STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 6/17 Sak 7/17 Sak 8/17 Sak 9/17 Sak 10/17 REVISJON AV STYRINGSDOKUMENTER RANDSFJORDMUSEENE AS - HØRING EIERSKAP STYREREPRESENTASJON FOR LIUMSETERVEGEN - SPØRSMÅL OM Å TRE UT STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - ERIK STUBBERUD MEK. VERKSTED SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND TIL MURUDALSVEGEN SA GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN FOR BÆREKRAFTIG REISEMÅLSUTVIKLING - SØKNAD OM TILSKUDD Sak 11/17 FORSKRIFT FOR GRUNNSKOLEN I GAUSDAL KOMMUNE - SKOLEPLASS OG SKOLEBYTTE - ENDELIG BEHANDLING ETTER GJENNOMFØRT HØRING Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 12/510 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte REVISJON AV STYRINGSDOKUMENTER RANDSFJORDMUSEENE AS - HØRING EIERSKAP Vedlegg: 1. Forslag til reviderte vedtekter for Randsfjordmuseet AS 2. Forslag til eierstrategi for Randsfjordmuseet AS 3. Beregning av driftstilskudd fra eierkommunene i Randsfjordmuseet AS 4. Forslag til retningslinjer for valgkomiteen i Randsfjordmuseet AS Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Generalforsamlingen i Randsfjordmuseene AS har nedsatt et utvalg som har fremmet forslag til nye styringsdokumenter for museet. Dette betyr innføring av eierstrategi som et sentralt styringsdokument, justering av vedtekter, og retningslinjer for valgkomiteen. Aksjonæravtala erstattes av eierstrategien. Navn på museet foreslås endra til Randsfjordmuseet AS. Modellen for beregning av driftstilskudd fra eierkommunene er justert, og betyr litt mindre tilskudd fra Gausdal kommune. Rådmannen har ikke merknader til at styringsdokumentene legges fram for generalforsamlinga til behandling. SAKSOPPLYSNINGER: Generalforsamlingen i Randsfjordmuseene AS fattet 28. april 2016 følgende enstemmige vedtak: Det nedsettes et utvalg på fire personer som får i oppdrag å revidere vedtektene og aksjonæravtalen til Randsfjordmuseene. Utvalget består av en representant oppnevnt av aksjonærene fra Hadeland, en oppnevnt av aksjonærene fra Land, en oppnevnt av Gausdal kommune og en fra styret for Randsfjordmuseene. Utvalget skal vurdere hvordan en best sikrer et aktivt eierskap fra eierne, som styrker identitet og samhandling mellom eierne og selskapet. En slik vurdering bør omhandle samhandlingsarenaer, styresammensetning og finansiering. Dette kan gjerne være i flere alternativer. Forslag til oppdaterte vedtekter og aksjonæravtale fremmes i henhold til dette. Med bakgrunn i den tillit som etter hvert er opparbeidet må en nøye vurdere om dagens aksjonæravtale kan erstattes av utvidede vedtekter. Punkt om valgkomite innarbeides i vedtektene. Det bør utarbeides retningslinjer for valgkomiteen som sikrer at den arbeider for å få et styre som: o Utfyller hverandre kompetansemessig Side 2 av 27

3 Sak 6/17 o Har god kjønnsbalanse o Har både yngre og eldre medlemmer I tillegg må retningslinjene sikre at alle aksjonærer har muligheter til å foreslå kandidater til styret. På eiermøte i Randsfjordmuseene AS 23. juni 2016 ble følgende valgt til medlemmer i utvalget: Arne Skogsbakken fra aksjonærene i Land Einar Raastad fra aksjonærene på Hadeland Jon Sylte fra Gausdal kommune Edvin Straume fra styret i Randsfjordmuseene AS Utvalget har avholdt 5 møter i perioden 22. august til 16. november Resultatet av utvalgets arbeid foreligger i form av følgende dokumenter: Forslag til reviderte vedtekter Forslag til eierstrategi vedlagt beregning av driftstilskudd fra eierkommunene Forslag til retningslinjer for valgkomité Dokumentene ble oversendt eierne 24. november 2016 sammen med innkalling til eiermøte 4. januar Hensikten med eiermøtet var å gjennomgå de utsendte dokumentene. Til eiermøte var invitert alle aksjonærene ved ordførere, rådmenn, ansvarlige for kultur og styreledere for museumslagene. Eierne har nå frist til 1. mars 2017 med å avgi høringsuttalelse til de foreliggende forslagene til styringsdokumenter. I etterkant av høringen vil utvalget gå gjennom uttalelsene og legge utvalgets endelige forslag til styringsdokumenter fram for generalforsamlingen i Randsfjordmuseene AS. Generalforsamlingen gjør endelig vedtak om vedtekter, inkludert nytt navn, og retningslinjer for valgkomiteen. Eierstrategien sendes tilbake til eierne (kommunene og museumslagene) til endelig behandling. Forslaget til nye vedtekter De mest vesentlige endringene sammenlignet med någjeldende vedtekter er følgende: Utvalget foreslår at navnet endres fra Randsfjordmuseene AS til Randsfjordmuseet AS. Begrunnelsen er bl.a. å styrke bevisstheten om det felles eierskapet til de konsoliderte enhetene. Det presiseres at museet ikke har økonomisk overskudd med tanke på aksjeutbytte som formål, og at eventuelle regnskapsmessige overskudd skal tillegges selskapets egenkapital. Dagens vedtekter inneholder bestemmelse om at overdragelse av aksjer krever styrets samtykke. Dette foreslås endret til at slik overdragelse krever generalforsamlingens samtykke. Forutsetningen om at 3 av styrerepresentantene skal komme fra kandidater foreslått av aksjonærene fra Hadeland, og at 3 skal komme fra kandidater foreslått av aksjonærene fra Land, foreslås opphevet. Se for øvrig omtalen av forslag til retningslinjer for valgkomiteen. Det foreslås innført maksimal funksjonstid for styremedlemmer til 8 år. Dersom styremedlemmer likevel foreslås gjenvalgt etter 8 år, skal valgkomiteen fremlegge forslag til motkandidat. Side 3 av 27

4 Sak 6/17 Bestemmelser om håndtering av samlinger, eiendeler og overskudd/likvidasjonsgevinst foreslås tatt inn i vedtektene. Disse finnes i dag i aksjonæravtalen. Det foreslås ingen realitetsendringer i disse bestemmelsene. Forslaget til eierstrategi Som det framgår av mandatet ble utvalget bedt om å vurdere om nåværende aksjonæravtale kan erstattes av utvidede vedtekter. Utvalgets forslag er at aksjonæravtalen erstattes av en eierstrategi. I forslaget til eierstrategi ligger også i all hovedsak utvalgets svar på anmodningen om å vurdere hvordan et aktivt eierskap skal sikres. Utarbeidelse av eierstrategier for kommunale eierskap er for øvrig også nedfelt som en anbefaling både i den felles eierskapspolitikken for kommunene på Hadeland og i tilsvarende felles eierskapspolitikk for kommunene i Gjøvikregionen. Dagens aksjonæravtale inneholder bl.a. bestemmelser aksjefordeling og styresammensetning. I forslaget til eierstrategi er bestemmelsene om aksjefordeling forenklet, bl.a. ved at det ikke lenger sies noe om prosentvis fordeling mellom regioner og museumslag. Forslaget inneholder kun en oversikt over dagens fordeling. Når det gjelder styresammensetning inneholder gjeldende aksjonæravtale supplerende bestemmelser til gjeldende vedtekter bl.a. om museumslagenes representasjon og Gausdal kommunes rett til vararepresentant. I forslaget til eierstrategi inngår ingen slike bestemmelser. Her henvises det kun til at styret bør sammensettes ut fra at det er et kollegialt organ, at medlemmene bør utfylle hverandre kompetansemessig, og at styret skal sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Se for øvrig omtalen av forslag til retningslinjer for valgkomiteen. Oppsummering av forslaget til eierstrategi: Del 1 Bakgrunn o 1.1 Virksomheten Her framgår bl.a. hvilke museer som inngår i Randsfjordmuseet AS og eiersammensetningen o 1.2 Et konsolidert museum Omtale av bakgrunnen for opprettelsen av Randsfjordmuseet AS. o 1.3 De opprinnelige museene Korte beskrivelser av Hadeland Folkemuseum og Lands Museum. o 1.4 Museer som har kommet til Korte beskrivelser av Kittilbu Utmarksmuseum og Hadeland Bergverksmuseum o 1.5 Valg av selskapsform Redegjørelse for hvorfor aksjeselskap i sin tid ble valgt som selskapsform. o 1.6 Mandat gitt av generalforsamlingen i 2016 Gjengivelse av mandatet som har vært utgangspunktet for arbeidet med forslagene til nye styringsdokumenter. Del 2 Virksomheten formål o 2.1 Vedtektsbestemte formål Gjengivelse av formålet slik de framgår av vedtektene. I forslaget til eierstrategi er gjengitt bestemmelsene i gjeldende vedtekter. I den videre Side 4 av 27

5 Sak 6/17 bearbeidelsen vil det være nødvendig å sørge for samsvar at vedtekter og eierstrategi. o 2.2 Nasjonale føringer Henvisning til aktuelle stortingsmeldinger med føringer for museumssektoren. Det slås her bl.a. fast at målene for museene er knyttet til følgende fire definerte områder (de fire F-ene): Fornying Forvaltning Forskning Formidling Videre vises til at finansieringen av museumssektoren er forutsatt med en statlig andel på inntil 60 % og en regional andel på minst 40 %. Del 3 Eiernes forventninger o 3.1 Generelt Her legges det til grunn at museet oppfyller de til enhver tid gjeldende nasjonale forventninger til sektoren, og at disse tilpasses lokale forhold. o 3.2 Utdyping og lokal tilpasning av formålet Forventning om at museet bidrar til identitetsbygging for hele museumsregionen og hver enkelt kommune. Det vises til St.meld. nr. 49 ( ) der kunnskap og opplevelse er vektlagt. På dette grunnlag understrekes viktigheten av at faglighet skal stå sentralt i Randsfjordmuseets virksomhet, og at det skal legges til rette for opplevelse for de mange, bl.a. ved å sikre tilgjengelighet til eiendommer og samlinger. o 3.3 Verdigrunnlag og etikk Understreking av viktigheten av høy etisk standard og verdigrunnlag som er forenlig med eiernes. Dette skal likevel ikke forhindre at museet skal utfordre omgivelsene. o 3.4 Samfunnsansvarlighet Påpekning av det særlige ansvaret for natur- og kulturarven, samtidig som det vises til øvrige hensyn som naturlig hører inn under begrepet samfunnsansvar. o 3.5 Samfunnsrollen Forventning om at museet er en aktiv bidragsyter i eierkommunene og holder seg oppdatert om pågående prosesser som berører museets primære arbeidsområder. Det legges særlig vekt på at museet skal inkludere alle grupper av befolkningen i museets virksomhet, med særlig vekt på grupper som vil ha vansker med på eget initiativ å komme i kontakt med museet. o 3.6 Undervisning Museet forventes å tilby undervisningopplegg for barnehager, skoler, nye landsmenn og andre aktuelle. o 3.7 Kvalitet og utvikling Vektlegging av forskning og utviklingsorientering. Det understrekes også at dersom det skulle være aktuelt å spre virksomheten til nye områder, skal dette ikke gå på bekostning av det faglige nivået. o 3.8 Effektivitet og økonomisk forsvarlighet Det legges til grunn at museet drives effektivt og at økonomistyring skal stå sentralt. Herunder forventes at museet ikke pådrar seg vesentlig økonomisk risiko uten at dette er avklart med eierne. Det stilles også krav til at museet har en aktiv holdning til selv å skaffe seg inntekter. Side 5 av 27

6 Sak 6/17 o 3.9 Samarbeid med frivilligheten Forventning om at museet legger til rette for gjensidig godt samarbeid med frivilligheten. o 3.10 Eventuelle særavtaler Innenfor museets naturlige arbeidsområder er det åpenhet for at museet kan inngå særavtaler med én eller flere av eierne, eller andre. Del 4 Eiernes forpliktelser o 4.1. Finansiering Understreking av de kommunale eiernes gjensidige forpliktelse til å sikre museet et forutsigbart finansielt grunnlag. Det foreslås innført en ordning der generalforsamlingen vedtar forslag til avtale om kommunens driftstilskudd. Avtalen er forutsatt å gjelde for fem år om gangen, og oversendes det enkelte kommunestyre til godkjenning. Første avtaleutkast er forutsatt vedtatt på generalforsamling 2017, gjeldende for perioden Følgende prinsipper ligger til grunn for utmåling av driftstilskudd: Vertskommunetilskudd fra kommuner med bemannede avdelinger skalert etter aktivitet Eierfordelt tilskudd etter aksjeandel (40 % av totaltilskudd etter fradrag for vertskommunetilskudd) Innbyggerfordelt tilskudd (60 % av totaltilskudd etter fradrag for vertskommunetilskudd) Lønns- og prisjustering er i femårsperioden forutsatt i tråd med endring i deflator for kommunesektoren. I tabellen nedenfor er illustrert beregning av tilskudd, basert på en samlet overføring på kr : Randsfjordmuseet as Beregning av driftstilskudd fra eierkommunene Kommune Innbyggere Aksjer Eierfordelt Innbyggerfordelt Vertskommunefordelt Til sammen Nordre Land Søndre Land Gran Lunner Jevnaker Gausdal Samlet overføring (ekskl. bygningsvernrådgiver): Vertskommunefordelt: Rest til fordeling: Eierfordelt - 40 % etter aksjeandel Innbyggerfordelt - 60 % etter antall innbyggere o 4.2 Involvering i prosesser Kommunene forventes å involvere museet i aktuelle planprosesser o.l. Dette skal være tema på de årlige kontaktmøtene. Det legges også til grunn at alle eiere inntar en aktiv rolle i museets utvikling. o 4.3 Museumslagenes rolle i museets daglige drift Side 6 av 27

7 Sak 6/17 Forutsetning om at det inngås forpliktende avtaler mellom museet og museumslagene. Del 5 Styring av virksomheten o 5.1 Museets frie rolle Det slås fast at museet har en fri rolle som gir handlingsrom for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid. Det legges til grunn at eiernes styring ikke utfordrer museets uavhengighet. o 5.2 Generalforsamling Henvisning til generalforsamlingens formelle rolle. Forventning om at innkalling og saksdokumenter foreligger så tidlig at eierne har mulighet til å gjøre de nødvendige forberedelser. o 5.3 Eiermøter Forslag om årlige eiermøter. Fra kommunene skal som minimum ordfører og rådmann inviteres. Øvrige eierrepresentanter skal inviteres og styret skal være representert. o 5.4 Kontaktmøter Kontaktmøter med den enkelte kommune forutsettes gjennomført i tråd med dagens praksis. o 5.5 Styret Styre og styreleder foreslås valgt på grunnlag av innstilling fra valgkomité, jf. også det som er redegjort for foran. Forslag til retningslinjer for valgkomiteen I tråd med mandatet fra generalforsamlingen i 2016 er det utarbeidet forslag til retningslinjer for valgkomiteen. Oppsummering av forslaget til retningslinjer: Punkt 1 Generelt Henvisning til 9 i forslaget til vedtekter og til at det er generalforsamlingen som vedtar retningslinjene for komiteen. Punkt 2 Sammensetning og funksjonstid for valgkomiteen Forslag om 3 medlemmer i komiteen. Disse forutsettes rekruttert med ett medlem fra hver av regionene (Hadeland, Land og Gausdal). Medlemmene velges for 3 år av generalforsamlingen og foreslås fordelt på kommunale eiere og museumslagene. Ett medlem er på valg hvert år. Ingen kan sitte mer enn 6 år. Leder av valgkomiteen velges av generalforsamlingen hvert år. Forslag til valgkomité fremmes av styret. Punkt 3 Valgkomiteens funksjon og oppgaver Her slås det fast at valgkomiteen skal legge fram forslag til styre som best mulig ivaretar museets interesser. Styret som et kollegialt organ understrekes. Stikkord fra beskrivelsen av komiteens oppgaver: o Foreslå kandidater til styreleder, styremedlemmer, varamedlemmer og revisor. o For styremedlemmer som foreslås gjenvalgt etter 8 år skal forslag på motkandidat også fremmes. o Alle kandidater skal forespørres. o I arbeidet ha kontakt med eiere, styret og daglig leder. o Ha innstilling klar til utsending samtidig med innkalling til generalforsamling. Side 7 av 27

8 Sak 6/17 o Legge vedtekter og eierstrategi til grunn. o Være kjent med styrets egenevaluering. o Presentere kandidatene for generalforsamlingen. o Foreslå styrehonorar. Punkt 4 Krav til styret for Randsfjordmuseet AS Også her understrekes at styret er et kollegialt organ, at det skal være uavhengig av særinteresser og at det for å unngå habilitetskonflikter skal være uavhengig av museets ledelse og kommunenes politiske og administrative ledelse. Følgende krav opplistes: o Være en drivkraft for museet og museets ledelse. o Ta ansvar for museets utvikling og ivareta museets og aksjonærenes interesser. o Være kjent med vedtekter, eierstrategi og andre sentrale dokumenter for museet. o Til sammen ha bred fagkompetanse som dekker flere fagfelt. Aktuelle fagområder er: Økonomi/økonomistyring marked kultur/kulturnæringer media/samfunnsdebatt museumspolitikk frivillighet. o Ha en balansert kjønns- og alderssammensetning, herunder minimum 40 % av hvert kjønn. o Funksjonstid for styremedlemmer skal normalt ikke overstige 8 år. Punkt 5 Endringer Bestemmelse om at endringer i retningslinjene vedtas av generalforsamlingen. VURDERING: Den foreliggende saken er en høringssak. Det innebærer at kommunestyret i denne omgang ikke inviteres til å ta stilling til om de foreliggende forslagene til styringsdokumenter skal godkjennes. En tilnærming til høringen kan være at kommunestyret først tar stilling til hensiktsmessigheten av å erstatte dagens styringsdokumenter i tråd med vedtaket i generalforsamlingen 28. april Gitt at kommunestyret slutter seg til dette, vil det være naturlig å ta for seg henholdsvis forslaget til vedtekter, eierstrategi og retningslinjer for valgkomiteen. Rådmannen slutter seg til vurderingen i generalforsamlingen i Randsfjordmuseene AS om behovet for revidering av museets styringsdokumenter. Å erstatte dagens aksjonæravtale med en eierstrategi, svarer også opp generalforsamlingens ønske om en vurdering av hvordan en best sikrer et aktivt eierskap fra eierne som styrker identitet og samhandling mellom eierne og selskapet. Flere av eierkommunene har også nedfelt som prinsipp at det skal utarbeides eierstrategier for kommunenes eierskap. Tilsvarende har også flere av eierkommunene vedtatt at valg av styre i kommunale selskaper normalt skal skje etter innstilling fra en valgkomité, og at styrer skal sammensettes utfra at de er kollegiale organ. Forslagene til bestemmelser i vedtekter, eierstrategi og i retningslinjer for valgkomiteen er følgelig også på dette punktet i tråd med hva kommunene tidligere har lagt til grunn som prinsipp. Rådmannen vil, på bakgrunn av ovennevnte, anbefale kommunestyret å slutte seg til en slik struktur på museets framtidige styringsdokumenter som det nedsatte utvalget foreslår. Noe av det som sannsynligvis vil vekke størst diskusjon i forslaget til nye vedtekter, er forslaget om navneendring fra Randsfjordmuseene AS til Randsfjordmuseet AS. Det kan med Side 8 av 27

9 Sak 6/17 rette innvendes at dagens navn synliggjør at det er flere fysiske eiendommer og samlinger. Rådmannen har imidlertid forståelse for argumentasjonen om at navnet Randsfjordmuseet AS tydeliggjør det felles eierskapet og på den måten styrker det felles museets identitet. Dette også i tråd med ambisjonen i mandatet fra generalforsamlingen i Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret slutter seg til forslaget om navneendring. Det vil føre for langt å gå inn på en drøfting av alle enkeltelementer i forslaget til eierstrategi. På generelt grunnlag vil rådmannen slutte seg til vektleggingen av faglighet, museets samfunnsoppdrag i tråd med nasjonale føringer og museets rolle som uavhengig samfunnsaktør med kritisk blikk på fortid og nåtid. Rådmannen er også tilfreds med at det stilles krav til at museet skal bidra til identitetsbygging for hele museumsregionen og for hver enkelt kommune. En avtale som sikrer et gitt nivå på driftstilskudd for fem år om gangen kan virke eksklusivt. En tilslutning til dette forslaget vil innebære at Randsfjordmuseet AS får en særstilling i forhold til andre som mottar driftstilskudd fra kommunen. På den annen side kan det innvendes at Randsfjordmuseet AS allerede er i en særstilling som en forvalter av vesentlige deler av kommunens natur- og kulturarv, og at det er nødvendig at museet sikres en større forutsigbarhet enn det som i dag er tilfelle. Det hører også til saken at kommunenes bidrag til museets finansiering er relativt beskjedent sammenlignet med bidraget fra Oppland fylkeskommune og de statlige overføringene. De kommunale bidragene har imidlertid en viktig symbolfunksjon nettopp for å sikre at størrelsen på bidragene fra de øvrige finansieringsinstansene opprettholdes. Et signal om reduserte kommunale bidrag, kan ha en smitteeffekt til de øvrige. Forslaget til fordelingsmodell mellom eierkommunene innebærer en økning av vertskommunedelen for Nordre Land og Gran kommuner. Dette begrunnet i at aktiviteten (og nytten for vertskommunen) ved henholdsvis Hadeland Folkemuseum og Lands Museum. Gitt et samlet driftstilskudd fra kommunene på kr , er nettoeffekten for kommunene av denne økningen: Nordre Land Søndre Land Gran Lunner Jevnaker Gausdal Rådmannen har også forståelse for argumentet for justeringen som er foreslått i vertskommuneandelen av driftstilskuddet. Det har en åpenbar verdi å ha et fysisk museum i egen kommune. Oppsummert mener rådmannen at forslaget til eierstrategi ivaretar kommunenes interesser på en god måte. Rådmannen vil derfor anbefale kommunestyret om å slutte seg til at dette som et utgangspunkt for videre bearbeiding og realitetsbehandling i generalforsamling og senere hos de respektive eiere. Side 9 av 27

10 Sak 6/17 Når det gjelder forslaget til retningslinjer for valgkomiteen, er disse som nevnt tidligere så godt sammenfallende med de prinsipper som kommunen tidligere har lagt til grunn i andre eierskap. Rådmannen vil derfor anbefale kommunestyret om også å slutte seg til disse. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret slutter seg til at foreliggende forslag til reviderte styringsdokumenter for Randsfjordmuseet AS kan danne grunnlag for den videre behandling i generalforsamlingen og senere hos de respektive eiere. Side 10 av 27

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 030 Arkivsaksnr.: 17/101 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 7/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte STYREREPRESENTASJON FOR LIUMSETERVEGEN - SPØRSMÅL OM Å TRE UT Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Epost fra A/L Liumsetervegen SAMMENDRAG: A/L Liumsetervegen har reist spørsmål om kommunen fortsatt skal ha representant til styret etter at selskapet omorganiseres til samvirkeforetak. Rådmannen tilrår at kommunen trer ut av styret ved omorganiseringa. SAKSOPPLYSNINGER: Fra A/L Liumsetervegen har kommunen den fått slik epost: «A/L Liumsetervegen ble stiftet i Andelseiere var Dokkfaret setereierlag, Gausdal fjellstyre og Gausdal allmenningsstyre. Gausdal kommune har hatt styrerepresentasjon i A/L Liumsetervegen siden den gang. Bakgrunnen var økonomisk støtte til investering i bomhytte og vegsideanlegg. A/L Liumsetervegen skal nå omdannes til samvirkeforetak. I den forbindelse finner vi det naturlig å spørre om Gausdal kommune fortsatt ønsker styrerepresentasjon i Liumsetervegen.» I forkant av omdanninga av selskapet i 1989 var det ei arbeidsgruppe som la fram en rapport om ombygging/påbygging på bomstasjonen med kafe, og anlegging av vegsideanlegg (caravanplasser) innover langs Liomsetervegen. I tillegg til andelseierne var Statskog og kommunen aktivt med i dette utvalget. Kommunen deltok også i finansieringa. I vedtektene ble det nedfelt at både Statskog og kommunen skulle ha hvert sitt styremedlem, men vi var ikke andelseiere. Siden har det vært slik, og kommunens representant oppnevnes etter hvert kommunevalg. VURDERING: Ved samtale med styreleder Ivar Bø jr. opplyser han at dette har kommet opp i forbindelse med at organisasjonen skal omdannes til samvirkeforetak. Et samvirkeforetak består vanligvis av andelseierne, og det er litt uklart hvordan en skal forholde seg til at kommunen skal være med i styret, men ikke er andelseier og dermed ikke har stemmerett på årsmøtet. For kommunen er det naturlig å ta en prinsipiell diskusjon om dette nå som det skjer ei omorganisering. Samtidig er dette en anledning til å vurdere dette på nytt. Dette har fungert slik i over 25 år, nær sagt av «gammel vane», og administrasjonen er ikke kjent med at dette har vært diskutert i løpet av denne perioda. Side 11 av 27

