skje etter at masser er flyttet dit, fordi fylling av masser er nødvendig for at vegen kan etableres som regulert. Dette betyr at store deler av gang- og sykkelvegen ikke kan etableres før etter endt massedeponering. Rekkefølgekrav til etablering av gang- og sykkelveg kan derfor kun knyttes til den delen av gang- og sykkelvegen som kan opparbeides før massedeponeringen igangsettes. Dette er den samme strekningen som også vil bli berørt av massetransporten, strekningen fra deponiets avkjørsel og østover mot Lundåsen. Rådmannen anbefaler at rekkefølgekrav om etablering av gang- og sykkelveg på denne strekningen innarbeides i planforslaget før sluttbehandling. Noen bolighus nært deponiområdet vil bli berørt av støy fra anlegget, og tiltaket vil medføre noe økt støvforurensning. Støy- og støvsituasjonen ved virksomheten er likevel beregnet å være tilfredsstillende, gitt at de avbøtende tiltakene som planen legger opp til, gjennomføres. Planen vil i tillegg medføre flytting av eksisterende teknisk infrastruktur i området, både vann- og avløpsanlegg og høyspentanlegg. Etter endt deponering skal bekken som ligger i rør i østlige deler av planområdet, åpnes. Bekken foreslås omlagt slik at den vil få en annen vannføring enn i dag, og den vil gå mer i nordlig retning, mot området som foreslås regulert til grønnstruktur. Et massedeponi i området vurderes å ha liten negativ konsekvens for naturtyper og flora. Deponeringen av masser vil imidlertid kunne gi negative konsekvenser for vilt i området. For å redusere de negative virkningene foreslås det å opprettholde vegetasjonen langs Storbekken, samt at deponeringen utføres etappevis slik at området gradvis tilbakeføres til jordbruksareal. Tidligere vedtak og planpremisser Planstatus Området er i kommuneplanens arealdel vedtatt , avsatt til LNF-område med hensynssone viltkorridor. Planforslaget er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel. I retningslinjer til kommuneplanens arealdel , står det i pkt 37, om hensynssone viltkorridor: Innenfor hensynssone viltkorridor bør det ikke tillates tiltak som forringer viltkorridorens økologiske funksjon. Alle tiltak som berører viltkorridoren må vurderes ut fra den samlede belastningen tiltakene vil ha på området. Det skal legges vekt på å opprettholde og helst forsterke/ reetablere skogstruktur og vegetasjonsskjermer innenfor korridoren. Reguleringsplan r192, vedtatt , for høyspentlinja som går fra Huseby til Benberg, krysser planområdet. Området er ellers uregulert. Planområdet grenser til detaljregulering av Øvre Solberg gnr./bnr. 179/1 mfl. i øst, som ble vedtatt av bystyret , i sak 140/15. Området er regulert til boligbebyggelse, og gang- og sykkelveg nord for Ringvålvegen inngår i planen. IKAP-2 I møte den 17.april 2015 vedtok Regionrådet i Trondheimsregionen Massedeponi i Saksfremlegg - arkivsak 12/

4 Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser. I denne utredningen er Solberg og Røran anbefalt igangsatt. Bystyret vedtok , i sak 34/15, i sitt høringssvar til tilleggshøring av rapporten, bl.a. følgende: 1. Trondheim kommune er positiv til oppstart og videreføring av regulering av de tilrådde områdene Bjørka, Solberg og Røran, Tiller nordre - vest, Tiller nordre - øst, Reppe søndre og Bratsberg. Reguleringsplan for Gisvål er allerede vedtatt. Planprogram Tiltaket er ved oppstart av planarbeidet vurdert å falle inn under 4 f i forskrift om konsekvensutredninger fra 26. juni Planprogrammet ble fastsatt av bygningsrådet , i sak 173/13, hvor også følgende flertallsmerknad ble vedtatt: FLERTALLSMERKNAD SV, Ap, KrF, Sp, MDG, H, FrP, V: Merknadsstillerne mener denne saka og den kommende saka om massedeponi ved Hestsjøen (Skjefstad Vestre og Benberg) må sees i sammenheng. Til sammen vil de føre til en betydelig trafikkøkning på den smale og uoversiktlige Ringvålvegen. Dette aktualiserer bygging av gang- og sykkelveg mellom Lundåsen og Hestsjøen. Rådmannen må derfor prioritere ferdigprosjektering av denne, og legge fram forslag til finansiering f.eks. ved hjelp av rekkefølgebestemmelser og bidrag fra miljøpakken. Risiko - og sårbarhetsanalyse Som en del av konsekvensutredningen er det utarbeidet en ROS-analyse. Der ble følgende tema utredet: masseras/ skred (geoteknikk) og flom, kraft og vannforsyning, forurensing og trafikkulykker. Disse temaene omtales som en del av planbeskrivelsen. Det vises til avsnittet om virkninger, hvor konklusjonene i analysen er gjengitt. Vurdering Planforslagets utforming og kvalitet Planforslaget er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, men det er i tråd med anbefalinger i IKAP-rapporten Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser og tidligere politiske vedtak. Rådmannen mener at planmaterialet gir et godt grunnlag for å ta stilling til om planen kan gjennomføres. Avveiing av konsekvenser Behovet for massedeponi i Trondheimsregionen er av MEF (Maskinentreprenørenes forbund) anslått å være ca. 1,5 millioner m³ per år. Bakgrunnen for behovet er stor byggeaktivitet i regionen som følge av sterk befolkningsvekst. En av de positive virkningene ved tiltaket, er at det vil bidra til å løse et behov for deponiområder i Trondheimsregionen. Ut i fra den kunnskap man har i dag anses også tiltaket å ha positive konsekvenser i forhold til framtidig jordbruksdrift, mye fordi man klarer å få vekk vannet når topografien endres. Det er foreslått flere avbøtende tiltak som må iverksettes for at prosjektet skal kunne være positivt, også for jordbruket. Tiltaket kan medføre økt risiko for ulykker som følge av massetransporten. For å redusere konflikten mellom massetransport og myke trafikanter som ferdes langs Ringvålvegen, foreslår rådmannen krevd at det knyttes rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av gang- og sykkelveg langs deler av vegen, på den strekningen som massetransporten vil benytte. Dette må innarbeides før sluttbehandling av planen. Deponivirksomheten vil gripe inn i et viktig viltområde og vil kunne gi negative konsekvenser for vilt i området. Den økologiske funksjonen for viltet vil kunne svekkes frem til området revegeteres etter endt deponi. Et deponi vil ikke medføre for store negative innvirkninger, jf. konklusjoner i Saksfremlegg - arkivsak 12/

5 referat fra ekspertmøte om Leinstrandkorridorens økologiske funksjon, datert (vedlegg til bystyresak 34/15), hvor området beskrives slik: Området har lav naturtypeverdi og ligger i utkanten av viltkorridoren (viktig viltområde - verdi B). Med tanke på vedtatte utbyggingsplaner på Solbergåsen er det også begrensede muligheter for å styrke områdets betydning som del av viltkorridoren. Et evt. massedeponi her vil kunne medføre økte forstyrrelser inn mot de sentrale delene av viltkorridoren, men vil etter vår vurdering ikke medføre for store negative innvirkninger på naturverdiene. Det foreslås avbøtende tiltak i referatet fra ekspertmøtet, i form av åpning av bekk og etablering av grønnstruktur, som er innarbeidet i planforslaget. Tiltaket legger beslag på jordbruksareal, og det endrer landskapet fra et jordbruksareal til et anleggsområde, mens området benyttes som deponi. Anleggsperioden vil medføre en trafikkøkning, og støy- og støvsituasjonen tiltaket medfører vil ha betydning for naboene. De negative virkningene er i stor grad midlertidige og kan reduseres gjennom de avbøtende tiltakene som er sikret i planen. Den visuelle endringen av landskapet, grunnet heving av terrenget, vil være en konsekvens som har en varighet utover anleggsperioden. Konsekvensutredningen vurderer at reetablering av bekken vil være positivt for landskapsbildet, og at tiltaket som helhet vil ha ubetydelig negative konsekvenser for landskapsbildet. Rådmannen mener at de positive virkningene veier tyngre enn de negative i denne saken. Rådmannen har også vektlagt at Solberg og Røran er et av områdene som ble anbefalt i den faglige vurderingen i den regionale IKAP-rapporten Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser, og at tiltaket er del av et prøveprosjekt i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Solberg og Røran har et lavere konfliktnivå enn øvrige områder under planlegging i sørlige deler av byen (Skjefstad vestre og Benberg, Lerslia (omtalt som Storler i IKAP) og Øvre Leinan). De øvrige områdene har større naturverdier, enten som del av sentrale områder i Leinstrandkorridoren, eller som verdifulle og truede ravinedaler, som massedeponeringen vil komme i konflikt med. En bedring av deponikapasiteten i sørlige deler av byen gjør det mindre nødvendig å ta i bruk deponiområder med høyt konfliktnivå. Økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget vil ikke medføre noen økonomiske konsekvenser for Trondheim kommune. Medvirkningsprosess Oppstartsmøte med byplankontoret ble avholdt Planoppstart ble varslet til naboer og berørte parter, samtidig som planprogrammet ble sendt på høring. Planoppstart ble også varslet med annonse i Adresseavisen. Frist for å uttale seg ble satt til Fylkesmannen mente i utgangspunktet at det ikke må etableres deponi på dyrka mark og varslet innsigelse til planene ved varsel om oppstart og høring av planprogrammet. Fylkesmannen ba også om at oppfyllingsperioden reduseres. Fylkesmannen har, etter dialog med oppdragsgiver, trukket sitt varsel om innsigelse på grunn av planområdets størrelse. Samtidig har også deponiet, i samråd med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, blitt definert som et prøveprosjekt for bruk av dyrka mark som deponiområde. Flere naboer og utbyggere av tilliggende boligområder har kommet med merknader til varsel om oppstart og til planprogrammet. Det bemerkes at Ringvålvegen mangler et gang- og sykkeltilbud, Saksfremlegg - arkivsak 12/

6 og at trafikksikkerhet må være høyt prioritert. Beboerne er også bekymret for støy- og støvplager. Utbyggerne mener at tiltaket også vil påvirke utviklingen og tilflyttingen til området. Konklusjon Rådmannen anbefaler planforslaget. Planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kjersti Angelsen Rinbø saksbehandler Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Planbeskrivelse Reguleringskart Reguleringsbestemmelser med vedlegg - Terrengprofiler, datert Støyrapport, datert Konsekvensutredning inkl. ROS- analyse Geoteknisk utredning Plan- og profiltegninger for bekkeomlegging... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 12/

7 Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: Sak: 174/16 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Solberg og Røran, del av gnr/bnr 180/1 og 2 og 181/1 og 2, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak: 12/27529 Vedtak: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Solberg og Røran, del av gnr/bnr 180/1 og 2 og 181/1 og 2, ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Reguleringsplanforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket COWI og Grimstad og Tønsager AS, datert , i bestemmelser sist endret og beskrevet i planbeskrivelsen, sist endret Før sluttbehandling skal det innarbeides en bestemmelse som sikrer at gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen, på strekningen mellom deponiets avkjørsel og Nergeilan, etableres før det kan deponeres masser i planområdet. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet