Boligsosialt arbeid i København

Transkript

1 Studietur: Boligsosialt arbeid i København oktober 2012 Stort kommunalt boligkompleks hvor det bor funksjonshemmede, flyktninger m fl andre grupper

2 Formålet med studieturen Boligkontoret står overfor er endringer i arbeidsformer/oppgaver, fra å drive ordinær utleie av kommunale boliger for sosialt vanskeligstilte til mer å jobbe mot utfordrende grupper innen helse og omsorg, samt rus- og psykiatrifeltet. I dette ligger å ha forståelse for målgruppens utfordringer og forstå de premissene det må arbeides innenfor. Endringen har skjedd forholdsvis raskt og det skal brytes med gamle kulturer og forståelser av virkelighetsbilder. På den ene siden har dette til dels vært samarbeidsutfordringer i møte med de forskjellige fagprofesjonene som Boligkontoret samhandler med. På den annen side har dette også representert en utfordring i forståelsen av deler av leietakergruppen og hvordan disse kan integreres i ordinære bomiljø, samt hva som kreves for å oppnå gode bomiljø i samlokaliserte grupper. Det har vært jobbet en del med disse utfordringene gjennom medarbeidersamlinger, det daglige arbeidet mv. For å skape nye bilder og arbeidsgrunnlag ønsker man å se på hvordan andre kommuner løser en del av disse utfordringene. København er en by som har lang erfaring med å håndtere og integrere grupper med avvikende adferd i forhold til forventet akseptert normativ adferd i ordinære og tette bomiljø. Det vi ønsker å lære mer av er: - Få innsyn i hvordan de setter sammen beboergrupper. - Hvordan de møter og motiverer bomiljøene til å akseptere og integrere personer/husstander med avviksutfordringer. - Faglig innhold og utøvelse av bo veiledning. - Samsone og samhandling mellom forskjellige tjenesteutøvende enheter og profesjoner. Programmet er lagt opp med bistand fra Studietur Danmark. Deltakere: - 16 ansatte ved boligkontoret i Tromsø kommune - Rådgiver byrådsavdelingen helse og omsorg Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 2

3 Program 1. dag: Besøk på Institusjonen Kofoed Skole. En institusjon hvor arbeidsledige og sosialt utsatte hjelpes til at hjelpe sig selv - hjelp til selvhjelp via verkstedarbeid - undervisning - rådgivning - praktisk hjelp til bo- og levevilkår. Fokus på unge hjemløse og Kofoeds Skoles ungdomsboliger. Dialog - rundvisning og kaffe samt besøk i ungdomsbolig. Spennende "sosial byvandring" i det konsentrerende klientområde Vesterbro Fokus på utsatte grupper, misbrukere - flygninger/innvandrere og utsatte barnefamiliers levevilkår og bo muligheter. Supplement "on location" til det faglige program m/guiding. Studiebesøk i Team Vesterbro - under Center for selvstendige boformer. Et bofellesskap for forskjellige beboergrupper i alderen ca år - f.eks. psykisk og fysisk utviklingshemmede. Beboerne støttes av sosial base CAFÉ 99 - i området med ansatte pedagoger og medarbeidere til f.eks. botræning - fællesspisning - tøjvask og rengjøring - kontakt til offentlige myndigheter, samt en rekke sosiale tiltak til støtte for den enkelte persons utvikling, forebyggelse av ensomhet etc. Dialog - rundvisning og forfriskning. Avsluttende sosial presentasjon av området. Program 2. dag: Merknad: Modtagerenheten område Vest - under Rådgivingssenter København Enheten tilbyder en rekke sosiale tiltak til f.eks. folk med misbruksproblemer - akutt bolignød samt behandlingsvisitation - endvidere støtte av sagsbehandlere og boligrådgivere etc. - dialog - faglig utveksling. Voksenenheten - under Sosialsentret København Et voksenteam, der arbeider med særlig utsatte borgere, f.eks. psykisk syge - misbrukere - utilpassede, der ikke er i behandling. Teamet består av sagsbehandlere - hjemmevejledere - boligrådgivere med boligindstillinger etc. Dialog med boligrådgivere etc. fra Voksenteamet. Mulighet for avklarende spørsmål - dialog og inspirasjon. Canal Tour. Hyggelig sightseeingtur i overdekket turbåt på Københavns gamle kanaler incl. guiding. På grunn av sykdom ble det foretatt noen justeringer i programmet under veis. Det var planlagt å se hvordan det ble jobbet med flyktninger. Dette utgikk da det viste seg at programmet var for stramt. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 3

4 Besøk på Kofoed skole Kofoed skole er opprinnelig fra 1928 og ble etablert som ett tilbud til arbeidsledige. Den har i dag ca. 700 elever. I 1960 fikk skolen en bolig fra en tidligere elev som hadde emigrert til USA og hatt økonomisk suksess. Fra det har Kofoed skole utviklet botilbudet til fire store bygårder med samlet plass til 35 unge i bofellesskap (Holger Nilsens Ungdomsboliger). Målgruppen er unge i alderen 18 til 30 år med tilpasningsproblemer, rusproblematikk og/eller psykisk diagnose. Tunge narkomane og ungdommer med omfattende psykiatriske lidelser får ikke tilbud. Ungdommene som får tilbud har tidligere ikke klart å skaffe seg bolig selv eller klart å holde på bolig. Bofellesskapene er eldre leiegårder hvor beboerne har egne rom med felles kjøkken og bad. Boligene har døgnbemanning i form av at en teamleder har egen leilighet i samme hus og er tilgjengelig ved behov. Boligene er i tillegg bemannet med personale fra Etter det er den av teamlederne som har vakt å treffe på telefon. Privatlivet kan bli noe forringet for teamlederne, men det kompenseres med to ganger 4 uker ferie hvert år. En av ungdomsboligene Den tette oppfølgingen og at personale er konstant tilgjengelig for beboerne ble nevnt som en forutsetning for suksess. Utvelgelsen av de som skal få bolig er det skolen som gjør. Ungdommer som har prøvd å ta sitt eget liv de siste tre årene får ikke plass. Årsaken er at det settes fokus på en trygg livssituasjon og et selvmord vil få store konsekvenser for de andre beboerne. Skolen har lite kontakt med foreldre da de mener foreldre ofte har en fastlåst holdning til barna. Når unge får tilbud er kommunen med fra starten av. Oppholdet kan vare fra 8 uker til opp mot 3 år. Det mest vanlige er 1 til 2 år. Det er lang ventetid på kommunal bolig i København, opp mot 2 år, så det kan være noe av grunnen til at noen blir boende lenger. I tillegg er det dyrt å leie bolig. Skolen dekker behovet for København kommune og de nærliggende kommunene. Tanken er at det holdes litt avstand til beboerne for ikke å invadere deres privatsfære. Det blir stilt krav om at beboerne skal delta i fellesmåltider tre ganger i uken. Mange av de unge har Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 4

5 slitt med struktur i dagliglivet, også angående måltider. Det tar tid å innarbeide faste rutiner som f.eks. måltider til fastsatte klokkeslett. Ungdommene setter ofte stor pris på denne sosiale aktiviteten, hvor de er med å bidra for å oppnå et felles mål(tid). Det er et krav at de samarbeider med terapeutene gjennom samtaler. Hvis de ikke samarbeider blir de bortvist med fire ukers varsel. Det er forbudt å bruke stoff på skolens område og i husene samt å oppholde seg i fellesareal ruset. Men om en beboer har inntatt stoff utenfor området vil han ikke bli avvist i første omgang. Ved gjentakelser vil det imidlertid bli stilt krav om behandling/samtaler. Etter tre advarsler for overtredelse av husregler vil beboer blir utvist med 14 dagers varsel. Vold eller trusler eller vold medfører øyeblikkelig utvisning. Skolen holder høyt fokus på standard og kvalitet. Det skal være rent, ryddig og velstelt både ute og inne. Filosofien er at et velstelt område blir bedre ivaretatt av de som bruker det, samt at dette inngår som en del av tiltakene som skal skape trygghetsfølelse og trivsel for beboerne. Beboerne må delta i rydding og rengjøring. Trygghet og trivsel i bolig og miljø er viktige fundamenter for å lykkes med utviklingen av elevene. Hærverk eller tyveri skjer nesten aldri og det er kun 3-4 % som blir bortvist. Ett meget ryddig felleskjøkken Med bakgrunn i konkrete hendelser setter skolen noen ganger grenser for hvem som kan komme på besøk. De fleste som bor på Kofoed jobber eller studerer. De som ikke gjør det blir aktivisert av skolen hvor kontaktveilederne hjelper de unge med å orientere seg i tilbudet. Det blir laget en «Oppholdsplan» med formål til hver enkelt hvor vi ser en rød tråd gjennom hele opplegget, hvor ungdommen lærer å organisere sin hverdag og hvordan de skal takle dagens krav fra samfunnet. «Oppholdsplanen» omfatter hele hverdagen til beboeren. Kravet er at de unge skal delta aktivt i tilbudet de får, samt at de samarbeider med teamlederne og terapeutene. Målet er å skape trygghet og å bygge opp selvfølelsen, samt at de lærer å strukturere sin hverdag. Tavle i fellesareal med oversikt beboere og daglige gjøremål Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 5

6 Det er 99 % belegg i husene og ofte er det ventetid. Hvert hus har fokus på forskjellige tema. 2 av husene fokuserer på det praktiske mens de to andre fokuserer på at man «skal ha det godt innvendig». Hjemstedskommunen til beboerne er med på å betale for møbler ved etablering. Husleien er på kr 1.780,-. I tillegg kommer kr 700,- pr måned som dekker mat til alle måltider. De første 6 månedene administrerer hjemstedskommunen betaling av husleien og mat før resten av støtten utbetales til beboeren. Deretter overtar beboeren selv ansvar for betalingen. For de sosialpedagogiske tjenestene Kofoed yter hver beboer får de kr per måned fra kommunen. Skolen får også driftstilskudd fra staten. Resultatene av bo- og oppfølgingstilbudet på Kofoed er godt: Ca. 65 % flytter i egen leilighet. Ca. 15 % flytter sammen med kjæreste eller lignende Ca. 10 % får tilbud gjennom psykiatrien og lignende. 3-4 % kastes ut Kofoed skole følger ikke opp beboerne etter at de er flyttet ut. Fixerum / Mændenes hus Danmark hadde i 2008 ett av Europas høyeste dødsfall av overdose i Europa: 239 personer. Dette var en av årsakene til at det på Vesterbro, Københavns mest narkobelastede bydel, ble etablert ett fixerum (sprøyterom). I tillegg til å berge liv er motivet med Fixerummet også å bringe litt verdighet tilbake til brukerne. Men, noen oppfatter det som om stoff problematikken er akseptert. Fixerummet på Vesterbro Mændenes hus ligger i umiddelbar nærhet til Fixerummet. Tiltaket er beregnet på de aller tyngste misbrukerne. Disse er preget av stort misbruk og mange har flere psykiatriske diagnoser. Fixerummet og Mænedenes hus står i stor kontrast til boligene i nærområdet. Boligene bar preg av høy standard og pris, samt å være svært populære. Miljøene lever stort sett i harmoni med hverandre og politiet griper ikke inn dersom ikke narkotikamiljøet forstyrrer turismen og det etablerte bomiljøet. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 6

7 Læring: Kofoed skole og Fixerum/Mændenes hus Med bakgrunn i at ca. 80 % av beboerne flytter ut i egne boliger må tiltaket med gjennomgangsboliger for unge hos Kofoed kunne beskrives som en suksess. Tromsø kommunes «Boligsosial handlingsplan » har tilsvarende tiltak for målgruppene Vanskeligstilte ung Unge med psykososiale problem Ut fra fengsel eller institusjon Tilpasset de forskjellige målgruppene er løsningene og erfaringene etter vår mening overførbare fra Kofoed. Vi merket oss spesielt at de poengterte at den tette oppfølgingen og tilgjengeligheten for hjelp var en forutsetning for suksess. Fixerummet og Mændenes hus oppfattet vi som kommunen har erkjent de utfordringer narkotikaproblematikken representerer.. Tiltakene var iverksatt for å ta bort deler av konflikten mellom rusmiljøet, det kriminelle miljø og den øvrige befolkningen. Effekten virket stabiliserende og ga mulighet for disse miljøene å leve tett på hverandre uten de store konfliktene. Vi fikk den forståelse at det er viktig å skape verdige og gode boforhold og grunnlag for god livsstandard for alle parter i området. Tromsø kommune har noen av de samme utfordringene. Kanskje bør det vurderes om denne utfordring kan løses på samme måte. Fellesrommene kan også være et sted å slappe av i Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 7

8 Team Vesterbro under Senter for selvstendige boformer Et bofellesskap for forskjellige beboergrupper i alderen ca år, psykisk og fysisk utviklingshemmede. Beboerne støttes av sosial base CAFE 99 som ligger i området. Det er ansatte pedagoger og medarbeidere som bidrar til botrening, felles bespisning, tøyvask og rengjøring, kontakt til offentlige myndigheter, samt en rekke sosiale tiltak til støtte for den enkelte persons utvikling, også forebygging av ensomhet osv. Spesialpedagogen fortalte om hvordan beboerne ble tatt vare på og at det var 19 beboere + 5 ansatte. Tilstreber 3 beboere pr kontaktperson. De får hjelp til å håndtere post, økonomi og også følge til sykepleier for stell av for eksempel psoriasis i tillegg til ovennevnte. Dette er et av tilbudene fra Københavns kommune til utviklingshemmede som har vart i over 20 år. Det er ingen institusjon lengre og pedagogene er lønnet av København kommune. Kafeen lager mat hvor beboerne kan samles til frokost og enkel middag for å slippe å sitte alene under måltidene i sine leiligheter. De fleste går på jobb i beskyttede arbeidsplasser, men også ordinære arbeidsplasser som i bakerier og i butikker. Utfordringen for de ansatte er at mer og mer skal dokumenteres, og at mange ting ikke lar seg dokumentere, et eksempel er hvis en beboer trenger hjelp til økonomi, kan det gå ut over andre områder. Hun mente at 50 % av arbeidstiden gikk med til dokumentasjon. Det er vanskelig å vite om dokumenteringen er til hjelp, når målingene ikke evalueres før etter et år. Kulturtilbudet er også viktig, nye operahuset Team Vesterbro er med å vurdere graden av psykisk utviklingshemming for at beboer skal kunne plasseres best mulig etter behov. København kommune eier boligene, og beboerne kan ikke sies opp. Boligene er forbeholdt utviklingshemmede. Det er ingen ledige plasser i dag. Unge psykisk utviklingshemmede får trening i å bo før de får tildelt bolig. Når de er trent opp i bofellesskapet får de egen leilighet, men kan fortsatt få hjelp om de ønsker. En sentral oppgave for personalet var å sikre at beboerne betalte sin husleie. Dette da det var nulltoleranse for ubetalt husleie. Opparbeidelse av husleierestanse innebærer igangsettelse av en fravikelsesprosess. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 8

9 Alle beboere må selv betale vedlikehold via egen konto, akkurat som i ordinære borettslag, alternativt fra depositumskonto. Skiftning av vinduer og annet større vedlikehold, kan boligselskapet betale, deretter økes husleien. Det vil uansett være husleieøkning hvert år. Dersom det er 2 forskjellige eiere i et borettslag København kommune og boligselskap - kan boligselskapet bygge altaner og øke husleien, mens København kommune ikke gjør det. Team Vesterbro yter også hjelp til de som ikke bor i kommunal leilighet. Dersom kommuner utenfor København benytter kommunal bolig, er det hjemkommunen som betaler for beboerne. Ansatte i Team Vesterbro kan også reise med beboere på ferie til utlandet, hvor beboer betaler reiseutgiftene for ledsager. I Danmark er utleieandelen adskillig større enn eierandelen. Det er ingen praksis, slik vi har i Norge, for å yte startlån slik at de kan kjøpe sin egen bolig. Besøk i boliger til beboere med downs syndrom Her er det det er etablert et stort boligkompleks med en filosofi at her skulle mennesker i forskjellige livssituasjoner og -faser kunne bo, alt fra flyktninger, funksjonshemmede, eldre, ordinære familier mv. Her bor 5 personer med Downs i sine egne leiligheter med TV og spiseplass i fellesarealet. Det er totalt 6 leiligheter. Boligene ble bygget av København kommune etter initiativ fra foreldrene for ca 25 år siden. Beboerne har leiekontrakter med boligselskapet, men København kommune har tildelingsrett til boligene. Boligene brukes som utgangspunkt for den oppfølging den enkelte fikk. Utemiljøet i et kommunalt boligkompleks: barnehage, lekeområde og parkområde En av boligene var det et mindre fellesareal hvor det var bemanning. Den var ikke døgnbemannet, men har bemanning fra kl til på hverdagene og kl til på søndager. Det er en forutsetning at beboer er frisk nok til å klare seg selv utenom disse tidspunktene. Alle beboerne har tilbud om aktiviteter på dagtid. Vedtak om botilbud er midlertidig i utgangspunktet, egentlig tidsbegrenset til 5 år, men i praksis får de bo så lenge de er friske nok til ikke å trenge døgnkontinuerlig hjelp. De vil ikke kunne bo i fellesskapet dersom de skulle få tilleggsykdommer til Downs, for eksempel Alzheimer. Beboerne har 3 personer i turnus som bemanner basen. Teamleder har kontor i Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 9

10 huset. Det er beboerne selv som betaler både husleien og sin andel for kontordelen. Teamleder har mulighet for å komme med innspill ift hvem som skal tas inn som beboere. Fra medio november 2012 vil nytt IT-system tas i bruk. Systemet skal koordinere alle instanser via den enkeltes personnummer. Dette vil forenkle rapporteringen og gjøre totale opplysninger mer oversiktlig. Også i Tromsø har vi erfart at det kan være lurt med egen inngang utenom ordinær korridor. Læring: Team Vesterbro under Senter for selvstendige boformer og boliger for personer med Downs syndrom Det kan synes som om København kommune har en del godt tilrettelagte bo- og tjenestetilbud som muliggjør at utviklingshemmede personer kan bo i et ordinært leilighetskompleks med et ordinære bomiljø på en god måte. Dette bør også være mulig i Tromsø kommunen, men dette forutsetter noe grad av samlokalisering. Det er viktig med: - Differensierte sosiale arenaer, hvor bl a matlaging og felles måltider er en arena som kan motvirke ensomhet. - Bistand til selvhjelp (post, økonomi, vask, mm) er en egnet måte å supplere bo kunnskapen til personer som trenger dette. Denne type bo trening kan med fordel også benyttes overfor mange andre vanskeligstilte grupper. - Et viktig element i tjenestetilbudet til beboer er å sikre at husleien blir betalt. - Bofellesskap egne leiligheter men fellesrom for sosiale aktiviteter med en dagbemannet som er avpasset i forhold til beboergruppene. - IT-systemet, et samlet saks- og kartleggingssystem vil gi lettere oversikt av totalbilde til den enkelte leietaker og styringsinformasjon for det generelle boligsosiale arbeidet i kommunen. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 10

11 Mottakerenheten område Vest ved Petter Melgaard Organisering: Inndeling av saker er slik: Handicap, Misbruk og Sosial. Mottakssenter arbeider med nye personer som kommer. Misbrukssenter jobber med sosiale utfordringer samt bolig. Når det gjelder bolig er det saksbehandlerne som søker bolig og anbefaler tildeling for brukerne. Oppfølgingen kan være over lang tid. Ordinære boliger: Kommunen er forpliktet til å skaffe bolig til folk, men eier ikke boliger selv. Det er det Allmennyttige boligselskap som gjør. Disse er private, men kraftig støttet av kommunene som har tildelingsrett for hver 3. boenhet. Plasseringen av søkere er sentral. Det må tas hensyn til at personer som skal bo ikke er til sjenanse for naboer og lager for mye støy. Da kan de bli kastet ut. Tildelingen av utleieboliger skjer gjennom Boliganvisningskontoret. Det er de som skal ha den fulle oversikten over boliger og søkermasse. De ulike sentrene sender inn søknader elektronisk. Søkere på boliger kan ikke selv bestemme hvor de skal bo, men de kan komme med ønsker. Det gis kun ett botilbud. Takker du nei, så strykes du fra listen. København anno 1540 Hospits: Det er 4 store herberger i København. Prisen for overnatting her er på kr ,- per måned. Matordning kommer som et frivillig tillegg og koster kr ,-. Leieinntektene er på langt nær tilstrekkelig til driftskostnadene. Resterende utgifter dekkes av kommunene. Det er private organisasjoner som driver herbergene. De har også sosial oppfølging her og vurderer om personer kan bo i oppgangsfellesskap. Det anslås at det bor ca personer på hospits i København til enhver tid. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 11

12 Økonomi: Kontanthjelp er på netto kr ,- per måned. Dette skal dekke alle utgifter til livsopphold og boutgifter. Betaling: Hvis boligen raseres eller det opparbeides husleierestanser skal også disse utgiftene dekkes av beboer selv. Men i siste instans er det slik at kommunene må betale hvis beboer ikke selv gjøre opp for seg. (Overordnet ansvar ovenfor utleier). Hvis husleien er høyere enn 25 % av netto inntekt, så kan de få økonomisk støtte fra kommunen. Prosjekt: For 1 ½ år siden startet prosjekt med egne folk i ACT (Assertive community treatment) og CTI (Critical Timing Intervation) som jobber blant annet etter «Housing first» prinsippet. Avdelingen har også et prosjekt som heter «Skjev bolig». Dette er permanente boliger med oppfølging (Pedagoger og veiledere)for personer som ikke passer i et normalt boligmiljø. Leieprisen er fra dkr per måned. Det er fra ½ til 1 års ventetid på slike boliger. Ulike typer av boliger: Kommune praktiserer en trappetrinns-modell der boligbehovet vurderes etter boevne. Du kan få hjelp til en gradvis forbedring til å bo: Du kan flytte fra Herberge til treningsleiligheter/kollegium for så å få en egen bolig. Kommunen har egne bofelleskap for personer med ekstra behov for omsorg og pleie f.eks HIV/Aids. Her er det knyttet helsepersonell til bolig/person. Hybler for aktive alkoholikere uten behandlingskrav finnes også, samt bofelleskap for personer i LAR-behandling (Metadon og Subutex) og familieambulatorium hvor det er voksne misbrukere med barn. Kommunen eier kun et hospits; «Sundholm». Kommunen har en sosial plan «Oppholds plan», ikke ulik vår Boligsosiale handlingsplan. Utfordringene er å finne en egnet boliger i forhold til «Housing First» da det er et stramt boligmarked med ofte høye priser. Voksenenheten, Socialcentret København Det er 4 ansatte i denne enheten. Arbeidsområdet er å være veiledere for beboere, foresatte, pårørende og mottaksledelsen i de aktuelle bydeler. Mye av arbeidet foregår telefonisk. Det gjelder å henvise til rett instans for å få andre til å gjøre oppfølgingen. Arbeidsområde: Alle beboere i området; Østerbro og City. Uavhengig av hvordan du bor. Mange er eldre, psykisk syke, eller rusmisbrukere. Oppfølgingstiden er som hovedregel maksimum 3 mnd. Noen saker løses etter kun ett møte, mens andre følges over år. Alle henvendelser skal dokumenteres på personnummer. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 12

13 Mye av arbeidet har som formål å forhindre utkastelser. Boligrådgiverne arbeider også med adferds- veiledning ovenfor personer med uhensiktsmessig adferd i etablerte boligområder eller i leiegårder. Boligrådgivernes klientmasse er ofte eldre og eller syke beboere, flere har sosial angst og har derfor liten omgang med andre mennesker. Ved å hjelpe beboer til å mestre sitt boforhold, samt betale husleien er målet at personen skal kunne beholde sin bolig. Når ansatte drar ut, som oftest med bakgrunn i en bekymringsmelding fra familie, naboer og andre instanser, har de med seg søknadsskjema for tjenester. Ved dårlig hygiene bestilles rengjøring og det søkes om f.eks. hjemmehjelp for å forhindre gjentakelse. Beboerne må selv betale for tiltak som settes inn. Det gjøres en individuell vurdering av økonomi. I de tilfeller kunden ikke har midler så kan kommunen dekke utgiftene. Ved opparbeidelse av husleierestanser er det større krav til dokumentasjon og saksbehandlingen kan ta noe tid. Kontaktpersonen gjør den første vurderingen. Denne sendes videre til saksbehandler på huset som etter godkjenning sender saken videre til endeling avgjørelsesmyndighet på et eksternt kontor. Enheten har hatt en stor økning av saker i den senere tid og da særlig der folk ikke mestrer sin økonomi. Økokrisen har rammet de svakeste. Dette er ofte enslige personer både med og uten barn. Arbeidsledigheten har økt, noe som igjen medfører flere husleierestanser med utkastelser. Økningen i antall utkastelser har spesielt vært stor de siste 2 årene. En annen årsak kan være at husleieprisene de siste årene har steget. De som får kontanthjelp trekkes i stønaden dersom de ikke møter til avtaler hos jobbsentrene. For de som har direktetrekk til husleie arbeides det med at trekket ikke skal være større enn at det blir mulig å betjene husleien. Det gjennomføres også utkastelser grunnet bråk og forstyrrelse i bomiljøene. Ansatte ved Voksenenheten møter opp når utkastelser gjennomføres. De forsikrer seg om at beboerne har en annen plass å være og henviser også til Hospits dersom nødvendig. Type midlertidige boliger: Herberger, Nødboliger, Krisesenter, Hoteller (hvis barn). Kontoret i Mattheusgate får melding om alle utkastelser i København. Læring: Mottakerenheten område Vest ved Petter Melgaard og Voksenenheten, Socialcentret København København kommune har stor toleranse for å ha personer med avvikende adferd boende i ordinære bomiljø. Det var ikke tilsvarende toleranse for opparbeidelse av husleierestanse. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 13

14 For å motvirke dette var det viktig med: - Det blir satt raskt inn tiltak ved ubetalt husleie. - At de forskjellige tjenesteenhetene hadde fokus på at leietaker betalte husleien. - Boligkontoret i Tromsø kommune bør bli flinkere til å etablere kontakt mellom leietaker og tjenesteenhetene. - Økt bo veiledning rettet mot leietaker uavhengig av hvilken bolig de leier av Tromsø kommune. - Boligkontoret bør ha større løsningsfokus. I denne sammenheng er det viktig at ansatte har god kjennskap om andre tjenester i kommunen og de tilbud disse gir. "Sosial byvandring" i det konsentrerende klientområde Vesterbro Gjennom en byvandring ble det fokusert på utsatte grupper, flygninger/innvandrere, misbrukere, og utsatte barnefamiliers levevilkår og bomuligheter. Følgende bilder gir noen inntrykk om hvordan og- og bymiljøet går hand i hand: Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 14

15 Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 15

16 Men ikke alle bor slik som dette: Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 16

17 Avsluttende kommentarer Et av formålene med studieturen var å se hvordan og hvor langt København kommune var kommet med å arbeide etter prinsippet «housing first». Det framkom at dette var kommunen helt i startfasen på denne metodikk og var derfor ikke implementert. Imidlertid kan det synes som om København kommune jobbet godt med de forskjellige vanskeligstilte grupper i boligmarkedet. Toleransen for å integrere rusavhengige personer synes å være mer til stede en del vi opplever i Tromsø. De leietakere vi møtte ga inntrykk av å trives med å være integrert i ordinære bomiljø. Noe av suksessen for dette mener vi tilskrives det fokus kommunen har på å gi tilrettelagte tjenester både i kommunalt tildelte boliger og boliger som disponeres av leietaker selv. Sett fra de ansattes ståsted framkom det en viss frustrasjon over kravet til å dokumentere status til leietaker og de tjenester som gis. Det ble erkjent viktigheten av dette, men at det gikk på bekostning av den tjeneste som de skulle utøve. Et annet moment som også framkom var mangelen på total oversikt over de boligsosiale utfordringer som København kommune står overfor. Mangelen på oversikt hadde blitt større etter at kommunen hadde omorganisert dette feltet. Dette forholdet synes ikke å ha rokket ved den sterke forebyggende fokus, på de individrettede tiltakene. Kanskje er det på dette området Tromsø kommune har mest å lære, å ha sterke fokus på forebyggende tiltak som gir større mulighet til å beholde boligen framfor konsekvenstiltak ved og ikke mestre å bo. Et annet forhold som kan gi innspill til læring i Tromsø kommune. København kommune hadde et sentralt tildelings- og boliganvisningskontor. Kontoret hadde full oversikt over hva som var av ledige boliger og bestemte hvem som skulle få tildelt bolig. I dette inngikk alt som hadde med det formelle leieforholdet å gjøre. På den andre siden ble det ikke foretatt noen tildeling uten at den berørte tjenesteenhet/bydelsforvaltning ble gitt mulighet til å komme med sine innspill. Selv om ikke tjenesteenhetens innspill fikk gjennomslag ble det uttrykt tilfredshet med at de ble hørt. Dette ble oppfattet som en tydelig ansvarsfordeling. En forutsetning for å sikre god samhandling er at man har et gjennomgående IT-system som muliggjør oversikt og ivaretakelse av informasjon om den enkelte person i alle ledd av prosessene. Videre framkom det tydelig at boligstandard var viktig faktor for å lykkes i integreringen. Vi er i større grad opptatt av likhetstanken som på mange måter betyr å ha likesinnede som nabo, enn hva vi erfarte på studieturen. «Rom for alle» i København innebar noe helt annet, det virket uproblematisk å blande de mest slitne rusavhengige i et område med småbarnsfamilier og kafeliv. Prisene på leilighetene i området var høye, og ble karakterisert som luksusleiligheter, med utsikt ned til det såkalte Fixerommet eller sprøyterommet. Kanskje er det dette som er den viktigste læringen fra studieturen i København kommune. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 17

18 Det tilkommer en stor takk til alle i København som tok i mot oss, og lot oss få et lærerikt innblikk i mye av det gode praktiske boligsosiale arbeidet som gjøres for at flest mulig skal ha en god, trygg og verdig bosituasjon Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 18