12 Sak 7/17 Kommunen så det som naturlig å være med i styret i 1989, ut fra at det var et betydelig økonomisk bidrag fra kommunen, og at det ble etablert nye systemer for friluftsbruken langs Liomsetervegen. Disse prosessene var kommunen aktivt inne i. A/L Liumsetervegen har nå over lang tid hatt god drift, bomstasjonen er utvikla til et svært viktig knutepunkt for service og informasjon om Gausdal Vestfjell, og systemet med caravancamping fungerer uten store diskusjoner. Etter rådmannens vurdering er det ikke spesielle forhold som tilsier at Gausdal kommune fortsatt skal ha styrerepresentasjon i den omdanna organisasjonen. Vi har heller ikke styrerepresentasjon i andre vegselskaper, bortsett fra Peer Gyntvegen, men der er vi også andelseier og grunneier. Spørsmålet er også drøfta med kommunens styrerepresentant Tor Erik Klufthaugen. Han har ikke innvendinger til at kommunen nå trer ut av styret. Det opplyses at Statskog har sagt fra seg styrerepresentasjonen. De har heller ikke deltatt aktivt i styret i de seinere år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune avstår fra å ha styremedlem i A/L Liumsetervegen fra det tidspunkt selskapet omdannes til ny selskapsform og med nye vedtekter. Side 12 av 27

13 Gausdal kommune 13 Ark.: 223 U01 Arkivsaksnr.: 17/210 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 8/17 Formannskapet Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - ERIK STUBBERUD MEK. VERKSTED Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Erik Stubberud Mekanisk Verksted (ENK) SAMMENDRAG: Erik Stubberud, innehaver av Erik Stubberud Mekanisk Verksted (ENK), søker om tilskudd fra næringsfondet for medfinansiering av nytt bygg til mekanisk verksted og produksjon av landbruksutstyr. Rådmannen tilrår at det innvilges kr ,- fra næringsfond. SAKSOPPLYSNINGER: Erik Stubberud etablerte i 2011 et mindre mekanisk verksted for reparasjon og siden spesialproduksjon av landbruksredskap. Driften har gått bra og er i ferd med å vokse ut av eksisterende lokaler. Resultatet doblet seg fra 2015 til 2016 og en ytterligere produksjonsøkning synes ikke mulig i eksisterende lokaler. Erik Stubberud har derfor ervervet nytt areal på Bjørndalsvollen for etablering av nytt større verksted med produksjonslokaler. Stubberud fremholder nye større lokaler som en forutsetning for å kunne øke oppdragsmengden og ansette flere personer. Verkstedet betjener landbrukskunder i Gausdal og produksjonsvirksomheten har leveranser på Østlandet inkludert til andre redskapsfabrikker. Det er innhentet tilbud på ny bygning for verksted og produksjon. ØKONOMI: Til investeringer i bygg kan det etter retningslinjene, ytes inntil 25 prosent tilskudd fra næringsfondet. Tilbud på nytt bygg er gitt på kr ,- eks. mva. Grunnarbeid, fagarbeid og verdien av eget arbeid i byggeprosessen, tilkommer. Totalt er prosjektet ventet å koste kr ,-. 25 prosent av dette er kr ,-. VURDERING: Rådmannen vurderer det som svært positivt at en produksjonsbedrift i Gausdal går såpass godt at ekspansjon er nødvendig av kapasitetshensyn. Virksomheten betjener blant annet det lokale landbruket og industri er et av de prioriterte områdene i retningslinjene for næringsfondet i Gausdal. Det vektlegges videre at produksjonsøkning vil kunne danne grunnlag for flere ansatte. Gjenstående disponibel ramme for næringsfondet 2017 er imidlertid godt under det beløp retningslinjene åpner for av tilskudd til slike prosjekter. Basert på resultatforbedringen fra Side 13 av 27

14 Sak 8/ til 2016, mener Rådmannen økonomien i virksomheten er såpass god at ikke en tildeling på inntil 25 prosent fra næringsfond vil være nødvendig for realisering av prosjektet. Gjenstående ramme for 2017 på næringsfondet før behandling av denne saken, er kr ,-. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Erik Stubberud Mekanisk Verksted innvilges et tilskudd på inntil kr ,- og avgrenset til 25 prosent av kostnadene for investering i nytt bygg til produksjon og verksted. 2. Tilskuddet finansieres fra næringsfond og det gjøres slik endring i budsjett for økes med kr økes med kr Side 14 av 27

15 Gausdal kommune 15 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/231 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/17 Formannskapet Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND TIL MURUDALSVEGEN SA Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Murudalsvegen SA SAMMENDRAG: Murudalsvegen SA ønsker å oppgradere vegen til bruk for allmenn ferdsel for gjennomkjøring. Det søkes om kr ,- til forarbeid som inkluderer reguleringsplan med konsekvensutredninger. Rådmannen tilrår at det innvilges støtte da tilrettelegging for allmenn ferdsel vil kunne øke turisttrafikken på strekningen mellom Lillehammer og Murudalen og således være positivt for reiselivsnæringen i Gausdal. SAKSOPPLYSNINGER: Murudalsvegen som strekker seg fra Skåbu i Nord-Fron til Murudalen i Sel, er i dag klassifisert som en skogsbilveg klasse 3. Murudalsvegen SA ønsker å starte opp arbeidet med å oppgradere vegen til en standard som muliggjør allmenn gjennomferdsel. Det er innhentet tilbud på oppdrag med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning. Murudalsvegen SA ved styreleder Kjetil Harildstad, søker om medfinansiering til dette prosjektet fra kommunene Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal. ØKONOMI: Basert på innhentet tilbud estimerer Murudalsvegen SA prosessen til å komme på anslagsvis kr ,-. Det er sendt søknader til nevnte kommuner med en tilskuddsfordeling som er basert på den antatte betydningen av vegen for den enkelte kommune. Gausdal kommune bes om tilskudd på kr ,- som tilsvarer 15 prosent av kr ,-. VURDERING: For Gausdal kommune er Murudalsvegen mest relevant for reiselivsnæringen. En oppgradering av vegen vil kunne gjøre denne til et godt alternativ til å ferdes på E6 for reisende mellom Lillehammer og Randsverk, Heidal og Ottadalen med forbindelser videre nordover og vestover. Økt ferdsel gjennom Gausdal på denne strekningen vil kunne øke kundetilfanget for reiselivsbedriftene på strekningen. Gausdal kommune har tidligere ytt tilskudd til og engasjert seg i reiselivsprosjekter på strekningen og i samarbeid med tilgrensende kommuner. En oppgradering av Murudalsvegen vil kunne øke effekten av dette arbeidet ytterligere og bør derfor sees i sammenheng med Side 15 av 27

16 Sak 9/17 tidligere engasjement og tiltak. En planprosess øker ikke ferdselen i seg selv, men er i dette tilfellet en nødvendig forutsetning for komme i gang med oppgraderingsarbeidet. Reiseliv er prioritert både i gjeldende Regional næringsplan og i retningslinjene for næringsfondet i Gausdal. Videre betraktes det som positivt at tiltaket kan komme næringslivet i flere kommuner til gode. Rådmannen tilrår derfor at søknaden om støtte innvilges. Gjenstående ramme for 2017 på næringsfondet før behandling av denne saken, er kr ,-. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Murudalsvegen SA innvilges et tilskudd på inntil kr ,- og avgrenset til 15 prosent av kostnadene med reguleringsarbeidet inkludert konsekvensutredninger. 2. Det forutsettes at kommunene Vågå, Sel, Nord-Fron og Sør-Fron bidrar til finansiering av sine relative andeler med den fordelingen som ligger til grunn for søknaden. 3. Tilskuddet finansieres fra næringsfond og det gjøres slik endring i budsjett for økes med kr økes med kr Side 16 av 27

17 Gausdal kommune 17 Ark.: U Arkivsaksnr.: 17/233 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 10/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN FOR BÆREKRAFTIG REISEMÅLSUTVIKLING - SØKNAD OM TILSKUDD Vedlegg: 1. Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Prosjektbudsjett Oversikt over forankringsarbeid SAMMENDRAG: I dette saksfremlegget legges det fram forslag om at Gausdal kommune skal være en aktiv bidragsyter til bærekraftig reisemålsutvikling i Visit Lillehammer-regionen og at det bevilges kroner til prosjektet. SAKSOPPLYSNINGER: Utgangspunktet for bærekraftprosjektet er at kommunene og Visit Lillehammer skal jobbe sammen mot en overordnet målsetting om å sikre en langsiktig utvikling av regionen med fokus på attraktive lokalsamfunn med en bærekraftig utvikling sosialt, økonomisk, kulturelt og miljømessig. Hovedmålsettingen for Visit Lillehammer er å styrke konkurranseevnen til både reisemålet og enkeltbedriftene er FN-året for bærekraftig turisme, og myndighetene har stort fokus på det grønne skiftet som påvirker oss. I innledningen til handlingsplanen står det at turoperatørene og kundene stiller også større krav, og det å jobbe med bærekraft vil bli en forutsetning for utvikling og lønnsomhet. For å bli vurdert som et kvalitetsreisemål i framtida må alle aktører jobbe sammen i en bærekraftig retning. En undersøkelse utført av Innovasjon Norge sommeren 2016 blant internasjonale turoperatører viser at 71% av turoperatørene mener at det vil være en økt etterspørsel etter bærekraftige destinasjoner de neste 5 årene. Et av tiltakene i bærekraft prosessen er å kvalifisere Visit Lillehammer for «Merket for Bærekraftig Reisemål» etter Innovasjon Norge sin standard. Noe av arbeidet blir å samordne eksisterende planer og innhente dokumentasjon som behøves. Målet er at regionen innretter seg etter ordningen for å styrke sin troverdighet. Merket som bærekraftig reisemål setter krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling, og forutsetter at reisemålet tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig. For reiselivsnæringen, som er en bransje med en sterk økonomisk kraft i mange land, er det viktig at man jobber sammen for å finne en balanse der reiselivsaktører og gjester i fellesskap tar et ansvar for klima, kultur, mennesker og dyr. Innovasjon Norge ønsker å bygge Side 17 av 27

18 Sak 10/17 Merkevaren Norge med utgangspunkt i bærekraftig utvikling, og 8 reisemål i Norge er pr. i dag sertifiserte bærekraftige reisemål, og 7 er underveis i prosessen. I følge handlingsplanen skal effektene for bedriftene blant annet være: heve opplevelseskvaliteten for gjestene redusere kostnader, øke omsetningen - bedre lønnsomheten og økonomisk gevinst for bedriften ved f.eks. energisparing, avfallsreduksjon osv. redusere sykefravær ved forbedring av arbeidsrutiner (fysisk og psykisk arbeidsbelastning) bli attraktive for kunder gjennom å bruke bærekraft mer aktivt i markedsføringen få bedre omdømme og bli mer attraktiv for arbeidstakere (tiltrekke/beholde ansatte) Prosjektet er finansiert etter følgende modell: I prosjektperioden vil prosjektet ha følgende styringsgruppe: Til grunn for handlingsplanen ligger 10 prinsipper for bærekraftig turistutvikling, basert på World Tourism Organization (UNTWO) sin definisjon av et bærekraftig reiseliv. Side 18 av 27

19 Sak 10/17 Trysil, Vega, Lærdal og Røros er de første fire destinasjonene som oppnådde Merket for bærekraftig reisemål. Senere har Geilo, Setesdal, Svalbard og «Den gyldne Omvei» (Trøndelag) oppnådd denne sertifiseringen. VURDERING: Bærekraftig reiseliv baserer seg på en normal definisjon av bærekraft, der miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft er det tre pilarene. Disse tre brytes så ned til 10 prinsipper definert av UNWTO. Prinsippene favner i sum svært bredt, og oppfattes av de fleste som lite kontroversielle. Visit Lillehammer er en forholdsvis stor destinasjon bestående av 7 kommuner og med ca. 130 medlemmer fra Ringsaker i sør til Nord-Fron i nord. Noen av medlemsbedriftene er miljøsertifiserte og flere har i følge handlingsplanen et ønske om å bli det. I tillegg har det de seneste år gjennom ulike prosjekter i kommunene blitt gjennomført flere bærekraftige utviklingstiltak. Ved at Visit Lillehammer-regionen jobber for å bli et bærekraftig reisemål kan de grepene som allerede er gjort bli få synliggjort de grepene som allerede er gjort i regionen, og sammen stå styrket i kampen om de bevisste turistene. Reisemålet skal jobbe sammen om bærekraft som et viktig strategisk og operativt tema hvor kommuner, destinasjonsselskap og næringsaktører bidrar. Arbeidet følges opp kontinuerlig gjennom årlige rapporter til Innovasjon Norge, og med ny merking hvert 3.år. Bærekraftig reisemålsutvikling dreier seg først og fremst om å systematisere og sammenstille det som er bra og de initiativer som pågår, innunder den relativt brede bærekraftfanen. I seg selv har dette en verdi fordi det bidrar til å løfte frem gode prosjekter som er usynlige i dag. Synliggjøringen vil igjen gjøre det mer attraktivt å jobbe med bærekraft ved at nytten blir tydelig både for dem som jobber med prosjektene og folk for øvrig. Et ankepunkt for noen mot Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling er at det ikke bidrar med noe nytt for miljø og samfunn, men nettopp bare systematiserer og sammenstiller pågående prosjekter. Isolert sett et plausibelt argument, men samtidig har argumentet flere svakheter: Det ligger også nye tiltak inne i handlingsplanen Side 19 av 27

20 Sak 10/17 Regionen kan ikke profilere seg på en rekke, enkeltstående bærekrafttiltak, der mange av dem er ukjente for folk flest Et massivt søkelys på bærekraftig reisemålsutvikling vil i seg selv gi insentiver og inspirasjon for flere til å sette i gang gode initiativer 8 reisemål i Norge er allerede sertifiserte som bærekraftige reisemål. Overfor noen segmenter har disse en klar konkurransefordel. Under den nylig gjennomførte Snowballkonferansen ble det løftet fram konkrete eksempler på turoperatører som utelukkende velger sertfiserte reisemål for sine kunder. Det ble også vist at bærekraftige reisemål blir stadig mer etterspurt. Med dette som bakgrunn er det viktig at Lillehammer-regionen også får på plass en slik sertifisering, og unngår at reiselivet taper for mye konkurransekraft. Særlig viktig er dette fordi regionen i utgangspunktet anses å ha et reiseliv som skårer bra på mange bærekraftparametere, og vi vet at det gjøres mye godt arbeid på dette området allerede. I følge SSB er det per hytter i Lillehammer-regionen, og regionen har hatt en svært sterk vekst i antall hytter de siste år. For videreutviklingen av nye, samt attraktiviteten til eksisterende fritidsboliger, er det viktig at kultur, natur og miljø blir ivaretatt. Også innen hyttebygging ser man trender som peker i retning av at bærekraft er etterspurt, og denne trenden vil sannsynligvis styrke seg. Lillehammer-regionen har allerede noen fortrinn i bærekraftperspektivet ved at vi blant annet har god togforbindelse inn i regionen og vi har noen av de mest snøsikre områdene i Norge. Et slikt utgangspunkt gjør det særlig viktig å sette i gang en sertifisering som gjør at vi kan styrke den konkurransefordelen regionen allerede har sammenlignet med en del andre regioner på dette området. Prosjektet skal i all hovedsak finansieres av det offentlige, noe det har blitt stilt spørsmålstegn ved. Bedriftene bidrar ikke selv med rene penger inn i prosjektet, kun arbeidsinnsatsen som legges inn. Argumentet for en slik løsning er hovedsakelig at prosjektet er destinasjonsovergripende, og det er en utfordrende oppgave å hente inn penger fra alle bedriftene i destinasjonen. I tillegg er det vanlig fra andre tilsvarende prosjekter i Norge at det offentlige står for finansieringen, og så bidrar bedriftene til å gjennomføre tiltakene og markedsorientere det bærekraftige reisemålet. Selv om rådmannen gjerne skulle sett at næringsaktørene hadde vært inne med direkte finansiering, mener rådmannen at finansieringsmodellen er rimelig. Inn mot ny sertifisering etter tre år er det viktig at verdiskapingsperspektivet for næringsaktørene og regionen synliggjøres, og i sammenheng med at næringsaktørene bidrar til finansieringen av resertifiseringen. For å kunne lykkes med bærekraftig reisemålsutvikling må kommunene bidra aktivt i arbeidet både fram mot og etter sertifisering. Det må jobbes aktivt med at igangsatte prosjekter ferdigstilles, og nye tiltak som bygger opp under utviklingen må settes i gang. For kommunene stilles det ingen konkrete krav til deltagelse underveis i prosessen, utover at det skal vedtas en aktiv støtte både økonomisk og i form av dedikasjon. Samtidig er det nødvendig at kommunen er inneforstått med at bærekraftig reisemålsutvikling krever at kommunen jobber aktivt med bærekraftprosjekter for å understøtte reiselivet. Rådmannen ser på dette som utelukkende positivt, fordi kommunen uansett har satt seg ambisiøse bærekraftmål som skal innfris. En klar kobling til verdiskaping i reiselivet gir enda sterkere incentiver til å oppfylle disse målene. Side 20 av 27

21 Sak 10/17 Konklusjon: Arbeidet med å sertifisere Visit Lillehammer-regionen som bærekraftig reisemål forventes å bidra positivt til utviklingen av reiselivet i Lillehammer-regionen og også til å bygge opp under det bærekraftsarbeidet kommunene allerede gjør og har planer om å gjøre. Det anbefales at Gausdal kommune går helhjertet inn for å støtte utviklingsarbeidet og at det bevilges midler i henhold til søknaden. Tilskuddet finansieres fra formannskapets tilleggsbevilgningspost. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune skal være en aktiv bidragsyter til å oppnå merket for bærekraftig reisemålsutvikling. 2. Gausdal kommune bevilger kroner til Visit Lillehammer som prosjektansvarlig. Tilskuddet tas fra formannskapets tilleggsbevilgningspost. Side 21 av 27

22 Sak 11/17 Ark.: B12 Arkivsaksnr.: 16/1790 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 11/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Cathrine Furu FORSKRIFT FOR GRUNNSKOLEN I GAUSDAL KOMMUNE - SKOLEPLASS OG SKOLEBYTTE - ENDELIG BEHANDLING ETTER GJENNOMFØRT HØRING Vedlegg: 1. Forslag til revidert forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune 2. Høringsinnspill fra FAU ved Myra barnehage, mottatt Høringsinnspill fra FAU og SU ved Forset barnehage, mottatt Høringsinnspill fra Stian Tråseth og Torun Kvisberg, mottatt Høringsinnspill fra FAU ved Forset skole, mottatt Samlet saksfremstilling fra kommunestyrets behandling av sak 98/ , endring av forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune knyttet til skoleplass og skolebytte Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Nærskoleprinsippet er nedfelt i opplæringslova 8, og elever har således en lovfestet rett til å gå på sin nærskole. Elever har ikke en rett til å gå på en annen skole enn nærskolen, men kan i henhold til loven etter søknad tas inn ved en annen skole i kommunen. I denne saken foreslås at kommunestyret vedtar revidert forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune, slik at bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte inkluderes i forskriften etter gjennomført høring. SAKSOPPLYSNINGER: Rådmannen har foreslått en tydeliggjøring av bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte i Gausdal kommune, samt at de nye bestemmelsene inkluderes i forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune. For inngående begrunnelser for endringene som er foreslått, vises til samlet saksfremstilling for sak 98/16 som er vedlagt. Kommunestyret vedtok å legge forslag til endring av forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune knyttet til skoleplass og skolebytte ut til offentlig ettersyn, sak 98/16. Av forvaltningsloven 37 fremgår krav om at de som berøres av forskriften skal gis anledning til å uttale seg før den blir utferdiget, endret eller opphevet. Om det er nødvendig for å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. For å sikre at dette er oppfylt for denne aktuelle forskriftsendringen, er FAU og samarbeidsutvalgene ved barnehagene og barneskolene, elevråd ved barneskolene, samt foresatte til hver enkelt elev og hvert enkelt barn i barnehagene, spesielt invitert til å uttale seg. Videre er høringen annonsert i lokalavisen og på kommunens nettsider. Høringsfrist ble satt til Side 22 av 27

23 Sak 11/17 Mottatte høringsinnspill Det er mottatt fire høringsinnspill og disse er i sin helhet vedlagt saken. I tillegg er det et femte innspill: møtereferat fra FAU ved Engjom/Fjerdum skole. Det er referert nedenfor. Oppsummert, ønsker FAU/SU ved Forset barnehage at kommunen opprettholder gjeldende retningslinjer, og påpeker at endringsforslaget innebærer en innskrenking. Endring innebærer at kommunen svekker familiers rett til å ta egne valg, og av endringen oppfatter de at endringen innebærer at det ikke lenger vil ble et reelt fritt skolevalg. Om de nye retningslinjene skulle bli vedtatt, mener de at 5 i høringsforslaget bør formuleres på en mer åpen måte og at krav til skjønn bør tas inn istedenfor alle de konkrete «særlige hensyn», da det kan være andre særlige hensyn som bør vektlegges. Dersom kommunen skal innsnevre familiers valgfrihet på en slik måte som beskrevet, forventes at det opprettes tilstrekkelig med barnehageplasser i nærmiljøet. FAU ved Myra barnehage anser at gjeldende retningslinjer innebærer en viss grad av medbestemmelse for innbyggerne i Gausdal kommune knyttet til hvilken skole et barn skal gå på. De påpeker at det kan være ulike grunner til at foresatte velger å søke skolebytte på vegne av sine barn. En endring av retningslinjene som er skissert, innebærer at denne muligheten til medbestemmelse vil bli borte. Kommunene fratar således sine innbyggere muligheten til å søke om skolebytte, selv om det er kapasitet ved den gitte skolen, og dette vil være negativt for innbyggerne. Etter deres syn er det ikke nødvendig med en konkretisering av gjelendende forskrift. FAU ved Engjom/Fjerdum skole støtter forslag til endringer i bestemmelser knyttet til skoleplass og skolebytte. Fra referat fra møte 30. januar 2017: «Det er ikke kommet innspill fra foreldre med barn ved skolen pr. i dag, men det er kommet ett innspill fra andre foreldre i kommunen. FAU ved Engjom/Fjerdum er enig i innstillingen som den ligger og sender ikke inn høringssvar.» Stian Tråseth og Torun Kvisberg mener at gjeldende regler og retningslinjer fortsatt må gjelde. De fraråder å endre gjeldende regelverk og retningslinjer da det vil være en endring som ikke er til barnas og familiens beste. FAU Forset mener i utgangspunktet at det bør være mulighet for å bytte skole i Gausdal kommune hvis det er mest hensiktsmessig for elev, foreldre og skolen. Dette bør være opp til rektor ved gjeldende skole å avgjøre ut ifra dokumenterte grunner for ønske om bytte. De ser også at "fritt" skolevalg kan være en ulempe for Forset skole da det lett kan bli at elever fra denne skolen ønsker å gå på en ny og finere skole og søker om skolebytte vekk fra Forset skole. FAU Forset støtter forslaget til endring med følgende kommentar/tillegg til kriteriene; De ønsker at det skal være mulig for rektor å vurdere hvert enkelt tilfelle dersom det å ta imot elever fra annen skole vil ha en positiv effekt på det psykososiale miljøet/klassemiljøet. Flere samarbeidsutvalg i barnehagene har hatt saken på dagsorden i møte, men har ikke sendt inn uttale. Side 23 av 27

24 Sak 11/17 Om det kommer flere høringsuttalelser blir de ettersendt til formannskapet/kommunestyret. Endring av forskrift For å sikre god oversikt over bestemmelser som omhandler grunnskole, samt forutsigbarhet knyttet til bestemmelser for tildeling av skoleplass og muligheter for skolebytte, har rådmannen foreslått at også disse inntas som en del av Forskrift for grunnskole i Gausdal kommune, jfr. sak om målform i grunnskolen behandlet av kommunestyret Forvaltningsloven kapittel VII har bestemmelser knyttet til utferdigelse av forskrifter. Av forvaltningsloven 37 fremgår følgende: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller b) Kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller c) må anses åpenbart unødvendig. Formkrav og krav om kunngjøring av forskrifter fremgår av forvaltningsloven 38, der det av første ledd fremgår følgende: En forskrift skal: inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir a) forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med ØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Av forvaltningsloven 39 fremgår følgende: En forskrift kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt i 38, med mindre det påvises enten at forvaltningsorganet på annen forsvarlig måte har gjort forskriften kjent for offentligheten eller for vedkommende erverv, fag, interessegruppe eller for den forskriften påberopes overfor, eller at vedkommende har fått kjennskap til forskriften. VURDERING: Nærskoleprinsippet er nedfelt i opplæringslova 8, og elever har således en lovfestet rett til å gå på sin nærskole. Elever har ikke en rett til å gå på en annen skole enn nærskolen, men kan i henhold til loven etter søknad tas inn ved en annen skole i kommunen. Rådmannen har Side 24 av 27