PROSJEKTBOK. Arbeidsgruppe:Klinikk for barn og unge. Leiar for arbeidsgruppa:ove Økland

Transkript

1 PROSJEKTBOK Arbeidsgruppe:Klinikk for barn og unge Leiar for arbeidsgruppa:ove Økland Medlemmar Ove Økland Elisabeth Siebke Hilde Kvalsnes Aas Jeanne Hatlem Bente Askestad Anna Owczarz Vibeke Sæther Eva Løkvik Astrid Kroken Irene Takvam Christine Vaksdal Nilsen Helge Ristesund Ellinor Dyrli Roland Mauseth Funksjon Klinikksjef Avdelingssjef Ålesund Sjukepleiar poliklinikk Molde Seksjonsleiar sengepost, dagbehandling og poliklinikk Kristiansund og Molde Avdelingssjef Kristiansund Overlege Kristiansund Sjukepleiar sengepost Kristiansund Avdelingssjef barnehabilitering Seksjonsleiar dag/poliklinikk Ålesund Seksjonsleiar fellespost Seksjonsoverlege Ålesund Ass. Direktør HMR Controller, Økonomiavd Komm.rådgjevar (sekretær) 1

2 1 Innleiing Bakgrunn MANDAT STATUS FOR DAGENS SITUASJON Organisasjonskart Ressurssituasjon Budsjetterte stillingar Dagens budsjettsituasjon Kristiansund og Ålesund Barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund Diagnostikk og behandling: Utdanning og bemanningssituasjon Forsking og fagutvikling Opplæring Utfordringar: Barne- og ungdomsavdelinga Kristiansund og Molde Diagnostikk og behandling: Utdanning og bemanningssituasjon, Forsking og fagutvikling Opplæring Utfordringar: Avdeling for Habilitering av barn og unge (HABU) Private avtalespesialistar Aktivitet Pasientstraumar, eigendekning og lekkasje til andre føretak Utfordringar knytte til drift i dag og i framtida (drift og kvalitet) DIMENSJONERANDE FØRESETNADER FOR FRAMTIDA Demografisk utvikling Dag- og døgnbehandling av barn i sjukehus

3 3.2.1 Dagtilbod: Døgntilbod: AVHENGIGHEIT MELLOM FAGOMRÅDE, FUNKSJONAR, SJUKEHUSEININGAR, MOT PRIMÆRHELSETENESTA Internt Private avtalespesialistar Barn med behov for intensiv behandling Transport Modell for avhengigheit Eksternt NASJONALE OG REGIONALE FØRINGAR SKISSERING AV UTVIKLINGSBILETE FOR FRAMTIDA Utviklingsbilete - modellar Behov for å kvalitetssikre berekningar Modell A: Modell B: Modell C - 5-døgnspost i Kristiansund Kommentarar til modellane... Feil! Bokmerke er ikke definert Vurdering av modellane Modell A (som i dag men oppjustert) Modell B: Modell C: Vedlegg Definisjonar Økonomiske berekningar... Feil! Bokmerke er ikke definert ROS-analyse Notat frå praksiskonsulent for Helse Møre og Romsdal

4 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Styrevedtak i sak 2013/10 gav administrerande direktør klarsignal til å starte opp ein omfattande prosess kring gjennomgang og vurdering av funksjonsfordelinga i føretaket som eit ledd i vidareføring av utviklingsplanen for helseføretaket gjennom oppstart av tidlegfaseplanlegging for nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Frå den nasjonale rettleiaren for tidlegfaseplanlegging heiter det m.a. at idéfasen skal presisere behovet og identifisere mogelege, prinsipielle løysingsalternativ som omfattar både løysingar knytte til sjølve verksemda og dei fysiske bygga. Mål for arbeidsgruppa: Sikre likeverdig tilbod i Møre og Romsdal Bakgrunnsmateriale i arbeidet: Eigarstrategi HMN 2010:»Syke barn i Midt-Norge skal sikres tjenester av god kvalitet»sluttrapport o Tilbod over «faglig forsvarlig» Strategi 2020: «Likeverdige tjenester.. ressurser skal overføres fra vakt til dag» 1.2 MANDAT "Gruppa skal utgreie alternative driftsmodellar for heile pediatirtilbodet i føretaket som: Utvikler kompetansen og utvida dagtilbod Sikrer rekruttering og faglig utvikling fram mot nytt sjukehus Sikrer drift som ivaretek tilsette i forhold til vernereglane Kan drivast innan økonomisk ramme" 4

5 2 STATUS FOR DAGENS SITUASJON 2.1 Organisasjonskart Klinikk for barn og unge Klinikksjef Ove Økland Stab Klinikkråd Klinikksjef, avd.sjefar, rådgivar Barne- og ungdomsavdelinga, Ålesund Avd.sjef: Elisabeth Siebke Barne- og ungdomsavdelinga, Kristiansund Avd.sjef: Bente Askestad Avdeling for habilitering av barn og unge Avd.sjef: Eva Løkvik Avdeling for psykisk helsevern barn og unge Avd.sjef: A.M. Andersson Neonatal intensiv Seksj.leiar: Karin Sørland Sengepost og dagbehandling for barn og unge Seksj.leiar: Jeanne Hatlem Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund Seksj.leiar: A H M Ulvestad Poliklinikk Kristiansund BUP Seksj.leiar: Joakim Varvin Sengepost for barn og unge Seksj.leiar: Irene Takvam Poliklinikk for barn og unge Seksj.leiar: Jeanne Hatlem Seksjon for habilitering av barn og unge, Kr.sund Seksj.leiar: Eva Løkvik Poliklinikk Molde BUP S.leiar: Elisabeth Hagstrøm (konstituert) Poliklinikk og dagbehandling for barn og unge Seksj.leiar: Astrid Kroken Poliklinikk Ålesund BUP Seksj.leiar: Manuela Strauss Poliklinikk Volda BUP Seksj.leiar: Kari Standal Ungdomspsykiatrisk Sengepost (UPS) Seksj.leiar: Hilde Vevang Familieseksjon BUP Seksj.leiar: Kari Eidhammer 5

6 2.2 Ressurssituasjon Budsjetterte stillingar Tabellen viser samla ressurssituasjon for det barnemedisinske tilbodet. BUDSJETTERTE STILLINGER I 2013 Yrke Ålesund stillingar Nordmøre og Romsdal - stillingar Neonatal Døgnpost Poliklinikk/ dag legar Sum Døgnpost Poliklinikk/ dag legar Sum Overlege/ seksjonslege 1) 11,6 11,6 5,6 5,6 LIS-lege Turnus-lege Sjukepleiar 12,95 19,97 32,92 11,3 3,05 14,35 Spes. sjukepleiar 18,5 5,65 3,8 27,95 3,25 3,25 Hjelpepleiar 1,5 2,98 4,48 1,7 1,7 Sekr./ass 1,5 0,5 3,5 5,5 4 4 Pedagog 0 0 Fagarbeider 0 0 Fagkonsulent 0,8 0,8 0 Førskolelærar 2) 1,37 1,37 0 Seksjonsleiar/avd. sjef , ,4 1,4 Ass. seksj.leiar Sum 36,45 32,47 8, ,22 17,25 7, ,3 1) I Ålesund: Her inngår 1,8 legar i habiliteringa. Avvik frå faktisk forbruk er grunna stillingar som ikkje er finansiert. (Deltid forskarstilling/ 1 LIS lege (BUP), 1 cardiolog, HLR) 2) I Ålesund er 1 assistent og 0,23 førskolelærar ikkje budsjettert i 2013, 3) Etter innsparingskrav er det no ein sjukepleiar mindre på sengepost Kristiansund 4) Klinisk del av avdelingssjefar er ikkje finansiert, lege er avdelingssjef. 6

7 2.2.2 Dagens budsjettsituasjon Kristiansund og Ålesund Helse Møre og Romsdal HF stillinger I 1000-kroner Brutto budsjett 2013 Kristiansund Budsjetterte inntekter Netto budsjett 2013 avd Kristiansund 33, Brutto budsjett 2013 Ålesund Budsjetterte inntekter Netto budsjett 2013 avd Ålesund (inkl neonatal) 99, Klinikken har vesentlege utfordringar med å møte budsjettkrava, dels på grunn av at ein dreg med seg budsjettutfordringane frå 2012, der ein føreset innsparing på drifta. Det er utfordrande å finne ytterlegare tiltak utan å gjere vesentlege strukturelle endringar i tilbodet. Det er meirforbruk på løn/vikartenester og noko aktivitetssvikt. Sommarstenginga i Kristiansund fører også til auka kostnader i Ålesund og har heller ikkje gitt like stor innsparing i barneavdelinga i Kristiansund som ein venta. Samla sett er det behov for å tilpasse drifta i dei somatiske barneavdelingane til ei ramme som er om lag 8 million kroner mindre enn det ein reelt sett driv med i dag (oppdatert prognose 2013). 2.3 Barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund Avdelinga er organisert i 3 seksjonar: felles sengepost for barn og unge, barnepoliklinikk og dagbehandling for barn og unge og neonatal intensiv seksjon Diagnostikk og behandling: Avdelinga dekker i dag % av behovet for spesialisthelseteneste i barne- og ungdomsmedisin til barn i eige område. I tillegg dekker avdelinga om lag 20 % av tenester til barn i Molde regionen. Neonatal seksjonen gir avansert tilbod på nivå med universitetssjukehusa. Barn med behov for hjertekirurgi er sentralisert til Oslo Universitetssykehus. Nevrokirurgi, barnekirurgi og kirurgi ved misdanningar blir sendt til St. Olavs Hospital. Avdelinga har dei 5 siste år optimalisert diagnostikk og behandling ved bruk av pasientflytprosjekt og i form av reduksjon av innleggingar 10 % per år med dreiing til dagpasienttilbod. Felles sengepost for barn og unge har no 18 senger. Av desse er 12 primært for barnemedisinske pasientar og seks for kirurgi. I 2012 var om lag 65 % av brukte senger knytt til kirurgiske pasientar (døgn- og dagpasientar). Avdelinga ligg innafor dei nasjonale krava til ventetid og fristbrot, og tal epikriser, som blir sendt ut innan 7 dagar, er opp mot 100 % Utdanning og bemanningssituasjon Rekruttering av alle legestillingar er god. Avdelinga har godkjenning for 3 ½ år av spesialist-utdanninga. Avdelinga har godkjend stilling for 8 LIS-legar, 10 overlegestillingar og 2 turnuslegar, og gir praksisteneste til medisinstudentar frå NTNU og utlandet. Ei av LIS-legestillingane er prioritert av HMN til sideutdanning for 7

8 spesialiteten barne- og ungdomspsykiatri. Denne er ikkje lagt inn i rammene for LIS legestilling blir og brukt til sideutdanning for spesialiteten anestesiologi. Avdelinga følgjer alle avtaler for spesialisering av LIS legar. Avdelinga har som målsetting at spesialistane skal være generalistar. Spesialistane er fordelt i subspesialfelt 1, og kvart av felta skal ha meir enn ein spesialist med særleg kompetanse. Avdelinga har særleg kompetanse i neonatologi og barnekardiologi. Stilling nr 2 i barnekardiologi er tidlegare godkjent frå Ein LIS lege i teneste på universitetssjukehus fordjupar seg i kardiologi, og kjem tilbake hausten Avdelinga har særskilt kompetanse i onkologi og rheumatologi. Avdelinga har i tillegg stilling for 1,8 overlegar ved barnehabiliteringa. Avdelinga har 3 vaktsystem: LIS lege 8 delt tilstades, 8 delt spesialist bakvakt og 5 legar deler eigen neonatalvakt (tertiærvakt). Dette er mogleg fordi avdelingssjef med noko klinisk arbeid, ein spesialist i forsking, og ein lege i habiliteringa inngår i vakt. Avdelinga har for tida 4 spesialistar med spesiell kompetanse i barnekardiologi med beredskap. Ein av spesialistane i vakt gir poliklinisk tilbod og dekker tilsyn på barsel i Volda. Ein overlege utførar spesialistundersøkingar ved Statens Barnehus. Ein overlege i timeavtale tek noko poliklinikk i Molde. Neonatalseksjonen har landets høgste prosentdel på barneavdeling av spesialutdanna sjukepleiarar. Ved poliklinikk og dagbehandling har alle sjukepleiarar spesialutdanning. Sjukepleiarane ved felles sengepost dekker mange faggrupper, til dømes: hjerte/sirkulasjon, ernæringsproblem, kreft, lunge, infeksjon. Avdelinga har stor kompetanse innan hjerneskaderehabilitering. To sjukepleiarar er spesialutdanna i dette, saman med tverrfaglig personell har dei hatt opplæring ved Hvidovre i Danmark Forsking og fagutvikling Avdelinga har mange forskings- og fagutviklingsprosjekt, som til saman tek om lag 2 av legestillingane. Ein overlege med doktorgrad har 20 % overordna forskingsstilling, og koordinerer avdelinga sine forskingsprosjekt. Ein overlegespesialist er i siste fase av doktorgradsprosjekt, og disputerar rundt sommaren overlegar går inn i doktorgradsprosjekt i nær framtid. Fleire LIS legar har mindre forskingsprosjekt. 3 sjukepleiarar er i gang med mastergradsstudiar. Avdelinga har og starta eit samarbeid med Høgskulen i Ålesund om modulbasert spesialistutdanning for sjukepleiarar. Neonatalseksjonen har internasjonal godkjenning som nasjonalt senter for NIDCAP. Avdelinga har eige søvnlaboratorium, og er einaste barneavdeling i landet med kombinert tilbod om overvaking av både respiratoriske og nevrologiske komponentar som årsak til søvnforstyrringar/anfall. Store ressursar nyttast til trening og metodikken rundt Hjerte- og Lungeredning (HLR). Sjukepleiar og overlege underviser i HLR av barn ved andre intensiv - og fødeavdelingar i føretaket. Avdelinga har i alle ledd fokus på ungdomsmedisin, og gir eit omfattande tilbod til barn og unge med sjukeleg fedme. Fleire legar er aktive i norsk barnelegeforening sitt arbeid, gjennom styreverv og interessegrupper. Fleire tek del i nasjonale og internasjonale medisinsk faglege fora etter utpeiking av Helsedirektoratet, Barnelegeforeningen eller Legeforeningen (for eksempel Palliasjon, Prioritering, Spesialistutdanning) Opplæring Avdelinga organiserer ei rekke tilbod til pasientar/pårørande. Til dømes: Tverrfaglege kveldssamlingar to gonger årleg for: Astmaskole, Eksemskole (i samarbeid med hudavdelinga), Cøliakidagar/kveldar. Avdelinga har 1 Sjå faglege definisjonar som vedlegg til rapporten. 8

9 kveldssamlingar for besteforeldre og samlingar for diabetikere og CF pasienter, Rådgjeving til kommunane ved skoler, barnehagar og primærhelsetenesta av sjukepleiare og legar. Eksterne kurs gjennom pasientorganisasjonar, for eksempel barnerheuma (BURG) og kreftforeininga. Emnekurs for allmennlegar. Føredragsverksemd ved sjukepleiefag og andre helsefag ved Høgskolen Utfordringar: Areal: Poliklinikken er nær ved å nå grensa. Ein kan auke aktivitet ved utvida opningstid Neonatalseksjonen har for få overnattingsplassar til foreldre Fellesposten blir dominert av kirurgi, og i infeksjonssesongen er det store utfordringar. Dette skal endre seg ved opning av dagkirurgisk eining Kontorsituasjonen er utfordrande. Personale: Problematisk å halde på og rekruttere spesialkompetanse for anna fagpersonell enn legane flukt til kommunane og høgskolane som gir betre lønnsvilkår og vaktfri kvardag Utfordrande å ha nok sjukepleiar dekning på fellesposten. Dels på grunn av kompleksiteten av pasientar spreidd på mange rom, auka del pasientar med behov for fastvakt og tap av støttefunksjonar som til dømes portør. Sjukepleierkompetanse blir nytta til vask/reiing av senger og vask av rom. 2.4 Barne- og ungdomsavdelinga Kristiansund og Molde I Nordmøre og Romsdal er det sengepost, dageining og poliklinikk i Kristiansund, i Molde er det poliklinikk Diagnostikk og behandling: Barnesengeposten har no 8 senger (10 i 2012) og gir døgnbehandling til barnemedisinske og kirurgiske pasientar frå 0 til 18 år. Det er dagbehandlingstilbod for barnemedisinske og kirurgiske pasientar i sengeposten. Tal døgnopphald er redusert dei siste åra med ca 10 % per år. Tal dagpasientar har auka. Frå 2012 vart stengingsperiodane for sengeposten utvida til 8 veker på sommaren og i påska. Avdelinga behandlar barn med alle barnemedisinske problemstillingar med unnatak av spesialisert barnekardiologi og omfattande intensivbehandling. Det er rutinar for tverrfagleg samarbeid med HAB og psykisk helsevern. Barnelegane har tilsyn på barsel og gir akuttbehandling til sjuke nyfødde ved fødeavdelingane. Ved barnekardiologiske problemstillingar blir barna tilvist Ålesund. Barn med behov for intensivbehandling over tid vert overflytta barneintensiv ved St. Olavs. Nyfødde med behov for intensivbehandling vert overflytta til Neonatal intensiv i Ålesund. Avdelinga ligg innafor dei nasjonale krava til ventetid og fristbrot. Tal epikrisar som blir sendt ut innan 7 dagar er i betring (over 80 %) Utdanning og bemanningssituasjon, Forsking og fagutvikling Avdelinga har 6 overlegestillingar og 1 stilling for LIS. Ei overlegestilling er midlertidig omgjort til LIS. Pensjonert barnenevrolog jobbar 12 timer/veke. Det er tilsett i alle legestillingane når ny overlege startar 1. september. Denne legen har språkopplæring hausten Med den usikre framtida har det vore problem å rekruttere spesialistar, medan rekrutteringa til LIS-stillingar er god. Det har derfor vore behov for vikarar i periodar gjennom året. Ein overlege jobbar til dagleg ved poliklinikken i Molde, men tek del i vaktsystemet ved avdelinga i Kristiansund. Legane har heimevakt, og jobbar dagen før og etter vakt. Overlegane går dels i primærvakt, dels bakvakt. Med betre bemanning vil vaktfrekvensen og faren for brot på vernereglane bli redusert. 9

10 Overlegane dekker dei store fagområda i barnemedisin, med kvar sine spesialfelt; endokrinologi, nevrologi, magetarmsjukdommar og astma/allergi. Ein overlege jobbar deler av tida på barnehabiliteringa. LIS-legane kan få godkjend inntil 2 års teneste til spesialiteten i barnemedisin. Alle avtalar for spesialiseringa av LIS er oppfylt. Det blir gitt teneste til medisinstudentar frå universitetet i Trondheim og til medisinstudentar som studerer utanlands. Turnuslegane på medisinsk avdeling er innom barneavdelinga nokre veker kvar. Det er mange sjukepleiarar med spesialutdanning, eller som er i gang med vidareutdanning. Alle sjukepleiarane deltek også i interessegrupper for å auke kompetansen, gi undervisning og vegleiing. Det er grupper innan mage/tarmsjukdommar, kirurgi, nevrologi, psykiatri, diabetes og atopiske sjukdommar. Det er ikkje ledig tid til forsking Opplæring Avdelinga organiserar fleire dagskurs for opplæring av pasientar og pårørande i samarbeid med Lærings- og meistringssenteret, barnehabiliteringa og andre avdelingar, til dømes om diabetes, cøliaki, inflammatorisk tarmsjukdom, eksem/astma, matvarereaksjonar og epilepsi. Det er og opplæring av personalet i barnehagar, skolar og institusjonar, til dømes ved nyoppdaga diabetes og epilepsi eller sondeernæring. Legane har undervisning for helsesøstrer og primærlegar om aktuelle tema Utfordringar: Areal: Personale: For få undersøkingsrom på poliklinikken Behov for isolat på sengeposten Knapp bemanning på sjukepleiarsida etter kutt i Få legar har gitt stor vaktbelastning siste år og behov for vikarar i periodar. Dette vil bli betre i Ei LIS-stilling er lite for rekruttering 2.5 Avdeling for Habilitering av barn og unge (HABU) Habilitering av barn og unge er eit fagfelt som er særs tverrfaglig og er avhengig av medisinsk, sosialvitenskapeleg, psykologisk og pedagogisk kompetanse. Avdelinga gir tilbod til barn og unge med medfødd eller tidlig erverva funksjonshemming. I sentrale føringar og bestillardokument er det lagt opp til ei styrking av tenestetilbodet generelt og spesielt for medisinskfagleg kompetanse og kapasitet i tenestetilbodet. Avdeling for habilitering av barn og unge er organisert i to seksjonar. Seksjon for HABU på Sunnmøre (Ålesund) og seksjon for HABU Nordmøre og Romsdal (Kristiansund). Avdelingssjef er også seksjonsleiar i Kristiansund. Det er behov for å utvide medisinskfagleg kapasitet i Nordmøre og Romsdal (Kristiansund) til: 100 % barnelege, 100% sjukepleiar. I Sunnmøre (Ålesund)er det viktig å ha barnelegar som før, sjukepleiar som før. I tillegg er det behov for en sjukepleiar til som skal ha fokus på epilepsi og dekke heile klinikken. Ideelt sett bør begge seksjonar ha delstilling for barnepsykiater. 10

11 Arbeidsgruppa skal ha fokus på barne og ungdomsmedisin i utviklingsplanen. Behov for auka kapasitet i HABU utanom medisinskfaglege funksjonar er derfor ikkje tatt med. Regional plan for habilitering er no ute til høyring. Det er behov for å sette eit eige fokus på fagfeltet habilitering i Helse Møre og Romsdal i oppfølginga av den regionale planen. Barnelegar er organisert i avdelingane for barne- og ungdomsmedisin, men tek i vare medisinskfagleg funksjon i HABU. Stad: Barnelege Sjukepleiar Nordmøre/Romsdal (Kristiansund) 0,20 % 0 Sunnmøre (Ålesund) 1,80 % 1 Tabell: Tilgjengeleg barnelegestilling for habiliteringsarbeid. Medisinskfagleg kapasitet til barnehabilitering er underdimensjonert i Nordmøre og Romsdal per i dag, tilstrekkeleg på Sunnmøre. 2.6 Private avtalespesialistar Det er for tida ingen private spesialistar, verken med eller utan avtale. 2.7 Aktivitet For begge avdelingane viser utviklinga ein auke i dag og poliklinikk og reduksjon i tal innleggingar dei siste åra. Det er tendens til at innlagde pasientar ligg lenger/treng meir oppfølging; dette er hovud-sakeleg knytt til kronikargruppa. Det er ei utfordring at DRG-takst for dagbehandling enno er låg. Beleggsprosent (barnemed + total kirurgi - NIMES): jan-juni Kristiansund 64 % 68 % (korr. for stenging)redusert med 2 sengar Ålesund 66 % 69 % 11

12 Sunnmøre Avdelings-kode Døgn Dagbehandling Polikliniske Sum 2012 opphold kons 2012 Barnemed sengep Ålesund Barnehab Ålesund Volda innlagte Poliklinikk Ålesund og Volda Dagkirurgiske pasienter Volda Barnehab amb Ålesund Medisinske dagpasienter elektivt Ålesund Dagkirurgiske pasienter Ålesund Kirurgiske pasienter Ålesund 422 Sum Nordmøre og Romsdal Avdelings-kode Barnesengepost Kristiansund medisinske Barnesengepost Kristiansund kirurgiske Dagkirurgiske pasienter Kristiansund Poliklinikk Kristiansund Medisinske dagpas elektivt Kr.sund Barnehabilitering Kristiansund Innlagte Molde Poliklinikk Molde Dagkirurgiske pasienter Molde Døgnopphold 2012 Dagbehandling 2012 Polikliniske kons 2012 Sum * Sum *Innlagte Molde er frå kirurgisk klinikk og pasientar til undersøking for søvndeprivasjons-eeg. For habilitering av barn og unge er det innført nytt kodeverk frå Tala er derfor noko usikre. Det er eit relativt høgt tal barn som er innlagd i Molde, både kirurgi/ønh og nokre indremedisinske. Dette skuldast mellom anna dels den funksjonsdelinga som er mellom Molde og Kristiansund per i dag, og at ein del pasientar er innlagd til utredning ved Nevrologisk avdeling i Molde. Det ligg også ein del slik pasientar i Volda. Desse to sjukehusa har ikkje barnesengepost. Forskrift om barn i helseinstitusjon seier at barn som ligg i sjukehus skal fortrinnsvis leggast inn i barneavdeling. Kva gjeld barnemedisinske pasientar skjer dei fleste innleggingane i døgnpost som ø-hjelp (Kristiansund 89 %, Ålesund 83 %). For avdelinga i Ålesund er det ikkje med tal for polikliniske pasientar frå kirurgisk klinikk som blir lagt inn som dagpasientar, men ikkje er koda som dette. Dette gjeld også i mindre grad avdelinga i Kristiansund. 12

13 Ei analyse av tala viser korleis dette fordelar seg gjennom døgnet. Figur: Innleggingar ved Kristiansund sjukehus pr klokketime på helg og kvardagar, kirurgiske og medisinske pasienter. Diagrammet viser at de fleste innleggingane skjer mellom 08 og 17 på kvardagar, medan det i helgane er flest innleggingar frå kl 12 til midnatt. Figur: Ålesund sjukehus innleggingar pr klokketime helg og kvardagar, berre medisinske pasientar På kvardagar skjer dei fleste innleggingar mellom kl 09 og 20, medan det i helga er flest innleggingar mellom kl 12 og

14 2.8 Pasientstraumar, eigendekning og lekkasje til andre føretak Dersom ein ser på pasientstraumar og forbruksrate for det barnemedisinske tilbodet er det to tydelege tendensar: Store skilnadar i forbruksrate mellom dei ulike bustadområda i fylket Vesentleg lekkasje av pasientar frå Nordmøre og Romsdal til St. Olavs Hospital Tabell: Forbruksrate pr 1000 innbygger, barnepopulasjon. Totalforbruk uavhengig av behandlingsstad Dersom ein splittar desse tala opp i barnemedisin og kirurgi til barn (DRG-koding) ser ein tydelegare at Kristiansund bustadområde har det klart høgaste forbruket av barnemedisinske tenester (innlegging). For kirurgisk spesialisthelseteneste til barn er ikkje skilnaden så stor. Talla viser forbruk per 1000 innbyggar, ikkje absolutte tal. Tabell: Tal døgnopphald per 1000 innbyggarar i aldersgruppa 0-17 år for pasientar busett i Møre og Romsdal 2012 etter bustadsområde og kirurgisk og medisinsk DRG. Uavhengig av behandlingsstad. 14

15 Sosioøkonomiske tilhøve Delar av skilnaden i forbruk kan vere knytt til skilnadar i levekår i Kristiansund, jamfør rapport. Nokre i gruppa meiner at skilnad i forbruk (28 % høgare forbruk) er skilnad i levekårsutfordringar sosioøkonomiske tilhøve, psyk, rus etc. Helse Midt-Noreg opplyser at ved bruk av føresetnadane i Magnussen-modellen (50 % alder 50 % sosioøkonomiske faktorar) er det ikkje skilnad mellom Kristiansund kommune og snittet for regionen. Eigendekning og pasientlekkasje Ei analyse av kor pasientane frå dei ulike bustadområda blir behandla, syner at det er stor pasientlekkasje til St.Olavs Hospital, også av lokalsjukehuspasientar, frå Kristiansund og Molde bustadområde. 700 Pasienter fra Møre og Romsdal mellom 0 og 17 år behandlet ved St.Olavs hospital i døgn, dag og poliklinikk Kristiansund v Kristiansund bostedsområde Molde Resten av Molde bostedsområde Ålesund Resten av Ålesund bostedsområde Volda Resten av Volda bostedsområde Rindal Samlet døgn Samlet dag Samlet poliklinikk Diagram: Døgn- og dagopphald og polikliniske konsultasjonar i aldersgruppa 0-17 år behandla ved St. Olavs Hospital 2012 etter type DRG for pasientar busett i Møre og Romsdal, fordelt på kor pasienten høyrer heime. Barneavdelinga i Kristiansund har i mange år hatt sommarstengt fire veker samtidig med fødeavdelinga. Stengingsperioden vart frå 2012 utvida til to månader om sommaren, og i tillegg var det påskestengd avdeling. 15

16 2.9 Utfordringar knytte til drift i dag og i framtida (drift og kvalitet) For begge avdelingar er det krevjande å finne ressursar til alle tiltak. Ved avdelinga i Kristiansund er det utfordrande å finne ressurs til å fullt ut dekke alle dei fire hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta. Pasientbehandling og opplæring blir prioritert, medan det ikkje er ledig tid til forsking. Til dømes er avdelingssjefane delvis tekne ut av klinisk drift utan at dette er kompensert med ressursar. Det er og utfordrande å rekruttere og halde på ønska kompetanse i ulike faggrupper i konkurranse med andre fagområde/institusjonar. Dette gjeld mellom anna spesialsjukepleiarar, pedagogar og psykologar. Geografi og samferdsle er ei utfordring samla sett i fylket. Gruppa legg til grunn at befolkninga i heile fylket skal ha lik tilgang på barnemedisinsk kompetanse. Ein må sjå på korleis tilbodet heng saman i heile helsetenesta, både i kommunehelsetenesta og i spesialisthelsetenesta og i samarbeidet mellom desse. Intensjonane i samhandlingsreforma er ikkje følgd opp enno. Begge avdelingane driv i dag over den økonomiske ramma. Klinikken må kome med tiltak, dette kan påverke drifta. For Kristiansund med poliklinikk i Molde er det ei driftsmessig og fagleg utfordring å ha verksemda på to stader, sjølv om dette gir ein betre service for dei to sjukehusa. Vaktsystemet er felles. Det har vore krevjande å få til tenesteplanar der utrykking ikkje fører til brot på vernereglane, med vesentlege vikarutgifter. Frå 1. september blir dette betra ved at ein ekstra lege inngår i tenesteplanen. Rekruttering og bemanning for legespesialistar er og ei utfordring for avdelinga i Kristiansund, på grunn av usikkerheit om framtidig tilbod og at det er ei lita avdeling. Ein ser fram til avklaring og til nytt sjukehus. Rekruttering av tverrfagleg kompetanse til habiliteringsarbeid er ei utfordring i heile klinikken, der ein ser at ein taper lønnsmessig mot kommunehelsetenesta. Stengingsperioden i Kristiansund vart i fjor utvida til to månader om sommaren og påskestengd avdeling. Frå sommaren 2013 har anestesi tilsyn ved akuttsituasjonar for nyfødde når barnelege ikkje er i vakt. Det er aktuelt å evaluere ordninga. Stengingsperiodane bidreg til usikkerheit hos ein del kroniske pasientar, og det har vore krevjande for begge avdelingane å følgje opp og informere ein del av desse pasientane. 3 DIMENSJONERANDE FØRESETNADER FOR FRAMTIDA 3.1 Demografisk utvikling Det er stor forskjell i veksten i barnepopulasjonen mellom kommunar og bustadområde. Veksten i barnepopulasjonen er noko mindre enn veksten i total populasjon Som for heile befolkninga vil det vere størst auke i enkelte kystkommunar, mindre auke i kommunar innanfor og nedgang i dei indre. Den sterkaste veksten i barnepopulasjonen vil finne stad på Sunnmøre. Utviklingsplanen tek utgangspunkt i faktisk pasientstraum per talla viser at barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund dekker om lag 20 % av pediatrisk forbruk for Molde sjukehusområde. 16

17 Barnebefolkning Tabell: Statistisk sentralbyrå 0-17 år Nordmøre og Romsdal (utan Rindal) Sunnmøre (inklusive Vestnes, Rauma, Midsund og Sandøy*) Sum * Desse kommunane har nytta avdelinga i Ålesund sidan talet. Det er ikkje korrigert for faktisk bruk frå heile Molde regionen vedlegg 4 for komplette tal Også for dimensjonering av det pediatriske tilbodet vil faktorar som Møreaksen og lokaliseringa av det nye fellessjukehuset spele inn i tillegg til folketalsutviklinga. Veksten ein har hatt i innvandrarbefolkninga dei siste åra, har allereie gitt nye utfordringar med auka forbruk av pediatriske tenester. Denne gruppa har eit anna sjukdomsbilete og til dels større behov for sjukehustenester, og det er ofte behov for tolketeneste, sosionom mv. Det er forventa at denne utviklinga vil halde fram, og at den vil vere sterkast på Sunnmøre pga størst arbeidsinnvandring der. 3.2 Dag- og døgnbehandling av barn i sjukehus. Som utgangspunkt for vidare diskusjon har arbeidsgruppa satt opp modellar for ønska dagtilbod og døgntilbod i framtidig drift. Dette er mellom anna med bakgrunn i at utviding av dagtilbodet skal svarast ut særskilt i mandatet, og at det er ei nasjonal politisk føring at sjukehusa i større grad skal tenke utvida dagdrift for å gi eit meir tilgjengeleg tilbod og utnytte utstyr og lokalitetar betre Dagtilbod: Forskrift for barn i sjukehus seier at barn skal ikkje leggast inn så lenge det ikkje er fagleg nødvendig. Ein skal ikkje bruke meir enn nødvendig av pasienten si tid til behandling. Gruppa legg til grunn at eit dagtilbod inneheld både elektiv behandling og ø-hjelp. Det skal vere kvalitativt på same nivå som døgntilbod. Tilbodet skal ta omsyn til pasientane sine behov. Ein del brukarar ønskjer å kunne kome etter skule/arbeidstid, ein ønskjer høve til fleksibel kontakt med sjukehuset (t.d. SMS, telefon). Eit dagtilbod skal derfor vere opent til 1700 og kan vere opent lenger. Ein kan i stor grad gi same type behandling som i døgntilbod, men det vil likevel vere tilstandar som berre skal behandlast i døgnpost. Gruppa forutset at tilbodet gir mogelegheit for stabilisering og observasjonseining for pasientar som ikkje er alvorleg sjuke. Den elektive drifta må vere dimensjonert slik at dagtilbodet kan drivast utanom ø-hjelp. Lege- og sjukepleiarressurs må vere spesifikt avsett til drifta, og det er ønskeleg med erfarne sjukepleiarar/spesialsjukepleiarar. Utvida opningstid krev også at støttefunksjonane (lab, røntgen mv.) må ha tilsvarande opningstid. Infrastruktur, areal og utstyr må vere tilpassa utvida dagtilbod, mellom anna knytt til pasientar med smittefare. Det er ønskeleg med fleksibel areal/personellbruk mellom poliklinikk og dagbehandling. Døme på tilstandar som godt kan behandlast i eit dagtilbod (dette skjer i stor grad i dag også): 17

18 Pasientar med blodsjukdommar Pasientar med kroniske mage/tarmsjukdommar Pasientar som er til kortvarig observasjon etter ø-hjelp. Barn med mindre alvorlige infeksjonar Barn med lett dehydrering Døgntilbod: I døgntilbod behandlar ein tilstandar der det er nødvendig med innlegging for å gi ei god behandling. Døme på tilstandar: Respirasjonsstøtte C-Pap Behandling av krampe Komplikasjonar og opplæring ved diabetes Behandling med hyppig antibiotikadosering Rytmeforstyrringar og hjertesvikt hos barn. Tidlegare premature barn som kjem inn med sjukdom Alvorlege spiseforstyrrelser Alvorlege infeksjonar Alvorleg dehydrering Det er same kompetansebehov i døgnpost som i dagtilbod med unnatak av at det trengs spesialsjukepleiar for C-pap etc. 18

19 4 AVHENGIGHET MELLOM FAGOMRÅDE, FUNKSJONAR, SJUKEHUSEININGAR, MOT PRIMÆRHELSETENESTA 1.Linje (fastlege / legevakt) Radiologi Kirurgi / ortopedi Barn Gyn. / Føde / barsel Nevrologi ØNH Øye hud laboratorier Anestesi Illustrasjonen viser eksempel på fagområder med betydelig avhengighet. De fire fagområdene til venstre for skissen er ikke tegnet inn av hensyn til lesbarhet 4.1 Internt Det vil være skilnadar på optimale løysingar og kva som er mogeleg å få til med tilgjengelege ressursar. Erfaring viser at ein kan drive ei barneavdeling utan idealfunksjonar på plass, ved hjelp av avtalar og overføring av pasientar til andre avdelingar/ sjukehus. Det presiserast at støttefunksjonar og tilbod av andre spesialistar minst må vere på nivå med tilbodet til vaksne pasientar. I Ålesund er alle funksjonane som vurderast som nødvendige (M i modell 4.1.4) tilgjengelege. Alle dei ønskja (Ø i modellen) spesialitetane er tilgjengelege, men ikkje alle ønska servicefunksjonar. For Kristiansund er dette meir utfordrande pga. funksjonsfordelinga mellom sjukehusa. For Kristiansund: Ein del pasientar blir sendt direkte, eller vidaresendt, til Molde eller Trondheim ved mistanke om kirurgisk sjukdom eller behov for ultralydundersøking på vakttid, da det ikkje er tilgjengeleg i Kristiansund. Radiolog på vakt i Molde kan hjelpe med tolking av røntgenbilete og CT. Ved behov for EEG må pasientane sendast til Molde for undersøking på dagtid Ved behov for tilsyn frå ØNH-lege på vakttid må pasientane sendast til Molde Det må vere tilgang på intensiv avdeling. Det er ofte kort periode som trengst på intensiv, men tilbodet må vere tilgjengeleg også for barn. Dette er ei felles problemstilling for heile føretaket. Tilbodet til barn og unge må sjåast i samanheng med det kirurgiske tilbodet. Tilsvarande må det vere spesiell anestesikompetanse til små barn I et trygt fødetilbud kapittel 8 presiseres i forhold til barnelege/-avdeling at: o Fødeavdelingens behov for faglige støttefunksjoner må være sikret o Barneavdelingen, dersom slik finnes, må ha en vaktordning for lege og sykepleiere som sikrer tjenester i samsvar med fødeavdelingens behov 19

20 4.1.1 Private avtalespesialistar Avtalespesialistar bør integrerast med resten av spesialisthelsetenesta. Helseføretaket må stille aktivitetskrav til dei. Avtalespesialistane skal hjelpe det offentlege med å ta ned ventelister og ordne opp i flaskehalsar, og dei skal bidra til å desentralisere tilbod og kompetanse. Stillingane bør opprettast der det er manglande dekning, heller enn at spesialistar i sjukehusa reiser ut. Det er fordelaktig å knytte slike stillingar opp mot eit DMS Barn med behov for intensiv behandling Barn med behov for intensivbehandling må ha eit like godt tilbod som vaksne. Behandlinga krev nært samarbeid mellom anestesi- og barneavdelingane. No finnest den einaste barne-intensivavdelinga i regionen ved St. Olavs Hospital. Det er semje om at dei alvorligast sjuke intensivpasientane skal behandlast ved St. Olavs Hospital, jamfør regional Strategi Nokre pasientar ligg i ei gråsone mellom intensiv og sengepost der pleietyngde og overvåking er meir utfordrande i ei marginalt bemanna sengepost, såkalla intermediærpasientar. Nokre i gruppa ønskjer å auke kompetansen slik at ein kan gi desse pasientane eit trygt tilbod lokalt utan overflytting til intensivavdeling. Vaksne pasientar med slik problemstilling blir behandla i ordinær sengepost. Dette er til dømes pasientar med behov for CPAP og enkelte pasientar med diabetes og epilepsi. Nokre meiner at det vil stille for store krav for å behandle få pasientar, og er urealistisk økonomisk. Det vil krevje oppbygging av kompetanse og ekstra innleie av pleiepersonell Transport Ei analyse av helikoptertransport viser svært god tilgjenge for luftambulanse ved bra vær og også god tilgjenge ved dårleg vær, men ein må pårekne noko lenger responstid ved bruk av ambulansefly eller Sea-King. Del oppdrag som ikkje er avvist grunna vær, tenestetid, teknisk eller samtidskonflikt for de tre aktuelle basane som kan betene Kr.sund: Ålesund: 84% - Dombås: 86% - Trondheim: 81% Skal ein se på teoretisk tilgjenge er det mest interessant å skilje mellom avvist pga vær og andre årsaker. Dette fordi en må anta at i de fleste tilfeller vil alle helikopter ha problem med vær for en gitt pasient fra Kr. sund. For øvrige pasienter vil det teoretisk være mogeleg ut frå tallene over å gi et tilbud til praktisk talt alle. Kr.sund sjukehus rekvirerte Ålesunds-helikopteret totalt 59 gonger i 2012, 20 av disse ble avvist eller avbrutt. Ca 1/3 avvises pga dårlig vær, det skulle bety 6-7 pasientar frå Kr. sund. For disse vil alternativet være ambulansefly eller Sea-King med noe lenger responstid.(da føreset ein at Dombås og Trondheim har samme værhinder.) Gruppa legg til grunn at dei samla ambulansetenestene inkludert bilambulanse minst må vere på nivå med i dag kva gjeld kvalitet og tilgjenge. 20

21 Figur: Flytid med helikopter illustrasjon henta frå arbeid med ROS-analyse. 21

22 4.1.4 Modell for avhengighet Det vil være skilnadar på optimale løysingar og kva som er mogeleg å få til med tilgjengelege ressursar. Dersom alle nødvendige ressursar er til stades legg arbeidsgruppa til grunn følgjande idealmodell som beskriv avhengigheit av nærleik til andre spesialistar og tilgjenge i vakt (Må= M Ønsker = Ø) Avhengighet til andre spesialitetar Elektivt Øhjelp Anestesi lege M M Radiolog M M Kirurg Ø M Ortoped Ø M ØNH lege Ø M Øye Ø Ø Hud Ø Gyn Ø M Barnehabilitering Ø Psykisk helsevern for barn og ungdom Ø Ø Avhengighet til servicefunksjoner Elektivt Øhjelp Laboratorie M M Røntgen* M M Nevrofysiologi M Ø Mikrobiologi M Ø Patologi Ø Sjukehusapotek M Ø Tilgjenge til akutt ultralyddiagnostikk og radiologiservice er nødvendig. Når det gjeld ultralyd kan dette enten løysast med å ha radiolog tilgjengeleg større delar av døgnet/på helg, eller ved å skolere pediatrane i bruk av ultralyd ved akutte problemstillingar. Tilbod om tverrfaglig personell, som for eksempel ernæringsfysiolog, psykolog, ergoterapeut, logoped, fysioterapeut og sosionom bør vere tilgjengelig og kan evt. avtalast med andre avdelingar slik det gjerast i dag. Kommentarar: Føde/ barselavdelingar er avhengige av barneavdelingar. Nivået på det pediatriske tilbudet vert regulert av føringar i Trygt fødetilbud. 4.2 Eksternt Det er stor skilnad i kompetanse og evne til å ta seg av barnemedisinske pasientar i kommunane. Oftast ser dette ut til å vere knytt til erfaring og tid i kommunen, men det kan også ha å gjere med ulik oppfatning av korleis ein skal bruke spesialisthelsetenesta. Praksiskonsulent i Helse Møre og Romsdal (fastlege tilsett i føretaket i deltidsstilling) har vore med på eit av møta i arbeidsgruppa. Etter å ha innhenta tilbakemeldingar frå fastlegar har praksiskonsulenten laga eit notat som ligg ved rapporten. I notatet peikar ein mellom anna på primærhelsetenesta sitt behov for støtte frå spesialistkompetanse ved handtering av sjuke barn og unge. Endringar i tilbodet på sjukehusnivå vil gi ringverknader i kommunehelsetenesta og få konsekvensar for korleis ein må innrette tilbodet der. Det er og problemstillingar knytt til vær og transport, der fastlegegruppa ser med bekymring på beredskap og kva kompetanse som er tilgjengeleg for å handtere sjuke barn/vurdere dei for sending. Dette og andre tilhøve er meir omfattande omtala i vedlegget. 22

23 Andre moment som har vore diskutert knytt til samhandling eksternt: Samhandlingsreforma krev ei systematisk kompetanseoverføring frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta. Dette er spesielt viktig innafor den akuttmedisinske kjeden for barn. Grunna ventetidsgarantien skjer det ofte at ein på grunn av dårleg tilvising må ta inn pasientar til undersøking sjølv der det ikkje er nødvendig Koordinerte forløp: Målet for arbeidet i denne gruppa er å sikre eit kvalitativt likeverdig tilbod til barn med behov for koordinerte tenester. Dette betyr at alle skal kunne komme inn i kvalitetssikra pasientforløp. Reisevegen vil vere ulik til tilbodet, men innhaldet og ventetida skal vere lik. Behovet for tolketenester er stort, og dette behovet vil venteleg auke tilsvarande veksten i barnepopulasjonen, jfr. stor arbeidsinnvandring, spesielt i kystkommunane. Avtalespesialistar: Skal integrerast med resten av spesialisthelsetenesta. Helseføretaket må stille aktivitetskrav til dei. Avtalespesialistane skal hjelpe det offentlege med å ta ned ventelister og ordne opp i flaskehalsar, og dei skal bidra til å desentralisere tilbod og kompetanse. Stillingane bør opprettast der det er manglande dekning, heller enn at spesialistar i sjukehusa reiser ut. Det er fordelaktig å knytte slike stillingar opp mot eit DMS. 5 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGAR SAMANLIKNING I REGI AV BARNELEGEFORENINGA EIT TRYGT FØDETILBOD Handlingsplan for habilitering av barn og unge Trender i norsk pediatri som kan få konsekvensar (spesialisering endring i spesialistutdannelsen) 6. SKISSERING AV UTVIKLINGSBILETE FOR FRAMTIDA 6.1. Utviklingsbilete modellar Det pediatriske tilbodet i Helse Møre og Romsdal består i dag av ei lita og ei middels stor somatisk Barne og ungdomsavdeling. Begge avdelingane driv i dag over budsjett (aktuell drift med nye og ikkje- budsjetterte oppgåver + meirforbruk manglande omstillingstiltak). For Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund, inneber to av modellane vesentlege endringar i drifta for å svare ut mandatpunkta. Ålesund svarar ved dagens drift ut mandatpunkta utanom økonomi. For Barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund, vil ei eventuell endring i driftsmodell i Kristiansund føre til fleire døgnopphald. Tidsmessig vil ei implementering av vedtak på driftsendring kunne falle saman med opning av ny dagkirurgisk eining i Ålesund, noko som vesentleg avlastar avdelinga på dagtid. Avdelinga må derfor kunne ta i mot dei ekstra pasientane frå Nordmøre og Romsdal utan at det blir tilført ekstra ressursar. I tillegg må ein sjå på om ferske tall frå Samdata kan gi grunnlag for ytterlegare nedbemanning på pleiesida. På legesida er vaktordningane i Ålesund robuste nok til å ta omlegging til nye driftsmodellar, men det vil i epidemisesongen kunne bli noko meir utrykning på vakt for spesialist. Arbeidsgruppa har sett opp tre ulike modellar eller framtidsbilete for det barnemedisinske tilbodet i klinikken. Desse er deretter vurdert ut frå faglege, økonomiske og andre konsekvensar. 23

24 Alle modellane legg til grunn kva gruppa har sagt om dimensjonerande føresetnadar, til dømes innretting av dagtilbod, døgntilbod, samarbeid med andre fag mv. Alle modellane føreset også lik drift 52 veker i året, det vil seie at ein unngår problematikken med sommarstenging. Kva gjeld det polikliniske tilbodet og tilsyn med nyfødde i Molde og Volda, er dette tenkt likt i alle modellane, altså som i dag. Ein føreset tilstrekkeleg kapasitet på pasienthotellsenger både på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal. Det er ikkje pasienthotell i Kristiansund i dag. Dei tilgjengelege sengene er ikkje egna for pasientar med følgje. Der ein ser for seg alternative driftsmodellar i nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, som skil seg frå drifta i mellomperioden, er dette kommentert spesielt. Dersom Helse Møre- og Romsdal framleis ikkje har radiolog i vakt, må barnelege settast i stand til slik diagnostikk ved skolering i ultralyd. Dette vil krevje ressursar til utdanning og utstyr, uavhengig av val av modell. Gruppa føreset samanhengande utdanningsløp for LIS legar i føretaket og i regionen. For alle scenario vil det vere barnehabiliteringsteneste m/lege i både Ålesund og Kristiansund. Viser til eige avsnitt om habiliteringa, punkt 2.5. Alle alternativa kan også ha avtalespesialistar utanfor sjukehusa. Neonataltilbodet i Ålesund, med si eiga vaktordning, er halden utanfor modellane og er berre lista opp i oversiktstabell nedanfor. Det er vedteke at neonataltilbodet skal sjåast på av ei eige arbeidsgruppe Behov for å kvalitetssikre berekningar I denne versjonen av rapporten ligg det ved økonomiske berekningar som må kvalitetssikrast nærare, ettersom dei ulike modellane ikkje er direkte samanliknbare med omsyn til kva føresetnadar som er lagt inn for bemanning, pasientstraumar og inntektsføring. I takt med dei siste års utvikling forventast at tal innleggingar vil gå ned med 10 %, i tillegg kan ein risikere ytterlegare 10 % fordi ein del pasientar vil unngå innlegging/gå til St. Olavs Hospital med ny driftsform. Dette er ikkje berekna i modellane. Det er heller ikkje berekna skilnader i døgnopphald mellom avdelingane. For eksempel utgjer i dag eit 10 % tap av DRG frå døgnopphald i storleik Oppgradering med 1 spesialist-stilling i modellane i forhold til 2013 drift, er for å gi mulighet til heilårsdrift.det er det ikkje i dag Modell A: Denne modellen er prinsipielt lik drifta i dag, med døgntilbod både i Ålesund og Kristiansund, men begge stader legg ein til grunn eit utvida dagtilbod for elektive pasientar, med drift til kl 1700 og eventuelt lenger. Som i dag er det lege i heimevakt i Kristiansund og lege i vakt på sjukehuset i Ålesund. I nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal må ein vurdere å oppgradere vakt frå heimevakt til vakt i sjukehuset, i tråd med framtidig utvikling i vaktberande fag generelt. Personellmessig er avdelinga i Kristiansund rusta opp med tilstrekkelege legeressursar, slik at ein kan ivareta alle dei fire hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta på ein god måte, og sikre vaktordningar som ikkje medfører brot på arbeidsmiljølova. Modellen er å betrakte som ein "idealmodell" kva gjeld ressurstilgang. 24

25 Modell B: Ålesund/Sunnmøre: Drift som i modell A (altså omtrent som drifta i dag). Kristiansund/Nordmøre og Romsdal: Utvida dagtilbod ( måndag-torsdag, fredag til 1530) med både elektiv drift, poliklinikk og ø-hjelp i dette tidsrommet (ikkje helg- og helligdagar). Det er ikkje døgntilbod i denne modellen. Eit fleirtal (91 % i Kristiansund og 73 % i Ålesund i tida for heile veka) av pasientane blir lagt inn i denne perioden. Tidspunktet er også vald med bakgrunn i politiske signal. Ein føreset tilstrekkelege personellressursar til å ivareta dei fire hovudoppgåvene og unngå brot på arbeidsmiljølova. Kva gjeld vaktberedskap for legar er dette i Ålesund likt med drifta i dag. For Kristiansund er det to mogelege alternativ: Modell B1: Ikkje vakt i Kristiansund etter kl. 21 (vakt på dagtid). Modell B2: Vaktordning med heimevakt opp mot fødeavdelinga, men ikkje for andre innleggingar. Etter 2100 om kvelden, når det utvida dagtilbodet er stengt, blir ø-hjelp sendt vidare til Ålesund. Kostnad for dette er ikkje tatt med i berekning av modellane. Dersom modell B er aktuell som modell i nytt sjukehus vil fødeavdelinga i sjukehuset vere så stor at det er tilrådd barnelege i vakt for vurdering av nyfødde med problem Modell C - 5-døgnspost i Kristiansund Ålesund/Sunnmøre: Drift som i modell A (altså omtrent som drifta i dag, men med utvida dagtilbod). Kristiansund/Nordmøre og Romsdal: Her ser ein for seg ei mellomløysing mellom modell A og B, med utvida dagtilbod og døgntilbod i 5-døgnspost i Kristiansund. Måndag til fredag er det heimevakt for barnelegar i åpningstida. Tilsvarande som for dei andre modellane er personellressursar justert. Tilbodet i ein 5-døgnspost vil opne kl 0730 på måndag og stenge 1530 på fredag, og drifta må planleggast ut frå desse ytre punkta Synspunkt på modellane For alle modellane er støttetenester som sosionom, ernæringsfysiolog mv. halden utanfor berekningane for Kristiansund, da desse tenestene er fellesfunksjonar med andre fag, og ligg i anna avdeling i dag. Det er likevel ein føresetnad at det eksister slike tenester. Barnemedisinske ressursar til barnehabilitering er også berekna utanfor modellane (vist i tabell). Kostnader til desse punkta kjem altså i tillegg for begge modellar. For modell B er kirurgiske dagpasientar tekne ut av berekningane for Kristiansund sjukehus, slik at ein kan samanlikne driftsmodell og dimensjonering med Ålesund sjukehus (der desse er trekt ut til dagkirurgisk post i sjukehuset). Modellen viser altså løysing og dimensjonering for det barnemedisinske tilbodet. Ein legg likevel til grunn at det i Nordmøre og Romsdal framleis skal vere eit tilbod til dagkirurgiske barnepasientar i barneavdeling, og dette kjem i tillegg til kostnadane som er vist. 25

26 I modell A er ikkje barnekirurgiske pasientar ved Kristiansund sjukehus trekt ut, slik at modell A og B ikkje kan samanliknast på dette punktet Modell A (som i dag, men oppjustert bemanning i Kristiansund ) Modellen vil gi auka kapasitet både til å gi eit utvida dagtilbod (anslag 10 %), og til å ta tilbake lekkasje av poliklinisk verksemd og i nokon grad også innleggingar frå St. Olavs Hospital. Den gir rom for tverrfaglig samarbeid i klinikken (barnemedisin, habilitering og psykisk helsevern), å gi opplæring og vegleiing til kommunehelsetenesta, og til fagutvikling og forsking hos eigne tilsette. Arbeidsgruppa legg til grunn at denne modellen vil rekruttere betre enn i dag, sett i lys av det framtidige felles sjukehuset. I interimsfasen er det framleis noko usikkerheit knytt til rekruttering, ettersom ein treng tid til å auke bemanninga, men modellen tek i vare den langsiktige tryggleiken til tilsette. I nytt felles sjukehus vil ein måtte vurdere overgang til vakt i sjukehuset (heimevakt i interimsperioden). Begge typane vaktordning tek omsyn til behova ei fødeavdeling har for tilsyn av barnelege. Kirurgiske barn: I alle modellane er desse innlagd i barnesengepost i Ålesund. Ved modell A kan både kirurgiske dagpasientar og kirurgiske innlagde framleis vere i avdelinga i Kristiansund. I planlegginga av eit nytt fellessjukehus må ein vurdere om det skal vere eigne senger for barn med kirurgiske problemstillingar. I planperioden vil ein betre kunne vurdere utviklinga i døgnbehov ut frå forbruk i Molde og Kristiansund. Modellen bidreg til å sikre likeverdig tilgang til pediatriske tenester i fylket. Samstundes vil det krevje ressurstilførsel for å få dette til. Dei samla økonomiske utfordringane i klinikken vil auke med denne modellen. Det er ulik oppfatning om det i framtida vil vere nok pasientar til to tilbod som skildra i denne modellen. Vurdering ut frå mandatet: Utviklar kompetansen og utvida dagtilbod: Dagtilbodet blir til ein viss grad utvida. Modellen legg til rette for å utvikle kompetansen. Nokre medlem i gruppa er usikre på om det i framtida vil vere eit stort nok pasientgrunnlag for denne modellen. Sikrar rekruttering og faglig utvikling fram mot nytt sjukehus: Modellen legg til rette for dette dersom ein føreset at den blir oppretthalden inn i nytt sjukehus. Sikrar drift som tek i vare tilsette i forhold til vernereglane: Modellen tek i vare vernereglane. Kan drivast innan økonomisk ramme: Modellen vil krevje auka ramme. Utgangspunktet er 2013 budsjett. Scenario A med oppbemanna personell frå dagens 31,3 stillingar til 34,5 stillingar, gir auka kostnader: 3,363 mill. Det er rekna med 7 overlegar og 1 LIS lege. Det er delte meiningar i gruppa om det vil vere best for barn på Nordmøre og i Romsdal å behalde døgnåpen barneavdeling i Kristiansund. Dette vil gi eit godt og nært tilbod til alle medisinske og kirurgiske barn og nyfødde. Ei slik drift i interimsfasen vil sikre vidareføring av kompetanse og ressursar til det nye sjukehuset.slik vil alle barn i Møre og Romsdal få likt tilbod. 26