STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Orientering om arbeid med bredbåndsdekning. Ved næringsutvikler Dag Høiholt- Vågsnes. Kl «Hverdagsinkludering hva er det?» et seminar fra kl tilknytning til og som en del av kommunestyremøtet. Se vedlagte plakat. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 5/17 Sak 6/17 Sak 7/17 Sak 8/17 Sak 9/17 Sak 10/17 Sak 11/17 Sak 12/17 Sak 13/17 Sak 14/17 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET REVISJON AV STYRINGSDOKUMENTER RANDSFJORDMUSEENE AS - HØRING EIERSKAP FORSKRIFT FOR GRUNNSKOLEN I GAUSDAL KOMMUNE - SKOLEPLASS OG SKOLEBYTTE - ENDELIG BEHANDLING ETTER GJENNOMFØRT HØRING STYREREPRESENTASJON FOR LIUMSETERVEGEN - SPØRSMÅL OM Å TRE UT OPPHEVING AV FORSKRIFT OM FEIE-OG TILSYNSORDNING I GAUSDAL KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2016 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR RÅD FOR ELDRE OG MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - ÅRSMELDING FOR 2016 INTERPELLASJON - STILLINGSSTOPP I GAUSDAL KOMMUNE

2 Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune { PAGE } Ark.: Arkivsaksnr.: 17/276 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/17 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Vedlegg: - Samlet saksframstilling fra formannskapsmøte Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 1. Godkjenning av handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling - søknad om tilskudd Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning.

4 Gausdal kommune { PAGE } Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 12/510 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte REVISJON AV STYRINGSDOKUMENTER RANDSFJORDMUSEENE AS - HØRING EIERSKAP Vedlegg: 1. Forslag til reviderte vedtekter for Randsfjordmuseet AS 2. Forslag til eierstrategi for Randsfjordmuseet AS 3. Beregning av driftstilskudd fra eierkommunene i Randsfjordmuseet AS 4. Forslag til retningslinjer for valgkomiteen i Randsfjordmuseet AS Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Generalforsamlingen i Randsfjordmuseene AS har nedsatt et utvalg som har fremmet forslag til nye styringsdokumenter for museet. Dette betyr innføring av eierstrategi som et sentralt styringsdokument, justering av vedtekter, og retningslinjer for valgkomiteen. Aksjonæravtala erstattes av eierstrategien. Navn på museet foreslås endra til Randsfjordmuseet AS. Modellen for beregning av driftstilskudd fra eierkommunene er justert, og betyr litt mindre tilskudd fra Gausdal kommune. Rådmannen har ikke merknader til at styringsdokumentene legges fram for generalforsamlinga til behandling. SAKSOPPLYSNINGER: Generalforsamlingen i Randsfjordmuseene AS fattet 28. april 2016 følgende enstemmige vedtak: Det nedsettes et utvalg på fire personer som får i oppdrag å revidere vedtektene og aksjonæravtalen til Randsfjordmuseene. Utvalget består av en representant oppnevnt av aksjonærene fra Hadeland, en oppnevnt av aksjonærene fra Land, en oppnevnt av Gausdal kommune og en fra styret for Randsfjordmuseene. Utvalget skal vurdere hvordan en best sikrer et aktivt eierskap fra eierne, som styrker identitet og samhandling mellom eierne og selskapet. En slik vurdering bør omhandle samhandlingsarenaer, styresammensetning og finansiering. Dette kan gjerne være i flere alternativer. Forslag til oppdaterte vedtekter og aksjonæravtale fremmes i henhold til dette. Med bakgrunn i den tillit som etter hvert er opparbeidet må en nøye vurdere om dagens aksjonæravtale kan erstattes av utvidede vedtekter. Punkt om valgkomite innarbeides i vedtektene. Det bør utarbeides retningslinjer for valgkomiteen som sikrer at den arbeider for å få et styre som: o Utfyller hverandre kompetansemessig

5 Sak 6/17 o Har god kjønnsbalanse o Har både yngre og eldre medlemmer I tillegg må retningslinjene sikre at alle aksjonærer har muligheter til å foreslå kandidater til styret. På eiermøte i Randsfjordmuseene AS 23. juni 2016 ble følgende valgt til medlemmer i utvalget: Arne Skogsbakken fra aksjonærene i Land Einar Raastad fra aksjonærene på Hadeland Jon Sylte fra Gausdal kommune Edvin Straume fra styret i Randsfjordmuseene AS Utvalget har avholdt 5 møter i perioden 22. august til 16. november Resultatet av utvalgets arbeid foreligger i form av følgende dokumenter: Forslag til reviderte vedtekter Forslag til eierstrategi vedlagt beregning av driftstilskudd fra eierkommunene Forslag til retningslinjer for valgkomité Dokumentene ble oversendt eierne 24. november 2016 sammen med innkalling til eiermøte 4. januar Hensikten med eiermøtet var å gjennomgå de utsendte dokumentene. Til eiermøte var invitert alle aksjonærene ved ordførere, rådmenn, ansvarlige for kultur og styreledere for museumslagene. Eierne har nå frist til 1. mars 2017 med å avgi høringsuttalelse til de foreliggende forslagene til styringsdokumenter. I etterkant av høringen vil utvalget gå gjennom uttalelsene og legge utvalgets endelige forslag til styringsdokumenter fram for generalforsamlingen i Randsfjordmuseene AS. Generalforsamlingen gjør endelig vedtak om vedtekter, inkludert nytt navn, og retningslinjer for valgkomiteen. Eierstrategien sendes tilbake til eierne (kommunene og museumslagene) til endelig behandling. Forslaget til nye vedtekter De mest vesentlige endringene sammenlignet med någjeldende vedtekter er følgende: Utvalget foreslår at navnet endres fra Randsfjordmuseene AS til Randsfjordmuseet AS. Begrunnelsen er bl.a. å styrke bevisstheten om det felles eierskapet til de konsoliderte enhetene. Det presiseres at museet ikke har økonomisk overskudd med tanke på aksjeutbytte som formål, og at eventuelle regnskapsmessige overskudd skal tillegges selskapets egenkapital. Dagens vedtekter inneholder bestemmelse om at overdragelse av aksjer krever styrets samtykke. Dette foreslås endret til at slik overdragelse krever generalforsamlingens samtykke. Forutsetningen om at 3 av styrerepresentantene skal komme fra kandidater foreslått av aksjonærene fra Hadeland, og at 3 skal komme fra kandidater foreslått av aksjonærene fra Land, foreslås opphevet. Se for øvrig omtalen av forslag til retningslinjer for valgkomiteen.

