Kommunedelplan for Kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Kultur"

Transkript

1 Lunner kommune Kommunedelplan for Kultur Arkiv 09/182 - xx

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning Mandat Avgrensninger og definisjoner Politisk behandling Arbeidsform Disposisjon Sammendrag Dette har andre bestemt Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Dette har vi bestemt Kommuneplanenes samfunnsdel Andre vedtak Slik har vi det Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Hva forteller tall og statistikk Utfordringer og muligheter Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre Kulturaktiviteter Slik kan vi gjøre det Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Dette vil vi få til Bibliotek Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Barn og unge Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kulturskolen

4 9.3.1 Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kulturvern og museer Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Kultur- og kunstformidling Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Idrett Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Frivilligsentral Målsettinger Strategiske valg med begrunnelse Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Vedlegg Kommunens planstruktur Tilskudd til lag og foreninger Notat vedr. gymsal / idrettshall på Harestua Innspill på større idrettsanlegg i Lunner Handlingsprogram

5 Innledning Kommunedelplan Kultur ble første gang utarbeidet for perioden , vedtatt av kommunestyret sak 21/10. Denne planen rulleres nå slik at planperioden blir Mandat Innenfor vedtatt struktur for sektorplaner utarbeides kulturplan, som kommunedelplan, innen følgende områder: - Bibliotek - Barn og unge - Kulturskolen - Museer - Kunstformidling - Idrett 1.2 Avgrensninger og definisjoner Planen omhandler kommunens egne tilbud innen kulturområdet, samt samhandling med lag og foreninger hvor kommunen bidrar med økonomiske tilskudd og/eller koordinering/veiledning. I tillegg berører planen institusjoner hvor kommunen bidrar økonomisk, for eksempel museer. Kommunedelplan for Idrett og Fysisk Aktivitet skal heretter være inkludert i Kommunedelplan Kultur. Da kommunestyret, på grunn av spillemiddelsøknader, måtte behandle rullering av denne handlingsplanen innen desember 2009, ga ad hoc-utvalget en uttalelse i denne saken. 1.3 Politisk behandling Kommunestyret opprettet sak 71/11 følgende komiteer med ansvar for rullering av kommunedelplanene: Formannskapet: Trepartsorganet: Oppvekst- og Kulturkomiteen: Kommunedelplan Samfunnsutvikling Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Kommunedelplan Kultur Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplan Omsorg Helse- og Omsorgskomiteen: Eiendom- og Infrastruturkomiteen: Kommunedelplan Teknisk. 1.4 Arbeidsform Administrasjonen forbereder rullering av planen ved å oppdatere kap. 3, 4, 5, 6 og 7. Det gis også innspill til endringer i de øvrige kapitlene, men dette er i større grad endringer som nedfelles gjennom den politiske prosessen. Det vises for øvrig til kap Disposisjon Alle kommunedelplanene følger samme oppbygging. Kapittel 2 er et sammendrag av planens konklusjoner. Dette kapittelet skrives først i forhold til at planen legges ut til offentlig ettersyn. Da vil det innholde, i tillegg til sammendrag, påpekinger av ulike alternativer på spørsmål hvor det kan være dissenser i utvalget. Det er viktig i en høringsfase at slike spørsmål/ulike synspunkter synliggjøres. 5

6 I kapittel 3 beskrives sentrale føringer som lover, forskrifter og andre vedtak som kommunen må forholde seg til på området. Kapittel 4 beskriver de vedtak vi selv har gjort som er relevante. Sentralt her står gjeldende kommuneplans samfunnsdel. Denne er imidlertid utarbeidet i en annen planstruktur og står for tur til å bli revidert. Kapittel 5 beskriver hvordan en opplever dagens situasjon. Kapittel 6 inneholder tall og statistikker, i hovedsak KOSTRA-tall med kommentarer. Kapittel 7 beskriver utfordringer og muligheter for de ulike temaene planen omfatter. Dette skal omfatte både dagens muligheter og utfordringer, også satt inn i et framtidig perspektiv. Kapitlet skal i liten grad være begrensende i forhold til løsninger/tiltak. Kapittel 8 presenterer ulike valgmuligheter og løsningsforslag på aktuelle muligheter og utfordringer beskrevet i kapittel 7. Kapittel 9 nedfeller målsettinger for alle områder. Det er beskrevet hensikten med de ulike kulturtilbud og foreslått målsettinger for disse. Det er angitt hvor høy måloppnåelse en skal ha i planperioden, samt hvordan måloppnåelsen skal måles. Målsettingene gir føringer for hvilke strategiske valg en bør ta og hvilke tiltak en må gjennomføre. Det er foretatt begrunnede strategiske valg for de ulike områdene. Det skal rapporteres i forhold til kapittel 9 både ved 1. tertial og ved årsmelding. Kapittel 10 inneholder fireårige tiltaksplaner for henholdsvis investerings- og driftstiltak. Summen av alle kommunedelplanenes kapittel 9 og 10 utgjør det fireårige handlingsprogrammet. Dette vedtas årlig samtidig med vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og investeringsbudsjett med videre. 6

7 2 Sammendrag Området Kultur i Lunner kommune har sin hovedtyngde innen frivillige lag og foreninger. Det er et rikt spekter av disse både innen formidling av kunst, innen ulike idretter og allmenne foreninger både for unge og voksne/eldre. At slike foreninger får best mulige vilkår for å drive sin aktivitet understøtter visjonen om at Det gode liv lever vi bedre i Lunner kommune! Nær naturen nær byen! Lunner kommune bidrar med økonomisk støtte og har som viktig oppgave å bistå lag og foreninger i å skaffe ytterligere økonomiske ressurser. I tillegg skal kulturkontoret, som vi har felles med Gran kommune, ta initiativ til reetablering av et kulturråd eller lignende. Målet er å kunne legge til rette for et samarbeid mellom ulike aktører innen kulturformidling. Det er behov for egnede lokaler til ulike typer kulturformidling, - et kulturhus hvor det ikke er konflikter mellom ulike formål. Skøienhallen brukes, men en ser her at dette påvirker skolens bruk. Det er også et spørsmål om lokaler som bygges til kombinasjonsbruk er gode kulturhus. En ser imidlertid ikke økonomiske muligheter for å realisere et kommunalt kulturhus i denne planperioden. Det foreslås at kommunen går i dialog med Lunner Allmenning for å vurdere om eksisterende bygningsmasse på Sagtomta på Harestua kan nyttes til kulturelle formål. Slike muligheter må da evt. vurderes ved rullering av denne planen. Bibliotektjenesten består av hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua. Planen fastslår at hovedbiblioteket skal flyttes til lokaler ved nåværende Hadeland videregående skole avd. Roa når Lunner ungdomsskole flyttes dit. Planen gir også føringer for planlegging av lokalene. Gran kommune har invitert til å utvide samarbeidet om bibliotektjenesten. Dette er knyttet til etableringen av ny videregående skole på Hadeland. Lunner kommune ønsker å beholde samarbeidet på det nivået det ligger i dag hvor en samarbeider om satsingsområder og strategier. Det gjennomføres årlig en rekke aktiviteter rettet mot barn og unge. Planen stadfester videreføring av disse. Ungdomshuset Kløvertun har behov for oppgradering, noe som må fanges opp i Kommunedelplan Teknisk (Vedlikeholdsplanen). I tillegg skal det etableres en møteplass for ungdom også på Grua eller Harestua. Lunner kommune kjøper kulturskoletjenester fra Gran kommune. Det er venteliste i forhold til å få tilbud om undervisning ved skolen. Planen foreslår å øke bevilgningene med 20% over en 4-års periode. Hadeland Bergverksmuseum er nå en del av Randsfjordmuseene AS. Planen foreslår at det skal utredes muligheten for etablering av også et Nordmark-museum i tilknytning til Bergverksmuseet eller på Harestua. Det foreslås også at det utarbeides en plan for forvaltning av kulturminner (kulturminneplan). Det er ikke lagt inn økte økonomiske ressurser til disse tiltakene. Innen idrett er det bygging av en idrettshall på Harestua og etablering av kunstgressbaner som har vært sentrale spørsmål. Med utgangspunkt i behovet for økt kapasitet og dagens standard når det gjelder gymsal ved Harestua skole, Kommuendelplan Samfunnsutvikling som fastslår at 80% av all ny utbygging skal skje fra Grua og sørover og det pågående planarbeidet for sentrums-utvikling på Harestua, anbefales det at en ikke bare øker kapasiteten på skolens gymsal. Det er behov for en idrettshall som gir gode aktivitetsmuligheter sentralt på Harestua. Dette bør planlegges sammen med den øvrige sentrumsutviklingen. Når det gjelder kunstgressbaner, er det behov for slike arenaer både på Frøystad og Harestua da standarden på disse banene er dårlig. Fotball er en aktivitet med mange utøvere og kommunen har pr. i dag ingen baner hvor aktiviteten kan drives så mange timer pr. døgn/så mange dager pr. år som kunstgressbaner gir muligheter for. Lunner kommune ligger generelt på et lavt nivå sammenlignet med andre kommuner hva gjelder bevilgninger til de formål som er definert inn under denne planen. Det er derfor vanskelig å se for seg at en kan realisere nye tiltak i den størrelsesorden planen foreslår uten at dette skjer etter en helhetlig prioritering innen kommunens totale virksomhet. 7

8 3 Dette har andre bestemt Kommunens ansvar innen kultur (unntatt idrett) er hjemlet i Ot. Prp. Nr 50 ( ) Om lov om offentleg styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova). Kulturlovens 1 Formål: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 4 slår fast at kommunen skal bruke økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak til å fremme og legge til rette for variert kulturvirksomhet. St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 holder frem: Den profesjonelle kunsten, og den faglig forankra kulturinnsatsen som en verdi i seg selv. Ett bredt spekter skapende, utøvende, dokumenterende, og formidlende innsats fra alle deler av kulturfeltet som motsats til ulike kommersielle krefter i samfunnet. Kultursektor skal være en kilde til kreativ inspirasjon, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper for alle, og de med spesielle interesser og behov. Økonomisk medvirkning fra det offentlige er nødvendig for å kunne dra nytte av potensialet i kulturinstitusjoner, og hos kvalifiserte kunstnere og kulturarbeidere. Et aktivt og engasjerende kulturliv er viktig på individnivå og samfunnsnivå. Våren 2012 har Kulturdepartementet vedtatt St.meld. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking. Stortingsmeldingen legges til grunn for vedtatt rullering av kommunedelplan for kultur i 2013 ( )- Oppland fylke har utarbeidet og vedtatt ny strategiplan i april 2009: Kulturpolitikk for Oppland Kulturpolitiske satsningsområder frem mot år Visjon: Oppland fylkeskommune skal være en viktig utviklingsaktør for allsidig, mangfoldig og skapende kunst og kulturliv i fylket. Kunst og kulturlivet i Oppland skal være et bærende element i arbeidet med bolyst og utvikling i lokalsamfunnene og bidra til livskvalitet og vekst for det enkelte menneske 3.1 Bibliotek Lov om folkebibliotek, 1. Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Lov om grunnskole og den videregående opplæringa. 9 fastsetter at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Nærmere bestemmelser er gitt i sentrale forskrifter. Bibliotekreform Kultur og kirkedepartementet Bibliotekutredningen er utarbeidet av ABM-utvikling på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 22 Kjelder til kunnskap og oppleving ( ). Meldingen legger vekt på: - krav til omstilling i ei IKT-tid - utvikling av Det sømløse bibliotek - utprøving av alternative samarbeids- og samordningsmodeller for organisering av bibliotektjenestene - nærmere samordning av virksomheten i bibliotekene, museene og arkivene Oppland fylkesbibliotek har i perioden gjennomført prosjektet Det sømløse bibliotek i Oppland med økonomisk støtte fra ABM-utvikling. Alle kommunene i Oppland deltar.

9 Fylkesplan for Oppland. De regionale konkurranseprofilene er utformet i regionene med utgangspunkt i prosesser i de 6 regionene. Fylkeskommunen og andre utviklingsaktører skal bygge opp under de ulike profilene. Partnerskapsavtalene mellom fylkeskommunen og regionene gir grunnlag for innovativt interkommunalt arbeid. Region Hadeland handlingsprogram. Programmet gir føringer for hva som skal vektlegges i regional sammenheng. Planen vil gi innspill til bibliotekene som aktører i realiseringen av handlingsprogrammet. Bibliotekplan for Oppland Det sømløse bibliotek Oppland. Overordnede strategier for bibliotekutviklingen i Oppland med definerte tiltak. 3.2 Barn og unge Utdyping av 4 i Kulturloven sier Bevilgningsnivået skal være tilstrekkelig for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, dvs. en variasjon i kulturuttrykk og aktiviteter som møter ulike behov i befolkningen (adm. Utheving her). I praksis betyr dette et bredt kulturtilbud som tar opp i seg både lokale tradisjoner og internasjonale impulser som bidrar til den enkeltes utvikling og trivsel uavhengig evner og forutsetninger i et trygt lokalsamfunn. 3.3 Kulturskolen Kommunens ansvar for kulturskole er hjemlet i Opplæringsloven Musikk og kulturskoletilbod. Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Kulturskole som fagområde er knyttet til grunnskoleloven. Dette basert på tidligere idealer om at kulturskolen skal være et tilbud til alle uansett bosted, økonomi og sosial status. Dette prinsippet har vært gjennomgående i alle fora i flere tiår før kulturskolene ble lovfestet. Bakgrunnen for lovfestingen er at kultur ikke bare er et fritidsgode, men også en naturlig del av elevens kompetanse i det moderne samfunn på lik linje med matematikk, norsk og samfunnsfag. Gran kommune har i Kommunestyrevedtak høsten 2011 vedtatt en ny virksomhetsplan for Hadeland kulturskole for perioden med undertittel «Status og utvikling». Selv om denne er vedtatt av Kommunestyret i Gran kommune og i hovedsak omfatter kulturskolevirksomheten for Gran er den allikevel svært relevant for Lunner da den gir en grundig gjennomgang av skoleslaget, status, utfordringer og ønskede satsningsområder og ønsket utvikling. 3.4 Kulturvern og museer Lovreguleringer: Plan- og bygningsloven Kulturminnelova av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Hovedprinsipp at gjenstander eldre enn 1537 tilhører staten Stortingsmelding nr , Arkiv, bibliotek, museer (ABM) melding. Trekker skille mellom museer som mottar offentlig støtte og de som ikke får dette. Det stilles krav til museene om konsolidering i større enheter for å motta statlig støtte. St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner Statens strategiske mål for bruk og bevaring av kulturminner, er å ta vare på mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer og forvalte dette som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, 9

10 opplevelser og verdiskapning. Ved å knytte friluftslivet og kulturminnene sammen gir man befolkningen en enda større opplevelse av begge deler. NOU 1996:7 Museum, minne og møtestad NOU 2002:1 fortid former framtid NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskap Oppland fylkeskommune, Handlingsprogram for kulturminnevernet Hovedmål 1: Bedre sikring av mangfoldet og særpreget av kulturminner og kulturmiljøer i Oppland. Hovedmål 2: Bedre utnyttelse av kulturarven som grunnlag for regional utvikling og verdiskaping. Oppland fylkeskommune, Fylkesminnevern Kultur- og kunstformidling 2 i Kulturlova: Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, Kommunen skal legges til rette for å skape, produsere, uttøve lokalt via lokale institusjoner og organisasjoner, drift av kulturanlegg, aktivitets-, produksjons og prosjektstøtteordninger, ulike former for stipendordninger m.v. for kunstnere og andre kulturarbeidere. St. meld. Nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida har mål og prinsipp om at: Gjennom Den kulturelle skulesekken (DKS) skal elevene få møte profesjonell aktører frå kultursektoren. Ordninga er etablert for å sikre at desse møta finn stad. Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål må liggje til grunn for ordninga. DKS skal ikke erstatte estetiske fag i skolen. Kunstnere og kulturarbeidere skal ikke være lærere, men komme i tillegg til disse. St. meld. Nr. 30 ( ) Kultur for læring, og Lærerplanverket for Kunnskapsløftet, Målet for kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende dugelighet og kompetanse for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Kunst og kultur skal bidra til dette. Det skapende menneske er et mål, og muligheten sikres gjennom Strategiplan fra Kunnskapsdepartementet (2007) Skapende læring Strategi for kunst og kultur i opplæringen Oppland fylke har utarbeidet og vedtatt strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Oppland Kommunen har inngått avtale med Oppland fylkeskommune om DKS. Regjeringen etablerte i 2007 Den kulturelle spaserstokken. Målet er at alle eldre skal gis ett bredt og profesjonelt kulturtilbud av høy kvalitet. I statsbudsjettet i 2009 har regjeringen bevilget 20 mill. kroner (økt fra 10 mill. kr. I 2007) og inviterer kommune til å søke om tilskudd. Kommunene skal legge til rette for og utvikle gode kunst og kulturprosjekt lokalt for eldre via et økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgsektoren. St. m. nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer ( ) peker på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Meldingen påpeker: Kunst og kultur som viktige kilder til opplevelser og gir oss språk og uttrykksformer til å formidle inntrykk, tanker og opplevelser vi ellers vanskelig finner ord for. Kulturelle uttrykk har derfor sin egen verdi knyttet til selve livet. Ved å integrere kunst- og kulturtilbud i helse og velferdstjenester økes tilgangen til de gode opplevelser for de med behov for ekstra tilrettelegging. Den kulturelle spaserstokken nevnes her spesielt (10.3 Kultur og omsorg). Videre foreslås det å ansette kulturarbeidere på alle sykehjem (10.3 Kultur og omsorg). 3.6 Idrett For at planlagte anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet skal kunne søke om statlige spillemidler, stiller Kulturdepartementet krav om at tiltaket må være vedtatt i gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. 10

11 Anleggsutbyggingen er gjenstand for klare behovsvurderinger og planen skal følge opp langsiktige strategier og prioriteringer slik at en unngår at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og særinteresser. Kommunedelplanen vil dessuten redegjøre for kommunens investeringsbehov i perioden og dokumenterte behov skal ligge til grunn for denne satsingen. Planen skal bestå av en langsiktig del (12 års perspektiv) som revideres hvert 4. år og et kortsiktig handlingsprogram som rulleres hvert år. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er dessuten en tematisk plan uten juridisk binding når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. Kulturdepartementet har i sin veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) satt følgende minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart I St.meld. nr. 14: Idrettslivet i utvikling er Idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Dette innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet og bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud. Det er spesielt lagt vekt på at det er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) som er den viktigste målgruppen og at anlegg som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet både i organiserte og egenorganiserte former i lokalmiljøet skal prioriteres. St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv En veg til høyere livskvalitet er grunnlaget for Miljøverndepartementets arbeid med friluftsliv. Her fokuseres det på å sikre og utvikle gode muligheter for friluftsliv i nærmiljøet og at kartlegging av grønnstruktur blir lagt til grunn i all kommunal planlegging og forvaltning og blir en premiss for videre tettstedsutvikling. Det må særlig legges vekt på å sikre sammenhengende grønne strukturer. Dessuten er følgende nasjonale mål for friluftslivet fastslått: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga, har som et av hovedmåla å øke innsatsen på forebyggende arbeid, for gjennom dette å bidra til å redusere innsatsen på reparasjon. Utfordringa framover blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene i befolkningen som er minst aktive, og samtidig forhindre at dagens aktivitetsnivå ytterligere blir redusert. Det er helt avgjørende at man tilrettelegger for et samfunn som innebærer økt fysisk aktivitet og det må skapes aktivitets-fremmende nærmiljø. Tiltak kan være bevaring av flere grøntområder, sykkelstier, nærmiljø- og aktivitetsanlegg der folk bor, lavterskeltilbud, aktivitetstilbud organisert på nye måter osv. 11

12 Helse i Plan (2005) som er oppfølging av St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga legges det føringer for hvordan Plan- og bygningsloven skal kunne benyttes som virkemiddel slik at folkehelsearbeidet får en tverrfaglig og tverrsektoriell forankring i kommunale plan- og beslutningsdokumenter. Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet har som hovedmål å øke andelen barn, ungdom, voksne og eldre som er moderat fysisk aktive og har fokusert på at fysisk aktivitet i det daglige og på fritiden skal ivaretas gjennom løpende planlegging og utforming av nærmiljøer og transportsystemer. St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Som det framgår av melding skal skolene i større grad legges til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elever. Det vises til at gode tilbud for fysisk aktivitet stiller store krav til skoleanleggene både ute og inne og aktiv bruk av naturområder framheves. St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjeller Helse er ulikt fordelt mellom sosial grupper i befolkningen, de med best råd har også best helse. Disse forskjellene er sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med. Overordnet mål er å: Redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Redusere sosial forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Målrettet innsats for sosial inkludering Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy St.meld.nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Frivilligmeldingen ser på forholdet mellom frivillig sektor og staten. Den frivillige sektor er kjennetegnet ved et mangfold av aktiviteter, omfang og organisering innenfor de fleste samfunnssektorer. Nesten all virksomhet i idrettslagene er basert på frivillig innsats og idretten er den største arenaen for frivillig innsats på fritiden. Dette skaper gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom, fremmer trivsel og helse og er en viktig sosial arena. Det offentliges oppgave er å sørge for best mulig rammevilkår for den frivillige medlemsbaserte idretten og å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og trening. En sentral målsetting for staten er å styrke det frivillige lokale arbeidet. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen synliggjør noen store utfordringer i årene framover: Det blir stadig flere eldre i 2040 vil det være dobbelt så mange over 80 år som i dag. Vi får andre typer sykdommer og flere vil rammes av sykdommer som kreft, psykisk sykdom, kols, diabetes, rusproblemer, demens og overvekt. I 2050 vil vi trenge dobbelt så mange årsverk i pleie- og omsorgssektoren som det vi har i dag. Samhandlingsreformen gir et klart budskap om at det må satses mer på forebygging for å hindre og begrense sykdom hos de som er i risikogruppene, og at man må også bidra til at eldre holder seg friske så lenge som mulig. Fysisk aktivitet beskrives derfor som et viktig satsingsområde. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse. Ansvaret for folkehelsen legges til kommunen som sådan og ikke som tidligere kun til helsetjenesten. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid 12

13 Den nye loven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller helse i alt vi gjør (Health in All Policies) bærekraftig utvikling føre-var medvirkning Av andre statlige føringer kan nevnes: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, plan- og bygningsloven, krav om universell utforming m.v. Regional handlingsprogram 2011 Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland Regionalt handlingsprogram 2011 er en oppfølging av Regional planstrategi og gir tydelig retning for ønsket utvikling i Opplandssamfunnet. Av politiske resultatmål fra handlingsprogrammet kan her nevnes: God folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller - hvor målet er å bidra til god helse for hele befolkningen og redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ivareta kulturlandskap og fysiske kulturmiljøer et av målene her er å utvikle kulturlandskap og fysiske kulturmiljøer med muligheter for steds- og regionutvikling knyttet til miljø, friluftsliv, næring og reiseliv. Gode betingelser for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv med målsetting om å ha et mangfold av gode, oppdaterte anlegg og aktiviteter. Regional plan for folkehelse i Oppland Opplagt i Oppland med en samfunnsutvikling som fremmer trivsel, god folkehelse og utjevning av helseforskjeller. For å nå visjonen er det satt tre hovedmål for arbeidet: med folkehelse på dagsorden med sunne levevaner at alle er med Oppland fylkeskommune har lenge satset på folkehelse, bl.a. gjennom FYSAK og partnerskap for folkehelse. Erfaringene fra dette arbeidet er viktige i det videre folkehelsearbeidet, samtidig som det satses på mer helsefremmende og primærforebyggende arbeid på tvers av fagområder og forvaltingsnivåer. Oppland fylkeskommunes strategiplan for idrett Idrettsstrategien skal etter planen bli behandlet og vedtatt på fylkestinget april. I følge høringsdokumentet er formålet med strategiplanen å utarbeide en idrettspolitikk for Oppland fylkeskommune som bidrar til både utvikling og forutsigbarhet. Hovedmålsettingen med planen er å styrke Oppland som idrettsregion hvor fylkeskommunen ønsker å bidra til en sterk og mangfoldig lokalidrett, de skal jobbe for en god og samordnet utvikling av idrettsanlegg og tillegg ønsker de i sterkere grad enn tidligere å se på idrett som et ledd i regional utvikling. Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland Fylkestinget vedtok i 2010 handlingsprogrammet for store idrettsanlegg i Oppland. Handlingsprogrammet gir føringer for når de største idrettsanleggene i fylket kan forvente å få spillemiddeltilskudd i perioden Handlingsprogrammet har lagt opp til at følgende kriterier vektlegges i prioritering av anlegg: 13

14 Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barn og unges behov for fysisk aktivitet prioriteres. Anlegg med stort brukspotensial prioriteres. Anlegg som er et resultat av interkommunalt samarbeid prioriteres. Rehabilitering av allerede eksisterende anlegg blir prioritert. Den kommunale og regionale prioriteringen vektes. Det 4-årige handlingsprogrammet for store idrettsanlegg skal politisk behandles og suppleres hvert år etter at spillemiddelfordelingen er vedtatt, slik at anlegg fra langtidsprogrammet som har fått godkjent spillemiddelsøknad kan tas inn i handlingsprogrammet, mens eventuelle skrinlagte anleggsplaner tas ut. 3.7 Andre kulturaktiviteter St.meld. nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 slår fast at de frivillige organisasjonene er viktige både for kulturlivet og for samfunnet mer allment. Imidlertid stiller ikke meldingen noen konkrete krav eller pålegg til den enkelte kommunes rolle på kulturområdet. Gjennom Ot.prp. nr 50 Kulturlova fastlegges derimot de offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Deltagelse omfatter både det å være tilskuer og det å være utøver. Kulturlovas 5 gir klare signaler til kommunene om hvilke ansvar de har i forhold til kulturvirksomhet Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Dette betyr at det skal legges til rette for mest mulig forutsigbare utviklingsvilkår for kulturlivet gjennom kommunens økonomiplan. 14

15 4 Dette har vi bestemt 4.1 Kommuneplanenes samfunnsdel Målsettinger i forhold til sentrale tema Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 5000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å - selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk - bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet. Sentrale føringer Befolkningsutvikling Opprettholde og utvikle mangfoldet i kulturtilbudet 15

16 Det skal legges til rette for at lag og foreninger gis gode vilkår (samarbeid og økonomisk støtte). Utviklingen av kulturarenaene og kulturtilbudet skal fremme bolyst for innbyggerne i kommunen. Dette skal være ett av flere elementer som bidrar til at oppfyller visjonen vår om at vi kan leve godt i Lunner. At vi kan bo bra, ha tilgang på arbeid, gode tjenester og ha en meningsfull fritid. Kulturarenaer og kulturtilbud er med på å skape gode miljøer for alle aldresgrupper. Tettstedsutvikling Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal lokaliseres som sentrumsfasiliteter Det er viktig at arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter lokaliseres som en del av de fasiliteter et tettsted skal inneholde. Dette bidrar til trivsel, folkehelse og redusert behov for transport. Klima og energi Lokalisering av kulturarenaer til tettstedene. Dette bidrar til å redusere behovet for transport. Kommunen skal være en bidragsyter og pådriver for en grønn profil på idretts- og kulturarrangementer. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Det skal legges til rette for møteplasser og informasjon om disse Understøtte frivillige lag og foreninger Etablere tilgjengelige og attraktive bibliotek. Mer omfattende frivilligsentral, en plass å komme til og større aktivitetsnivå. Dette skal bidra til et mer meningsfylt liv og sees i sammenheng med forebyggende arbeid. Tilgang til et mangfold av idretts- og aktivitetsarenaer. Variert tilbud skal dekke ulike interesser og aldersgrupper og funksjonsnivå. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal legges til rette for kulturbasert næring. Det som særpreger Lunner er kulturlandskapet, kulturminnene og nærhet til Marka. Disse fortrinnene må utnyttes. 4.2 Andre vedtak Generelt Kulturplan for Lunner kommune , ble vedtatt i K.sak 0058/05. Handlingsprogrammet ble rullert og gjelder for perioden Felles kulturkontor for Lunner og Gran kommuner Kommunestyret vedtok i sak 32/03 den følgende: 1. Gran kommune og Lunner kommune inngår samarbeid på kulturområdet ved at Lunner kommunes nåværende kulturavdeling samordnes med Kultur og Fritid (virksomhetsområdene 5.0 Kulturadministrasjon/Almenne kulturtiltak og 5.3 Kommunale fritidstiltak) i Gran kommune og lokaliseres til Gran rådhus. 2. Samarbeidet gjennomføres ved salg av tjenester innenfor avtalens definerte områder og ved at Gran kommune påtar seg arbeidsgiveransvaret for nåværende medarbeidere i kulturavdelingen i Lunner kommune. 16

17 Avtalen om samarbeid på kulturområdet mellom Lunner og Gran kommune godkjennes med følgende tillegg: Kulturrådet og Idrettsrådet i Lunner kommune holdes løpende orientert og tilsendes nødvendige dokumenter og saksframlegg. Kommunestyret vedtok i sak 31/12 den ny avtale om interkommunalt samarbeid om Kulturkontor for Lunner og Gran. Ny avtale bygge på gjeldende standardavtaler for interkommunalt samarbeid (IS-avtaler), med tillegg for tjenestekjøp for Hadeland Kulturskole. Hadeland kulturskole I 2004 ble det inngått rammeavtale med Gran kommune om kjøp av tjenester fra Hadeland musikk- og kulturskole. Denne avtalen må revideres. Dette arbeidet er igangsatt og ses i sammenheng med IS-samarbeidet mellom Lunner og Gran. Bibliotek Regional bibliotekplan for Hadeland Dette er en strategiplan for utvikling av biblioteksektoren på Hadeland. Gran, Jevnaker og Lunner biblioteker skal spisse sin kompetanse på forskjellige områder for å gi innbyggerne på Hadeland et helhetlig tilbud. Dette er fordelt slik: Gran: læringsarena Jevnaker: Lunner: lokal og spesialsamlinger en kulturell møteplass for alle, i tillegg til at barn og unge er prioritert som brukergruppe Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæring i Lunner kommune. Dette er en plan inn under kommunedelplan Oppvekst. Den berører bl.a. samarbeid mellom skolene og biblioteket. Kommunestyret vedtok i sak 45/08 Ungdomsskolestruktur at skole- og folkebiblioteket på Roa lokaliseres på nye Lunner ungdomsskole (nåværende videregående skole på Roa) eller på Lunner rådhus i tilknytning til Servicetorget. 17

18 Kultur- og kunstformidling Den kulturelle skolesekken Lunner kommune vedtok i 2002 å igangsette arbeidet med Den kulturelle skolesekken (heretter DKS) i Rammeplan for Den kulturelle skolesekken (Krav fra Oppland fylkeskommune knyttet til samarbeidsavtale.). Rulleres Samarbeidsavtale mellom Oppland fylkeskommune og Lunner kommune om Den kulturelle skolesekken, om kulturtilbud til barn under skolepliktig alder og eventuelle åpne tilbud utover dette Forpliktende gjensidig avtale om økonomi, organisering og innhold i form av 3-årig rammeplan for utvikling, handlingsplan med budsjett for hvert skoleår, og årlig rapport med revidert regnskap. Den kulturelle spaserstokken I 2007 ble Den kulturelle spaserstokken igangsatt lokalt. Det ble enighet om et samarbeid mellom Gran og Lunner kommuner (initiert av ordførerne i begge kommuner) og ansvaret ble lagt til Kulturkontoret for Lunner og Gran. Det er utarbeidet en felles plan, og sendes felles søknad til Kultur- og kirkedepartementet. Tilskuddsordningen videreføres av regjeringen i økende omfang. Det er gitt tilsagn på kr i 2012 og det søkes våren 2012 for Forutsetninger/krav: Profesjonalitet i utøvelse og formidling Utvikling ved samarbeid mellom kommuner, ulike aktører og fagmiljøer Forankring i lokal medfinansiering/kommunale planer, forpliktende organisering og kontinuitet. Nyutvikling av tiltak ikke erstatte delfinaniser planlagte tiltak Idrett Kommunestyret vedtok i sak 45/08 Ungdomsskolestruktur: Det skal utredes ny gymsal på Harestua med kostnadsramme 10 mill. kroner. I samarbeid med Lunner idrettsråd nedsettes det en arbeidsgruppe som skal vurdere framtidige idrettsanlegg i kommunen. Arbeidsgruppen skal særlig ha fokus på utbygging av idrettsanlegg i nærområdet til Harestua skole. Regionale idrettsanlegg på Hadeland samarbeidsavtale vedr. Lygna skisenter Kommunestyret vedtok i sak 82/09 den følgende: 1. Lunner kommunes vedtak sak 2/06 hvor kommunen slutter seg til forslag til anleggsstrategi for regionale idrettsanlegg på Hadeland oppheves. 2. Forslag til felles avtale om interkommunale idrettsanlegg mellom Gran og Jevnaker kommuner tas til orientering. 3. Samarbeidsavtale vedr. Lygna skisenter godkjennes. Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2011 Kommunestyret vedtok i sak 92/10 den å avsette investeringsmidler i 2011 til etablering av kunstgressbane på Frøystad og kunstgressbane/aktivitetspark på Harestua. Beløpene som ble avsatt er kommunens egenandel + forskuttering av spillemidler. Det vil komme sak til politisk behandling vedr totalramme og tilskudd fra idrettslagene. I forbindelse med etableringen av disse anleggene er det inngått avtaler mellom Lunner kommune, og henholdsvis Lunner Fotballklubb og Harestua Idrettslag, om finansiering av byggekostnader, samt drift og vedlikehold. 18

19 Samtidig ble det satt av midler til etablering av idrettshall på Harestua, her er summen kr 19 mill i Tiltaksplan drift i ovennevnte handlingsprogram/økonomiplan omfatter også kr i 2011 til temakart. Frivilligsentral Kommunestyret vedtok i sak 88/09 den følgende: Ved etablering av Lunner frivilligsentral vil det være med kommunalt eierskap Andre planer: Lunner kommune har dessuten følgende planer som bør tas hensyn til i arbeidet med kommunedelplan for kultur inkl. idrett og fysisk aktivitet: Kommunedelplan Samfunn Omsorgsplan for Lunner kommune Kommunedelplan Oppvekst Trafikksikkerhetsplan for Lunner kommune Slik har vi det 5.1 Bibliotek Biblioteket er et gratis tilbud til hele befolkningen. Det understøtter opplæring i skoler og barnehager. Det er et forebyggende tiltak i forhold til at det er et åpent sted og det er et sted for kultur- og informasjonsformidling. Lunner bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua. Alle utlånsstedene er lokalisert til skoler som biblioteket har et godt samarbeid med. Det er faste opplegg hvor 1. trinn inviteres på biblioteket og biblioteket deltar foreldremøter for dette trinnet. Alle fra 3. trinn besøker biblioteket som en del av den kulturelle skolesekken. 8. trinn gis søkekurs i forhold til å bruke bibliotekets nett-tjenester. Barnehagene er også flinke til å benytte seg av tilbudet med eventyrstund. Barnehager på Grua og Kalvsjø har faste avtaler om besøk på biblioteket. Biblioteket har etablert seg som Møteplassen. For første gang på 4 år har vi hatt nedgang i utlån mens besøkstallene øker. Dette får vi til fordi biblioteket er der folk bor. Særlig på Harestua og Grua kan de fleste gå til biblioteket, og dette er særlig viktig for barn og unge. Det arrangeres Seniorsurf-dagen for de over 50 år. Her gis et tilbud om grunnleggende dataopplæring. Vi har også gått ut med tilbud om en til en opplæring. Dette er et tilbud som blir svært godt mottatt. Med tilskudd fra flyktningtjenesten bygges det opp en samling for fremmedspråklige Bibliotekene på Hadeland jobber hele tiden på tvers av kommunegrensene. Vi låner fra hverandres samlinger, har felles lånekort og felles låneregler. Lånerne kan levere det de har lånt på det biblioteket som passer best. Det er etablert en transportordning slik at bøker og annet materiale kan utveksles mellom alle bibliotek i Norge. Dette har ført til økende etterspørsel, da biblioteket på denne måten kan tilby et større utvalg til lånerne. 5.2 Barn og unge Fritidstilbud Kulturkontoret organiserer følgende faste tilbud til ungdom gjennom året: Ungdomsklubben på Kløvertun ungdomshus Lunner kommune har en fast drevet ungdomsklubb på Kløvertun. Tilbudet her er på mandager og torsdager. Driften ivaretas av to personer med til sammen 41% stilling. Klubben er pr i dagførst og 19

20 fremst en sosial arena. Sammen med ungdom utarbeides mål, profil og aktivitetsplan som skal gjelde fra og med høsten Ungdomsklubb på Harestua. Nyopprettet fritidstilbud høsten 2010 på Harestua skole. Tilbudet er etablert i samarbeid med ungdom og er ukentlig tilbud på onsdager i tidsrommet To ansatte fritidsarbeidere (til sammen 22 % stilling) samt klubbstyre drifter tilbudet. Grua Kartleggingsarbeid er igangsatt i forhold til målgruppe og behov. Det er etablert en dialog/samarbeid med ungdom og frivillige lag og foreninger i området. Organisatorisk legges et tilbud for Grua ungdom under Harestua fritidsklubb. Aktiviteten i området er tenkt knyttet opp mot etablert utvidet ballbinge, basket, skatefasiliteter. Aktivitet i Gruakollen i samarbeid med FAU ved Grua skole er gjennomført og videreføres. Høst og vinterfestival: Dette er varierte tilbud til ungdom i skolens høst og vinterferier. Filmbussen: Dette er et årlig tilbud til ungdom som vil lære om filmproduksjon. Selve tilbudet er et todagers kurs i regi av av Oppland Fylkeskommune. Tilhold organiseres lokalt og kurset er på Kløvertun. Det er siden 2005 blitt gjennomført rusfrie ungdomsarrangement. Aktiv sommer Nytt regionalt ungdomsprosjekt i 2011 som videreføres i 2012 inneholder ulike kultur og fritidsaktiviteter 4 uker av skoleferien. Målgruppa er år og basene for aktivitetene fordeles utover i kommune. Filmfokus 2011 Nytt regionalt ungdomsprosjekt i 2011 som videreføres i 2012 inneholder produksjon av film, formidling av film, og utprøving av en felles ungdomsarena med tema film som hovedingrediens. Fritidstiltak for funksjonshemmede Fritidsklubben Apo-klubben er et fast ukentlig tilbud for alle. Hundekjøring tilbys multifunksjonshemmede hver 14. dag i sommersesongen, og er i samarbeid med Hadeland Hundeklubb. Det er innkjøpt spesialvogner og klubben gis tilskudd for gjennomføringen. Friluftsdager på Sagvollen med ulike aktiviteter tilbys alle hver høst (sammen med Gran). Idrettskolen gir ukentlig tilbud for alle om friidrett, fotball og turn i samarbeid med 3 frivillige idrettsforeninger. Det gis tilbud via Hadeland Kulturskole innen teater/drama og musikk til barn og ungdom gjennom tilbudet Fix-fax. Dette tilbudet er nå utvidet fra å være kursbasert med frilanslærere til å være et kontinuerlig semestertilbud med to faste lærere. Undervisningen er 90 minutter i uken og følger skoleruten. Alle tilbudene formidles til utviklingshemmede og andre aktuelle deltakere og benyttes kontinuerlig i ulik grad ut i fra kapasitet, ønsker og behov. Tiltakene er i samarbeid med Gran kommune (kjøp av tjenester/plasser). Tilrettelagte tilbud for barn og unge Mekkeverksted Kulturkontoret gir i samarbeid med Kløvertun ungdomsklubb tilbud om mekkeverksted som en del av ungdomsklubbtilbudet. Motorcrosstilbud Kulturkontoret i samarbeid med Kløvertun ungdomsklubb og Lunner motorsport klubb gir tilbud om crosskjøring i sommersesongen. Det er innkjøpt en crossykkel og det gis tilskudd til Lunner motorsport klubb for organisering og gjennomføring. Det er et løpende behov for å legge til rette for aktiviteter som kan gi mulighet for ekstra opplæring, utprøving og positive lystbetonte erfaringer som inspirerer til en aktiv fritid på generelt grunnlag. Oppslutningen er jevnt god. 20

21 5.3 Kulturskolen Lunner kommune kjøper tjenester fra Hadeland Kulturskole. Undervisningen skjer desentralisert. Individuell undervisning i Hadeland kulturskole Kulturskolen gir individuell undervisning en gang pr. uke i løpet av skoleåret, og følger skoleruta. Kulturskolen gir følgende tilbud: piano, keyboard, trekkspill, el-gitar, akustisk gitar, el-bass, fiolin og sang. Det startes opp med undervisning i cello høsten Semesterundervisning i kulturskolen Elevplasser Gran Elever på venteliste Gran Elevplasser Lunner Elever på venteliste Lunner Akkompagnement Althorn Band for voksne utviklingshemmede Band Band tilrettelagt Bariton/euphonium Barnekor Bass Fiolin Fix-fax dramagruppe for utviklingshemmede barn og unge Fløyte Fritt fortalt dramagruppe for utviklingshemmede voksne Gitar Keyboard Klarinett Kornett/trompet Piano Sang Saxofon Strykeorkester Trekkspill Trombone Tuba Visuelle kunstfag Walthorn SUM Kurs 2011 Elever Gran Elever på venteliste Gran Elever Lunner Elever på venteliste Lunner Musikk i livets begynnelse Tilbake til 1942 levende rollespill Roadiekurs Fotokurs Tegneverksted Fix-fax (semesterundervisning fra høstsemesteret 2011) Filmfokus 2011 actionfilm

22 Filmfokus 2011 kortfilm Filmfokus 2011 musikkvideo (utsatt til vårsemesteret 2012) Filmfokus 2011 filmmusikk Filmfokus 2011 tegnefilm Tilrettelagt kunstfagkurs Tilrettelagt sangkurs SUM TOTALSUM ELEVPLASSER SEMESTERUNDERVISNING 351 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE SEMESTERUNDERVISNING 87 TOTALSUM ELEVER KURS 122 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE KURS 22 Merknader Alle korpselever får instrumentalundervisning i kulturskolen gjennom at korpsene kjøper tjenester fra kulturskolen. Korpselevene er i tillegg til individuell instrumentalundervisning med på korpsenes fellesøvelser som også i sin hovedsak ledes av kulturskolens dirigenter. Korpsene opererer ikke med ventelister da de tar inn alle elever som vil spille. Elevoversikten er nå utformet slik at den følger retningslinjene for rapportering i GSI (Grunnskolens informasjonssystem) og KOSTRA (Kommune stat rapportering). Undervisning for blåseinstrumenter skjer i samarbeid med Skolekorpset i Lunner og omfatter - treblås: fløyte, klarinett, saksofon - messing: kornett, trompet, althorn, waldhorn, trombone eufonium og tuba - det startes opp med slagverksundervisning i august 2012 etter økt tjenestekjøp fra Lunner kommune. - dirigenttjenester Gruppeundervisning Gruppeundervisningen foregår en gang pr, uke, og følger skoleruta. Her opplever elevene samspill, og samarbeider mot prosjekt, konserter og forestillinger. Undervisningen foregår fra 60 minutter til 120 minutter undervisning. Undervisningen foregår på Granvang og på skoler i kommunene. Gruppeundervisning må være basert på pedagogiske vurderinger, ikke på mangel av ressurser. Kulturskolen gir følgende tilbud: - 3 band - barnekoret SmåTrall - korps (samspill i ensemble) - tilrettelagt undervisning for funksjonshemmede i band og dramagruppe - strykeorkester - visuelle kunstfag -dramagruppe, Fagertun barne- og ungdomsteater (fra høste 2012) Salg av tjenester Skolekorpset i Lunner kjøper de aller fleste av sine instruksjonstjenester og dirigenttjenester av kulturskolen. Skoleåret 2011/12 kjøpes følgende undervisning Dirigenttjeneste 7,5t Fløyteundervisning 3t Klarinettundervisning 6t 22

23 Messingundervisning 11,5t Saksofonundervisning 4,5t Totalt 32,5t Anslaget for skoleåret 2012/13 er følgende kjøp av undervisning Dirigenttjeneste 7,77 t Fløyteundervisning 3 t Klarinettundervisning 6 t Messingundervisning 12,09 t Saksofonundervisning 4,5 t Slagverksundervisning 4 t Totalt 37,36 t Årstimene er for skoleåret 2011/12 fordelt på 25,5 A-timer og 7 B-timer. Årstimene er for skoleåret 2012/13 fordelt på 28,86 A-timer og 8,5 B-timer. Korpset har hatt god rekruttering dette skoleåret og vil ved fortsatt økning i rekrutteringen ha behov for å kjøpe flere undervisningstimer fra kulturskolen. I forbindelse med Lunners økte kjøp av kulturskoletjenester fra Gran er det ansatt en slagverkslærer som selges ut til Skolekorpset i Lunner fra august elever får instrumentalundervisning i korpset og totalt har korpset 51 elever som er med på korpsøvelsene. Hadeland Kulturskole selger også tjenester til teatermiljøene innen forskjellige sjangre. Dette fører til økt kompetanse og heving av nivået i forestillinger. I forbindelse med Lunners økte kjøp av kulturskoletjenester fra Gran er det ansatt en dramalærer som selges ut til Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU) fra august Dette er med på å rydde opp i og bedre arbeidsvilkårene for instruktøren i FABU samt sikre rekrutteringen av og evnen til å beholde både lærer og elever. Dette blir etter samme modell som for Skolekorpset i Lunner. Ungdommens kulturmønstring (UKM) Hadeland kulturskole har ansvaret for gjennomføring av UKM for Lunner og Gran, og samarbeider med Jevnaker kommune. Dette er et kulturtiltak for barn og unge i hele Norge og i de fleste kommuner kan du delta fra du er 10 år. På landsmønstringen og på mange fylkesmønstringer er aldersgrensen 13 år for å delta. Fra og med UKM 2012 har Jevnaker trukket seg ut av samarbeidet og arrangerer nå egen UKM-mønstring for Jevnaker. Dette grunnet lav deltagelse av barn og unge fra Jevnaker når arrangementet var plasser i Gran. UKM er delt inn i tre nivåer; kommunemønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Alle som melder seg på til kommunemønstringen får være med. Herfra blir det plukket ut noen deltagere som representerer kommunen i fylkesmønstringen. Fra fylkesmønstringene blir det sendt ca. 25 deltagere til landsmønstringen, som vanligvis arrangeres i Trondheim. UKM er ingen konkurranse. Juryenes utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet, og de utvalgte deltagerne skal speile bredden i den lokale mønstringen. Premien for de som går videre er å få stå på en enda større scene, og treffe andre ungdommer fra andre steder. 23

24 5.4 Kulturvern og museer Randsfjordmuseene AS er en felles administrativ enhet for Kittilbu Utmarksmuseum, Lands Museum og Hadeland Folkemuseum. Fra er Hadeland Bergverksmuseum konsolidert inn under Randsfjordmuseene AS. Hadeland Folkemuseum ble i 1913 grunnlagt som et regionalt museum for Gran, Jevnaker og Lunner. Museet, som ligger ved Tingelstad gamle kirke (St. Petri) inneholder mer enn 30 bygninger fra det 17. til 20 århundre. Bygningene er samlet inn fra vårt eget distrikt og gir et godt bilde på hverdagslivet slik det var tidligere. Hadeland Bergverksmuseum åpnet sin virksomhet i Grua stasjon i september 1993 og ble egen stiftelse den Bakgrunnen for dannelsen av Hadeland Bergverksmuseum er den lange og allsidige historie som knytter seg til Grua. Grua har kanskje mer enn noen gruvelokalitet i Norge en sammenhengende historie som strekker seg over hele 400 år. De kulturelle påvirkninger av denne historien på samfunn, næring og landskap er underestimert. Grua og områdene omkring, på kontaktsonen mellom de kambrosiluriske avsetningsområdene på Hadeland og de eruptive bergartene i sør og øst, representerer noe av det mest interessante i norsk geologi med tanke på undervisning og forskning. Museet kan være et bidrag til Lunners kulturelle identitet med bergverkshistorien som det viktigste element. Kulturvern/kulturminnevern, ut over museumsdrift og vedlikeholdet knyttet til Rundelen minnestøtte, følges opp gjennom plan- og byggesaksbehandling. 5.5 Kultur- og kunstformidling Den kulturelle spaserstokken Tiltaket ble igangsatt i 2007 i samarbeid med Pleie og omsorg i Gran og Lunner kommuner og Frivillighetssentralen i Gran. Alle eldre med hovedvekt på brukere av omsorgstjenester gis profesjonelle kunst- og kulturtilbud innen teater, musikk, sang, kulturhistorie, dans, litteratur og film. I all hovedsak er produksjonene utviklet/formidlet av og med lokale og regionale profesjonelle utøvende kunstnere og kulturinstitusjoner samt frivillige kulturorganisasjoner. Eldre i Lunner og Gran gis totalt tilbud om i snitt 20 ulike kulturopplevelser fordelt på 8 ulike visningssteder/avdelinger pr år. I alt er det gjennomført i snitt 70 enkeltarrangement med fra publikummere. Tiltaket finansieres via en kommunal egenadel og egeninnsats og årlige statstilskudd etter søknad. Regjeringen viderefører og utvider ordningen med tilskudd til Den kulturelle spaserstokken. Kulturkontoret søker - via fellessøknad - om tilskudd i samme omfang som tidligere for så lenge ordningen eksisterer. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle elever i grunnskolen får i snitt 4-5 kulturopplevelser og verksteder og ekskursjoner bestående av lokalkultur, litteratur, visuell kunst, film og scenekunst. I snitt deltar/opplever elevene ca 18 ulike kulturproduksjoner hvorav ca er av og med lokale kunstnere og kulturinstitusjoner. Årlig gjennomføres ca 150 arrangementer fordelt på 4 skoler på 10 klassetrinn. DKS finansieres via en kommunal egenandel, egeninnsats og statsmidler, samt at vi benytter Oppland fylkes abonnementsordning og menyordning og har en gjensidig forpliktende samarbeidsavtale der fylket bidrar på alle måter også økonomisk. Ulike temaer/satsningsområder knyttes opp mot Den kulturelle skolesekken. Kommunal egenandel i Lunner er vedtatt redusert med 50 %. I 2012 opprettholdes tilbudet via fondsmidler, men reduseres fra og med

25 5.6 Idrett Tilskuddsordninger Hovedansvaret for forvaltning av de kommunale tilskuddsordningene til drift og til investeringer samt informasjon og bistand i forbindelse med statlige tilskuddsordninger (spillemidler) er lagt til Kulturkontoret for Lunner og Gran. Friluftssentralen Det er etablert en kommunal friluftssentral i Gran kommune. Den driftes i hht. en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp. Lunner kommune betaler et årlig driftstilskudd på kr ,- slik at skoler, lag/foreninger, familier og privatpersoner kan leie alt fra kanoer, kanohenger, lavvoer, reinsdyrskinn til steikeheller m.v. Fysisk aktivitet i regi av lag/foreninger m.v. I Lunner kommune foregår i hovedsak all organisert idrett og fysisk aktivitet gjennom frivillige organisasjoner. Pr. 1. mars 2012 er det registrert nærmere 20 lag/foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet i kommunen. Aktiviteter er langrenn, fotball, idrettskoler, alpint, trim, skyting, friidrett, helsesport, skøyter, svømming, turn, sykling, ridning, o-løp, håndball, motocross m.v. Det er registrert mellom aktive. I tillegg til de tradisjonelle idrettslagene finnes et stort antall foreninger hvor fysisk aktivitet på forskjellig nivå og form er hel- eller delmål. For eksempel Hadeland Turlag, Jeger- og fiskerforeninger, Marsjklubben, danseringer, pensjonist/eldretreff og lignende. Spesielt nevnes Hadeland Turlag, som har over 800 medlemmer og som er meget aktivt. Det er også tilbud om fysisk aktivitet i egne anlegg på mer kommersielt grunnlag. Egenorganisert fysisk aktivitet Det er ingen tvil om at egenorganisert fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen, som å gå tur, sykle, ski, skøyter, lek m.v. Det tilrettelegges for egenorganisert aktivitet gjennom gang- og sykkelstier, turstier, skiløyper, nærmiljøanlegg o.a. som er åpent for allmennheten. Det tilbys folkebad ved svømmehallene på Harestua og Frøystad. Det finnes flere badeplasser i kommunen, ca. 350 km skiløyper blir vinterhalvåret preparert for allmenn ferdsel, det er et stort nett med turstier (både i nærmiljøet og i utmark), og det er flere muligheter for fiske i kommunen. Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg I Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister er det registrert ca. 80 ulike idretts- og nærmiljøanlegg i kommunen, hvor de aller fleste er eid og driftet av lag/foreninger. Dette omfatter alt fra asfalterte håndballbaner, o-kart, gymnastikksaler, fotballbaner, badeplasser, turstier, fiskeplasser osv. Kommunale anlegg Lunner kommune eier og drifter Lunnerhallen. Selve idrettshallen eies av Lunner kommune mens vestibylen eies av kommunen og fylkeskommunen i fellesskap. Utleie av hallen er satt bort til Lunner I.L. Håndball. Det finnes dessuten gymsaler ved skolene og disse benyttes i stor grad til frivillige lag/foreninger på kveldstid til ulike aktiviteter. Kommunen har to svømmebasseng (Harestua og Frøystad). Strategisk mål i punkt vedr. etablering av kunstgressbaner uten undervarme på Frøystad og ved Harestua skole, er gjennomført og kommunen har inngått avtaler med Lunner Fotball og Harestua IL om drift av anleggene. Temakart Hadeland Gran kommune har tatt initiativet til et regionalt prosjekt Temakart Hadeland hvor målsettingen er å kunne tilby innbyggere og andre oppdaterte WEB-kart for hele Hadeland over 25

26 skiløyper, turstier, gang- og sykkelveger, gutuer mv. Arbeidet med felles prosjektbeskrivelse, kostnadsoverslag og framdriftsplaner er utarbeidet og det er bl.a. søkt Regionrådet om midler til gjennomføringen. I dette arbeidet ligger også kartlegging gjennom Barnetråkk. Lunner kommune ser i forbindelse med revidering av Kommuneplanen at arbeidet med temakart kan være en viktig del av dette arbeidet. I planprogrammet for revideringen er derfor bl.a. temakart vedr. Barnetråkk og turstier satt opp som et utredningsbehov. Økonomiske virkemidler Tabell: Priser Kommunale idrettsanlegg Lunner Idrettshall Pris pr. time Messer, show, inntektsgivende arrangement 620,- Håndballkretsen 385,- Trening 170,- Leie av kun vestibylen 110,- Frøystadanlegget Pris pr. time Trening Gratis Tabell: Budsjett idrett og fysisk aktivitet Brutto driftskostnader 2012 Ordinært driftstilskudd tilskudd til aktivitet ,- Anleggsstøtte ,- Tilskudd skiløypepreparering ,- Badeplasser og Rundelen ,- Drift friluftssentralen ,- I tillegg kommer drift av Lunnerhallen, Frøystadanlegget og Harestua idrettspark (i samarbeid med idrettslagene), gymsaler/svømmehaller, nærmiljøanlegg ved skoler/barnehager, gang/sykkelstier m.v. 5.7 Andre kulturaktiviteter Lokale lag/foreninger er også i Lunner kommune bærebjelken i kulturlivet. Det er et bredt spekter fra korps, kor, teater og rock. Samspill mellom kommunen og frivillige lag/foreninger er viktig og det satset på forskjellige virkemidler for å initiere, tilrettelegge og støtte det frivillige kulturlivet. Av økonomiske virkemidler til drift/aktivitet av frivillige lag/foreninger kan nevnes: Ordinært driftstilskudd, tilskudd til kulturarrangement/prosjekter m.v. (direkte støtte eller underskuddsgaranti) og etableringstilskudd. Dessuten har kommunen gjennom statlige/fylkeskommunale eller kommunalt opprettede prosjekt invitert lag/foreninger med på større arrangement. Her kan nevnes Hadelandsfestivalen, Mangfoldsåret m.v. Tabell: Budsjett andre kulturaktiviteter Anlegg/anleggstype Brutto driftskostnader 2011 Ordinært driftstilskudd musikk, dans, teater ,- Ordinært driftstilskudd diverse voksne foreninger ,- 1. mai og 17. mai (tilskudd/arrangement) ,- 26

27 I tillegg til revy og teatergrupper som Lunner Revy og Teatergruppe (Lurt) og Fagertun Barne- og ungdomsteater (Fabu), må en særlig nevne Bronsebukkene. Bronsebukkene er nå vel etablert som friluftsteater. Bakgrunnen for musikkspillet er et av Norges mest omfattende bronsealderfunn, gjort på gården Vestby på Grindvoll i Lunner. Historien rundt funnet skaper utgangspunktet for stykket, som første gang ble oppført innendørs i Det er ambisjoner om å bygge spillet opp til et nasjonalt nivå. I løpet av 2008/2009 ble det derfor arbeidet videre med planene for videreutvikling av teaterprosjektet og som resultat av dette arbeidet ble Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene etablert. Lunner kommune gikk inn med en stiftelseskapital på kr ,-, i tillegg til at kommunen hvert år har gitt økonomisk støtte til arrangementet var et utviklingsår for Bronsebukkene, og alle tre Hadelandkommune har vedtatt tilskudd i tråd med deres plan/søknad for perioden Det er i liten grad satset på samarbeid mellom kultur og næringsutvikling. Dette kan muligens ha noe sammenheng med at det mangler et definert sentrum i Lunner kommune og at det i liten grad er satset på reiseliv. Kirken. Vi har 4 kirkebygg i Lunner kommune, Lunner og Grua kirke samt Harestua og Oppdalen kapell. Kirkene brukes til både gudstjenester (ca. 100 med drøyt 8000 deltakere i 2009), begravelser, vigsler, skolebesøk og konserter (11 stykker med totalt nærmere 2000 tilhørere i 2009). I tillegg arrangeres det babysang, stille kvelder og samlinger der barn i særskilte aldersgrupper inviteres spesielt. Det er stor aktivitet i kirkene i Lunner. Det er nå opprettet en alternativ pilegrimssti gjennom Lunner kommune. Den går fra Jevnaker kirke rundt Vangsåsen og fram til østsiden av Vassjøtjernet. Her kommer stien inn i Lunner kommune. Den er merket fram til Lunner kirke og videre mot Solheimstorget retning nordover mot Granavollen. I 2009 registrerte vi over 100 personer som brukte denne stien i pilegrimsøyemed. Det arbeides nå med å få den inn på pilegrimskartet på nettstedet 27

28 6 Hva forteller tall og statistikk (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter kultursektoren i % av 3,0 2,3 2,4 2,9 4,4 3,4 4,4 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kultur og musikkskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Antall lag som mottar kommunale dr.tilsk Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Kirken Netto driftsutgifter til funksjon 390, pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til funksjon , 393 pr innbygger Medlem av Dnk i prosent av antall 87,7 86,9 85,7 88,3 87,5 83,2 78,0 innbyggere Kirkelige gravferder i prosent av antall 98,6 104,6 109,8 97,0 105,0 99,1 91,1 døde Kommentar til Kostratallene: Det brukes vesentlig mindre innenfor kultur sammenlignet med andre kommuner. Det ble for 2010 ekstrafordelt midler til barn og unge. Dette synliggjøres gjennom en økning spesielt rettet mot barn og unge dette året. KOSTRA vil for 2011 gi Lunner kommune en dekningsgrad på ca. 6 % av grunnskoleelevene (68 elever i kulturskolen og 1136 elever i grunnskolen) for Dette er svært lavt, og Lunner kommune bør øke sitt tjenestekjøp slik at dekningsgraden blir høyere. Det nasjonale målet er 30 %. Det er estimert en økning til ca. 9 % i løpet av høsten 2012 i forbindelse med utvidelse av tilbudet med dramaelever gjennom FABU og slagverkselever i Skolekorpset i Lunner. 7 Utfordringer og muligheter 7.1 Bibliotek Utfordringer: Det er behov for å ansette en barnebibliotekar med barnelitteratur som spesialområde som kan arbeide både med folkebibliotekene og skolebibliotekene. Skolene som ikke har kombinasjonsbibliotek lokalisert hos seg mangler denne faglige kompetansen. Det er behov for å styrke biblioteket med 100% stilling som bibliotekar. Biblioteket har pr. i dag 120% stillingshjemmel som fagutdannet bibliotekar. Funksjonen som biblioteksjef ivaretas innen denne ressursen. Lunner er en pendlerkommune og har behov for flere åpningstimer på kveld og helg. For å få til dette er det behov for økt stillingsressurs. Innen dagens budsjett er det ikke mulig å gjennomføre arrangementer for barn/unge og voksne hvor en skal leie inn betalte aktører. Dette er både fine tilbud og det bidrar til å få nye brukere på biblioteket. Vi har stor etterspørsel etter engelske lydbøker og musikk fra lånerne. Vi har en økonomisk utfordring i forhold til å bygge opp en samling. 28

29 Vi har stor etterspørsel etter engelske lydbøker og spill. Spill har nå blitt en del av kulturuttrykket vårt. Se egen plan om dataspill i bibliotekene. Vi har en økonomisk utfordring i å bygge opp en samling. Muligheter: Lokaler. Det er i sak om ungdomsskolestrukturen i kommunen vedtatt at biblioteket på Roa skal lokaliseres enten på rådhuset i tilknytning til Servicetorget eller sammen med Lunner ungdomsskole på nåværende videregående skole på Roa. Hovedbiblioteket har behov for større og bedre lokaler. For å være en god Møteplass må det være nok stoler og sofaer ute i biblioteket, men gjerne også mer skjermede leseplasser hvor folk kan sitte med PC-er eller bøker og andre medier fra biblioteket. Det må være god plass til å fronte det biblioteket har til utlån, være egen ungdomskrok og barneavdeling. Videre må biblioteket fortsatt ha mulighet for å ta i mot besøk fra skoler og barnehager uten at dette forstyrrer øvrig besøkende. Uavhengig av lokalisering må biblioteket ligge på bakkeplan og ha egen inngang som gjør tilgjengeligheten enkel for folkebibliotekets brukere. Økt bemanning og lenger åpningstid ved skolebibliotekene vil gjøre bibliotekene mer tilgjengelig og føre til økt bruk. I tillegg til utlån, er dette et trygt sted å være med voksen person til stede. Biblioteket må framover kunne stille flere PC er til disposisjon for lånerne. Dette fordi tilgangen til både tjenester og media via internett er en del av utviklingen i samfunnet og er økende. Denne utviklingen må biblioteket som informasjonsformidler følge opp. 7.2 Barn og unge Utfordringer: Ungdomshuset Kløvertun har behov for oppussing/rehabilitering slik at huset kan fremstå som en flerbruksarena for ungdom. Bygget bør gjennomgås av fagmyndigheter slik at en også sikrer at bygget er forsvarlig i forhold til lover og forskrifter. Det er få/ingen møteplasser for uorganisert ungdom på Grua. Det økonomiske handlingsrommet for å utforme tiltak er lite Utforming av organiserte tilbud til barn og unge som ikke ønsker forpliktende/organisert tilbud generelt og barn og unge med særskilte/sammensatte behov (i samarbeid SLT/ulike avd.) Regionale ungdomstiltak Sommertilbud. Aktiv sommer er et satsningsområde finansiert via fylkesmidler pr 2011 og 2012, egenandel (kr for Lunner) inntekter og dugnadsinnsats. Fast etablering av tilbudet krever friske midler fra og med 2013 (er bevilget kun for 2012 i Lunner jf. midler til Regionale ungdomstiltak i Gran fast inne i budsjettet fra og med 2012). Muligheter: Skape positive ungdomsmiljø som et forebyggende tiltak mot uønsket adferd/utvikling. Kultur kan sammen med øvrige deler av det kommunale tilbudet, som for eksempel helsesøstertjenesten, barnevernet, psykisk helse og PPT, bidra til helhetlig tilbud hvor kulturen er en aktiv medspiller. At fritidstilbud til barn og unge tilbys fra kultur, selv om behovet avdekkes av andre tjenester, bidrar til mindre stigmatisering og større likeverdighet. Ungdom må i større grad tas med i planlegging og utforming av aktivitetene på de ulike møtearenaene i kommunen. Med et optimalt fungerende aktivitetshus på Kløvertun kan ulike grupper drive sin aktivitet som musikk, dans, film (foto/video), drama etc. hvor kreativiteten gis rom til å utfolde seg. I fritidsklubben utdannes fremtidens kulturutøvere, og her formes fremtidens kulturuttrykk. Huset vil fremstå som en kulturarena, og ikke bare som et sosialpolititisk virkemiddel. Ved at flere brukergrupper/aktiviteter lokaliseres på Kløvertun vil dette gi mer effektiv bruk av huset. 29

30 Det er viktig å få på plass et klubbstyre i fritidsklubben bestående av ungdommer. På denne måten vil ungdommene i større grad påvirke innholdet i klubbdriften. De voksne klubbarbeiderne må bruke ressurser på å veilede ungdom i hvordan løse det slik at tiltakene lar seg realisere. Ansvar gir økt status som ofte medfører økt trivsel og selvtillit. Økt samarbeid med ulike avdelinger/fagmiljøer, SLT for tilrettelagte tilbud for unge med særskilte behov 7.3 Kulturskolen Utfordringer: Det er en stor utfordring for Hadeland kulturskole å finne egnede lokaler til sin undervisning i Lunner kommune, dette gjelder hele kommunen. Det bør ses på muligheter for kulturskolen i Sagparken på Harestua og/eller andre steder. Til individuell undervisning har kulturskolen behov for ett til to egne rom på hver skole. Disse rommene bør skolene kunne bruke til grupperom utenom kulturskolens undervisningstid. Egne rom disponible for kulturskolen åpner muligheter for fast møteplass for elevene og bedre fasiliteter for undervisningen. Lærerne bør blant annet ha egne skap med diverse utstyr. Det bør også gjøres akustiske tilpasninger i noen rom i form at lyddemping, det bør være speil på veggen, tilgang til trådløst nettverk med utskriftsmulighet, tilgang til kopimaskin, tilpassede stoler etter elevenes alder og høyde samt tilpassede stoler for lærere i forhold til instrumentene. Det bør være piano på alle undervisningsrom. Kulturskolen bør ha tilgang til musikkrommene med utstyr. Det bør også ses på muligheten av å undervise kulturskoleelever i ordinær grunnskoletid. Kulturskolen har blant annet behov for egnede lokaler til grupper i visuelle kunstfag med plass bl.a. for lagring av materiell og utstyr samt til tørking av arbeider. Dette kan gjøres i samarbeid med en grunnskole, men vil da betinge gode muligheter for sambruk samtidig som kulturskolen får tilstrekkelig plass til lagring og tørking. Ved oppstart av et slikt undervisningstilbud vil det dessuten være behov for investering i både utstyr og forbruksmateriell. Ventelister. Interessen blant barn og unge for å lære å spille i Lunner er stor. Det er få som slutter og det er derfor meget små sjanser for å få plass mens interessen er på topp. Det er viktig å kunne begynne å lære et fag når interessen er på topp. Ventelistene gjenspeiler ikke virkeligheten. Kulturskolen har fått mange henvendelser fra barn, unge og foresatte som ikke søker kulturskolen da de vet/tror de vil bli stående på venteliste i lang tid. Etterspørselen er med stor sannsynlighet større enn det ventelistene sier. Lunner kuttet sitt UKM-budsjett med 25% i 2009 og det er nå så få midler at dersom noen av hadelendingene skulle klare å kvalifisere seg til landsmønstring så ville vi neppe hatt penger til å sende dem av gårde. Det bør arbeides for ytterligere bredde i tilbudet med bl.a. tilbud innen visuelle kunstfag og musikkteknologi. Kulturskolen mangler tilgang til møtearenaer i Lunner kommune hvor ledelsen kan komme med innspill, forslag, ønsker, orienteringer osv. Særlig gjelder dette når Lunner kommune foretar vedtak og endringer som får følger for kulturskolen. Korpsene har behov for å kjøpe mer undervisnings- og dirigenttjenester fra kulturskolen til subsidierte priser. Det samme har FABU. Det bør ses på muligheter for å imøtekomme dette gjennom økte overføringer fra Lunner kommune til kulturskolen. Ambisjonen Bevilgningene økes med 20 % i løpet av 4-årsperioden er ikke fulgt opp i Lunner kommunes budsjett for Dette ble rettet opp i budsjettet for 2012 med økt kjøp av kulturskoletjenester fra Gran tilsvarende kr En videre utvidelse vil kreve fortsatt økt kjøpe av kulturskoletjenester. Dekningsgraden i Lunner kommune er svært lav og det bør satses på å nå den nasjonale målsetningen på 30 %. Lunner ligger for tiden på ca. 6 % med en estimert økning til ca. 9 % høsten

31 Muligheter: Det er mulig å søke musikkutstyrsordningen om midler til musikkbinge. Musikkbinge er en container som er lydisolert og klargjort til øvingslokale. Kommunen må stille med en egenandel på ca. kr ,-. Lunner kommune har behov for binge både på Harestua og på Roa. Bingene kan i tillegg lånes/leies ut som øvingslokale til befolkningen ellers. Det er også mulig å søke om midler til bandinstrumenter til bingen. 7.4 Kulturvern og museer Utfordringer: Lunner kommune deltar ikke i samarbeid om felles stilling som bygningsvernkonsulent. Dette er en stilling ved Randsfjordmuseene. Dette innebærer at tjenestene må kjøpes fra museet etter behov. (Lunners andel ville vært kr ,- pr. år.) Det er ingen ressurs i kommunen avsatt til å arbeide med kulturminnevern. Dette inngår ikke i samarbeidsavtalen med Gran kommune om felles kulturkontor. Det finnes ingen plan for forvaltning av kulturminner. Muligheter: Økt samarbeid og utvikling innen museumsdrift etter at Hadeland Bergverksmuseum ble konsolidert med Randsfjordmuseene AS. Samarbeid mellom ulike kulturinstitusjoner, som for eksempel Randsfjordmuseene AS, Solobservatoriet, Granavollen og særskilte bygningsmiljøer, og andre ulike aktører innen næringsliv/reiseliv og de frivillige organisasjonene, kan skape utvikling og aktiviteter. Utvikle gruvene på Grua slik at det er lagt til rette for arrangementer/konserter 7.5 Kultur- og kunstformidling Profesjonell kunstnerisk og kulturell virksomhet Både på nasjonalt nivå og på fylkesnivå er kunst og kultur et satsningsområde jmf. Tidligere nevnte Kulturlova, stortingsmeldinger, regjeringens Kulturløftet II og strategidokumentet Kulturpolitikk for Oppland ( ). Ved å bygge på/samordne nasjonale, fylkeskommunale strategier og kommunale stimuleringsordninger styrkes muligheten for å sikre at ressurser består i lokalsamfunnet, at ubenyttede ressurser innen kunst og kulturområdet lokalt og regional utløses, samt tiltrekke seg nye ressurser. Pr i dag har kommunen ingen virkemidler for profesjonelle kunst- og kulturaktører som legger til rette for å skape, produsere og utøve kunst og kultur. Arenaer for visning av kunst og kultur mangler. Utfordringer: Økende etablering av profesjonelle kunst og kulturaktører Mangler oversikt over hvem, hva og hvordan de kan/ønsker å bli brukt Behov for en arena for å møtes, drive skapende virksomhet, samarbeidsprosjekter, m.v. Behov for arena for formidling av prof. Kunst, musikk, teater og billedkunst Etterspørsel etter konserter, scenekunst for familier og voksne m.v. Muligheter: Tiltakene vil kunne legge til rette for at profesjonelle utøvere kan bo og virke, stimulere til økt bredde og mangfold i kunst- og kulturlivet, formidle åpenhet for nye kunstformer, bidra til gode visningssteder, arenaer og møteplasser og fremme utvikling og samarbeid på tvers av geografiske grenser og genregrenser. 31

32 Utvikle en arena for kunstnere regional kultursal Hadeland videregående skole Etablere utsmykkingsordning (forlengelse av stat og fylkesordning- fag og økonomiressurser utløses) Utvikle og styrke kommunens rolle/virkemiddelbruk, - stipender, produksjonstilskudd utvikling, prosjektstøtte, ordning for innkjøp (eks. vedtak om at gaver fra kommunen skal være laget av lokale/regionale kunstnere) Etablere funksjon som samarbeidsaktør, nettverksfora for kunst og kultur, utvikle system for et samordnet kulturformidlingsprogram Den kulturelle spaserstokken Utfordringer: Den kulturelle spaserstokken skal gi et viktig kulturelt innslag i hverdagen for mange eldre jf St. m. 25 Mestring, muligheter og mening som legger vekt på aktiv omsorg og kunst og kultur. Spaserstokken er et samarbeidsprosjekt mellom Gran og Lunner og er pr i dag finansiert via statsmidler og egenandeler fra begge kommuner. Regjeringen viderefører tilskuddsordningen som forutsetter kommunal egenandel og egenandel. Stortingsmelding 25 gir også utfordringer i forhold til en deltakende og aktiv hverdag i forebyggende perspektiv og i alders og sykehjem. Muligheter: Videreføring og videre utvikling av Den kulturelle spaserstokken som varig tiltak i samarbeid med Gran Iverksette ordinger som sikrer jevnlig aktivitet og deltakelse gjennom aktiv omsorg i hverdagen på sykehjemmene utarbeide aktivitetsprogram PLO, dagsentere, kultur og frivillige. Forebyggende tiltak for og med eldre innen kultur og aktivitet dagsentere, frivillige org. M.m. Den kulturelle skolesekken Utfordringer: Det er behov for å kvalitetssikre eksisterende lokale tilbud og utvikle nye produksjoner lokalt med profesjonelle utøvere og kunst- og kulturinstitusjoner. Kostnadene knyttet til kjøp av og utarbeidelse av, produksjoner har steget og derved produksjonsprisen for oss. Konsekvensen er redusert tilbud. Sikre Den kulturelle skolesekken profesjonelle kunstnere, gode produksjoner og formidlere lokalt. Å satse på utvikling av lokale produksjoner blir en viktig strategi både for å senke kostnadene noe, samt stimulere lokale utøvende kunstnere til å skape og formidle profesjonell kunst. Transport er blitt en økende utfordring med en prisstigning på ca 40 % de siste to år. Konsekvensen blir færre ekskursjoner til sentrale kunst og kulturinstitusjoner og historiske miljøer lokalt/regionalt. For å opprettholde dagens nivå må budsjettet justeres for reell prisstigning. I løpet av de nærmeste fire årene skal Den kulturelle skolesekken utvides til å omfatte barnehagene (Kulturløftet II, Soria Moria). Kommunal egeninnsats og økonomisk egenadel forutsettes. Muligheter: Økte produksjonsmuligheter for lokale/regionale profesjonelle utøvere vil sikre tilgang og kvalitet, samt sikre at mest mulig av de økonomiske virkemidler (kommunale, fylke og stat) blir et gode for aktører i regionen, i stedet for å kjøpe eksterne produksjoner. Utvikle nye lokale/regionale ekskursjonsmål innen kulturarv lokalt/regionalt og i samarbeid med fylket som etablerer ny ordning med tilskudd til utvikling av lokale produksjoner fra skoleåret 2010/2011 (utløse fylkesmidler- Kriblemidler ny søknadsordning fra 2010) 32

33 Midler til økning i transportkostnadene sikrer at elevene får tilgang og kunnskap om den lokale/ regionale kulturarven som utgjør en viktig del av den obligatorisk DKS planen. Egenadel til utvikle å en kulturell barnhagesekk kvalitetstilbud utover musikkområdet til barnehagene, og utløser statsmidler samt faglig og økonomiske ressurser fra fylket. 7.6 Idrett Utfordringer: Anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav både for organisert og egenorganisert idrett/fysisk aktivitet Dårlig anleggsdekning innenfor enkelte idretter Færre ildsjeler i det frivillige kulturlivet dugnadsvilje For store investeringer både i tid og penger for å få etablert nye anlegg Større krav til trenere Frafall blant barn og unge Manglende fysisk aktivitet i befolkningen Få kommunale idrettsanlegg Manglende økonomiske virkemidler Muligheter: Samlokalisering av anlegg (skole/idrett/bosted) Samarbeid om anlegg og aktiviteter både internt i kommune og ikke minst interkommunalt i forhold til større anlegg Gi innbyggere og andre enklere tilgang til turmuligheter (løype- og turvegnett) i nærområder, friluftsområder, badeplasser o.l. gjennom GPS-registrering og publisering på WEB-kart Friluftsområder/badeplasser 7.7 Andre Kulturaktiviteter Utfordringer: Færre ildsjeler i det frivillige kulturlivet dugnadsvilje Manglende administrativ ordning for økonomiske virkemidler, skaper forskjeller i Gran og Lunner til kulturprosjekter av frivillige og semiprofesjonelle,- særlig problematisk for regionale foreninger både i prosjektsammenheng og som arrangører for konserter, forestillinger m.v. Inaktive barn/unge frafall fra organiserte aktiviteter Utearbeidende foreldre tidsklemme Muligheter: Heldagsskole fritidsaktiviteter inn i skoletida Kulturskolen Øke Lunners andel av felles kulturkontor med Gran kommune, slik at en kan harmonisere aktivitet og tilbud. Ny kultursal med høy kvalitet for amatører, semiprofesjonelle og profesjonelle og publikum. Samordnede tilskuddordninger for kulturlivet stimulerer til samarbeidsprosjekter og øker tilgang for publikum på gode opplevelser. 33

34 8 Slik kan vi gjøre det 8.1 Bibliotek Ønskebiblioteket i Lunner. Hovedbibliotek og filial som er åpent fra fem dager i uken. Skolebibliotek som er bemannet hele skoledagen , også i storefri. Lokalene er lyse og åpne. Det er mange sitteplasser i biblioteket. Stoler og sofaer mellom hyllene, lesesal hvor folk kan ta med sin egen pc eller låne pc på biblioteket og trådløst nettverk. Fine utstillingsmøbler som fronter flest mulig bøker. Større bok og mediesamling. Egen barnebibliotekar. Ungdomskrok, et eget fristed med bøker, blader, filmer og lydbøker og pc med tilgang til internett. Barneavdeling med inspirerende hyller og utstillingsmøbler tilpasset små barn. Utlån av bøker, lydbøker, filmer, musikk og blader på norsk og engelsk, og en dynamisk samling fremmedspråk. Et døgnåpent bibliotek via nettsidene våre, hvor lånere kan låne lydbøker og musikk filer, hvor de finner oppdaterte faglenker spesielt med tanke på grunnskolen. Webutlån benyttes, dvs. at lånerne kan sitte hjemme og låne tekst eller lydfil. 1. Lunner kommune takker ja til samarbeid om felles bibliotektjeneste med Gran kommune 2. Hovedbiblioteket lokaliseres til a. Hadeland videregående skole avd. Roa når Lunner ungdomsskole flytter dit b. rådhuset i tilknytning til Servicetorget 3. Utlånssteder a. Beholde dagens struktur med hovedbibliotek på Roa og filialer på Harestua og Grua, samt bistand til skolene b. Flytte hovedbiblioteket til Grua eller Harestua 4. Beholde dagens nivå på bibliotektjenestene (åpningstider, bemanning, aktiviteter og mediekjøp) 5. Styrke biblioteket slik at aktiviteter, åpningstider og mediekjøp kan økes. 6. Styrke biblioteket slik at dette i større grad blir en allsidig kulturformidler. 8.2 Barn og unge 1. Fritidstilbud. a. Godt innarbeidede tilbud opprettholdes b. Det etableres møteplass for ungdom sør i kommunen (se på muligheter som ligger der i forhold til for eksempel utvikling av Sagtomta, Gamle Harestua skole, Samfunnshuset og evt. ny gymsal/idrettshall) c. Det etableres møteplass for ungdom på Grua d. Tilbud organiseres av kulturkontoret e. Kulturkontoret bidrar med økonomi, ideer og kompetanse i forhold til tilbud f. Samarbeid med frivillige organisasjoner og samarbeidspartnere g. Legge all drift av tilbud til frivillige lag og foreninger 2. Ungdomshuset Kløvertun a) Oppgradering av bygningen, kan tømrerlinja benyttes? b) Ungdomshuset drives videre på samme måte og samme nivå c) Organiseringsformen på Kløvertun vurderes d) Aktivitetstilbudet på Kløvertun utvides som forebyggende ungdomsarbeid e) Markedsføre huset som en aktivitetsarena for ulik aktivitet f) Tilby ulike organisasjoner og aktører gratis leietid g) Tilsette miljøarbeider i 100% stilling h) Danne brukerorganisasjon for planlegging, drift og utvikling i) Seniorsurf for pensjonister arrangeres på Kløvertun 34

35 j) Samarbeid med skolen om drift av Kløvertun (elevressurser knyttet til fag) k) Benytte sivilarbeiderressurs knyttet til ungdomstilbudet l) Utplassering av lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfag m) Samarbeid med Kulturskolen 3. Faste tiltak a) Aktivitetstilbud i skolenes ferie, økes, opprettholdes eller reduseres b) Aktiviteter knyttet til bruk av nærmiljøet som bergverksmuseet, solobservatoriet, friluftsaktiviteter c) Aktiviteter innen idrett i regi av aktuelle lag og foreninger d) Aktiviteter for barn og unge med særlige behov e) Rusfrie arrangementer natt til 1. og 17. mai, opprettholdes eller avvikles f) Talentkonkuranse g) Tilbudstorg. Det bør skapes en arena hvor ulike lag og foreninger samlet kan markedsføre sine ulike tilbud overfor barn og unge. 8.3 Kulturskolen 1. Kjøp av tjenester fra Kulturskolen i Gran eller etablering av egen kulturskole 2. Vurdere felles kulturskole med Gran kommune 3. Utvide bredden i tilbudet. De ulike sjangerne bør spenne fra middelalder til vår tid, eks. langeleik kontra dagens el.-gitar. 4. Nødvendig utstyr og instrumenter lånes ut til utøverne for en avgrenset periode. 5. Samarbeid mellom kulturskolen og skolene i bygda gjensidig utnyttelse av ressurser. 6. Samarbeid med teatrene gjensidig utnyttelse av ressurser. 7. Kommunen v/ Kulturkontoret legger til rette for samarbeidsnettverk. 8. Samarbeid med Den kulturelle skolesekken. 9. Kulturkontoret bidrar til å skaffe prosjektmidler til kulturskolen. 10. Samarbeid med næringslivet pr-grupper/sponsornettverk. Kulturkontoret bør bidra her. 11. Prioritere gruppeundervisning framfor individuell undervisning 8.4 Kulturvern og museer 1. Lunner kommune skal være en pådriver for å utvikle Bergverksmuseet 2. Lunner kommune overlater til Randsfjordmuseene å ta initiativ til å utvikle museet 3. Lunner kommune skal bidra til markedsføring/profilering av Bergverksmuseene 4. Lunner kommune skal være aktiv bruker av museet 5. Vurdere omfanget av støtten til Randsfjordmuseene 6. Lunner kommune bidrar til å skape nettverk mellom for eksempel Solobservatoriet og Bergverksmuseet. 7. Harestua gamle skole utvikler skolemuseum 8. Samarbeid mellom Bergverksmuseet og Harestua gamle skole 9. Etablering av Nordmarksmuseum på Harestua eller i tilknytning til Bergverksmuseet 10. Reetablering av Sand som kultursenter i forbindelse med ny RV4 11. Bevaring av en av kalkovnene 12. Lunner kommune skal arbeide med kulturvern og museer 13. Støtte Kistefos-museet 14. Utarbeide Kulturminneplan 35

36 8.5 Kultur- og kunstformidling 1. Kulturkontoret kan bidra med samordning av aktiviteter, følge med på mulige tilbud, tilstrebe balanse mellom kunstarter, innby kunstnere til kommunen etc. 2. Biblioteket kan ha vandreutstillinger av malerier, grafikk etc, innby forfattere til opplesning og debatter rundt bøker, lokale skrivekonkurranser 3. Arrangementer i regi av kulturskolen (billedkunst, musikk, film etc.) 4. Styrke stabsapparatet rundt teatertilbudet ved kulturkontoret 5. Kunst i fritidsklubber: Dans, bildende kunst. Lærer-ressurser/leder-ressurser 6. Kartlegge og tilby lokaler for omreisende utstillinger, rikskonsertene, riksteater-forestillinger 7. God kontakt mellom kommunen og lokale kunstnere 8. Engasjere utflyttede kunstnere med bakgrunn fra kommunen 9. Initiere etablering av en kunstforening 8.6 Idrett 1. Etablering av kunstgressbane a. Frøystad b. Harestua c. Både Frøystad og Harestua d. Ingen 2. Idrettshall for idrett og kultur på Harestua 3. Prioritere anlegg for fotball og ski. 4. Utvikling av Bislingen som arena for vintersport 5. Underbygge dagens desentraliserte struktur når økonomisk støtte vurderes 6. Prioritere tiltak som gjelder barn og unge. 7. Støtte videreutvikling av motorcrossbanen på Stryken 8. Støtte enkle mindre kostbare tiltak som gir stor kost/nytte tilbake. 9. Legge til rette for variert friluftsliv 10. Utvikle stinettet til bruk for turer og friluftsliv i samarbeid med frivillige organisasjoner, jfr. temakartprosjektet 8.7 Andre kulturaktiviteter 1. Bruk av Hadelandsmessa til å profilere utvalgte kulturaktiviteter, for eksempel kulturskolen 2. Understøtte Bronsebukkene slik at dette kan bli et nasjonalt arrangement 3. Bidra til utvikling av Solobservatoriet 4. Ta initiativ til at det etableres kultur-/musikkråd 36

37 9 Dette vil vi få til 9.1 Bibliotek Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målemetode Fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon Brukerne skal ha tilgang til et rikt utvalg av medier tilpasset brukernes behov Biblioteket skal tilby bøker, lydbøker, filmer, tidsskrifter, musikk og elektroniske medier Brukertilfredshet >4 i forhold til utvalg Bibliotekkatalog Statistikk utlån Brukerundersøkelse Årsmelding Biblioteket skal bidra til å skape leselyst og evne til å innhente informasjon Biblioteket skal være tilgjengelig for alle Biblioteket skal være en møteplass for kulturelle aktiviteter Alle førskolebarn og skoleelever har besøkt biblioteket i løpet av et år. Antall aktive lånere økes. Biblioteket skal ha universell utforming. Brukertilfredshet >4 i forhold til at åpningstider er tilpasset befolkningens behov Det tilbys 3 arrangementer for barn og 3 arrangementer for voksne i løpet av året. I hht. lov og forskrifter Brukerundersøkelse Statistikk Strategiske valg med begrunnelse Ny bibliotekstruktur skal utredes. Oppvekst- og kulturkomiteen får i oppdrag å innarbeide forslag til ny struktur ved rullering av Kommunedelplan Kultur. Ved planlegging av nytt hovedbibliotek skal det legges vekt på bl.a.: - Lett tilgjengelighet for folkebibliotekets brukere og elever - Tilrettelegge for ulike brukergrupper (voksne, ungdom, barn) - Lokaler som kan benyttes til kulturelle arrangementer - Legge til rette for at biblioteket kan fungere som en møteplass - Ha plass til å fronte bøker og andre medier (synliggjøre tilbudet) Det er viktig at bibliotekets behov for lokaler og utstyr blir ivaretatt ved planlegging av ny ungdomsskole på nåværende videregående skole. Biblioteket fortsetter som egen tjeneste i Lunner kommune. Dette innebærer at vi pr. i dag ikke ønsker en felles bibliotektjeneste med Gran kommune i form av et formalisert interkommunalt samarbeid. Vi viderefører samarbeidet på nåværende nivå, jfr. regional bibliotekplan. Biblioteket skal være et tilbud til beste for brukeren og det er derfor viktig med nærhet. 37

38 9.2 Barn og unge Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målemetode Barn og unge skal ha tilgang på kultur- og fritidstilbud som gir mulighet for varierte aktiviteter, deltagelse og sosiale møteplasser både gjennom offentlige/kommunale og frivillige tiltak. Barn og unge med spesielle behov skal ha et tilrettelagt likeverdig kultur- og fritidstilbud på lik linje med andre. Alle barn og unge skal gis minimum ett fritidstilbud. Årlig oppsummering/ registrering av deltakelse. Årsmelding Ungdom mellom år skal ha et kommunalt organisert fritidstilbud og selv kunne påvirke innholdet i dette. Ungdomsklubben skal ha minst to åpne kvelder pr. uke. Øke oppslutningen i klubben med 10% i forhold til forrige år. Statistikk Ungdom skal ha et variert fritidstilbud i skolenes høst- og vinterferier Ungdom skal gis arrangementer med trygge rammer og voksen tilstedeværelse. Ungdom skal stimuleres til å benytte seg av fritidstilbud i regi av lag og foreninger. Brukertilfredshet med tilbud i ungdomsklubben =/> 4 Min. 5 aktivitetstilbud i hver av ukene. Oppslutning på arrangementene min. 70% i forhold til kapasitet. Det gjennomføres min. 3 større arrangementer i løpet av året. Arrangementene er rusfrie Fravær av uro natt til 1. og 17. mai Lag og foreninger benytter kommunens hjemmeside til profilering. Brukerundersøkelse Statistikk Rapportering Kontroll og testing Rapportering Statistikk for hjemmesida. 38

39 9.2.2 Strategiske valg med begrunnelse Godt innarbeidede tilbud, som Opprøret og Ungdomsklubben opprettholdes. Dette er godt besøkte lavterskeltilbud som er et viktig bidrag i forebyggende arbeid. Dette koordineres av kulturkontoret i nært samarbeid med klubbene og frivillige organisasjoner. Det skal i løpet av planperioden vurderes mulighetene til å etablere en møteplass for ungdom også på Grua eller Harestua. Det er ikke slikt tilbud i denne delen av kommunen. Det viktig å etablere lavterskeltilbud som et forebyggende tilbud til ungdommen. Dette kan relaliseres ved omdisponering av midler. Ungdomshuset Kløvertun oppgraderes/vedlikeholdes for å opprettholde dagens aktiviteter. Ved utarbeidelse av Vedlikeholdsplan skal ungdomshuset Kløvertun prioriteres. Dette slik at aktivitetene kan gjennomføres i trygge og hensiktsmessige lokaler. Ungdomshuset skal være en aktivitetsarena, hvor organisasjoner som driver aktivitet rettet mot barn og unge kan leie lokaler gratis. Kulturkontoret står for koordineringen av utleie. Å involvere frivillige gir stor uttelling. Det er derfor rimelig at det ikke tas leie. Det bør etableres et brukerstyre/husstyre for huset som kan være med å markedsføre huset som aktivitetsarena, utarbeide planer for drift, bruk og utvikling. Det er viktig at ungdommen er med på å ta initiativ og beslutte om det som gjelder dem selv. Kulturkontoret må ivareta sekretariatet for brukerstyret/husstyret. Det skal legges til rette for andre kulturaktiviteter på ungdomshuset Kløvertun på dagtid. Det er viktig at kapasiteten på Kløvertun utnyttes godt. Det vil i liten grad påvirke faste kostnader som påløper. Lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget skal ta aktivt del i det kommunale ungdomsarbeidet. Dette er en ressurs som kommunen har bruk for i dette arbeidet. Tilbud som høst og vinterfestival skal benytte lokale arenaer i nærmiljøet som bla. Bergverksmuseet og Solobservatoriet. Dette bidrar til å gjøre lokale tilbud kjent for ungdommen og vi benytter nærmiljøet. Det skal arbeides aktivt for at barn og unge med spesielle behov skal ha et integrert tilrettelagt tilbud i de ordinære kultur- og fritidstilbud. Det er viktig at barn og unge med spesielle behov får samme muligheter som barn og unge generelt. 39

40 9.3 Kulturskolen Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Barn og unge gis en kulturskole-opplæring i samsvar med evner og forutsetninger. Fra skoleåret 10/11: Rapportering Utvikle elevenes kunstneriske og skapende evner og fremme deres forståelse og opplevelse av kunst og kultur. Korps og teatergrupper skal så langt det er mulig få sine behov til instruktører, lærere og dirigenter dettet gjennom Kulturskolen. Utvikle elevenes evner og anlegg ut fra den enkeltes forutsetninger, slik at de kan få en meningsfylt og stimulerende opplæring i kunst- og kulturfag Andre tilbud: Kulturskolen disponerer bevilgningene og tildeler elevplasser ut fra søkermassen. Bevilgningene økes med 20% i løpet av 4- årsperioden. KOSTRA Strategiske valg med begrunnelse Lunner kommune skal gi kulturskolen egnede lokaler til sin undervisning i alle deler av kommunen. Det er pr. i dag mangel på egnede lokaler. Lunner kommune skal arbeide for at bredden i tilbudet utvides. De ulike sjangere og tilbud bør spenne fra middelalder fram til vår tid. Det kan bidra til å øke mangfoldet i kommunen. Utøverne bør for en avgrenset periode kunne låne nødvendig utstyr og instrumenter. Mulighetene for dette undersøkes, herunder en evt. kostnadsside. Dette vil kunne bidra til at utøverne kan øve mer hjemme. Der det er hensiktsmessig, skal prioriteres gruppeundervisning. Dette for at flest mulig skal få et undervisningstilbud. Et gruppeundervisningstilbud må allikevel være pedagogisk forsvarlig. 40

41 9.4 Kulturvern og museer Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Videreutvikle og styrke museenes rolle som formidler av lokal historie og tradisjoner Opprettholde aktivitet i museene som kommer allmennheten til gode Tilskudd til museer minst på nivå med kommunegruppe 7 i KOSTRA KOSTRA Strategiske valg med begrunnelse Det skal arbeides for å skaffe ressurser til arbeid med plan for forvaltning av kulturminner (kulturminneplan) Muligheter for å søke eksterne midler til dette formålet skal utnyttes. Lunner kommune skal være en pådriver for å utvikle Bergverksmuseet. Dette skal bidra til å synliggjøre lokal identitet og gjøre bruk av denne. Markedsføring av Bergverksmuseet og tilrettelegging av arenaer for arrangementer. Lunner kommune skal initiere samarbeid mellom ulike kulturinstitusjoner som for eksempel Randsfjordmuseene, Solobservatoriet, Granavollen og særlige bygningsmiljøer, samt ulike aktører innen næringsliv/reiseliv og aktuelle frivillige organisasjoner. Dette skal skape aktivitet og utvikling rundt formidling av sterke tradisjoner på Hadeland. Det utredes muligheten for å etablere et Nordmarksmuseum på Harestua eller i tilknytning til Bergverksmuseet. Dette skal gjenspeile den sterke Nordmarkstradisjonene gjennom 1000 år. 9.5 Kultur- og kunstformidling Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Sikre barn, unge og eldre profesjonelle kunst- og kulturopplevelser. Alle elever i grunnskolen skal møte mangfoldet innen det profesjonelle kunst- og kulturområdet. Alle elever i grunnskolen skal delta i og oppleve scenekunst, litteratur, visuell kunst, og lokalkultur/historie minimum 5 tilbud pr Rapportering til fylket/departementet i forhold til 3 årige rammeplaner og årlige handlingsplaner. Eldre i omsorgssituasjon skal ha varierte kunst- og kulturopplevelser av god kvalitet. år. Alle eldre i omsorgssituasjon skal gis minimum to kunst- og kulturopplevelser måned. Rapportering årlig til styringsgruppe og departement. 41

42 9.5.2 Strategiske valg med begrunnelse I forbindelse med utbygging av Sagtomta på Harestua ønsker kommunen en dialog med Lunner Allmenning om utnyttelse av eksisterende bygningsmasse til kulturelle formål. På folkemøte på Harestua i forbindelse med utarbeiding av denne planen kom det fram ønske fra lokale kulturkrefter om en arena for kulturaktiviteter. En idrettshall legger til rette for mange ulike former for bruk slik et allaktivitetshus også kan fungere. Ved å etablere en idrettshall slik det er beskrevet i vedlegg 11.3 Notat vedr. gymsal/idrettshall på Harestua, kan det samtidig gi rom for at skolen får en større plass som allaktivitetshus gjennom hele dagen hele året. Det gjør at skolen åpnes opp i større grad enn i dag for et mangfold av bruk og at dagens gymsal gjøres om til et amfi for å kunne presentere ulike kulturelle uttrykk. Dermed vil man også ha redusert den interessekonflikt sambruk av hallen ville kunne medføre. Dette skal sikre innbyggerne tilgang tilkulturarenaer. I planperioden legges det til rette for løsninger som sikrer en fleksibel bruk av hallen. 9.6 Idrett Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Sikre at alle gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet på et nivå som passer den enkelte. Gi alle som ønsker å utøve idrett og fysisk aktivitet muligheter for dette. Minimum opprettholde dagens nivå på tilskudd til lag/foreninger og stimulere til samarbeid om aktivitet/anlegg. Kostra Stimulere til fysisk aktivitet ved å synliggjøre turmuligheter i bo- og nærmiljøet (gang/ sykkelveier, stier, gutuer, skiløyper m.v.), i samarbeid med lag og foreninger. Temakart via Internett er etablert. Rapportering Utvikle nettverk og styrke tverrfaglig samarbeid som fremmer fysisk aktivitet. Sikre områder, arealer og anlegg til idrett og fysisk aktivitet Opprette minimum ett tverrfaglig nettverk for eksempel skole/helse/kultur Lunner kommune skal oppnå status som FYSAK-kommune Boområdene og barneskolene skal ha minimum ett tidsriktig nærmiljøanlegg. Rapportering Kommunedelplanen 42

43 9.6.2 Strategiske valg med begrunnelse Det er etablert kunstgressbaner uten undervarme på Frøystad og ved Harestua skole. Det er inngått avtaler med Lunner fotball og Harestua idrettslag om finansiering, drift og bruk av banene. Etablering av kunstgressbane sees i sammenheng med energiløsninger for områdene. Initiativtakerne til kunstgressbanene oppfordres til å samarbeide og utveksle informasjon. Lunner kommune deltar i regionalt samarbeid om temakart. Dette gir stor uttelling i forhold til kostnadene fordi kommunene samarbeider og regionrådet bevilger partnerskapsmidler. Temakartet kan suppleres med lokal veiviser. Det etableres idrettshall på Harestua. Planlegging skjer med utgangspunkt i planens vedlegg. Kr 500 skal settes av til å ruste opp gamle gymsalen til bruk for andre kulturformål. Aktiviteter som er forebyggende og har en positiv virkning i miljøet. Et sentrum må være levende, - det må bo folk i sentrum og det må være aktiviteter i sentrum. Dette underbygger Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Det skal utredes mulige områder/eiendommer som bør sikres til friluftsformål. Dette skal sikre allmennheten god tilgang. Det er viktig at kommunen nyttiggjør seg aktuelle tilskuddsordninger. 9.7 Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Legge til rette for et kulturliv med stor bredde og aktivitet. Bidra til samarbeid mellom lag/foreninger Opprette kulturråd eller tilsvarende samarbeidsforum (jfr. Årsmelding Idrettsrådet) Synliggjøring av kulturlivet i kommunen via Internett Kulturelle lag/foreninger skal ha gratis lokaler til sine aktiviteter Opprette kulturkalender og oppdaterte lister over lag/foreninger Skolelokaler stilles til gratis disposisjon Rapportering Utleiereglement 43

44 9.7.2 Strategiske valg med begrunnelse Kulturkontoret skal ta initiativ til reetablering av et kulturråd eller tilsvarende. Legge til rette for samarbeid mellom ulike aktører innen kulturformidling. Det tas initiativ til å etablere felles Kulturkalender for Gran og Lunner kommune. Gran og Lunner er et felles kulturområde. Kulturkalenderen må være tilgjengelig fra kommunenes hjemmesider. Kulturkontoret skal ha som en viktig oppgave å bistå lag og foreninger i forhold til å skaffe økonomiske ressurser. Kulturkontoret har god kunnskap om hvilke muligheter som finnes. 9.8 Frivilligsentral Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målmetode Initiere, mobilisere og samordne frivillig innsats Det skal rekrutteres frivillige fra ulike aldersgrupper De frivillige skal være i alle aldre fra år Statistikk Det skal ytes frivillig hjelp og gis tilbud til alle aldersgrupper Frivilligsentralen skal fungere som en møteplass for frivillige ytere og brukere Bidra til integrering og brobygging mellom ulike nasjonaliteter i samfunnet. Bidra til samordning av frivillig innsats Mottakere av hjelp skal være representert innenfor alle aldersgrupper I løpet av et års drift skal frivilligsentralen ha etablert aktiviteter som skaper møteplassen. Rekruttere frivillige og yte hjelp/gi tilbud til flere nasjonaliteter Rutiner for driften av frivilligsentralen er utarbeidet Statistikk Brukerundersøkelse Årsmelding Dokumentasjon Strategiske valg med begrunnelse Det er nedsatt egen arbeidsgruppe for å arbeide med etablering av frivilligsentral. Det nedfelles derfor ingen strategiske valg i denne planen nå. 44

45 10 Tiltaksplaner 10.1 Tiltaksplan investering Pri Tiltak V Kunstgressbane uten undervarme på Frøystad V Kunstgressbane uten undervarme på Harestua, inkl. aktivitetspark (løpebane, aktivitetsflate, ball-løkke) Etablering av idrettshall på Harestua Brannsikring kirkene 100 Sum Tiltaksplan drift Pri Tiltak V Tilbud barn og unge Grua/Harestua 194 V Red. bevilgning kunstformidling -86 V Red. drifts- og anleggsstøtte -108 V Temakart * V Drift kunstgressbaner 437 Drift idrettshall Harestua, ikke beregnet leieinntekter D 1 Bibliotek micromarc Bibliotek micromarc lisenser 17 1 Bibliotek micromarc opplæring Kulturskolen 200 Red. Randsfjordmuseene -25 Red. Den kulturelle spaserstokken -53 Red. Andre kulturaktiviteter (sekretær 17.mai-komiteen opprettholdes) -22 Driftskonsekvenser kunstgressbaner 437 Sum * Temakart 3-årig prosjekt som finansieres ved bruk av fond 45

46 Handlingsprogram /økonomplan 11 Vedlegg 11.1 Kommunens planstruktur Kommuneplanen i Lunner kommune Planstrategi Arealdelen Kommunedel plan Organisasjon Temaer bla. Arbeidsgiverpolitikk HMS IKT Kompetanse Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak Kommunedel plan Samfunnsutvikling Temaer bla. Beredskap Næring Landbruk Biologisk mangfold Geodata Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gis Kommunedel plan Teknisk Temaer bla. VAR Trafikk Vei Vedlikehold Handlingplan Avløp Trafikksikerhet Bygningsmessi g vedlikehold Opprustning av veier Kommunedel plan Kultur Temaer bla. Idrett og fysisk aktivitet Kultur Handlingplan Kulturminner Lokaler Idrett/nærmiljøanlegg Kommunedel plan Omsorg Temaer bla. Omsorg i institusjon og bolig, sosialtj, og Psykisk helsevern Handlingplan Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet Kommunedel plan Oppvekst Temaer bla. Skole Barnehage Barnevern Integrering Helsestasjon Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet Samfunnsplan: Kommuneplandelen skal inneholde: delmål utfordringer status handlingsplan Hovedrevisjon hvert 4. år Kommune planmelding: Eksempler; gir årlig innspill til til årlig økonomiplan Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. 12-års Tiltak perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år 46

47 Handlingsprogram /økonomplan Rullering Kommunedel -planer September Plangrupper Oppdatering Kommunedel planer Mai-August Administrasjonen HP/Ø Budsjett Vedtatt K-styre Strategi og plandag September Kommunestyre Fagforening Rådmann Formann skapet innstiller Handlingsstrategivedtak K-styre Høring Statsbud. Rammevilkår Årets saldering ramme Formannskapets innstilling Høring Forslag til HP/Ø Budsjett Formannskap Oppdatere Handlingsprogram Kommuneplanen i Lunner kommune Planstrategi Arealdelen Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel plan plan plan plan plan plan Organisasjon Samfunn Teknisk Kultur Omsorg Oppvekst Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Arbeidsgiverpolitikk Næring Trafikk Idrett og institusjon og Barnehage Beredskap VAR Temaer bla. Omsorg i Skole HMS Landbruk Vei fysisk bolig, sosialtj, Barnevern IKT Biologisk Vedlikehold aktivitet og Integrering Kompetanse mangfold Kultur Psykisk Helsestasjon Geodata helsevern Samfunnsplan: Kommuneplandelen skal inneholde: delmål utfordringer status handlingsplan Hovedrevisjon hvert 4. år Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gis Handlingplan Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet Handlingplan Avløp Handlingplan Trafikksikerhet Kulturminner Bygningsmessi Lokaler g vedlikehold Idrett/nærmiljøanlegg Opprustning av veier Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet Kommune planmelding: Eksempler; gir årlig innspill til til årlig økonomiplan Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. 12-års Tiltak perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år 47

48 11.2 Tilskudd til lag og foreninger 2009 Forening Allmenn kultur/diverse voksne Antall medlemmer i Lunner Beløp AL Skogglimt 2000 * Drift av grendehus Civitan Club Hadeland Hadeland Akvarieklubb Hadeland American Car Club ikke oppgitt 750 Hadeland Frimerkeklubb Hadeland Mållag Hadeland Seniorforum Hadeland Tredreieklubb Hadeland Turlag Harestua Bridgeklubb Lunner Jeger- og Fiskerforening Lunner Røde Kors Hjelpekorps Lunner Seniordans Norsk Folkehjelp Hadeland * Natteravner Steinhusets Venner Søndre Oppdalen Grendehus 2000 * Drift av grendehus Forening Barn- og ungdom Antall medlemmer i Lunner Beløp Betel Ungdomsklubb Lunner 4H Påfyll Royal Rangers Harestua Søndre Oppdalen Barnemisjon Tirsdagsklubben Forening Sang, musikk, teater og dans Antall medlemmer i Lunner Beløp Fagertun Barne- og ungdomsteater Furuleiken Spell- og danselag GLA-LAS Grua og Harestua Skolekorps Hadeland Familiekor Hadeland Janitsjar Hadeland Spellemannslag Harestukoret Kordial Lunner kammerkor Lunner Revy- og teatergruppe Lunner Skolekorps Mannskoret KK Ungdomskoret Sing

49 Vestre Lunner Musikkforening Forening Idrett Medlemmer u/19 år Medlemmer o/19 år Beløp Grua UIL Hadeland Cykleklubb Hadeland Fotball Hadeland Friidrettsklubb Hadeland Helsesportslag Hadeland Ride- og kjøreklubb Harestua Hestesportsklubb Harestua IL Lunner IL fotball Lunner IL handball junior Lunner Motorsport Lunner Skytterlag Nordre Oppdalen IL Roa Salongskyttere Svea Skilag Ovenstående liste er oversikt over fordelingen av ordinært driftstilskudd (kulturmidler) for Disse er fordelt etter hovedprinsippene i gjeldende retningslinjer som er: Lag og foreninger som driver eller tar sikte på å drive kontinuerlig, kulturell virksomhet i kommunen eller på Hadeland. Virksomheten må være åpen for alle. Det gis ikke tilskudd til interesseorganisasjoners vanlige virksomhet. Det kan søkes tilskudd til spesielle kulturarrangement som ikke tar sikte på økonomisk vinning. Tilskudd til aktiviteter/tiltak for barn og ungdoms prioriteres framfor slike for voksne. Dessuten er følgende kriterier benyttet for de enkelte områdene: Allmenn kultur/diverse voksne: Administrasjonstilskuddet for 2009 settes til kr 40,- pr. medlem bosatt i Lunner kommune, mens det generelle driftstilskuddet er på inntil kr 5 000,-. Størrelsen på samlet tilskudd vurderes dessuten skjønnsmessig ut fra lagets aktivitet/antall aktive medlemmer og lignende. Regionale foreninger, dvs. foreninger med medlemmer fra Gran, Lunner og Jevnaker kommuner, gis redusert driftstilskudd da de også kan søke om midler i de andre kommunene. Barn/unge: Administrasjonstilskuddet for 2009 settes til kr 125,- pr. medlem bosatt i Lunner kommune. Selv om hovedvekten av medlemmene i disse foreningene er under 18 år gjelder adm.tilskuddet også for medlemmene over 18, det vurderes som svært viktig at foreningene stimuleres til å gjøre noe aktivt for å holde på de eldste ungdommene. De foreningene som ikke har ordinært medlemskap gis kun generelt driftstilskudd, som settes til maksimum kr 3 000,-. 49

50 Regionale foreninger, dvs. foreninger med medlemmer fra Gran, Lunner og Jevnaker kommuner, gis redusert driftstilskudd da de også kan søke om midler i de andre kommunene. Sang, musikk, teater og dans: Ordinært driftstilskudd for sang- og musikkforeninger er delt opp i grunntilskudd og deltagertilskudd, samt at det også for enkelte foreninger er gitt et skjønnsmessig beløp. Interkommunale lag/foreninger gis halv sats av grunntilskuddet. Det tas dessuten hensyn til samlede inntekter/utgifter for den enkelte lag/forening ved fordelingen. Teater Grunntilskudd inntil kr ,- og deltagertilskudd kr. 175,- pr. medlem. Spell- og danselag Grunntilskudd inntil kr ,- og deltagertilskudd kr. 125,- pr. medlem. Kor Grunntilskudd inntil kr ,- og deltagertilskudd kr. 75,- pr. medlem. Skolekorps Grunntilskudd inntil kr ,- og deltagertilskudd kr. 275,- pr. medlem. Voksenkorps Grunntilskudd inntil kr ,- og deltagertilskudd kr. 175,- pr. medlem. Idrett: Idrettsrådet hadde følgende merknader til sitt forslag til fordeling: Kriterier for tildeling er: Antall aktive i aldersgruppen 6-19 år. I tillegg har lag/foreninger med idrettsskole fått litt ekstra. Hadeland Helsesportslag har fått et minstebeløp, selv om de ikke har aktive under 19 år. I tillegg til fordeling av ordinært driftstilskudd er følgende tilskudd vedtatt/utbetalt til arrangement, prosjekt m.v.: - Hadeland Helsesportslag (fritidstiltak funksjonshemmede) - NFU Hadeland Lokallag (fritidstiltak funksjonshemmede) - Hadeland orienteringslag - DNT Oslo og omland - Schola Sancti Petri (konsert) - Hadeland Janitsjar (konsert) - Karteswingen (konsert) - Musikal - Lunner Historielag, markering av frigjøringsdagen Lunner kommune har også bevilget kommunal andel til Harestua Vel, skileikanlegg, i forbindelse med deres søknad om spillemidler til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Dessuten er det bevilget kommunal anleggsstøtte til Grindvoll IL (utstyr Løken skole) og Mylla løypeforening (løyeutvidelser). Samlet tilskudd frivillige lag/foreninger i kr

51 11.3 Notat vedr. gymsal / idrettshall på Harestua Gymsal / idrettshall på Harestua, notat til kommunedelplan kultur Hjemmel: Vedtak i kommunestyret 2008 og avklaring om prosess med adhoc utvalget for Kommunedelplan kultur. 51

52 Sammendrag. konklusjon/anbefaling Det som er bra for Harestua er bra for Lunner. Betydningen av den energi som realiseringen av Harestua Sentrum vil generere, er stor for mange forhold i kommunen og gir positive og spennende utviklingssenarioer som entydig underbygger kommunedelplan Samfunnsutvikling. Skolen på Harestua har et erkjent behov for bedre arealer for sin undervisning innen fysisk aktivitet. Harestua idrettslag driver et omfattende frivillig arbeid som både er forebyggende, stimulerende for opplevd helse og bidrar avgjørende til at det er godt å leve på Harestua for både barn og voksne. Etablering av en idrettshall slik den er beskrevet i dette notatet vil derfor fylle et erkjent behov på en god måte. Like viktig er at det vil være et klart og synlig bidrag fra kommunen på hva og hvordan man ønsker at Harestua Sentrum skal utvikles, og at man politisk viser at man tror på dette. Kulturplanen får en utfordring med å prioritere innen knappe ressurser. Årlig vil kommunens driftsbudsjett belastes med 2,5 millioner. Det vil kreve en prioritering innen denne planen, men ikke den alene. Både omsorg og oppvekstplanen må se på muligheten for nødvendige omprioriteringer for å gi rom for denne satsningen. Eventuell fondsdisponeringen vil redusere den årlige driftsbelastningen og bør trekkes inn i vurderingen ved eventuelt positiv årsresultat for 2009 og fremover. Det anbefales å bygge en idrettshall på Harestua som er identisk* med Sundvollhallen. Den realiserer godt interessentenes forventninger. I samhandling med Lunner allmenning foreslås det byggestart i slutten av 2010, begynnelsen av Antatt byggetid er 8 måneder. * identisk menes bygningsmessig kapasitet, omfang og kvalitetsmessig lik, men med praktiske endringer som for eksempel innfestingspunkter for turnapparater, klatrevegg og for eksempel å bruke søppelrom til styrketreningsrom. 52

53 Saksutredning I budsjettvedtaket for 2009, vedtatt i desember 2008 ble det vedtatt å utrede realiseringen av en gymsal/idrettshall i tilknytning til Harestua skole. Med bakgrunn i ny struktur for kommunedelplaner er det riktig å tilordne denne prosessen til arbeidet med kommunedelplanen for kultur. Adhocutvalget bekreftet denne forståelsen med en presisering om at utredningen måtte avklares mot lokale interessenter som Harestua Idrettslag og Harestua Velforening i tillegg til kommunens behov. Denne saken har også strategisk betydning for utviklingen uttrykt i kommunedelplan Samfunnsutvikling som 20/80 og realiseringen av Harestua sentrum. Oppsummert kan dette sammensatte behovet sies å omfatte: Skolens behov Harestua sentrum og utviklingen 20/80, dvs bidrag som skaper et attraktivt og levende sentrum Idrettshallbehov for lokalt idrettslag Helse gjennom forebygging Det vil også ha betydning for vurderinger rundt et sted for kultur, ballbinge og kunstgress Denne utredningen har tatt utgangspunkt i to nylig ferdigstilte idrettshaller, Neshallen i Ringsaker kommune og Sundvollenhallen i Hole kommune. Med tilnærmet samme funksjonalitet har kostnadsforskjellen medført fokus på Sundvollenhallen. Representanter for idrettslaget og skolen var derfor på befaring i Sundvollenhallen. Utgangspunktet på den befaringen var å vurdere i hvilken grad det kunne gi mening å bygge en identisk hall på Harestua. 53

54 To eksisterende anlegg Utgangspunktet i denne fasen er valgt å være å se inn i et eksisterende nylig ferdigstilt idrettsanlegg som oppfyller tilnærmet behovet. Dermed kan antagelsene innen fremdrift og økonomi samtidig trolig være realistiske. Sundvollen Håndballbane Oppvarmingsområde 6 garderrober Møterom, cafe etc Tribune Alle opsjoner, se disse Geovarme Totalt Kr. 32 mill Kommunal egenandel ca 19 mill Årlig utgift ca 2,1 mill Neshallen Håndballbane Oppvarmingsområde 6 garderrober Møterom, cafe etc Tribune Klubblokale 120 m2 Styrketreningsrom Totalt 46,7 mill Med unntak av klubblokale fremstår anleggenes funksjonalitet å være rimelig identiske. Av økonomiske grunner har man i det videre hatt fokusen på Sundvollhallen. Sundvollen idrettshall I sak 09/316 i Hole kommune fremkommer følgende om Sundvollen idrettshall: Da kommunestyret behandlet utbygging av Sundvollen oppvekstsenter fase 2, ble det vedtatt utbygging av skoledelen uten gymsal /idrettshall. Det ble videre bestemt at spørsmålet om flerbrukshall måtte ut på ny anbudsrunde i et forsøk på å få bygd en flerbrukshall på oppvekstsenteret rimeligere enn de anbudene som kom inn som en del av fase 2. Det ble også uttrykt ønske om å få flerbrukshallen ferdig i løpet av Utbyggingen av oppvekstsenteret for øvrig fase 2 vil være ferdig 1. juli Tilbyderen som har vunnet anbudskonkurransen, vil kunne ferdigstille flerbrukshallen innen utgangen av Kommunestyret har i budsjett for 2009 satt av 18 millioner kroner til flerbrukshallen. Vurderinger Tilbyderne ble bedt om å prise både en helt enkel hall med størrelse som en håndballbane og 4 garderober med 10 tillegg, kalt opsjoner. Ingen av anbudene har en ramme innenfor det beløp kommunestyret har satt av på budsjettet, 18 millioner kroner. I konkurransereglene teller pris 70 % og design/tid 30 %. En av tilbyderne vinner konkurransen klart. Dette firmaet vinner konkurransen enten en velger kun hovedanbudet eller hovedanbudet sammen med en eller flere av opsjonene. Anbudet som vant konkurransen har en brutto ramme for hovedanbudet på ,- kroner. Av dette utgjør momsen ,- kroner. Men et statlig tilskudd (tippemidler) på ,- kroner blir netto utgift for kommunen blir ,- kroner. Flerbrukshallen vil bli storstua for både idrett og annen kultur i Hole. Det er helt nødvendig for skoledelen av oppvekstsenteret å ha lokaler for sin undervisning i kroppsøving. Det er 54

55 stort behov for idrettshaller i vårt distrikt. Totalrammen for anbudet som vant konkurransen ,- kroner (med alle 10 opsjonene) utgjør 57,32 % av anbud på hall som var en del av Fase 2 ( ,- kroner). Oppsummert er det altså slik at Hole kommune hadde planlagt en trinnvis utbygging av Sundvollen oppvekstsenter. Dvs at først laget de en barneskole og barnehage, deretter utvidet de skolen til å inkludere mellomtrinnet for så å skulle bygge en idrettshall. Området omfatter også et godt tilrettelagt uteområde. I den omtalte realiseringen av Fase 2 var det i utgangspunktet gitt anbud på byggingen av ny idrettshall. Den fant kommunen ut var for dyr, og valgte derfor å kjøre prosessen en gang til. Det gav det vedtatte resultatet. Hovedårsaken til at nytt tilbud var ca 57% av opprinnelig anbud var at ved ny runde fikk man tilbud fra entreprenører som hadde spesialisert seg på å bygge idrettshaller og ikke som en del av en totalenteprise hvor idrettshallen inngikk. Budsjettet for idrettshallen er (alle tall i tusen): Tilbud hall med geovarme Opsjoner (alle vedtatt gjennomført) Total enreprisekost Generelle kostnader (Byggeledelse etc. ) 507 Spesielle kostnader (inventar, finans) Mva Uforutsett (5%) Total prosjektkostnad Ved ferdigstillelse i desember 2009 var det ikke registert merforbruk. Finansieringen er tredelt: Kommunal egenandel ca 19.mill MVA refusjon ca 5.5 mill Spillemidler (Tippemidler) ca 8 mill Driftskostnader Sundvollen idrettshall er anslått til å være ca 2,1 milloner per år de første 10 årene. Det fordeler seg slik: Renhold, vedlikehold, fyring, forsikringer m.m. ca 420,- per m2 Avskrivninger/renter med 6% rente Inntetskpotensiale ved utleie er stipulert til 350 tusen Det vil være rimelig å anta ved tilsvarende kostnadsbilde at samlet er kostnadene i Lunner Kommune 2,5 mill i året de første 10 årene. Sundvollenhallen er realisert som en totalenterprise hvor kommunen i samarbeid med lokalt idrettslag beskrev funksjon og materialvalg tilknyttet et referanseprosjekt. Deretter valgte Entreprenørene løsning. Langt på vei er det samme ide som ligger til grunn for dette notatets tilnærming. Skolens behov Kapasitet: 55

56 På Harestua skole er det i dag rett under 400 elever. Siden de fleste av tomtene på Haneknemoen er solgt (ca 100 tomter) vil det i løpet av de næmeste 5 årene komme ca nye elver til skolen (i følge SSB-statistikk 0.78 grunnskoleelever per bolig). Dette innebærer ca 14 klasser på Barnetrinnet og 9 på ungdomstrinnet avhengig av aldersfordeling på elevene. Vi bør ta høyde for at ca klasser har behov for gymsal ca 2 timer i uken i henhold til læreplan. Skoleuken har 22, 5 klokketimer. Det vil si at hallen må kunne deles på en slik måte at 2 eller flere klasser/grupper kan ha gym samtidig, hvis vi skal kunne gjennomføre de aktivitetene læreplanen krever i hall/sal. (I dag har Harestua en sal 10x20m med plass til en klasse per time) Ved den antatte veksten utover dagens videreføring vil det være nødvendig å utnytte kapasiteten ved Lunner ungdomsskole som da er lokalisert i dagens videregående skole på Roa. Fagplanen for kroppsøving: Eksempler på momenter fra fagplanen for kroppsøving som angår innendørs aktiviteter, og vil utfordre utformingen av en idrettshall: Etter 4. årssteget Eleven skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen bruke småreiskapar og apparat bruke ball i leikar og nokre ballspel utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar Eks. på aktivitet for 4. trinn: Stasjoner med apparater: balanse på bom og snudd benk - husk å sikre med matter under bommen ulike ruller på flat matte eller matte i nedoverbakke klatre opp ribba og skli på rumpa ned en benk - du kan montere to benker i ulik skråhelling som elevene kan skli på hopp ned fra benk, på springbrett og sats videre til matte kaste ball mot vegg/i lufta Etter 7. årssteget Eleven skal kunne utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar utføre basisferdigheiter i individuelle idrettsaktivitetar, med og utan bruk av apparat og småreiskapar bruke grunnleggjande teknikkar og enkel taktikk i nokre utvalde lagidrettar danse enkle dansar frå ulike kulturar lage enkle dansar og eksperimentere med rytmar og rørsler For å gjennomføre for eksempel danseaktiviteter trengs det et musikkanlegg tilgjengelig. Det kan også være behov for lagerplass og skap til enkle musikk-/rytmeinstrumenter, eller enkel tilgang til dette mellom eksisterende musikkrom i skolen og hallen. 56

57 Etter 10. årssteget Eleven skal kunne: vere med i eit breitt utval av idrettar utøve tekniske og taktiske ferdigheiter i utvalde lagidrettar, praktisere nokre individuelle idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane danse dansar frå norsk kulturtradisjon og andre kulturar skape dans og delta i dansar som andre har laga utføre dansar frå ungdomskultur planleggje og leie idretts- og danseaktivitetar saman med medelevar nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjende aktivitetar planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet Hallbehov i forbindelse med kroppsøvingsaktiviteter: Behovene fra Harestua idrettslag og Harestua skole, se nedenfor, dekker i hovedsak de behovene som fagplanen i kroppsøving stiller. De gjentas derfor her med noen små presiseringer: Hallen bør ha mulighet for et bredt utvalg av både individuelle -og lagidretter på baner i forskjellige godkjente størrelser (Håndball, fotball, basket, innebandy, volleyball, tennis, badminton, skyting, dans, turn osv.) Muligheter for fysisk deling av hallen i baner/arenaer med forskjellig størrelse så flere klasser kan ha undervisning uavhengig av hverandre Musikkanlegg til dansetimer Sted til klatrevegg Golv som tåler rulling av apparater Plass til lagring av turnapparter og tjukkaser Plass til utlegging og lagring av Airtrack 10*3 meter Lett tilgjengelig og stor lagringsplass for klassesett med ulikt utstyr Styrkerom med plass til apparatene våre og spinning-/ergometersykler Mulighet for innendørs skyting Muligheter for å drive med koordinasjonsøvelser og turn Plass til stor trampoline Sikring av trampoline fra tak Alle vegger må tåle ballkast og ballspark Garderober med godt hinder for innsyn som er lette å rengjøre og meget solide Dommer/lærergarderobe Behov ved ulike arrangementer både i skoleregi og som lokal kulturarena For skolen vil det være behov for å ha sceneløsninger som kan brukes ved ulike arrangementer der elevene skal opptre for hverandre eller andre. I tillegg bør hallen kunne fungere som arena ved fellesarrangementer ved skolen både av faglig og kulturell art. Den kulturelle skolesekken og Rikskonsertene stiller også visse krav til lokaler. Momenter: Muligheter for større og mindre kulturarrangement teater, konserter foredrag med lyd, lys og bilde Stor nok scene med muligheter for inngang bakfra fra garderober Muligheter for oppheng av scenetepper ol 57

58 Nok tilgang til strøm til lyssetting mm Mulighet for total nedblending av lokalet Sceneplassen kan gjerne være mobil. Scenen bør blasseres på en slik måte at det er mulig å gjennomføre andre aktiviteter i deler av hallen i de periodene den står framme. Fleksible tribuner Publikumsinngang til tribuner utenom garderober Lett tilgjengelig lagring av bord og stoler Gulv som tåler bruk Godkjent kjøkken for kantinedrift/elevbedrift/selskapslokale med åpning både mot hall og kantine/cafelokale Undervisnings/møterom/danselokale med musikkanlegg og av-utstyr Internettdekning Iflg. skolen, som deltok på besøket på Sundvollen, kan alt dette med mindre justeringer ivaretas med den hallen en var og så på. Idrettshallbehov for lokalt idrettslag Harestua idrettslag driver et omfattende og mangfoldig idrettstilbud som turn, fotball, alpint, ski og idrettskole. Mer om Harestua IL kan du se på deres nettsider Idrettslaget er blitt utfordret i å gi en skriftlig tilbakemelding på møte med Sundvollen idrettshall: 58

59 Notat DATO: TIL: KOPI: FRA: SAK: Rådmannen i Lunner Harestua barne- og ungdomsskole v/arild Sandvik og Bernhard Sæthereng, Styret i Harestua Idrettslag Svein Krakk Tilbakemelding innspill idrettshall Innledning Harestua har over lenger tid hatt behov for utvidelse/utbedring av gymsaltilbudet vi i dag har. Dagens tilbud dekker hverken skolens behov eller krav til gjennomføring av kroppsøving eller idrettens ønske om å benytte gymsalen til trening. Bakgrunn Rådmannen Tore Andresen tok kontakt med Harestua IL med sikte på å høre om behovet for en idrettshall på Harestua og hvilke krav/forventninger vi har til et slik anlegg. Vi ble i den sammenheng invitert til møte med rådmannen hvor han utdypet bakgrunnen for sin henvendelse og vi ble videre enige om å reise til Sundvollen for å se på deres nybygde hall. Vurdering Flere representanter for Harestua Idrettslag og Harestua barne- og ungdomsskole deltok på omvisningen i hallen på Sundvollen. Vi fikk en god gjennomgang av hallen og hvilke vurderinger som var lagt til grunn for de valg man gjorde ifm bygging av hallen. Tore Andresen ville gjerne ha en skriftlig tilbakemelding fra både idrettslag og skole om dette kunne være en hall som dekker behovene til skole og idrettslag. Alternativt hvilke endringer som må gjøres for at hallen skal være dekkende for våre behov. Kort oppsummert så er hallen på Sundvollen et flott bygg, men er hovedsaklig bygget som en hall tilpasset håndball/volleyball. Samtidig er det en hall som med mindre justeringer også kan benyttes for de idretter som drives på Harestua i tillegg til skolens behov. Vedlagt ligger en punktet liste som viser hvilke behov vi mener foreligger. Den er ikke nødvendigvis utfyllende, men er et første innspill til rådmannen. Fra skolen: At hallen har mulighet for et bredt utvalg av idretter på baner i forskjellige størrelser Muligheter for fysisk deling av hallen i baner/arenaer med forskjellig størrelse så flere klasser kan ha undervisning uavhengig av hverandre Muligheter for større og mindre kulturarrangement teater, konserter foredrag med lyd, lys og bilde Sceneplass (mobil scene) med tilknytning garderobene vendt mot tribuner Fleksible tribuner Publikunsinngang til tirbuner utenom garderober Sted til klatreveggen vår 59

60 Golv som tåler rulling av apparater Plass til lagring av turnapparter og tjukkaser Plass til utlegging og lagring av Airtrack 10*3 meter Lett tilgjengelig og stor lagringsplass for klassesett med utstyr Lett tilgjengelig lagring av bord og stoler Gulv som tåler bruk Godkjent kjøkken for kantinedrift/elevbedrift/selskapslokale med åpning både mot hall og kantine/cafelokale Undervisnings/møterom Internettdekning Garderober som er lette og rengjøre og meget solide Dommer/lærergarderode Fra Idrettslaget Turn har behov for gode festemuligheter for apparater som svingstang, ringer mm. Det er behov for en skumgummigrop hvor man kan trene på større momenter, slippmomenter og volter. Alpint har også behov for muligheter for å drive med koordinasjonsøvelser og turn Plass til stor trampoline Sikring av trampoline fra tak Muligheter for klatrevegg Skumgummigrop Plass til Airtrack utlagt og sammenrullet God lagring til turnapparater(store apparater som bl.a skranke). Oppmerking til ulike idretter Klatrevegg Lagringsplass til baller, innefotballmål mm. Mulighet for å drive styrketrening, gjerne med styrketreningsapparater. Gode garderobemuligheter. Skillevegger også i dusjen. Viktig da mobilkameraer ser ut til å ha blitt et problem. Konklusjon Harestua Idrettslag og Harestua barne- og ungdomskole er positive til intitiativet tatt fra Lunner Kommune v/rådmannen. Vi blir gjerne med i en videre diskusjon og spesifisererer behovene ytterligere. Harestua har et meget klart behov for forbedrede treningsmuligheter innendørs for å understøtte det store aktivitetsnivået som er på stedet. Skolen har et akutt behov for bedre lokaliteter for skolens elever. Sånn sett er initiativet velkomment og vi ser fram til en videre dialog rundt realisering av idrettshall på Harestua. Med vennlig hilsen Harestua Idrettslag v/leder Svein Krakk 60

61 Harestua sentrum og utviklingen 20/80 I kommunedelplan Samfunnsutvikling er det slått fast at den fremtidige utviklingen i Lunner Kommune skal konsentreres om aksen Grua/Harestua. Størst utvikling vil det trolig være i området i og rundt Sagbrukstomta til Lunner allmenning. Realiseringen av dette området vil bety mye for Lunner Kommune og vil kunne medføre mer enn en fordobling av innbyggertallet i løpet av en 15 års periode. Realiseringen av en idrettshall vil kunne understøtte positivt en slik utvikling. Gjennom kommunens innspill til reguleringsarbeidet for kommunen ser man muligheten for at en idrettshall kan binde sentrum og offentlige funksjoner sammen som skole og barnehage. En ide til plassering er markert med rød firkant og inngår i et gjennomgående grønt belte i sentrum av Harestua. Området kan idemessig avskjermes ved at veien til Furumo legges om markert med strek og at Klemma åpnes og tilgjengeliggjøres som en del av det grønne beltet. Idrettshallen kan derfor bidra til arrangementer både sommer som vinter. I tillegg vil realiseringen av et slikt bygg for kommunedelplanen Samfunn prioriteringsvalg 20/80 være viktig. Helse i form av forebygging Lunner kommune har sitt store fortrinn i nærheten og tilgangen til marka, både øst og vest i kommunen. Den gevinsten dette gir både for helse og livsglede kan ikke undervurderes. Den fysiske aktiviteten som idrettshaller er også en viktig bidragsyter til fysisk aktiviet i alle aldre. Kommunen har etablert idrettshall nord i bygda, Lunnerhallen og Skøienhallen. Begge er viktige bidrag til samfunnshelsen og fyller også en funksjon i forebyggende sosialt arbeide blant barn og unge. Å tilrettelegge for dette er en viktig oppgave for en kommune, slik den i økende grad er synliggjort for eksempel i ideen om samhandlingsreformen. Gjennom å etablere en idrettshall sør i kommunen vil kommunen ha dekt et viktig forebyggende behov i hele kommunen. Det er å anta at dette tiltaket vil være et konkret bidrag til realiseringen av kommundelplan Oppvekst sin fokus på forbygging, dvs tidlig innsats og helhetlig ivaretaking. Vurderinger rundt ballbinge og kunstgress Notatet er i utgangspunktet ikke gitt å drøfte realiseringen av ballbinge og kunstgress i kommunen. Det nevnes dog her da det har en relasjon til deler av tema. Over tid er det gitt uttrykk for behov av ballbinger og kunstgressbaner rundt om i kommunen. Ballbinger er viktige bidrag til tilrettelagt rom for lek og moro. Spesielt fyller ballbinger en viktig arena for positiv og ønsket uorganisert aktivitet i hele aldersgruppen som går i skolen. Ballbinger representerer også et stort mangfold i aktivitet da de kan brukes til fotball, tennis, volleyball, basket, klatring, innebandy og ishockey (kan islegges om vinteren)m.m. 61

Kommunedelplan for Kultur

Kommunedelplan for Kultur Lunner kommune Kommunedelplan for Kultur 2013 2016 Arkiv 09/182 - xx 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 1.1 Mandat... 5 1.2 Avgrensninger og definisjoner... 5 1.3 Politisk behandling... 5 1.4 Arbeidsform...

Detaljer

Kommunedelplan for Kultur

Kommunedelplan for Kultur Lunner kommune Kommunedelplan for Kultur 2012 2015 Forslag til rullering av planen 2012-2015 Arkiv 09/182-36 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 1.1 Mandat... 5 1.2 Avgrensninger og definisjoner... 5

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/2421-46 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Arkivsaksnr.: 08/2026-314 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Serviceerklæring Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Hadeland kulturskole skal gi opplæring av høy kvalitet i kunst- og kulturfag. Vårt mål er å gi elevene gode kunstneriske ferdigheter og opplevelser.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017:

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017: Arkivsaksnr.: 13/754-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jan Woie KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2014-2017 - PLANREVISJON Hjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet gir følgende signaler i forhold

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011. Vedtak: Visjon: Dagens visjon beholdes: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Serviceerklæring. www.hadeland.kulturskole.no. Gran kommune Lunner kommune

Serviceerklæring. www.hadeland.kulturskole.no. Gran kommune Lunner kommune Serviceerklæring Gran kommune Lunner kommune Hadeland kulturskole skal gi opplæring av høy kvalitet i kunst- og kulturfag. Vårt mål er å gi elevene gode kunstneriske ferdigheter og opplevelser. www.hadeland.kulturskole.no

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke 2 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Kultur og fritid 2 Sektorutvalg for

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gjøvik bibliotek Vestre Toten folkebibliotek Østre Toten folkebibliotek Nordre

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VIRKSOMHETSPLAN 2015 OM PLANEN Virksomhetsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, virksomhetsplan og årsmelding. Virksomhetsplanen - som har bakgrunn i

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Arkivsaksnr.: 11/2071-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Kulturkonsulent Else Hagen Lyngstad KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gran bibliotek Lunner bibliotek Jevnaker folkebibliotek Rullering av Regionale bibliotekplaner

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle 1 FAUSKE KOMMUNES ROLLE KULTURLIVET Sette rammer og kontrollere Stimulere og motivere Aktør gjennom drift av egne

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 KULTUR FOR ALLE HELE ÅRET Dato: 8. februar 2012 2 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Arendal bystyre vedtok i møte 8. desember

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer