OPPTUR SØNDRE LAND FORRETNINGSPLAN

Transkript

1 OPPTUR SØNDRE LAND FORRETNINGSPLAN

2 Innholdsfortegnelse Forord Bakgrunn Prosess Nå-situasjon Sondering bedrifter Visjon Hovedmål Fokusområder Strategisk intensjon Delmål og tiltak Kommunikasjon Organisering Investeringsbehov og finansieringsmåter

3 Forord Dette dokumentet er en overordnet forretningsplan for Søndre Land kommune som et grunnlag for prioriteringer og satsinger fremover. En basis for utarbeidelsen av denne planen har vært to workshops med ca. 30 lokale, regionale og nasjonale ressurspersoner fra offentlig og privat sektor. Denne planen er utarbeidet for Søndre Land kommune av Rokade i samarbeid med prosjektleder for Opptur Søndre Land. I tillegg har ordføreren deltatt i arbeidsgruppa. Rådmannen og noen politikere har også deltatt i drøftelser av planen før fremleggelse for formannskap og kommunestyre..

4 Bakgrunn Fra nedtur til opptur Idédugnad våren 2010 Må snu den negative trenden Hov Møbel Eiendom, fra problem til mulighet Hov sentrum og annen næringsutvikling Kontaktet bedrifter, lokale kunstnere og investor Offentlige aktører stiller opp Fylkeskommune og Fylkesmannen Definert som omstillingskommune midler og kompetanse Høsten prosjekt Opptur Søndre Land iverksatt Målet - langsiktige og lønnsomme arbeidsplasser Skaffe finansiering til investeringer og utviklingstiltak Utarbeide en forretningsplan Involvere ressurspersoner med relevant erfaring og kompetanse Politikere og næringsliv må få eierskap til arbeidet Forslag om å etablere gründerfond Mål: Understøtte og tiltrekke gründere og bedrifter i Søndre Land Christen Sveaas er positiv til å delta med investeringskapital Må ha flere deltagere i fondet, - også offentlig sektor

5 PROSESSEN

6 Forretningsplan Konkret handlingsrettet plan med tiltak Forretningsplan for å forsterke eksisterende næringsliv og skape ny næringsvirksomhet i kommunen Forretningsplan skal være et beslutningsgrunnlag for styringsgruppe (formannskapet) og kommunestyret Forretningsplan skal inneholde: Beskrivelse av nåsituasjon, ressurser, styrker og svakheter Beskrivelse av utfordringer, muligheter og målsetninger Prioriterte fokusområder med delmål; eksemplifisering av enkeltsatsinger, aktører, type selskaper, type bransjer som defineres i arbeidsmøter underveis i prosessen Tiltaksplan med aktiviteter, konkrete leveranser, ansvar, og tidsfrister Forslag til organisering og drift for å kunne gjennomføre de planlagte tiltak Investeringsbehov og beskrivelse av alt. finansieringskilder og - måter Avklare prinsipiell interesse for noen eksempler på konkrete initiativ, prosjekter og bedrifter

7 Forretningsplan Prosess og fremdrift Styringsgruppe Referansegruppe ½ dags (Medio/ultimo sept.) WS1 & 2 (Prosjektgruppe) WS 3 (Ressursgruppe) WS 4 (Prosjektgruppe) WS 5 (Ressursgruppe) Oppstartsmøte; Lunsj til middag (18 november) Fase 1 Fase 2 Avklaring prosjektets ambisjoner og prosess Nå-situasjon; styrker og svakheter Utfordringer og muligheter Diskusjon rundt nåsituasjon, strategiske alternativer og valg. ½ dags (Primo des) Lunsj til lunsj (Medio januar 2011) 1/2 dags (13-14 januar 2011) WS 6&7 (Prosjektgruppe) Oppsummere muligheter, Diskusjon med eksterne Oppsummere strategiske alt. og strategiske alt og valg, ressurspersoner om muligheter, valg, prioriterte fokusområder og fokusområder. Konkretisere strategiske alternativer og valg, målsetninger, drift og målsetninger og fokusområder, fokusområder og målsetninger organisering, tiltaksplan, visjon mm med konsekvenser og finansieringsformer. forutsetninger Rokade forbereder, fasiliterer, utfordrer og dokumenterer i hvert arbeidsmøte på en effektiv og strukturert måte. *ytterligere sonderinger gjennomføres i fase 3, Driftsfase, i samarbeid med ansvarlig i kommunen.

8 Forretningsplan Prosjektorganisering forprosjekt Styringsgruppe Formannskapet (Kommunestyret holdes informert) Prosjektgruppe Reidar Eriksen Per A. Rognerud Nils Ivar Slåttsveen Paul Erik Hattestad Ressursgruppe Lokale ressurspersoner fra politikk og næringsliv (13 personer) Eksterne ressurspersoner (13-15 personer) Prosjektgruppe (4 personer) Referansegruppe Kristin Hille Valla Audun Tron Tore Hagebakken Reidar Eriksen

9 Deltagere Lokale ressurspersoner Ingunn Søvik, Vekstra Regnskap i Hov Mari Stenerud, Hov Handelsstand. Tom Ege, kunstner og art director Jon Balke, jazzmusiker og gründer (Madstun) Bjørn H. Stuedal, Stuedal Kommunikasjon Øystein Owesen, Randsfjorden Gjestegård Tomas Skaugrud, Berthas Lokalpolitikere Reidar Eriksen, ordfører, Bygdelista Rune Selj, Høyre (Lyngstrand Camping) Terje Odden, Arbeiderpartiet (Bjørn Struksnæs entreprenør) Ole Helmer E. Bjørlien, Senterpartiet (Arena Bioenergi Innlandet) Administrasjon Nils Hesthagen, rådmann Åse Flatland, helse-omsorgssjef Tore Stenseng, leder avd. plan, miljø og næring Bjørg Horn, energi- og klimarådgiver Per A. Rognerud, Opptur Søndre Land (innleid fra Landsbyen Næringshage)

10 Deltagere forts. Eksterne ressurspersoner Harald Tyrdal, tidligere konsernsjef Optimera og Narvesen, frittstående styreleder Axel Krogvig, tidligere konsernsjef Nortura og adm. dir. Norsk Tipping AS Morten Woldsdal, Kreab Gavin & Anderson (deltar WS januar 2011) Morten Henrik Greidung, adm. dir. Stay Else Pran, seniorrådgiver, Campus Kjeller Geir Inge Brelin, banksjef bedriftsmarked DnBNOR Gjøvik Kari Broberg, SINTEF/NCE Raufoss Terje Johansen, tidligere Habiol Morten Irgens, dekan Høgskolen i Gjøvik Kjell Åge Sire, Innovasjon Norge, avd. omstilling/samarbeid Anne Helgesen, Innovasjon Norge, avd. ommstilling/samarbeid Dag Arne Henriksen, Oppland Fylkeskommune Ole Homb, SIVA-repr. Oppland, styreleder Campus Kjeller, Landsbyen Næringshage Petter Furulund, NHO Services Sten Celius, Rådgiver KS Nils-Ivar Slåttsveen (prosjektgr.), ROKADE Paul Erik Hattestad (prosjektgr), ROKADE

11 NÅSITUASJON

12 Søndre Land kommune Søndre Land kommune ligger i Oppland. Den grenser i nord til Nordre Land, i nordøst til Gjøvik, i øst til Vestre Toten, i syd til Gran, i sydvest til Ringerike og i vest til Sør-Aurdal. Kommunen hører til landskapet Land. Kommunen har en sysselsettingsprosent på 63%, som er en del lavere enn landsgjennomsnittet (69%). Arbeidsledighetsprosenten er lav, 2.1%. Den gjennomsnittlige bruttoinntekten ligger også en del under landsgjennomsnittet ( kr.), og er på kr. En stor del av befolkningen (8.7%) arbeider i primærnæringene, mot 15.3% i sekundærnæringene og 76.0% i tertiærnæringene. En stor andel, omtrent halvparten (49.8%), arbeider i offentlig sektor. Mange av innbyggerne har arbeidsplasser utenfor kommunen, på Gjøvik, Raufoss. eller Dokka.

13 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen er viktig av flere grunner. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter, mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. I likhet med mange av distriktskommunene i innlandet har også Søndre Land hatt en nedgang i befolkningen. Fra 2003 til og med andre kvartal 2010 er folketallet redusert med 208 innbyggere. I 2009 og 2010 har det imidlertid vært en liten oppgang. Alderssammensetningen i Søndre Land viser en overvekt av innbyggere over 67 år sammenlignet med landet for øvrig.

14 Nysatsing og utvikling av lønnsomme arbeidsplasser i Søndre Land er krevende: Historie, tradisjoner og holdninger - varierende initiativ og driv har alltid vært sjølberget; mange store og mindre gårdsbruk som alltid har greid seg i vanskelige tider gjennom nedleggelser av hjørnesteinsbedrifter så reduseres evnen til å se muligheter lokal samfunn som preges av passivitet som må erstattes av mer offensiv skapertrang Industri preget av skogbruk og produksjonsbedrifter (skog, sagbruk, møbel), og få kunnskapsbedrifter Det er få attraktive arbeidsplasser for unge høyt utdannede mennesker fra Søndre Land Få flytter dermed tilbake til kommunen, og man mister de skolerte og kompetente Man eksporterer enere som bosetter seg i større og mer attraktive kommuner Kort vei til hovedstaden og andre sentra i regionen Bidrar til pendling og eksport av arbeidskraft Reduserer behovet for å etablere lokalt næringsliv Handelslekkasje Kommunikasjon - Ingen hovedfartsåre som E6 eller E16 utfordrende geografisk plassering med tanke på logistikk lite gjennomgangstrafikk og turisme sammenlignet med andre kommuner Stor offentlig sektor i kommunen, spesielt innenfor helse Sårbar i forhold til sentrale politiske beslutninger Tilbud og miljø i kommunesentra Det må være et godt nok tilbud til at folk vil bo i Søndre Land Kjennskap til kommunen Få har kjennskap til Søndre Land ; et sted rett vest for Gjøvik Lite markedsføring av kommunen og dens særpreg og fortinn

15 Styrker Å bygge på og beskytte Beliggenhet nær store befolkningssentra i sør og øst Gode bo- og oppvekstvilkår Rimelige boliger, befolkningsnedgang stagnerer Randsfjorden, skogbruk og landbruk Store skog- og friluftsarealer, jakt- og fiskemuligheter Sterke kompetansemiljøer innen helse- og omsorg Flere store næringsbygg står ledige til bruk Tilgang på attraktive hyttetomter og boligtomter Golfbane

16 Svakheter Å kompensere for og utvikle Arbeidsplasser; få private og mange offentlige Utdanningsnivå er lavt (12% med høyere utdanning) Risikokapital mangler Nye næringsarealer mangler Få private bedrifter og lite allsidig næringsliv Stor handelslekkasje Ukjent utenfor kommunen/regionen

17 Muligheter Å utnytte og få til å skje Bokommune store tomter, rimelige boliger, flott utsikt, gode oppvekstvilkår, kort vei til arbeidsplasser Rekreasjons- og kulturkommune friluftsliv, Randsfjorden, opplevelser og kultur Drøyt 40 % av de yrkesaktive reiser ut av kommunen for å jobbe. Kan være et godt grunnlag for nyskaping i egen kommune Omsorgsindustri (omsorg, helse og velvære) Offensiv og utradisjonell satsing på nyskaping Stimulere til stedsutvikling i Hov sentrum for å redusere handelslekkasjen og stoppe mer av helgetrafikken

18 Trusler Å redusere sannsynligheten for Nedbemanning offentlig sektor og institusjoner Nedleggelse av arbeidsplasser i Raufoss-industrien Offentlig regelverk som begrenser og stopper mulighetene for utvikling og bosetting på landsbygda, eksempelvis: fradeling tomter og spredt boligbygging bruk av arealer langs Randsfjorden Omstillings- og nyskapingsprosess oppnår ikke de ønskede resultater, eller nås langsommere enn planlagt

19 Noen utviklingstrekk - Oslo-gryta vil innen 2040 ha 1 million mennesker. - Flere forventes derfor å søke etter trygghet og ro og vil ønske å flytte ut av kø, kork og kaos. - Utflyttede landinger vil flytte tilbake. - Undersøkelser tyder på at 50% av Norges befolkning ønsker å bo på småsteder og i bygdesamfunn. - Et økende antall mennesker fra Europa og andre verdensdeler ønsker å flytte til Norge, dels pga. velferd, demokrati og stabilt styresett. Men også pga. bedre plass, ren natur og den trivelige landsbyga. - Et økende antall eldre mennesker i Norge vil ha bedre råd i fremtiden og trenden viser at en del av disse vil ønske seg det gode liv i bolig på landet, eller i hytta på landet. - Moderne teknologi gjør at mennesker i økende grad kan bo hvor de vil uten like stort hensyn til hvor arbeidsplassen ligger.

20 SONDERING BEDRIFTER

21 Følgende bedrifter, i ca 1 times radius, er i løpet av prosessen kontaktet per telefon 1. Plantasjen, Norge 2. Barilla Norge (Tidligere Ideal-Wasa) 3. Bekken & Strøm (Engros på arbeidsklær) 4. Entrack Norge 5. Sandermoen A/S 6. Hønefoss Maskin A/S (Eiksenteret) 7. Orion Feb A/S 8. H-Profil A/S, Kirkenær 9. SHOE-D-VISION (Skoringen i Norge) 10. Sperre Støperi A/S 11. Rustfrie Bergh A/S 12. Gate Gourmet Norway A/S 13. Natre Vinduer A/S 14. SATEMA Moelven A/S 15. Norske BACKER A/S 16. PLASTAL A/S Raufoss 17. RAPP PYROTEC A/S, KAPP 18. HV PLAST A/S, Hønefoss Produserer bla. HAMAX produkter (Sykkelseter og Sklibrett) 19. JOHS. MØLLER MASKIN A/S 13. Engers Lefsebakeri A/S 14. Kjelstad Bakeri 15. RINGALM TRE AS (Næroset) 16. Toten Metall (Eina Oppland) 17. IBAS (Konsgvinger) Lunex(Kløfta) CTC Ferro FilAS (Årnes) 20. Daldata AS (Tynset/Elverum) 21. Berggren AS (Kongsvinger) 22. Profilteam AS (Hamar) 23. KB Spennteknikk (Kongsvinger) 24. Sealed Air Norge AS (Rudshøgda) 25. Næsset Mekaniske Verksted (Jevnaker) 26. A1 PELIAS NORSK SKADEDYRKONTROLL DA 27. Rescon Matei AS (Sagstua Nord Odal) 28. SECURINET AS (Lillehammer) 29. Ragasco AS (Raufoss) 30. Daimex AS (Leira, men med største avdeling i Oslo) 31. SCANDIC MARKISER AS (Hunndalen Gjøvik) 32. Select Service Partner AS (Gardermoen)

22 Spørsmål som ble stilt Har dere type nye prosjekter og ideer som det kan være utfordringer med å få realisert? Kan det være samarbeidsprosjekter som kan få arnested i SLK med tilgang til kompetanse og finansielle midler? Man kan knytte kontakt opp mot kompetanse og investormiljøer som man ellers ikke får tilgang til. Vi ønsker å høre om det er ideer eller noe på agenda de neste 2 år som gjør at dette kan være interessant? Kan det være prinsipielt interessant å møtes for å diskutere dette vedr Søndre Land kommune og nye muligheter? Kan det være aktuelt for dere å flytte hele eller deler av virksomheten til for eksempel Søndre Land kommune med tilgjengelige lokaler i Hov Møbel?

23 Konklusjon bedriftskontakter De fleste bedriftsleder er interessert i å holdes informert om prosessen på grunn av mulig tilgang på kompetanse og finansielle midler Flere bedriftsledere vil vite mer når muligheter er konkretisert Få virksomheter er interessert i å flytte hele eller deler av sin virksomhet

24 VISJON

25 Visjon ulike forslag A. Søndre Land der folk vil bo B. Et harmonisk Land C. Slå rot i et harmonisk Land D. Solbygda ved Randsfjorden E. Et harmonisk Søndre Land F. Søndre Land harmoni ved Randsfjorden G. Søndre Land utfoldelse og harmoni ved Randsfjorden H. Mulighetenes Land I. Bygda ved Randsfjorden med livskvalitet og mulighet for jobbskaping J. Langs Randsfjorden finner du livskvalitet og muligheter for jobbskaping K...

26 Kvaliteter og verdier i Søndre Land - langs Randsfjorden finner du: Opplevelser Gode følelser Ro og stillhet Trivsel Omsorg Lite stress Trygghet Livskvalitet Velvære Balanse Humor Renhet Natur Harmoni Tilhørighet Sentralt Utfoldelse Vekst Refleksjon

27 HOVEDMÅL

28 Hovedmål for Søndre Land frem til Skape kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos de som bor og vil bo i Søndre Land 2. Skape 100 nye arbeidsplasser 3. Øke folketallet med 100 innbyggere

29 FOKUSOMRÅDER

30 Fokusområder Fokusområde 1 Fokusområde 2 Fokusområde 3 Optimisme og stolthet Skape kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos de som bor og vil bo i kommunen Bo- og servicekommune Sørge for at Søndre Land blir en mer attraktiv kommune å bo i og flytte til for å øke folketallet. Næringsutvikling Skape vekst i arbeidsplasser i Søndre Land gjennom utvikling av eksisterende bedrifter og nyetableringer.

31 Fokusområde 1 Skape optimisme og stolthet STRATEGISK INTENSJON I Søndre Land skal det skapes optimisme, en felles identitet og tilhørighet samt stolthet hos de som bor og vil bo i kommunen. Det skal settes økt fokus på hvordan folk i Søndre Land oppfatter seg selv og bygdene i kommunen, og hvordan vi blir oppfattet av andre. Søndre Land må arbeide med å få et godt omdømme. Med økt tilfredshet hos innbyggerne og næringslivet skapes begeistring for Søndre Land. Her blir konkretisering og det å fortelle om Søndre Lands fortrinn og hva som er særpreg viktig. Innbyggerne skal få økt framtidstro og optimisme for Søndre Land og kollektivt bidra til at innbyggertall og arbeidsplasser øker. Kommunen skal være en JA-kommune, og opparbeide seg et omdømme som en attraktiv arbeidsgiver.

32 Fokusområde 1 Skape optimisme og stolthet Mål: 1. En felles tilhørighet og identitet som bidrar til kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos innbyggerne 2. En holdningsendring og vilje til forandring 3. Et positivt omdømme Delmål 1. Øke innbyggernes og næringslivets tilfredshet og skape begeistring for Søndre Land 2. Innbyggerne må få økt framtidstro og optimisme for Søndre Land 3. Kommunens ansatte skal gå foran med et godt eksempel for å bidra til holdningsendring og det å være en JA-kommune 4. Kommunen må opparbeide seg et omdømme som en attraktiv arbeidsgiver Tiltak 1. Utfordre og involvere innbyggere i Søndre Land til å bidra med egne forslag til tiltak for å skape engasjement og forankring. 2. Utarbeide og følge opp en merkevarestrategi 3. Bygge kompetanse innen kommunikasjon og omdømme som for eksempel å delta på Omdømmeskolen i Steinkjer 4. Utarbeide og gjennomføre kommunikasjonsstrategi og handlingsplan 5. Etablere gode kommunikasjonskanaler med innbyggere, næringsliv og kommuneansatte Den beste internettsiden Facebook You tube Implementering (Frister og ansvar) Akt. # Ferdig innen Ansvar kv Prosjektet kv 2015 Prosjektet kv 2011 Kommunen kv 2015 Prosjektet kv 2011 Kommunen 5. Søndre Land skal ha et godt omdømme vedr. f. eks: 1. Bokommune 2. Natur og friluft 3. Omsorg/helse og velvære 4. Trygge oppvekstkår

33 Fokusområde 2 Bo- og servicekommune STRATEGISK INTENSJON Søndre Land kommune skal sette økt fokus på å markedsføre og profilere seg, og bli kjent som en god bokommune fordi det å være en god bokommune i regionen er en viktig forutsetning for å få mennesker til å bosette seg i Søndre Land kommune, og en viktig faktor for utvikle eksisterende og ny næringsvirksomhet. Søndre Land kommune skal være en god bokommune slik at mennesker kan bygge og bo og arbeide i kommunen, samt nærliggende regionale sentra. Innflyttere skal føle seg velkomne og integreres i det lokale samfunnsliv. Søndre Land kommune skal ha et godt og høyt utviklet kultur- frilufts- og tjenestetilbud som skoler, barnehager med mer. Ved å bli en JA-kommune og gi effektive og gode tjenester til innbyggere og næringsliv blir Søndre Land er en attraktiv kommune å bo i og flytte til. Kommunen må benytte sine naturlige fortrinn som for eksempel nydelig utsikt mot Randsfjorden, flott natur, store tømmerressurser med mer.

34 Mål: Fokusområde Bo- og servicekommune Kommunen skal opparbeide seg et omdømme som en attraktiv bokommune, og øke folketallet med 100 innbyggere innen 2015 Delmål 1.1 Tilstrekkelig antall nye attraktive solrike boligtomter med god utsikt og evt. nærhet til Randsfjorden 1.2 Positiv sentrumsutvikling i Hov 1.3 Gode kommunale tjenestetilbud og bli en JA kommune 1.4 Allsidig og attraktivt kulturog fritidstilbud spesielt rundt Randsfjorden antall nye landsmenn antall utflyttede landinger antall andre fra regioner i landet Tiltak 1. Kartlegge og regulere de mest attraktive boområdene, herunder tilrettelegge for spredt boligbygging. 2. Identifisere og kontakte mulige aktører for etablering av handels- og servicetilbud 3. Skape gode sosiale møteplasser a. Lag og foreninger b. Ungdom, småbarnsfamilier og eldre 4. Identifisere og gjennomføre forbedrings- og effektiviseringstiltak i kommunen 5. Utvikle en service- og utviklingskultur i kommunen med positive holdninger og atferd skifte fokus fra forvaltning til utvikling herunder etablere en god innbyggerdialog 6. Utvikle friluftslivs- og kulturtilbud a. Arrangementsutvikling (som f.eks. Randsfjordfestival) b. Utvikle aktivitetsmuligheter a. på og rundt Randsfjorden b. skog og utmarksområder c. sentrumsnære områder 7. Markedsføre og tilgjengeliggjøre kultur, rekreasjons- og aktivitetstilbud 8. Iverksette tilflyttingsprosjekt fra f.eks. Nederland, Tyskland og Polen 9. Følge opp regionalt profileringstiltak og gjennomføre egne supplerende tiltak for å oppnå tilflytting og hemattfløtting Implementering (Tidsfrister og ansvar) Akt. # Ferdig innen Ansvar kv 2011 Kommunen kv 2012 Handelstands foreningen i samarbeid med prosjektet kv 2013 Prosjektet kv 2012 Rådmann kv 2012 Rådmann Kv 2015 Kulturkontoret i kommunen i samarbeid med flere private aktører kv 2012 Kommunen kv 2011 Prosjektet kv 2012 Prosjektet

35 Fokusområde 3 Næringsutvikling STRATEGISK INTENSJON Søndre Land kommune skal skape flere fremtidsrettede og varige arbeidsplasser og stimulere til økt næringsvirksomhet i kommunen etter at flere hjørnesteinsbedrifter er blitt nedlagt, og at man står overfor store utfordringer innenfor f.eks. Helsesektoren. Søndre Land skal satse offensivt på videreutvikling av eksisterende bedrifter, nyetablering, og gründerskap: Gjennom lokale og regionale ressurspersoner og aktører Med utgangspunkt kommunenes fortrinn, tradisjonelle næringer og naturressurser Gjennom tilførsel av industrielle partnere med kompetanse og finansiering

36 Fokusområde 3 Næringsutvikling (side 1 av 2) Mål: Skape 100 nye arbeidsplasser innen 2015 Delmål 1.1 Bidra til positiv vekst i de eksisterende virksomhetene i kommunen 1.2 Fremme verdiskaping innenfor følgende områder hvor Søndre Land har fortrinn: Helse/omsorg/velvære: Styrke eksisterende og etablere ny virksomhet med 30 årsverk innen 2015 Randsfjorden og Dokkadeltaet Hytteutbygging Natur, skog og utmark Tiltak Analysere og finne frem til eksisterende næringsvirksomheters potensial Planlegge og gjennomføre konkrete tiltak for å bidra til vekst Vurdere markedsbehov og krav opp mot tjenesteområder i eksisterende virksomheter Effektivisering, kompetanseheving, kulturbygging og effektiv bruk av ressurser på tvers av privat og offentlig sektor Aktivt oppsøke 5-10 private og offentlige tilbydere av tjenester for å identifisere mulige samarbeidsområder Gjøre nasjonale miljøer kjent med Søndre Land sin kompetanse og utnytte nettverk(lokalt, regionalt, og nasjonalt) Etablere og igangsette et interkommunalt reiselivsprosjekt i Land og Etnedal med fokus på Dokkadelta, Randsfjorden og Landevegen Bidra til ny virksomhet i Randsfjorden Gjestegård Regulere og markedsføre områder for attraktiv hytteutbygging på åsene og ved Randsfjorden mm Identifisere og iverksette fremtidsrettede nye prosjekter (produkter) med basis i trevirke (store tømmerressurser) som for eksempel bioolje fra trevirke Tiltak (utvikling og markedsføring av konsepter, produkter ) som skaper arbeidsplasser innenfor jakt- og fiske mm. Implementering (tidsfrist og ansvar) Akt. # Ferdig innen Ansvar Kv Prosjektet Kv Prosjektet Kv Kommunen Kv Kommunen Kv Kommune/prosje ktet Kv 2013 Kommunen Kv Prosjektet Kv Prosjektet kv Kommunen Kv Prosjektet Kv Prosjektet

37 Fokusområde 3 Næringsutvikling (side 2 av 2) Mål: Skape 100 nye arbeidsplasser innen 2015 Delmål 1. 3 Skape ny virksomhet i Hov Møbel gjennom utleie eller salg 1.4 Etablere 20 gründer- bedrifter innen 2015 (Gründerfondet er etablert i løpet av 2011) 1.5 Nyskapende samarbeid mellom grunneiere og samfunnsinteressenter Tiltak Bistå etter behov ny eier med utvikling av Hov Møbel Eiendom Avklare forutsetninger for gründerfondet og etablere gründerfond med vilkår mm Vurdere grunnlaget for og eventuelt etablere gründerpark/næringshage Etablere samarbeid med nærliggende regionale og nasjonale aktører / nettverk (HiG /bio / industri /investorer) Se på muligheter i samhandlingsreformen Videreføre Opptur i samarbeid med Oppland Fylkeskommune og Innovasjon Norge Etablere et samarbeidsorgan for grunneiere og en rekke andre samfunnsinteressenter som skal vurdere og iverksette muligheter i forhold til bokommunen, næringsutvikling, folkehelse Implementering (tidsfrist og ansvar) Akt. # Ferdig innen Ansvar Kv Prosjektet Kv Prosjektet Kv Prosjektet Kv Prosjektet Kv Kommunen kv Prosjektet kv Prosjektet

