Miljø- og ressursøkonomi

Transkript

1 Miljø- og ressursøkonomi For the year 2015 Non-market survey methodology: Eliciting public preferences for cultural landscapes and forest. Extensive tree planting for carbon sequestration purposes will affect landscape aesthetics, recreation possibilities and biodiversity levels. The social values of these ecosystem services must be identified and included for a complete analysis of climate forests as compared with cultural and more natural landscapes. This project will explore and document the public s preferences for changes in ecosystem services from Norwegian cultural landscapes caused by the planting of evergreen, climate forests and from alternative land use management. This project will use and combine economic valuation methods (stated preferences) and forest related social indicators for landscapes. The goal of the project is to gauge people s preferences for the changes in ecosystem services associated with planting of climate forests. For this project, an MA student may take part in designing a contingent valuation survey for cultural landscapes and forests. The survey will include economic valuation questions (willingness to pay) related to the cultural values of landscapes using contingent valuation and choice experiments (see e.g., Boatman et al., 2010). The survey will further include questions that will enable construction of social indicators for forests and for cultural landscapes (for a review see e.g., Kajala et al., 2007). Hence, the survey combine well-tested stated preference methods in economic research (Bateman and Willis, 1999; Louviere, Hensher and Swait, 2000), which are well suited to assessing trade-offs, with the landscape and forest management literature that has long investigated features and indicators characterizing forest and cultural landscapes that people prefer for different uses (e.g. Gundersen and Frivold 2008). The MA thesis may describe standard survey development methodology Internet surveys (Dillman, Smyth and Christian, 2009) as well as challenges in designing a valid contingent valuation survey. The student will take part in all parts of designing the contingent valuation survey from focus groups to testing out the survey and analysing pilot web data, which will be collected in collaboration with TNS Gallup. Contact person: Kristine Grimsrud (kristine.grimsrud@ssb.no, ph ) Two master s theses on Benefit-Cost analyses/cost effectiveness of measures that reduce environmental impacts of highway- and tunnel wash water runoff. Nordic Road Water (NORWAT) is a four-year research and development programme under the Norwegian Public Roads Administration (NPRA, Statens vegvesen) ( ).

2 The purpose of the agency programme is that the NPRA shall plan, build and operate the road network without causing unacceptable harm to the aquatic environment. NORWAT will focus on what chemical and biological effects polluted runoff water has on the aquatic environment, and what measures are most appropriate to reduce the risk of environmental harm. For more information about the programme and previous published master thesis, visit our website The subject Highway and tunnel wash water runoff may contain high levels of pollutants that may cause deterioration of the aquatic environment (e.g. effects on the ecosystems, reduced drinking water quality, less useful for irrigation, recreation etc.). To reduce the impacts from these polluted runoffs, sedimentation ponds are often built. This measure removes pollutants from the water by sedimentation processes, i.e. particle bound contaminants are settled out from the water phase and retained in the pond. This is just one type of measure and there are several other which may be appropriate as well. In contrast to other topics such as air pollution and noise, traffic related aquatic pollution is only marginally considered in decision-makings in the sense that the benefits and cost of reducing the impacts are not sufficiently accounted for in benefit-cost analyses (BCA). These impacts are costs to the society that essentially should be accounted for in any BCA of road investments. Unfortunately, there is currently no framework for including these factors in the BCA s for road projects; although they are accounted for in the wider impact assessment as non-monetary impacts. Including these in the BCA, may improve the decision making with regards to which roads to invest in and which abatement measures that that should be implemented to reduce the impact of highway and tunnel wash water runoff in the most efficient way. The reasons for the lack of an appropriate BCA or cost effective tool for assessing the societal impacts of road run-off and tunnel wash is that the monetary values that the society derives from abatements measures have not been quantified and hence, a BCA that includes has not been possible. To help resolve these inherent problems, we are soliciting two master theses with the following objectives; which are closely related: 1. Deriving the monetary unit values(costs) of highway and tunnel wash water runoff to the society 2. A benefit-cost analysis of abatement measures using a case example The relationship between the two topics above is that the second topic will depend on the values derived from the first topic. It is therefore necessary that the chosen candidates are

3 willing to work together. Contact information: James Odeck (NPRA/NTNU, Sondre Meland (NPRA/IPM, / En gulrot er at veidirektoratet dekker inntil kr i utgifter samt at man konkurrerer om beste Masteroppgave i samarbeid mellom Veidir. og NMBU. Verdsetting av økt trafikksikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser. Basert på datasett fra spørreundersøkelser fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) a) Hedonisk prising av trafikksikkerhet: Hvor mye betalingsvillighet for trafikksikkerhet viser nordmenn gjennom sitt kjøp av biler? (TØI har surveydata som kan kobles til andre data om bilers karakteristika.) b) Kan personlighetstrekk forklare betalingsvilligheten for økt trafikksikkerhet? En analyse med latente variable fra Big 5 (en femfaktormodell for personlighetstrekk).. c) Kan folks dødsrisiko (av alle årsaker) forklare betalingsvilligheten for økt trafikksikkerhet? En analyse der individuell dødsrisiko er estimert i en regresjonsmodell som inkluderer alder, kjønn, inntektsnivå, utdanningsnivå, urbaniseringsgrad, fysisk aktivitetsnivå, kroppsmasseindeks, røykevaner, alkoholvaner, oppgitt helsetilstand og oppgitt tilfredshet med livet. Kontaktperson: Ståle Navrud; e-post: stale.navrud@nmbu.no Skadekostnader av klimaendringer - Verdsetting av velferdstap ved utrygghet for oversvømmelse i boliger Klimaendringene vil gi mer ekstremvær og oversvømmelse byområder. Mange av oversvømmelsene kommer som følge av utilstrekkelig kapasitet på det offentlige avløpssystemet. På Østlandet har det sensommeren 2014 vært flere skybrudd, og mange boliger har fått oversvømmelse i deler av boligen. Vann som trenger inn i boliger koster forsikringsselskapene flere hundre millioner hvert år og antas å øke vesentlig i årene framover. Det er store samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til slike oversvømmelser, men ofte er det bare de materielle skadene som får fokus. I et samfunnssøkonomisk perspektiv er det interessant å trekke inn utryggheten for oversvømmelse. Denne kostnaden kan være så betydelig at den bør tas hensyn til når kommunene velger hvor de skal utbedre på avløpssystemet. Dette vil være en spørreundersøkelse med bruk av Betinget Verdsetting i en utvalgt kommune (for eksempel Fredikstad eller Oslo; men andre kommuner er også aktuelle). Oppgaven vil inngå i et doktorgradsprosjekt ved IMT. Kontaktperson: Ståle Navrud; e-post: stale.navrud@nmbu.no

4 Samfunnsøkonomisk verdi av å bevare urbane grøntområder/ økosystemtjenester i Oslo EU-prosjektet OpenNESS (Operalisation of Natural Capital and Ecosystem Services) ønsker masteroppgaver innen den norske casestudien som planlegges i 2014/2015. Case-studien omhandler bruk av monetære og ikke-monetære verdsettingsmetoder av urbane økosystemtjenester(øt) fra bynær natur i Oslo. Det planlegges web-baserte spørreundersøkelser med valgeksperimenter for å kartlegge befolkningens betalingsvillighet for bevaring av grøntområder i og rundt i Oslo. Andre miljøverdsettingsmetoder så som Eiendomsprismetoden (Hedonisk Prising) er også aktuell hvor å finne hvor stor del av boligprisen som skyldes nærhet til grøntområder i Oslo. Norsk Institutt for Vannforskning (NINA) og Vista Analyse er de norske partnerne i Openness, og de vil dekke alle faktiske utgifter Masterstudentene har ved innsamling av data og skriving av oppgaven. Det kan også være muligheter for betalt forskningsassistent-arbeid på prosjektet. Kontaktperson: Ståle Navrud; e-post: stale.navrud@nmbu.no Metodiske utfordringer ved samfunnsøkonomisk analyse av veiprosjekter Statens Vegvesen - Veidirektoratet (SVV) er interessert i å komme i kontakt med Masterstudenter som vil skrive oppgaver innen metodiske utfordringer i samfunnsøkonomisk analyser av veiprosjekter. Veidirektoratet dekker direkte kostnader ved oppgaven, og deler også ut pris for beste masteroppgave ved NMBU som er gjennomført i samarbeid med SVV. Tema defineres i samarbeid med SVV og veileder ved HH- NMBU. Kontaktperson: Ståle Navrud; e-post: stale.navrud@nmbu.no Befolkningens solingsvaner og verdien av å redusere risiko for hudkreft ved soling Nordmenn er med sin lyse hud utsatt for hudskader ved høy UV-eksponering, og dette vises ved at Norge er blant de 5 landene i verden med høyest forekomst av den dødelige formen for hudkreft, malignt melanom. Det er også svært høy forekomst av ikkemelanom hudkreft. Det antas at UV-stråling er årsak til 85 % av melanom-tilfellene. UVstrålingen varierer mye over året, og er sterkest om sommeren og jo lenger sørover mot ekvator man befinner seg. Nordmenn er generelt mye ute, og er derfor mye eksponert for UV på våren og sommeren, mens vi ikke får noe UV-stråling fra sola om vinteren. Nordmenn reiser mye utenlands og er der eksponert for intens UV-stråling, samtidig som vi er mye ute og får denne strålingen over lenger tid. Ved jevnlig solariebruk er UVeksponeringen omtrent like stor som ved en to ukers Sydenferie, bortsett fra at hele kroppen soles samtidig i et solarium. Både intens stråling og langvarig stråling bidrar til høy UV-eksponering. I tillegg til intensiteten av UV-strålingen, er det derfor viktig hvor lenge vi oppholder oss i sola. Den UV-eksponeringen hver enkelt faktisk utsettes for er en funksjon av den tilgjengelige UV-strålingen (geografisk sted og omgivelsene), hvor lenge vi velger å være i sola (tid og aktivitet), samt hva vi velger å bruke av solbeskyttelse (pauser fra sola, bruk av klær, solhatt og solbriller, solkrembruk). Både bosted, sosioøkonomiske faktorer og kunnskap om UV og helseeffekter påvirker våre

5 valg. Dernest bestemmer hudtypen vår hvor utsatt vi er for helseskader av UV-strålingen. Lys hud er mer utsatt enn mørk hud, og huden er mer sårbar på våren og forsommeren enn på slutten av sommeren etter at huden er blitt tilvent og tykkere i løpet av sommeren En webbasert spørreundersøkelse av representativt utvalg av Norges befolkning planlegges gjennomført i samarbeid med Statens Strålevern og Senter for Fremragende Forskning CERAD (Centre for Environmental Radioactivity) ved NMBU. Siktemålet er å kartlegge solingsadferd (utendørs i Norge og utlandet, innendørs i solarium), avbøtende tiltak og kostnader av dette (solkrem, påkledning, være i skyggen, unngå solarium etc), betalingsvillighet for å redusere risikoen for hudkreft, vurdering av nytteeffekt av soling (D-vitaminproduksjon, psykisk velvære), og hvilke faktorer som forklarer variasjonen i solingsadferd, hudkreftrisiko og betalingsvillighet for å redusere denne.. Kontaktperson: Ståle Navrud; e-post: stale.navrud@nmbu.no 2013/2014: Sektoravtaler Framtidige internasjonale klimaavtaler vil kanskje bestå av sektorvise avtaler, som f.eks. regulerer konkurranseutsatt industri i ulike land. Sektorvise avtaler kan utformes på ulike måter, og kan evt. kobles til hverandre via internasjonal kvotehandel. Hvordan bør slike avtaler utformes med tanke på minimering av kostnader ved utslippsreduksjoner? Kontaktperson: Knut Einar Rosendahl Verdsetting av støy fra flytrafikk Med økende flytrafikk er plage fra flystøy en aktuell problemstilling i boligområder i nærheten av flyplasser. Dagens verdsetting av disse plagene til bruk i samfunnsøkonomiske analyser av tiltak for å redusere flystøy er ikke i samsvar med gjeldende metodikk jfr. Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Det er dermed behov for nye intervju-undersøkelser (Contingent Valuation betalingvillighetsundersøkelser) blant de som berøres av flystøy for å dokumentere grad av plaget av flystøy (basert på en internasjonal skala) ved ulike støynivåer og betalingsvillighet for å unngå disse plagene. Oppgaven vil bygge på tilsvarende Continget Valuation - undersøkelser i andre land av flystøy og andre former for transportstøy. Faktiske kostnader ved undersøkelsen kan påregnes dekket av luftfartsmyndighetene. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, stale.navrud@nmbu.no Betalingsvillighet for utmarksbasert turisme En bærekraftig og mer innovativ utnyttelse av fjell- og skogarealene vil bli svært viktig for lokal verdiskaping i Norge i framtida. Trolig vil en økende del av denne verdiskapingen komme fra utnyttelse av fjellområdene og ikke-tømmer relaterte goder fra

6 skog, dvs. utmarksprodukter slik som rekreasjon/fotturer, jakt og fiske, viltsafari, kulturturisme, hesteturisme, bær og sopp, økosystemtjenester, biodiversitetsbevaring eller lignende, og ikke fra tradisjonell hyttebygging og tømmeravvirkning. For å realisere dette uuttømmelige potensialet trengs langt mer kunnskap enn vi har i dag om tilbud av og etterspørsel etter utmarksprodukter, hvilke hindre som står i veien for en økt utnyttelse av slike produkter, og hvilke virkemidler som på lang sikt bedre kan realisere fjellets og skogens totale verdi for grunneierne og samfunnet som helhet. På lang sikt tror vi at en bedret forvaltning bare kan oppnås hvis de som etterspør utmarksprodukter betaler grunneierne for å tilby dem noe som i økende grad er tilfelle internasjonalt. Selv om en slik forvaltning på kort sikt står overfor utfordringer i Norge (for eksempel pga allemannsretten, biomangfoldlov), tror vi likevel det uutnyttede muligheter og at en uansett på lengre sikt vil tjene på en proaktiv holdning i forhold til kunnskap og virkemiddelutvikling på dette området. Her er det rom for Masteroppgaver basert på intervjuundersøkelser av folks etterspørsel og betalingsvillighet for utmarksprodukter, samt kartlegging av grunneieres holdninger til og reservasjonspriser for alternativ bruk av skogen og fjellet. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, stale.navrud@nmbu.no Klima-økonomi: Samfunnsøkonomiske analyser av tiltak mot flomskader Den fryktede 50-årsflommen inntreffer snart oftere enn julaften, og forsikringsselskaper og domstoler oversvømmes av erstatningskrav. Ofte rettes kravene mot kommunen. Men reglene på dette området er ikke særlig oversiktlige. Dagens regler kan gi overraskende effekter. Hvis du får kjelleren full av vann må kommunen alltid bære utgiftene hvis vannet kom på grunn av dårlig kommunal overvannsdrenering. Hvis kommunen har godkjent bygging i et flomfarlig område blir det litt vanskeligere å få erstatning. Da spørs det hvor uaktsomme saksbehandlerne har vært. Hvis kjelleren din oversvømmes på grunn av at det kommunale avløpsnettet er for dårlig sier loven at kommunen har fullt ansvar, men pussig nok kan dette ansvaret totalt fraskrives i den obligatoriske tilknytningsavtalen. Dette gjør de fleste kommuner, og regningen må da sendes til deg. Man kan spørre om hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i disse sakene. Det er ikke bare ekstremværet som er grunn til at det blir mer flomskader. Mange kommuner satser på fortetting av bebyggelsen. Da blir det mer takflater og asfalt, og regnet renner raskere til bekker og rør. Effekten av dette er økt fare for flom. Her ligger en utfordring for kommuneplanleggerne som både har ansvar for utbygging og flomsikring. Man skal ha blikk på flere lover samtidig, og vite en god del om ny rettspraksis for å ikke trå feil. Noen erstatningsregler inneholder unntak for uventede ekstremsituasjoner, ofte kalt force majeure. Naturkatastrofer er det klassiske eksempelet. Begrepet force majeure betyr opprinnelig inngripen fra høyere makter, og når et problem kommer som lyn fra klar himmel er tanken at ingen automatisk skal betale

7 erstatning for følgene. Men klimaforandringene setter nå logikken på prøve. Når det helt uvanlige været gjentar seg med stadig kortere intervaller er det ikke så lett å påberope seg erstatningsfrihet på grunnlag av force majeure lenger. Masteroppgaven vil fokusere på samfunnsøkonomisk lønnsomhet av tiltak for å begrense skadene av flom, og fordelingseffekter av ulike kontrakter og erstatningsordninger. Oppgaven vil være et nært samarbeid med Universitetslektor Steinar Taubøll ved ILP som tar for den juridiske siden i sitt doktorgradsarbeide; se også Kontaktperson IØR: Ståle Navrud, stale.navrud@umb.no Kontaktperson ILP (bi-veileder) steinar.tauboll@nmbu.no

