Kommunedelplan for Kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Kultur"

Transkript

1 Lunner kommune Kommunedelplan for Kultur Arkiv 09/182 - xx

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning Mandat Avgrensninger og definisjoner Politisk behandling Arbeidsform Disposisjon Sammendrag Dette har andre bestemt Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Dette har vi bestemt Kommuneplanenes samfunnsdel Andre vedtak Slik har vi det Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Hva forteller tall og statistikk Utfordringer og muligheter Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre Kulturaktiviteter Slik kan vi gjøre det Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Dette vil vi få til Bibliotek Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Barn og unge Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kulturskolen

4 9.3.1 Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kulturvern og museer Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kultur- og kunstformidling Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Idrett Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Frivilligsentral Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Vedlegg Kommunens planstruktur Tilskudd til lag og foreninger Feil! Bokmerke er ikke definert Notat vedr. gymsal / idrettshall på Harestua... Feil! Bokmerke er ikke definert Innspill på større idrettsanlegg i Lunner Handlingsprogram

5 Innledning Kommunedelplan Kultur ble første gang utarbeidet for perioden , vedtatt av kommunestyret sak 21/10. Denne planen rulleres nå slik at planperioden blir Mandat Innenfor vedtatt struktur for sektorplaner utarbeides kulturplan, som kommunedelplan, innen følgende områder: - Bibliotek - Barn og unge - Kulturskolen - Museer - Kunstformidling - Idrett 1.2 Avgrensninger og definisjoner Planen omhandler kommunens egne tilbud innen kulturområdet, samt samhandling med lag og foreninger hvor kommunen bidrar med økonomiske tilskudd og/eller koordinering/veiledning. I tillegg berører planen institusjoner hvor kommunen bidrar økonomisk, for eksempel museer. Kommunedelplan for Idrett og Fysisk Aktivitet skal heretter være inkludert i Kommunedelplan Kultur. Da kommunestyret, på grunn av spillemiddelsøknader, måtte behandle rullering av denne handlingsplanen innen desember 2009, ga ad hoc-utvalget en uttalelse i denne saken. 1.3 Politisk behandling Kommunestyret opprettet sak 71/11 følgende komiteer med ansvar for rullering av kommunedelplanene: Formannskapet: Trepartsorganet: Oppvekst- og Kulturkomiteen: Kommunedelplan Samfunnsutvikling Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Kommunedelplan Kultur Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplan Omsorg Helse- og Omsorgskomiteen: Eiendom- og Infrastruturkomiteen: Kommunedelplan Teknisk. 1.4 Arbeidsform Administrasjonen forbereder rullering av planen ved å oppdatere kap. 3, 4, 5, 6 og 7. Det gis også innspill til endringer i de øvrige kapitlene, men dette er i større grad endringer som nedfelles gjennom den politiske prosessen. Det vises for øvrig til kap Disposisjon Alle kommunedelplanene følger samme oppbygging. Kapittel 2 er et sammendrag av planens konklusjoner. Dette kapittelet skrives først i forhold til at planen legges ut til offentlig ettersyn. Da vil det innholde, i tillegg til sammendrag, påpekinger av ulike alternativer på spørsmål hvor det kan være dissenser i utvalget. Det er viktig i en høringsfase at slike spørsmål/ulike synspunkter synliggjøres. 5

6 I kapittel 3 beskrives sentrale føringer som lover, forskrifter og andre vedtak som kommunen må forholde seg til på området. Kapittel 4 beskriver de vedtak vi selv har gjort som er relevante. Sentralt her står gjeldende kommuneplans samfunnsdel. Denne er imidlertid utarbeidet i en annen planstruktur og står for tur til å bli revidert. Kapittel 5 beskriver hvordan en opplever dagens situasjon. Kapittel 6 inneholder tall og statistikker, i hovedsak KOSTRA-tall med kommentarer. Kapittel 7 beskriver utfordringer og muligheter for de ulike temaene planen omfatter. Dette skal omfatte både dagens muligheter og utfordringer, også satt inn i et framtidig perspektiv. Kapitlet skal i liten grad være begrensende i forhold til løsninger/tiltak. Kapittel 8 presenterer ulike valgmuligheter og løsningsforslag på aktuelle muligheter og utfordringer beskrevet i kapittel 7. Kapittel 9 nedfeller målsettinger for alle områder. Det er beskrevet hensikten med de ulike kulturtilbud og foreslått målsettinger for disse. Det er angitt hvor høy måloppnåelse en skal ha i planperioden, samt hvordan måloppnåelsen skal måles. Målsettingene gir føringer for hvilke strategiske valg en bør ta og hvilke tiltak en må gjennomføre. Det er foretatt begrunnede strategiske valg for de ulike områdene. Det skal rapporteres i forhold til kapittel 9 både ved 1. tertial og ved årsmelding. Kapittel 10 inneholder fireårige tiltaksplaner for henholdsvis investerings- og driftstiltak. Summen av alle kommunedelplanenes kapittel 9 og 10 utgjør det fireårige handlingsprogrammet. Dette vedtas årlig samtidig med vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og investeringsbudsjett med videre. 6