38 Prosjekt Opptur KOMMUNIKASJON

39 Kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med Prosjekt Opptur TIL HVEM KOMMUNIKASJON INFORMASJON OG HVEM ER ANSVARLIG FREKVENS OG STATUS Interessenter Målgrupper Stilling og rolle Status/fremdrift - månedlig Til beslutning etter behov Til høring etter behov Informasjon - månedlig Prosjektleder Prosjektteam Styringsgruppe Søndre Land må svare på de grunnleggende spørsmålene; Hvorfor skal vi kommunisere hva ønsker vi å oppnå? Hvordan skal vi kommunisere? Hva skal vi kommunisere? Hvem skal vi kommunisere med? Når skal vi kommunisere? Hvem skal være ansvarlig for kommunikasjonen?

40 Kommunikasjon vi ønsker å oppnå følgende: Oppnå konkrete prosjektmål stolthet, tilflytting og flere arbeidsplasser Bygge merkevaren Søndre Land Bidra til en positiv oppfatning, bred forankring og et bredt engasjement hos innbyggere, næringsliv og kommuneansatte Fylle et informasjonsbehov og samtidig hindre at det spres feilinformasjon

41 Kommunikasjon Effektiv kommunikasjon forutsetter at vi: er tydelige på hva vi vil oppnå og våre forventninger. Forventningene må være realistiske og troverdige, og styres og justeres underveis. gir korte, konkrete, tydelige og enkle budskap som gjentas og gjentas for å bygge opp under dette leverer i forhold til forventninger og helst overoppfyller kommuniserer det som er gjort og ikke alt det fine som skal gjøres Show not tell - vi viser gjennom måloppnåelse, raske seire og presenter saker i regi av Opptur, dvs at vi alltid referer til dette prosjektet i media og i kommunikasjon for øvrig gjennomfører effektfulle tiltak med fokus på identitet, særpreg, synlighet og ekthet, (merkevarestrategi) er koordinert med klare roller og ansvar, og kommuniserer enhetlig og konsistent bruker nye kommunikasjonskanaler aktivt og bevisst (internettside, facebook, You Tube, E-post) har en åpenhet i prosessen og gir en faktabasert forklaring på hvorfor løsninger velges tilpasser budskapet i forhold til hvor vi er i prosessen samarbeider med våre investorer og relasjoner for å få best mulige resultater

42 Kommunikasjon De viktigste interessenter og målgrupper er: Innbyggere i Søndre Land Virksomheter i kommunen Utflyttede fra Søndre Land Kommunestyret og formannskapet Styringsgruppe og referansegruppe Fylkesmannen og Oppland Fylkeskommune Innovasjon Norge og SINTEF/NCE Raufoss Kommuneadministrasjonen Landsbyen Næringshage Investorer og andre viktige ressurspersoner Nabokommuner i regionen Innbyggere Politikere Kommuneadministrasjon

43 Side 43 Kommunikasjon - Vi må bruke de rette kommunikasjonskanaler og -verktøy ift våre interessenter og målgrupper Ressursgruppe Referansegruppe, OFK, Innovasjon Norge Arbeidsgrupper Styringsgruppe Kommunestyret Formannskap Administrasjonen Innbyggere og utflyttede Næringsliv/ Investorer Landsbyen Næringshage Nabokommuner (innbyggere og politikere) # Kommunikasjons verktøy 1 Avdelingsmøter 2 Styringsgruppemøte 3 Statusmøter 4 Prosjektmøter 5 Kommunestyremøter 6 Formannskapmøter 7 Delprosjektmøter 8 Intranett, YouTube, Facebook 9 E-post 10 Prosjektdatabase 11 Bilaterale samtaler 12 Styremøter 13 Sosiale medier 14 Kommunens hjemmeside 15 Ekstern Media 16 Regionsråd

44 Kommunikasjonsplan - viser når vi skal kommunisere med hvem: februar mars april mai juni # Aktiviteter Kommunen 1 Kommunestyremøte (presentasjon av f.plan) 3 Møte i formannskapet (presentasjon av f.plan) 4 Informasjon til kommuneadministrasjonen (etatsmøter etc.) Innbyggere 5 Legge ut informasjon på kommunenes hjemmeside om prosjektet 6 Legge ut informasjon på Facebook og You Tube Næringsliv og andre 7 Møte med investorer (presentasjon av f.plan) 8 Informasjon til næringslivet i Søndre Land 9 Møte med referansegruppe (presentasjon av f.plan) 10 Møte med Innovasjon Norge 12 Møte med Oppland Fylkeskommune 13 Mediaomtale 14 Informere Regionsrådet 15 Informere Landsbyen Næringshage

45 Prosjekt Opptur ORGANISERING

46 46 Organisering av driftsfasen - egen prosjektorganisasjon etableres Det etableres en egen prosjektorganisasjon for gjennomføring av endringsarbeidet. Det vil være en organisasjon som: har sterk lokal forankring og som består av lokale ressurspersoner rapporterer til en styringsgruppe sammensatt av personer fra næringslivet, lag/foreninger og kommunen innehar riktig kapasitet og kompetanse har samsvar mellom ansvar og myndighet som igjen sikrer gjennomføringskraft sikrer kontinuitet og tett samarbeid med kommunens administrasjon

47 Organisering av driftsfasen styringsstruktur, roller og ansvar Øverste organ i prosjektet definerer og beslutter mål, rammer og budsjetter. Kommunestyret/ Formannskap Bidrar til innspill og beslutter løsninger. Sikrer at milepæler møtes og tiltak gjennomføres. Styringsgruppe Prosessansvarlig for videreføring av prosjektet. Sikrer operasjonell drift og utvikling av fokusområder ansvar for å gjennomføre prosjektet med tiltak iht. til omfangsbeskrivelse, tids- og kostnadsrammer. Ansvarlig for at løsningen ivaretar totaliteten og behov iht. mandat. Trekker på ulike ressurspersoner ut i fra hvilke tiltak som gjennomføres. Rapporterer til styringsgruppen. Rapporterer sammen med rådmann til kommunestyre og formannskap. Prosjektledelse Referansegruppe Dedikerte personer eller grupper som er ansvar for gjennomføring av tiltak. Rapporterer til prosjektgruppe/ driftsorganisasjon. Ressurspersoner og/eller arbeidsgrupper med ansvar for å gjennomføre fokusområder eller tiltak Kvalitetssikrer og utfordre løsninger. Bidrar med innspill underveis. Gir råd om mulige finansieringsløsninger.

48 Organisering av driftsfasen roller og deltagere Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektledelse Kommunestyre Formannskap 3 fra politiske miljø tverrpolitisk Rådmannen 4 fra næringsliv og samfunnsliv Prosjektleder (0,5 årsverk) Prosjektmedarbeider (1 årsverk) Referansegruppe Fylkesmann i Oppland Fylkesordfører Stortingspolitiker Ordfører Ressursgruppe Innovasjon Norge*, SIVA, SINTEF/NCE Raufoss Oppland Fylkeskommune* KS Ressursgruppe inviteres til en WS et år etter forprosjektets avslutning, dvs Prosjektledelsen involverer evt. ressurspersoner etter behov, f.eks kvartalsvis. 4-6 eksterne ressurspersoner som var deltagere på WS 2010/2011 Rokade *(kan ved behov være observatører i styringsgruppen)

49 INVESTERINGSBEHOV OG FINANSIERINGSMÅTER

50 Hovedprosjekt Opptur Søndre Land Kostnader og finansieringsmåter Kostnader : Prosjektledelse mm 1,25 mill. Iverksette og gjennomføre tiltak 0,5 1,00 mill. Bruk av ekstra fagressurser kommunen m.m 0,5 0,75 mill. Finansiering: Prosjekt Opptur: Egne midler fra kommunen 0,25 1,00 mill. Fylkeskommunen omstillingsmidler (4-5 år) 1,25 mill. Fylkesmannen skjønnsmidler 0,25 0,75 mill. Næringshageprogram, node av Landsbyen Næringshage 0,20 0,40 mill. Næringslivet: Kommunens Næringsfond DA midler Gründerfond Innovasjon Norge FoU prosjekter (Skattefunn mm)

51 Gründerfond Søndre Land Formål: Stimulere til nyetableringer og støtte gründere med tæl og bidra til bedriftsutvikling (knoppskyting). Fondskapital: Christen Sveaas har sagt seg villig til å delta med kapital, - som en av flere. Fondet skal kunne investere i nye virksomheter så vel som etablerte, gjerne i forbindelse med knoppskyting/lokalisering i Søndre Land. Fondet får eierandeler (minoritet) i virksomhetene. Profesjonelt sammensatt fondsstyre som håndterer aktuelle saker, - og beslutter. Opptur skal bidra med å finne samt initiere investeringsmuligheter. Bør ha et mål om å få kapital og retningslinjer for gründerfondet på plass første halvår 2011.