6 Sak 6/17 Det foreslås innført maksimal funksjonstid for styremedlemmer til 8 år. Dersom styremedlemmer likevel foreslås gjenvalgt etter 8 år, skal valgkomiteen fremlegge forslag til motkandidat. Bestemmelser om håndtering av samlinger, eiendeler og overskudd/likvidasjonsgevinst foreslås tatt inn i vedtektene. Disse finnes i dag i aksjonæravtalen. Det foreslås ingen realitetsendringer i disse bestemmelsene. Forslaget til eierstrategi Som det framgår av mandatet ble utvalget bedt om å vurdere om nåværende aksjonæravtale kan erstattes av utvidede vedtekter. Utvalgets forslag er at aksjonæravtalen erstattes av en eierstrategi. I forslaget til eierstrategi ligger også i all hovedsak utvalgets svar på anmodningen om å vurdere hvordan et aktivt eierskap skal sikres. Utarbeidelse av eierstrategier for kommunale eierskap er for øvrig også nedfelt som en anbefaling både i den felles eierskapspolitikken for kommunene på Hadeland og i tilsvarende felles eierskapspolitikk for kommunene i Gjøvikregionen. Dagens aksjonæravtale inneholder bl.a. bestemmelser aksjefordeling og styresammensetning. I forslaget til eierstrategi er bestemmelsene om aksjefordeling forenklet, bl.a. ved at det ikke lenger sies noe om prosentvis fordeling mellom regioner og museumslag. Forslaget inneholder kun en oversikt over dagens fordeling. Når det gjelder styresammensetning inneholder gjeldende aksjonæravtale supplerende bestemmelser til gjeldende vedtekter bl.a. om museumslagenes representasjon og Gausdal kommunes rett til vararepresentant. I forslaget til eierstrategi inngår ingen slike bestemmelser. Her henvises det kun til at styret bør sammensettes ut fra at det er et kollegialt organ, at medlemmene bør utfylle hverandre kompetansemessig, og at styret skal sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Se for øvrig omtalen av forslag til retningslinjer for valgkomiteen. Oppsummering av forslaget til eierstrategi: Del 1 Bakgrunn o 1.1 Virksomheten Her framgår bl.a. hvilke museer som inngår i Randsfjordmuseet AS og eiersammensetningen o 1.2 Et konsolidert museum Omtale av bakgrunnen for opprettelsen av Randsfjordmuseet AS. o 1.3 De opprinnelige museene Korte beskrivelser av Hadeland Folkemuseum og Lands Museum. o 1.4 Museer som har kommet til Korte beskrivelser av Kittilbu Utmarksmuseum og Hadeland Bergverksmuseum o 1.5 Valg av selskapsform Redegjørelse for hvorfor aksjeselskap i sin tid ble valgt som selskapsform. o 1.6 Mandat gitt av generalforsamlingen i 2016 Gjengivelse av mandatet som har vært utgangspunktet for arbeidet med forslagene til nye styringsdokumenter. Del 2 Virksomheten formål o 2.1 Vedtektsbestemte formål

7 Sak 6/17 Gjengivelse av formålet slik de framgår av vedtektene. I forslaget til eierstrategi er gjengitt bestemmelsene i gjeldende vedtekter. I den videre bearbeidelsen vil det være nødvendig å sørge for samsvar at vedtekter og eierstrategi. o 2.2 Nasjonale føringer Henvisning til aktuelle stortingsmeldinger med føringer for museumssektoren. Det slås her bl.a. fast at målene for museene er knyttet til følgende fire definerte områder (de fire F-ene): Fornying Forvaltning Forskning Formidling Videre vises til at finansieringen av museumssektoren er forutsatt med en statlig andel på inntil 60 % og en regional andel på minst 40 %. Del 3 Eiernes forventninger o 3.1 Generelt Her legges det til grunn at museet oppfyller de til enhver tid gjeldende nasjonale forventninger til sektoren, og at disse tilpasses lokale forhold. o 3.2 Utdyping og lokal tilpasning av formålet Forventning om at museet bidrar til identitetsbygging for hele museumsregionen og hver enkelt kommune. Det vises til St.meld. nr. 49 ( ) der kunnskap og opplevelse er vektlagt. På dette grunnlag understrekes viktigheten av at faglighet skal stå sentralt i Randsfjordmuseets virksomhet, og at det skal legges til rette for opplevelse for de mange, bl.a. ved å sikre tilgjengelighet til eiendommer og samlinger. o 3.3 Verdigrunnlag og etikk Understreking av viktigheten av høy etisk standard og verdigrunnlag som er forenlig med eiernes. Dette skal likevel ikke forhindre at museet skal utfordre omgivelsene. o 3.4 Samfunnsansvarlighet Påpekning av det særlige ansvaret for natur- og kulturarven, samtidig som det vises til øvrige hensyn som naturlig hører inn under begrepet samfunnsansvar. o 3.5 Samfunnsrollen Forventning om at museet er en aktiv bidragsyter i eierkommunene og holder seg oppdatert om pågående prosesser som berører museets primære arbeidsområder. Det legges særlig vekt på at museet skal inkludere alle grupper av befolkningen i museets virksomhet, med særlig vekt på grupper som vil ha vansker med på eget initiativ å komme i kontakt med museet. o 3.6 Undervisning Museet forventes å tilby undervisningopplegg for barnehager, skoler, nye landsmenn og andre aktuelle. o 3.7 Kvalitet og utvikling Vektlegging av forskning og utviklingsorientering. Det understrekes også at dersom det skulle være aktuelt å spre virksomheten til nye områder, skal dette ikke gå på bekostning av det faglige nivået. o 3.8 Effektivitet og økonomisk forsvarlighet Det legges til grunn at museet drives effektivt og at økonomistyring skal stå sentralt. Herunder forventes at museet ikke pådrar seg vesentlig økonomisk

8 Sak 6/17 risiko uten at dette er avklart med eierne. Det stilles også krav til at museet har en aktiv holdning til selv å skaffe seg inntekter. o 3.9 Samarbeid med frivilligheten Forventning om at museet legger til rette for gjensidig godt samarbeid med frivilligheten. o 3.10 Eventuelle særavtaler Innenfor museets naturlige arbeidsområder er det åpenhet for at museet kan inngå særavtaler med én eller flere av eierne, eller andre. Del 4 Eiernes forpliktelser o 4.1. Finansiering Understreking av de kommunale eiernes gjensidige forpliktelse til å sikre museet et forutsigbart finansielt grunnlag. Det foreslås innført en ordning der generalforsamlingen vedtar forslag til avtale om kommunens driftstilskudd. Avtalen er forutsatt å gjelde for fem år om gangen, og oversendes det enkelte kommunestyre til godkjenning. Første avtaleutkast er forutsatt vedtatt på generalforsamling 2017, gjeldende for perioden Følgende prinsipper ligger til grunn for utmåling av driftstilskudd: Vertskommunetilskudd fra kommuner med bemannede avdelinger skalert etter aktivitet Eierfordelt tilskudd etter aksjeandel (40 % av totaltilskudd etter fradrag for vertskommunetilskudd) Innbyggerfordelt tilskudd (60 % av totaltilskudd etter fradrag for vertskommunetilskudd) Lønns- og prisjustering er i femårsperioden forutsatt i tråd med endring i deflator for kommunesektoren. I tabellen nedenfor er illustrert beregning av tilskudd, basert på en samlet overføring på kr : Randsfjordmuseet as Beregning av driftstilskudd fra eierkommunene Kommune Innbyggere Aksjer Eierfordelt Innbyggerfordelt Vertskommunefordelt Til sammen Nordre Land Søndre Land Gran Lunner Jevnaker Gausdal Samlet overføring (ekskl. bygningsvernrådgiver): Vertskommunefordelt: Rest til fordeling: Eierfordelt - 40 % etter aksjeandel Innbyggerfordelt - 60 % etter antall innbyggere o 4.2 Involvering i prosesser Kommunene forventes å involvere museet i aktuelle planprosesser o.l. Dette skal være tema på de årlige kontaktmøtene. Det legges også til grunn at alle eiere inntar en aktiv rolle i museets utvikling.

9 Sak 6/17 o 4.3 Museumslagenes rolle i museets daglige drift Forutsetning om at det inngås forpliktende avtaler mellom museet og museumslagene. Del 5 Styring av virksomheten o 5.1 Museets frie rolle Det slås fast at museet har en fri rolle som gir handlingsrom for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid. Det legges til grunn at eiernes styring ikke utfordrer museets uavhengighet. o 5.2 Generalforsamling Henvisning til generalforsamlingens formelle rolle. Forventning om at innkalling og saksdokumenter foreligger så tidlig at eierne har mulighet til å gjøre de nødvendige forberedelser. o 5.3 Eiermøter Forslag om årlige eiermøter. Fra kommunene skal som minimum ordfører og rådmann inviteres. Øvrige eierrepresentanter skal inviteres og styret skal være representert. o 5.4 Kontaktmøter Kontaktmøter med den enkelte kommune forutsettes gjennomført i tråd med dagens praksis. o 5.5 Styret Styre og styreleder foreslås valgt på grunnlag av innstilling fra valgkomité, jf. også det som er redegjort for foran. Forslag til retningslinjer for valgkomiteen I tråd med mandatet fra generalforsamlingen i 2016 er det utarbeidet forslag til retningslinjer for valgkomiteen. Oppsummering av forslaget til retningslinjer: Punkt 1 Generelt Henvisning til 9 i forslaget til vedtekter og til at det er generalforsamlingen som vedtar retningslinjene for komiteen. Punkt 2 Sammensetning og funksjonstid for valgkomiteen Forslag om 3 medlemmer i komiteen. Disse forutsettes rekruttert med ett medlem fra hver av regionene (Hadeland, Land og Gausdal). Medlemmene velges for 3 år av generalforsamlingen og foreslås fordelt på kommunale eiere og museumslagene. Ett medlem er på valg hvert år. Ingen kan sitte mer enn 6 år. Leder av valgkomiteen velges av generalforsamlingen hvert år. Forslag til valgkomité fremmes av styret. Punkt 3 Valgkomiteens funksjon og oppgaver Her slås det fast at valgkomiteen skal legge fram forslag til styre som best mulig ivaretar museets interesser. Styret som et kollegialt organ understrekes. Stikkord fra beskrivelsen av komiteens oppgaver: o Foreslå kandidater til styreleder, styremedlemmer, varamedlemmer og revisor. o For styremedlemmer som foreslås gjenvalgt etter 8 år skal forslag på motkandidat også fremmes. o Alle kandidater skal forespørres. o I arbeidet ha kontakt med eiere, styret og daglig leder. o Ha innstilling klar til utsending samtidig med innkalling til generalforsamling.

10 Sak 6/17 o Legge vedtekter og eierstrategi til grunn. o Være kjent med styrets egenevaluering. o Presentere kandidatene for generalforsamlingen. o Foreslå styrehonorar. Punkt 4 Krav til styret for Randsfjordmuseet AS Også her understrekes at styret er et kollegialt organ, at det skal være uavhengig av særinteresser og at det for å unngå habilitetskonflikter skal være uavhengig av museets ledelse og kommunenes politiske og administrative ledelse. Følgende krav opplistes: o Være en drivkraft for museet og museets ledelse. o Ta ansvar for museets utvikling og ivareta museets og aksjonærenes interesser. o Være kjent med vedtekter, eierstrategi og andre sentrale dokumenter for museet. o Til sammen ha bred fagkompetanse som dekker flere fagfelt. Aktuelle fagområder er: Økonomi/økonomistyring marked kultur/kulturnæringer media/samfunnsdebatt museumspolitikk frivillighet. o Ha en balansert kjønns- og alderssammensetning, herunder minimum 40 % av hvert kjønn. o Funksjonstid for styremedlemmer skal normalt ikke overstige 8 år. Punkt 5 Endringer Bestemmelse om at endringer i retningslinjene vedtas av generalforsamlingen. VURDERING: Den foreliggende saken er en høringssak. Det innebærer at kommunestyret i denne omgang ikke inviteres til å ta stilling til om de foreliggende forslagene til styringsdokumenter skal godkjennes. En tilnærming til høringen kan være at kommunestyret først tar stilling til hensiktsmessigheten av å erstatte dagens styringsdokumenter i tråd med vedtaket i generalforsamlingen 28. april Gitt at kommunestyret slutter seg til dette, vil det være naturlig å ta for seg henholdsvis forslaget til vedtekter, eierstrategi og retningslinjer for valgkomiteen. Rådmannen slutter seg til vurderingen i generalforsamlingen i Randsfjordmuseene AS om behovet for revidering av museets styringsdokumenter. Å erstatte dagens aksjonæravtale med en eierstrategi, svarer også opp generalforsamlingens ønske om en vurdering av hvordan en best sikrer et aktivt eierskap fra eierne som styrker identitet og samhandling mellom eierne og selskapet. Flere av eierkommunene har også nedfelt som prinsipp at det skal utarbeides eierstrategier for kommunenes eierskap. Tilsvarende har også flere av eierkommunene vedtatt at valg av styre i kommunale selskaper normalt skal skje etter innstilling fra en valgkomité, og at styrer skal sammensettes utfra at de er kollegiale organ. Forslagene til bestemmelser i vedtekter, eierstrategi og i retningslinjer for valgkomiteen er følgelig også på dette punktet i tråd med hva kommunene tidligere har lagt til grunn som prinsipp. Rådmannen vil, på bakgrunn av ovennevnte, anbefale kommunestyret å slutte seg til en slik struktur på museets framtidige styringsdokumenter som det nedsatte utvalget foreslår. Noe av det som sannsynligvis vil vekke størst diskusjon i forslaget til nye vedtekter, er forslaget om navneendring fra Randsfjordmuseene AS til Randsfjordmuseet AS. Det kan med

11 Sak 6/17 rette innvendes at dagens navn synliggjør at det er flere fysiske eiendommer og samlinger. Rådmannen har imidlertid forståelse for argumentasjonen om at navnet Randsfjordmuseet AS tydeliggjør det felles eierskapet og på den måten styrker det felles museets identitet. Dette også i tråd med ambisjonen i mandatet fra generalforsamlingen i Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret slutter seg til forslaget om navneendring. Det vil føre for langt å gå inn på en drøfting av alle enkeltelementer i forslaget til eierstrategi. På generelt grunnlag vil rådmannen slutte seg til vektleggingen av faglighet, museets samfunnsoppdrag i tråd med nasjonale føringer og museets rolle som uavhengig samfunnsaktør med kritisk blikk på fortid og nåtid. Rådmannen er også tilfreds med at det stilles krav til at museet skal bidra til identitetsbygging for hele museumsregionen og for hver enkelt kommune. En avtale som sikrer et gitt nivå på driftstilskudd for fem år om gangen kan virke eksklusivt. En tilslutning til dette forslaget vil innebære at Randsfjordmuseet AS får en særstilling i forhold til andre som mottar driftstilskudd fra kommunen. På den annen side kan det innvendes at Randsfjordmuseet AS allerede er i en særstilling som en forvalter av vesentlige deler av kommunens natur- og kulturarv, og at det er nødvendig at museet sikres en større forutsigbarhet enn det som i dag er tilfelle. Det hører også til saken at kommunenes bidrag til museets finansiering er relativt beskjedent sammenlignet med bidraget fra Oppland fylkeskommune og de statlige overføringene. De kommunale bidragene har imidlertid en viktig symbolfunksjon nettopp for å sikre at størrelsen på bidragene fra de øvrige finansieringsinstansene opprettholdes. Et signal om reduserte kommunale bidrag, kan ha en smitteeffekt til de øvrige. Forslaget til fordelingsmodell mellom eierkommunene innebærer en økning av vertskommunedelen for Nordre Land og Gran kommuner. Dette begrunnet i at aktiviteten (og nytten for vertskommunen) ved henholdsvis Hadeland Folkemuseum og Lands Museum. Gitt et samlet driftstilskudd fra kommunene på kr , er nettoeffekten for kommunene av denne økningen: Nordre Land Søndre Land Gran Lunner Jevnaker Gausdal Rådmannen har også forståelse for argumentet for justeringen som er foreslått i vertskommuneandelen av driftstilskuddet. Det har en åpenbar verdi å ha et fysisk museum i egen kommune. Oppsummert mener rådmannen at forslaget til eierstrategi ivaretar kommunenes interesser på en god måte. Rådmannen vil derfor anbefale kommunestyret om å slutte seg til at dette som et utgangspunkt for videre bearbeiding og realitetsbehandling i generalforsamling og senere hos de respektive eiere.

12 Sak 6/17 Når det gjelder forslaget til retningslinjer for valgkomiteen, er disse som nevnt tidligere så godt sammenfallende med de prinsipper som kommunen tidligere har lagt til grunn i andre eierskap. Rådmannen vil derfor anbefale kommunestyret om også å slutte seg til disse. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret slutter seg til at foreliggende forslag til reviderte styringsdokumenter for Randsfjordmuseet AS kan danne grunnlag for den videre behandling i generalforsamlingen og senere hos de respektive eiere. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 6/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Kommunestyret slutter seg til at foreliggende forslag til reviderte styringsdokumenter for Randsfjordmuseet AS kan danne grunnlag for den videre behandling i generalforsamlingen og senere hos de respektive eiere.

13 Gausdal kommune { PAGE } Ark.: B12 Arkivsaksnr.: 16/1790 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 11/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Cathrine Furu FORSKRIFT FOR GRUNNSKOLEN I GAUSDAL KOMMUNE - SKOLEPLASS OG SKOLEBYTTE - ENDELIG BEHANDLING ETTER GJENNOMFØRT HØRING Vedlegg: 1. Forslag til revidert forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune 2. Høringsinnspill fra FAU ved Myra barnehage, mottatt Høringsinnspill fra FAU og SU ved Forset barnehage, mottatt Høringsinnspill fra Stian Tråseth og Torun Kvisberg, mottatt Høringsinnspill fra FAU ved Forset skole, mottatt Samlet saksfremstilling fra kommunestyrets behandling av sak 98/ , endring av forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune knyttet til skoleplass og skolebytte Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Nærskoleprinsippet er nedfelt i opplæringslova 8, og elever har således en lovfestet rett til å gå på sin nærskole. Elever har ikke en rett til å gå på en annen skole enn nærskolen, men kan i henhold til loven etter søknad tas inn ved en annen skole i kommunen. I denne saken foreslås at kommunestyret vedtar revidert forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune, slik at bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte inkluderes i forskriften etter gjennomført høring. SAKSOPPLYSNINGER: Rådmannen har foreslått en tydeliggjøring av bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte i Gausdal kommune, samt at de nye bestemmelsene inkluderes i forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune. For inngående begrunnelser for endringene som er foreslått, vises til samlet saksfremstilling for sak 98/16 som er vedlagt. Kommunestyret vedtok å legge forslag til endring av forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune knyttet til skoleplass og skolebytte ut til offentlig ettersyn, sak 98/16. Av forvaltningsloven 37 fremgår krav om at de som berøres av forskriften skal gis anledning til å uttale seg før den blir utferdiget, endret eller opphevet. Om det er nødvendig for å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. For å sikre at dette er oppfylt for denne aktuelle forskriftsendringen, er FAU og samarbeidsutvalgene ved barnehagene og barneskolene, elevråd ved barneskolene, samt foresatte til hver enkelt elev og

14 Sak 7/17 hvert enkelt barn i barnehagene, spesielt invitert til å uttale seg. Videre er høringen annonsert i lokalavisen og på kommunens nettsider. Høringsfrist ble satt til Mottatte høringsinnspill Det er mottatt fire høringsinnspill og disse er i sin helhet vedlagt saken. I tillegg er det et femte innspill: møtereferat fra FAU ved Engjom/Fjerdum skole. Det er referert nedenfor. Oppsummert, ønsker FAU/SU ved Forset barnehage at kommunen opprettholder gjeldende retningslinjer, og påpeker at endringsforslaget innebærer en innskrenking. Endring innebærer at kommunen svekker familiers rett til å ta egne valg, og av endringen oppfatter de at endringen innebærer at det ikke lenger vil ble et reelt fritt skolevalg. Om de nye retningslinjene skulle bli vedtatt, mener de at 5 i høringsforslaget bør formuleres på en mer åpen måte og at krav til skjønn bør tas inn istedenfor alle de konkrete «særlige hensyn», da det kan være andre særlige hensyn som bør vektlegges. Dersom kommunen skal innsnevre familiers valgfrihet på en slik måte som beskrevet, forventes at det opprettes tilstrekkelig med barnehageplasser i nærmiljøet. FAU ved Myra barnehage anser at gjeldende retningslinjer innebærer en viss grad av medbestemmelse for innbyggerne i Gausdal kommune knyttet til hvilken skole et barn skal gå på. De påpeker at det kan være ulike grunner til at foresatte velger å søke skolebytte på vegne av sine barn. En endring av retningslinjene som er skissert, innebærer at denne muligheten til medbestemmelse vil bli borte. Kommunene fratar således sine innbyggere muligheten til å søke om skolebytte, selv om det er kapasitet ved den gitte skolen, og dette vil være negativt for innbyggerne. Etter deres syn er det ikke nødvendig med en konkretisering av gjelendende forskrift. FAU ved Engjom/Fjerdum skole støtter forslag til endringer i bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte. Fra referat fra møte 30. januar 2017: «Det er ikke kommet innspill fra foreldre med barn ved skolen pr. i dag, men det er kommet ett innspill fra andre foreldre i kommunen. FAU ved Engjom/Fjerdum er enig i innstillingen som den ligger og sender ikke inn høringssvar.» Stian Tråseth og Torun Kvisberg mener at gjeldende regler og retningslinjer fortsatt må gjelde. De fraråder å endre gjeldende regelverk og retningslinjer da det vil være en endring som ikke er til barnas og familiens beste. FAU Forset mener i utgangspunktet at det bør være mulighet for å bytte skole i Gausdal kommune hvis det er mest hensiktsmessig for elev, foreldre og skolen. Dette bør være opp til rektor ved gjeldende skole å avgjøre ut ifra dokumenterte grunner for ønske om bytte. De ser også at "fritt" skolevalg kan være en ulempe for Forset skole da det lett kan bli at elever fra denne skolen ønsker å gå på en ny og finere skole og søker om skolebytte vekk fra Forset skole. FAU Forset støtter forslaget til endring med følgende kommentar/tillegg til kriteriene; De ønsker at det skal være mulig for rektor å vurdere hvert enkelt tilfelle dersom det å ta imot elever fra annen skole vil ha en positiv effekt på det psykososiale miljøet/klassemiljøet.

15 Sak 7/17 Flere samarbeidsutvalg i barnehagene har hatt saken på dagsorden i møte, men har ikke sendt inn uttale. Om det kommer flere høringsuttalelser blir de ettersendt til formannskapet/kommunestyret. Endring av forskrift For å sikre god oversikt over bestemmelser som omhandler grunnskole, samt forutsigbarhet knyttet til bestemmelser for tildeling av skoleplass og muligheter for skolebytte, har rådmannen foreslått at også disse inntas som en del av Forskrift for grunnskole i Gausdal kommune, jfr. sak om målform i grunnskolen behandlet av kommunestyret Forvaltningsloven kapittel VII har bestemmelser knyttet til utferdigelse av forskrifter. Av forvaltningsloven 37 fremgår følgende: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller b) Kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller c) må anses åpenbart unødvendig. Formkrav og krav om kunngjøring av forskrifter fremgår av forvaltningsloven 38, der det av første ledd fremgår følgende: En forskrift skal: inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir a) forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med ØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Av forvaltningsloven 39 fremgår følgende: En forskrift kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt i 38, med mindre det påvises enten at forvaltningsorganet på annen forsvarlig måte har gjort forskriften kjent for offentligheten eller for vedkommende erverv, fag, interessegruppe eller for den forskriften påberopes overfor, eller at vedkommende har fått kjennskap til forskriften.

16 Sak 7/17 VURDERING: Nærskoleprinsippet er nedfelt i opplæringslova 8, og elever har således en lovfestet rett til å gå på sin nærskole. Elever har ikke en rett til å gå på en annen skole enn nærskolen, men kan i henhold til loven etter søknad tas inn ved en annen skole i kommunen. Rådmannen har foreslått en tydeliggjøring av bestemmelser for skoleplass og skolebytte for å gi forutsigbarhet for foresatte og skolene, samt for å sikre likebehandling av søkere, uavhengig av hvilken skole det søkes fra eller til. I henhold til gjeldende retningslinjer er økonomiske konsekvenser for mottakerskolen, herunder behov for annen organisering, utslagsgivende for om søknader om skolebytte kan innvilges. Rådmannen har forståelse for at begrunnelser knyttet til økonomiske forhold ved skolene kan være vanskelig for foresatte å forstå og akseptere. Videre vil det kunne være forhold som gjør at skolebytte er nødvendig eller svært ønskelig, herunder faglige og/eller sosiale forhold knyttet til enkeltelever eller hensyn til andre elever. Det er i forslag til endring til forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune derfor inntatt spesifikke bestemmelser som gir mulighet for skolebytte, uavhengig av økonomiske konsekvenser for den enkelte skole eller for kommunen. Skolebytte kan, etter forslag til endring av forskift, innvilges dersom det er nødvendig for at eleven skal få oppfylt sin rett til et godt fysisk og psykososialt miljø i henhold til opplæringslova 9a1-1, jfr. 9a-3. Denne bestemmelsen vil eksempelvis omfatte elever som mistrives eller opplever krenkelser fra medelever over tid og der iverksatte tiltak ikke har hatt ønsket effekt. Skolen har i slike tilfeller en lovfestet handlingsplikt, og tiltak skal være prøvd ut i forkant av et eventuelt skolebytte. I vedtak om skolebytte etter denne bestemmelsen, skal det opplyses om den enkelte skoles forutgående arbeid. Videre kan det fattes vedtak om skolebytte dersom det er nødvendig at en elev bytter skole for å ivareta andre elevers rettigheter etter opplæringslova ledd, jfr. opplæringslova 9a-1 og 9a-3. Denne bestemmelsen innebærer å flytte en elev som vedvarende og alvorlig mobber en eller flere andre elever til en annen skole, i eller utenfor kommunen. Departementet understreker i merknader til Ot.prp. nr 44 ( ) at dette er et virkemiddel som kun skal brukes i særlige tilfeller og etter at andre tiltak er prøvd ut. Også i vedtak om skolebytte etter denne bestemmelsen, skal det opplyses om den enkelte skoles forutgående arbeid. I tillegg til forhold som her er nevnt, vil det kunne foreligge særlige hensyn som tilsier at en elev bør få bytte skole. Slike tilfeller anser rådmannen også for å være ivaretatt gjennom 1-5 i forskriften. Av denne bestemmelsen fremgår at en elev kan få skoleplass ved en annen skole enn nærskolen når det foreligger særlige hensyn som er dokumentert. Innvilgelse av skolebytte etter forskriftens 1-5 forutsetter at skolen det søkes til har ledig kapasitet og at det ikke medfører klassedeling eller annen form for endret organisering. Som i dag, vil skolebytte etter ønske fra eleven/foresatte medføre at retten til gratis skoleskyss faller bort. Foresatte har da ansvaret for selv å organisere skyss, samt til å dekke skysskostnader. Unntatt fra denne bestemmelsen vil være elever som er tildelt plass i annen skolekrets etter forskriftens 1-3 og 1-4, der kommunen fortsatt vil være ansvarlig for skoleskyss. FAU ved Engjom/Fjerdum skole støtter forslag til endringer i bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte. Det samme gjør FAU ved Forset, med et tilleggsforslag til kriteriene.

17 Sak 7/17 Flere FAU ved skolene og samarbeidsutvalg i barnehagene har hatt saken på dagsorden i møte, men har ikke sendt inn uttale. I tre mottatte høringsinnspill, fremgår et ønske om at Gausdal kommunes åpner for at elever skal kunne innvilges skolebytte også om det ikke foreligger særlige og dokumenterte hensyn. Det pekes i disse uttalelsene blant annet på momenter som innbyggernes mulighet til medbestemmelse og til å ta egne valg. Videre opplyses det i en av uttalelsene at de foreslåtte endringene i praksis betyr at Gausdal kommune ikke vil tilby fritt skolevalg. Etter rådmannens oppfatning er nærskoleprinsippet tydelig nedfelt i opplæringslova og bør som hovedregel være gjeldende. Rådmannen anser videre forslag til forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune knyttet til skoleplass og skolebytte for å være romslig med tanke på mulighet for skolebytte i særlige tilfeller, slik at elever med spesielle faglige eller sosiale behov blir ivaretatt. Av siste setning i forskriften 1-5 fremgår at listen over særlige hensyn som kan vektlegges ikke er uttømmende, slik at også andre særlige og dokumenterte forhold enn de som er opplistet kan tillegges vekt etter en skjønnsmessig vurdering. Rådmannen har forståelse for at foresatte ønsker størst mulig grad av valgfrihet, men vil på det sterkeste advare mot å innføre fritt skolevalg i Gausdal kommune. Større grad av flyt av elever mellom skoler vil gi mindre forutsigbarhet, og vil kunne redusere stabiliteten for skoler, klasser og elever. Videre vil det gjøre det svært utfordrende for rektor å planlegge og organisere driften ved skolen, samt å ha god økonomistyring. I tillegg kan det etableres A og B-skoler internt i kommunen, der de mest populære skolene får høy tilsøking og mindre populære skoler stor frasøking. FAU ved Forset barnehage ber om at det etableres tilstrekkelig antall barnehageplasser i nærmiljøet dersom muligheten for å søke om skolebytte innsnevres. I motsetning til for skole, der det å gå på nærskolen er en lovfestet rett, er det fritt barnehagevalg i Norge. Etter rådmannens syn har kommunen et godt barnehagetilbud i alle grender. Avhengig av årskullenes størrelse og tilsøking til den enkelte barnehage, vil det noen år kunne være en underkapasitet ved enkelte barnehager, slik at foresattes førstevalg ikke kan innvilges. I vedtekter for barnehagene i Gausdal kommune er det derimot inntatt en bestemmelse om at barn som starter på sitt siste barnehageår (5 åringer) har prioritet ved inntak til barnehagen i sitt nærmiljø («nærmest den skolen de skal gå på»). Denne bestemmelsen skal sikre at barn har anledning til å bli integrert i barnegruppa de skal starte på skolen sammen med, om det er de foresattes ønske. Fra den nye barnehagen i Fjerdum står ferdig , vil det være et økt antall barnehageplasser i Østre Gausdal. Det er per i dag ikke planlagt utvidelse av barnehagetilbudet ved de andre barnehagene i kommunen. FNs Barnekonvensjon I henhold til FNs Barnekonvensjon artikkel 3, skal barnets beste være en grunnleggende vurdering i alle avgjørelser som berører barn, også de fattet av det offentlige. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven og har status som norsk lov. Dersom andre hensyn veier tyngre enn hva som er det beste for barnet, må dette fremgå spesielt av vurderingen.

18 Sak 7/17 Opplæringslova slår uttrykkelig fast elevers rett til å gå ved sin nærskole, og rådmannens anser således nærskoleprinsippet for å være en lovfestet barns beste-vurdering. Lovens bestemmelser på dette området anses oppfylt i forskriftsendringen slik den foreligger. Videre åpner forslaget for at elever kan innvilges skolegang ved annen skole enn nærskolen ut fra en rekke ulike kriterier. Disse skal blant annet sikre at kommunen oppfyller elevers rett til et godt fysisk og psykososialt miljø og at andre særlige hensyn knyttet til eleven blir ivaretatt. Samtidig ivaretas skolens, klassens og elevenes behov for forutsigbarhet og stabilitet. Rådmannen kan ikke se at det har fremkommet momenter i de mottatte høringsuttalelsene som tilser at foreslåtte bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte bør justeres. Med bakgrunn i overnevnte, foreslås at kommunestyret vedtar endring i forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune slik den foreligger. Endring av forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune For å sikre god oversikt over bestemmelser som omhandler grunnskole, samt forutsigbarhet knyttet til bestemmelser for tildeling av skoleplass og muligheter for skolebytte, har rådmannen foreslått at også disse inntas som en del av Forskrift for grunnskole i Gausdal kommune. Når vedtatt utredning av skolekretsgrenser i Gausdal kommune er gjennomført, innarbeides også bestemmelser om skolekretsgrenser i forskriften. Av praktiske årsaker, og etter råd fra Norsk Lovtidend/Lovdata, foreslås at gjeldende forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune (som per i dag kun inneholder bestemmelse om målform i grunnskolen) oppheves og erstattes med forskrift som omfatter både målform og bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte. På denne måten vil man kunne få en oversiktlig og hensiktsmessig kapittelinndeling. Forslag til innhold/ordlyd i den fullstendige og reviderte forskriften følger vedlagt. Iht. forvaltningsloven 38, skal forskriftsendringer kunngjøres i Norsk Lovtidend. For å unngå en uheldig overgangsperiode mellom praktisering av gammelt og nytt regelverk, foreslås at forskriftsendringen trer i kraft fra den dato den er kunngjort. I praksis innebærer det at mottatte søknader om skolebytte som ikke allerede er under behandling vil bli vurdert etter de nye bestemmelsene KONKLUSJON Kommunestyrets forslag til endring av forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune knyttet til skoleplass og skolebytte har vært ute til offentlig ettersyn, der frist for høringsinnspill var Det er mottatt fire innspill. Rådmannen kan ikke se at det ved høringen fremkommer momenter som tilsier endringer i den foreslåtte forskriften, og foreslår således at kommunestyret vedtar endring i forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune slik den foreligger. Av praktiske årsaker foreslås at eksisterende forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune oppheves og erstattes av den reviderte. Den nye forskriften vil være gjeldende fra den dato den er kunngjort i Norsk Lovtidend,

19 Sak 7/17 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar revidert forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune, jfr. vedlegg til saken. Denne erstatter gjeldende forskrift. 2. Forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune kunngjøres i Norsk Lovtidend og forskriften trer i kraft fra den dato den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 11/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar revidert forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune, jfr. vedlegg til saken. Denne erstatter gjeldende forskrift. 2. Forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune kunngjøres i Norsk Lovtidend og forskriften trer i kraft fra den dato den er kunngjort i Norsk Lovtidend.

20 Gausdal kommune { PAGE } Ark.: 030 Arkivsaksnr.: 17/101 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 7/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte STYREREPRESENTASJON FOR LIUMSETERVEGEN - SPØRSMÅL OM Å TRE UT Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Epost fra A/L Liumsetervegen SAMMENDRAG: A/L Liumsetervegen har reist spørsmål om kommunen fortsatt skal ha representant til styret etter at selskapet omorganiseres til samvirkeforetak. Rådmannen tilrår at kommunen trer ut av styret ved omorganiseringa. SAKSOPPLYSNINGER: Fra A/L Liumsetervegen har kommunen den fått slik epost: «A/L Liumsetervegen ble stiftet i Andelseiere var Dokkfaret setereierlag, Gausdal fjellstyre og Gausdal allmenningsstyre. Gausdal kommune har hatt styrerepresentasjon i A/L Liumsetervegen siden den gang. Bakgrunnen var økonomisk støtte til investering i bomhytte og vegsideanlegg. A/L Liumsetervegen skal nå omdannes til samvirkeforetak. I den forbindelse finner vi det naturlig å spørre om Gausdal kommune fortsatt ønsker styrerepresentasjon i Liumsetervegen.» I forkant av omdanninga av selskapet i 1989 var det ei arbeidsgruppe som la fram en rapport om ombygging/påbygging på bomstasjonen med kafe, og anlegging av vegsideanlegg (caravanplasser) innover langs Liomsetervegen. I tillegg til andelseierne var Statskog og kommunen aktivt med i dette utvalget. Kommunen deltok også i finansieringa. I vedtektene ble det nedfelt at både Statskog og kommunen skulle ha hvert sitt styremedlem, men vi var ikke andelseiere. Siden har det vært slik, og kommunens representant oppnevnes etter hvert kommunevalg. VURDERING: Ved samtale med styreleder Ivar Bø jr. opplyser han at dette har kommet opp i forbindelse med at organisasjonen skal omdannes til samvirkeforetak. Et samvirkeforetak består vanligvis av andelseierne, og det er litt uklart hvordan en skal forholde seg til at kommunen skal være med i styret, men ikke er andelseier og dermed ikke har stemmerett på årsmøtet. For kommunen er det naturlig å ta en prinsipiell diskusjon om dette nå som det skjer ei omorganisering. Samtidig er dette en anledning til å vurdere dette på nytt. Dette har fungert slik i over 25 år, nær sagt av «gammel vane», og administrasjonen er ikke kjent med at dette har vært diskutert i løpet av denne perioda.

21 Sak 8/17 Kommunen så det som naturlig å være med i styret i 1989, ut fra at det var et betydelig økonomisk bidrag fra kommunen, og at det ble etablert nye systemer for friluftsbruken langs Liomsetervegen. Disse prosessene var kommunen aktivt inne i. A/L Liumsetervegen har nå over lang tid hatt god drift, bomstasjonen er utvikla til et svært viktig knutepunkt for service og informasjon om Gausdal Vestfjell, og systemet med caravancamping fungerer uten store diskusjoner. Etter rådmannens vurdering er det ikke spesielle forhold som tilsier at Gausdal kommune fortsatt skal ha styrerepresentasjon i den omdanna organisasjonen. Vi har heller ikke styrerepresentasjon i andre vegselskaper, bortsett fra Peer Gyntvegen, men der er vi også andelseier og grunneier. Spørsmålet er også drøfta med kommunens styrerepresentant Tor Erik Klufthaugen. Han har ikke innvendinger til at kommunen nå trer ut av styret. Det opplyses at Statskog har sagt fra seg styrerepresentasjonen. De har heller ikke deltatt aktivt i styret i de seinere år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune avstår fra å ha styremedlem i A/L Liumsetervegen fra det tidspunkt selskapet omdannes til ny selskapsform og med nye vedtekter. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 7/17 den Behandling: Tiltrådt mot 1 stemme (Olav Olstad, V). Innstilling: Gausdal kommune avstår fra å ha styremedlem i A/L Liumsetervegen fra det tidspunkt selskapet omdannes til ny selskapsform og med nye vedtekter.

22 Gausdal kommune { PAGE } Ark.: M88 &00 Arkivsaksnr.: 17/165 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 18/17 Planutvalget /17 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine OPPHEVING AV FORSKRIFT OM FEIE-OG TILSYNSORDNING I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning i Gausdal kommune foreslås opphevet, da det fra 1. januar 2016 er gitt sentral forskrift som regulerer aktuelle område. Ny forskrift åpner ikke for lokale forskrifter. SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer og Øyer kommunestyrer fastsatte 29. januar 2009, med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn 7-3, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 13 fjerde ledd, lokal forskrift om feie-og tilsynsordning. Kommunestyret i Gausdal fastsatte 21.mars 2013 likelydende forskrift for Gausdal kommune. Lillehammer, Øyer og Gausdal har fastsatt lokal forskrift der fritidsboliger med fyringsanlegg som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse. Eiere av hytter som ikke har slik tilknytning til offentlig infrastruktur kan bestille feiing, eller leie utstyr for egenhendig feiing. Fra 1. januar 2016 trådte ny sentral forskrift om brannforebygging i kraft, og tidligere sentral forskrift ble opphevet fra samme dag. Bestemmelsen om feiing og tilsyn med fyringsanlegg har i den nye forskriften følgende ordlyd; «17 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov. Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte som medfører minst mulig ulempe for eiere og brukere. Etter feiingen skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og brakt til egnet sted. Kommunen skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Kommunen skal sørge for at det blir ført tilsyn med fyringsanlegget etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til fyringsanlegget.»

23 Sak 9/17 VURDERING: I den nye forskriften er det, til forskjell fra bestemmelsene i den gamle, ingen åpning for lokale forskrifter. Det er heller ikke åpning for å unnta noen bygg totalt fra kravet om feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Det er ikke krav til verken vei, vann eller avløp for å omfattes av forskriften. Gjeldende lokal forskrift for feie- og tilsynsordning i Gausdal må som følge av dette oppheves. Rådmannen tilrår at lokal forskrift for Gausdal kommune om feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp oppheves. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg vil etter dette i sin helhet reguleres av sentral forskrift som trådte i kraft 1. januar Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Forskrift om feie- og tilsynsordning, Gausdal kommune av 21. mars 2013, oppheves med umiddelbar virkning. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 18/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Forskrift om feie- og tilsynsordning, Gausdal kommune av 21. mars 2013, oppheves med umiddelbar virkning.

24 Gausdal kommune { PAGE } Ark.: Q80 &30 Arkivsaksnr.: 16/1389 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 16/17 Planutvalget /17 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Vedlegg: Forslag til trafikksikkerhetsplan for Høringsutkast Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Forslag til revidert trafikksikkerhetsplan for Gausdal har vært lagt ut til høring. Innen fristen har kommet mottatt i alt 10 innspill. Innspillene gjelder for det aller meste planens handlingsdel. Med bakgrunn i mottatte innspill er planens handlingsdel noe justert i forhold til høringsutkastet i henhold til merknadssammenstillingen. Administrasjonen tilrår at forslaget til trafikksikkerhetsplan for godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Revidert trafikksikkerhetsplan for Gausdal ble lagt ut til høring den 4.januar 2017 med frist for uttalelse 31.januar Brev ble sendt til Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Gausdal lensmannskontor, Gausdal drosjesentral, politiske partier, ledere for skoler og barnehager i kommunen, FAU ved skolene, samarbeidsutvalgene ved barnehagene. Høringen er annonsert i GD og gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. I forhold til dagens plan, gir høringsforslaget endringer i handlingsdelen. Ellers er det tatt inn noe mere bakgrunnsmateriale ang. registrering av ulykker. Prinsipper for gode skoleveger og uteområder er beskrevet, og utvalgte mål og milepæler for utbygging av nye Fjerdum skole er tatt inn. Utover dette er det i hovedsak redaksjonelle endringer i forhold til dagens plan. I Innspill til handlingsprogram for fylkesveger (K. sak 24/16) er det beskrevet mange tiltak som har et trafikksikkehetsperspektiv. Nedenfor er det gjengitt en vurdering av tiltakene opp i mot trafikksikkerhetsplanen, slik de forelå ved i høringsutkastet.