VURDERING AV SKULANE SIN BUDSJETTMODELL

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 106 Saksh. Karl Viken, Odd Bjarne Berdal, Birthe Haugen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato VURDERING AV SKULANE SIN BUDSJETTMODELL I februar 2012 fekk skulane tilsendt elektronisk spørjeskjema om fordelingsnøkkelen for budsjetta til dei vidaregåande skulane. Det er om lag dei same spørsmåla som vart stilt i Eit samandrag av svara frå skolane vert presentert i denne saka. Alle dei vidaregåande skulane svarte på undersøkinga. Hovudinntrykket frå undersøkinga er at kursing og opplæring innan økonomi må aukast. Som i førre undersøking kan svara frå skulane grovt sett delast i to grupper. Ein del av svara går på korleis budsjettet til Opplæringssektoren vert fordelt ut på skulane. Brorparten av innspela og kommentarane går likevel ikkje på den relative fordelinga av midlar mellom dei ulike områda i skulebudsjetta, men på at tildelingane totalt og på einskildområde vert oppfatta som for knappe. Skulane meiner at dette berre kan løysast ved at ramma for Opplæringssektoren vert auka. Budsjettmodellen kan justerast på nokre område som vert funne underfinansiert, men dette på bekostning av andre områder i skuleøkonomien. I sum vil difor ikkje skuleøkonomien verta betra utan monaleg rammeauke til sektoren, eller større strukturelle endringar. Under er fleire innspel som er særs nyttige i høve til utviklinga av ein betre budsjettmodell: - Tettare dialog på økonomi med skolane, gjerne ein dedikert person for kvar region. - Omsyn til skolar med fleire lokasjonar. - Differensier mellom gamle og nye skolebygg på drift. - Betre opplæring og meir kursing på økonomiområdet. - Vurdere differensierte lønssatsar etter utdanningsnivå og ansiennitet. Fylkesrådmannen meiner at innspela frå skulane er verdifulle. Det vert kome attende med ei politisk sak der eventuelle justeringar av budsjettmodellen vert skissert.

2 FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet tek undersøkinga til orientering. Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Svein Heggheim Opplæringsdirektør 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Undersøking budsjettmodellen I februar 2012 fekk skolane tilsendt elektronisk spørjeskjema om fordelingsnøkkelen for budsjetta til dei vidaregåande skulane. Det er om lag dei same spørsmåla som vart stilt i Eit samandrag av svara frå skolane vert presentert i denne saka. På nokre spørsmål har det vore opna for å svara på fleire alternativ, og det kan difor vera spørsmål der svarprosenten er over 100. Alle dei vidaregåande skulane har svart på undersøkinga. Tabellen under syner kven på skulane som har svara på undersøkinga; Spørsmål 1. I kva grad meiner du at du kjenner modellen/ fordelingsnøkkelen for skolebudsjetta? I hovudsak har skulane/ skuleleiarane god kjennskap til modellen. Svara viser i tillegg at over ein tredjedel kjenner modellen for dårleg. Opplæringsavdelinga må difor framleis ha fokus på opplæring i og med at dette mindretalet er for stort. 3

4 Spørsmål 2. Er det noko ved budsjettmodellen/fordelingsnøkkelen det eventuelt trengs opplæring i - i så tilfelle kva? Svar frå skulane i korttekst: Informasjon dersom budsjettsatsane vert endra. Treng ikkje opplæring, men det er vanskeleg å ha oversikt/styring. Samlingar med gjennomgang av modellen er greie å ha. Tildeling refusjon for faste driftsutgifter. Oppsett av detaljbudsjett. Generell gjennomgang. Tildeling av generelle midlar til støttetiltak. Kurs over noen dagar. Eit økonomimøte pr år er altfor lite. Korleis budsjettet er bygt opp. Tilleggsløyvingar, og korleis disse vert berekna. Sider ved økonomien som avviker frå den "normale" drifta. Kva midlar kan ein søkje på? Dagens elevsats pr utdanningsprogram. Svara på kva det trengs opplæring i tolkar vi oppsummert som spørsmål om meir generell kursing og informasjon frå Opplæringsavdelinga. Så langt som det er mogleg vil Opplæringsavdelinga freista å prioritera dette. Det kan vera mogleg å tilby eit to- dagarskurs i byrjinga av kvart skulesemester. Dette for å styrke økonomikompetansen og auke føresetnadene for god økonomistyring. Spørsmål 3: Korleis oppfattar du detaljnivået i budsjettmodellen/ fordelingsnøkkelen? 73 % av skulane svarar at detaljeringsnivået i budsjettmodellen er om lag passeleg; dette kan tolkast som at det er ein god balanse mellom detaljstyring og handlefridom. 27 % meiner at budsjettmodellen burde vore meir detaljert. 4

5 Spørsmål 4: Kva ser du som hovedutfordring i skolen sitt budsjettarbeid? På dette spørsmålet har skulane kunne velje fleire svar. Det er tydeleg at skulane ser på den totale ramma som den største utfordringa i budsjettarbeidet (73 %). Dette er også i samsvar med Opplæringsavdelinga si oppfatning. Den totale ramma er gjeve gjennom løyvinga til sektoren. I tillegg kjem ekstraordinære nedtrekk eller styrkingar gjennom året. I tillegg ser ein del skular utfordringar med tildelinga på einskilde område. Dersom den totale ramma hadde vore endra slik at skulane hadde fått større handlingsrom ville truleg det ikkje vore problem på einskilde område. Handlingsrommet kan i hovudsak berre aukast på to måtar. Enten gjennom at Opplæringssektoren får ein større del av det totale driftsbudsjettet til fylkeskommunen. Andre alternativet er å gjera store strukturelle grep som gjev ein meir kostnadseffektiv struktur. Ein tilleggskommentar er at måten skulen vert driven på er ein særs viktig parameter i høve til økonomiske resultat. Ein skule med nøktern drift vil typisk ikkje ha problem med dei økonomiske rammene. Dette til skilnad frå ein skule som har for ambisiøs drift, og som difor har problem med å tilpasse seg dei økonomiske rammene. Spørsmål 5: Kva ser du på som andre hovudutfordringar i skulen sitt budsjettarbeid? Kopiar av budsjettendringane som skjer i løpet av rekneskapsåret. Vanskeleg å stipulera totalbeløpet tidleg nok i prosessen. Bruk av SFS 2213 og ressurs til spesialpedagogikk. Vanskelig å holde oversikten gjennom skuleåret. Uforutsigbarhet i forhold til budsjettreguleringar. Beregning av lønnsbudsjettet. Det er vanskeleg å halde oversikten i løpet av året. Det er mange "faktorar". Budsjettreguleringane er for den einskilde skule i all hovudsak like frå eit år til eit anna. Dersom dei ikkje er det, er det grunna endringar som er kjende for skulen til dømes endringar i elevtalet eller kva utdanningsprogram dei går på. Heile nøkkelen til økonomistyring ligg i eigen budsjettering på skulane, også kalla lokalbudsjettering. Dette krev ein del arbeid for mange skular, men utan denne vert økonomistyringa veldig lett mangelfull. Det er sterkt samsvar mellom resultata til skolane og kvaliteten på skolen sitt budsjettarbeid. 5

6 Spørsmål 6: Motiverar og fører budsjettmodellen/fordelingsnøkkelen til effektivitet - betre utnytting av skulen sitt budsjett? Om lag 2/3 opplever at budsjettmodellen er motiverande, og bidrar til meir effektiv utnytting av skulen si tildelte ramme. 1/3 meiner at modellen ikkje bidreg i så måte. Svara tyder på at modellen samla sett er med på å bidra til ei betre utnytting av Opplæringssektoren sine tildelte ressursar. Ein modell som førte til ei mindre effektiv utnytting av tildelt budsjettramme til Opplæringssektoren ville måtte resultert i innsparingar for å få budsjettet til å strekka til - til dømes nedleggingar av tilbod eller større press på årsverka i sektoren til dømes gjennom bruk av arbeidstidsavtalen. Spørsmål 7: Er det i hovudsak den totale budsjettramma som gjev handlingsrommet til skolane eller kan budsjettmodellen/fordelingsnøkkelen endras for å skape handlingsrom? Spørsmål og svar her må sjåast i samanheng med spørsmål 4. Eit stort fleirtal av skulane oppfattar at det er den totale ramma til skulane og sektoren som gjev handlingsrommet og dei økonomiske føresetnadane for skuleøkonomien. 27 % av skulane meiner at det går an å gjera endringar i budsjettmodellen som aukar det totale handlingsrommet til alle skulane. Opplæringsavdelinga ser det som særs vanskeleg å etterkome ønskje til 27 % av skulane. Dette utan å gjera økonomien til nokre skular særs 6

7 dårleg for å auke handlingsrommet til dei restrande. Opplæringsavdelinga vil likevel ta i mot alle gode innspel som kan justere budsjettmodellen slik at den vert betre. Spørsmål 8: Kva endringar i modellen kan gjerast? Kommentarar frå skulane i korttekst: Tildelingsnøkkel til skoler med bare studieforberedende program. Tildelingsnøkkel til International Baccalaureate ( IB ). Økningen i elevtallet har ikke fra HFK blitt fulgt opp med dekking av disse utgiftene. Prioritet ein er at skulane må få lønsmidlar til lærarane sine. Ein attraktiv skule krev meir pengar enn dagens tildelingsmodell gir. Må ta meir omsyn til lønsnivået (utdanning og alder). På naturbruk må elevane delast i grupper på maks 6 elevar i praktiske fag. Ikkje tilstrekkeleg midlar til skular som har mange elevar med spesielle behov. Det er sett av for lite midlar til drift. Ein må sjå på elevsatsen på yrkesfag. Større differensiering mellom programområda. Fordeling av midlar til dei ulike programområda må ta omsyn til m.a. arbeidsmiljølov (arbeid med farlege maskiner) Dagens modell gjer det vanskeleg for utkantskulane (med studiespesialiserande) som har vanskar med å fylle opp alle klassar og grupper. Svært dyre grupper for skulen å dra i gong når elevtalet vert under 300. Tilrettelagt er underfinansiert. Seniorresursane på 5.8 og 12.5 er vanskeleg å nytta godt. Gjennomsnittløn fungerer ikkje for skular med lærarar med høg alder og kompetanse. Av desse kommentarane er det nokre innspel som Opplæringsavdelinga kan plukka opp og freista å bruka til justering av fordelingsnøkkelen mellom skulane. Ein kommentar som Opplæringsavdelinga vil følgje opp er om det burde takast omsyn til alder og kompetanse i fordelingsnøkkelen for budsjettet. På den andre sida er det ein nokså stor avgang og nytilsetjing i opplæringssektoren, og mange unge har høgare utdanning enn det som er snittet for dei som går ut. Problemet med kommentarane er at mange av innspela ikkje går på den relative fordelinga av midlar mellom dei ulike områda, men at tildelingane på einskildområde i seg sjølv vert oppfatta som for knappe. Budsjettmodellen kan justerast på nokre område som vert funne underfinansiert, men dette på bekostning av andre områder i skuleøkonomien. I sum vil difor ikkje skuleøkonomien verta betra. Mange av perspektiva går også mot kvarandre. Skulane i og rundt Bergen får særs lite pr elev og ønskjer eit 7

8 breiare tilbod for elevane enn i dag. Samstundes er det distriktsskular som ønskjer ei enda større prioritering enn det dei får i dag, noko som ville gjort at skulane i meir sentrale strok ville måtte få dårlegare finansiering enn dei får. Det er heller ikkje enkelt å etterkome ynskje og krav om meir budsjett når det ikkje er forslag om kva område som skal få mindre. Særleg når Opplæringssektoren opplever nedtrekk i budsjettramma. Spørsmål 9: I kva grad opplever skulane at det er enkelt å detaljere budsjettet? : Resultata på dette spørsmålet oppfattar Opplæringsavdelinga som noko tankevekkande. Det er tidligare synt til samanhengen mellom økonomistyring og lokalbudsjettering, og det er difor særs negativt at over halvparten av skulane finn det utfordrande å detaljera budsjettet. Svara syner også at eit stort mindretal som finn det enkelt å detaljbudsjettera. Sett under eitt tolkar Opplæringsavdelinga dette slik at det er naudsynt med kompetanseheving på skolane, og at det er trong for at Opplæringsavdelinga i større grad tilbyr jamleg oppfølging og kurs innan økonomi og budsjettering. Den årlege økonomisamlinga for skolane er i så måte ikkje tilstrekkeleg. Spørsmål 10: Etter at budsjettmodellen/fordelingsnøkkelen vart innført, er den gradvis vorte endra. Nokre område/ aktivitetar er styrka (Mellom anna spes.ped, NA og MDD frå 2012). Kva andre område og aktivitetar bør styrkast? Nemn gjerne også kva område/aktivitetar som kan svekkast. Kommentarar frå skulane i korttekst: Ekstramidlar til Ny Giv elevane Meir ressursar tilrettelegging og oppfølging til elevar i vanlege klassar International Baccalaureate ( IB ). Tilbodet med små-grupper. Miljøarnbeiderar/assistentar må tildelast ved behov Internasjonalisering Leiing og administrasjon 8

9 Spesialpedagogikk må framleis prioriterast Budsjettet må ta høgde for det reelle lønskostnadane til personale Bør opprettast studieverkstader på alle skolar Det bør vere tilgjengelege midlar til leksehjelp. Oppfølging av svake elevar og framandspråklege. Det er et ønskje å bruke Mac i undervisning på Mk Det må løyvast pengar for å oppgradere programvare på skulane. Vedlikehaldet på bygningar må styrkast Budsjettet til hagebruk må styrkast Større løyvingar til kombinerte skolar i distrikta Medie og kommunikasjon (MK) treng styrking Styrking av musikk dans drama (MDD) Elevar med svakt karaktergrunnlag bør få meir midlar På området for spesialundervisning bør det ikkje tildelast pr elev, men tildelast etter behovsprøving. Framandspråkleg opplæring må styrkast Distriktsskulane må få eit ekstra tilskot til drift Studiespesialisering med formgjeving må styrkast Totalrammene til skolane bør aukast Meir ressursar til leiinga og til administrasjonen pga auka arbeidsbyrde Modellen bør gje x antall kr pr elev for de første 300 elevane, derettar litt mindre pr elev. Meir midlar til integrering av elevar i ordinære klassar Midlar til karriererettleiing. 2 lærarsystemet i vg1 bør styrkast Helsetenesta for elevar bør styrkast Bøte på særskilte problem ved svingningar i elevtal. Distriktsskular bør kunne ha 8 elevar i klassen og gå i balanse Dei offentlege skolane får for lite tilskott pr elev samanlikna med dei private Auka ramma til lærartettleik, tolærarsystem og mindre samanslåing av klassar. Yrkesfag og praksisinnhaldet i desse må styrkast. 9

10 : Skulane peikar på mange område som må styrkast utan at ein går inn på kva område det går an å nedprioritera, det vil seia gje eit dårlegare budsjett. Det er ikkje mogleg å styrka eit område eller ein skule utan at ein må nedprioritera eit anna område. Desse svara og kommentarane styrkar hovudinntrykket av at det er totalramma som er skolane si utfordring. Spørsmål 11 Kvifor opplevar skulane eventuelt at det er vanskelig å detaljere budsjettet? Kommentarar frå Opplæring: Relativt stor del - ca 66% har utfordringar med å detaljere budsjettet. Det vert mellom anna peikt på lite opplæring i Økofocus og manglande informasjon kring budsjettendringar som vert gjort. Opplæringsavdelinga bør ha betre rutinar rundt budsjettendringar, og til dømes senda bilag til skulane når budsjettet vert regulert. Vidare bør Opplæringsavdelinga syte for at det er tilstrekkelige ferdigheiter i Økofocus på skolane. Spørsmål 12 På kva område har skulen trong for opplæring med tanke på budsjett og økonomi? 10

11 Kommentarar frå Opplæring: Svara styrkar inntrykket av at det er trong for hyppigare gjennomgang av budsjettrelaterte spørsmål og ein betre struktur på oppfølginga av skulane. Opplæringsavdelinga er i ein prosess der det truleg kjem til å kome ei omorganisering, og då bør desse omsyna spela inn. Vidare bør Opplæringsavdelinga syte for gode ferdigheiter i Økofocus på skolane. Eit tiltak som er nærliggande å satse på er å utdanne eigne økonomiansvarlege på skulane. På dei skulane som har dette verkar, det som det fungerer bra. Spørsmål 13 Er du generelt nøgd med dei økonomiske føresetnadene for den vidaregåande skolen. Kommentarar frå Opplæringsavdelinga: Litt over halvparten av skulane er relativt godt nøgd med dei totale økonomiske rammene, mens litt under halvparten er misnøgd. Totalramma til skolane er vanskelig å gjere noko drastisk med. Utsiktene for betra ramme for skolane er ikkje gode, i og med at det er varsla at det koma nedtrekk i sektorramma dei komande åra. I Kommentarane frå skulane er det nokre innspel som opplæringsavdelinga ser på som særs nyttige i høve til utviklinga av ein betre budsjettmodell: Tettare dialog på økonomi med skolane, gjerne med ein dedikert person for kvar region. Omsyn til skolar med fleire lokasjonar. Differensier mellom gamle og nye skolebygg på drift. Betre opplæring på økonomiområdet Vurdere differensierte lønssatsar etter utdanningsnivå og ansiennitet dersom dette ikkje vert balansert av at mange nyutdanna har høgare formalkompetanse enn snittet av dei som sluttar i fylkeskommunen. 11