Boligsosialt arbeid i København

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosialt arbeid i København"

Transkript

1 Studietur: Boligsosialt arbeid i København oktober 2012 Stort kommunalt boligkompleks hvor det bor funksjonshemmede, flyktninger m fl andre grupper

2 Formålet med studieturen Boligkontoret står overfor er endringer i arbeidsformer/oppgaver, fra å drive ordinær utleie av kommunale boliger for sosialt vanskeligstilte til mer å jobbe mot utfordrende grupper innen helse og omsorg, samt rus- og psykiatrifeltet. I dette ligger å ha forståelse for målgruppens utfordringer og forstå de premissene det må arbeides innenfor. Endringen har skjedd forholdsvis raskt og det skal brytes med gamle kulturer og forståelser av virkelighetsbilder. På den ene siden har dette til dels vært samarbeidsutfordringer i møte med de forskjellige fagprofesjonene som Boligkontoret samhandler med. På den annen side har dette også representert en utfordring i forståelsen av deler av leietakergruppen og hvordan disse kan integreres i ordinære bomiljø, samt hva som kreves for å oppnå gode bomiljø i samlokaliserte grupper. Det har vært jobbet en del med disse utfordringene gjennom medarbeidersamlinger, det daglige arbeidet mv. For å skape nye bilder og arbeidsgrunnlag ønsker man å se på hvordan andre kommuner løser en del av disse utfordringene. København er en by som har lang erfaring med å håndtere og integrere grupper med avvikende adferd i forhold til forventet akseptert normativ adferd i ordinære og tette bomiljø. Det vi ønsker å lære mer av er: - Få innsyn i hvordan de setter sammen beboergrupper. - Hvordan de møter og motiverer bomiljøene til å akseptere og integrere personer/husstander med avviksutfordringer. - Faglig innhold og utøvelse av bo veiledning. - Samsone og samhandling mellom forskjellige tjenesteutøvende enheter og profesjoner. Programmet er lagt opp med bistand fra Studietur Danmark. Deltakere: - 16 ansatte ved boligkontoret i Tromsø kommune - Rådgiver byrådsavdelingen helse og omsorg Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 2

3 Program 1. dag: Besøk på Institusjonen Kofoed Skole. En institusjon hvor arbeidsledige og sosialt utsatte hjelpes til at hjelpe sig selv - hjelp til selvhjelp via verkstedarbeid - undervisning - rådgivning - praktisk hjelp til bo- og levevilkår. Fokus på unge hjemløse og Kofoeds Skoles ungdomsboliger. Dialog - rundvisning og kaffe samt besøk i ungdomsbolig. Spennende "sosial byvandring" i det konsentrerende klientområde Vesterbro Fokus på utsatte grupper, misbrukere - flygninger/innvandrere og utsatte barnefamiliers levevilkår og bo muligheter. Supplement "on location" til det faglige program m/guiding. Studiebesøk i Team Vesterbro - under Center for selvstendige boformer. Et bofellesskap for forskjellige beboergrupper i alderen ca år - f.eks. psykisk og fysisk utviklingshemmede. Beboerne støttes av sosial base CAFÉ 99 - i området med ansatte pedagoger og medarbeidere til f.eks. botræning - fællesspisning - tøjvask og rengjøring - kontakt til offentlige myndigheter, samt en rekke sosiale tiltak til støtte for den enkelte persons utvikling, forebyggelse av ensomhet etc. Dialog - rundvisning og forfriskning. Avsluttende sosial presentasjon av området. Program 2. dag: Merknad: Modtagerenheten område Vest - under Rådgivingssenter København Enheten tilbyder en rekke sosiale tiltak til f.eks. folk med misbruksproblemer - akutt bolignød samt behandlingsvisitation - endvidere støtte av sagsbehandlere og boligrådgivere etc. - dialog - faglig utveksling. Voksenenheten - under Sosialsentret København Et voksenteam, der arbeider med særlig utsatte borgere, f.eks. psykisk syge - misbrukere - utilpassede, der ikke er i behandling. Teamet består av sagsbehandlere - hjemmevejledere - boligrådgivere med boligindstillinger etc. Dialog med boligrådgivere etc. fra Voksenteamet. Mulighet for avklarende spørsmål - dialog og inspirasjon. Canal Tour. Hyggelig sightseeingtur i overdekket turbåt på Københavns gamle kanaler incl. guiding. På grunn av sykdom ble det foretatt noen justeringer i programmet under veis. Det var planlagt å se hvordan det ble jobbet med flyktninger. Dette utgikk da det viste seg at programmet var for stramt. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 3

4 Besøk på Kofoed skole Kofoed skole er opprinnelig fra 1928 og ble etablert som ett tilbud til arbeidsledige. Den har i dag ca. 700 elever. I 1960 fikk skolen en bolig fra en tidligere elev som hadde emigrert til USA og hatt økonomisk suksess. Fra det har Kofoed skole utviklet botilbudet til fire store bygårder med samlet plass til 35 unge i bofellesskap (Holger Nilsens Ungdomsboliger). Målgruppen er unge i alderen 18 til 30 år med tilpasningsproblemer, rusproblematikk og/eller psykisk diagnose. Tunge narkomane og ungdommer med omfattende psykiatriske lidelser får ikke tilbud. Ungdommene som får tilbud har tidligere ikke klart å skaffe seg bolig selv eller klart å holde på bolig. Bofellesskapene er eldre leiegårder hvor beboerne har egne rom med felles kjøkken og bad. Boligene har døgnbemanning i form av at en teamleder har egen leilighet i samme hus og er tilgjengelig ved behov. Boligene er i tillegg bemannet med personale fra Etter det er den av teamlederne som har vakt å treffe på telefon. Privatlivet kan bli noe forringet for teamlederne, men det kompenseres med to ganger 4 uker ferie hvert år. En av ungdomsboligene Den tette oppfølgingen og at personale er konstant tilgjengelig for beboerne ble nevnt som en forutsetning for suksess. Utvelgelsen av de som skal få bolig er det skolen som gjør. Ungdommer som har prøvd å ta sitt eget liv de siste tre årene får ikke plass. Årsaken er at det settes fokus på en trygg livssituasjon og et selvmord vil få store konsekvenser for de andre beboerne. Skolen har lite kontakt med foreldre da de mener foreldre ofte har en fastlåst holdning til barna. Når unge får tilbud er kommunen med fra starten av. Oppholdet kan vare fra 8 uker til opp mot 3 år. Det mest vanlige er 1 til 2 år. Det er lang ventetid på kommunal bolig i København, opp mot 2 år, så det kan være noe av grunnen til at noen blir boende lenger. I tillegg er det dyrt å leie bolig. Skolen dekker behovet for København kommune og de nærliggende kommunene. Tanken er at det holdes litt avstand til beboerne for ikke å invadere deres privatsfære. Det blir stilt krav om at beboerne skal delta i fellesmåltider tre ganger i uken. Mange av de unge har Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 4

5 slitt med struktur i dagliglivet, også angående måltider. Det tar tid å innarbeide faste rutiner som f.eks. måltider til fastsatte klokkeslett. Ungdommene setter ofte stor pris på denne sosiale aktiviteten, hvor de er med å bidra for å oppnå et felles mål(tid). Det er et krav at de samarbeider med terapeutene gjennom samtaler. Hvis de ikke samarbeider blir de bortvist med fire ukers varsel. Det er forbudt å bruke stoff på skolens område og i husene samt å oppholde seg i fellesareal ruset. Men om en beboer har inntatt stoff utenfor området vil han ikke bli avvist i første omgang. Ved gjentakelser vil det imidlertid bli stilt krav om behandling/samtaler. Etter tre advarsler for overtredelse av husregler vil beboer blir utvist med 14 dagers varsel. Vold eller trusler eller vold medfører øyeblikkelig utvisning. Skolen holder høyt fokus på standard og kvalitet. Det skal være rent, ryddig og velstelt både ute og inne. Filosofien er at et velstelt område blir bedre ivaretatt av de som bruker det, samt at dette inngår som en del av tiltakene som skal skape trygghetsfølelse og trivsel for beboerne. Beboerne må delta i rydding og rengjøring. Trygghet og trivsel i bolig og miljø er viktige fundamenter for å lykkes med utviklingen av elevene. Hærverk eller tyveri skjer nesten aldri og det er kun 3-4 % som blir bortvist. Ett meget ryddig felleskjøkken Med bakgrunn i konkrete hendelser setter skolen noen ganger grenser for hvem som kan komme på besøk. De fleste som bor på Kofoed jobber eller studerer. De som ikke gjør det blir aktivisert av skolen hvor kontaktveilederne hjelper de unge med å orientere seg i tilbudet. Det blir laget en «Oppholdsplan» med formål til hver enkelt hvor vi ser en rød tråd gjennom hele opplegget, hvor ungdommen lærer å organisere sin hverdag og hvordan de skal takle dagens krav fra samfunnet. «Oppholdsplanen» omfatter hele hverdagen til beboeren. Kravet er at de unge skal delta aktivt i tilbudet de får, samt at de samarbeider med teamlederne og terapeutene. Målet er å skape trygghet og å bygge opp selvfølelsen, samt at de lærer å strukturere sin hverdag. Tavle i fellesareal med oversikt beboere og daglige gjøremål Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 5

6 Det er 99 % belegg i husene og ofte er det ventetid. Hvert hus har fokus på forskjellige tema. 2 av husene fokuserer på det praktiske mens de to andre fokuserer på at man «skal ha det godt innvendig». Hjemstedskommunen til beboerne er med på å betale for møbler ved etablering. Husleien er på kr 1.780,-. I tillegg kommer kr 700,- pr måned som dekker mat til alle måltider. De første 6 månedene administrerer hjemstedskommunen betaling av husleien og mat før resten av støtten utbetales til beboeren. Deretter overtar beboeren selv ansvar for betalingen. For de sosialpedagogiske tjenestene Kofoed yter hver beboer får de kr per måned fra kommunen. Skolen får også driftstilskudd fra staten. Resultatene av bo- og oppfølgingstilbudet på Kofoed er godt: Ca. 65 % flytter i egen leilighet. Ca. 15 % flytter sammen med kjæreste eller lignende Ca. 10 % får tilbud gjennom psykiatrien og lignende. 3-4 % kastes ut Kofoed skole følger ikke opp beboerne etter at de er flyttet ut. Fixerum / Mændenes hus Danmark hadde i 2008 ett av Europas høyeste dødsfall av overdose i Europa: 239 personer. Dette var en av årsakene til at det på Vesterbro, Københavns mest narkobelastede bydel, ble etablert ett fixerum (sprøyterom). I tillegg til å berge liv er motivet med Fixerummet også å bringe litt verdighet tilbake til brukerne. Men, noen oppfatter det som om stoff problematikken er akseptert. Fixerummet på Vesterbro Mændenes hus ligger i umiddelbar nærhet til Fixerummet. Tiltaket er beregnet på de aller tyngste misbrukerne. Disse er preget av stort misbruk og mange har flere psykiatriske diagnoser. Fixerummet og Mænedenes hus står i stor kontrast til boligene i nærområdet. Boligene bar preg av høy standard og pris, samt å være svært populære. Miljøene lever stort sett i harmoni med hverandre og politiet griper ikke inn dersom ikke narkotikamiljøet forstyrrer turismen og det etablerte bomiljøet. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 6

7 Læring: Kofoed skole og Fixerum/Mændenes hus Med bakgrunn i at ca. 80 % av beboerne flytter ut i egne boliger må tiltaket med gjennomgangsboliger for unge hos Kofoed kunne beskrives som en suksess. Tromsø kommunes «Boligsosial handlingsplan » har tilsvarende tiltak for målgruppene Vanskeligstilte ung Unge med psykososiale problem Ut fra fengsel eller institusjon Tilpasset de forskjellige målgruppene er løsningene og erfaringene etter vår mening overførbare fra Kofoed. Vi merket oss spesielt at de poengterte at den tette oppfølgingen og tilgjengeligheten for hjelp var en forutsetning for suksess. Fixerummet og Mændenes hus oppfattet vi som kommunen har erkjent de utfordringer narkotikaproblematikken representerer.. Tiltakene var iverksatt for å ta bort deler av konflikten mellom rusmiljøet, det kriminelle miljø og den øvrige befolkningen. Effekten virket stabiliserende og ga mulighet for disse miljøene å leve tett på hverandre uten de store konfliktene. Vi fikk den forståelse at det er viktig å skape verdige og gode boforhold og grunnlag for god livsstandard for alle parter i området. Tromsø kommune har noen av de samme utfordringene. Kanskje bør det vurderes om denne utfordring kan løses på samme måte. Fellesrommene kan også være et sted å slappe av i Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 7

8 Team Vesterbro under Senter for selvstendige boformer Et bofellesskap for forskjellige beboergrupper i alderen ca år, psykisk og fysisk utviklingshemmede. Beboerne støttes av sosial base CAFE 99 som ligger i området. Det er ansatte pedagoger og medarbeidere som bidrar til botrening, felles bespisning, tøyvask og rengjøring, kontakt til offentlige myndigheter, samt en rekke sosiale tiltak til støtte for den enkelte persons utvikling, også forebygging av ensomhet osv. Spesialpedagogen fortalte om hvordan beboerne ble tatt vare på og at det var 19 beboere + 5 ansatte. Tilstreber 3 beboere pr kontaktperson. De får hjelp til å håndtere post, økonomi og også følge til sykepleier for stell av for eksempel psoriasis i tillegg til ovennevnte. Dette er et av tilbudene fra Københavns kommune til utviklingshemmede som har vart i over 20 år. Det er ingen institusjon lengre og pedagogene er lønnet av København kommune. Kafeen lager mat hvor beboerne kan samles til frokost og enkel middag for å slippe å sitte alene under måltidene i sine leiligheter. De fleste går på jobb i beskyttede arbeidsplasser, men også ordinære arbeidsplasser som i bakerier og i butikker. Utfordringen for de ansatte er at mer og mer skal dokumenteres, og at mange ting ikke lar seg dokumentere, et eksempel er hvis en beboer trenger hjelp til økonomi, kan det gå ut over andre områder. Hun mente at 50 % av arbeidstiden gikk med til dokumentasjon. Det er vanskelig å vite om dokumenteringen er til hjelp, når målingene ikke evalueres før etter et år. Kulturtilbudet er også viktig, nye operahuset Team Vesterbro er med å vurdere graden av psykisk utviklingshemming for at beboer skal kunne plasseres best mulig etter behov. København kommune eier boligene, og beboerne kan ikke sies opp. Boligene er forbeholdt utviklingshemmede. Det er ingen ledige plasser i dag. Unge psykisk utviklingshemmede får trening i å bo før de får tildelt bolig. Når de er trent opp i bofellesskapet får de egen leilighet, men kan fortsatt få hjelp om de ønsker. En sentral oppgave for personalet var å sikre at beboerne betalte sin husleie. Dette da det var nulltoleranse for ubetalt husleie. Opparbeidelse av husleierestanse innebærer igangsettelse av en fravikelsesprosess. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 8

9 Alle beboere må selv betale vedlikehold via egen konto, akkurat som i ordinære borettslag, alternativt fra depositumskonto. Skiftning av vinduer og annet større vedlikehold, kan boligselskapet betale, deretter økes husleien. Det vil uansett være husleieøkning hvert år. Dersom det er 2 forskjellige eiere i et borettslag København kommune og boligselskap - kan boligselskapet bygge altaner og øke husleien, mens København kommune ikke gjør det. Team Vesterbro yter også hjelp til de som ikke bor i kommunal leilighet. Dersom kommuner utenfor København benytter kommunal bolig, er det hjemkommunen som betaler for beboerne. Ansatte i Team Vesterbro kan også reise med beboere på ferie til utlandet, hvor beboer betaler reiseutgiftene for ledsager. I Danmark er utleieandelen adskillig større enn eierandelen. Det er ingen praksis, slik vi har i Norge, for å yte startlån slik at de kan kjøpe sin egen bolig. Besøk i boliger til beboere med downs syndrom Her er det det er etablert et stort boligkompleks med en filosofi at her skulle mennesker i forskjellige livssituasjoner og -faser kunne bo, alt fra flyktninger, funksjonshemmede, eldre, ordinære familier mv. Her bor 5 personer med Downs i sine egne leiligheter med TV og spiseplass i fellesarealet. Det er totalt 6 leiligheter. Boligene ble bygget av København kommune etter initiativ fra foreldrene for ca 25 år siden. Beboerne har leiekontrakter med boligselskapet, men København kommune har tildelingsrett til boligene. Boligene brukes som utgangspunkt for den oppfølging den enkelte fikk. Utemiljøet i et kommunalt boligkompleks: barnehage, lekeområde og parkområde En av boligene var det et mindre fellesareal hvor det var bemanning. Den var ikke døgnbemannet, men har bemanning fra kl til på hverdagene og kl til på søndager. Det er en forutsetning at beboer er frisk nok til å klare seg selv utenom disse tidspunktene. Alle beboerne har tilbud om aktiviteter på dagtid. Vedtak om botilbud er midlertidig i utgangspunktet, egentlig tidsbegrenset til 5 år, men i praksis får de bo så lenge de er friske nok til ikke å trenge døgnkontinuerlig hjelp. De vil ikke kunne bo i fellesskapet dersom de skulle få tilleggsykdommer til Downs, for eksempel Alzheimer. Beboerne har 3 personer i turnus som bemanner basen. Teamleder har kontor i Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 9

10 huset. Det er beboerne selv som betaler både husleien og sin andel for kontordelen. Teamleder har mulighet for å komme med innspill ift hvem som skal tas inn som beboere. Fra medio november 2012 vil nytt IT-system tas i bruk. Systemet skal koordinere alle instanser via den enkeltes personnummer. Dette vil forenkle rapporteringen og gjøre totale opplysninger mer oversiktlig. Også i Tromsø har vi erfart at det kan være lurt med egen inngang utenom ordinær korridor. Læring: Team Vesterbro under Senter for selvstendige boformer og boliger for personer med Downs syndrom Det kan synes som om København kommune har en del godt tilrettelagte bo- og tjenestetilbud som muliggjør at utviklingshemmede personer kan bo i et ordinært leilighetskompleks med et ordinære bomiljø på en god måte. Dette bør også være mulig i Tromsø kommunen, men dette forutsetter noe grad av samlokalisering. Det er viktig med: - Differensierte sosiale arenaer, hvor bl a matlaging og felles måltider er en arena som kan motvirke ensomhet. - Bistand til selvhjelp (post, økonomi, vask, mm) er en egnet måte å supplere bo kunnskapen til personer som trenger dette. Denne type bo trening kan med fordel også benyttes overfor mange andre vanskeligstilte grupper. - Et viktig element i tjenestetilbudet til beboer er å sikre at husleien blir betalt. - Bofellesskap egne leiligheter men fellesrom for sosiale aktiviteter med en dagbemannet som er avpasset i forhold til beboergruppene. - IT-systemet, et samlet saks- og kartleggingssystem vil gi lettere oversikt av totalbilde til den enkelte leietaker og styringsinformasjon for det generelle boligsosiale arbeidet i kommunen. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 10

11 Mottakerenheten område Vest ved Petter Melgaard Organisering: Inndeling av saker er slik: Handicap, Misbruk og Sosial. Mottakssenter arbeider med nye personer som kommer. Misbrukssenter jobber med sosiale utfordringer samt bolig. Når det gjelder bolig er det saksbehandlerne som søker bolig og anbefaler tildeling for brukerne. Oppfølgingen kan være over lang tid. Ordinære boliger: Kommunen er forpliktet til å skaffe bolig til folk, men eier ikke boliger selv. Det er det Allmennyttige boligselskap som gjør. Disse er private, men kraftig støttet av kommunene som har tildelingsrett for hver 3. boenhet. Plasseringen av søkere er sentral. Det må tas hensyn til at personer som skal bo ikke er til sjenanse for naboer og lager for mye støy. Da kan de bli kastet ut. Tildelingen av utleieboliger skjer gjennom Boliganvisningskontoret. Det er de som skal ha den fulle oversikten over boliger og søkermasse. De ulike sentrene sender inn søknader elektronisk. Søkere på boliger kan ikke selv bestemme hvor de skal bo, men de kan komme med ønsker. Det gis kun ett botilbud. Takker du nei, så strykes du fra listen. København anno 1540 Hospits: Det er 4 store herberger i København. Prisen for overnatting her er på kr ,- per måned. Matordning kommer som et frivillig tillegg og koster kr ,-. Leieinntektene er på langt nær tilstrekkelig til driftskostnadene. Resterende utgifter dekkes av kommunene. Det er private organisasjoner som driver herbergene. De har også sosial oppfølging her og vurderer om personer kan bo i oppgangsfellesskap. Det anslås at det bor ca personer på hospits i København til enhver tid. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 11

12 Økonomi: Kontanthjelp er på netto kr ,- per måned. Dette skal dekke alle utgifter til livsopphold og boutgifter. Betaling: Hvis boligen raseres eller det opparbeides husleierestanser skal også disse utgiftene dekkes av beboer selv. Men i siste instans er det slik at kommunene må betale hvis beboer ikke selv gjøre opp for seg. (Overordnet ansvar ovenfor utleier). Hvis husleien er høyere enn 25 % av netto inntekt, så kan de få økonomisk støtte fra kommunen. Prosjekt: For 1 ½ år siden startet prosjekt med egne folk i ACT (Assertive community treatment) og CTI (Critical Timing Intervation) som jobber blant annet etter «Housing first» prinsippet. Avdelingen har også et prosjekt som heter «Skjev bolig». Dette er permanente boliger med oppfølging (Pedagoger og veiledere)for personer som ikke passer i et normalt boligmiljø. Leieprisen er fra dkr per måned. Det er fra ½ til 1 års ventetid på slike boliger. Ulike typer av boliger: Kommune praktiserer en trappetrinns-modell der boligbehovet vurderes etter boevne. Du kan få hjelp til en gradvis forbedring til å bo: Du kan flytte fra Herberge til treningsleiligheter/kollegium for så å få en egen bolig. Kommunen har egne bofelleskap for personer med ekstra behov for omsorg og pleie f.eks HIV/Aids. Her er det knyttet helsepersonell til bolig/person. Hybler for aktive alkoholikere uten behandlingskrav finnes også, samt bofelleskap for personer i LAR-behandling (Metadon og Subutex) og familieambulatorium hvor det er voksne misbrukere med barn. Kommunen eier kun et hospits; «Sundholm». Kommunen har en sosial plan «Oppholds plan», ikke ulik vår Boligsosiale handlingsplan. Utfordringene er å finne en egnet boliger i forhold til «Housing First» da det er et stramt boligmarked med ofte høye priser. Voksenenheten, Socialcentret København Det er 4 ansatte i denne enheten. Arbeidsområdet er å være veiledere for beboere, foresatte, pårørende og mottaksledelsen i de aktuelle bydeler. Mye av arbeidet foregår telefonisk. Det gjelder å henvise til rett instans for å få andre til å gjøre oppfølgingen. Arbeidsområde: Alle beboere i området; Østerbro og City. Uavhengig av hvordan du bor. Mange er eldre, psykisk syke, eller rusmisbrukere. Oppfølgingstiden er som hovedregel maksimum 3 mnd. Noen saker løses etter kun ett møte, mens andre følges over år. Alle henvendelser skal dokumenteres på personnummer. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 12

13 Mye av arbeidet har som formål å forhindre utkastelser. Boligrådgiverne arbeider også med adferds- veiledning ovenfor personer med uhensiktsmessig adferd i etablerte boligområder eller i leiegårder. Boligrådgivernes klientmasse er ofte eldre og eller syke beboere, flere har sosial angst og har derfor liten omgang med andre mennesker. Ved å hjelpe beboer til å mestre sitt boforhold, samt betale husleien er målet at personen skal kunne beholde sin bolig. Når ansatte drar ut, som oftest med bakgrunn i en bekymringsmelding fra familie, naboer og andre instanser, har de med seg søknadsskjema for tjenester. Ved dårlig hygiene bestilles rengjøring og det søkes om f.eks. hjemmehjelp for å forhindre gjentakelse. Beboerne må selv betale for tiltak som settes inn. Det gjøres en individuell vurdering av økonomi. I de tilfeller kunden ikke har midler så kan kommunen dekke utgiftene. Ved opparbeidelse av husleierestanser er det større krav til dokumentasjon og saksbehandlingen kan ta noe tid. Kontaktpersonen gjør den første vurderingen. Denne sendes videre til saksbehandler på huset som etter godkjenning sender saken videre til endeling avgjørelsesmyndighet på et eksternt kontor. Enheten har hatt en stor økning av saker i den senere tid og da særlig der folk ikke mestrer sin økonomi. Økokrisen har rammet de svakeste. Dette er ofte enslige personer både med og uten barn. Arbeidsledigheten har økt, noe som igjen medfører flere husleierestanser med utkastelser. Økningen i antall utkastelser har spesielt vært stor de siste 2 årene. En annen årsak kan være at husleieprisene de siste årene har steget. De som får kontanthjelp trekkes i stønaden dersom de ikke møter til avtaler hos jobbsentrene. For de som har direktetrekk til husleie arbeides det med at trekket ikke skal være større enn at det blir mulig å betjene husleien. Det gjennomføres også utkastelser grunnet bråk og forstyrrelse i bomiljøene. Ansatte ved Voksenenheten møter opp når utkastelser gjennomføres. De forsikrer seg om at beboerne har en annen plass å være og henviser også til Hospits dersom nødvendig. Type midlertidige boliger: Herberger, Nødboliger, Krisesenter, Hoteller (hvis barn). Kontoret i Mattheusgate får melding om alle utkastelser i København. Læring: Mottakerenheten område Vest ved Petter Melgaard og Voksenenheten, Socialcentret København København kommune har stor toleranse for å ha personer med avvikende adferd boende i ordinære bomiljø. Det var ikke tilsvarende toleranse for opparbeidelse av husleierestanse. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 13

14 For å motvirke dette var det viktig med: - Det blir satt raskt inn tiltak ved ubetalt husleie. - At de forskjellige tjenesteenhetene hadde fokus på at leietaker betalte husleien. - Boligkontoret i Tromsø kommune bør bli flinkere til å etablere kontakt mellom leietaker og tjenesteenhetene. - Økt bo veiledning rettet mot leietaker uavhengig av hvilken bolig de leier av Tromsø kommune. - Boligkontoret bør ha større løsningsfokus. I denne sammenheng er det viktig at ansatte har god kjennskap om andre tjenester i kommunen og de tilbud disse gir. "Sosial byvandring" i det konsentrerende klientområde Vesterbro Gjennom en byvandring ble det fokusert på utsatte grupper, flygninger/innvandrere, misbrukere, og utsatte barnefamiliers levevilkår og bomuligheter. Følgende bilder gir noen inntrykk om hvordan og- og bymiljøet går hand i hand: Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 14

15 Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 15

16 Men ikke alle bor slik som dette: Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 16

17 Avsluttende kommentarer Et av formålene med studieturen var å se hvordan og hvor langt København kommune var kommet med å arbeide etter prinsippet «housing first». Det framkom at dette var kommunen helt i startfasen på denne metodikk og var derfor ikke implementert. Imidlertid kan det synes som om København kommune jobbet godt med de forskjellige vanskeligstilte grupper i boligmarkedet. Toleransen for å integrere rusavhengige personer synes å være mer til stede en del vi opplever i Tromsø. De leietakere vi møtte ga inntrykk av å trives med å være integrert i ordinære bomiljø. Noe av suksessen for dette mener vi tilskrives det fokus kommunen har på å gi tilrettelagte tjenester både i kommunalt tildelte boliger og boliger som disponeres av leietaker selv. Sett fra de ansattes ståsted framkom det en viss frustrasjon over kravet til å dokumentere status til leietaker og de tjenester som gis. Det ble erkjent viktigheten av dette, men at det gikk på bekostning av den tjeneste som de skulle utøve. Et annet moment som også framkom var mangelen på total oversikt over de boligsosiale utfordringer som København kommune står overfor. Mangelen på oversikt hadde blitt større etter at kommunen hadde omorganisert dette feltet. Dette forholdet synes ikke å ha rokket ved den sterke forebyggende fokus, på de individrettede tiltakene. Kanskje er det på dette området Tromsø kommune har mest å lære, å ha sterke fokus på forebyggende tiltak som gir større mulighet til å beholde boligen framfor konsekvenstiltak ved og ikke mestre å bo. Et annet forhold som kan gi innspill til læring i Tromsø kommune. København kommune hadde et sentralt tildelings- og boliganvisningskontor. Kontoret hadde full oversikt over hva som var av ledige boliger og bestemte hvem som skulle få tildelt bolig. I dette inngikk alt som hadde med det formelle leieforholdet å gjøre. På den andre siden ble det ikke foretatt noen tildeling uten at den berørte tjenesteenhet/bydelsforvaltning ble gitt mulighet til å komme med sine innspill. Selv om ikke tjenesteenhetens innspill fikk gjennomslag ble det uttrykt tilfredshet med at de ble hørt. Dette ble oppfattet som en tydelig ansvarsfordeling. En forutsetning for å sikre god samhandling er at man har et gjennomgående IT-system som muliggjør oversikt og ivaretakelse av informasjon om den enkelte person i alle ledd av prosessene. Videre framkom det tydelig at boligstandard var viktig faktor for å lykkes i integreringen. Vi er i større grad opptatt av likhetstanken som på mange måter betyr å ha likesinnede som nabo, enn hva vi erfarte på studieturen. «Rom for alle» i København innebar noe helt annet, det virket uproblematisk å blande de mest slitne rusavhengige i et område med småbarnsfamilier og kafeliv. Prisene på leilighetene i området var høye, og ble karakterisert som luksusleiligheter, med utsikt ned til det såkalte Fixerommet eller sprøyterommet. Kanskje er det dette som er den viktigste læringen fra studieturen i København kommune. Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 17

18 Det tilkommer en stor takk til alle i København som tok i mot oss, og lot oss få et lærerikt innblikk i mye av det gode praktiske boligsosiale arbeidet som gjøres for at flest mulig skal ha en god, trygg og verdig bosituasjon Studietur: Boligsosialt arbeid i København kommune Side 18

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT Boliger for RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT RISK består av: Ambulerende boteam Rustjenesten Forebyggende team Lavterskel boliger Nattpatruljen Prosjekt livsglede Ansatte:

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen ) På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Møtedato: 12.04.2012 Møtested: Møteleder: Rådhuset, møterom 3 etg. Svein Tore Uldal Ikke møtt: Helse og omsorg,

Detaljer

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ BOSTEDSLØSEPROSJEKTET SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ Orientering om boligsosialt arbeid i Tromsø Enhetsleder Torbjørn rn Lahti Lillehammer 17. 18. april

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

ByBo Boligsosialt arbeid

ByBo Boligsosialt arbeid ByBo Boligsosialt arbeid Alle kan bo - etablering og drifting av ulike boligtiltak Marit Nybø, 3. sept. 2010 En portal til tilhørigheten "- Det er viktig at det finnes alternativer til store og dårlige

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Senter for rusforebygging

Senter for rusforebygging Senter for rusforebygging Målsetting: Gi et faglig godt tilbud til målgruppen i alle avdelingene. Utvikle tilbudet i tråd med utviklingen i samfunnet og endringer i rusmiljøene. Senter for rusforebygging

Detaljer

10.06.2013. Housing First kort introduksjon

10.06.2013. Housing First kort introduksjon 10.06.2013 Housing First kort introduksjon 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 1 2. Bakgrunn... 2 2.1 Arbeid mot bostedsløshet i Norge... 2 2.2 Kort om bakgrunnen for Housing First... 2 3. Housing First

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Elisabeth Franzen, Geiranger Housing First «Det handler om å snu det vi vanligvis gjør på hode» Marcus Knutagård Et sted å bo er en menneskerett

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER

NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER V04 Oppdatert 06.01.2012 Side 1 av 6 OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER Rossvollheimen omsorgshybler ble etablert 1.februar 2010 i sokkeletasjen på Rossvollheimen

Detaljer

Bolig sosial handlingsplan

Bolig sosial handlingsplan Bolig sosial handlingsplan Driftskomiteen 15.02.12 - Bolig sosial handlingsplan - Lars Kverkild 1 Målgrupper Personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Rom for verdighet og omsorg

Rom for verdighet og omsorg Rom for verdighet og omsorg Rana kommunes aller mest vanskeligstilte har med etableringa av Liengbakken bofellesskap fått et verdig liv i trygge boliger. Bofellesskapet er bygget for rusmiddelavhengige

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING STAVANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM HELSE STAVANGER HF, AVDELING UNGE VOKSNE (AUV) OG STAVANGER KOMMUNE, REHABILITERINGSSEKSJONEN VEDRØRENDE MUSEGATA 100 - OVERGANGSBOLIG 1 Formål Retningslinjene

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Prosjekt Housing First Trondheim Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Bakgrunn for prosjektet Utvikle nye virksomme metoder for å bosette langvarig bostedløse

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 2: Samleliste prioriteringer 1.ste folkemøte (kommunalt ansatte) 25.mai.2010 Positivt /forbedringer dagens ordning 1.

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Daniel Wie Sandbakk Reidar Skogli - Boligpolitisk utviklingsprosjekt i Bodø Agenda 1. Utgangspunkt for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet

Detaljer

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig:

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Oslo kommune Forskrift Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Byråd for helse og sosiale tjenester Ikrafttredelse: 01.01.2004 Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr:

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

På vei til egen boligkarriere

På vei til egen boligkarriere PORSGRUN KOMMUNE På vei til egen boligkarriere Anbefalinger om videre arbeid Av Prosjektleder Christian Møller-Skau Oppsummering og anbefaling Et godt og velfunderende boligsosialt arbeid er viktig for

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Sammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson 28.04.2013. Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv

Sammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson 28.04.2013. Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv .. Sammendrag Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv Nafoseminar Marit Sofie Derås og Annette Bergersen Sørum Kommune For, år siden overtok kommunen tjenesteytingen til en kar

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1303-2 Arkiv: 613 Saksbeh: Øyvind Johannesen og Sigfrid Baasland Dato: 07.12.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite 08.12.2015 Kommunestyre Utredning

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Gran kommune Eiendom SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Søker kommunal bolig Etternavn, Fornavn Adresse Søker kommunal bolig med oppfølging Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnummer Poststed: Når reg.

Detaljer

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING Oslo kommune Byrådet Fellesskriv til bydelene Til: Byrådsavdelingene og bydelene Fellesskriv nr.: 7/2004 Fra: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Saksnr.: 199906340-636 Saksbeh.: Harald Nævdal

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre OVERFØRING AV RUSTJENESTEN VED NAV STEINKJER TIL ARBEIDSSENTRALEN Arkivsaksnr: 2014/7659 Klassering: F63 Saksbehandlere:

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015 Bolig for velferd Felles ansvar felles mål KBL konferansen 3.6.2015 2 3 4 På agendaen Bolig for velferd bakgrunn og tenkning Økt tilgang på boliger for vanskeligstilte Bolig, bomiljø og nærmiljø Gjesteinnlegg:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU.

Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU. Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU. Problemstilling: Hvordan å sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet får adgang ikke bare til et

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Serviceerklæring Praktisk bistand/ hjemmehjelp Har du behov for praktisk bistand/hjemmehjelp? Du kan få praktisk bistand/hjemmehjelp når du ikke kan dra omsorg for deg selv eller er helt avhengig av praktisk

Detaljer