Kommunedelplan for Kultur

Transkript

1 Lunner kommune Kommunedelplan for Kultur Ad hoc-utvalget legger planen ut til offentlig ettersyn i perioden

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning Mandat Avgrensninger og definisjoner Medlemmer i ad hoc-utvalg Arbeidsform Disposisjon Sammendrag Dette har andre bestemt Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Dette har vi bestemt Kommuneplanenes samfunnsdel Andre vedtak Slik har vi det Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Hva forteller tall og statistikk Utfordringer og muligheter Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre Kulturaktiviteter Slik kan vi gjøre det Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Dette vil vi få til Bibliotek Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Barn og unge Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kulturskolen

4 9.3.1 Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kulturvern og museer Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kultur- og kunstformidling Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Idrett Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Frivilligsentral Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Vedlegg Kommunens planstruktur Tilskudd til lag og foreninger Notat vedr. gymsal / idrettshall på Harestua

5 Innledning 1.1 Mandat Innenfor vedtatt struktur for sektorplaner utarbeides kulturplan, som kommunedelplan, innen følgende områder: - Bibliotek - Barn og unge - Kulturskolen - Museer - Kunstformidling - Idrett 1.2 Avgrensninger og definisjoner Planen omhandler kommunens egne tilbud innen kulturområdet, samt samhandling med lag og foreninger hvor kommunen bidrar med økonomiske tilskudd og/eller koordinering/veiledning. I tillegg berører planen institusjoner hvor kommunen bidrar økonomisk, for eksempel museer. Kommunedelplan for Idrett og Fysisk Aktivitet skal heretter være inkludert i Kommunedelplan Kultur. Da kommunestyret, på grunn av spillemiddelsøknader, måtte behandle rullering av denne handlingsplanen innen desember 2009, ga ad hoc-utvalget en uttalelse i denne saken. 1.3 Medlemmer i ad hoc-utvalg Kommunestyre oppnevnte i sitt møte sak 6/09 følgende medlemmer i ad hoc-utvalg for å utarbeide Kulturplan: Atle Olimb (leder), Torill Klevmark, Sten Erik Holljen, Mesrack Worku og Elin Skovly. (Mesrack Worku har ikke hatt anledning til å delta på mer enn et av utvalgets møter.) Eldrerådet har hatt en observatør i ad hoc-utvalget. Dette har vært Ester Haga/Solveig Hval. I henhold til vedtatt struktur for utarbeidelse av sektorplaner har rådmannen oppnevnt følgende administrative arbeidsgruppe: Grete Øverlier/Tommy Jensen, leder Kulturkontoret, Else Hagen Lyngstad, kulturkonsulent, Aslaug Dæhlen, kommunalsjef og Anne Grønvold, rådgiver politikk/samfunn. I tillegg vil Eva Engskar, biblioteksjef, delta når det er aktuelt. Sekretær/saksbehandler for planarbeidet: Anne Grønvold 1.4 Arbeidsform Arbeidet har for det meste foregått i møter hvor både politisk og administrativt nivå har deltatt, til sammen 15 møter. Arbeidet startet med møter hvor det, med utgangspunkt i redegjørelser fra administrasjonen, ble orientert om sentrale og lokale føringer og status for de ulike tjenester/tema planen skal omfatte. I mai ble det sendt brev til alle lag og foreninger og bedt om innspill til planarbeidet. Mange av disse innspillene gjaldt idrett. Arbeidet har vært basert på først å skape innsikt i området, for så i vid forstand se på muligheter, utfordringer samt tenke ut mulige løsninger i forhold til dette. Disse måtte ligge innenfor det mulighetsrommet rammene gir. I juni hadde ad hoc-utvalget besøk av kultursjefen i Modum kommune. Han kunne fortelle om hvordan Modum har blitt en kulturkommune på landsbasis. Det ble arrangert åpent møte på Harestua skole 16. september. Dette ble lagt opp som et dialogmøte og resultatet var en rekke innspill og ideer som utvalget tok med seg inn i planarbeidet. 5

6 Det er lagt vekt på involvering både fra lag og foreninger, Idrettsrådet, Ungdomsrådet og fra befolkningen. Ad hoc-utvalget har i samarbeid med avisa Hadeland og ved bruk av kommunens hjemmeside fått noe pressedekning i forhold til planprosessen. 1.5 Disposisjon Alle kommunedelplanene følger samme oppbygging. Kapittel 2 er et sammendrag av planens konklusjoner. Dette kapittelet skrives først i forhold til at planen legges ut til offentlig ettersyn. Da vil det innholde, i tillegg til sammendrag, påpekinger av ulike alternativer på spørsmål hvor det kan være dissenser i utvalget. Det er viktig i en høringsfase at slike spørsmål/ulike synspunkter synliggjøres. I kapittel 3 beskrives sentrale føringer som lover, forskrifter og andre vedtak som kommunen må forholde seg til på området. Kapittel 4 beskriver de vedtak vi selv har gjort som er relevante. Sentralt her står gjeldende kommuneplans samfunnsdel. Denne er imidlertid utarbeidet i en annen planstruktur og står for tur til å bli revidert. Kapittel 5 beskriver hvordan en opplever dagens situasjon. Kapittel 6 inneholder tall og statistikker, i hovedsak KOSTRA-tall med kommentarer. Kapittel 7 beskriver utfordringer og muligheter for de ulike temaene planen omfatter. Dette skal omfatte både dagens muligheter og utfordringer, også satt inn i et framtidig perspektiv. Kapitlet skal i liten grad være begrensende i forhold til løsninger/tiltak. Kapittel 8 presenterer ulike valgmuligheter og løsningsforslag på aktuelle muligheter og utfordringer beskrevet i kapittel 7. Kapittel 9 nedfeller målsettinger for alle områder. Det er beskrevet hensikten med de ulike kulturtilbud og foreslått målsettinger for disse. Det er angitt hvor høy måloppnåelse en skal ha i planperioden, samt hvordan måloppnåelsen skal måles. Målsettingene gir føringer for hvilke strategiske valg en bør ta og hvilke tiltak en må gjennomføre. Det er foretatt begrunnede strategiske valg for de ulike områdene. Det skal rapporteres i forhold til kapittel 9 både ved 1. tertial og ved årsmelding. Kapittel 10 inneholder fireårige tiltaksplaner for henholdsvis investerings- og driftstiltak. Summen av alle kommunedelplanenes kapittel 9 og 10 utgjør det fireårige handlingsprogrammet. Dette vedtas årlig samtidig med vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og investeringsbudsjett med videre. 6

7 2 Sammendrag Området Kultur i Lunner kommune har sin hovedtyngde innen frivillige lag og foreninger. Det er et rikt spekter av disse både innen formidling av kunst, innen ulike idretter og allmenne foreninger både for unge og voksne/eldre. At slike foreninger får best mulige vilkår for å drive sin aktivitet understøtter visjonen om at Det gode liv lever vi bedre i Lunner kommune! Nær naturen nær byen! Lunner kommune bidrar med økonomisk støtte og har som viktig oppgave å bistå lag og foreninger i å skaffe ytterligere økonomiske ressurser. I tillegg skal kulturkontoret, som vi har felles med Gran kommune, ta initiativ til reetablering av et kulturråd eller lignende. Målet er å kunne legge til rette for et samarbeid mellom ulike aktører innen kulturformidling. Det er behov for egnede lokaler til ulike typer kulturformidling, - et kulturhus hvor det ikke er konflikter mellom ulike formål. Skøienhallen brukes, men en ser her at dette påvirker skolens bruk. Det er også et spørsmål om lokaler som bygges til kombinasjonsbruk er gode kulturhus. En ser imidlertid ikke økonomiske muligheter for å realisere et kommunalt kulturhus i denne planperioden. Det foreslås at kommunen går i dialog med Lunner Allmenning for å vurdere om eksisterende bygningsmasse på Sagtomta på Harestua kan nyttes til kulturelle formål. Slike muligheter må da evt. vurderes ved rullering av denne planen. Bibliotektjenesten består av hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua. Planen fastslår at hovedbiblioteket skal flyttes til lokaler ved nåværende Hadeland videregående skole avd. Roa når Lunner ungdomsskole flyttes dit. Planen gir også føringer for planlegging av lokalene. Gran kommune har invitert til å utvide samarbeidet om bibliotektjenesten. Dette er knyttet til etableringen av ny videregående skole på Hadeland. Lunner kommune ønsker å beholde samarbeidet på det nivået det ligger i dag hvor en samarbeider om satsingsområder og strategier. Det gjennomføres årlig en rekke aktiviteter rettet mot barn og unge. Planen stadfester videreføring av disse. Ungdomshuset Kløvertun har behov for oppgradering, noe som må fanges opp i Kommunedelplan Teknisk (Vedlikeholdsplanen). I tillegg skal det vurderes mulighetene for å etablere en møteplass for ungdom også på Grua eller Harestua. Lunner kommune kjøper kulturskoletjenester fra Gran kommune. Det er venteliste i forhold til å få tilbud om undervisning ved skolen. Planen foreslår å øke bevilgningene med 20% over en 4-års periode. Hadeland Bergverksmuseum er nå en del av Randsfjordmuseene AS. Planen foreslår at det skal utredes muligheten for etablering av også et Nordmark-museum i tilknytning til Bergverksmuseet eller på Harestua. Det foreslås også at det utarbeides en plan for forvaltning av kulturminner (kulturminneplan). Det er ikke lagt inn økte økonomiske ressurser til disse tiltakene. Innen idrett er det bygging av en flerbrukshall på Harestua og etablering av kunstgressbaner som har vært sentrale spørsmål. Med utgangspunkt i behovet for økt kapasitet og dagens standard når det gjelder gymsal ved Harestua skole, Kommuendelplan Samfunnsutvikling som fastslår at 80% av all ny utbygging skal skje fra Grua og sørover og det pågående planarbeidet for sentrums-utvikling på Harestua, anbefales det at en ikke bare øker kapasiteten på skolens gymsal. Det er behov for en flerbrukshall som gir gode aktivitetsmuligheter sentralt på Harestua. Dette bør planlegges sammen med den øvrige sentrumsutviklingen. Når det gjelder kunstgressbaner, er det behov for slike arenaer både på Frøystad og Harestua da standarden på disse banene er dårlig. Fotball er en aktivitet med mange utøvere og kommunen har pr. i dag ingen baner hvor aktiviteten kan drives så mange timer pr. døgn/så mange dager pr. år som kunstgressbaner gir muligheter for. Lunner kommune ligger generelt på et lavt nivå sammenlignet med andre kommuner hva gjelder bevilgninger til de formål som er definert inn under denne planen. Det er derfor vanskelig å se for seg at en kan realisere nye tiltak i den størrelsesorden planen foreslår uten at dette skjer etter en helhetlig prioritering innen kommunens totale virksomhet. 7

8 3 Dette har andre bestemt Kommunens ansvar innen kultur (unntatt idrett) er hjemlet i Ot. prp. nr 50 ( ) Om lov om offentleg styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova). Kulturlovens 1 Formål: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 4 slår fast at kommunen skal bruke økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak til å fremme og legge til rette for variert kulturvirksomhet. St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 holder frem: Den profesjonelle kunsten, og den faglig forankra kulturinnsatsen som en verdi i seg selv. Ett bredt spekter skapende, utøvende, dokumenterende, og formidlende innsats fra alle deler av kulturfeltet som motsats til ulike kommersielle krefter i samfunnet. Kultursektor skal være en kilde til kreativ inspirasjon, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper for alle, og de med spesielle interesser og behov. Økonomisk medvirkning fra det offentlige er nødvendig for å kunne dra nytte av potensialet i kulturinstitusjoner, og hos kvalifiserte kunstnere og kulturarbeidere. Et aktivt og engasjerende kulturliv er viktig på individnivå - og samfunnsnivå. Oppland fylke har utarbeidet og vedtatt ny strategiplan i april 2009: Kulturpolitikk for Oppland Kulturpolitiske satsningsområder frem mot år Visjon: Oppland fylkeskommune skal være en viktig utviklingsaktør for allsidig, mangfoldig og skapende kunst og kulturliv i fylket. Kunst og kulturlivet i Oppland skal være et bærende element i arbeidet med bolyst og utvikling i lokalsamfunnene og bidra til livskvalitet og vekst for det enkelte menneske 3.1 Bibliotek Lov om folkebibliotek, 1. Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Lov om grunnskole og den videregående opplæringa. 9 fastsetter at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Nærmere bestemmelser er gitt i sentrale forskrifter. Bibliotekreform Kultur og kirkedepartementet Bibliotekutredningen er utarbeidet av ABM-utvikling på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 22 Kjelder til kunnskap og oppleving ( ). Meldingen legger vekt på: - krav til omstilling i ei IKT-tid - utvikling av Det sømløse bibliotek - utprøving av alternative samarbeids- og samordningsmodeller for organisering av bibliotektjenestene - nærmere samordning av virksomheten i bibliotekene, museene og arkivene Oppland fylkesbibliotek har i perioden gjennomført prosjektet Det sømløse bibliotek i Oppland med økonomisk støtte fra ABM-utvikling. Alle kommunene i Oppland deltar. Fylkesplan for Oppland. De regionale konkurranseprofilene er utformet i regionene med utgangspunkt i prosesser i de 6 regionene. Fylkeskommunen og andre utviklingsaktører skal bygge opp under de ulike profilene. Partnerskapsavtalene mellom fylkeskommunen og regionene gir grunnlag for innovativt interkommunalt arbeid.

9 Region Hadeland handlingsprogram. Programmet gir føringer for hva som skal vektlegges i regional sammenheng. Planen vil gi innspill til bibliotekene som aktører i realiseringen av handlingsprogrammet. Bibliotekplan for Oppland Det sømløse bibliotek Oppland. Overordnede strategier for bibliotekutviklingen i Oppland med definerte tiltak. 3.2 Barn og unge Utdyping av 4 i Kulturloven sier Bevilgningsnivået skal være tilstrekkelig for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, dvs. en variasjon i kulturuttrykk og aktiviteter som møter ulike behov i befolkningen (adm. utheving her). I praksis betyr dette et bredt kulturtilbud som tar opp i seg både lokale tradisjoner og internasjonale impulser som bidrar til den enkeltes utvikling og trivsel uavhengig evner og forutsetninger i et trygt lokalsamfunn. 3.3 Kulturskolen Kommunens ansvar for kulturskole er hjemlet i Opplæringsloven Musikk og kulturskoletilbod. Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Kulturskole som fagområde er knyttet til grunnskoleloven. Dette basert på tidligere idealer om at kulturskolen skal være et tilbud til alle uansett bosted, økonomi og sosial status. Dette prinsippet har vært gjennomgående i alle fora i flere tiår før kulturskolene ble lovfestet. Bakgrunnen for lovfestingen er at kultur ikke bare er et fritidsgode, men også en naturlig del av elevens kompetanse i det moderne samfunn på lik linje med matematikk, norsk og samfunnsfag. 3.4 Kulturvern og museer Lovreguleringer: Plan- og bygningsloven Kulturminnelova av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Hovedprinsipp at gjenstander eldre enn 1537 tilhører staten Stortingsmelding nr , Arkiv, bibliotek, museer (ABM) melding. Trekker skille mellom museer som mottar offentlig støtte og de som ikke får dette. Det stilles krav til museene om konsolidering i større enheter for å motta statlig støtte. Stortingsmelding nr , Kulturminnemeldinga NOU 1996:7 Museum, minne og møtestad NOU 2002:1 fortid former framtid NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskap Oppland fylkeskommune, Handlingsprogram for kulturminnevernet Hovedmål 1: Bedre sikring av mangfoldet og særpreget av kulturminner og kulturmiljøer i Oppland. Hovedmål 2: Bedre utnyttelse av kulturarven som grunnlag for regional utvikling og verdiskaping. Oppland fylkeskommune, Fylkesminnevern Kultur- og kunstformidling 2 i Kulturlova: Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, 9

10 Kommunen skal legges til rette for å skape, produsere, uttøve lokalt via lokale institusjoner og organisasjoner, drift av kulturanlegg, aktivitets-, produksjons og prosjektstøtteordninger, ulike former for stipendordninger m.v. for kunstnere og andre kulturarbeidere. St. meld. Nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida har mål og prinsipp om at: Gjennom Den kulturelle skulesekken (DKS) skal elevene få møte profesjonell aktører frå kultursektoren. Ordninga er etablert for å sikre at desse møta finn stad. Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål må liggje til grunn for ordninga. DKS skal ikke erstatte estetiske fag i skolen. Kunstnere og kulturarbeidere skal ikke være lærere, men komme i tillegg til disse. St. meld. Nr. 30 ( ) Kultur for læring, og Lærerplanverket for Kunnskapsløftet, Målet for kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende dugelighet og kompetanse for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Kunst og kultur skal bidra til dette. Det skapende menneske er et mål, og muligheten sikres gjennom Strategiplan fra Kunnskapsdepartementet (2007) Skapende læring Strategi for kunst og kultur i opplæringen Oppland fylke har utarbeidet og vedtatt strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Oppland Kommunen har inngått avtale med Oppland fylkeskommune om DKS. Regjeringen etablerte i 2007 Den kulturelle spaserstokken. Målet er at alle eldre skal gis ett bredt og profesjonelt kulturtilbud av høy kvalitet. I statsbudsjettet i 2009 har regjeringen bevilget 20 mill. kroner (økt fra 10 mill. kr. i 2007) og inviterer kommune til å søke om tilskudd. Kommunene skal legge til rette for og utvikle gode kunst og kulturprosjekt lokalt for eldre via et økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgsektoren. St. m. nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer ( ) peker på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Meldingen påpeker: Kunst og kultur som viktige kilder til opplevelser og gir oss språk og uttrykksformer til å formidle inntrykk, tanker og opplevelser vi ellers vanskelig finner ord for. Kulturelle uttrykk har derfor sin egen verdi knyttet til selve livet. Ved å integrere kunst- og kulturtilbud i helse og velferdstjenester økes tilgangen til de gode opplevelser for de med behov for ekstra tilrettelegging. Den kulturelle spaserstokken nevnes her spesielt (10.3 Kultur og omsorg). Videre foreslås det å ansette kulturarbeidere på alle sykehjem (10.3 Kultur og omsorg). 3.6 Idrett Kultur- og kirkedepartementet har i sin veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) satt følgende minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart For at planlagte anlegg skal kunne søke om statlige spillemidler, stiller Kultur- og kirkedepartementet krav om at tiltaket må være vedtatt i gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Anleggsutbyggingen skal forankres i behovsvurderinger og planen skal bidra til å unngå at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og særinteresser. Kommunedelplanen vil dessuten redegjøre for kommunens investeringsbehov i perioden og dokumenterte behov skal ligge til grunn for denne satsingen. Planen skal bestå av en langsiktig del (12 års perspektiv) som revideres hvert 4. år og et kortsiktig handlingsprogram som rulleres hvert år. 10

11 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er dessuten en tematisk plan uten juridisk binding når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. I St.meld. nr. 14: Idrettslivet i utvikling er Idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Dette innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet og bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud. Det er spesielt lagt vekt på at det er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) som er den viktigste målgruppen og at anlegg som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet både i organiserte og egenorganiserte former i lokalmiljøet - skal prioriteres. St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv En veg til høyere livskvalitet er grunnlaget for Miljøverndepartementets arbeid med friluftsliv. Her fokuseres det på å sikre og utvikle gode muligheter for friluftsliv i nærmiljøet og at kartlegging av grønnstruktur blir lagt til grunn i all kommunal planlegging og forvaltning og blir en premiss for videre tettstedsutvikling. Det må særlig legges vekt på å sikre sammenhengende grønne strukturer. Dessuten er følgende nasjonale mål for friluftslivet fastslått: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga, har som et av hovedmåla å øke innsatsen på forebyggende arbeid, for gjennom dette å bidra til å redusere innsatsen på reparasjon. Utfordringa framover blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene i befolkningen som er minst aktive, og samtidig forhindre at dagens aktivitetsnivå ytterligere blir redusert. Det er helt avgjørende at man tilrettelegger for et samfunn som innebærer økt fysisk aktivitet og det må skapes aktivitets-fremmende nærmiljø. Tiltak kan være bevaring av flere grøntområder, sykkelstier, nærmiljø- og aktivitetsanlegg der folk bor, lavterskeltilbud, aktivitetstilbud organisert på nye måter osv. Helse i Plan (2005) som er oppfølging av St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga legges det føringer for hvordan Plan- og bygningsloven skal kunne benyttes som virkemiddel slik at folkehelsearbeidet får en tverrfaglig og tverrsektoriell forankring i kommunale plan- og beslutningsdokumenter. Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet har som hovedmål å øke andelen barn, ungdom, voksne og eldre som er moderat fysisk aktive og har fokusert på at fysisk aktivitet i det daglige og på fritiden skal ivaretas gjennom løpende planlegging og utforming av nærmiljøer og transportsystemer. St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Som det framgår av melding skal skolene i større grad legges til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elever. Det vises til at gode tilbud for fysisk aktivitet stiller store krav til skoleanleggene både ute og inne og aktiv bruk av naturområder framheves. Av andre statlige føringer kan nevnes: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, plan- og bygningsloven, krav om tilgjengelighet for alle/universell utforming m.v. I nylig vedtatte Kulturpolitikk i Oppland kulturpolitiske satsingsområder frem mot 2014 er Folkehelsearbeidet videreført som et høyt prioritert arbeidsområde for Oppland fylkeskommune. Oppland fylkeskommune har lenge vært en ledende aktør i arbeidet med folkehelse og det er klare mål om å videreutvikle dette området. 11

12 Et av fylkes prioriterte satsingsområder i er Kultur som drivkraft for folkehelse. 3.7 Andre kulturaktiviteter St.meld. nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 slår fast at de frivillige organisasjonene er viktige både for kulturlivet og for samfunnet mer allment. Imidlertid stiller ikke meldingen noen konkrete krav eller pålegg til den enkelte kommunes rolle på kulturområdet. Gjennom Ot.prp. nr 50 Kulturlova fastlegges derimot de offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Deltagelse omfatter både det å være tilskuer og det å være utøver. Kulturlovas 5 gir klare signaler til kommunene om hvilke ansvar de har i forhold til kulturvirksomhet - Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Dette betyr at det skal legges til rette for mest mulig forutsigbare utviklingsvilkår for kulturlivet gjennom kommunens økonomiplan. 12

13 4 Dette har vi bestemt 4.1 Kommuneplanenes samfunnsdel Mål Kultur- og organisasjonslivet skal være grunnlag for samhørighet og identitet. Barn og ungdom skal sikres et godt oppvekstmiljø. Natur- og kulturlandskapet skal forvaltes bærekraftig og gi grunnlag for livskvalitet. Strategier Fritidstiltak for barn og unge Det skal legges til rette for et allaktivitetshus for ungdom sentralt i nordbygda og i sørbygda. Fritidstiltak for uorganisert ungdom skal styrkes. Det skal tilrettelegges for etablering av møtesteder/fritidsklubber i grendene. Frivillige lag og organisasjoner (ungdoms- og idrettsarbeid) skal styrkes ved hjelp av kommunale tilskudd, veiledning og informasjon. Kommunen skal tilrettelegge for aktivitet og fysisk fostring. Barn og unges delaktighet i lokalsamfunnet og ansvar for egne aktiviteter skal styrkes. Det skal arbeides med å videreutvikle tilbudet i den interkommunal musikkskolen med bredt tilbud. Ungdom skal gis et ansvar for å råde over egne ressurser gjennom ungdomsrådet. Nærmiljøanlegg i eksisterende skolekretser skal opprettholdes. Allerede eksisterende tilbud/tiltak skal videreutvikles. MOT og SLT (samordning av lokalt kriminalitetsforebyggende tiltak) er eksempler på dette. Det skal arbeides for å få egen ungdomsleder i kommunen. Kommunen skal i løpet av 4 års perioden frem til neste revisjon av arealdelen, i samarbeid med Lunner skytterlag, søke å avklare spørsmålet om ny lokalisering av skytebanen. Spesielle tiltak for eldre Kommunen skal legge til rette for at private lag og foreninger kan yte frivillig hjelp til eldre, inkludert etablering av servicesentral. Det må arbeides kontinuerlig for å bedre de eldres livskvalitet. Kultur Det bør innledes et nært samarbeid til interkommunal musikkskole for å sikre kvaliteten på musikkundervisningen i grunnskolen Samarbeidet mellom vennskapskommunene skal videreutvikles Kommunen skal styrke frivillige lag og foreninger som arbeider med kulturaktiviteter ved hjelp av for eksempel tilskudd, lokaler, plass på kommunens hjemmeside og merkantile tjenester. Det skal arbeides videre med utbygging av eksisterende kirkegårder og anleggelse av ny urnelund på Harestua. Verdifulle kulturminner, kulturlandskap, veger og gutuer skal kartlegges og søkes vernet. Informasjonen skal brukes som grunnlag i kommunal planlegging og forvaltning. Nye lokaler for bibliotek skal innpasses i forbindelse med rehabiliteringen av Frøystad. Bevisstgjøring av kvalitetene ved vår historie, kultur og natur. Kommunen skal arbeide for å lokalisere et regionalt kulturbygg i området rundt rådhuset på Roa. Tilrettelegging for miljø og friluftsliv Skolebarn skal sikres trygg skoleveg. Kommunen skal medvirke til at befolkningens muligheter for friluftsliv bedres, samt sikre allmennretten til å ferdes i skog og mark. Dette skal gjøres med bruk av økt kontrollaktivitet i forhold til å følge opp om lover og forskrifter, samt at bestemmelsene i kommuneplanen følges. Offentlige arealer som ligger sentralt til, bør opparbeides og pleies slik at de fremstår som tiltalende. 13

14 Lunner Kommune markedsføres som en god og naturskjønn miljøkommune med gode muligheter for friluftsliv. Ved planlegging av boligfelt, skoler og barnehager skal det være god og trygg atkomst til lek og aktivitet i varierte og sammenhengende grøntområder. 4.2 Andre vedtak Generelt Kulturplan for Lunner kommune , ble vedtatt i K.sak 0058/05. Handlingsprogrammet ble rullert og gjelder for perioden Felles kulturkontor for Lunner og Gran kommuner Kommunestyret vedtok i sak 32/03 den følgende: 1. Gran kommune og Lunner kommune inngår samarbeid på kulturområdet ved at Lunner kommunes nåværende kulturavdeling samordnes med Kultur og Fritid (virksomhetsområdene 5.0 Kulturadministrasjon/Almenne kulturtiltak og 5.3 Kommunale fritidstiltak) i Gran kommune og lokaliseres til Gran rådhus. 2. Samarbeidet gjennomføres ved salg av tjenester innenfor avtalens definerte områder og ved at Gran kommune påtar seg arbeidsgiveransvaret for nåværende medarbeidere i kulturavdelingen i Lunner kommune. Avtalen om samarbeid på kulturområdet mellom Lunner og Gran kommune godkjennes med følgende tillegg: Kulturrådet og Idrettsrådet i Lunner kommune holdes løpende orientert og tilsendes nødvendige dokumenter og saksframlegg. Hadeland musikk- og kulturskole I 2004 ble det inngått rammeavtale med Gran kommune om kjøp av tjenester fra Hadeland musikk- og kulturskole. Bibliotek Regional bibliotekplan for Hadeland Dette er en strategiplan for utvikling av biblioteksektoren på Hadeland. Gran, Jevnaker og Lunner biblioteker skal spisse sin kompetanse på forskjellige områder for å gi innbyggerne på Hadeland et helhetlig tilbud. Dette er fordelt slik: Gran: læringsarena Jevnaker: Lunner: lokal og spesialsamlinger en kulturell møteplass for alle, i tillegg til at barn og unge er prioritert som brukergruppe Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæring i Lunner kommune. Dette er en plan inn under kommunedelplan Oppvekst. Den berører bl.a. samarbeid mellom skolene og biblioteket. Kommunestyret vedtok i sak 45/08 Ungdomsskolestruktur at skole- og folkebiblioteket på Roa lokaliseres på nye Lunner ungdomsskole (nåværende videregående skole på Roa) eller på Lunner rådhus i tilknytning til Servicetorget. 14

15 Kultur- og kunstformidling Den kulturelle skolesekken Lunner kommune vedtok i 2002 å igangsette arbeidet med Den kulturelle skolesekken (heretter DKS) i Rammeplan for Den kulturelle skolesekken (Krav fra Oppland fylkeskommune knyttet til samarbeidsavtale.). Rulleres Samarbeidsavtale mellom Oppland fylkeskommune og Lunner kommune om Den kulturelle skolesekken, om kulturtilbud til barn under skolepliktig alder og eventuelle åpne tilbud utover dette Forpliktende gjensidig avtale om økonomi, organisering og innhold i form av 3-årig rammeplan for utvikling, handlingsplan med budsjett for hvert skoleår, og årlig rapport med revidert regnskap. Den kulturelle spaserstokken I 2007 ble Den kulturelle spaserstokken igangsatt lokalt. Det ble enighet om et samarbeid mellom Gran og Lunner kommuner (initiert av ordførerne i begge kommuner) og ansvaret ble lagt til Kulturkontoret for Lunner og Gran. Det er utarbeidet en felles plan, og sendes felles søknad til Kultur- og kirkedepartementet. Tilskuddsordningen videreføres av regjeringen i økende omfang. Det er blitt gitt tilsagn på kr i 2007 og 2008 og søkes våren Forutsetninger/krav: Profesjonalitet i utøvelse og formidling Utvikling ved samarbeid mellom kommuner, ulike aktører og fagmiljøer Forankring i lokal medfinansiering/kommunale planer, forpliktende organisering og kontinuitet. Nyutvikling av tiltak - ikke erstatte delfinaniser planlagte tiltak Idrett Kommunestyret vedtok i sak 45/08 Ungdomsskolestruktur: Det skal utredes ny gymsal på Harestua med kostnadsramme 10 mill. kroner. I samarbeid med Lunner idrettsråd nedsettes det en arbeidsgruppe som skal vurdere framtidige idrettsanlegg i kommunen. Arbeidsgruppen skal særlig ha fokus på utbygging av idrettsanlegg i nærområdet til Harestua skole. Regionale idrettsanlegg på Hadeland samarbeidsavtale vedr. Lygna skisenter Kommunestyret vedtok i sak 82/09 den følgende: 1. Lunner kommunes vedtak sak 2/06 hvor kommunen slutter seg til forslag til anleggsstrategi for regionale idrettsanlegg på Hadeland oppheves. 2. Forslag til felles avtale om interkommunale idrettsanlegg mellom Gran og Jevnaker kommuner tas til orientering. 3. Samarbeidsavtale vedr. Lygna skisenter godkjennes. Frivilligsentral Kommunestyret vedtok i sak 88/09 den følgende: Ved etablering av Lunner frivilligsentral vil det være med kommunalt eierskap Andre planer: Lunner kommune har dessuten følgende planer som bør tas hensyn til i arbeidet med kommunedelplan for kultur inkl. idrett og fysisk aktivitet: Kommunedelplan Samfunn Omsorgsplan for Lunner kommune Kommunedelplan Oppvekst Trafikksikkerhetsplan for Lunner kommune

16 5 Slik har vi det 5.1 Bibliotek Biblioteket er en gratis tilbud til hele befolkningen. Det understøtter opplæring i skoler og barnehager. Det er et forebyggende tiltak i forhold til at det er et åpent sted og det er et sted for kultur- og informasjonsformidling. Lunner bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua. Alle utlånsstedene er lokalisert til skoler som biblioteket har et godt samarbeid med. Det er faste opplegg hvor 1. trinn inviteres på biblioteket og biblioteket deltar foreldremøter for dette trinnet. Alle fra 3. trinn besøker biblioteket som en del av den kulturelle skolesekken. 8. trinn gis søkekurs i forhold til å bruke bibliotekets nett-tjenester. Barnehagene er også flinke til å benytte seg av tilbudet med eventyrstund. Barnehager på Grua og Kalvsjø har faste avtaler om besøk på biblioteket. Biblioteket har etablert seg som Møteplassen. For første gang på 4 år har vi hatt nedgang i utlån mens besøkstallene øker. Dette får vi til fordi biblioteket er der folk bor. Særlig på Harestua og Grua kan de fleste gå til biblioteket, og dette er særlig viktig for barn og unge. Det arrangeres Seniorsurf-dagen for de over 50 år. Her gis et tilbud om grunnleggende dataopplæring. Vi har også gått ut med tilbud om en til en opplæring. Dette er et tilbud som blir svært godt mottatt. Med tilskudd fra flyktningtjenesten bygges det opp en samling for fremmedspråklige Bibliotekene på Hadeland jobber hele tiden på tvers av kommunegrensene. Vi låner fra hverandres samlinger, har felles lånekort og felles låneregler. Lånerne kan levere det de har lånt på det biblioteket som passer best. Det er etablert en transportordning slik at bøker og annet materiale kan utveksles mellom alle bibliotek i Norge. Dette har ført til økende etterspørsel, da biblioteket på denne måten kan tilby et større utvalg til lånerne. 5.2 Barn og unge Fritidstilbud Kulturkontoret organiserer følgende faste tilbud til ungdom gjennom året: Ungdomsklubben på Kløvertun ungdomshus Lunner kommune har en fast drevet ungdomsklubb på Kløvertun. Tilbudet her er på mandager og torsdager. Driften ivaretas av to personer med til sammen 41% stilling. Høst og vinterfestival: Dette er varierte tilbud til ungdom i skolens høst og vinterferier. Filmbussen: Dette er et tilbud til ungdom som vil lære om filmproduksjon. Selve tilbudet er et flerdagers kurs organisert av Oppland Fylkeskommune. Tilhold for kurset er Kløvertun. Arrangementer natt til 1. mai og natt til 17. mai: Det er siden 2005 blitt gjennomført rusfrie ungdomsarrangement. Fritidstiltak for funksjonshemmede Fritidsklubben Apo (Brandbu) - klubben er et fast ukentlig tilbud for alle. Hundekjøring tilbys multifunksjonshemmede hver 14. dag i sommersesongen, og er i samarbeid med Hadeland Hundeklubb. Det er innkjøpt spesialvogner og klubben gis tilskudd for gjennomføringen. Friluftsdager på Sagvollen med ulike aktiviteter tilbys alle hver høst (sammen med Gran). Idrettskolen gir ukentlig tilbud for alle om friidrett, fotball og turn i samarbeid med 3 frivillige idrettsforeninger. Det gis tilbud via Hadeland Kulturskole innen teater/drama og musikk til barn og ungdom. 16

17 Alle tilbudene formidles til utviklingshemmede og andre aktuelle deltakere og benyttes kontinuerlig i ulik grad ut i fra kapasitet, ønsker og behov. Tiltakene er i samarbeid med Gran kommune (kjøp av tjenester/plasser). Tilrettelagte tilbud for barn og unge Mekkeverksted - Kulturkontoret gir i samarbeid med Kløvertun ungdomsklubb tilbud om mekkeverksted som en del av ungdomsklubbtilbudet. Motorcrosstilbud - Kulturkontoret i samarbeid med Kløvertun ungdomsklubb og Lunner motorsport klubb gir tilbud om crosskjøring i sommersesongen. Det er innkjøpt en crossykkel og det gis tilskudd til Lunner motorsport klubb for organisering og gjennomføring. Det er et løpende behov for å legge til rette for aktiviteter som kan gi mulighet for ekstra opplæring, utprøving og positive lystbetonte erfaringer som inspirerer til en aktiv fritid på generelt grunnlag. Oppslutningen er jevnt god. 5.3 Kulturskolen Lunner kommune kjøper tjenester fra Hadeland Kulturskole. Undervisningen skjer desentralisert. Individuell undervisning i Hadeland kulturskole Kulturskolen gir individuell undervisning en gang pr. uke i løpet av skoleåret, og følger skoleruta. Kulturskolen gir følgende tilbud: piano, keyboard, trekkspill, gitar, bass og fiolin. Tabell: Antall aktive elever, og elever på venteliste, fra Lunner kommune i kulturskolens individuelle semesterundervisning våren 2009 Disiplin Aktive elever vår Venteliste vår Band 0 2 Fiolin 3 1 Strykeorkester 3 1 Keyboard 1 5 Kor 0 0 Piano 9 10 Gitar 11 3 Trekkspill 1 0 Bassgitar 0 1 Sang Meldt behov, men vi har ikke midler til denne disiplinen 2 Undervisning for blåseinstrumenter skjer i samarbeid med skolekorpsene og omfatter - treblås: fløyte, klarinett, saksofon - messing: kornett, trompet, althorn, waldhorn, trombone eufonium og tuba - dirigenttjenester Gruppeundervisning Gruppeundervisningen foregår en gang pr, uke, og følger skoleruta. Her opplever elevene samspill, og samarbeider mot prosjekt, konserter og forestillinger. Undervisningen foregår fra 60 minutter til 2,5 times undervisning. Undervisningen foregår på Granvang og på skoler i kommunene. Kulturskolen gir følgende tilbud: - 2 band - barnekoret SmåTrall - korps - tilrettelagt undervisning for funksjonshemmede i band og dramagruppe Salg av tjenester Grua og Harestua skolekorps og Lunner skolekorps kjøper noen av sine instruksjonstjenester og dirigenttjenester av kulturskolen. 17

18 Vårsemesteret 2009 kjøpes følgende undervisning Dirigenttjeneste 15,0t Fløyteundervisning 4,5t Klarinettundervisning 8,5t Messingundervisning 10,0t Saksofonundervisning 5,0t Totalt 43,0t Disse 43 timene er pr. i dag fordelt på 42 A-timer og 2,57 B-timer. Hadeland Kulturskole selger også tjenester til teatermiljøene innen forskjellige sjangre. Dette fører til økt kompetanse og heving av nivået i forestillinger. Ungdommens kulturmønstring (UKM) Hadeland kulturskole har ansvaret for gjennomføring av UKM for Lunner og Gran, og samarbeider med Jevnaker kommune. Dette er et kulturtiltak for barn og unge i hele Norge og i de fleste kommuner kan du delta fra du er 10 år. På landsmønstringen og på mange fylkesmønstringer er aldersgrensen 13 år for å delta. UKM er delt inn i tre nivåer; kommunemønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Alle som melder seg på til kommunemønstringen får være med. Herfra blir det plukket ut noen deltagere som representerer kommunen i fylkesmønstringen. Fra fylkesmønstringene blir det sendt ca. 25 deltagere til landsmønstringen, som vanligvis arrangeres i Trondheim. UKM er ingen konkurranse. Juryenes utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet, og de utvalgte deltagerne skal speile bredden i den lokale mønstringen. Premien for de som går videre er å få stå på en enda større scene, og treffe andre ungdommer fra andre steder. Det er stort sett en mønstring pr. kommune, men ofte går to eller flere små kommuner sammen om å arrangere lokalmønstring. I 2007 og 2008 arrangerte vi felles mønstring for Lunner og Gran kommuner med totalt 24 deltakere, mens vi i 2009 gikk vi inn i et samarbeid med Jevnaker kommune for å lage et større arrangement for hele Hadelandsregionen med hele 83 utøvere. Lokalmønstringen ble i år arrangert på Glassheim i Jevnaker. I 2007 gikk 7 innslag videre til fylkesmønstringen, mens 11 gikk videre i Ingen innslag gikk videre til landsmønstringen. 5.4 Kulturvern og museer Randsfjordmuseene AS er en felles administrativ enhet for Kittilbu Utmarksmuseum, Lands Museum og Hadeland Folkemuseum. Fra er Hadeland Bergverksmuseum konsolidert inn under Randsfjordmuseene AS. Hadeland Folkemuseum ble i 1913 grunnlagt som et regionalt museum for Gran, Jevnaker og Lunner. Museet, som ligger ved Tingelstad gamle kirke (St. Petri) inneholder mer enn 30 bygninger fra det 17. til 20 århundre. Bygningene er samlet inn fra vårt eget distrikt og gir et godt bilde på hverdagslivet slik det var tidligere. Hadeland Bergverksmuseum åpnet sin virksomhet i Grua stasjon i september 1993 og ble egen stiftelse den Bakgrunnen for dannelsen av Hadeland Bergverksmuseum er den lange og allsidige historie som knytter seg til Grua. Grua har kanskje mer enn noen gruvelokalitet i Norge en sammenhengende historie som strekker seg over hele 400 år. De kulturelle påvirkninger av denne historien på samfunn, næring og landskap er underestimert. Grua og områdene omkring, på kontaktsonen mellom de kambrosiluriske avsetningsområdene på Hadeland og de eruptive bergartene i sør og øst, representerer noe av det mest 18

19 interessante i norsk geologi med tanke på undervisning og forskning. Museet kan være et bidrag til Lunners kulturelle identitet med bergverkshistorien som det viktigste element. Kulturvern/kulturminnevern, ut over museumsdrift og vedlikeholdet knyttet til Rundelen minnestøtte, følges opp gjennom plan- og byggesaksbehandling. 5.5 Kultur- og kunstformidling Den kulturelle spaserstokken Tiltaket ble igangsatt i 2007 i samarbeid med Pleie og omsorg i Gran og Lunner kommuner og Frivillighetssentralen i Gran. Alle eldre med hovedvekt på brukere av omsorgstjenester gis profesjonelle kunst- og kulturtilbud innen teater, musikk, sang, kulturhistorie, dans, litteratur og film. I all hovedsak er produksjonene utviklet/formidlet av og med lokale og regionale profesjonelle utøvende kunstnere og kulturinstitusjoner samt frivillige kulturorganisasjoner. Eldre i Lunner og Gran gis totalt tilbud om i snitt 20 ulike kulturopplevelser fordelt på 8 ulike visningssteder/avdelinger pr år. I alt er det gjennomført i snitt 70 enkeltarrangement med fra publikummere. Tiltaket finansieres via en kommunal egenadel og egeninnsats og årlige statstilskudd etter søknad. Gran og Lunner har mottatt kr i statsmidler til formidlingstiltaket Den kulturelle spaserstokken i 2008 og Regjeringen viderefører og utvider ordningen med tilskudd til Den kulturelle spaserstokken og kulturkontoret søker via fellessøknad våren 2009 om tilskudd i samme omfang som tidligere for Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle elever i grunnskolen (1187 i 2008 tall) får i snitt 4-5 kulturopplevelser og verksteder og ekskursjoner bestående av lokalkultur, litteratur, visuell kunst, film og scenekunst. I snitt deltar/opplever elevene ca 25 ulike kulturproduksjoner hvorav ca er av og med lokale kunstnere og kulturinstitusjoner. Årlig gjennomføres ca 170 arrangementer fordelt på 4 skoler på 10 klassetrinn. DKS finansieres via en kommunal egenandel, egeninnsats og statsmidler, samt at vi benytter Oppland fylkes abonnementsordning og menyordning og har en gjensidig forpliktende samarbeidsavtale der fylket bidrar på alle måter også økonomisk. Ulike temaer/satsningsområder knyttes opp mot Den kulturelle skolesekken som f. eks. Mangfoldsåret 2008, og Kulturminneåret i Dette utløser eksterne midler som gir mulighet for å styrke skapende aktivitet, kulturelle kvalitetsopplevelser og økt kulturell bevissthet for barn og ungdom. 19

20 5.6 Idrett Tilskuddsordninger Hovedansvaret for forvaltning av de kommunale tilskuddsordningene til drift og til investeringer samt informasjon og bistand i forbindelse med statlige tilskuddsordninger (spillemidler) er lagt til Kulturkontoret for Lunner og Gran. Friluftssentralen Det er etablert en kommunal friluftssentral i Gran kommune. Den driftes i hht. en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp. Lunner kommune betaler et årlig driftstilskudd på kr ,- slik at skoler, lag/foreninger, familier og privatpersoner kan leie alt fra kanoer, kanohenger, lavvoer, reinsdyrskinn til steikeheller m.v. Fysisk aktivitet i regi av lag/foreninger m.v. I Lunner kommune foregår i hovedsak all organisert idrett og fysisk aktivitet gjennom frivillige organisasjoner. Pr. 1. mars 2009 er det registrert i overkant av 15 idrettslag/foreninger som driver aktivitet i kommunen. Aktiviteter/grupper disse lagene har er langrenn, fotball, idrettskoler, alpint, trim, skyting, friidrett, helsesport, skøyter, svømming, turn, sykling, ridning, o-løp, håndball, motocross m.v. Antall aktive kan være registrert flere ganger da hver aktivitet teller er på ca I tillegg til de tradisjonelle idrettslagene finnes et stort antall foreninger hvor fysisk aktivitet på forskjellig nivå og form er hel- eller delmål. For eksempel Hadeland Turlag, Jeger- og fiskerforeninger, Marsjklubben, danseringer, pensjonist/eldretreff og lignende. Spesielt nevnes Hadeland Turlag, som har over 800 medlemmer og som er meget aktivt. Det er også tilbud om fysisk aktivitet i egne anlegg på mer kommersielt grunnlag. Egenorganisert fysisk aktivitet Det er ingen tvil om at egenorganisert fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen, som å gå tur, sykle, ski, skøyter, lek m.v. Det tilrettelegges for egenorganisert aktivitet gjennom gang- og sykkelstier, turstier, skiløyper, nærmiljøanlegg o.a. som er åpent for allmennheten. Det tilbys folkebad ved svømmehallene på Harestua og Frøystad. Det finnes flere badeplasser i kommunen, ca. 350 km skiløyper blir vinterhalvåret preparert for allmenn ferdsel, det er et stort nett med turstier (både i nærmiljøet og i utmark), og det er flere muligheter for fiske i kommunen. Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg I Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister er det registrert ca. 80 ulike idretts- og nærmiljøanlegg i kommunen, hvor de aller fleste er eid og driftet av lag/foreninger. Dette omfatter imidlertid alt fra asfalterte håndballbaner, o-kart, gymnastikksaler, fotballbaner, badeplasser, turstier, fiskeplasser osv. Kommunale anlegg Av idrettsanlegg drifter kommunen Lunnerhallen. Selve idrettshallen eies av Lunner kommune mens vestibylen eies av kommunen og fylkeskommunen i fellesskap. Utleie av hallen er satt bort til Lunner I.L. Håndball. Frøystadanlegget (fotballbane og løpebaner) driftes av kommunen og lånes gratis ut til lag/foreninger. Det finnes dessuten gymsaler ved skolene. Disse benyttes i stor grad til frivillige lag/foreninger på kveldstid til ulike aktiviteter. Kommunen har to svømmebasseng (Harestua og Frøystad). 20

21 Økonomiske virkemidler Tabell: Priser Kommunale idrettsanlegg Lunner Idrettshall Pris pr. time Messer, show, inntektsgivende arrangement 620,- Håndballkretsen 385,- Trening 170,- Leie av kun vestibylen 110,- Frøystadanlegget Pris pr. time Trening Gratis Tabell: Budsjett idrett og fysisk aktivitet Brutto driftskostnader 2009 Ordinært driftstilskudd tilskudd til aktivitet ,- Anleggsstøtte ,- Tilskudd skiløypepreparering ,- Badeplasser og Rundelen ,- Drift friluftssentralen ,- I tillegg kommer drift av Lunnerhallen, Frøystadanlegget, gymsaler/svømmehaller, nærmiljøanlegg ved skoler/barnehager, gang/sykkelstier m.v. 5.7 Andre kulturaktiviteter Lokale lag/foreninger er også i Lunner kommune bærebjelken i kulturlivet. Det er et bredt spekter fra korps, kor, teater og rock. Samspill mellom kommunen og frivillige lag/foreninger er viktig og det satset på forskjellige virkemidler for å initiere, tilrettelegge og støtte det frivillige kulturlivet. Det vises til vedlegg over de lag og foreninger som har mottatt kommunalt tilskudd i Av økonomiske virkemidler til drift/aktivitet av frivillige lag/foreninger kan nevnes: Ordinært driftstilskudd, tilskudd til kulturarrangement/prosjekter m.v. (direkte støtte eller underskuddsgaranti) og etableringstilskudd. Dessuten har kommunen gjennom statlige/fylkeskommunale eller kommunalt opprettede prosjekt invitert lag/foreninger med på større arrangement. Her kan nevnes Hadelandsfestivalen, Mangfoldsåret m.v. Tabell: Budsjett andre kulturaktiviteter Anlegg/anleggstype Brutto driftskostnader 2009 Ordinært driftstilskudd musikk, dans, teater ,- Ordinært driftstilskudd diverse voksne foreninger ,- 1. mai og 17. mai (tilskudd/arrangement) ,- I tillegg til revy og teatergrupper som Lunner Revy og Teatergruppe (Lurt) og Fagertun Barne- og ungdomsteater (Fabu), må en særlig nevne Bronsebukkene. Bronsebukkene er nå vel etablert som friluftsteater. Bakgrunnen for musikkspillet er et av Norges mest omfattende bronsealderfunn, gjort på gården Vestby på Grindvoll i Lunner. Historien rundt funnet skaper utgangspunktet for stykket, som første gang ble oppført innendørs i Det er ambisjoner om å bygge spillet opp til et nasjonalt 21

22 nivå. I løpet av 2008/2009 ble det derfor arbeidet videre med planene for videreutvikling av teaterprosjektet og som resultat av dette arbeidet ble Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene etablert. Lunner kommune gikk inn med en stiftelseskapital på kr ,-, i tillegg til at kommunen hvert år har gitt økonomisk støtte til arrangementet. Det er i liten grad satset på samarbeid mellom kultur og næringsutvikling. Dette kan muligens ha noe sammenheng med at det mangler et definert sentrum i Lunner kommune og at det i liten grad er satset på reiseliv. Kirken. Vi har 4 kirkebygg i Lunner kommune, Lunner og Grua kirke samt Harestua og Oppdalen kapell. Kirkene brukes til både gudstjenester (ca. 100 med drøyt 8000 deltakere i 2009), begravelser, vigsler, skolebesøk og konserter (11 stykker med totalt nærmere 2000 tilhørere i 2009). I tillegg arrangeres det babysang, stille kvelder og samlinger der barn i særskilte aldersgrupper inviteres spesielt. Det er stor aktivitet i kirkene i Lunner. Det er nå opprettet en alternativ pilegrimssti gjennom Lunner kommune. Den går fra Jevnaker kirke rundt Vangsåsen og fram til østsiden av Vassjøtjernet. Her kommer stien inn i Lunner kommune. Den er merket fram til Lunner kirke og videre mot Solheimstorget retning nordover mot Granavollen. I 2009 registrerte vi over 100 personer som brukte denne stien i pilegrimsøyemed. Det arbeides nå med å få den inn på pilegrimskartet på nettstedet 22

23 6 Hva forteller tall og statistikk (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp 7 Landet u/oslo Netto dr.utg. til kultursektoren i % 2,2 2,7 2,9 3,0 3,1 4,2 4,0 4,5 av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr. innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger Netto driftsutg. til museer pr innbygger Antall lag som mottar kommunale dr.tilsk. Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Ureviderte tall for 2008 Bibliotek KOSTRA-tallene over viser at Lunner bruker betydelig mindre på biblioteket enn de andre Hadelandskommunene, sammenlignbar gruppe og landet forøvrig. Dette får konsekvenser for både åpningstider og innkjøp. Dette medfører at biblioteket blir mindre brukt. Besøkstallet har i 2008 økt med 1760 i forhold til i Dette antar en kan være et tegn på at biblioteket fungerer som en møteplass. Barn og unge Her er ført utgifter til ungdomsklubben på Kløvertun, jente- og guttegruppa på Fagerheimen, ungdomskontakten, Åpen skole på Harestua og Hjem for en 50-lapp. Kulturskolen Netto driftsutgifter til kulturskolen pr. innbygger i Lunner kommune var i 2007 på 146, mens de i 2008 ble økt til 153. Til tross for Lunner sin økning på 7 kr ligger kulturskolen allikevel veldig lavt i forhold til andre sammenlignbare kommuner som ligger på 218. Museer Tilskuddene i 2008 utgjorde kr ,- til Randsfjordmuseene og kr ,- til Bergverksmuseet. Idrett Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger er for Lunner kommune sin del veldig lavt. Det er dessuten i 2009 foretatt ytterligere kutt i budsjettet. Konsekvensene er at lag/foreninger, både på aktivitets- og anleggssida, får meget store utfordringer. Anleggsutbyggingen i kommunen er svært liten, til tross for at mange lag/foreninger sliter med gamle og umoderne anlegg. Nødvendige oppgraderinger og nyutvikling av anlegg, spesielt på Harestua, Grua og Roa har de seinere årene stått stille. Andre kulturaktiviteter Kulturbudsjettet som i 2007 og 2008 hadde en gledelig økonomisk utvikling og som førte til at bl.a. tilskudd til lag/foreninger økte betraktelig, ble i 2009 igjen redusert. Dette medfører at rammevilkårene for lag/foreninger igjen er veldig dårlige og langt under gjennomsnittet i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. 23

24 7 Utfordringer og muligheter 7.1 Bibliotek Utfordringer: Det er behov for å ansette en barnebibliotekar med barnelitteratur som spesialområde som kan arbeide både med folkebibliotekene og skolebibliotekene. Skolene som ikke har kombinasjonsbibliotek lokalisert hos seg mangler denne faglige kompetansen. Det er behov for å styrke biblioteket med 100% stilling som bibliotekar. Biblioteket har pr. i dag 120% stillingshjemmel som fagutdannet bibliotekar. Funksjonen som biblioteksjef ivaretas innen denne ressursen. Lunner er en pendlerkommune og har behov for flere åpningstimer på kveld og helg. For å få til dette er det behov for økt stillingsressurs. Innen dagens budsjett er det ikke mulig å gjennomføre arrangementer for barn/unge og voksne hvor en skal leie inn betalte aktører. Dette er både fine tilbud og det bidrar til å få nye brukere på biblioteket. Vi har stor etterspørsel etter engelske lydbøker og musikk fra lånerne. Vi har en økonomisk utfordring i forhold til å bygge opp en samling. Muligheter: Lokaler. Det er i sak om ungdomsskolestrukturen i kommunen vedtatt at biblioteket på Roa skal lokaliseres enten på rådhuset i tilknytning til Servicetorget eller sammen med Lunner ungdomsskole på nåværende videregående skole på Roa. Hovedbiblioteket har behov for større og bedre lokaler. For å være en god Møteplass må det være nok stoler og sofaer ute i biblioteket, men gjerne også mer skjermede leseplasser hvor folk kan sitte med PC-er eller bøker og andre medier fra biblioteket. Det må være god plass til å fronte det biblioteket har til utlån, være egen ungdomskrok og barneavdeling. Videre må biblioteket fortsatt ha mulighet for å ta i mot besøk fra skoler og barnehager uten at dette forstyrrer øvrig besøkende. Uavhengig av lokalisering må biblioteket ligge på bakkeplan og ha egen inngang som gjør tilgjengeligheten enkel for folkebibliotekets brukere. Økt bemanning og lenger åpningstid ved skolebibliotekene vil gjøre bibliotekene mer tilgjengelig og føre til økt bruk. I tillegg til utlån, er dette et trygt sted å være med voksen person til stede. Biblioteket må framover kunne stille flere PC er til disposisjon for lånerne. Dette fordi tilgangen til både tjenester og media via internett er en del av utviklingen i samfunnet og er økende. Denne utviklingen må biblioteket som informasjonsformidler følge opp. 7.2 Barn og unge Utfordringer: Ungdomshuset Kløvertun har behov for oppussing/rehabilitering slik at huset kan fremstå som en flerbruksarena for ungdom. Bygget bør gjennomgås av fagmyndigheter slik at en også sikrer at bygget er forsvarlig i forhold til lover og forskrifter. Det er få/ingen møteplasser for uorganisert ungdom i området Harestua og Grua. Det økonomiske handlingsrommet for å utforme tiltak er lite Utforming av organiserte tilbud til barn og unge som ikke ønsker forpliktende/organisert tilbud Muligheter: Skape positive ungdomsmiljø som et forebyggende tiltak mot uønsket adferd/utvikling. Kultur kan sammen med øvrige deler av det kommunale tilbudet, som for eksempel helsesøstertjenesten, barnevernet, psykisk helse og PPT, bidra til helhetlig tilbud hvor kulturen er en aktiv medspiller. At fritidstilbud til barn og unge tilbys fra kultur, selv om behovet avdekkes av andre tjenester, bidrar til mindre stigmatisering og større likeverdighet.

25 Ungdom må i større grad tas med i planlegging og utforming av aktivitetene på de ulike møtearenaene i kommunen. Med et optimalt fungerende aktivitetshus på Kløvertun kan ulike grupper drive sin aktivitet som musikk, dans, film (foto/video), drama etc. hvor kreativiteten gis rom til å utfolde seg. I fritidsklubben utdannes fremtidens kulturutøvere, og her formes fremtidens kulturuttrykk. Huset vil fremstå som en kulturarena, og ikke bare som et sosialpolititisk virkemiddel. Det er viktig å få på plass et klubbstyre i fritidsklubben bestående av ungdommer. På denne måten vil ungdommene i større grad påvirke innholdet i klubbdriften. De voksne klubbarbeiderne må bruke ressurser på å veilede ungdom i hvordan løse det slik at tiltakene lar seg realisere. Ansvar gir økt status som ofte medfører økt trivsel og selvtillit. 7.3 Kulturskolen Utfordringer: Det er en stor utfordring for Hadeland kulturskole å finne egnede lokaler til sin undervisning i Lunner kommune, spesielt gjelder det sør i kommunen, for eksempel på Harestua. Til individuell undervisning har kulturskolen behov for ett til to egne rom på hver skole. Disse rommene bør skolene kunne bruke til grupperom utenom kulturskolens undervisningstid. Egne rom disponible for kulturskolen åpner muligheter for fast møteplass for elevene og bedre fasiliteter for undervisningen. Lærerne bør blant annet ha egne skap med diverse utstyr. Kulturskolen har blant annet behov for egne lokaler til bildekunstgrupper med plass bl.a. for tørking av malte bilder. Ventelister. Interessen blant barn og unge for å lære å spille i Lunner er stor. Det er få som slutter og det er derfor meget små sjanser for å få plass mens interessen er på topp. Det er viktig å kunne begynne å lære et fag når interessen er på topp. Lunner kuttet sitt UKM-budsjett med 25% i 2009 og det er nå så få midler at dersom noen av hadelendingene skulle klare å kvalifisere seg til landsmønstring så ville vi neppe hatt penger til å sende dem av gårde. Muligheter: Det er mulig å søke musikkutstyrsordningen om midler til musikkbinge. Musikkbinge er en container som er lydisolert og klargjort til øvingslokale. Kommunen må stille med en egenandel på ca. kr ,-. Lunner kommune har behov for binge både på Harestua og på Roa. Bingene kan i tillegg lånes/leies ut som øvingslokale til befolkningen ellers. Det er også mulig å søke om midler til bandinstrumenter til bingen. 7.4 Kulturvern og museer Utfordringer: Lunner kommune deltar ikke i samarbeid om felles stilling som bygningsvernkonsulent. Dette er en stilling ved Randsfjordmuseene. Dette innebærer at tjenestene må kjøpes fra museet etter behov. (Lunners andel ville vært kr ,- pr. år.) Det er ingen ressurs i kommunen avsatt til å arbeide med kulturminnevern. Dette inngår ikke i samarbeidsavtalen med Gran kommune om felles kulturkontor. Det finnes ingen plan for forvaltning av kulturminner. Muligheter: Økt samarbeid og utvikling innen museumsdrift etter at Hadeland Bergverksmuseum ble konsolidert med Randsfjordmuseene AS. 25

26 Samarbeid mellom ulike kulturinstitusjoner, som for eksempel Randsfjordmuseene AS, Solobservatoriet, Granavollen og særskilte bygningsmiljøer, og andre ulike aktører innen næringsliv/reiseliv og de frivillige organisasjonene, kan skape utvikling og aktiviteter. Utvikle gruvene på Grua slik at det er lagt til rette for arrangementer/konserter 7.5 Kultur- og kunstformidling Profesjonell kunstnerisk og kulturell virksomhet Både på nasjonalt nivå og på fylkesnivå er kunst og kultur et satsningsområde jmf. tidligere nevnte Kulturlova, stortingsmeldinger, regjeringens Kulturløftet II og strategidokumentet Kulturpolitikk for Oppland ( ). Ved å bygge på/samordne nasjonale, fylkeskommunale strategier og kommunale stimuleringsordninger styrkes muligheten for å sikre at ressurser består i lokalsamfunnet, at ubenyttede ressurser innen kunst og kulturområdet lokalt og regional utløses, samt tiltrekke seg nye ressurser. Pr i dag har kommunen ingen virkemidler for profesjonelle kunst- og kulturaktører som legger til rette for å skape, produsere og utøve kunst og kultur. Arenaer for visning av kunst og kultur mangler. Utfordringer: Økende etablering av profesjonelle kunst og kulturaktører Mangler oversikt over hvem, hva og hvordan de kan/ønsker å bli brukt Behov for en arena for å møtes, drive skapende virksomhet, samarbeidsprosjekter, m.v. Behov for arena for formidling av prof. kunst, musikk, teater og billedkunst Etterspørsel etter konserter, scenekunst for familier og voksne m.v. Muligheter: Tiltakene vil kunne legge til rette for at profesjonelle utøvere kan bo og virke, stimulere til økt bredde og mangfold i kunst- og kulturlivet, formidle åpenhet for nye kunstformer, bidra til gode visningssteder, arenaer og møteplasser og fremme utvikling og samarbeid på tvers av geografiske grenser og genregrenser. Utvikle en arena for kunstnere regional kultursal Hadeland videregående skole Etablere utsmykkingsordning (forlengelse av stat og fylkesordning- fag og økonomiressurser utløses) Utvikle og styrke kommunens rolle/virkemiddelbruk, - stipender, produksjonstilskudd - utvikling, prosjektstøtte, ordning for innkjøp (eks. vedtak om at gaver fra kommunen skal være laget av lokale/regionale kunstnere) Utrede kunst og kulturvirksomhet i forhold til kultur og næring - regional plan Etablere funksjon som samarbeidsaktør, nettverksfora for kunst og kultur, utvikle system for et samordnet kulturformidlingsprogram Den kulturelle spaserstokken Utfordringer: Den kulturelle spaserstokken skal gi et viktig kulturelt innslag i hverdagen for mange eldre jf St. m. 25 Mestring, muligheter og mening som legger vekt på aktiv omsorg og kunst og kultur. Spaserstokken er et samarbeidsprosjekt mellom Gran og Lunner og er pr i dag finansiert via statsmidler og egenandeler fra begge kommuner. Regjeringen viderefører tilskuddsordningen som forutsetter kommunal egenandel og egenandel. Stortingsmelding 25 gir også utfordringer i forhold til en deltakende og aktiv hverdag i forebyggende perspektiv og i alders og sykehjem. 26

27 Muligheter: Videreføring og videre utvikling av Den kulturelle spaserstokken som varig tiltak i samarbeid med Gran Iverksette ordinger som sikrer jevnlig aktivitet og deltakelse gjennom aktiv omsorg i hverdagen på sykehjemmene utarbeide aktivitetsprogram PLO, dagsentere, kultur og frivillige. Forebyggende tiltak for og med eldre innen kultur og aktivitet dagsentere, frivillige org. m.m. Den kulturelle skolesekken Utfordringer: Det er behov for å kvalitetssikre eksisterende lokale tilbud og utvikle nye produksjoner lokalt med profesjonelle utøvere og kunst- og kulturinstitusjoner. Kostnadene knyttet til kjøp av og utarbeidelse av, produksjoner har steget og derved produksjonsprisen for oss. Konsekvensen er redusert tilbud. Sikre Den kulturelle skolesekken profesjonelle kunstnere, gode produksjoner og formidlere lokalt. Å satse på utvikling av lokale produksjoner blir en viktig strategi både for å senke kostnadene noe, samt stimulere lokale utøvende kunstnere til å skape og formidle profesjonell kunst. Transport er blitt en økende utfordring med en prisstigning på ca 40 % de siste to år. Konsekvensen blir færre ekskursjoner til sentrale kunst og kulturinstitusjoner og historiske miljøer lokalt/regionalt. For å opprettholde dagens nivå må budsjettet justeres for reell prisstigning. I løpet av de nærmeste fire årene skal Den kulturelle skolesekken utvides til å omfatte barnehagene (Kulturløftet II, Soria Moria). Kommunal egeninnsats og økonomisk egenadel forutsettes. Muligheter: Økte produksjonsmuligheter for lokale/regionale profesjonelle utøvere vil sikre tilgang og kvalitet, samt sikre at mest mulig av de økonomiske virkemidler (kommunale, fylke og stat) blir et gode for aktører i regionen, i stedet for å kjøpe eksterne produksjoner. Utvikle nye lokale/regionale ekskursjonsmål innen kulturarv lokalt/regionalt og i samarbeid med fylket som etablerer ny ordning med tilskudd til utvikling av lokale produksjoner fra skoleåret 2010/2011 (utløse fylkesmidler) Midler til økning i transportkostnadene sikrer at elevene får tilgang og kunnskap om den lokale/ regionale kulturarven som utgjør en viktig del av den obligatorisk DKS planen. Egenadel til utvikle å en kulturell barnhagesekk kvalitetstilbud utover musikkområdet til barnehagene, og utløser statsmidler samt faglig og økonomiske ressurser fra fylket. 7.6 Idrett Utfordringer: Mangelfulle anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav både for organisert og egenorganisert idrett/fysisk aktivitet Dårlig anleggsdekning innenfor enkelte idretter Færre ildsjeler i det frivillige kulturlivet dugnadsvilje For store investeringer både i tid og penger for å få etablert nye anlegg Større krav til trenere Frafall blant barn og unge Manglende fysisk aktivitet i befolkningen Få kommunale idrettsanlegg Manglende økonomiske virkemidler 27

28 Muligheter: Samordning av anlegg (skole/idrett/bosted) Samarbeid om anlegg og aktiviteter både internt i kommune og ikke minst interkommunalt i forhold til større anlegg Turmuligheter i nærmiljøet løype- og turvegnett Friluftsområder/badeplasser 7.7 Andre Kulturaktiviteter Utfordringer: Færre ildsjeler i det frivillige kulturlivet dugnadsvilje Manglende økonomiske virkemidler Innaktive barn/unge frafall fra organiserte aktiviteter Utearbeidende foreldre - tidsklemme Muligheter: Heldagsskole fritidsaktiviteter inn i skoletida Kulturskolen Øke Lunners andel av felles kulturkontor med Gran kommune, slik at en kan harmonisere aktivitet og tilbud. 28

29 8 Slik kan vi gjøre det 8.1 Bibliotek Ønskebiblioteket i Lunner. Hovedbibliotek og filial som er åpent fra fem dager i uken. Skolebibliotek som er bemannet hele skoledagen , også i storefri. Lokalene er lyse og åpne. Det er mange sitteplasser i biblioteket. Stoler og sofaer mellom hyllene, lesesal hvor folk kan ta med sin egen pc eller låne pc på biblioteket og trådløst nettverk. Fine utstillingsmøbler som fronter flest mulig bøker. Større bok og mediesamling. Egen barnebibliotekar. Ungdomskrok, et eget fristed med bøker, blader, filmer og lydbøker og pc med tilgang til internett. Barneavdeling med inspirerende hyller og utstillingsmøbler tilpasset små barn. Utlån av bøker, lydbøker, filmer, musikk og blader på norsk og engelsk, og en dynamisk samling fremmedspråk. Et døgnåpent bibliotek via nettsidene våre, hvor lånere kan låne lydbøker og musikk filer, hvor de finner oppdaterte faglenker spesielt med tanke på grunnskolen. Webutlån benyttes, dvs. at lånerne kan sitte hjemme og låne tekst eller lydfil. 1. Lunner kommune takker ja til samarbeid om felles bibliotektjeneste med Gran kommune 2. Hovedbiblioteket lokaliseres til a. Hadeland videregående skole avd. Roa når Lunner ungdomsskole flytter dit b. rådhuset i tilknytning til Servicetorget 3. Utlånssteder a. Beholde dagens struktur med hovedbibliotek på Roa og filialer på Harestua og Grua, samt bistand til skolene b. Flytte hovedbiblioteket til Grua eller Harestua 4. Beholde dagens nivå på bibliotektjenestene (åpningstider, bemanning, aktiviteter og mediekjøp) 5. Styrke biblioteket slik at aktiviteter, åpningstider og mediekjøp kan økes. 6. Styrke biblioteket slik at dette i større grad blir en allsidig kulturformidler. 8.2 Barn og unge 1. Fritidstilbud. a. Godt innarbeidede tilbud opprettholdes b. Det etableres møteplass for ungdom sør i kommunen (se på muligheter som ligger der i forhold til for eksempel utvikling av Sagtomta, Gamle Harestua skole, Samfunnshuset og evt. ny gymsal/flerbrukshall) c. Det etableres møteplass for ungdom på Grua d. Tilbud organiseres av kulturkontoret e. Kulturkontoret bidrar med økonomi, ideer og kompetanse i forhold til tilbud f. Samarbeid med frivillige organisasjoner og samarbeidspartnere g. Legge all drift av tilbud til frivillige lag og foreninger 2. Ungdomshuset Kløvertun a) Oppgradering av bygningen, kan tømrerlinja benyttes? b) Ungdomshuset drives videre på samme måte og samme nivå c) Organiseringsformen på Kløvertun vurderes d) Aktivitetstilbudet på Kløvertun utvides som forebyggende ungdomsarbeid e) Markedsføre huset som en aktivitetsarena for ulik aktivitet f) Tilby ulike organisasjoner og aktører gratis leietid g) Tilsette miljøarbeider i 100% stilling h) Danne brukerorganisasjon for planlegging, drift og utvikling i) Seniorsurf for pensjonister arrangeres på Kløvertun 29

30 j) Samarbeid med skolen om drift av Kløvertun (elevressurser knyttet til fag) k) Benytte sivilarbeiderressurs knyttet til ungdomstilbudet l) Utplassering av lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfag m) Samarbeid med Kulturskolen 3. Faste tiltak a) Aktivitetstilbud i skolenes ferie, økes, opprettholdes eller reduseres b) Aktiviteter knyttet til bruk av nærmiljøet som bergverksmuseet, solobservatoriet, friluftsaktiviteter c) Aktiviteter innen idrett i regi av aktuelle lag og foreninger d) Aktiviteter for barn og unge med særlige behov e) Rusfrie arrangementer natt til 1. og 17. mai, opprettholdes eller avvikles f) Talentkonkuranse g) Tilbudstorg. Det bør skapes en arena hvor ulike lag og foreninger samlet kan markedsføre sine ulike tilbud overfor barn og unge. 8.3 Kulturskolen 1. Kjøp av tjenester fra Kulturskolen i Gran eller etablering av egen kulturskole 2. Vurdere felles kulturskole med Gran kommune 3. Utvide bredden i tilbudet. De ulike sjangerne bør spenne fra middelalder til vår tid, eks. langeleik kontra dagens el.-gitar. 4. Nødvendig utstyr og instrumenter lånes ut til utøverne for en avgrenset periode. 5. Samarbeid mellom kulturskolen og skolene i bygda gjensidig utnyttelse av ressurser. 6. Samarbeid med teatrene gjensidig utnyttelse av ressurser. 7. Kommunen v/ Kulturkontoret legger til rette for samarbeidsnettverk. 8. Samarbeid med Den kulturelle skolesekken. 9. Kulturkontoret bidrar til å skaffe prosjektmidler til kulturskolen. 10. Samarbeid med næringslivet pr-grupper/sponsornettverk. Kulturkontoret bør bidra her. 11. Prioritere gruppeundervisning framfor individuell undervisning 8.4 Kulturvern og museer 1. Lunner kommune skal være en pådriver for å utvikle Bergverksmuseet 2. Lunner kommune overlater til Randsfjordmuseene å ta initiativ til å utvikle museet 3. Lunner kommune skal bidra til markedsføring/profilering av Bergverksmuseene 4. Lunner kommune skal være aktiv bruker av museet 5. Vurdere omfanget av støtten til Randsfjordmuseene 6. Lunner kommune bidrar til å skape nettverk mellom for eksempel Solobservatoriet og Bergverksmuseet. 7. Harestua gamle skole utvikler skolemuseum 8. Samarbeid mellom Bergverksmuseet og Harestua gamle skole 9. Etablering av Nordmarksmuseum på Harestua eller i tilknytning til Bergverksmuseet 10. Reetablering av Sand som kultursenter i forbindelse med ny RV4 11. Bevaring av en av kalkovnene 12. Lunner kommune skal arbeide med kulturvern og museer 13. Støtte Kistefos-museet 14. Utarbeide Kulturminneplan 30

31 8.5 Kultur- og kunstformidling 1. Kulturkontoret kan bidra med samordning av aktiviteter, følge med på mulige tilbud, tilstrebe balanse mellom kunstarter, innby kunstnere til kommunen etc. 2. Biblioteket kan ha vandreutstillinger av malerier, grafikk etc, innby forfattere til opplesning og debatter rundt bøker, lokale skrivekonkurranser 3. Arrangementer i regi av kulturskolen (billedkunst, musikk, film etc.) 4. Styrke stabsapparatet rundt teatertilbudet ved kulturkontoret 5. Kunst i fritidsklubber: Dans, bildende kunst. Lærer-ressurser/leder-ressurser 6. Kartlegge og tilby lokaler for omreisende utstillinger, rikskonsertene, riksteater-forestillinger 7. God kontakt mellom kommunen og lokale kunstnere 8. Engasjere utflyttede kunstnere med bakgrunn fra kommunen 9. Initiere etablering av en kunstforening 8.6 Idrett 1. Etablering av kunstgressbane a. Frøystad b. Harestua c. Både Frøystad og Harestua d. Ingen 2. Flerbrukshall for idrett og kultur på Harestua 3. Prioritere anlegg for fotball og ski. 4. Utvikling av Bislingen som arena for vintersport 5. Underbygge dagens desentraliserte struktur når økonomisk støtte vurderes 6. Prioritere tiltak som gjelder barn og unge. 7. Støtte videreutvikling av motorcrossbanen på Stryken 8. Støtte enkle mindre kostbare tiltak som gir stor kost/nytte tilbake. 8.7 Andre kulturaktiviteter 1. Bruk av Hadelandsmessa til å profilere utvalgte kulturaktiviteter, for eksempel kulturskolen 2. Understøtte Bronsebukkene slik at dette kan bli et nasjonalt arrangement 3. Bidra til utvikling av Solobservatoriet 4. Ta initiativ til at det etableres kultur-/musikkråd 31

32 9 Dette vil vi få til 9.1 Bibliotek Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målemetode Brukerne skal ha tilgang til et rikt utvalg av medier tilpasset brukernes behov Biblioteket skal tilby bøker, lydbøker, filmer, tidsskrifter, musikk og elektroniske medier Bibliotekkatalog Statistikk utlån Fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon Biblioteket skal bidra til å skape leselyst og evne til å innhente informasjon Biblioteket skal være tilgjengelig for alle Biblioteket skal være en møteplass for kulturelle aktiviteter Brukertilfredshet >4 i forhold til utvalg Alle førskolebarn og skoleelever har besøkt biblioteket i løpet av et år. Antall aktive lånere økes. Biblioteket skal ha universell utforming. Brukertilfredshet >4 i forhold til at åpningstider er tilpasset befolkningens behov Det tilbys 3 arrangementer for barn og 3 arrangementer for voksne i løpet av året. Brukerundersøkelse Årsmelding I hht. lov og forskrifter Brukerundersøkelse Statistikk Strategiske valg med begrunnelse Hovedbiblioteket lokaliseres til ny ungdomsskole på Roa (tidligere Hadeland videregående skole). Filialer opprettholdes som kombinasjonsbibliotek på Grua og Harestua i tilknytning til skolene. Hensiktsmessige lokaler i ny ungdomsskole på Roa med utsikter til gode synergieffekter i nærmiljøet; Lunner barneskole, Grua skole, rådhuset og nabokommunene Gran og Jevnaker. Dette skal være et kunnskapssenter for skoleelever og befolkningen generelt for innhenting av informasjon og god tilgang til teknologi/medier og kulturelle aktiviteter. Ved planlegging av nytt hovedbibliotek skal det legges vekt på bl.a.: - Lett tilgjengelighet for folkebibliotekets brukere og elever - Tilrettelegge for ulike brukergrupper (voksne, ungdom, barn) - Lokaler som kan benyttes til kulturelle arrangementer - Legge til rette for at biblioteket kan fungere som en møteplass - Ha plass til å fronte bøker og andre medier (synliggjøre tilbudet) Det er viktig at bibliotekets behov for lokaler og utstyr blir ivaretatt ved planlegging av ny ungdomsskole på nåværende videregående skole. 32

33 Biblioteket fortsetter som egen tjeneste i Lunner kommune. Dette innebærer at vi pr. i dag ikke ønsker en felles bibliotektjeneste med Gran kommune i form av et formalisert interkommunalt samarbeid. Vi viderefører samarbeidet på nåværende nivå, jfr. regional bibliotekplan. Biblioteket skal være et tilbud til beste for brukeren og det er derfor viktig med nærhet. 9.2 Barn og unge Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målemetode Uviklingshemmede og barn og unge med spesielle behov skal ha gode fritidstilbud. Alle utviklingshemmede skal gis minimum ett fritidstilbud. Årlig oppsummering/ registrering av deltakelse. Barn og unge skal ha tilgang på kultur- og fritidstilbud som gir mulighet for varierte aktiviteter, deltagelse og sosiale møteplasser både gjennom offentlige/kommunale og frivillige tiltak. Ungdom mellom år skal ha et kommunalt organisert fritidstilbud og selv kunne påvirke innholdet i dette. Ungdomsklubben skal ha minst to åpne kvelder pr. uke. Øke oppslutningen i klubben med 10% i forhold til forrige år. Årsmelding Statistikk Ungdom skal ha et variert fritidstilbud i skolenes høst- og vinterferier Ungdom skal gis arrangementer med trygge rammer og voksen tilstedeværelse. Ungdom skal stimuleres til å benytte seg av fritidstilbud i regi av lag og foreninger. Brukertilfredshet med tilbud i ungdomsklubben =/> 4 Min. 5 aktivitetstilbud i hver av ukene. Oppslutning på arrangementene min. 70% i forhold til kapasitet. Det gjennomføres min. 3 større arrangementer i løpet av året. Arrangementene er rusfrie Fravær av uro natt til 1. og 17. mai Lag og foreninger benytter kommunens hjemmeside til profilering. Brukerundersøkelse Statistikk Rapportering Kontroll og testing Rapportering Statistikk for hjemmesida. 33

34 9.2.2 Strategiske valg med begrunnelse Godt innarbeidede tilbud, som Opprøret og Ungdomsklubben opprettholdes. Dette er godt besøkte lavterskeltilbud som er et viktig bidrag i forebyggende arbeid. Dette koordineres av kulturkontoret i nært samarbeid med klubbene og frivillige organisasjoner. Det skal i løpet av planperioden vurderes mulighetene til å etablere en møteplass for ungdom også på Grua eller Harestua. Det er ikke slikt tilbud i denne delen av kommunen. Det viktig å etablere lavterskeltilbud som et forebyggende tilbud til ungdommen. Ungdomshuset Kløvertun oppgraderes/vedlikeholdes for å opprettholde dagens aktiviteter. Ved utarbeidelse av Vedlikeholdsplan skal ungdomshuset Kløvertun prioriteres. Dette slik at aktivitetene kan gjennomføres i trygge og hensiktsmessige lokaler. Ungdomshuset skal være en aktivitetsarena, hvor organisasjoner som driver aktivitet rettet mot barn og unge kan leie lokaler gratis. Kulturkontoret står for koordineringen av utleie. Å involvere frivillige gir stor uttelling. Det er derfor rimelig at det ikke tas leie. Det bør etableres et brukerstyre/husstyre for huset som kan være med å markedsføre huset som aktivitetsarena, utarbeide planer for drift, bruk og utvikling. Det er viktig at ungdommen er med på å ta initiativ og beslutte om det som gjelder dem selv. Kulturkontoret må ivareta sekretariatet for brukerstyret/husstyret. Det skal legges til rette for andre kulturaktiviteter på ungdomshuset Kløvertun på dagtid. Det er viktig at kapasiteten på Kløvertun utnyttes godt. Det vil i liten grad påvirke faste kostnader som påløper. Lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget skal ta aktivt del i det kommunale ungdomsarbeidet. Dette er en ressurs som kommunen har bruk for i dette arbeidet. Tilbud som høst og vinterfestival skal benytte lokale arenaer i nærmiljøet som bla. Bergverksmuseet og Solobservatoriet. Dette bidrar til å gjøre lokale tilbud kjent for ungdommen og vi benytter nærmiljøet. 34

35 9.3 Kulturskolen Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Barn og unge gis en kulturskole-opplæring i samsvar med evner og forutsetninger. Fra skoleåret 10/11: Rapportering Utvikle elevenes kunstneriske og skapende evner og fremme deres forståelse og opplevelse av kunst og kultur. Korps: Korpsene har førsteprioritet ved tildeling av timer og korpsenes behov kartlegges derfor hvert år. Utvikle elevenes evner og anlegg ut fra den enkeltes forutsetninger, slik at de kan få en meningsfylt og stimulerende fritidsaktivitet Andre tilbud: Kulturskolen disponerer bevilgningene og tildeler elevplasser ut fra søkermassen. Bevilgningene økes med 20% i løpet av 4- årsperioden. KOSTRA Strategiske valg med begrunnelse Lunner kommune skal gi kulturskolen egnede lokaler til sin undervisning i alle deler av kommunen. Det er pr. i dag mangel på egnede lokaler, særlig på Harestua. Lunner kommune skal arbeide for at bredden i tilbudet utvides. De ulike sjangrer bør spenne fra middelalder fram til vår tid, for eksempel fra langeleik til elgitar. Det kan bidra til å øke mangfoldet i kommunen. Utøverne bør for en avgrenset periode kunne låne nødvendig utstyr og instrumenter. Mulighetene for dette undersøkes, herunder en evt. kostnadsside. Dette vil kunne bidra til at utøverne kan øve mer hjemme. Der det er hensiktsmessig, skal prioriteres gruppeundervisning. Dette for at flest mulig skal få et undervisningstilbud. 35

36 9.4 Kulturvern og museer Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Videreutvikle og styrke museenes rolle som formidler av lokal historie og tradisjoner Opprettholde aktivitet i museene som kommer allmennheten til gode Tilskudd til museer minst på nivå med kommunegruppe 7 i KOSTRA KOSTRA Strategiske valg med begrunnelse Det skal arbeides for å skaffe ressurser til arbeid med plan for forvaltning av kulturminner (kulturminneplan) Muligheter for å søke eksterne midler til dette formålet skal utnyttes. Lunner kommune skal være en pådriver for å utvikle Bergverksmuseet. Dette skal bidra til å synliggjøre lokal identitet og gjøre bruk av denne. Markedsføring av Bergverksmuseet og tilrettelegging av arenaer for arrangementer. Lunner kommune skal initiere samarbeid mellom ulike kulturinstitusjoner som for eksempel Randsfjordmuseene, Solobservatoriet, Granavollen og særlige bygningsmiljøer, samt ulike aktører innen næringsliv/reiseliv og aktuelle frivillige organisasjoner. Dette skal skape aktivitet og utvikling rundt formidling av sterke tradisjoner på Hadeland. Det utredes muligheten for å etablere et Nordmarksmuseum på Harestua eller i tilknytning til Bergverksmuseet. Dette skal gjenspeile den sterke Nordmarkstradisjonene gjennom 1000 år. 36

37 9.5 Kultur- og kunstformidling Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Sikre barn, unge og eldre profesjonelle kunst- og kulturopplevelser. Alle elever i grunnskolen skal møte mangfoldet innen det profesjonelle kunst- og kulturområdet. Alle elever i grunnskolen skal delta i og oppleve scenekunst, litteratur, visuell kunst, og lokalkultur/historie minimum 5 tilbud pr Rapportering til fylket/departementet i forhold til 3 årige rammeplaner og årlige handlingsplaner. Eldre i omsorgssituasjon skal ha varierte kunst- og kulturopplevelser av god kvalitet. år. Alle eldre i omsorgssituasjon skal gis minimum to kunst- og kulturopplevelser måned. Rapportering årlig til styringsgruppe og departement Strategiske valg med begrunnelse I forbindelse med utbygging av Sagtomta på Harestua ønsker kommunen en dialog med Lunner Allmenning om utnyttelse av eksisterende bygningsmasse til kulturelle formål. På folkemøte på Harestua i forbindelse med utarbeiding av denne planen kom det fram ønske fra lokale kulturkrefter om en arena for kulturaktiviteter. 9.6 Idrett Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Sikre at alle gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet på et nivå som passer den enkelte. Gi alle som ønsker å utøve idrett og fysisk aktivitet muligheter for dette. Minimum opprettholde dagens nivå på tilskudd til lag/foreninger og stimulere til samarbeid om aktivitet/anlegg. Kostra Stimulere til fysisk aktivitet ved å synliggjøre turmuligheter i bo- og nærmiljøet (gang/ sykkelveier, stier, gutuer, skiløyper m.v.), i samarbeid med lag og foreninger. Temakart via Internett er etablert. Rapportering Utvikle nettverk og styrke tverrfaglig samarbeid som fremmer fysisk aktivitet. Sikre områder, arealer og anlegg til idrett og fysisk aktivitet Opprette minimum ett tverrfaglig nettverk f.eks. skole/helse/kultur Boområdene og barneskolene skal ha minimum ett tidsriktig nærmiljøanlegg. Rapportering Kommunedelplanen 37

38 9.6.2 Strategiske valg med begrunnelse Det etableres kunstgressbaner uten undervarme på Frøystad og ved Harestua skole. Fotball er den mest utbredt aktiviteten i kommunen. Kunstgressbane vil utvide døgnet og sesongen i forhold til brukstid. Det forutsettes at det inngås avtaler med aktuelle idrettslag om finansiering, drift og bruk av banene. Det etableres flerbrukshall på Harestua. Planlegging skjer med utgangspunkt i planens vedlegg. Aktiviteter som er forebyggende og har en positiv virkning i miljøet. Et sentrum må være levende, - det må bo folk i sentrum og det må være aktiviteter i sentrum. Dette underbygger Kommunedelplan Samfunnsutvikling. 9.7 Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Bidra til samarbeid Årsmelding mellom lag/foreninger Legge til rette for et kulturliv med stor bredde og aktivitet. Opprette kulturråd eller tilsvarende samarbeidsforum (jfr. Idrettsrådet) Synliggjøring av kulturlivet i kommunen via Internett Kulturelle lag/foreninger skal ha gratis lokaler til sine aktiviteter Opprette kulturkalender og oppdaterte lister over lag/foreninger Skolelokaler stilles til gratis disposisjon Rapportering Utleiereglement Strategiske valg med begrunnelse Kulturkontoret skal ta initiativ til reetablering av et kulturråd eller tilsvarende. Legge til rette for samarbeid mellom ulike aktører innen kulturformidling. Lunner kommune deltar i regionalt samarbeid om temakart. Dette gir stor uttelling i forhold til kostnadene fordi kommunene samarbeider og regionrådet bevilger partnerskapsmidler. Temakartet kan suppleres med lokal veiviser. Det tas initiativ til å etablere felles Kulturkalender for Gran og Lunner kommune. Gran og Lunner er et felles kulturområde. Kulturkalenderen må være tilgjengelig fra kommunenes hjemmesider. Kulturkontoret skal ha som en viktig oppgave å bistå lag og foreninger i forhold til å skaffe økonomiske ressurser. Kulturkontoret har god kunnskap om hvilke muligheter som finnes. 38

39 9.8 Frivilligsentral Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Initiere, mobilisere og samordne frivillig innsats Det skal rekrutteres frivillige fra ulike aldersgrupper De frivillige skal være i alle aldre fra år Statistikk Det skal ytes frivillig hjelp og gis tilbud til alle aldersgrupper Frivilligsentralen skal fungere som en møteplass for frivillige ytere og brukere Bidra til integrering og brobygging mellom ulike nasjonaliteter i samfunnet. Bidra til samordning av frivillig innsats Mottakere av hjelp skal være representert innenfor alle aldersgrupper I løpet av et års drift skal frivilligsentralen ha etablert aktiviteter som skaper møteplassen. Rekruttere frivillige og yte hjelp/gi tilbud til flere nasjonaliteter Rutiner for driften av frivilligsentralen er utarbeidet Statistikk Brukerundersøkelse Årsmelding Dokumentasjon Strategiske valg med begrunnelse Det er nedsatt egen arbeidsgruppe for å arbeide med etablering av frivilligsentral. Det nedfelles derfor ingen strategiske valg i denne planen nå. 39

40 10 Tiltaksplaner 10.1 Tiltaksplan investering Tiltak Merknad Etablering av flerbrukshall på Harestua Kunstgressbane uten undervarme på Frøystad Forutsetter at driftskostnader dekkes av idrettslagene Kunstgressbane uten undervarme på Harestua Forutsetter at driftskostnader dekkes av idrettslagene Sum Tiltaksplan drift Tiltak Merknad 20% økning i kjøp av tjenester fra Kulturskolen i løpet av en 4- års periode Det er ikke beregnet leieinntekter Drift Flerbrukshall Harestua Temakart Regionalt prosjekt Sum

41 11 Vedlegg 11.1 Kommunens planstruktur Kommuneplanen i Lunner kommune Planstrategi Arealdelen Kommunedel plan Organisasjon Temaer bla. Arbeidsgiverpolitikk HMS IKT Kompetanse Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak Kommunedel plan Samfunnsutvikling Temaer bla. Beredskap Næring Landbruk Biologisk mangfold Geodata Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gis Kommunedel plan Teknisk Temaer bla. VAR Trafikk Vei Vedlikehold Handlingplan Avløp Trafikksikerhet Bygningsmessi g vedlikehold Opprustning av veier Kommunedel plan Kultur Temaer bla. Idrett og fysisk aktivitet Kultur Handlingplan Kulturminner Lokaler Idrett/nærmiljøanlegg Kommunedel plan Omsorg Temaer bla. Omsorg i institusjon og bolig, sosialtj, og Psykisk helsevern Handlingplan Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet Kommunedel plan Oppvekst Temaer bla. Skole Barnehage Barnevern Integrering Helsestasjon Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet Samfunnsplan: Kommuneplandelen skal inneholde: delmål utfordringer status handlingsplan Hovedrevisjon hvert 4. år Kommune planmelding: Eksempler; gir årlig innspill til årlig økonomiplan Handlingsprogram /økonomplan Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 41

42 42

43 11.2 Tilskudd til lag og foreninger 2009 Forening Allmenn kultur/diverse voksne Antall medlemmer i Lunner Beløp AL Skogglimt 2000 * Drift av grendehus Civitan Club Hadeland Hadeland Akvarieklubb Hadeland American Car Club ikke oppgitt 750 Hadeland Frimerkeklubb Hadeland Mållag Hadeland Seniorforum Hadeland Tredreieklubb Hadeland Turlag Harestua Bridgeklubb Lunner Jeger- og Fiskerforening Lunner Røde Kors Hjelpekorps Lunner Seniordans Norsk Folkehjelp Hadeland * Natteravner Steinhusets Venner Søndre Oppdalen Grendehus 2000 * Drift av grendehus Forening Barn- og ungdom Antall medlemmer i Lunner Beløp Betel Ungdomsklubb Lunner 4H Påfyll Royal Rangers Harestua Søndre Oppdalen Barnemisjon Tirsdagsklubben Forening Sang, musikk, teater og dans Antall medlemmer i Lunner Beløp Fagertun Barne- og ungdomsteater Furuleiken Spell- og danselag GLA-LAS Grua og Harestua Skolekorps Hadeland Familiekor Hadeland Janitsjar Hadeland Spellemannslag Harestukoret Kordial Lunner kammerkor Lunner Revy- og teatergruppe Lunner Skolekorps Mannskoret KK Ungdomskoret Sing Vestre Lunner Musikkforening

44 I tillegg til ovenstående lister som er fordelingen av ordinært driftstilskudd (kulturmidler) for 2009 er følgende tilskudd vedtatt/utbetalt til arrangement, prosjekt m.v.: Fritidstiltak funksjonshemmede: - Hadeland Helsesportslag - NFU Hadeland Lokallag Idrett: - Hadeland orienteringslag - DNT Oslo og omland Spillemiddelandel: - Harestua Vel, skileikanlegg Anleggsstøtte - Grindvoll IL - Mylla løypeforening Musikk/sang, dans m.v.: - Schola Sancti Petri (konsert) - Hadeland Janitsjar (konsert) - Karteswingen (konsert) - Musical Allmenn kultur: - Lunner Historielag, markering av frigjøringsdagen Samlet tilskudd frivillige lag/foreninger i kr

45 11.3 Notat vedr. gymsal / idrettshall på Harestua Gymsal / idrettshall på Harestua, notat til kommunedelplan kultur Hjemmel: Vedtak i kommunestyret 2008 og avklaring om prosess med adhoc utvalget for Kommunedelplan kultur. 45

46 Sammendrag. konklusjon/anbefaling Det som er bra for Harestua er bra for Lunner. Betydningen av den energi som realiseringen av Harestua Sentrum vil generere, er stor for mange forhold i kommunen og gir positive og spennende utviklingssenarioer som entydig underbygger kommunedelplan Samfunnsutvikling. Skolen på Harestua har et erkjent behov for bedre arealer for sin undervisning innen fysisk aktivitet. Harestua idrettslag driver et omfattende frivillig arbeid som både er forebyggende, stimulerende for opplevd helse og bidrar avgjørende til at det er godt å leve på Harestua for både barn og voksne. Etablering av en idrettshall slik den er beskrevet i dette notatet vil derfor fylle et erkjent behov på en god måte. Like viktig er at det vil være et klart og synlig bidrag fra kommunen på hva og hvordan man ønsker at Harestua Sentrum skal utvikles, og at man politisk viser at man tror på dette. Kulturplanen får en utfordring med å prioritere innen knappe ressurser. Årlig vil kommunens driftsbudsjett belastes med 2,5 millioner. Det vil kreve en prioritering innen denne planen, men ikke den alene. Både omsorg og oppvekstplanen må se på muligheten for nødvendige omprioriteringer for å gi rom for denne satsningen. Eventuell fondsdisponeringen vil redusere den årlige driftsbelastningen og bør trekkes inn i vurderingen ved eventuelt positiv årsresultat for 2009 og fremover. Det anbefales å bygge en idrettshall på Harestua som er identisk* med Sundvollhallen. Den realiserer godt interessentenes forventninger. I samhandling med Lunner allmenning foreslås det byggestart i slutten av 2010, begynnelsen av Antatt byggetid er 8 måneder. * identisk menes bygningsmessig kapasitet, omfang og kvalitetsmessig lik, men med praktiske endringer som for eksempel innfestingspunkter for turnapparater, klatrevegg og for eksempel å bruke søppelrom til styrketreningsrom. 46

47 Saksutredning I budsjettvedtaket for 2009, vedtatt i desember 2008 ble det vedtatt å utrede realiseringen av en gymsal/idrettshall i tilknytning til Harestua skole. Med bakgrunn i ny struktur for kommunedelplaner er det riktig å tilordne denne prosessen til arbeidet med kommunedelplanen for kultur. Adhocutvalget bekreftet denne forståelsen med en presisering om at utredningen måtte avklares mot lokale interessenter som Harestua Idrettslag og Harestua Velforening i tillegg til kommunens behov. Denne saken har også strategisk betydning for utviklingen uttrykt i kommunedelplan Samfunnsutvikling som 20/80 og realiseringen av Harestua sentrum. Oppsummert kan dette sammensatte behovet sies å omfatte: Skolens behov Harestua sentrum og utviklingen 20/80, dvs bidrag som skaper et attraktivt og levende sentrum Idrettshallbehov for lokalt idrettslag Helse gjennom forebygging Det vil også ha betydning for vurderinger rundt et sted for kultur, ballbinge og kunstgress Denne utredningen har tatt utgangspunkt i to nylig ferdigstilte idrettshaller, Neshallen i Ringsaker kommune og Sundvollenhallen i Hole kommune. Med tilnærmet samme funksjonalitet har kostnadsforskjellen medført fokus på Sundvollenhallen. Representanter for idrettslaget og skolen var derfor på befaring i Sundvollenhallen. Utgangspunktet på den befaringen var å vurdere i hvilken grad det kunne gi mening å bygge en identisk hall på Harestua. 47

48 To eksisterende anlegg Utgangspunktet i denne fasen er valgt å være å se inn i et eksisterende nylig ferdigstilt idrettsanlegg som oppfyller tilnærmet behovet. Dermed kan antagelsene innen fremdrift og økonomi samtidig trolig være realistiske. Sundvollen Håndballbane Oppvarmingsområde 6 garderrober Møterom, cafe etc Tribune Alle opsjoner, se disse Geovarme Totalt Kr. 32 mill Kommunal egenandel ca 19 mill Årlig utgift ca 2,1 mill Neshallen Håndballbane Oppvarmingsområde 6 garderrober Møterom, cafe etc Tribune Klubblokale 120 m2 Styrketreningsrom Totalt 46,7 mill Med unntak av klubblokale fremstår anleggenes funksjonalitet å være rimelig identiske. Av økonomiske grunner har man i det videre hatt fokusen på Sundvollhallen. Sundvollen idrettshall I sak 09/316 i Hole kommune fremkommer følgende om Sundvollen idrettshall: Da kommunestyret behandlet utbygging av Sundvollen oppvekstsenter fase 2, ble det vedtatt utbygging av skoledelen uten gymsal /flerbrukshall. Det ble videre bestemt at spørsmålet om flerbrukshall måtte ut på ny anbudsrunde i et forsøk på å få bygd en flerbrukshall på oppvekstsenteret rimeligere enn de anbudene som kom inn som en del av fase 2. Det ble også uttrykt ønske om å få flerbrukshallen ferdig i løpet av Utbyggingen av oppvekstsenteret for øvrig fase 2 vil være ferdig 1. juli Tilbyderen som har vunnet anbudskonkurransen, vil kunne ferdigstille flerbrukshallen innen utgangen av Kommunestyret har i budsjett for 2009 satt av 18 millioner kroner til flerbrukshallen. Vurderinger Tilbyderne ble bedt om å prise både en helt enkel hall med størrelse som en håndballbane og 4 garderober med 10 tillegg, kalt opsjoner. Ingen av anbudene har en ramme innenfor det beløp kommunestyret har satt av på budsjettet, 18 millioner kroner. I konkurransereglene teller pris 70 % og design/tid 30 %. En av tilbyderne vinner konkurransen klart. Dette firmaet vinner konkurransen enten en velger kun hovedanbudet eller hovedanbudet sammen med en eller flere av opsjonene. Anbudet som vant konkurransen har en brutto ramme for hovedanbudet på ,- kroner. Av dette utgjør momsen ,- kroner. Men et statlig tilskudd (tippemidler) på ,- kroner blir netto utgift for kommunen blir ,- kroner. 48

49 Flerbrukshallen vil bli storstua for både idrett og annen kultur i Hole. Det er helt nødvendig for skoledelen av oppvekstsenteret å ha lokaler for sin undervisning i kroppsøving. Det er stort behov for idrettshaller i vårt distrikt. Totalrammen for anbudet som vant konkurransen ,- kroner (med alle 10 opsjonene) utgjør 57,32 % av anbud på hall som var en del av Fase 2 ( ,- kroner). Oppsummert er det altså slik at Hole kommune hadde planlagt en trinnvis utbygging av Sundvollen oppvekstsenter. Dvs at først laget de en barneskole og barnehage, deretter utvidet de skolen til å inkludere mellomtrinnet for så å skulle bygge en idrettshall. Området omfatter også et godt tilrettelagt uteområde. I den omtalte realiseringen av Fase 2 var det i utgangspunktet gitt anbud på byggingen av ny idrettshall. Den fant kommunen ut var for dyr, og valgte derfor å kjøre prosessen en gang til. Det gav det vedtatte resultatet. Hovedårsaken til at nytt tilbud var ca 57% av opprinnelig anbud var at ved ny runde fikk man tilbud fra entreprenører som hadde spesialisert seg på å bygge idrettshaller og ikke som en del av en totalenteprise hvor idrettshallen inngikk. Budsjettet for idrettshallen er (alle tall i tusen): Tilbud hall med geovarme Opsjoner (alle vedtatt gjennomført) Total enreprisekost Generelle kostnader (Byggeledelse etc. ) 507 Spesielle kostnader (inventar, finans) Mva Uforutsett (5%) Total prosjektkostnad Ved ferdigstillelse i desember 2009 var det ikke registert merforbruk. Finansieringen er tredelt: Kommunal egenandel ca 19.mill MVA refusjon ca 5.5 mill Spillemidler (Tippemidler) ca 8 mill Driftskostnader Sundvollen idrettshall er anslått til å være ca 2,1 milloner per år de første 10 årene. Det fordeler seg slik: Renhold, vedlikehold, fyring, forsikringer m.m. ca 420,- per m2 Avskrivninger/renter med 6% rente Inntetskpotensiale ved utleie er stipulert til 350 tusen Det vil være rimelig å anta ved tilsvarende kostnadsbilde at samlet er kostnadene i Lunner Kommune 2,5 mill i året de første 10 årene. Sundvollenhallen er realisert som en totalenterprise hvor kommunen i samarbeid med lokalt idrettslag beskrev funksjon og materialvalg tilknyttet et referanseprosjekt. Deretter valgte Entreprenørene løsning. Langt på vei er det samme ide som ligger til grunn for dette notatets tilnærming. Skolens behov 49

50 Kapasitet: På Harestua skole er det i dag rett under 400 elever. Siden de fleste av tomtene på Haneknemoen er solgt (ca 100 tomter) vil det i løpet av de næmeste 5 årene komme ca nye elver til skolen (i følge SSB-statistikk 0.78 grunnskoleelever per bolig). Dette innebærer ca 14 klasser på Barnetrinnet og 9 på ungdomstrinnet avhengig av aldersfordeling på elevene. Vi bør ta høyde for at ca klasser har behov for gymsal ca 2 timer i uken i henhold til læreplan. Skoleuken har 22, 5 klokketimer. Det vil si at hallen må kunne deles på en slik måte at 2 eller flere klasser/grupper kan ha gym samtidig, hvis vi skal kunne gjennomføre de aktivitetene læreplanen krever i hall/sal. (I dag har Harestua en sal 10x20m med plass til en klasse per time) Ved den antatte veksten utover dagens videreføring vil det være nødvendig å utnytte kapasiteten ved Lunner ungdomsskole som da er lokalisert i dagens videregående skole på Roa. Fagplanen for kroppsøving: Eksempler på momenter fra fagplanen for kroppsøving som angår innendørs aktiviteter, og vil utfordre utformingen av en idrettshall: Etter 4. årssteget Eleven skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen bruke småreiskapar og apparat bruke ball i leikar og nokre ballspel utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar Eks. på aktivitet for 4. trinn: Stasjoner med apparater: balanse på bom og snudd benk - husk å sikre med matter under bommen ulike ruller på flat matte eller matte i nedoverbakke klatre opp ribba og skli på rumpa ned en benk - du kan montere to benker i ulik skråhelling som elevene kan skli på hopp ned fra benk, på springbrett og sats videre til matte kaste ball mot vegg/i lufta Etter 7. årssteget Eleven skal kunne utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar utføre basisferdigheiter i individuelle idrettsaktivitetar, med og utan bruk av apparat og småreiskapar bruke grunnleggjande teknikkar og enkel taktikk i nokre utvalde lagidrettar danse enkle dansar frå ulike kulturar lage enkle dansar og eksperimentere med rytmar og rørsler 50

51 For å gjennomføre for eksempel danseaktiviteter trengs det et musikkanlegg tilgjengelig. Det kan også være behov for lagerplass og skap til enkle musikk-/rytmeinstrumenter, eller enkel tilgang til dette mellom eksisterende musikkrom i skolen og hallen. Etter 10. årssteget Eleven skal kunne: vere med i eit breitt utval av idrettar utøve tekniske og taktiske ferdigheiter i utvalde lagidrettar, praktisere nokre individuelle idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane danse dansar frå norsk kulturtradisjon og andre kulturar skape dans og delta i dansar som andre har laga utføre dansar frå ungdomskultur planleggje og leie idretts- og danseaktivitetar saman med medelevar nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjende aktivitetar planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet Hallbehov i forbindelse med kroppsøvingsaktiviteter: Behovene fra Harestua idrettslag og Harestua skole, se nedenfor, dekker i hovedsak de behovene som fagplanen i kroppsøving stiller. De gjentas derfor her med noen små presiseringer: Hallen bør ha mulighet for et bredt utvalg av både individuelle -og lagidretter på baner i forskjellige godkjente størrelser (Håndball, fotball, basket, innebandy, volleyball, tennis, badminton, skyting, dans, turn osv.) Muligheter for fysisk deling av hallen i baner/arenaer med forskjellig størrelse så flere klasser kan ha undervisning uavhengig av hverandre Musikkanlegg til dansetimer Sted til klatrevegg Golv som tåler rulling av apparater Plass til lagring av turnapparter og tjukkaser Plass til utlegging og lagring av Airtrack 10*3 meter Lett tilgjengelig og stor lagringsplass for klassesett med ulikt utstyr Styrkerom med plass til apparatene våre og spinning-/ergometersykler Mulighet for innendørs skyting Muligheter for å drive med koordinasjonsøvelser og turn Plass til stor trampoline Sikring av trampoline fra tak Alle vegger må tåle ballkast og ballspark Garderober med godt hinder for innsyn som er lette å rengjøre og meget solide Dommer/lærergarderobe Behov ved ulike arrangementer både i skoleregi og som lokal kulturarena For skolen vil det være behov for å ha sceneløsninger som kan brukes ved ulike arrangementer der elevene skal opptre for hverandre eller andre. I tillegg bør hallen kunne fungere som arena ved fellesarrangementer ved skolen både av faglig og kulturell art. Den kulturelle skolesekken og Rikskonsertene stiller også visse krav til lokaler. Momenter: 51

52 Muligheter for større og mindre kulturarrangement teater, konserter foredrag med lyd, lys og bilde Stor nok scene med muligheter for inngang bakfra fra garderober Muligheter for oppheng av scenetepper ol Nok tilgang til strøm til lyssetting mm Mulighet for total nedblending av lokalet Sceneplassen kan gjerne være mobil. Scenen bør blasseres på en slik måte at det er mulig å gjennomføre andre aktiviteter i deler av hallen i de periodene den står framme. Fleksible tribuner Publikumsinngang til tribuner utenom garderober Lett tilgjengelig lagring av bord og stoler Gulv som tåler bruk Godkjent kjøkken for kantinedrift/elevbedrift/selskapslokale med åpning både mot hall og kantine/cafelokale Undervisnings/møterom/danselokale med musikkanlegg og av-utstyr Internettdekning Iflg. skolen, som deltok på besøket på Sundvollen, kan alt dette med mindre justeringer ivaretas med den hallen en var og så på. Idrettshallbehov for lokalt idrettslag Harestua idrettslag driver et omfattende og mangfoldig idrettstilbud som turn, fotball, alpint, ski og idrettskole. Mer om Harestua IL kan du se på deres nettsider Idrettslaget er blitt utfordret i å gi en skriftlig tilbakemelding på møte med Sundvollen idrettshall: 52

53 Notat DATO: TIL: KOPI: FRA: SAK: Rådmannen i Lunner Harestua barne- og ungdomsskole v/arild Sandvik og Bernhard Sæthereng, Styret i Harestua Idrettslag Svein Krakk Tilbakemelding innspill idrettshall Innledning Harestua har over lenger tid hatt behov for utvidelse/utbedring av gymsaltilbudet vi i dag har. Dagens tilbud dekker hverken skolens behov eller krav til gjennomføring av kroppsøving eller idrettens ønske om å benytte gymsalen til trening. Bakgrunn Rådmannen Tore Andresen tok kontakt med Harestua IL med sikte på å høre om behovet for en idrettshall på Harestua og hvilke krav/forventninger vi har til et slik anlegg. Vi ble i den sammenheng invitert til møte med rådmannen hvor han utdypet bakgrunnen for sin henvendelse og vi ble videre enige om å reise til Sundvollen for å se på deres nybygde hall. Vurdering Flere representanter for Harestua Idrettslag og Harestua barne- og ungdomsskole deltok på omvisningen i hallen på Sundvollen. Vi fikk en god gjennomgang av hallen og hvilke vurderinger som var lagt til grunn for de valg man gjorde ifm bygging av hallen. Tore Andresen ville gjerne ha en skriftlig tilbakemelding fra både idrettslag og skole om dette kunne være en hall som dekker behovene til skole og idrettslag. Alternativt hvilke endringer som må gjøres for at hallen skal være dekkende for våre behov. Kort oppsummert så er hallen på Sundvollen et flott bygg, men er hovedsaklig bygget som en hall tilpasset håndball/volleyball. Samtidig er det en hall som med mindre justeringer også kan benyttes for de idretter som drives på Harestua i tillegg til skolens behov. Vedlagt ligger en punktet liste som viser hvilke behov vi mener foreligger. Den er ikke nødvendigvis utfyllende, men er et første innspill til rådmannen. Fra skolen: At hallen har mulighet for et bredt utvalg av idretter på baner i forskjellige størrelser Muligheter for fysisk deling av hallen i baner/arenaer med forskjellig størrelse så flere klasser kan ha undervisning uavhengig av hverandre Muligheter for større og mindre kulturarrangement teater, konserter foredrag med lyd, lys og bilde Sceneplass (mobil scene) med tilknytning garderobene vendt mot tribuner Fleksible tribuner Publikunsinngang til tirbuner utenom garderober Sted til klatreveggen vår 53

54 Golv som tåler rulling av apparater Plass til lagring av turnapparter og tjukkaser Plass til utlegging og lagring av Airtrack 10*3 meter Lett tilgjengelig og stor lagringsplass for klassesett med utstyr Lett tilgjengelig lagring av bord og stoler Gulv som tåler bruk Godkjent kjøkken for kantinedrift/elevbedrift/selskapslokale med åpning både mot hall og kantine/cafelokale Undervisnings/møterom Internettdekning Garderober som er lette og rengjøre og meget solide Dommer/lærergarderode Fra Idrettslaget Turn har behov for gode festemuligheter for apparater som svingstang, ringer mm. Det er behov for en skumgummigrop hvor man kan trene på større momenter, slippmomenter og volter. Alpint har også behov for muligheter for å drive med koordinasjonsøvelser og turn Plass til stor trampoline Sikring av trampoline fra tak Muligheter for klatrevegg Skumgummigrop Plass til Airtrack utlagt og sammenrullet God lagring til turnapparater(store apparater som bl.a skranke). Oppmerking til ulike idretter Klatrevegg Lagringsplass til baller, innefotballmål mm. Mulighet for å drive styrketrening, gjerne med styrketreningsapparater. Gode garderobemuligheter. Skillevegger også i dusjen. Viktig da mobilkameraer ser ut til å ha blitt et problem. Konklusjon Harestua Idrettslag og Harestua barne- og ungdomskole er positive til intitiativet tatt fra Lunner Kommune v/rådmannen. Vi blir gjerne med i en videre diskusjon og spesifisererer behovene ytterligere. Harestua har et meget klart behov for forbedrede treningsmuligheter innendørs for å understøtte det store aktivitetsnivået som er på stedet. Skolen har et akutt behov for bedre lokaliteter for skolens elever. Sånn sett er initiativet velkomment og vi ser fram til en videre dialog rundt realisering av idrettshall på Harestua. Med vennlig hilsen Harestua Idrettslag v/leder Svein Krakk 54

55 Harestua sentrum og utviklingen 20/80 I kommunedelplan Samfunnsutvikling er det slått fast at den fremtidige utviklingen i Lunner Kommune skal konsentreres om aksen Grua/Harestua. Størst utvikling vil det trolig være i området i og rundt Sagbrukstomta til Lunner allmenning. Realiseringen av dette området vil bety mye for Lunner Kommune og vil kunne medføre mer enn en fordobling av innbyggertallet i løpet av en 15 års periode. Realiseringen av en idrettshall vil kunne understøtte positivt en slik utvikling. Gjennom kommunens innspill til reguleringsarbeidet for kommunen ser man muligheten for at en idrettshall kan binde sentrum og offentlige funksjoner sammen som skole og barnehage. En ide til plassering er markert med rød firkant og inngår i et gjennomgående grønt belte i sentrum av Harestua. Området kan idemessig avskjermes ved at veien til Furumo legges om markert med strek og at Klemma åpnes og tilgjengeliggjøres som en del av det grønne beltet. Idrettshallen kan derfor bidra til arrangementer både sommer som vinter. I tillegg vil realiseringen av et slikt bygg for kommunedelplanen Samfunn prioriteringsvalg 20/80 være viktig. Helse i form av forebygging Lunner kommune har sitt store fortrinn i nærheten og tilgangen til marka, både øst og vest i kommunen. Den gevinsten dette gir både for helse og livsglede kan ikke undervurderes. Den fysiske aktiviteten som idrettshaller er også en viktig bidragsyter til fysisk aktiviet i alle aldre. Kommunen har etablert idrettshall nord i bygda, Lunnerhallen og Skøienhallen. Begge er viktige bidrag til samfunnshelsen og fyller også en funksjon i forebyggende sosialt arbeide blant barn og unge. Å tilrettelegge for dette er en viktig oppgave for en kommune, slik den i økende grad er synliggjort for eksempel i ideen om samhandlingsreformen. Gjennom å etablere en idrettshall sør i kommunen vil kommunen ha dekt et viktig forebyggende behov i hele kommunen. Det er å anta at dette tiltaket vil være et konkret bidrag til realiseringen av kommundelplan Oppvekst sin fokus på forbygging, dvs tidlig innsats og helhetlig ivaretaking. Vurderinger rundt ballbinge og kunstgress Notatet er i utgangspunktet ikke gitt å drøfte realiseringen av ballbinge og kunstgress i kommunen. Det nevnes dog her da det har en relasjon til deler av tema. Over tid er det gitt uttrykk for behov av ballbinger og kunstgressbaner rundt om i kommunen. Ballbinger er viktige bidrag til tilrettelagt rom for lek og moro. Spesielt fyller ballbinger en viktig arena for positiv og ønsket uorganisert aktivitet i hele aldersgruppen som går i skolen. Ballbinger representerer også et stort mangfold i aktivitet da de kan brukes til fotball, tennis, volleyball, basket, klatring, innebandy og ishockey (kan islegges om vinteren)m.m. 55