7 2 Sammendrag (Dette sammendraget skrives på nytt før planen legges ut til ettersyn.) Området Kultur i Lunner kommune har sin hovedtyngde innen frivillige lag og foreninger. Det er et rikt spekter av disse både innen formidling av kunst, innen ulike idretter og allmenne foreninger både for unge og voksne/eldre. At slike foreninger får best mulige vilkår for å drive sin aktivitet understøtter visjonen om at Det gode liv lever vi bedre i Lunner kommune! Nær naturen nær byen! Lunner kommune bidrar med økonomisk støtte og har som viktig oppgave å bistå lag og foreninger i å skaffe ytterligere økonomiske ressurser. I tillegg skal kulturkontoret, som vi har felles med Gran kommune, ta initiativ til reetablering av et kulturråd eller lignende. Målet er å kunne legge til rette for et samarbeid mellom ulike aktører innen kulturformidling. Det er behov for egnede lokaler til ulike typer kulturformidling, - et kulturhus hvor det ikke er konflikter mellom ulike formål. Skøienhallen brukes, men en ser her at dette påvirker skolens bruk. Det er også et spørsmål om lokaler som bygges til kombinasjonsbruk er gode kulturhus. En ser imidlertid ikke økonomiske muligheter for å realisere et kommunalt kulturhus i denne planperioden. Det foreslås at kommunen går i dialog med Lunner Allmenning for å vurdere om eksisterende bygningsmasse på Sagtomta på Harestua kan nyttes til kulturelle formål. Slike muligheter må da evt. vurderes ved rullering av denne planen. Bibliotektjenesten består av hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua. Planen fastslår at hovedbiblioteket skal flyttes til lokaler ved nåværende Hadeland videregående skole avd. Roa når Lunner ungdomsskole flyttes dit. Planen gir også føringer for planlegging av lokalene. Gran kommune har invitert til å utvide samarbeidet om bibliotektjenesten. Dette er knyttet til etableringen av ny videregående skole på Hadeland. Lunner kommune ønsker å beholde samarbeidet på det nivået det ligger i dag hvor en samarbeider om satsingsområder og strategier. Det gjennomføres årlig en rekke aktiviteter rettet mot barn og unge. Planen stadfester videreføring av disse. Ungdomshuset Kløvertun har behov for oppgradering, noe som må fanges opp i Kommunedelplan Teknisk (Vedlikeholdsplanen). I tillegg skal det etableres en møteplass for ungdom også på Grua eller Harestua. Lunner kommune kjøper kulturskoletjenester fra Gran kommune. Det er venteliste i forhold til å få tilbud om undervisning ved skolen. Planen foreslår å øke bevilgningene med 20% over en 4-års periode. Hadeland Bergverksmuseum er nå en del av Randsfjordmuseene AS. Planen foreslår at det skal utredes muligheten for etablering av også et Nordmark-museum i tilknytning til Bergverksmuseet eller på Harestua. Det foreslås også at det utarbeides en plan for forvaltning av kulturminner (kulturminneplan). Det er ikke lagt inn økte økonomiske ressurser til disse tiltakene. Innen idrett er det bygging av en idrettshall på Harestua og etablering av kunstgressbaner som har vært sentrale spørsmål. Med utgangspunkt i behovet for økt kapasitet og dagens standard når det gjelder gymsal ved Harestua skole, Kommuendelplan Samfunnsutvikling som fastslår at 80% av all ny utbygging skal skje fra Grua og sørover og det pågående planarbeidet for sentrums-utvikling på Harestua, anbefales det at en ikke bare øker kapasiteten på skolens gymsal. Det er behov for en idrettshall som gir gode aktivitetsmuligheter sentralt på Harestua. Dette bør planlegges sammen med den øvrige sentrumsutviklingen. Når det gjelder kunstgressbaner, er det behov for slike arenaer både på Frøystad og Harestua da standarden på disse banene er dårlig. Fotball er en aktivitet med mange utøvere og kommunen har pr. i dag ingen baner hvor aktiviteten kan drives så mange timer pr. døgn/så mange dager pr. år som kunstgressbaner gir muligheter for. Lunner kommune ligger generelt på et lavt nivå sammenlignet med andre kommuner hva gjelder bevilgninger til de formål som er definert inn under denne planen. Det er derfor vanskelig å se for seg 7

8 at en kan realisere nye tiltak i den størrelsesorden planen foreslår uten at dette skjer etter en helhetlig prioritering innen kommunens totale virksomhet. 8

9 3 Dette har andre bestemt Kommunens ansvar innen kultur (unntatt idrett) er hjemlet i Ot. Prp. Nr 50 ( ) Om lov om offentleg styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova). Kulturlovens 1 Formål: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 4 slår fast at kommunen skal bruke økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak til å fremme og legge til rette for variert kulturvirksomhet. St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 holder frem: Den profesjonelle kunsten, og den faglig forankra kulturinnsatsen som en verdi i seg selv. Ett bredt spekter skapende, utøvende, dokumenterende, og formidlende innsats fra alle deler av kulturfeltet som motsats til ulike kommersielle krefter i samfunnet. Kultursektor skal være en kilde til kreativ inspirasjon, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper for alle, og de med spesielle interesser og behov. Økonomisk medvirkning fra det offentlige er nødvendig for å kunne dra nytte av potensialet i kulturinstitusjoner, og hos kvalifiserte kunstnere og kulturarbeidere. Et aktivt og engasjerende kulturliv er viktig på individnivå og samfunnsnivå. Våren 2012 har Kulturdepartementet vedtatt St.meld. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking. Stortingsmeldingen legges til grunn for vedtatt rullering av kommunedelplan for kultur i 2013 ( )- Oppland fylke har utarbeidet og vedtatt ny strategiplan i april 2009: Kulturpolitikk for Oppland Kulturpolitiske satsningsområder frem mot år Visjon: Oppland fylkeskommune skal være en viktig utviklingsaktør for allsidig, mangfoldig og skapende kunst og kulturliv i fylket. Kunst og kulturlivet i Oppland skal være et bærende element i arbeidet med bolyst og utvikling i lokalsamfunnene og bidra til livskvalitet og vekst for det enkelte menneske 3.1 Bibliotek Lov om folkebibliotek, 1. Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Lov om grunnskole og den videregående opplæringa. 9 fastsetter at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Nærmere bestemmelser er gitt i sentrale forskrifter. Bibliotekreform Kultur og kirkedepartementet Bibliotekutredningen er utarbeidet av ABM-utvikling på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 22 Kjelder til kunnskap og oppleving ( ). Meldingen legger vekt på: - krav til omstilling i ei IKT-tid - utvikling av Det sømløse bibliotek - utprøving av alternative samarbeids- og samordningsmodeller for organisering av bibliotektjenestene - nærmere samordning av virksomheten i bibliotekene, museene og arkivene Oppland fylkesbibliotek har i perioden gjennomført prosjektet Det sømløse bibliotek i Oppland med økonomisk støtte fra ABM-utvikling. Alle kommunene i Oppland deltar.

10 Fylkesplan for Oppland. De regionale konkurranseprofilene er utformet i regionene med utgangspunkt i prosesser i de 6 regionene. Fylkeskommunen og andre utviklingsaktører skal bygge opp under de ulike profilene. Partnerskapsavtalene mellom fylkeskommunen og regionene gir grunnlag for innovativt interkommunalt arbeid. Region Hadeland handlingsprogram. Programmet gir føringer for hva som skal vektlegges i regional sammenheng. Planen vil gi innspill til bibliotekene som aktører i realiseringen av handlingsprogrammet. Bibliotekplan for Oppland Det sømløse bibliotek Oppland. Overordnede strategier for bibliotekutviklingen i Oppland med definerte tiltak. 3.2 Barn og unge Utdyping av 4 i Kulturloven sier Bevilgningsnivået skal være tilstrekkelig for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, dvs. en variasjon i kulturuttrykk og aktiviteter som møter ulike behov i befolkningen (adm. Utheving her). I praksis betyr dette et bredt kulturtilbud som tar opp i seg både lokale tradisjoner og internasjonale impulser som bidrar til den enkeltes utvikling og trivsel uavhengig evner og forutsetninger i et trygt lokalsamfunn. 3.3 Kulturskolen Kommunens ansvar for kulturskole er hjemlet i Opplæringsloven Musikk og kulturskoletilbod. Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Kulturskole som fagområde er knyttet til grunnskoleloven. Dette basert på tidligere idealer om at kulturskolen skal være et tilbud til alle uansett bosted, økonomi og sosial status. Dette prinsippet har vært gjennomgående i alle fora i flere tiår før kulturskolene ble lovfestet. Bakgrunnen for lovfestingen er at kultur ikke bare er et fritidsgode, men også en naturlig del av elevens kompetanse i det moderne samfunn på lik linje med matematikk, norsk og samfunnsfag. Gran kommune har i Kommunestyrevedtak høsten 2011 vedtatt en ny virksomhetsplan for Hadeland kulturskole for perioden med undertittel «Status og utvikling». Selv om denne er vedtatt av Kommunestyret i Gran kommune og i hovedsak omfatter kulturskolevirksomheten for Gran er den allikevel svært relevant for Lunner da den gir en grundig gjennomgang av skoleslaget, status, utfordringer og ønskede satsningsområder og ønsket utvikling. 3.4 Kulturvern og museer Lovreguleringer: Plan- og bygningsloven Kulturminnelova av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Hovedprinsipp at gjenstander eldre enn 1537 tilhører staten Stortingsmelding nr , Arkiv, bibliotek, museer (ABM) melding. Trekker skille mellom museer som mottar offentlig støtte og de som ikke får dette. Det stilles krav til museene om konsolidering i større enheter for å motta statlig støtte. St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner Statens strategiske mål for bruk og bevaring av kulturminner, er å ta vare på mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer og forvalte dette som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, 10

11 opplevelser og verdiskapning. Ved å knytte friluftslivet og kulturminnene sammen gir man befolkningen en enda større opplevelse av begge deler. NOU 1996:7 Museum, minne og møtestad NOU 2002:1 fortid former framtid NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskap Oppland fylkeskommune, Handlingsprogram for kulturminnevernet Hovedmål 1: Bedre sikring av mangfoldet og særpreget av kulturminner og kulturmiljøer i Oppland. Hovedmål 2: Bedre utnyttelse av kulturarven som grunnlag for regional utvikling og verdiskaping. Oppland fylkeskommune, Fylkesminnevern Kultur- og kunstformidling 2 i Kulturlova: Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, Kommunen skal legges til rette for å skape, produsere, uttøve lokalt via lokale institusjoner og organisasjoner, drift av kulturanlegg, aktivitets-, produksjons og prosjektstøtteordninger, ulike former for stipendordninger m.v. for kunstnere og andre kulturarbeidere. St. meld. Nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida har mål og prinsipp om at: Gjennom Den kulturelle skulesekken (DKS) skal elevene få møte profesjonell aktører frå kultursektoren. Ordninga er etablert for å sikre at desse møta finn stad. Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål må liggje til grunn for ordninga. DKS skal ikke erstatte estetiske fag i skolen. Kunstnere og kulturarbeidere skal ikke være lærere, men komme i tillegg til disse. St. meld. Nr. 30 ( ) Kultur for læring, og Lærerplanverket for Kunnskapsløftet, Målet for kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende dugelighet og kompetanse for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Kunst og kultur skal bidra til dette. Det skapende menneske er et mål, og muligheten sikres gjennom Strategiplan fra Kunnskapsdepartementet (2007) Skapende læring Strategi for kunst og kultur i opplæringen Oppland fylke har utarbeidet og vedtatt strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Oppland Kommunen har inngått avtale med Oppland fylkeskommune om DKS. Regjeringen etablerte i 2007 Den kulturelle spaserstokken. Målet er at alle eldre skal gis ett bredt og profesjonelt kulturtilbud av høy kvalitet. I statsbudsjettet i 2009 har regjeringen bevilget 20 mill. kroner (økt fra 10 mill. kr. I 2007) og inviterer kommune til å søke om tilskudd. Kommunene skal legge til rette for og utvikle gode kunst og kulturprosjekt lokalt for eldre via et økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgsektoren. St. m. nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer ( ) peker på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Meldingen påpeker: Kunst og kultur som viktige kilder til opplevelser og gir oss språk og uttrykksformer til å formidle inntrykk, tanker og opplevelser vi ellers vanskelig finner ord for. Kulturelle uttrykk har derfor sin egen verdi knyttet til selve livet. Ved å integrere kunst- og kulturtilbud i helse og velferdstjenester økes tilgangen til de gode opplevelser for de med behov for ekstra tilrettelegging. Den kulturelle spaserstokken nevnes her spesielt (10.3 Kultur og omsorg). Videre foreslås det å ansette kulturarbeidere på alle sykehjem (10.3 Kultur og omsorg). 3.6 Idrett For at planlagte anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet skal kunne søke om statlige spillemidler, stiller Kulturdepartementet krav om at tiltaket må være vedtatt i gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. 11

12 Anleggsutbyggingen er gjenstand for klare behovsvurderinger og planen skal følge opp langsiktige strategier og prioriteringer slik at en unngår at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og særinteresser. Kommunedelplanen vil dessuten redegjøre for kommunens investeringsbehov i perioden og dokumenterte behov skal ligge til grunn for denne satsingen. Planen skal bestå av en langsiktig del (12 års perspektiv) som revideres hvert 4. år og et kortsiktig handlingsprogram som rulleres hvert år. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er dessuten en tematisk plan uten juridisk binding når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. Kulturdepartementet har i sin veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) satt følgende minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart I St.meld. nr. 14: Idrettslivet i utvikling er Idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Dette innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet og bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud. Det er spesielt lagt vekt på at det er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) som er den viktigste målgruppen og at anlegg som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet både i organiserte og egenorganiserte former i lokalmiljøet skal prioriteres. St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv En veg til høyere livskvalitet er grunnlaget for Miljøverndepartementets arbeid med friluftsliv. Her fokuseres det på å sikre og utvikle gode muligheter for friluftsliv i nærmiljøet og at kartlegging av grønnstruktur blir lagt til grunn i all kommunal planlegging og forvaltning og blir en premiss for videre tettstedsutvikling. Det må særlig legges vekt på å sikre sammenhengende grønne strukturer. Dessuten er følgende nasjonale mål for friluftslivet fastslått: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga, har som et av hovedmåla å øke innsatsen på forebyggende arbeid, for gjennom dette å bidra til å redusere innsatsen på reparasjon. Utfordringa framover blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene i befolkningen som er minst aktive, og samtidig forhindre at dagens aktivitetsnivå ytterligere blir redusert. Det er helt avgjørende at man tilrettelegger for et samfunn som innebærer økt fysisk aktivitet og det må skapes aktivitets-fremmende nærmiljø. Tiltak kan være bevaring av flere grøntområder, sykkelstier, nærmiljø- og aktivitetsanlegg der folk bor, lavterskeltilbud, aktivitetstilbud organisert på nye måter osv. 12

13 Helse i Plan (2005) som er oppfølging av St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga legges det føringer for hvordan Plan- og bygningsloven skal kunne benyttes som virkemiddel slik at folkehelsearbeidet får en tverrfaglig og tverrsektoriell forankring i kommunale plan- og beslutningsdokumenter. Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet har som hovedmål å øke andelen barn, ungdom, voksne og eldre som er moderat fysisk aktive og har fokusert på at fysisk aktivitet i det daglige og på fritiden skal ivaretas gjennom løpende planlegging og utforming av nærmiljøer og transportsystemer. St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Som det framgår av melding skal skolene i større grad legges til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elever. Det vises til at gode tilbud for fysisk aktivitet stiller store krav til skoleanleggene både ute og inne og aktiv bruk av naturområder framheves. St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjeller Helse er ulikt fordelt mellom sosial grupper i befolkningen, de med best råd har også best helse. Disse forskjellene er sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med. Overordnet mål er å: Redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Redusere sosial forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Målrettet innsats for sosial inkludering Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy St.meld.nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Frivilligmeldingen ser på forholdet mellom frivillig sektor og staten. Den frivillige sektor er kjennetegnet ved et mangfold av aktiviteter, omfang og organisering innenfor de fleste samfunnssektorer. Nesten all virksomhet i idrettslagene er basert på frivillig innsats og idretten er den største arenaen for frivillig innsats på fritiden. Dette skaper gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom, fremmer trivsel og helse og er en viktig sosial arena. Det offentliges oppgave er å sørge for best mulig rammevilkår for den frivillige medlemsbaserte idretten og å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og trening. En sentral målsetting for staten er å styrke det frivillige lokale arbeidet. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen synliggjør noen store utfordringer i årene framover: Det blir stadig flere eldre i 2040 vil det være dobbelt så mange over 80 år som i dag. Vi får andre typer sykdommer og flere vil rammes av sykdommer som kreft, psykisk sykdom, kols, diabetes, rusproblemer, demens og overvekt. I 2050 vil vi trenge dobbelt så mange årsverk i pleie- og omsorgssektoren som det vi har i dag. Samhandlingsreformen gir et klart budskap om at det må satses mer på forebygging for å hindre og begrense sykdom hos de som er i risikogruppene, og at man må også bidra til at eldre holder seg friske så lenge som mulig. Fysisk aktivitet beskrives derfor som et viktig satsingsområde. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse. Ansvaret for folkehelsen legges til kommunen som sådan og ikke som tidligere kun til helsetjenesten. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid 13

14 Den nye loven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller helse i alt vi gjør (Health in All Policies) bærekraftig utvikling føre-var medvirkning Av andre statlige føringer kan nevnes: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, plan- og bygningsloven, krav om universell utforming m.v. Regional handlingsprogram 2011 Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland Regionalt handlingsprogram 2011 er en oppfølging av Regional planstrategi og gir tydelig retning for ønsket utvikling i Opplandssamfunnet. Av politiske resultatmål fra handlingsprogrammet kan her nevnes: God folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller - hvor målet er å bidra til god helse for hele befolkningen og redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ivareta kulturlandskap og fysiske kulturmiljøer et av målene her er å utvikle kulturlandskap og fysiske kulturmiljøer med muligheter for steds- og regionutvikling knyttet til miljø, friluftsliv, næring og reiseliv. Gode betingelser for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv med målsetting om å ha et mangfold av gode, oppdaterte anlegg og aktiviteter. Regional plan for folkehelse i Oppland Opplagt i Oppland med en samfunnsutvikling som fremmer trivsel, god folkehelse og utjevning av helseforskjeller. For å nå visjonen er det satt tre hovedmål for arbeidet: med folkehelse på dagsorden med sunne levevaner at alle er med Oppland fylkeskommune har lenge satset på folkehelse, bl.a. gjennom FYSAK og partnerskap for folkehelse. Erfaringene fra dette arbeidet er viktige i det videre folkehelsearbeidet, samtidig som det satses på mer helsefremmende og primærforebyggende arbeid på tvers av fagområder og forvaltingsnivåer. Oppland fylkeskommunes strategiplan for idrett Idrettsstrategien skal etter planen bli behandlet og vedtatt på fylkestinget april. I følge høringsdokumentet er formålet med strategiplanen å utarbeide en idrettspolitikk for Oppland fylkeskommune som bidrar til både utvikling og forutsigbarhet. Hovedmålsettingen med planen er å styrke Oppland som idrettsregion hvor fylkeskommunen ønsker å bidra til en sterk og mangfoldig lokalidrett, de skal jobbe for en god og samordnet utvikling av idrettsanlegg og tillegg ønsker de i sterkere grad enn tidligere å se på idrett som et ledd i regional utvikling. Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland Fylkestinget vedtok i 2010 handlingsprogrammet for store idrettsanlegg i Oppland. Handlingsprogrammet gir føringer for når de største idrettsanleggene i fylket kan forvente å få spillemiddeltilskudd i perioden Handlingsprogrammet har lagt opp til at følgende kriterier vektlegges i prioritering av anlegg: 14

15 Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barn og unges behov for fysisk aktivitet prioriteres. Anlegg med stort brukspotensial prioriteres. Anlegg som er et resultat av interkommunalt samarbeid prioriteres. Rehabilitering av allerede eksisterende anlegg blir prioritert. Den kommunale og regionale prioriteringen vektes. Det 4-årige handlingsprogrammet for store idrettsanlegg skal politisk behandles og suppleres hvert år etter at spillemiddelfordelingen er vedtatt, slik at anlegg fra langtidsprogrammet som har fått godkjent spillemiddelsøknad kan tas inn i handlingsprogrammet, mens eventuelle skrinlagte anleggsplaner tas ut. 3.7 Andre kulturaktiviteter St.meld. nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 slår fast at de frivillige organisasjonene er viktige både for kulturlivet og for samfunnet mer allment. Imidlertid stiller ikke meldingen noen konkrete krav eller pålegg til den enkelte kommunes rolle på kulturområdet. Gjennom Ot.prp. nr 50 Kulturlova fastlegges derimot de offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Deltagelse omfatter både det å være tilskuer og det å være utøver. Kulturlovas 5 gir klare signaler til kommunene om hvilke ansvar de har i forhold til kulturvirksomhet Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Dette betyr at det skal legges til rette for mest mulig forutsigbare utviklingsvilkår for kulturlivet gjennom kommunens økonomiplan. 15

16 4 Dette har vi bestemt 4.1 Kommuneplanenes samfunnsdel Målsettinger i forhold til sentrale tema Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 5000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å - selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk - bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet. Sentrale føringer Befolkningsutvikling Opprettholde og utvikle mangfoldet i kulturtilbudet 16

17 Det skal legges til rette for at lag og foreninger gis gode vilkår (samarbeid og økonomisk støtte). Utviklingen av kulturarenaene og kulturtilbudet skal fremme bolyst for innbyggerne i kommunen. Dette skal være ett av flere elementer som bidrar til at oppfyller visjonen vår om at vi kan leve godt i Lunner. At vi kan bo bra, ha tilgang på arbeid, gode tjenester og ha en meningsfull fritid. Kulturarenaer og kulturtilbud er med på å skape gode miljøer for alle aldresgrupper. Tettstedsutvikling Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal lokaliseres som sentrumsfasiliteter Det er viktig at arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter lokaliseres som en del av de fasiliteter et tettsted skal inneholde. Dette bidrar til trivsel, folkehelse og redusert behov for transport. Klima og energi Lokalisering av kulturarenaer til tettstedene. Dette bidrar til å redusere behovet for transport. Kommunen skal være en bidragsyter og pådriver for en grønn profil på idretts- og kulturarrangementer. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Det skal legges til rette for møteplasser og informasjon om disse Understøtte frivillige lag og foreninger Etablere tilgjengelige og attraktive bibliotek. Mer omfattende frivilligsentral, en plass å komme til og større aktivitetsnivå. Dette skal bidra til et mer meningsfylt liv og sees i sammenheng med forebyggende arbeid. Tilgang til et mangfold av idretts- og aktivitetsarenaer. Variert tilbud skal dekke ulike interesser og aldersgrupper og funksjonsnivå. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal legges til rette for kulturbasert næring. Det som særpreger Lunner er kulturlandskapet, kulturminnene og nærhet til Marka. Disse fortrinnene må utnyttes. 4.2 Andre vedtak Generelt Kulturplan for Lunner kommune , ble vedtatt i K.sak 0058/05. Handlingsprogrammet ble rullert og gjelder for perioden Felles kulturkontor for Lunner og Gran kommuner Kommunestyret vedtok i sak 32/03 den følgende: 1. Gran kommune og Lunner kommune inngår samarbeid på kulturområdet ved at Lunner kommunes nåværende kulturavdeling samordnes med Kultur og Fritid (virksomhetsområdene 5.0 Kulturadministrasjon/Almenne kulturtiltak og 5.3 Kommunale fritidstiltak) i Gran kommune og lokaliseres til Gran rådhus. 2. Samarbeidet gjennomføres ved salg av tjenester innenfor avtalens definerte områder og ved at Gran kommune påtar seg arbeidsgiveransvaret for nåværende medarbeidere i kulturavdelingen i Lunner kommune. 17