8 Konseptvalgutredninger og anbefaling av konsept i Vegsektoren - oppdrag Sammendrag Oppgaven går ut på å bistå med å vurdere, utteste og videreutvikle en foreslått metode for valg av konsepter innenfor vegsektoren. Metode for valg/anbefaling av et konsept er svært beslektet til konsekvens-og nyttekostnadsanalyser som gjennomføres i forbindelse med konsekvenseutredninger(ku). Hovedforskjellen er imidlertid at konseptvalgutredninger gjennomføres på et mye tidligere stadium der en sitter med mindre detaljerte data. Konseptvalgutredningen danner grunnlag for beslutning om hvilke konsept en evt. skal gå videre med og planlegge nærmere etter Plan- og Bygningsloven (PBL), mens konsekvensutredningen er et ledd i selve planleggingen og danner grunnlag for beslutning om hvilket alternativ som skal gjennomføres. Konseptvalgutredninger omfatter relativt store transporttiltak slik som pakker av tiltak i byer eller pakker av tiltak langs korridorer. Transporttiltakene har en kostnad på over 500 mill kr. (Nærmere om konseptvalgutredninger nedenfor). Ettersom det forligger en foreslått metode for anbefaling av konsept utarbeidet av Transportøkonomisk institutt, vil oppgaven dreier seg mye om å teste metoden på allerede gjennomførte konseptvalgutredninger og foreslå eventuelle forbedringer. Oppgaven er således empirisk, men innebærer også noe teori. Oppgaven egner seg godt til en dyktig og analytisk student med interesse for konsekvens- og nytte/kostnadsanalyser og dens rolle i beslutningsprosessen. Mer om problemstillingen I 2006 ble ordningen med Ekstern kvalitetssikring (KS1) av innført for samferdselssektoren. Ordningen gjelder for store statlige prosjekt (over 500 mill. kr.) Som grunnlag for ekstern kvalitetssikring utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) av etatene. Den eksterne kvalitetssikringen gjennomføres av eksterne konsulenter på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Konseptvalgutredning og KS1 rapport danner grunnlag for Regjeringen til å foreta valg av konsept som skal danne grunnlag for planlegging etter Plan- og bygningsloven. Vanligvis vil dette være Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU), hvor bla nytteanalyse inngår. Konseptvalgutredninger gjennomføres således på en mye tidligere fase hvor mindre er kjent om de aktuelle konseptene og tilgjengelige data foreligger på et mindre detaljert nivå. Hovedhensikten med konseptvalgutredningen er å avsløre i hovedtrekk hva som vil skje dersom konseptet blir realisert. Denne informasjonen benyttes til å velge hvilke konsept en bør gå videre med og planlegge nærmere. Som underlag for den politiske behandlingen av konseptvalget i regjeringen skal det utarbeides en konseptvalgutreding. Konseptvalgutredningen skal omfatte: En behovsanalyse som kartlegger interessenter/aktører og vurderer tiltakets relevans i forhold til samfunnsmessige behov

9 Et overordnet strategidokument som på grunnlag av behovsanalysen definerer samfunnsmål og effektmål En alternativsanalyse som skal inneholde nullalternativet og minst to andre hovedalternativer. Det skal utføres en samfunnsøkonomisk analyse av alternativene. Det skal anbefales et konsept for videre planlegging. I et forprosjekt for samfunnsøkonomiske analyser av konseptvalgutredninger i transportsektoren (TØI-rapport 1011/2009) ble det undersøkt om dagens metoder og beregningsverktøy for konsekvens- og nyttekostnadsanalyser virker tilfredsstillende på konseptvalgnivå. TØI- rapporten viste at det kan være behov for standardiserte metoder for prioritering av konsept der prioriteringen er basert på både nyttekostnadsanalysen, mål og krav og ikke prissatte konsekvenser. I forprosjektet foreslås det 2 metoder for prioritering av konsepter. Disse er basert på at det settes opp en konsekvensmatrise der prissatte 1 og ikke- prissatte konsekvenser inngår. Hver enkelt konsekvens får så en karakter som inngår i den samlete karaktersettingen. Dette vil være grunnlag for anbefaling og valg av konsept. Metoden er skissert i forprosjektet, men det mangler retningslinjer for hvordan karakterer skal settes på de ulike typer konsekvenser som inngår i konsekvensmatrisen. Metoden er ikke testet ut på konkrete konseptvalgutredninger. Vi ønsker en videreutvikling, vurdering og uttesting av disse metodene. Sentrale spørsmål og oppgaver i en slik vurdering vil være: Kan og bør anbefaling av konsepter være basert på en standardisert beregningsmetode og hva er fordeler og ulemper ved dette? Hvilken rolle kan og bør evt. en slik metode ha i arbeidet med prioritering mellom konseptene? Karaktersetting av ulike konsekvenser i konsekvensmatrisen. Alternativ karaktersetting bør vurderes for å teste anbefalingenes følsomhet for karaktersetting. Med dette menes alternativ vektlegging av konsekvenser. Uttesting av metode på ca 3 gjennomførte konseptvalgutredninger. Sammenlikning med faktiske prioriteringer og anbefalinger. Sentrale dokument for forståelsen av oppgaven: Forprosjektrapporten Konseptvalgutredninger og samfunnsøkonomiske analyser (spesielt kapittel 4): HB140 konsekvensanalyser: Veileder: Ståle Navrud e-post: stale.navrud@nmbu.no 1 Prissatte konsekvenser er blant annet tids- og kjørekostnader, ulykkeskostnader, støy- og luftforurensningskostnader, ulempeskostnader for fergetrafikk, investeringskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader. Se for øvrig HB140 konsekvensanalyser

10 Kontaktpersoner r i Statens vegvesen Vegdirektoratet (som også kan være bi-veiledere) Anne Kjerkreit (tlf ; anne.kjerkreit@vegvesen.no ) eller James Odeck(tlf ; james.odeck@vegvesen.no). Virkemidler for forvaltning av biologisk mangfold Biologer som arbeider med forvaltning av biologisk mangfold bruker sett-teori for å beskrive virkningene av ulike forvaltningsregimer. Dessverre har biologene få verktøy når det gjelder å vurdere hvilken sammensetning av sett som er samfunnsøkonomisk ønskelig. Oppgava er hovedsakelig teoretisk og krever hovedkurs i finans/foretak. Det er og en fordel med kursa ECN 370 og ECN 374. Temaet egner seg godt for et samarbeid med to studenter. Biologisk mangfold er mange ganger dessuten vanskelig å observere direkte. Dette gjør at kostnadene til kontroll og overvåkning kan bli store. Virkemiddel som er retta mot habitatforvaltning, f.eks. kompensasjon for tapt inntekt ved endra næringsutnytting, er derfor mye brukt. Det finnes ulike former for kompensasjonssystemer, bl.a. auksjoner, direkte støtte mv. Formålet er å undersøke hvor egna ulike virkemiddel er. Dette er ei teoretisk oppgave som egner seg godt for personer som er interessert i økonomisk teori anvendt på miljøspørsmål. Interesse for spillteori og auksjoner er en fordel. Temaet egner seg godt for et samarbeid mellom to studenter. Kontaktperson: Eirik Romstad, Risiko og bioteknologi Bruk av opsjonsteori for å vurdere risikoen ved bruk av bioteknologi. Oppgava er hovedsakelig teoretisk og krever hovedkurs i finans/foretak samt kunnskap om prosjektanalyse (ECN 271). Det er og en fordel med kursa ECN 371 og ECN 374. Temaet egner seg godt for et samarbeid med to studenter. Veileder: Eirik Romstad, e-post: eirik.romstad@nmbu.no Kontrakter i miljøpolitikken Mange miljøproblem er slik at det er vanskelig å finne felles (generelle virkemidler) som er godt egna. Dette kan skyldes stor romlig variasjon, og spørsmål knytta til hva slags informasjon som kan brukes i miljøovervåkning. Kontrakter kan formuleres slik at disse problema blir mindre. Faglig bakgrunn: ECN 370 og AOS 330. Ønskelig med noe kunnskap i rettslære. Veileder: Eirik Romstad, eirik.romstad@nmbu.no

11 Samfunnsøkonomisk verdi av å bevare urbane grøntområder/økosystemtjenester i Oslo EU-prosjektet OpenNESS (Operalisation of Natural Capital and Ecosystem Services) ønsker masteroppgaver innen den norske casestudien som planlegges i 2014/2015. Case-studien omhandler bruk av monetære og ikkemonetære verdsettingsmetoder av urbane økosystemtjenester(øt) fra bynær natur i Oslo. Det planlegges web-baserte spørreundersøkelser med valgeksperimenter for å kartlegge befolkningens betalingsvillighet for bevaring av grøntområder i og rundt i Oslo. Andre miljøverdsettingsmetoder så som Eiendomsprismetoden (Hedonisk Prising) er også aktuell hvor å finne hvor stor del av boligprisen som skyldes nærhet til grøntområder i Oslo. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Vista Analyse er de norske partnerne i Openness, og de vil dekke alle faktiske utgifter Masterstudentene har ved innsamling av data og skriving av oppgaven. Det kan også være muligheter for betalt forskningsassistent-arbeid på prosjektet. Kontaktperson: Ståle Navrud; e-post: stale.navruc@nmbu.no.