kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr Rogaland kranskole Nyåpning 5 Sub sea lifting operations 21 MedlemsmøteR 28

Transkript

1 kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr Rogaland kranskole Nyåpning 5 Sub sea lifting operations 21 MedlemsmøteR 28

2 Redaktørens hjørne Iverksettelsesdatoen for ny Maskinforskrift er rett rundt hjørnet, og man bør snarest mulig gjøre seg kjent med innholdet! Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Layout og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: , Fax: E-post: Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Forsidefoto: Matti Bernitz Kjære leser Enda et år er snart til ende, og vi kan se tilbake på nok et aktivt år i Kran teknisk Forening, sågar i jubilèets tegn. Gjennom hjemmesider, medlemsmøter og ikke minst gjennom Kranteknikk har foreningen forsøkt å holde dere oppdatert på hva som skjer og ikke minst, hva som skal skje i tiden fremover. Det som i første omgang nå blir spennende er hvordan standardavtalen (fri lesetilgang for bedriftsmedlemmer) blir mottatt og benyttet av medlemmene. Her burde det også ligge et grunnlag for nyrekruttering til foreningen. Ellers er senhøsten tiden for de mange kurs, og selv om KTF gjennomfører mange onshore kurs, er det nok de to store offshore kursene som får den største oppmerksomheten. Dette bærer også dette eksemplaret av Kranteknikk, som du nå holder i din hånd, preg av. Så blir det spennende å følge med i arbeidet med nye kranopplæringsbøker som KTF har iverksatt, her må det være mulig å meisle ut nye standarder for opplæring. Arbeidstilsynet varsler en ny revisjon av sertifiserings-organene i 2010, noe som vi bør ønske velkommen. Men da bør man ta lærdom av erfaringene fra siste revisjon, som ikke var særlig vellykket. Kanskje det kunne være en idè å sette bort hele revisjonsarbeidet til et profesjonelt revisjonsfirma? Herved er idèen lansert. Iverksettelsesdatoen for ny Maskinforskrift er rett rundt hjørnet, og det er som normalt ikke alt som er som før. Her bør man snarest mulig gjøre seg kjent med innholdet, og de endringer som har skjedd. Kranteknikk ønsker å være orientert om ting som skjer innen Ptil, Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet, tre viktige tilsyn mht. HMS. Vi hadde håpet på at vi hadde kunnet gi våre lesere en nærmere presentasjon av Sjøfartsdirektoratet i dette nummeret, men vi lyktes dessverre ikke i å få noe svar fra direktoratet. Men vi har ikke tenkt å gi opp, og håper at vi kan komme tilbake til saken i neste nummer. For øvrig er jeg fortsatt interessert i smått og stort, samt tips fra dere der ute, slik at bladet kan bli mest mulig fyldig og leseverdig for alle. Da gjenstår bare for meg å ønske alle En God Jul og et Riktig Godt Nytt År 241 MILJØMERKET Trykksak 754 Denne trykksaken er produsert etter miljøstandarden Svanemerket. 2 KTF 04/09

3 Innhold Leder...2 Lederens side....4 Rogaland Kranskole nyåpning... 5 Ankerhåndtering og forflytning av innretninger...11 Utviklingen innen ankerhåndtering og forflytning av enheter Sjøfartsdirektoratet svarer ikke...18 Kuriositeter...18 SCIIGO. Web-basert datasystem Subsea Lifting Operations...21 Kunngjøring fra Arbeidstilsynet...24 Informasjon fra Arbeidstilsynet...25 Medlemsmøter...28 Kranulykker Pressemelding fra KIS...32 Kursoversikt...33 Det muntre hjørnet...33 Oversikt over nasjonale områder i Arbeidstilsynet...34 Call for papers The 15th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference Kynningsrud løftet på plass...39 topp av nye Holmenkollbakken 28 KTF 04/09 3

4 Styreleders side Treffes på medlemsmøtene eller ved en senere anledning! Vi har igjen lagt bak oss et år med stor aktivitet i Kranteknisk forening. Vi har gjennomført kurs både for onshoreog offshorebransjen, i tillegg har vi flere andre aktiviteter som vi arbeider med. Jeg vil først nevne arbeidet med standarder for løfteutstyr og avtalen vi har inngått med Standard Online. I løpet av januar 2010 vil alle våre bedriftsmedlemmer ha lesetilgang til disse standardene som vil finnes på egen link på KTFs hjemmeside. Mer informasjon om dette vil komme ut på KTFs hjemmeside i begynnelsen av januar Vi startet tidligere i år et arbeid med en ny lærebok for kranførere. Dette prosjektet stanset opp grunnet ulike årsaker, men vi er i gang igjen med utgivelse av en lærebok for mobilkranførere. Målet vårt er å komme ut med den første læreboken våren KTF vil videre utgi lærebøker for førere av andre type kraner. KTF har også i år gjennomført 4 store offshore konferanser som til sammen har samlet ca 900 deltakere. Dette er konferanser som vi over tid har bygd opp, og som har resultert i at vi i dag har et stort internasjonalt nettverk for kraner og materialhåndtering. KTF arbeider også for at landbasert industri skal bli bedre ivaretatt, og utvikler de nettverk KTF har skapt gjennom mange år. Et av tiltakene her er at vi vil gjennomføre en konferanse for kran og løft, samt et kurs for faglige ledere under teknisk vinteruke som gjennomføres på Storefjell i april Vi har nå gjennomført medlemsmøter i Oslo,Bergen og Stavanger. Det var god oppslutning og bra engasjement fra våre medlemmer. Vi hadde også i år et veldig bra program for møtene, og med oss hadde vi representanter fra Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Standard Norge og Jens Brynestad fra HMS Consulting. Vårt hovedfokus på disse medlemsmøtene var den nye maskinforskriften som trer i kraft Jens Brynestad arbeidet en rekke år i Direktoratet for arbeidstilsynet, og er vel en av dem i Norge som best kjenner til konsekvensene for både produsenter, importører og leverandører, når denne forskriften trer i kraft. KTF gjennomfører også nå i desember et ett dagers kurs med gjennomgang av den nye maskinforskriften. Det er stor interesse, og det er påmeldt ca 125 personer til dette kurset. På nyåret vil KTF, i samarbeid med Jens Brynestad, utarbeide en bransjeveiledning til Maskinforskriften som vi tror vil være til god hjelp for kranbransjen. Men for at denne veiledningen skal bli best mulig, ønsker vi at medlemmene skriver inn til oss om ulike problemstillinger i forskriften, og andre ting som de vil ha nærmere belyst i denne veiledningen. Årsmøtet 2010 vil bli arrangert Hurtigruten tiden mars neste år. Planleggingen er allerede godt i gang, og det arbeides med å få til et spennende og innholdsrikt program. Turen avsluttes med ankomst i Bodø om formiddagen 24. mars. Invitasjon og utfyllende program vil bli sendt ut januar Da ønske jeg alle våre medlemmer en riktig God Jul og et fremgangsrikt Godt Nytt År! Hilsen Endre J. Fuglset 4 KTF 04/09

5 Nyåpning Rogaland Kranskole nyåpning Den 4. november var det stort og selebert frammøte ved skolen i anledning åpningen av nytt undervisningsbygg. Kranteknikk var invitert, og representerte også Kranteknisk forening Historikk Det hele startet da Gand videregående skole på Sandnes våren 1990 la ned voksenopplæringen på tårnkran, og Gjesdal kommune så en mulighet til å utvikle næringslivet i området. Gjennom å etablere en stiftelse som overtok kranutstyret, og ved å legge til rette for nødvendige arealer og infrastruktur, ble skolen etablert i 1992 under navnet Rogaland Kranskole. Første året holdt skolen til i et gammelt spinneri i Ålgård sentrum, hvor man drev vesentlig teoretisk undervisning, mens praksisdelen for en stor del ble gjennomført ute i bedriftene. Men våren 1993 flyttet skolen til Haraland (utenfor tettstedet Ålgård) og etablerte seg der i enkle undervisningslokaler. Et nytt og moderne undervisningsbygg ble reist i 1998, noe som medførte at kursporteføljen kunne utvides fra kun å omfatte stroppekurs, travers-, mobil og offshorekranførerkurs (teori), og at praktisk undervisning kunne skje inne i en stor undervisningshall. Nå var det behov for en ytterligere utvidelse av undervisningsfasilitetene, noe som har resultert i et nytt moderne bygg som også rommer en kontorfløy. Dagens situasjon Når vi ankommer, er ikke området til å kjenne igjen. Gjesdal Kommune er i gang med å legge ut hele området til næringsvirksomhet, og mange bedrifter er allerede på plass eller på vei inn, og det er fortsatt stor aktivitet av gravemaskiner og store dumpere som er i ferd med å forandre landskapet. Men rundt det nye skolebygget er søle og skitt avløst av asfalt, selv om det på Nybygget baksiden fortsatt gjenstår en stor bergnabbe som skal bort for å gi bedre plass til utendørs aktiviteter. Nybygget Parkeringsplassen er fylt opp av biler, så det er tydelig at mange har takket ja til å være med på denne åpningen av nybygget, som vel må sies å være en viktig milepæl i Rogaland Kranskoles historie. Nyåpningen Daglig leder; Peder Skårland, ønsket de mange fremmøtte velkommen, og uttrykte glede over at så mange hadde anledning til å være til stede. Han pekte på at både fylket, kommunen og ikke minst mange av kundene var representert. I god kranskoleånd henviste han til HMS-brosjyren som var utlagt til alle gjestene, og ba om at man satte seg inn i- og fulgte denne under besøket. Deretter overlot han ordet til Ordføreren i Gjesdal kommune; Olaug Bollestad, som hilste fra kommunen. Hun påpekte at det hadde vært en lang vei fram til der en er i dag; fra idèen ble unnfanget i 89, gjennom kr ,- til flytting og kr , i lån, Daglig leder Peder Skårland og til avtalen forelå sommeren Og videre til man nå sto med et helt moderne nytt undervisningsbygg. Hun påpekte at skolen hadde en historie, men også en framtid- som en viktig utdanningsinstitusjon i bygda. Hun understrekte at skolen er med på å skape omdømme for Gjesdal kommune, og hadde tro på at skolens plassering midt i et nytt industrifelt også ville skape synergieffekt. Hun rundet av med å takke styret og de ansatte, og uttrykte at hun var stolt KTF 04/09 5

6 Nyåpning Offisell åpning v/ordfører Olaug Bollestad Styret Organisasjonskart Kommunale blomster til daglig leder Deretter overtok daglig leder igjen og ga en presentasjon av dagens Rogaland Kranskole. over hva man hadde fått til. Avslutningsvis foretok hun den offisielle åpningen av bygget ved å kalle frem et bilde av bygget på storskjermen, før hun overrakte blomster til daglig leder, gratulerte med dagen og ønsket lykke til videre. Nyervervelsen Liebherr m/liccon2 sikkerhetssystem Han presenterte styret i Stiftelsen Rogaland Kranskole og organisasjonen ved skolen, før han gikk igjennom hva det nye bygget inneholdt: 6 stk klasserom 2 store undervisnings-/treningshaller Simulator rom Verksted og lager Stor kontordel Instruktørrom Garderober/toaletter/dusj 6 KTF 04/09

7 Nyåpning Stor undervisningshall I tillegg disponeres et stort uteareal der bl.a. rigg modul og tårnkraner er montert Av et totalareal på ca 27 mål er ca 16 mål i bruk. Pr. i dag disponerer skolen følgende undervisningsmateriell: 2 stk tårnkraner; en Potain selv reisende kran og en Liebherr kran 4 stk mobilkraner 2 stk lastebil m/kran 4 stk traverskraner 1 stk pipehandlingskran 3 stk trucker til bruk både inne og ute I tillegg har skolen en rigg til grunnopplæring dekksarbeidere/riggere, samt diverse løfteobjekter og utstyr. Traverskranene, samt diverse demomateriell/ løfteutstyr og løfteobjekter, befinner seg inne i undervisningshallene. Skolen har også en Offshorekransimulator. Den ble finansiert ved at to av de store aktørene i Nordsjøen (ConocoPhillips og BP) gikk inn og forhåndsbetalte 5 mill. kroner for kurs på denne. Ellers ville det ikke vært mulig for skolen å realisere en slik investering. Nå er simulatoren fullt belagt og man ser på mulighetene til å anskaffe en til. Han avsluttet med å gå igjennom hvilken opplæring skolen gjennomfører i dag: Stroppekurs Teori/Praksis G1 Mobilkranfører Teori/Praksis G2 Tårnkranfører Teori/Praksis G3 Sving-/Portalkranfører Teori/Praksis G4 Traverskraner Teori/Praksis G5 Offshorekranfører Teori G8 Lastebilkranfører Teori/Praksis G20 Fastmont.hydr.kran Teori/ praksis G11 Kontrollør LøfteredskapTeori/ Praksis Truckfører Teori/Praksis Baseoperatør Riggerkurs Teori/Praksis VHF-kurs Teori Kranfag, lærlinger Kranfag, praksiskandidater Lærlingene Alette Karstensen og Arne Ragnar Svendsen Pakking,sikring av last Teori/Praksis Simulatortrening offshorekran (G5) Tilpassede kurs etter ønske fra kunder Helt til slutt i sin redegjørelse, trakk daglig leder Peder Skårland frem to av de elleve lærlingene som for tiden er ved skolen; Alette Karstensen og Arne Ragnar Svendsen KTF 04/09 7

8 Nyåpning Velfortjente roser til veteranene Harald Strand De to, henholdsvis fra Conoco Phillips og Statoil, fikk anledning til å fortelle om hvorfor de hadde valgt kranfaget, sine inntrykk fra skolen, kvaliteten på undervisningen, og om hvordan de trivdes. En meget positiv tilbakemelding for skolen og tilhørerne! Rogaland Kranskole en viktig aktør i kranfagopplæringen Fagarbeider kran baserer seg på ordningen 2+2 år, hvorav de første 2 år er grunnkurs og VK1 i videregårende skole. Så gjennomføres VK2 Kranfag: De neste 2 årene er oppdelt i 14 ukers 8 KTF 04/09 opplæring v/rogaland Kranskole, vel 1 år i bedrift og til slutt 6 uker spesialopplæring v/rogaland Kranskole. I følge skolen er utdannelsen meget ressurskrevende, og siden de dekker hele landet, har de hatt en jevn og fin tilgang på elever. Nå gjennomfører de kranfag parallelt for virksomhet på land og offshore. Ved siden av et nytt bygg er det også viktig å ha økonomi til å investere i moderne undervisningsmateriell. Her har skolen hatt en fin utvikling, og som det ble sagt bygget sten på sten. Ordføreren uttrykte det slik: Rogaland Kranskole er en stiftelse, men gjennom alle år er overskuddet pløyet tilbake til bedriften for å videreutvikle denne. Selv med en trang kommuneøkonomi, har man aldri latt seg friste til å ta ut utbytte. Det høster man fruktene av i dag. Harald Strand, Styremedlem tok for seg historikken, og de viktigste milepælene i skolens utvikling:

9 Nyåpning Stor nyåpningskake Uten mat og drikke Fire lærlinger f.v Arne Ragnar Svendsen, Linn Hege Hein Halvorsen, Kjartan Jansen og Alette Karstensen. 1992: Registrering av Stiftelsen Rogaland Kranskole. Start av første kurs. 1993: 1. Byggetrinn. Haraland provisoriske lokaler 1998: Byggetrinn 2. Nytt undervisningsbygg 2001: Treningsrigg på plass. 2002: Pipehandlingskran på plass sponset av ConocoPhillips. Kranfaget på plass 2003: Offshoresimulator på plass utvidelse av området og innkjøp av nytt utstyr. 2004: Sertifisert. Etablering av kvalitetssystem : Utvikling av Gjesdal næringspark : Byggetrinn 3- Nytt bygg Til slutt trakk han frem de ved skolen som har vært med fra starten, og har mye av æren for at man er der man er i dag: Svein Wiken, Ellen S. Solheim, Einar Tjosavik, Kåre Olsen (ikke tilstede) og ikke minst Torstein Solheim (ikke tilstede). Daglig leder splittet opp blomstene fra kommunen og overrakte en rose til hver av dem. Hilsningstaler Deretter var det tid for hilsninger og blomster-/gaveoverrekkelser fra de fremmøtte, herunder styreleder Ivar Blaauw, ConocoPhillips, Erik Tjønesland, Gjesdal Næringspark, Bjarne Roland, Kranteknisk Forening, Oiltec (simulator), BP, Ravndal Stålbygg AS (bygget) mv. Alle berømmet skolen for det arbeidet som var nedlagt, og som gjør at skolen nå har en posisjon som Norges ledende innen opplæring på kran og løft. Det ble påpekt at skolens utdannelse er et meget viktig bidrag til å redusere antall ulykker i forbindelse med løfteoperasjoner. BPs representant uttrykte at de har et meget godt samarbeid med skolen, og det at kommunen ikke tar ut utbytte fra stiftelsen, gjør at man ikke er betenkt på å donere gjenstander til skolen og på den måten være en form for sponsor. Ellers ble det uttrykt at skolens virksomhet også gir ringvirkninger til annen virksomhet i kommunen. Blomstene som ble overrakt hadde en ting til felles: Alle strakte seg mot himmelen. Symbolsk med tanke på virksomheten fremover? Etter orienteringene og hilsningstalene var det servering, omvisning og demokjøring. Pga. sterk vind ble det ikke anledning til kjøring av tårnkran. Kranfagslærlinger På vår omvisning treffer vi på våre to lærlinger, som vi stiftet bekjentskap med under orienteringen, Alette Karstensen og Arne Ragnar Svendsen, KTF 04/09 9

10 Nyåpning Kjartan med tak i fremtidig arbeidsplass? sammen med to andre; Kjartan Jansen og Linn Hege Hein Halvorsen. Alle er ferdig med to år på videregående, og er nå inne i innledningen til VK 2- Kranfag her på Rogaland Kranskole, før de skal ut i bedrift. Av 11 lærlinger er 9 offshore og kun 2 land. Kjartan er en av dem. Arne Ragnar og Alette har vi hørt skal til henholdsvis Statoil og Arild Vareberg i kontrollrommet ConocoPhillips, mens Linn Hege skal til Snorre A. Kjartan skal på opplæring hos Stangeland (mobilkran). Kranteknikk ønsker dem lykke til i deres fortsatte opplæring. Vi avslutter vår rundtur med et besøk på kransimulatoren, som ikke bare brukes til opplæring av kranførere, men i følge Tom Bremer fra firmaet Oiltec Solutions, også benyttes i forbindelse med kran- og riggdesign. Dette for bl.a. å redusere blindsoner i forbindelse med løfteoperasjoner. I kontrollrommet finner vi en av instruktørene; Arild Vareberg, som har vært instruktør i 2 ½ år, med bakgrunn som Kranfagarbeider offshore og mekaniker. Han kan fortelle at kapasiteten nå er nærmest sprengt, og at det er behov for enda en simulator. Så får vi for skolens- og kranfaget sin del håpe det er økonomi til dette, etter at det nå er investert ca 15 mill i det nye undervisningsbygget. Kranteknikk takker for seg, etter en flott dag ved Rogaland Kranskole. En dag hvor skolen bekrefter sin posisjon som en fremragende utdanningsinstitusjon innen kran og løft. Arne Ragnar, Linn Hege og Alette i offshore- miljøet på skolen Tom Bremer, Oiltec 10 KTF 04/09

11 Seminar Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Med fokus på redusering av manuell håndtering og mindre personeksponering i farlige situasjoner, hadde seminaret i år samlet 275 deltakere i Stavanger november. Hensikt Kranteknisk Forening (KTF) ønsket med dette seminaret å presentere pågående arbeid og fremtidstanker innen forankring og forflytning av innretninger. Gjennom å samle bransjen og ved å utveksle nye idèer, har KTF som siktemål å bidra til en sikrere arbeidsplass, med nye og innovative løsninger for dem som er involvert i operasjonene. Målgruppe Målgruppen var: Operativt personell i rederi/ riggselskap Utstyrsleverandører Teknisk personell i rederi/ utstyrssleverandører mv Dekkspersonell på fartøy/ installasjon Kranoperatører Repr. fra oljeselskaper/ myndigheter/klasseselskaper Personell for øvrig med tilknytning til bransjen, og etter hva Kranteknikks utsendte kunne observere, var det bred representasjon fra de fleste i målgruppen. Seminaret Seminaret var basert på forelesninger og plenumsdiskusjoner, med tid avsatt til spørsmål og diskusjoner etter hver forelesning. Men som alltid, de mest matnyttige diskusjonene fant nok sted i pausene, etter hva man kunne registrere ut fra engasjement og støynivå! Det var også åpnet for en utstyrsutstilling av sentrale utstyrsleverandører: Hatlapa I.O.S Offshore AS Kongsberg Maritime AS Moorlink AB Odim AS Offshore Simulator Centre AS Viking Moorings AS W. Giertsen Services AS, KTF 04/09 11

12 Seminar Stein Ivar Holst Utsnitt fra salen Man forutsetter at den kompetanse som ligger i regler, prosedyrer og planer etterleves, og det legges vekt på reder/eiers ansvar for sikkerhetsstyring jfr. Skipsikkerhetsloven og ISMkoden. Lasse Karlsen Og ut fra interessen blant deltakerne på seminaret, kan det hende at det ble knyttet en del spennende kontakter gjennom seminarets to dager. Programmet Møteleder første dag, Stein Ivar Holst, åpnet seminaret og ønsket all hjertelig velkommen til to interessante og fruktbare seminardager. Han påpekte at dette seminaret i år ble arrangert for 8. gang, og med stadig økende deltakelse. Dette tok han som et tegn på at ankerhåndteringsseminaret har blitt et sted der bransjens folk møtes, for å bli oppdatert, og få med seg det siste mht. ankerhåndtering og forflytning av enheter. Først i ilden var teknisk direktør i Sjøfartsdirektoratet, Lasse Karlsen, som tok for seg Krav til fartøyer og innretninger ved ankring Han delte opp sitt foredrag i bolkene: Bakgrunn for de foreslåtte og endrede krav til innretninger og fartøy ved ankring Endrede krav til ankring av innretninger Odd Rune Skilbrei Forslag til endring av regelverket for ankerhåndteringsfartøy og slepebåter Fremdrift når kan nye krav AHfartøy og slepebåter forventes Bakgrunnen var ankerhåndteringsulykken12. april 2007 (Bourbon Dolphin), der granskingen fastslo at det under planleggingen av riggflyttet var gjort en rekke feil, som fikk katastrofale følger. Bl.a manglet risikovurdering, de forventede krefter var underdimensjonert, det manglet klare værkriterier, og analyse av behovet for tilgjengelig slepekraft var ufullstendig og optimistisk. Deretter gikk han igjennom en del eksempler på hvordan stabiliteten på ankerhåndteringsfartøyer påvirkes av vær, trekkraft osv. Tiltak Tiltakene fokuserer på behovet for å vurdere sikkerheten i et helhetlig perspektiv og forslagene omfatter både tekniske tiltak, opplæring og operative krav. Risikovurdering må omfatte potensielle risikoer inkludert mulige ulykker/ havari og ved felles operasjoner må den som planlegger inkludere alle som skal delta. Planer må ha innretning mot sikkerhet for de som deltar, og reder og fører må ta ansvar og gjøre kvalifiserte vurderinger. Det skal være spesifikk opplæring av mannskap i forhold til planlegging og utførelse. Han gikk deretter over til Skipssikkerhetsloven av 1/7-2007, som er sentral i forhold til sikkerhetsstyring og reders/operatørs ansvar. I den forbindelse trakk han også frem ISM-koden. Deretter gikk han over til å behandle Ankringsforskriften (FOR nr.998) av 1. sep 2009, som inneholder nye krav til innretninger. Her er 14: Forankringsanalyse/Innhold og 16: Gjennomføring av ankringsoperasjoner; trådt i kraft, mens resten skal oppfylles ved første ny sertifisering. Det er også laget forslag til endring av regelverket for ankerhåndteringsog slepebåter, som er sendt på høring. (Tidsfrist uke 49.) Her er følgende emner behandlet: Stabilitet og stabilitetskalkulator Vinsjer og nødutløsningskrav, samt sertifisering av fører Slepekraftsertifikat Redningsutstyr: Redningsdrakter, -flåter, nødpeilesendere og ferdskrivere. Han avsluttet med å fortelle at planen er å fremme de nye forslagene i IMO 12 KTF 04/09

13 Seminar Ole Steinar Andersen Jens Aaby Ill. foto i 2010, og han regnet da med en prosess frem mot Strakstiltakene av mai 2007 er foreløpig nasjonale tiltak. Forankringsregelverket- status og fremtidsvyer Odd Rune Skilbrei, Ptil, tok for seg dette emnet, og han slo fast at Ankringsforskriften til Sdir også er Ptils forskriftskrav. Forankring reguleres i Ptils forskrifter to steder: Innretningsforskriften 64 (direkte referanse til Sdir ankringsforskrift) og i Rammeforskriften 3 om bruk av maritimt regelverk (indirekte referanse).imidlertid var etterlevelsen av krav i ankringsforskriften slik at Ptil sendte fortolkningsbrev til næringen januar Etter det har det skjedd forbedringer: Ptil har vært aktive i arbeidet med å utforme forskriften, med målsetning at den skal adopteres av Ptil. Standardtiltak og analysearbeid ifb. med unntakssøknader tas inn i forskrift. Man er ikke lenger nødvendigvis i avvikssituasjon om man ikke møter krav til prøving av holdekraft. Dermed blir det redusert behov for å søke unntak. Hvordan vil Ptil håndtere ny ankringsforskrift? I årlig regelverksoppdatering vil innretningsforskriften 64 inneholde referanse til ny ankringsforskrift fra Sdir Rammeforskriften vedtas i statsråd. Endringer tar derfor lengre tid Imidlertid har felles HMS-regelverk offshore/onshore vært planlagt lenge, og forslag er sendt fra Ptil til departementet Ptil anbefaler ikrafttredelse sommer Faktisk ikrafttredelse avgjøres av departementet. I denne forbindelse kan Rammeforskriften 3 oppdateres. Hva gjøres så i mellomtiden? Siden Ptil ønsker å adoptere de tekniske bestemmelsene i ny forskrift, har man sendt ut brev som fastslår: Å legge ny forskrift til grunn allerede nå anses ikke å representere avvik, men man må bruke hele forskriften, som innebærer samsvarsmåling mot alle tekniske krav. Dette kan bety at nye avvik identifiseres, som må underlegges avviksbehandling. Man kan imidlertid velge å bruke gammel forskrift inntil ny rammeforskrift 3 fastsettes. Når ny ankringsforskrift blir adoptert av Ptil, vil alle tekniske krav bli gjort gjeldende fra dag 1 i HMS-regelverket. Guidelines for the Safe Management of Offshore Supply and Anchor Handling Operations Dette emnet ble foredratt av Ole Steinar Andersen, Statoil ASA. Han tok for seg NWEA, North West European Area Guideline og status utgave 2, som også var nevnt i redegjørelsen fra Sjøfartsdirektoratet. Utgave 1 ble fullført i 2006, og skulle gjelde UK, Danmark, Nederland og Norge, men inneholdt ikke riggoperasjoner. Komitèen ble derfor samlet igjen i slutten av 2007, for å utarbeide denne delen. Ferdig mars I Norge ble det nedsatt en arbeidsgruppe i 2002, som utarbeidet retningslinjer for ankerhåndtering på norsk sokkel. Denne fikk betegnelse OLF 61 A og ble linket til OLF 61. Denne ble revidert i 2006, men da ble OLF 61 trukket tilbake, med henvisning til NWEA utgave 1, mens 61A var fortsatt gjeldende i norsk sektor. Etter Bourbon Dolphin- ulykken etablerte Marine Safety Forum arbeidsgrupper, for å bedre riggoperasjonene. Dette har resultert i datablad som det henvises til i NWEA Guidelines. Han viste eksempler på det. Deretter tok han for seg oppdateringene i Utgave 2, før han gikk igjennom hovedpunktene i kapittel 6 som er det nye. Han la spesiell vekt på ansvarsforholdet for de involverte i en riggoperasjon. Eierskapet til dokumentet i Norge er Norges rederiforbund og OLF, og dokumentet vil bli oppdatert hvert annet år. Han avsluttet med å påpeke at krav om opplæring og kompetanse for offiserer og mannskap på rigg og A/H skip også er et viktig element i dokumentet. Her henviste han til et arbeid som er gjort, og som har endt opp i Anchor Handling Operations Competency. Her spiller Høgskolen i Ålesund en viktig rolle. AC Frequency Controlled drives for Hatlapa AHST-Winches Denne presentasjonen ble gjennomført av Jens Aaby, Ulrik Qvale & Partners Ill. foto. (Foto: Statoil) KTF 04/09 13

14 Seminar En Hatlapa-vinsj Fordraget var en presentasjon av firmaet Hatlapa, noen av vinsjene som leveres, referanser og påpekning av hvilke fordeler en elektrisk dreven vinsj har, sammenlignet med en hydraulisk dreven vinsj. Smart Anchor Handling System. Jon Olav Kopperstad, VP Offshore & Supply, ODIM tok for seg dette emne. Han påpekte at operasjoner på stadig større havdyp også stiller større utfordringer til ankringene, og utstyret som skal gjøre dette. Han mente han hadde svaret på hvordan man skulle møte fremtidens krav til kostoptimale oppankringsoperasjoner, og om hvordan fjernstyrte og automatiserte håndteringssystemer bedre kunne ivareta effektivisering og sikkerhet. Arnstein Eknes, DNV tok for seg DNVs rolle i forbindelse med fartøyer og ankerhåndtering. Hans fokus var på: Sikkerhet Samarbeid mellom aktører Fokus på tiltakssiden nå og fremover Han var inne på de organisasjoner som bidrar til sikkerhet, sikkerhetsanalyse, utfordringer man står overfor, den menneskelige faktor, hvordan samarbeidet mellom aktørene kan bidra til å minske ulykker og framtidsvyer. Oppsummert: Mot en sikkerhetskultur i næringen: Kontinuerlig rapportering av hendelser/nestenulykker Kontinuerlig analyse av kritiske operasjoner Erfaringstilbakeføring til mannskap - operasjon og tilsvarende til design av nye skip Motivere pro-aktiv sikkerhetsholdning - belønne god oppførsel Realistisk trening av mannskap, med økt bruk av simulatorer Gry Hunstad, Odfjell Drilling fokuserte på de utfordringer riggselskapene hadde med den nye forskriften, og innledet med at, fra det første orienteringsmøtet om ny forskrift var blitt avholdt i sep 07, til det trådte i kraft sep 2009, var det gått i underkant av to år! Deretter tok hun for seg begrunnelsen for ny forskrift, slik den fremgikk av høringsbrevet og rundskrivet, og hovedendringene i den nye forskriften: Analyser Utviklingen av sikkerhetsfaktorer Mindre sektorer for vær Krav til modellforsøk Nye tekniske krav til utstyr Deretter tok hun frem hvem og hva som påvirker ankringsanalysene, og aktuelle DNV-standarder. Hun var også mer spesifikk og påviste ved eksempler hvordan aktuelle rigger ble påvirket av den nye forskriften. Hun mente konsekvensene kunne bli: Ingen (?) rigger i Nordsjøen tilfredsstiller de nye tekniske krav til vinsjene Vanskeligere å tilfredsstille kravene til sikkerhetsfaktorer Mer komplekse og dyrere ankringsoperasjoner Lavere sikkerhetsnivå overall -risikomomentene er flyttet fra riggen til AHV Og avsluttet med å påstå at det fortsatt er en skog av regelverk med mange uklarheter og at retningslinjer bør utarbeides. Hun stilte spørsmål ved om den nye forskriften vil medføre reduksjon av uønskede hendelser, og etterlyste fokus på opplæring/vedlikehold. Representantene fra Mærsk Drilling behandlet riggflytting av jack-ups. De gikk igjennom både våte og tørre oppdrag og påpekte farene ved disse. Likeledes farene når benene skal plasseres på havbunnen. De understreket viktigheten av at towmasters hadde lang erfaring og mente at Mærsks tow-masters innehadde denne kompetansen med den lange bakgrunn de hadde. Første dag ble avsluttet av Gisle Anderssen, S&S Rolls Royce Marine AS som snakket om utfordringene som ligger i det nye direktivets krav mht nødutløsning av ankerhåndteringsvinch. Dag 2 startet med et foredrag om simulatortreningfor ankerhåndteringsoperasjoner, foredratt av Søren Einar Veierland, Kongsberg Maritime. Han delte foredraget sitt i tre: Per Fredriksen og Claus Schiller. 14 KTF 04/09

15 Seminar og Duncan Cuthill fra Viking Moorings snakket om innovative løsninger for sikker ankerhåndtering. Her ble det vist eksempel på løsninger på forhåndslagt forankring, med forskjellige deler/komponenter på over tusen meters dyp, med tilhørende bøyesystem. Deretter nøyaktig ankerposisjon vha. fiberinsert. Måling av 7 av 10 liner, var forlengelsen av fiberinserten mindre enn 1%. Siste orienteringen var om et nytt bøyesystem-spinbøye, som firmaet i stor grad mente kunne erstatte overflatebøye, ROV og grappling. Spinbøyen har hatt fullskalatest på Gjøa, Trolla og Skardkollen. Bilde fra Kongsberg-simulator Utfordringer ved opplæring av ankerhåndteringsmannskaper Hva har Kongsberg gjort for å møte utfordringene Eksempler på øvelser i simulator Han påpekte at utfordringene var mange, med mange krav, men at de fleste av dem kunne møtes i en /flere simulatorer. Han viste eksempler på hvordan Kongsberg har bygget opp forskjellige typer simulatorer for å kunne trene de enkelte aktørene i en ankerhåndteringsoperasjon. Neste foredragsholder var Villiam D. Stinessen, Odfjell Drilling som tok for seg sikkerhetsmessige aspekter ved bruk av pennant wire. Han mente at dagens løsninger hadde mange utfordringer, men at fremtidige løsninger kunne være: Basere recovery på bruk av ROV Akustisk utløsbar bøye i pennant wire enden Mer bruk av overflate bøyer (robustgjøres) Fokus på riktig nedlegging av pennant wire Forbedre grappel krok utforming Rigg m/presatt system, - chase ut til koblingspunkt Låsing av wire ved takskifte Kjetil Skaugset og Frode Fjeldstad, Statoil/Hydro tok for seg emnet Deep Penetrating Anchor -pilot for Gjøa. at denne metoden i områder med myk sjøbunn er å foretrekke. Foredraget hybrid fremdriftsanlegg og sikker ankerhåndtering ble gjennomført av Børge Nakken, Farstad Shipping Han viste nybyggingsprogrammet til firmaet og forskjellene som lå i gammel og ny teknologi. Likeledes viste han noe av det nye handlings-utstyret for ankerhåndtering som de nye båtene utstyres med. Vidar Åhjem, DNV tok for seg utviklingen av regler for sertifisering av fibertaubaserte installasjonssystemer, mens Knut Ove Steinhovden, Vidar Norland Introduksjon av flere nye produkt ble fordratt av David Smith og Paul Fevang, OIS Offshore. Følgende ble presentert (fordeler/ Improvement): Stevpris MK6 anchor Improved holding power/ handling Slim Type Kentershackles Improved fit with fairlead Fibre rope Mooringinserts Improvedrig stability in storm Bruce DENNLA anchor Accept vertical loading Digin analysis Anchorholding poweranalysis Web based Client Documentation Better access and control Twist removalsystem Remove twist from mooringline Electronic ID tags on equipment Better traceablility Delmar: OmniMax anchor Accurate/Deepwater anchor Delmar: Subsea connector Easy connector subsea Anchortracker Line load/location/depth/drag Mooring/ Installation Swivel Reduce twist in mooringline Wire Grapnel Reduce damage to pennant-wire Lanko First Fibre Connector Improvement for connecting fibre De gikk igjennom utforming, testing, erfaringer fra Gjøa, og hvorfor de mente DPA for Gjøa (Foto: Statoil/Hydro) KTF 04/09 15

16 Seminar Tristein Transponder på anker Ill. bilde (Foto: Farstad Shipping) Siste foredrag var ved Mads Hell Hansen, Tristein AS som snakket om ADAPS- Advanced Distance and Positioning System. Kort fortalt er det en transponder som monteres på ankeret og gir signaler som oppfanges av en mottaker i AHfartøyet. Det har foregått en utvikling og testing i mer enn fire år, og man mener nå at man har et produkt som Omni- Max anker er robust nok og gir de informasjoner man er ute etter. Følgende ble fremhevet for hvorfor man bør ha en transponder: Presis x-y posisjon Verifikasjon av ankerets orientering på bunn Realtime penetrasjons dybde Realtime pitch og roll Komplett verifikasjon Økt sikkerhet Større forutsigbarhet Tidsbesparende AHTS øker kontroll på egen operasjon Visualisering på brua også som del av Integrerte Operasjoner Hele seminaret ble avsluttet med en oppsummering og formell avslutning av dagens møteleder Stein Ivar Holst. 16 KTF 04/09

17 Seminar Utviklingen innen ankerhåndtering og forflytning av enheter I en pause får vi samlet tre sentrale personer innen temaet; Ole Steinar Andersen, Statoil ASA Stein Ivar Holst og Magnar Gjerde, Farstad Shipping. Og vi spør: Hvilken utvikling er det man har sett innen dette feltet? -Ole Einar Andersen: Våren 2001 nedsatte Statoil en arbeidsgruppe, som gikk igjennom dette med ankerhåndtering. Gruppen var ferdig med sitt arbeid høsten 2002, noe som endte opp i: Innhold i en arbeidsbeskrivelse En database med beskrivelse av forskjellige forhold i forbindelse med en ankerhåndterings-/forflytningsoperasjon En CD, som inneholdt diverse risikosituasjoner. Etter dette første pilotarbeidet, ble det nedsatt en bredere sammensatt gruppe bestående av representanter fra Statoil Odfjell Drilling Mærsk og Solstad Shipping I et samarbeid med SfS/OLF resulterte dette i dokumentet OLF 61 A, Sikker ankerhåndtering og sleping høsten Dette dokumentet ble trukket tilbake i 2006, skyter de to andre inn, og erstattet av NWEA-dokumentet; Guidelines for the Safe Management of Offshore Supply and Rig Move, kapitel 6 og 9. Denne ble også revidert i til utgave 2 i juni Dette dokumentet er et fire-parts samarbeid, som Danmark, Nederland, UK og Norge står bak. Videre ble det gjennom årene distribuert mange sikkerhetsmeldinger fra Sjøfartsdirektoratet,som var med på å prege utviklingen og forbedringen av utstyret. Dette kunne f. eks. være nye sockets på wire, krav om spoleapparater osv. som oljeselskapene implementerte. Det viktigste var imidlertid innføring av enkle og standardiserte arbeidsbeskrivelser, og få disse implementert. I 2004 skjedde det noe viktig, sier Andersen. Da samlet Statoil bransjen under mottoet; Mann av dekk. Hensikten var å forsøke å komme frem til fjernopererte løsninger på dekk, for å minske risikoen for ulykker. Jeg må vel kunne si at vår ledelse i Statoil har bidratt til at det har skjedd en masse på fartøyene i form av standardiserte løsninger, noe som har gitt mindre risiko og lavere skadenivå. Man ser nå helt nye dekksløsninger på ankerfartøyene. Men det opereres i Nordsjøen i et internasjonalt marked, noe som vel gjør det vanskelig å kreve norsk standard på alle skip? Her er det omtalte NWEA-dokumentet som gir guidelines viktig. Videre har vi i bransjen fokus på å identifisere de forskjellige fasene i operasjonene, og identifisere risiki, samt finne operasjonelle prosedyrer og tekniske løsninger innen dette feltet. I likhet med at kranoperasjoner har sin bransjestandard, NORSOK, ønsker vi også en bransjestandard inn i IMO, men det tar tid. I mellomtiden får vi forholde oss til arbeidsprosedyrer fastlagt av OLF og Sjøfartsdirektoratet. KTF 04/09 17

18 Sjøfartsdirektoratet svarer ikke Redaktøren i Kranteknikk har gjentatte ganger vært i kontakt med Sjøfartsdirektoratet for å få til et møte uten å lykkes I utgangspunktet ønsket vi å lage en artikkel i Bladet Kranteknikk om Sjøfartsdirektoratet og det ansvar som direktoratet har for kran og løft ombord i skip, sakkyndig virksomhet, sertifisering, kontroller mv. Samarbeid/koordinering med Arbeidstilsynet og Ptil osv. I kontakten med Sjøfarsdirektoratet foreslo vi en artikkel som kunne utformes som en presentasjon av direktoratet m/nøkkelpersoner, samt fokus på organisering, ansvarsområder, gjennomføringer mv. I denne forbindelse forslo vi et møte i Haugesund, slik at vi kunne få med oss noen bilder fra hovedsetet. Vi foreslo også mulige datoer for gjennomføringen, samt hvilke spørsmål som var aktuelle: Historikk, utfordringer etter flytting Organisering Sentrale direktiver bestemmelser for kran og løft som brukes av sjøfartsdirektoratet. (også internasjonale) Sertifisering av sakkyndig person/ bedrift. System. Koordinering/samarbeid mellom Sdir, Ptil og Arb.tilsynet. Hva med løfteutstyr som "pendler" mellom skip, rigg og land? Sertifisert opplæring av kran og winchoperatører? Opplæringsprogram? Hvem gjennomfører? Testing av utstyr. Hvem tester? Hvem kontrollerer? Eksisterer det noen 12 mnds. kontroll av løfteutstyr på skip. Hvem utfører kontrollen? Vi overlot til direktoratet å bestemme, hvilke personer de mente burde delta, men ba om at det helst var noen som er sentrale mht. noen av de spørsmålene som fremgår av det ovenstående. Noe vi også understreket, var at det også var viktig at bladets lesere skulle få se hvem som eventuelt er kontakt-/ fagperson i Sjøfartsdirektoratet på slike spørsmål. Vi har dessverre ikke fått noen respons på våre henvendelser, selv om det også er lagt igjen beskjeder på telefonsvarere. Har man for mye å gjøre til å avsette tid til oss? Det kan vi forstå, men å ignorere oss, ved ikke å svare, det har vi ingen forståelse for. Men vi gir oss ikke. Vi prøver igjen. Kuriositeter Det hender når man reiser rundt at man oppdager ting som vekker interesse. Hvorfor ikke da passe på å ta et bilde og sende det inn til Kranteknikk? Dagens innsendte bidrag må vel kalles å være av den kuriøse sorten? Snart på plass Dette må vel karakteriseres som personløft, selv om det det primært er løft av arbeidsredskap? Antakelig er hekken blitt så høy at han har leid inn en lift som arbeidsplatform for å få arbeidet gjort. Men så har han fått en idè om at arbeidet må kunne utføres på en lettere måte, og da blomstrer kreativiteten. Løsningen er ikke å anbefale, og ville neppe bli godkjent av Arbeidstilsynet. Er dette løfteredskap? Det viser i alle fall kreativitet hos den som har laget innretningen, men redskapen er vel neppe underlagt periodisk kontroll? Og hvem av kontrollørene ville utstede attest? Hva sier Arbeidstilsynet? Hekketrim med liv og lyst 18 KTF 04/09

19 SCIIGO SCIIGO Web-basert datasystem Robin Fuglset Kranteknikks nysgjerrighet ble tent da navnet SCIIGO dukket opp på Kranteknisk Forenings hjemmeside. Vi klikket på logoen og fikk opp opplysninger om at Sciigo er utviklet av Norsk Maskinkontroll AS. På firmaets hjemmeside står det at Sciigo er en brukervennlig, men avansert web-basert løsning for dokumentasjon og kontroll av arbeidsutstyr. Dette gjorde oss nysgjerrige, vi tok kontakt og ble invitert til et møte i Kobbervikdalen utenfor Drammen. Der treffer vi produktansvarlig; Robin Fuglset, som har kontor og driver sin virksomhet derifra. Over en kopp kaffe får vi vite at han har en bachelor-grad innen økonomi og administrasjon, og at han har jobbetog jobber i Norsk Maskinkontroll AS, med fokus på økonomi og markedsføring. Sciigo er nå blitt hans baby. Starten Det begynte i 2002, da faren Endre Fuglset, Norsk Maskinkontroll, som en del av sin kontrollvirksomhet, utviklet en database til hjelp vis a vis noen av kundene sine. Til tross for at dataverktøyet var hjemmelaget og enkelt, var den til stor hjelp i arbeidet, og etter hvert kom ønsket om å utvikle systemet videre. Idèen bak systemet var at det skulle være web-basert, det skulle dekke både leverandører, sakkyndig virksomhet og utstyrseiere/-brukere, og aller viktigst; det skulle være så brukervennlig at man var sikker på at det ble brukt, kan Robin Fuglset fortelle. Med dette som grunnlag ble dagens system, gjennom 2008, utarbeidet av et datafirma, i nært samarbeid med representanter for brukergruppene, nettopp for å ivareta brukervennligheten. For å understreke dette sier Robin Fuglset: Logikken i systemet skulle være så enkel og forståelig at en som kan lese VG, skal kunne bruke Sciigo. Produktet Pr 1. januar 2009 forelå produktet, og etter det er det foretatt en rekke tester av systemet. Nå mener vi at vi har et produkt som vi kan markedsføre, og som vi mener er brukervennlig og kosteffektivt, sier Robin Fuglset. Fokus har vært på Arbeidsutstyr og systemet er komplett mht. kravene i 53 i Brukerforskriften. Det legges opp til at databasen hele tiden skal være oppdatert ihht. krav fra tilsyns- Kjøring av Demo-versjon Åpningsside-bilde m/symboler. Avansert søk er valgt KTF 04/09 19

20 SCIIGO Utstyrskort. Opplysninger fra leverandør osv. Sjekkliste Kontrollrapport Varsling og andre myndigheter. Vi mener selv at vi også har et prisgunstig system; det skal lønne seg å ta i bruk et web-basert system, påpeker Robin Fuglset. Demonstrasjon Vi får en gjennomgang av demo-versjonen av systemet, og sett med en ikke-kontrollørs øyne, virker systemet meget logisk oppbygd. Åpningssiden gir fire valg, hvor man velger ut fra hva man er interessert i. Symbolene er ikke selvforklarende, men når muspekeren settes over symbolet vises betegnelsen, så dette blir vel bare snakk om innkjøring. Siden det er utstyrseieren som er ansvarlig for at utstyret er i forskriftsmessig stand, og at de foreskrevne kontroller er utført, er det også utarbeidet et eget varslingssystem, se bilde over. Med slike web-baserte systemer og sentrale databaser, blir det stadig spørsmål om sikkerhet, lesetilgang, tilgang for å legge inn data osv. Hvordan er dette ivaretatt? - Alle data samles i en sentral database, som et eget datafirma administrerer. For at ikke sentrale data skal gå tapt, har vi et eget firma som jevnlig kjører back up av systemet. Med hensyn til brukertilgjengelighet, får alle abonnenter et eget brukernavn og passord. Utstyrseierne har kun lesetilgjengelighet til eget utstyr. Mht. leverandørdata på utstyret, kan dette gjøres av leverandør direkte hos kunden, hvis de begge har brukerlisens på Sciigo. Kontrollørene som bruker Sciigo i sitt arbeid, kan legge data direkte inn i databasen til utstyrseier hvis denne ønsker det. Da kan resultatene av kontrollen leses elektronisk. Alternativet er å skrive rapporter mv ut i papirversjon. Oversikter kan skrives ut i excel. Systemet er også slik at når kontrollør har utferdiget sin rapport på det enkelte arbeidsutstyr, kan han låse rapporten, slik at det for utstyrseier kun er lesetilgjengelighet, men at rapporten ikke kan forandres. Hva så med fremtiden? - Vi har allerede noen firmaer som har tatt systemet i bruk bl. a. operatørselskap offshore, leverandør og kraftselskap, og vi arbeider nå aktivt opp mot sakkyndige virksomheter. Målet er naturligvis at både utstyrleverandører, sakkyndig virksomhet og utstyrseiere, skal ta systemet i bruk. Det vil utvilsomt effektivisere hele kontrollvirksomheten. Vi jobber også med å inkorporere fremtidens RFIDteknologi i systemet, der man gjennom håndholdte lesere ute på kontrollstedet trådløst kan legge inn data i systemet, avslutter produktansvarlig Robin Fuglset. Etter orienteringen og gjennomgangen av demo-versjonen til Sciigo, sitter Kranteknikk igjen med det inntrykk at man her har et brukervennlig og kosteffektivt dataverktøy til bruk i bransjen. Nå gjenstår å se om bransjen tar det i bruk, eller om konservatismen fortsatt har overtaket. I alle fall- vi ønsker Sciigo lykke til i det videre arbeidet- selv om vi aldri fikk vite hvor navnet kommer fra. 20 KTF 04/09

21 Seminar Subsea Lifting Operations Det kjente seminaret med tittel SubSea Lifting Operations, ble arrangert i Stavanger desember 2009 med over 240 deltakere. Kranteknisk Forening videreførte dermed suksessen med det årlige bransjetreffet for personell som arbeider med løfteoperasjoner under vann Målet med seminaret Målet er å øke forståelsen om operasjonelle spørsmål, og bringe sammen design-spesialister, personell ansvarlig for konseptvalg og installasjonsansvarlige. Motto: Kunnskap sikrer god økonomi! Kranteknisk Forening får ofte høre at undervanns løfteoperasjoner ikke sjelden har hatt budsjettsprekker på flere mill. kroner pga. manglende kunnskap rundt spesielle deler av operasjonene. Dette medfører at operasjonene trekker ut i tid og dermed øker kostnadene. Målgrupper I følge innbydelsen hadde man satset på følgende målgrupper: Ingeniører fra firmaer som arbeider med design/ operasjoner av undervannsinstallasjoner, og firmaer som driver marine operasjoner. Engineering-personell in subsea firmaer og andre firmaer som driver design av sub-sea-strukturer og annet utstyr brukt i sub- sea operasjoner. Erfarent personell innen offshorekraner og relevant løfteutstyr Leverandører av spesialutstyr for undervannsoperasjoner Noen av foredragsholderne på seminaret KTF 04/09 21

22 Seminar Offentlige myndigheter og andre som har ansvar for regelverk, kontroll, osv. Operasjonelt ansvarlige i oljeselskapene. Ut fra deltakerlisten å dømme, så det ut som at man hadde greid å trekke flesteparten av målgruppa til seminaret, og det var hele 10 nasjoner representert. Det man videre kunne lese ut av deltakerlisten, var at mye av rekrutteringen til norsk oljeindustri, nå skjer i Øst Europa, inklusive Russland. Gjennomføring Årets seminar hadde fokus på de forskjellige faser i en undervannsinstallasjons- operasjon, ved å: Presentere og utveksle kunnskap om viktige elementer i marine operasjoner inklusive undervannsløft Presentere både teoretiske og praktiske løsninger I tillegg til presentasjoner av forskjellige emner i sammenheng med maritime operasjoner, utfordringer på ultradypt vann og erfaringer fra diverse prosjekter, ble det presentert ( og diskutert) teoretiske løsninger basert på hydrodynamikk og løfteteori. Feed-back Som normalt ved alle kurs/seminarer som KTF arrangerer, ble delegatene bedt om å fylle ut et feed- back skjema til bruk for seminarledelsen, ved planleggingen av neste seminar. Tilbakemeldingen var generelt positiv, og stadfester at seminaret har etablert seg som et årlig møteforum for personell som arbeider med undervannsoperasjoner i en eller annen sammenheng. Det andre man kan trekke ut av tilbakemeldingene, er at den delen av seminaret som omhandler nye/praktiske løsninger på utfordringene og praktiske erfaringer fra operasjoner er mest interessant for de fleste. Noe å tenke på for neste års komitè? Ill.bilde (Foto: SHL) Fra salen 22 KTF 04/09

23 Seminar Ill.bilde (Foto: SHL) Fra Skarv-prosjektet (Foto: BP) KTF 04/09 23

24 Informasjon fra Arbeidstilynet Kunngjøring fra Arbeidstilsynet Kriterier for å kunne få innvilget dispensasjon - personløft Vi legger følgende kriterier til grunn i behandlingen av en søknad: 1: Pågående prosjekt / arbeid innvilges tidsavgrenset dispensasjon under følgende forutsetninger (gjelder i praksis kun kran og kurv): Umulig å bruke godkjent utstyr finnes ikke utstyr på markedet eller anleggsområdet er planlagt for kran/ kurv. Risikoanalyse, semikvantitativ risikovurdering (grovanalyse)*, som viser at risikoen ved å bruke kran/kurv er på et akseptabelt nivå. Akseptabelt nivå må virksomheten avgjøre basert på gjeldende lover og regler. * Dersom virksomheten har manglende kompetanse til å gjennomføre risikovurderingen, kan det søkes bistand fra virksomheter som driver med risikoanalyse. Eksempler på risikoanalyse vil bli gjort tilgjengelig her etter hvert. Innsending av dokumentasjon på ovennevnte. 2: fremtidige prosjekt/ arbeid ennå ikke kommet i gang. Tidsavgrenset dispensasjon. Umulig å bruke godkjent utstyr finnes ikke på markedet. Risikoanalyse, semikvantitativ risikovurdering (grovanalyse)*, som viser at risikoen ved å bruke kran/kurv er på et akseptabelt nivå. Akseptabelt nivå må virksomheten avgjøre basert på gjeldende lover og regler. * Dersom virksomheten har manglende kompetanse til å gjennomføre risikovurderingen, kan det søkes bistand fra virksomheter som driver med risikoanalyse. Eksempler risikoanalyse vil bli gjort tilgjengelig her etter hvert. Inn under fremtidige prosjekter går også uforutsette hendelser, hvor korrigerende tiltak må gjøres omgående. Dette gjelder for eksempel ekstraordinære hendelser forårsaket av vær og vind. Virksomheten må dokumentere at de har startet en reell typeprøvingsprosess, med en tidfestet handlingsplan for gjennomføring, slik at det utstyret de ønsker å bruke vil oppfylle maskinforskriftens krav. I typeprøvingsprosess ligger også at virksomheten har bestilt eller er i ferd med å bestille/anskaffe typeprøvd utstyr. Innsending av dokumentasjon på ovennevnte. 3: arbeidstilsynet gir avslag på alle søknader om truck og kurv. Lifter vil etter vår vurdering bestandig kunne erstatte disse. Økonomi ikke et argument som vi tar hensyn til. Når det gjelder å søke om dispensasjon fra bestemmelsen i 45 nr. 2 i Forskrift om bruk av arbeidsutstyr, må søknad sendes til regionen i Arbeidstilsynet som virksomheten tilhører. Arbeidstilsynet Nord-Norge Arbeidstilsynet Midt-Norge Arbeidtilsynet Vestlandet Arbeidstilsynet Indre Østland Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet Sør-Norge Tilleggsinfo: For å få utstyr godkjent for personløft, må det i henhold til 9 nr. 3 i Forskrift om maskiner (maskinforskriften) typegodkjennes. Dette er en prosess hvor et produkt etterprøves og/eller testes av et teknisk kontrollorgan (TKO). Per i dag kan dette gjøres blant annet av DnV og Finn Strøm as. Dersom TKO finner at produktet tilfredsstiller kravene i maskinforskriften, vil de så utstede et typeprøvingssertifikat for akkurat den testede / godkjente modellen. I dette tilfellet er produktet som typeprøves, kombinasjonen av kran og kurv eller hjullaster og kurv etc. Dersom det produseres flere enheter maken til den typeprøvede enheten, må produsenten så utstede samsvarserklæring som viser et den (de) nye enheten(e) er i samsvar med den typeprøvede enheten, og i tillegg påføre CE-merking i henhold til kravene i maskinforskriften. Se også tidligere nyhetssak om Arbeidstilsynets endrede praksis - personløft ( ) 24 KTF 04/09