18 Avtalen om samarbeid på kulturområdet mellom Lunner og Gran kommune godkjennes med følgende tillegg: Kulturrådet og Idrettsrådet i Lunner kommune holdes løpende orientert og tilsendes nødvendige dokumenter og saksframlegg. Kommunestyret vedtok i sak 31/12 den ny avtale om interkommunalt samarbeid om Kulturkontor for Lunner og Gran. Ny avtale bygger på gjeldende standardavtaler for interkommunalt samarbeid (IS-avtaler), med tillegg for tjenestekjøp for Hadeland Kulturskole. Bibliotek Regional bibliotekplan for Hadeland Dette er en strategiplan for utvikling av biblioteksektoren på Hadeland. Gran, Jevnaker og Lunner biblioteker skal spisse sin kompetanse på forskjellige områder for å gi innbyggerne på Hadeland et helhetlig tilbud. Dette er fordelt slik: Gran: læringsarena Jevnaker: Lunner: lokal og spesialsamlinger en kulturell møteplass for alle, i tillegg til at barn og unge er prioritert som brukergruppe Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæring i Lunner kommune. Dette er en plan inn under kommunedelplan Oppvekst. Den berører bl.a. samarbeid mellom skolene og biblioteket. Kommunestyret vedtok i sak 45/08 Ungdomsskolestruktur at skole- og folkebiblioteket på Roa lokaliseres på nye Lunner ungdomsskole (nåværende videregående skole på Roa) eller på Lunner rådhus i tilknytning til Servicetorget. Kommunestyret vedtok en presisering i Handlingsprogram/økonomiplan og Årsbudsjett 2012: Handlingsprogram vedtas iht. vedlagte dokument med følgende endringer: b. Kap Bibliotek, første kulepkt endres til: Ny bibliotekstruktur skal utredes. Oppvekst- og kulturkomiteen får i oppdrag å innarbeide forslag til ny struktur ved rullering Kommunedelplan Kultur. Kultur- og kunstformidling Den kulturelle skolesekken Lunner kommune vedtok i 2002 å igangsette arbeidet med Den kulturelle skolesekken (heretter DKS) i Rammeplan for Den kulturelle skolesekken (Krav fra Oppland fylkeskommune knyttet til samarbeidsavtale.). Rulleres Samarbeidsavtale mellom Oppland fylkeskommune og Lunner kommune om Den kulturelle skolesekken, om kulturtilbud til barn under skolepliktig alder og eventuelle åpne tilbud utover dette Forpliktende gjensidig avtale om økonomi, organisering og innhold i form av 3-årig rammeplan for utvikling, handlingsplan med budsjett for hvert skoleår, og årlig rapport med revidert regnskap. Den kulturelle spaserstokken I 2007 ble Den kulturelle spaserstokken igangsatt lokalt. Det ble enighet om et samarbeid mellom Gran og Lunner kommuner (initiert av ordførerne i begge kommuner) og ansvaret ble lagt til Kulturkontoret for Lunner og Gran. Det er utarbeidet en felles plan, og sendes felles søknad til Kultur- og kirkedepartementet. Tilskuddsordningen videreføres av regjeringen i økende omfang. Det er gitt tilsagn på kr i 2012 og det søkes våren 2012 for Forutsetninger/krav: Profesjonalitet i utøvelse og formidling Utvikling ved samarbeid mellom kommuner, ulike aktører og fagmiljøer 18

19 Forankring i lokal medfinansiering/kommunale planer, forpliktende organisering og kontinuitet. Nyutvikling av tiltak ikke erstatte delfinaniser planlagte tiltak Idrett Kommunestyret vedtok i sak 45/08 Ungdomsskolestruktur: Det skal utredes ny gymsal på Harestua med kostnadsramme 10 mill. kroner. I samarbeid med Lunner idrettsråd nedsettes det en arbeidsgruppe som skal vurdere framtidige idrettsanlegg i kommunen. Arbeidsgruppen skal særlig ha fokus på utbygging av idrettsanlegg i nærområdet til Harestua skole. Regionale idrettsanlegg på Hadeland samarbeidsavtale vedr. Lygna skisenter Kommunestyret vedtok i sak 82/09 den følgende: 1. Lunner kommunes vedtak sak 2/06 hvor kommunen slutter seg til forslag til anleggsstrategi for regionale idrettsanlegg på Hadeland oppheves. 2. Forslag til felles avtale om interkommunale idrettsanlegg mellom Gran og Jevnaker kommuner tas til orientering. 3. Samarbeidsavtale vedr. Lygna skisenter godkjennes. Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2011 Kommunestyret vedtok i sak 92/10 den å avsette investeringsmidler i 2011 til etablering av kunstgressbane på Frøystad og kunstgressbane/aktivitetspark på Harestua. Beløpene som ble avsatt er kommunens egenandel + forskuttering av spillemidler. Det vil komme sak til politisk behandling vedr totalramme og tilskudd fra idrettslagene. I forbindelse med etableringen av disse anleggene er det inngått avtaler mellom Lunner kommune, og henholdsvis Lunner Fotballklubb og Harestua Idrettslag, om finansiering av byggekostnader, samt drift og vedlikehold. Samtidig ble det satt av midler til etablering av idrettshall på Harestua, her er summen kr 19 mill i Tiltaksplan drift i ovennevnte handlingsprogram/økonomiplan omfatter også kr i 2011 til temakart. Skytebane Kjevlingen Kommunestyret vedtok i sak 15/12 den følgende: Lunner kommune ønsker å opprettholde en skytebane ved Kjevlingen, jf. KS-sak 91/10, og muliggjøre for oppgradering av denne til en moderne skytebane. Med bakgrunn i Miljøverndepartementets vedtak datert 12. januar 2012 vil kommunen, i samråd med Fylkesmannen, gjøre følgende endringer i reguleringsplanen før denne kan egengodkjennes: Planen endres slik at T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, ivaretas enda bedre. Planen endres slik at forurensing av bekken som renner gjennom området unngås. Lunner kommune vil starte arbeidet med å oppheve reguleringsplan for Lunner golfbane (plan-id ) og vurdere om restarealet skal tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Kommunestyret vedtok i sak 43/12 den , 2.gangs offentlig ettersyn, å legge forslag til reguleringsplan for skytebane på Kjevlingen ut til nytt offentlig ettersyn, med merknader. Frivilligsentral Kommunestyret vedtok i sak 88/09 den følgende: 19

20 Ved etablering av Lunner frivilligsentral vil det være med kommunalt eierskap Kommunestyret vedtok i sak 58/12 den hvordan etterbruken på Frøystadanlegget skal være. Følgende er vedtatt i punkt 3: Det gis en tilleggsbevilgning på kr til utbedringer og nødvendige tilpasninger (bruksendring påkreves) for å innplassere Frivilligsentralen. Denne bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for Andre planer: Lunner kommune har dessuten følgende planer som bør tas hensyn til i arbeidet med kommunedelplan for kultur inkl. idrett og fysisk aktivitet: Kommunedelplan Samfunn Kommunedel Omsorg Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplan Teknisk Rusmiddelpolitisk handlingsplan Slik har vi det 5.1 Bibliotek Biblioteket er et gratis tilbud til hele befolkningen. Det understøtter opplæring i skoler og barnehager. Det er et forebyggende tiltak i forhold til at det er et åpent sted og det er et sted for kultur- og informasjonsformidling. Lunner bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua. Alle utlånsstedene er lokalisert til skoler som biblioteket har et godt samarbeid med. Det er faste opplegg hvor 1. trinn inviteres på biblioteket og biblioteket deltar foreldremøter for dette trinnet. Alle fra 3. trinn besøker biblioteket som en del av den kulturelle skolesekken. 8. trinn gis søkekurs i forhold til å bruke bibliotekets nett-tjenester. Barnehagene er også flinke til å benytte seg av tilbudet med eventyrstund. Barnehager på Grua og Kalvsjø har faste avtaler om besøk på biblioteket. Biblioteket har etablert seg som Møteplassen. For første gang på 4 år har vi hatt nedgang i utlån mens besøkstallene øker. Dette får vi til fordi biblioteket er der folk bor. Særlig på Harestua og Grua kan de fleste gå til biblioteket, og dette er særlig viktig for barn og unge. Det arrangeres Seniorsurf-dagen for de over 50 år. Her gis et tilbud om grunnleggende dataopplæring. Vi har også gått ut med tilbud om en til en opplæring. Dette er et tilbud som blir svært godt mottatt. Med tilskudd fra flyktningtjenesten bygges det opp en samling for fremmedspråklige Bibliotekene på Hadeland jobber hele tiden på tvers av kommunegrensene. Vi låner fra hverandres samlinger, har felles lånekort og felles låneregler. Lånerne kan levere det de har lånt på det biblioteket som passer best. Det er etablert en transportordning slik at bøker og annet materiale kan utveksles mellom alle bibliotek i Norge. Dette har ført til økende etterspørsel, da biblioteket på denne måten kan tilby et større utvalg til lånerne. 5.2 Barn og unge Fritidstilbud Kulturkontoret organiserer følgende faste tilbud til ungdom gjennom året: Ungdomsklubben på Kløvertun ungdomshus 20

21 Lunner kommune har en fast drevet ungdomsklubb på Kløvertun. Tilbudet her er på mandager og torsdager. Driften ivaretas av to personer med til sammen 41% stilling. Klubben er pr i dagførst og fremst en sosial arena. Sammen med ungdom utarbeides mål, profil og aktivitetsplan som skal gjelde fra og med høsten Ungdomsklubb på Harestua. Nyopprettet fritidstilbud høsten 2010 på Harestua skole. Tilbudet er etablert i samarbeid med ungdom og er ukentlig tilbud på onsdager i tidsrommet To ansatte fritidsarbeidere (til sammen 22 % stilling) samt klubbstyre drifter tilbudet. Grua Kartleggingsarbeid er igangsatt i forhold til målgruppe og behov. Det er etablert en dialog/samarbeid med ungdom og frivillige lag og foreninger i området. Organisatorisk legges et tilbud for Grua ungdom under Harestua fritidsklubb. Aktiviteten i området er tenkt knyttet opp mot etablert utvidet ballbinge, basket, skatefasiliteter. Aktivitet i Gruakollen i samarbeid med FAU ved Grua skole er gjennomført og videreføres. Høst og vinterfestival: Dette er varierte tilbud til ungdom i skolens høst og vinterferier. Filmbussen: Dette er et årlig tilbud til ungdom som vil lære om filmproduksjon. Selve tilbudet er et todagers kurs i regi av av Oppland Fylkeskommune. Tilhold organiseres lokalt og kurset er på Kløvertun. Det er siden 2005 blitt gjennomført rusfrie ungdomsarrangement. Aktiv sommer Nytt regionalt ungdomsprosjekt i 2011 som videreføres i 2012 inneholder ulike kultur og fritidsaktiviteter 4 uker av skoleferien. Målgruppa er år og basene for aktivitetene fordeles utover i kommune. Filmfokus 2011 Nytt regionalt ungdomsprosjekt i 2011 som videreføres i 2012 inneholder produksjon av film, formidling av film, og utprøving av en felles ungdomsarena med tema film som hovedingrediens. Fritidstiltak for funksjonshemmede Fritidsklubben Apo-klubben er et fast ukentlig tilbud for alle. Hundekjøring tilbys multifunksjonshemmede hver 14. dag i sommersesongen, og er i samarbeid med Hadeland Hundeklubb. Det er innkjøpt spesialvogner og klubben gis tilskudd for gjennomføringen. Friluftsdager på Sagvollen med ulike aktiviteter tilbys alle hver høst (sammen med Gran). Idrettskolen gir ukentlig tilbud for alle om friidrett, fotball og turn i samarbeid med 3 frivillige idrettsforeninger. Det gis tilbud via Hadeland Kulturskole innen teater/drama og musikk til barn og ungdom gjennom tilbudet Fix-fax. Dette tilbudet er nå utvidet fra å være kursbasert med frilanslærere til å være et kontinuerlig semestertilbud med to faste lærere. Undervisningen er 90 minutter i uken og følger skoleruten. Alle tilbudene formidles til utviklingshemmede og andre aktuelle deltakere og benyttes kontinuerlig i ulik grad ut i fra kapasitet, ønsker og behov. Tiltakene er i samarbeid med Gran kommune (kjøp av tjenester/plasser). Tilrettelagte tilbud for barn og unge Mekkeverksted Kulturkontoret gir i samarbeid med Kløvertun ungdomsklubb tilbud om mekkeverksted som en del av ungdomsklubbtilbudet. Motorcrosstilbud Kulturkontoret i samarbeid med Kløvertun ungdomsklubb og Lunner motorsport klubb gir tilbud om crosskjøring i sommersesongen. Det er innkjøpt en crossykkel og det gis tilskudd til Lunner motorsport klubb for organisering og gjennomføring. 21

22 Det er et løpende behov for å legge til rette for aktiviteter som kan gi mulighet for ekstra opplæring, utprøving og positive lystbetonte erfaringer som inspirerer til en aktiv fritid på generelt grunnlag. Oppslutningen er jevnt god. 5.3 Kulturskolen Lunner kommune kjøper tjenester fra Hadeland Kulturskole. Undervisningen skjer desentralisert. Individuell undervisning i Hadeland kulturskole Kulturskolen gir individuell undervisning en gang pr. uke i løpet av skoleåret, og følger skoleruta. Kulturskolen gir følgende tilbud: piano, keyboard, trekkspill, el-gitar, akustisk gitar, el-bass, fiolin og sang. Det startes opp med undervisning i cello høsten Semesterundervisning i kulturskolen Elevplasser Gran Elever på venteliste Gran Elevplasser Lunner Elever på venteliste Lunner Akkompagnement Althorn Band for voksne utviklingshemmede Band Band tilrettelagt Bariton/euphonium Barnekor Bass Fiolin Fix-fax dramagruppe for utviklingshemmede barn og unge Fløyte Fritt fortalt dramagruppe for utviklingshemmede voksne Gitar Keyboard Klarinett Kornett/trompet Piano Sang Saxofon Strykeorkester Trekkspill Trombone Tuba Visuelle kunstfag Walthorn SUM Kurs 2011 Elever Gran Elever på venteliste Gran Elever Lunner Elever på venteliste Lunner Musikk i livets begynnelse Tilbake til 1942 levende rollespill Roadiekurs Fotokurs

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/2421-46 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Arkivsaksnr.: 08/2026-314 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Kommunedelplan for Kultur

Kommunedelplan for Kultur Lunner kommune Kommunedelplan for Kultur 2013 2016 Arkiv 09/182 - xx 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 1.1 Mandat... 5 1.2 Avgrensninger og definisjoner... 5 1.3 Politisk behandling... 5 1.4 Arbeidsform...

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar

Detaljer

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017:

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017: Arkivsaksnr.: 13/754-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jan Woie KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2014-2017 - PLANREVISJON Hjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet gir følgende signaler i forhold

Detaljer

Strategiplan for idrett og friluftsliv

Strategiplan for idrett og friluftsliv Strategiplan for idrett og friluftsliv 2017 2020 Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Tjenesteutvalget 02.03.2016 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE Planperioden 2020-2023 Fotograf: Christine Berger Høringsforslag 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning.. 3 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2030 Planprogram januar 2017 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for Kultur

Kommunedelplan for Kultur Lunner kommune Kommunedelplan for Kultur 2012 2015 Forslag til rullering av planen 2012-2015 Arkiv 09/182-36 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 1.1 Mandat... 5 1.2 Avgrensninger og definisjoner... 5

Detaljer

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune 2018 2024 Formålet med kulturplan og planprogramet Innledning om kulturplanen Et rikt kulturliv med et mangfold av kulturelle

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv 2019-2023 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Planprosess... 3 Overordnede rammer og føringer... 5 2 Innledning For alle regionale planer

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2019-2023 Forslag vedtatt av planutvalget 19.01.18, sak 01/2018 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planen...

Detaljer

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Nittedal kommune Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 20182030 Høringsforslag Behandles i Formannskapet 22/8 2016 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2.

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2018 2022 02.03.2018 HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET 13.03.2018 - SAK 18/7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2.

Detaljer

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Serviceerklæring Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Hadeland kulturskole skal gi opplæring av høy kvalitet i kunst- og kulturfag. Vårt mål er å gi elevene gode kunstneriske ferdigheter og opplevelser.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN OMSORG UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN OMSORG UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/226-72 Arkivnr.: 144 G00 &30 Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst KOMMUNEDELPLAN OMSORG 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag

Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014 Planprogram - høringsforslag 1. INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn for revidering av planen 3 1.2 Krav om planprogram 3 2. FORMÅL 3 2.1 Innhold

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.04.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1874-1 Dato: 02.03.16 PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV 2017-2020 â INNSTILLING TIL

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg BINDAL KOMMUNE Jens Christian Berg 7980 TERRÅK Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg 04.10.2018 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gjøvik bibliotek Vestre Toten folkebibliotek Østre Toten folkebibliotek Nordre

Detaljer

KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019

KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019 KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Statlig idrettspolitikk: Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «Idrett og fysisk aktivitet for alle» Et viktig virkemiddel

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1. Avtaleparter *** kommune, org. nr. *** (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953 (heretter benevnt fylkeskommunen)

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Oppvekst- og kulturkomiteen tar forslag til rullering av kommunedelplan Oppvekst til orientering.

Oppvekst- og kulturkomiteen tar forslag til rullering av kommunedelplan Oppvekst til orientering. Arkivsaksnr.: 08/111-39 Arkivnr.: 146 Saksbehandler: Kommunalsjef, Idun Eid KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2013-2016 RULLERING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Lebesby kommune Høringsforslag planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2021 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet... 3 2 Formål... 3 3 Rammer og føringer... 3 3.1 Innhold...

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET INNLEDNING Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planprogrammet

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer