Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Blåsalen Dato: Tidspunkt: Kl 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Rådhuset, Blåsalen Dato: Tidspunkt: Kl 11:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll fra Side1

2 Saksliste: Saksnr Innhold PS 14/6 Bo - og omsorgstilbud på kommunalt rusfelt fra 2015 PS 14/7 RS 14/5 Referatsaker: Status "Framtida vårres del 2", utredninger og gjennomførte tiltak Bodø, 20. november 2014 Janne Ellingsen (FRP) leder Kirsti Simonsen sekretær Side2

3 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/6 Ruspolitisk råd /37 Komitè for levekår Bystyret Bo - og omsorgstilbud på kommunalt rusfelt 2015 Forslag til innstilling 1. Struktur på bo og omsorgstilbud innen rusfeltet fra 2015: Prinsensgate 151 (Kvinnehuset) opprettholdes. Junkerveien 49 (Brua) blir generelt bo og omsorgstilbud. Hålogalandsgata etg blir bo og omsorgstilbud for særlig omsorgstrengende brukere med behov for forsterkede personalressurser. Hålogalandsgata etg blir bo og omsorgstilbud primært for eldre omsorgstrengende brukere. 2. Bo og omsorgstilbudet i Hålogalandsgata 131 tas i bruk til målgruppen i løpet av Det foretas en gradvis innflytting av beboere i bygget av faglige hensyn. 3. Nåværende beboere i Kongensgate 16 overflyttes til annen kommunal bolig etter individuell vurdering, herunder Hålogalandsgata 131. Særlig omsorgstrengende brukere fra Junkerveien 49 og Kongensgate 16 skal i utgangspunktet overføres til Hålogalandsgata Kongensgate 16 (Frelsesarmeens bo og omsorgssenter) fases ut og bygget legges ut for salg. Salgssummen øremerkes til boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. 5. Akuttovernattingsplasser (tidligere Natthjemmet) utgår, og aktuelle brukere med slikt behov vurderes for Bolig Nu. Unntatt en akuttovernattingsplass i Kvinnehuset som videreføres. 6. Alle nåværende beboere skal sikres hensiktsmessig bolig. 7. Overgangsordninger fremforhandles med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. Side3

4 Sammendrag I denne saken foreslås det ny struktur på bo- og omsorgstilbudene innen rusomsorgen. Budsjettmessig foreslås aktiviteten holdt på samme nivå som i Vurderingen er foretatt på bakgrunn av META rapport fra KS konsulent. Rapporten konkluderer med at Bodø bruker relativt mye ressurser på rusfeltet i forhold til andre kommuner Bodø sammenlignes med. I tillegg har Helse- og omsorgsavdelingens økonomiske situasjon har gitt store utfordringer i forhold til å øke ressursene til drift av bo og omsorgstilbud på rusfeltet fra Det foreslås at Hålogalandsgata etg. settes i full drift til målgruppen fra 2015, med delvis drift i 2 etg. Det skal være en løpende vurdering av når de resterende leilighetene kan tas i bruk i Det anbefales at det inngås nye driftsavtaler med ideelle organisasjoner for tilbud ved adressene Prinsensgate 151 (Kvinnehuset) og Junkerveien 49 (Brua). Det utlyses anbudskonkurranse med dagens drivere (Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon), samt at Blå Kors inviteres til å delta i anbudskonkurransen. Det foreslås at de ideelle organisasjonene gir tilbud til beboere med mindre bistandsbehov. Kongensgate 16 (Frelsesarmeens bo og omsorgssenter) foreslås faset ut og lagt ut for salg, da bygget har dårlig bygningsmessig standard. Salgssummen foreslås øremerket til boliger for vanskeligstilte. Saksopplysninger Bakgrunn Det nye bo- og omsorgstilbudet innenfor rusomsorgen, og sonebasen for Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus i Hålogalandsgata 131 ble ferdigstilt i oktober Bygget er forankret i flere rusmiddelpolitiske og boligpolitiske planer, og har sin bakgrunn i fremskriving av brukerbehov, og behov for ny og tilrettelagt bygningsmasse. Dagens bo- og omsorgstilbud på rusfeltet driftes av Kirkens Bymisjon (Brua) og Frelsesarmeen (Kongensgt. 16) etter avtale med kommunen. Avtalene er oppsagt etter bystyrebehandling i juni 2014 (PS 14/20). Oppsigelsestiden for driftsavtalene utløper Videre driftsavtaler må ut på anbud i henhold til lov om offentlige anskaffelser, og bystyret har besluttet at konkurransen skal avgrenses til lokale ideelle organisasjoner. Overgangsordninger for drift i samarbeid med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen første halvår 2015 må fremforhandles. Inn og utfasing av botilbud for enkeltbrukere må koordineres iht den økonomiske rammen som nå skal vedtas av bystyret i forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen for Bystyret vedtok i budsjett/ økonomiplan ramme til Hålogalandsgata 131 på 25 mill kr og en reduksjon av eksterne avtaler innenfor rus med 10 mill kr. Bakgrunnen for dette var finansiering av driften av bygget, og ønske om å redusere kostnadene tilknyttet eksterne avtaler for heller å gi disse et botilbud i Hålogaladsgt.131. I budsjett/økonomiplan ble reduksjonen på 10 millioner kroner erstattet med reduksjon av øvrige eksterne avtaler. Det er nå lagt inn et ytterligere nedtrekk på 2 mill kr etter bystyrets vedtak/ føring i PS14/59 tilknyttet PFV2. Total økonomisk ramme til drift av bo- og omsorgstilbud fra 2015 er da 23 millioner kr. KS konsulent rapport basert på KOSTRA rapportering, om ressursbruk og fordeling av ressurser innen kommunen indikerer at Bodø bruker relativt mye ressurser på rusområdet i forhold til andre bykommuner med tilsvarende folketall (vedlegg til PS 14/59). Side4

5 Bodø kommune har også deltatt i BrukerPlan som er en registrering av persondata på rusfeltet, som gir en analyse av hva slags tjenester som gis, og hvordan tilstanden er for brukerne målt etter ulike levekårsvariabler. BrukerPlan konkluderer med at Bodø kommune har gjort mye godt arbeid over mange år på rusfeltet. Dette gjenspeiler seg i situasjonen for brukerne som vurderes å være relativt god. Vurderinger I budsjett/økonomiplansammenheng ble det i utgangspunktet avsatt 25 millioner kroner til drift av Hålogalandsgata 131. Av saksopplysningene fremgår det hvordan dette beløpet har blitt redusert. Bodø kommune bruker relativt store ressurser på målgruppen (jfr. KS konsulent rapport og BrukerPlan). Helse- og omsorgsavdelingen har videre under henvisning til avdelingens økonomiske utfordringer behov for å omdisponere ressurser til andre formål innenfor avdelingens ramme. I tråd med rådmannens forslag til budsjett/ økonomiplan er det derfor vurdert slik at det ikke er tilrådelig å øke ressursbruken utover dagens aktivitet på nåværende tidspunkt. På denne bakgrunn foreslås bo- og omsorgstilbudene innenfor rusomsorgen i Bodø kommune driftet videre innenfor en kostnadsramme på 23 millioner kr i 2015, inkludert avtalene med ideelle organisasjoner. Det foreslås følgende ny struktur på bo og omsorgstilbud fra 2015 ; Adresser Plasser Kostnad i mill.kr. Prinsensgate (pr plass 570) Junkerveien (pr plass 570) Hålogalandsgata etg (pr plass 713) Hålogalandsgata etg (pr plass 1 475) Sum Forslaget innebærer at drift av bo- og omsorgstilbud i Kongensgate 16 opphører. Kongensgate16 er et kommunalt eid bygg med en dårlig bygningsmessig kvalitet. Et eventuelt salg vil kunne gi gode inntekter, da beliggenheten er meget attraktiv i markedet. Inntekter ved salg foreslås øremerket til formålet vanskeligstilte på boligmarkedet. Bo- og omsorgstilbudet erstattes av det nye tilbudet i Hålogalandsgata 131. Dagens beboere gis etter individuell vurdering ny bolig i Hålogalandsgata 131, eller tilbys annen kommunal bolig der hjemmetjenester tildeles etter vedtak. I løpet av 2015 vurderes det å ta inn flere beboere i Hålogalandsgata 131. Videre drift i Junkerveien 49 settes ut på anbud. Junkerveien 49 (Brua) blir i henhold til tilrådninger i vedlagte rapport et generelt bo og omsorgstilbud. I prosjektrapporten fremkommer det at det ikke er behov for et eget tilbud til Lar-brukere nå. Driftsavtale for Prinsensgate 151 (Kvinnehuset) settes ut på anbud. Det er behov for å opprettholde dette tilbudet, da de andre tilbudene i hovedsak skal bebos av menn. For Hålogalandsgata 131 er målgruppen særlig omsorgstrengende brukere, og eldre med behov for bolig med personell. Det anbefales å ta i bruk leilighetene gradvis, for å bygge opp et godt og trygt bomiljø, samt å få på plass andre miljøterapeutiske faktorer som for eksempel et samkjørt personale med gode rutiner. Nytt bygg i Hålogalandsgata 131 vil gi en standardheving på boliger for målgruppen opp til dagens standard. Forslaget innebærer i første omgang at 12 av de 16 leilighetene tas i bruk. Det skal være en løpende vurdering av når de resterende leilighetene kan tas i bruk i Beboere i andre kommunale Side5

6 boliger i målgruppen vurderes også for plass i Hålogalandsgata 131. Ved full drift vil Bodø kommune totalt ha 36 plasser i bemannede bo og omsorgstilbud Konklusjon og anbefaling Det foreslås en omlegging av strukturen på bo- og omsorgstilbudene innenfor rusomsorgen. Antall plasser og kostnader i foreliggende forslag er tilpasset rådmannens forslag til budsjett/ økonomiplan Forslaget innebærer innfasing av Hålogalandsgt. 131, og utfasing av Kongensgt. 16 som bo- og omsorgstilbud. Bo- og omsorgstilbud i Prinsensgt. 151 og Junkerveien 49 legges ut på anbud. Det anbefales at nye driftsavtaler med ideelle organisasjoner inneholder justeringer i forhold til målgruppe og økonomi, som beskrives nærmere i anbudsdokumentene. Når omvekslingene er foretatt innebærer foreliggende forslag drift av 32 plasser til en kostnad av 23 millioner kr. Inntil resterende 4 plasser tas i bruk er totalt antall plasser redusert med 3 fra dagens nivå, fra 35 til 32. Ved å tilby kommunal bolig der hjemmetjenester kan tildeles etter vedtak er målsettingen å kunne gi et forsvarlig tilbud til de som trenger det innenfor gjeldende budsjettrammer. Saksbehandler: Sissel Hoseth Carlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Prosjektrapport Utrykte vedlegg: 1. Prosjektmandat 2. Møteoversikt Side6

7 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Helse- og omsorgsavdelingen Rapport fra gjennomgang av kommunalt bo- og omsorgstilbud på rusfeltet 1. Oppsummering og prosjektgruppens tilrådning Rapporten oppsummerer prosjektgruppens arbeid knyttet til ny struktur på bo- og omsorgstilbudene til personer med rus og psykiatriproblematikk. Gjennomgangen tar for seg konsekvensene for bo- omsorgstilbudet i kommunen etter at Hålogalandsgata 131 (H 131) er satt i drift. Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i lokale og nasjonale føringer for å øke tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet, Boligpolitisk handlingsplan og Rusmiddelpolitisk handlingsplan Lov om offentlige anskaffelser legger til grunn at drift av bo- og omsorgstilbudene som kommunen ikke drifter selv, skal legges ut på anbud. Ideelle organisasjoner vil bli forespurt om å konkurrere om drift av bemannede lavterskel bo- og omsorgstilbud i henhold til politisk vedtak (PS 14/20). Prosjektgruppens fokus har vært å opprettholde flest mulig bo- og omsorgsplasser på kommunalt rusfelt fordi: Det er et udekt behov for boliger tilknyttet personell Gode rammer rundt bosituasjonen bedrer mulighetene for ivaretakelse og en verdig livssituasjon for målgruppen Gjennomgangen av bo- og omsorgstilbudene viser ulike kombinasjoner for videreføring av drift i de tre botilbudene som i dag driftes av Frelsesarmeen (Kvinnehuset og Kongensgate 16) og Kirkens bymisjon (Junkerveien 49), samt alternativt reduksjon av tilbud. Innholdet i tilbudene endres fra rehabilitering til bo- og omsorgstilbud. For Kontaktsenteret i Kongensgate 16 er det ikke satt av midler til videre drift. Personaltyngde og kompetanse konsentreres i hovedsak til H 131, som skal gi et tilbud til de mest krevende beboerne. Prosjektgruppen tilrår at det velges et alternativ som sikrer en økning i antall boliger hvor reduksjon unngås, og innsparingsmål nås: Alternativ 1 med drift av bo- og omsorgstilbud på alle adresser anbefales av prosjektgruppen. Dette alternativet øker kapasiteten på bo- og omsorgstilbudene fra 35 til 51. I forhold til budsjettet i 2014 er det vedtatt nedtrekk på kr 10 millioner jf. FV1, og kr 2 millioner jf. FV2 som er gjennomført. Dette innebærer likevel en styrking av rusomsorgen med kr millioner kr fra 2014 til Men, alternativet svarer ikke på kravet om ytterligere innsparinger. Alternativ 5 er andre prioritet fra prosjektgruppen. Dette innebærer en økning i antall bo- og omsorgsplasser fra 35 til 41. Alternativet svarer på kravet om ytterligere budsjettreduksjon innenfor bo- og omsorgstilbudene. I forhold til budsjett 2014 er det vedtatte nedtrekket på kr 10 millioner gjennomført, og et nedtrekk på kr 2 millioner (FV2) gir kr millioner som et innsparings potensiale. Det innebærer en styrking av rusomsorgen med kr millioner fra 2014 til Side7

8 2. Bakgrunn, oppdrag og arbeidsform Bo- og omsorgstilbudet i H 131 har vært under planlegging i om lag 10 år. Behovet kom første gang opp i 2004, begrunnet i brukerbehov og generell tilstand på eksisterende bygningsmasse. Tiltaket ble vedtatt i Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Først ble bygget foreslått lokalisert til Årnesveien 4, som gjenbruk av Bodin Sykehjem. Etter en kostnadsvurdering og lokaliseringsdebatt ble alternativ plassering i Hålogalandsgata besluttet, med bruk av allerede utarbeidede tegninger. H 131 er planlagt med personalbase for Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus i 1.etasje og 16 leiligheter for personer med rus og psykiatriproblematikk (ROP-pasienter) fordelt på 2. og 3. etasje. Husbanken har gitt 40 % investeringstilskudd, resterende er kommunale bevilgninger. Bygget skal stå ferdig i oktober 2014, og Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus flytter da inn. Tilbudet skal driftes av Bodø kommune ved Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus (vedtatt i PS 10/46). Oppstart og drift av bo- og omsorgstilbudet planlegges med en gradvis innflytting av beboere i løpet første halvår av Oppstart av bo- og omsorgstilbudet i H 131 vil påvirke hvilke bo- og omsorgstilbud på rusfeltet som skal gis dess foruten av kommunen. De andre berørte botilbudene for målgruppen drives i dag av Frelsesarmeen (Kvinnehuset og Kongensgate 16) og Kirkens bymisjon (Brua i Junkerveien 49). Kommunaldirektøren i Helse- og omsorgsavdelingen etablerte dette prosjektet for å få gjennomført en helhetlig analyse med anbefalinger om tiltak. I prosjektet er det tatt utgangspunkt i eksisterende botilbud og avtaler med eksterne leverandører, og hvordan disse påvirkes av nytt botilbud i H 131. «Bolig NU» er ikke vurdert av prosjektgruppen siden dette prosjektet ikke retter seg mot det kommunale rusfeltet. Gjennomgangen omfatter eksisterende tilbud, dimensjonering, målgruppe og økonomi. Prosjektmandatet ligger som vedlegg til denne rapporten. Prosjektgruppen startet sitt arbeid 8. januar Prosjektgruppen ble ledet fra sosialfaglig rådgiver i stab HO. Medvirkning fra brukersiden er ivaretatt gjennom representant fra Ruspolitisk råd. Det er gjennomført 10 møter i prosjektgruppen (inklusiv befaring på byggeplass) og 6 møter i styringsgruppen (inklusiv møte med kommunaldirektøren). Kort resyme av temaer drøftet i prosjektmøtene følger som vedlegg. Det er gjennomført møter med Frelsesarmeen (Kvinnehuset og Kongensgt 16) og Kirkens bymisjon (Brua i Junkerveien 49) for gjennomgang av brukere. I juli 2014 ble det etablert en egen prosjektgruppe for planlegging av driften i H 131 som ikke omfattes av denne rapporten. 2 av 11 Side8

9 3. Dagens rusomsorg 3.1 Kort beskrivelse av rusomsorgen i dag Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Virksomheten har fire avdelinger med avdelingsledere; Villa Vekst, lavterskel dagaktivitetstilbud med god brukermedvirkning. Tilbudet er ikke vedtaksbetinget. Målgruppe: personer med psykiske lidelser Vebjørn Tandbergsvei 14, døgnbemannet botilbud i bofellesskap for personer med psykiske lidelser, 18 boenheter Hjemmetjenesten (i Oppfølgingstjenesten) har om lag 600 brukere, og er fordelt geografisk med to avdelingsledere. Oppfølgingsarbeid i forhold til psykiske lidelser og rusfeltet. Arbeidet baserer seg i hovedsak på vedtak fra Tildelingskontoret. Tidligere kommunal Rusenhet inngår i Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus fra juli 2014 (overført fra Tildelingskontoret). Enheten ivaretar i hovedsak ruskonsulenttjenester; oppfølging før, under og etter institusjonsbehandling og soning, innsøking til spesialisthelsetjenesten generelt og Legemiddelassistert rehabilitering spesielt, råd og veiledning til brukere og pårørende, saker angående tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke (gravide og andre), ledelse av ansvarsgrupper og arbeid med Individuell Plan. Virksomheten driver ulike prosjekter med ekstern finansiering; IPS (individuell jobbstøtte) i samarbeid med NAV og psykisk helsevern, samt Pårørendeprosjekt Bo- og omsorgstilbud Bodø kommune har per i dag i alt 35 plasser i bo- og omsorgstilbud til personer med rusproblematikk. Disse driftes av Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon på oppdrag for og finansiert av Bodø kommune. Følgende tilbud har heldøgns bemanning: Frelsesarmeen: Prinsensgate 151 (Kvinnehuset). Bemannet botilbud med 9 leiligheter øremerket kvinner samt 1 krisehybel for kvinner med rusproblematikk - totalt 10 plasser Kongensgate 16 (bo- og omsorgssenter). Bemannet botilbud med 10 hybler der flere deler kjøkken og bad, 2 natthjemplasser og 3 kartleggingsplasser - i alt 15 plasser (en av kartleggingsplassene brukes tidvis som medisinrom) Kirkens bymisjon: Junkerveien 49 (Brua) 10 hybler. Bemannet botilbud for LAR-brukere hvor noen disponerer dobbel hybelenhet. Noen deler på kjøkken og bad - totalt 10 plasser Tilbud fra ideelle organisasjoner i samarbeid med Bodø kommune/tilskudd Ideelle organisasjoner i Bodø ved Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon, yter et betydelig og verdifullt tilskudd på rusfeltet. I tillegg til bo- og omsorgstilbud gis det arbeids- og aktivitetstilbud, helsetilbud og tilbud om møtested/kafe som driftes på oppdrag fra Bodø kommune. Kirkens Bymisjon: o Englefabrikken - arbeidstilbud o Ren by - arbeidstilbud o Jobb1- arbeidstilbud o Møtestedet - kafe o Ny Giv fritidstilbud med individuell veileder på konkret aktivitet o Lavterskel helsetilbud 50 % stilling 3 av 11 Side9

10 Frelsesarmeen: o Kontaktsenteret - kafe Aktivitetene er delvis finansiert av Bodø kommune, av statlige tilskudd samt gaver og private tilskudd som egenfinansiering. I 2014 bevilget Bodø kommune kr i tilskudd til Bymisjonen for diverse aktiviteter utenom bo- og omsorgstilbudene. Bevilgning til Kontaktsenteret inngår i rammetilskudd til Frelsesarmeens virksomhet og utgjør i 2014 kr Tilbud til kvinner Fra årtusenskiftet ble det en faglig bevissthet på nødvendigheten av egne tilbud for kvinner. De er i en særlig svak posisjon i rusmiljøet, og er i behov av skjermede tilbud. Erfaringene med Kvinnehuset som startet opp i 2005 har vært gode, og det er behov for å videreføre tilbudet for alle dagens beboere. Faglig fokus på egne tiltak for kvinner har ikke avtatt, men har blitt styrket de senere årene. Kirkens bymisjon driver Englefabrikken der kvinner får et arbeids- og aktivitetstilbud. Tiltaket fungerer samtidig som et miljøtiltak og skaper et kvinnenettverk. 4. Nasjonale og lokale føringer 4.1 Lovgrunnlag Kommunen ved Nav Bodø har i dag et ansvar for å skaffe midlertidig tak over hodet for de som trenger hjelp til det, og ansvaret for å medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunes forpliktelser er lovfestet i Lov om sosiale tjenester i NAV og Helse- og omsorgstjenesteloven: 15 i lov om sosiale tjenester i NAV, Boliger til vanskeligstilte: «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet». Og i 27 Midlertidig botilbud: «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv». I helse- og omsorgstjenestelovens 3-7 Boliger til vanskeligstilte, fremkommer det: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker» 4.2 Nasjonal og lokal strategi Regjeringen med 5 departementer har våren 2014 lagt fram «Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )» hvor regjeringen har fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet: 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv «Målene skal bidra til at det boligsosiale arbeidet står på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. Målene er overordnede, og sammen med de prioriterte innsatsområdene angir målene retning for arbeidet i årene som kommer.» 4 av 11 Side10

11 Boligpolitisk handlingsplan i Bodø kommune for , ble vedtatt den Den tar i kapittel 4.1 opp status og utfordringer på det boligsosiale området. Planens hovedmål 2 er «Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig». Det var gjennomført en kartlegging og boliganalyse per september 2013, og boligutfordringene søkerne hadde fordelte seg slik (side 26 i planen): Kartlegging blant 221 husstander som i mars 2013 hadde fått positivt vedtak om kommunal bolig viser følgende fordeling på kjennetegn knyttet til sine boligutfordringer: - 31 % har boligutfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri - 33 % har boligutfordringer knyttet til funksjons- eller utviklingshemming, inkludert eldre - 34 % har boligutfordringer knyttet til økonomiske og/ eller sosiale årsaker Videre fremgår det i Kapittel 4.2: En analyse av de boligsosiale forholdene tilsier at det fornuftig både å øke tilgang på kommunal bolig for boligsøkere og iverksette målrettede tiltak for at flere vanskeligstilte skaffer seg eid eller leid bolig privat. Handlingsdel til målområde 2 inneholder derfor et bredt spekter av strategier og tiltak. I forhold til bolig til personer med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri, vurderes det som hensiktsmessig strategi å øke antall kommunalt eide boliger (side 28). 5. BrukerPlan og behovet for bemannet bolig 5.1 BrukerPlan bilde av tilstanden til brukerne BrukerPlan er data om brukere innen rusfeltet, på personnivå, med variabler som f.eks. kjønn, alder, funksjonsnivå i forhold til fysisk og psykisk helse, sosial fungering, rusmiddelbruk, arbeid/aktivitet, økonomi og omsorg for eller samvær med barn. Bruker Plan sier ikke noe om ressursbruk form av budsjetter, regnskap og personalinnsats. Nivået på ressursinnsatsen hevdes likevel å være direkte korrelert med tilstanden hos brukerne av kommunens tjenester på rusfeltet på de ulike områdene som er målt. Bodø kommune registrerte brukerdata i BrukerPlan på slutten av Registreringen omfatter kun voksne over 18 år. Fastlegene har ikke deltatt i registreringen, noe som ville ha gitt mer utfyllende opplysninger. Det forventes særlig høyere tall for skadelig alkoholbruk når denne informasjonen blir medtatt. På grunn av ressursbruk og tidsfaktor ble ikke en slik registrering iverksatt i denne omgang. Helse Vest, Stavanger Universitetssykehus ved KORFOR har analysert registrerte data. Analyse av data for Bodø med sammenligningskommunene Steigen, Gildeskål og Hamarøy forelå på nyåret Det framkommer her at Bodø har satset mye ressurser på rusfeltet, og at dette gjenspeiler seg i tilbud og tilstand for brukerne. Bodø framheves her som en av de beste kommunene i landet når det gjelder det totale arbeidet på rusfeltet, noe som tilskrives godt arbeid over mange år. Bodø kommer spesielt godt ut i forhold til boliger og arbeid/aktivitet da de fleste av våre brukere har egnet bolig og avklart økonomi (trygdeytelse i de fleste tilfeller) og generelt gode muligheter for tilpasset aktivitet. Når Bodø framheves som en av de beste kommunene i landet når det gjelder rusarbeidet generelt, betyr det ikke at behovet for boliger til denne gruppen er dekket. Behovet er fremdeles større enn tilbudet i likhet med andre tjenestetilbud innenfor Helse- og omsorgsområdet. 5 av 11 Side11

12 5.2 Behovet for bemannet bolig og venteliste Boligkontoret har, i samarbeid med Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus gjort en vurdering av hvor mange som pr juli 2014 bor i kommunal bolig og som vurderes å ha behov for å bo i bemannet bolig, og hvor mange nye søkere som har slikt behov: Bor i kommunal bolig og vurderes å ha behov for bemanning : 15 Søkere med positivt vedtak som trenger bemannet bolig (venteliste): 21 Sum behov bemannet botilbud : 36 Per juli 2014 er det 36 kjente personer som er vurdert å ha behov for bemannet bolig og som i dag ikke har det. I tillegg kommer de 35 som i dag har bemannet bolig (i alt 71 personer). Boligkontoret har gjort en oppdatert telling av personer som har søkt og fått positivt vedtak og som står på venteliste til kommunal bolig (både bemannede og ordinære boliger). Vedtak i 2013: 110 nye søknader Vedtak i 2014: 87 nye søknader ( ikke-bosatte flyktninger) Totalt : 197 nye husstander har positivt vedtak og står på venteliste til kommunal bolig I tillegg er det 87 ubehandlede søknader. Det forventes at 30 av disse får innvilget søknad om kommunal bolig. Dersom man legger disse til de som allerede har positivt vedtak øker ventelisten til 227 husstander. Det er stadig vanskeligere å få innvilget kommunal bolig og det vil si at de som først «kommer gjennom nåløyet» har et mer eller mindre permanent behov for kommunal bolig. Det forventes derfor ikke at sirkulasjonen i boligmassen øker i fremtiden. 6. Konsekvenser ved ikke å øke kapasiteten Dagens beboere i bo- og omsorgstilbudene trenger bemanning i boligen. Det vil si at det ikke er funnet å være tilstrekkelig med oppfølging fra hjemmetjenesten for at beboerne skal mestre å bo. Dersom de beboerne som i dag har et bemannet botilbud ikke får det videreført, vil de måtte konkurrere på det samme stramme kommunale boligmarkedet som andre vanskeligstilte, samt konkurrere på det private boligmarkedet. Ved manglende oppfølging av personer med omfattende rusproblematikk eventuelt bostedsløshet etter utkastelser, vil de økonomiske og menneskelige kostnadene bli store. Kommunen vil måtte gå inn på kortsiktige og kostbare løsninger i form av for eksempel pensjonater. Dersom mennesker med omfattende rusproblematikk ikke følges opp i sin bolig, vil det gi utslag på andre kommunale budsjetter i form av gjentatt dekning av ubetalt husleie for å hindre utkastelse, gebyrer, strømrestanser og opphold på pensjonat etter gjennomført utkastelse. Dette utgjør store summer på NAV Bodøs budsjetter årlig. I tillegg kommer belastninger på bomiljøet angående atferd som vold og trusler, med påfølgende klager fra naboer samt stor slitasje og hærverk på boligen. Egen bolig, eid eller leid, eventuelt i bofellesskap med eller uten fast bemanning, som kan gi stabile boforhold over tid er et uttalt mål. Bolig danner for øvrig en basis for alt rehabiliteringsarbeid innen rusfeltet. 6 av 11 Side12

13 Kommunen har nylig startet opp prosjektet «Bolig NU», et midlertidig botilbud til bostedsløse der den enkelte gjennom bistand, råd og veiledning får hjelp til å skaffe seg egnet bolig. Dette for å unngå at personer uten bolig blir boende på pensjonat med påfølgende store kostnader, og uheldig utvikling sosialt og helsemessig. Resultatene for prosjektet er så langt gode, men er som nevnt tidligere ikke et tilbud til personer med rusproblematikk. Personer med rusrelaterte problemer har vansker med å skaffe seg og beholde bolig i det private leiemarkedet. Et visst tilfang av kommunale boliger, noen med bemanning, er nødvendig for å hindre skjevutvikling både personlig og økonomisk. Det vil fortsatt også være behov for tilpassede boliger til enkeltpersoner, som småhus/hardbrukshus som ikke omfattes av denne gjennomgangen. Et annet moment er belastninger på bomiljø ved atferd som vold og trusler, med påfølgende klager fra naboer. Noen av de sykeste har tidligere alvorlig voldsproblematikk og kan i gitte situasjoner være farlig for 3. person. Boliger med personell vil kunne bidra til økt samfunnssikkerhet. Et velordnet botilbud bidrar i tillegg til å dekke et grunnleggende behov og til økt verdighet for den enkelte. 7. Botilbudet etter oppstart av H 131 Ved etablering av H 131 vil de mest omsorgstrengende brukerne på rusfeltet få sitt tilbud i det nye bo- og omsorgstilbudet. De øvrige bo- og omsorgstilbudene vil dermed ivareta en mindre ressurskrevende gruppe beboere enn de som bebor tilbudene pr. i dag. På denne måten vil hovedtyngden av ressursene overflyttes til H131. Bo- og omsorgstilbud til personer med rus eller rus/psykiatri problematikk kan skisseres slik: Bo- og omsorgstilbud for særlig omsorgstrengende rusmisbrukere Egen bolig med husleie Høy kompetanse og høy personaltetthet på døgnbasis I tillegg til omsorg for den enkelte beboer (hygiene, mat, kontakt med øvrig hjelpeapparat og nettverk) skal en også ha fokus på sikkerhet for beboerne, personalet og samfunnet Rehabiliteringspotensialet styrkes for den enkelte der det er hensiktsmessig (f.eks. innsøking til spesialisthelsetjenesten) Bo- omsorgstilbud Egen bolig med husleie Personale tilknyttet boligen på døgnbasis Fokus på omsorg for den enkelte (hygiene, mat, kontakt med øvrig hjelpeapparat og nettverk) og bomiljøet Det legges til rette for rehabilitering for den enkelte der det er hensiktsmessig Akutt overnattingstilbud Ikke egen bolig Sengeplass for kort tid Oppfølgingstjenesten/Tildelingskontoret/Nav Bodø henviser på dagen for målgruppen 7 av 11 Side13

14 Botilbud/målgruppe Plassser Adresse/navn Driver 1. Rus/psykiatri, de mest 8 Hålogalandsgata 131 Bodø kommune omsorgstrengende 2. Eldre med rusproblematikk 8 Hålogalandsgata 131 Bodø kommune 3. Kvinner med rusproblematikk 10+1 Prinsensgate 51 og? Kvinnehuset 4. Bo- og omsorgstilbud 10 Junkerveien 49? 5. Bo- og omsorgstilbud Kongensgate 16? Totalt 51 Tabellen over viser antall plasser fordelt på alle nåværende tilbud, samt full drift av H 131. Fra 2015 vil innholdet i alle adressene ved videreføring bli bo- om omsorgstilbud og ikke aktiv rehabiliteringstilbud. Kvinnehuset anbefales å videreføres som et rent kvinnetilbud. Eget tilbud til LAR- brukere opprettholdes ikke. Det anbefales videre å ta i bruk alle tilgjengelige plasser. Dermed utgår akuttovernattingstilbud, med unntak av en plass på Kvinnehuset som opprettholdes som før. I tråd med vedtak PS 10/46 har administrasjonen hatt dialog med Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen om videre struktur på bo- og omsorgstilbudene til rusmisbrukere i Bodø kommune. Samtidig er Helse- og omsorgsavdelingen gjennom prosessene i «Framtia vårres» 1 og 2 utfordret på prioriteringer også innenfor rusfeltet. Som det fremkommer av kapitlet om økonomi nedenfor er det skissert ulike løsninger for framtidig kapasitet på bo- og omsorgstilbudene til målgruppen. 8. Økonomi og alternativer for drift For 2015 er det i Budsjett- og økonomiplan gitt en ramme på kr 25 millioner til oppstart av H 131. Ramme for videreføring av bo- og omsorgstilbud fra 2014, kr videreføres (tilskudd knyttet til særlig krevende brukere er ikke medtatt). Gjennom Framtida Vårres 1 er det gjort et nedtrekk på kr 10 millioner. I beregnet driftskostnader for H 131, er årskostnaden kr 21 millioner. Framtida Vårres 2 pålegger HO-avdelingen en innsparing på ytterligere kr 2 millioner på rusområdet (PS 14/59 vedtakspunkt 20). Budsjett bo- og omsorgstilbud i 1000 kr 2015 Budsjett bo- og omsorgstilbud Bevilget til H131 i økonomiplan Nedtrekk "Framtida vårres 1" Nedtrekk "Framtida vårres 2" Drift H Til disposisjon fra HO-rammen Med disponibel ramme og nedtrekk på kr 12 millioner, er det kr millioner kroner disponibelt til bo- og omsorgstilbud eller ytterligere nedtrekk. På neste side er det satt opp ulike alternativer for kombinasjon av bo- og omsorgstilbud med utgangspunkt i den bygningsmassen som disponeres i dag og H av 11 Side14

15 Alternativer i uprioritert rekkefølge: 0. Drift av tilbudene som i 2014 (alternativet er ikke arbeidet med i prosjektgruppen, men bragt opp i ettertid. Alternativet krever videre utredning.) - Forutsetter at H 131 ikke blir tatt i bruk til planlagt formål. Får konsekvenser for investeringstilskudd fra Husbanken på kr 40 millioner - Tilbud til særlig omsorgstrengende brukere utgår - Tilbud til eldre i målgruppen utgår - Kostnad årlig drift: kr millioner - Endret innsats i forhold til 2014: 0 - Innsparingspotensial etter FV1 og FV2: kr millioner - Antall plasser er uendret med 35 - Årskostnad pr plass kr Drift av alle eksisterende tilbud og H Et slikt alternativ tilsier en økning fra 35 til 51 plasser. Alle dagens tilbud kan opprettholdes med dette alternativet. Det betyr at kommunen får en solid økning i kapasiteten på bo og omsorgstilbud, der eget tilbud til kvinner ivaretas - H 131 innebærer en kvalitetsøking i forhold til standard og bomiljø med godt kvalifisert personale for å håndtere de mest krevende brukerne, samt eldre i målgruppen. - Kostnad årlig drift: kr millioner - Endret innsats i forhold til 2014: kr millioner - Innsparingspotensial etter FV1 og FV2: økning med kr millioner - Netto økning av plasser med 16, fra 35 til 51 - Årskostnad pr plass kr Drift av kun H Dette alternativet gir en standardheving i forhold til kvaliteten på boenhetene, men mangler eget tilbud til kvinner, og bo og omsorgstilbud til andre brukere enn særlig omsorgstrengende brukere og eldre rusmisbrukere - Drift av Kvinnehuset, Junkerveien 49 og Kongensgate 16 utgår - Kostnad årlig drift: kr 21 millioner - Endret innsats i forhold til 2014: kr millioner - Innsparingspotensial etter FV1 og FV2: kr millioner - Netto reduksjon av plasser med 19. Gir 16 plasser - Årskostnad per plass kr H 131 og drift av Kvinnehuset (P151) - H 131 blir i utgangspunktet bebodd av menn, slik at et eget kvinnetilbud er tiltrengt - Bo- og omsorgstilbud til andre grupper enn særlig omsorgstrengende brukere, eldre og kvinner vil ikke bli opprettholdt - Prinsensgate 151 er et meget godt egnet bygg til formålet uten renoveringsbehov og med hensiktsmessige leiligheter til hver beboer - Kostnad årlig drift: kr millioner - Endret innsats i forhold til 2014: kr millioner - Innsparingspotensial i forhold til FV1 og FV2: kr millioner - Netto reduksjon med 9 plasser i forhold til dagens tilbud. Gir 26 plasser - Årskostnad per plass kr av 11 Side15

16 4. H 131 og drift av Kvinnehuset (P151) og bo- og omsorgstilbud i J49 - Junkerveien 49 er i ganske god bygningsteknisk stand, men ombygging for å gi alle kjøkken og bad er nødvendig for å gi hybelleiligheter til alle beboere. Består av hybler som boenheter. Noen hybler er slått sammen til doble hybler. - Drift i Kongensgate 16 utgår - Rehabiliteringstilbud til LAR-brukere utgår - Kostnad årlig drift: kr millioner - Endret innsats i forhold til 2014: kr millioner - Innsparingspotensial i forhold til FV1 og FV2: kr millioner - Netto økning i plasser med 1. Gir 36 plasser - Årskostnad per plass kr H131 og drift av Kvinnehuset (P151) og bo- og omsorgtilbud (K16) - Rehabiliteringstilbudet for LAR-brukere avvikles - Bygget i Kongensgate 16 har sterkt behov for renovering for å tilfredsstille dagens boligstandard, men tilbudet kan flyttes til Junkerveien 49 - Kostnad årlig drift: kr millioner - Endret innsats fra 2014: kr millioner - Innsparingspotensialet i forhold til FV1 og FV2: kr millioner - Netto økning i forhold til i dag på 6 plasser, gir 41 plasser - Årskostnad per plass kr Drift kun i 2 etg. i H131, J49 og Kvinnehuset (P151) - Ikke bo- og omsorgstilbud utenom for særlig omsorgstrengende brukere og kvinner - Manglende synergieffekter for bruk av personalet i bygget - Konsekvenser for investeringstilskuddet på 40 % fra Husbanken - Utfordring å benytte 3.etg. til annen målgruppe - Kostnad årlig drift: kr millioner - Endret innsats fra 2014: kr millioner - Innsparingspotensial etter FV1 og FV2: kr millioner i forhold til budsjett Netto nedgang på 7 plasser gir 28 plasser - Årskostnad per plass kr Tabellen redegjør for økonomien i de ulike alternativene. 10 av 11 Side16

17 9. Prioriteringer og løsningsmuligheter Alle eksisterende 35 plasser er i bruk til enhver tid, og det er ikke ledig kapasitet per i dag. Samtlige beboere er vurdert å ha behov for bolig med bemanning. Noen er også vurdert å ha behov for et høyere omsorgsnivå, som skal gis i H 131. I tillegg er det meldt at 36 personer som bor kommunal bolig per juli 2014, har behov for et bemannet tilbud. I alt er det registrert 71 personer med behov for bemannet bo- og omsorgstilbud på rusfeltet. Prosjektgruppen vurderer at det ikke skal opprettholdes eget tilbud til LAR-brukere, da de fleste kan fungere i de ulike bo- og omsorgstilbudene som opprettes etter 2015, eventuelt i egen bolig uten bemanning. Prosjektgruppen er opptatt av å opprettholde flest mulig bemannede bo- og omsorgsplasser i tillegg til full drift i H 131. Alternativ 1 er derfor anbefalt fra prosjektgruppens side. Alternativet krever imidlertid en økonomisk styrking på kr millioner i 2015, og svarer dermed ikke på utfordringen administrasjonen har angående pålagte innsparinger. Alternativ 5 gir både eget tilbud til kvinner med i alt10 enheter, bo- og omsorgstilbud med 15 enheter og full drift av H 131 med 16 enheter. Det gir en netto økning i 6 plasser fra 35 til 41 med økning i budsjettrammen fra 2014 til 2015 med kr millioner. Alternativ 5 er prosjektgruppens andre prioritering fordi det blir en reell økning i boliger. De fleste eksisterende tilbud kan videreføres, og alternativet gir samtidig en reduksjon i forhold til budsjett/økonomiplan Rådmannens anbefalinger vil fremgå i den politiske saken som er under utarbeidelse. Kommunen må få i stand overgangsordninger mellom eksisterende og nye drivere. Nåværende avtaler er sagt opp før , og har oppsigelsestid på 12 måneder. En gradvis innflytting av beboerne i det nye tiltaket i H 131 første halvår 2015 forutsettes. Det tilsier overgangsløsninger med budsjettmidler for nåværende drivere. Eventuell avvikling av tiltak gir store utfordringer dersom beboere mister boligen sin. Juridiske og menneskelige forhold må avklares, men dette arbeidet er ennå ikke foretatt. Mest sannsynlig vil kommunen ikke slippe unna ansvaret for å skaffe bolig med tjenester til eventuelle bostedsløse etter omlegging av drift, og eventuell ved reduksjon i antall boliger. Det vises til at all kommunal virksomhet skal være forsvarlig i forhold til tjenester og omsorgsnivå (jf. Fusa-dommen). Forsvarlighet må også sikres i forhold til arbeidsmiljøet for personalet. Tas ikke H 131 i bruk til målgruppen, vil dette medføre ekstraordinære utgifter til særlig omsorgstrengende, samt få konsekvenser for investeringstilskuddet som er bevilget av Husbanken. 10. Tilrådning/konklusjon Prosjektgruppen anbefaler alternativ 1 med drift av bo- og omsorgstilbud på alle adresser. Bo- og omsorgstilbudet vil være bolig med døgnbemanning. Akuttplass på Kvinnehuset beholdes som før. Plasser tildeles av Bodø kommune. I tillegg anbefales full drift i H 131. Dette alternativet øker kapasiteten på bo- og omsorgstilbudene fra 35 til 51 plasser. Tilbudet til LAR-brukerne avvikles. Som andre prioritet anbefaler prosjektgruppen alternativ 5, som innebærer en økning i antall boog omsorgsplasser fra 35 til 41. Alternativet innebærer reduksjon i personalinnsatsen generelt og dermed kvalitet i innholdet i tilbudene som skal driftes videre. Tilbudet til LAR-brukerne avvikles. 11 av 11 Side17

18 PS14/7Referatsaker Side18

19 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1963 F00 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/13 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede /5 Ruspolitisk råd /16 Komitè for levekår Bystyret Status "Framtida vårres del 2", utredninger og gjennomførte tiltak Sammendrag Saken lister opp de ulike aksjonspunktene fra PS 14/59 med status i arbeidet. Noen punkter er gjennomført og avsluttet, noen er i prosess og andre er skjøvet ut i tid. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over veksten i ressursbruken i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2), har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Status i de 20 punktene. 1. Arbeidet med idriftsettelsen av informasjons- og analyseverktøy for Helse- og omsorgsavdelingen forsterkes. Status: Arbeid en del av prosjektet med utvikling og innføring av helhetlig styringssystem i Bodø kommune, PS 14/128 vedtatt i Formannskapets møte 25. juni Det iverksettes et prosjekt for etablering av aktivitetsbasert finansiering av HO-området. I samband med dette skal en ny organisering av forvaltnings-, stabs- og støtteressurser som støtter opp om dette tiltaket implementeres. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni Side19

20 Status: Prosess for etablering av aktivitetsbasert finansiering er ikke kommet i gang. Prosjektet forutsetter tett samarbeid med økonomiavdelingen og at det er tilstrekkelig kapasitet både i HO og økonomiavdelingen for gjennomføring. Prosjektet og videre prosess planlegges avklart i løpet av november/desember. 3. Det iverksettes en prosess for standardisering av vakttyper, reglement for innleie av vikarer samt en behovsanalyse for rekrutteringsstillinger i HO-avdelingen. 4. Det iverksettes en utredning for opprettelse av et sentralt bemanningskontor i HOavdelingen. Status pkt 3 og 4: PS 14/110 «Prosjektmandat - reduksjon av uønsket deltid» ble behandlet av Bystyret Bakgrunnen for saken er punktene 3 og 4 i PS 14/59 «Ny virkelighet ny velferd.» Vedtak i PS 14/110: 1. Det opprettes et forprosjekt i tråd med sakens opplysninger og vedlagte prosjektmandat. 2. Prosjektet skal utvikle, dokumentere, og anbefale et komplett system for bemanningsplanlegging for pleie og omsorgsenhetene, herunder optimaliserte turnusløsninger og etablering av bemanningskontor. 5. Det iverksettes en utredning for sammenslåing av all akutt/legevakt og alarmhåndtering i Bodø kommune. I tillegg skal en samlokalisering med inntaksteam vurderes. Kommunale øyeblikkelig hjelp plasser skal knyttes til denne enheten og styres av denne. Status: Utredningsarbeidet er ikke startet. Man ønsker å ha erfaring fra drift av felles legevaktformidling i Salten før overfor nevnte utredning starter. Felles legevaktformidling i Salten starter opp i løpet av mai Utredningsarbeidet foreslås startet opp på nyåret Iverksette prosess med tanke på utvidelse av områder som ikke er omfattet av ordninger med heldøgns hjemmetjenester. Kriterier for avstand fra sonebase, tjenesteomfang og kvalitet skal legges frem for Bystyret før iverksetting tidlig høst Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Oppdraget forutsatte tilgang på data om ressursbruk i hjemmetjenestene (FRYD). Data fra FRYD er ikke analysert pr oktober Innbyggerne mottar i dag tjenester ut fra en individuell vurdering. Hjemmebaserte tjenester er over år utviklet. I dag gis tjenester gjennom hele døgnet i deler av kommunen ut fra 3 geografiske områder Sentrum, Tverlandet og Saltstraumen/Misvær. Kjørelengde/tid i bil pr natt er omfattende for deler av personalet. Side20

21 Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene har et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting. Utredningen følger som vedlegg til saken. 7. Iverksette prosess med sikte å opprette nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. I tillegg skal prosessen utarbeide en plan for iverksetting av tilbud som kan leveres til flere samtidig. Forslag om slike tjenesteformer legges fram for bystyret tidlig høst Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Arbeidet har bragt fram 5 forslag til tiltak som kan effektivisere dagens tjenester, ett forslag for økt inntjening og 6 forslag til nye tiltak som på sikt bidrar til reduksjon av kostnader. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret umiddelbart. Tiltakene 7 12 må vurderes utredet med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Disse må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og den retningen som er ønsket. Utredningen følger som vedlegg til saken. 8. Det iverksettes et prosjekt for reorganisering av miljøtjenestene med sikte på et helhetlig tjenestetilbud, god ressursutnyttelse, effektiv drift og en god faglig praksis. Prosjektet skal inneholde en plan for implementering ila Praksis vedrørende Individuell plan, helhetlig koordinering av tjenester og mer fleksible tjenester både individuelt og i grupper skal vurderes. Tjenesten bør ledes av en virksomhetsleder. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni Status: Prosjektgruppen har levert sin utredning. Tilrådningene fra prosjektgruppen følges opp i en prosess som innebærer en strukturendring i hele avdelingen. Det vil på nyåret fremmes en egen sak hvor strukturendring er tema. Se også punkt 15. Utredningen følger som vedlegg til saken. Side21

22 9. Det iverksettes en utredning der omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv skal belyses. Utredning skal inneholde en ROS-analyse av tiltaket samt plan for gjennomføring av tiltaket. Utredningen legges frem for politisk behandling sen høst Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Notatet belyser økonomiske konsekvenser av avhjemling av de to minste sykehjemmene i kommunen, bygningsmessige forhold, nødvendighet av å se tjenestetilbudene i sammenheng og befolkningsprognosen for de eldste eldre. Det konkluderes med at kostnadene knyttet til tilbakebetaling av tilskudd og en ukjent kostnad knyttet til bygningsmessige utbedringer og tilrettelegginger, vil overstige et mulig innsparingspotensial på drift. På lengre sikt vil disponering av bygningsmassen være nødvendig å vurdere i lys av nye og endrede behov, tjenestemeny og aktuelle målgrupper. 10. Det iverksettes et arbeid for å tydeliggjøre målgruppene i institusjonene. Målgruppene i langtidsinstitusjonene er; somatikk, demens og demens med atferdsproblematikk. Status: Arbeidet er avsluttet. Det er konkludert med at en inndeling av målgrupper i institusjonene ikke skal være for spesialisert, dette for å sikre nødvendig fleksibilitet i bruk av plassene. Hoved inndelingen er somatikk, demens, demens med atferdsproblematikk og alderspsykiatri. 11. For å øke omløpshastigheten ved rehabiliteringsavdelingen skal opphold tidsbegrenses og gjennomsnittlig liggetid reduseres. HO-avdelingen utarbeider standarder og kriterier for rehabiliteringsforløp slik at flere får tilgang til denne tjenesten. Status: Rehabiliteringsavdelingen har jobbet aktivt med økt fokus på dette punktet og har innfridd aktuelle målsetning. Tidligere var gjennomsnittlig liggetid 48 døgn, siste 80 utskrivelser har en gjennomsnittlig liggetid på 45 døgn, og siste 40 utskrivelser viser en gjennomsnittlig liggetid på 36 døgn. Gjennomsnittlig liggetid er altså redusert med 12 døgn siste halve året. Det er for tidlig å si om dette uttrykker en tendens eller om det er tilfeldig, siden antallet pasienter i undersøkelsen er lavt. Vedrørende utarbeidelse av standarder, se pkt Forløp som innebærer endringer i tjenestetilbud må gjøres mer smidig. HO-avdelingen utarbeider standarder for forløp der en legger vekt på smidige overganger mellom ulike tjenestetilbud. Det bærende prinsipp er hurtig frigjøring av ledig kapasitet. Status: Avdelingen har ikke hatt kapasitet til å utarbeide standarder for forløp mellom de ulike tjenestetilbudene. Rapporten for reorganisering av Rehabiliteringsområdet peker på noen utfordringer. Det har tidligere vært forsøkt iverksatt prosjekt vedrørende helhetlig pasientforløp, men dette ble ikke gjennomført på grunn av manglende ressurser for implementering i hjemmetjenestens virksomheter. Avdelingen vil i 2015 re-starte arbeidet og utarbeide standarder for Side22

23 forløp/ prosedyrer for samhandling med vekt på smidig overganger og et bedre helhetlig tjenestetilbud. 13. Det iverksettes en prosess med siktemål å samle brukere i institusjon som er spesielt ressurskrevende i forhold til bemanning og kompetanse. Prosessen skal være avsluttet tidlig høst Status: Arbeidet er ikke iverksatt, og vil bli sett i sammenheng med full drift i Sølvsuper helse og velferdssenter og Hovdejordet sykehjem. 14. Det iverksettes et prosjekt med siktemål å gjøre endringer av struktur i eksisterende bygg, jf. vedlagt rapport fra arbeidsgruppen for Institusjoner. Status: Arbeidet er gjennomført ved Hovdejordet sykehjem med sammenslåing av to bogrupper. Det jobbes kontinuerlig med organisatoriske grep for en best mulig effektiv drift. Dersom bygningsmessige endringer vurderes som hensiktsmessig vil det bli utredet og framlagt som egen sak. 15. Det iverksettes et prosjekt for reorganisering av rehabiliteringstjenestene for en bedre og mer effektiv bruk av terapeutressursene. Det skal også vurderes å knytte seniorhelsetjenesten til Rehabiliteringssenteret. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni Status: Prosjektgruppen har levert sin utredning. Tilrådningene fra prosjektgruppen følges opp i en prosess som innebærer en strukturendring i hele avdelingen. Det vil på nyåret fremmes en egen sak hvor strukturendring er tema. Se også punkt 8. Utredningen følger som vedlegg til saken. 16. Det iverksettes en utredning av privatisering av kommunale legesenter. Status: Arbeidet er igangsatt. Egen sak vil komme på nyåret. 17. Det iverksettes en utredning for kostnadsreduksjon av interkommunalt overgrepsmottak. Status: I statsbudsjettet for 2015 foreslås overføring av overgrepsmottak til Helseforetakene fra 2016: Tjenestene til volds- og overgrepsutsatte skal integreres i de ordinære tjenestene, og spesialisthelsetjenesten vil få hovedansvar for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep. Det foreslås at dette skjer fra Eksisterende, robuste kommunale mottak skal videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Saken prioriteres ikke jobbet med pga. planlagt overføring til spesialisthelsetjenesten. Side23

24 18. Det iverksettes et prosjekt for å øke graden av samhandling og etablering av konsekvenskultur i grensesnittet mellom NAV Bodø, Boligkontoret og Flyktningkontoret. 19. Det iverksettes et prosjekt for å arbeide etter beste praksis innenfor sosialområdet for alle kommunale aktører. Sosialtjenestene og virkemiddelapparatet synes å være fragmentert og lite koordinert. Bruken av statlige og kommunale virkemidler skal særskilt gjennomgås. Status pkt 18 og 19: For pkt. 18 og 19 - Etablering av prosjekt er drøftet i samarbeidsmøte med Nav Bodø og Boligkontoret. Etablering av slikt prosjekt må ses i sammenheng med etablering av Kommunalt Foretak for eiendomsforvaltning (KF) og innhold i dette. Det tas initiativ fra kommunaldirektøren om etablering av overordnet forum når KF sin rolle er avklart. Foreløpig beholdes dagens samarbeidsmøter. 20. I forbindelse med etableringen av Hålogalandsgata 131 vil administrasjonen vurdere å redusere økningen 2 millioner kroner i driften av det samlede botilbudet i rusomsorgen i behandlingen av tertial 1 i Status: Forslag til framtidig struktur på bo- og omsorgstilbud innenfor rusomsorgen og bruk av Hålogalandsgata 131 fremmes som egen sak. Vurderinger og konklusjon Det er arbeidet konstruktivt med de ulike aksjonspunktene slik at avklaring på mulig handlingsrom er avklart. Flere arbeidsoppgaver er ikke avsluttet og noen endringer er ikke påbegynt ennå. De største endringene må gis nødvendig tid for å sikre gode prosesser, at nødvendige strukturer er på plass og god ivaretakelse av berørte parter. Videre rapportering i oppfølgingsarbeidet av «Framtia vårres del 2» vil gjøres i tilknytning til tertialrapporteringer og enkeltsaker. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Utredning pkt 6 i PS 14/59 Utredning pkt 7 i PS 14/59 Utredning pkt 9 i PS 14/59 Side24

25 Utredning miljøtjenesten (pkt 8) Utredning rehabiliteringsområdet (pkt 15) <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <skal fylles ut> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side25

26 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 7 i sak 14/59: Nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. 1. Oppsummering og konklusjon Arbeidet har bragt fram 5 forslag til tiltak som kan effektivisere dagens tjenester, ett forslag for økt inntjening og 6 forslag til nye tiltak som på sikt bidrar til reduksjon av kostnader. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret umiddelbart. Tiltakene 7 12 må vurderes utredet med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Disse må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og den retningen som er ønsket. 2. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over vekst i ressursbruk i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2) har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne utredningen omhandler Pkt. 7 i sak 14/59: Iverksette prosess med sikte å opprette nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. I tillegg skal prosessen utarbeide en plan for iverksetting av tilbud som kan leveres til flere samtidig. Forslag om slike tjenesteformer legges fram for bystyret tidlig høst Avgrensing av oppgaven og arbeidsform For å sikre at fokus i denne omgang er tiltak som bidrar til optimalisering av drift og nedstyring av ressursbruk, er fokus satt på endring av utførelse av tjenester som allerede er en del av den aktivitet som utøves i den mobile tjenesten/hjemmetjenesten. Ut fra dette er nye tiltak som på sikt kan bidra til en mer bærekraftig tjeneste, ikke i fokus. Det er likevel flere tiltak som bør utredes med tanke på gevinst i forhold til forebyggende effekt og dermed reduksjon i tjenestebehov. Disse pekes på i slutten av notatet. Virksomhetsledere og avdelingsledere i tjenesteområdet har gjennom en «arbeidssamling» bidratt med innspill på mulige tiltak slik de ser muligheter for. Side26

27 4. Tiltak og prosesser som allerede er iverksatt. I budsjett- og økonomiplan var tiltak etter «Framtida vårres» skissert i egen tabell. Flere tiltak har bidratt til en reduksjon i oppgaver som den mobile tjenesten ivaretar. Eksempler er ombringing av multidosepakkede legemidler, henting av medisin på apotek, blodprøvetaking og sårbehandling der pasient/bruker er mobil og kan få hjelp hos sin fastlege (punkt 22 i tiltaksliste side 45 i rådmannens forslag). Faktisk innsparing her er vanskelig å synliggjøre gjennom regnskapstall. Det er innbakt i en helhet synliggjort gjennom reduksjon i omfang av små vedtak, samlet vedtakstid og antall brukere. Tabellen nedenfor viser en nedgang i antall personer som mottar hjemmetjenester og at de som mottar tjenester har mer omfattende vedtak. Det betyr at omfang av personer som har små vedtak er sterkt redusert. 5. Tiltak a. Forslag effektivisering av tjenester som gis i dag. 1. Ved levering av middag til hjemmeboende må det sikres levering ved første besøk. Dette kan gjøres ved hjelp av nøkkelbokser. Tiltak er å forutsette at nøkkelboks er satt opp der middag skal leveres. Effekt: oppdrag utføres ved første besøk, mobil tjeneste slipper ekstra besøk for levering av mat. 2. Misvær: når fastlegen ikke har kontordag gjennomføres sårskifte «på huset». Lokaler må legges til rette for dette. Kostnad må avklares. Effekt: sparer reisetid for nøkkelpersonell. 3. Injeksjoner gjøres på basen (oppfølgingstjenesten) når observasjonsrom i nye arealer i Hålogalandsgata 131 er tilgjengelig. 2 av 4 Side27

28 Effekt: personalet kan gi injeksjoner til flere og ivareta observasjon av flere samtidig. Spart reisetid og enkeltbesøk av lang varighet pga observasjonstid. 4. Dosetter hentes av pårørende på base. Krever nye vedtak. Effekt: sparer reisetid for personell. 5. Tilby gruppesamtaler i stedet for individuelle samtaler. Må vurderes individuelt om hensiktsmessighet. Krever endret vedtak. Krever tilgang på gode møteplasser. Effekt: kan møte flere samtidig, etablere nye nettverk for brukere. Redusert reisetid for personell. b. Forslag øke inntekt: 6. Utlevering av subutex/metadon for Spesialisthelsetjenesten. Kan gjøres på sonebase. Må avtales med Nordlandssykehuset. Effekt: Mulig inntektskilde. c. Forslag nye tjenester og som trenger utredning: 7. Sårbehandling i egen skiftestue i samarbeid med fastlegene og tilknyttet Bodø legevakt. Kan frigi tid hos fastlegene og bedre kvalitet og oppfølging av pasienten. Må utredes. 8. Fallforebyggende tiltak i ytterdistriktene. Må utredes. 9. Tidlig rehabiliteringsinnsats overfor pasienter med brudd eller hjerneslag. Må utredes. 10. Ernæringscreening og oppfølging av ernæringsstatus. Samarbeid med Nordlandssykehuset. Må utredes. 11. Middagsvarming i fellesstuer i boligkomplekser der flere mottar hjelp til middag fra hjemmetjenesten. Må utredes med hensyn til bruk av arealer, forutsetninger og samarbeid med borettslaget. 12. Etablere kommunal serviceenhet for vask og oppfølging av leiebiler. Kan være arbeidsplass for personer i arbeidstrening. Må utredes. 6. Vurdering og konklusjon: Det er mange innspill på nye tiltak som på sikt kan bidra til reduksjon i tjenestebehov, bedre kvalitet på oppfølging og forebyggende effekt. 3 av 4 Side28

29 Det er få nye tiltak som kan bidra til optimalisering av ressursbruken i større omfang. Tiltakene som allerede er iverksatt (sårbehandling og blodprøvetaking hos fastlegen, avvikling av utdeling av multidosepakkede medikamenter) må følges opp slik at de blir målrettet og effektive. Noen av tiltakene som er trukket fram krever tilrettelegging i egen virksomhet mens andre krever en endret innfallsvinkel i møte mellom tildelingskontoret og bruker. Flere av innspillene viser et behov for tidlig avklaring og samhandling mellom Tildelingskontorets saksbehandlere og virksomheten med hensyn på muligheter lokalt. Dette har høy oppmerksomhet og legges til rette for gjennom faste saksbehandlere for geografiske områder og regelmessige. Leder for Tildelingskontoret og leder for hjemmetjenestene følger dette tett. Avdelingen har satt i gang et arbeid for felles opplæring av medarbeidere i hjemmetjenestene, korttidsavdelingene, dagsentrene og Tildelingskontoret med fokus på hverdagsmestring. Det kan bidra til et sterkere fokus på å legge til rette for at brukere/pasienter tar egne ressurser i bruk. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret. Tiltakene 7 12 må vurderes om de skal utredes videre med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Nye tiltak må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og de grep som bør tas for å møte de langsiktige utfordringene Mona Karlsen Rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Bodø kommune 4 av 4 Side29

30 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 6 i KS 14/59, geografiske områder med heldøgns omsorgstjenester. 1. Oppsummering og konklusjon Oppdraget forutsatte tilgang på data om ressursbruk i hjemmetjenestene (FRYD). Data fra FRYD er ikke analysert pr oktober Innbyggerne mottar i dag tjenester ut fra en individuell vurdering. Hjemmebaserte tjenester er over år utviklet. I dag gis tjenester gjennom hele døgnet i deler av kommunen ut fra 3 geografiske områder Sentrum, Tverlandet og Saltstraumen/Misvær. Kjørelengde/tid i bil pr natt er omfattende for deler av personalet. Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene har et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting. 2. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over vekst i ressursbruk i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2) har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne utredningen omhandler Pkt. 6 i KS 14/59: «Iverksette prosess med tanke på utvidelse av områder som ikke er omfattet av ordninger med heldøgns hjemmetjenester. Kriterier for avstand fra sonebase, tjenesteomfang og kvalitet skal legges frem for Bystyret før iverksetting tidlig høst 2014.» Det var arbeidsgruppen som så på hjemmetjenesteområdet som foreslo å vurdere om det skulle gjøres geografisk avgrensing av hvor ulike tjenester ble tilbudt. Utgangspunktet var sammenligning med Sandefjord kommune som har en mer kompakt bystruktur. Arbeidsgruppen skriver under pkt 5 om struktur: - Bodø har store avstander mellom ytterkantene i kommunen, (Sandefjord har 1 times kjøring mellom ytterkantene) Side30

31 - Bodø har få bo-sentre med service/aktivitetssenter tilknyttet botilbudet(tverlandet Bo- og servicesenter og Tusenhjemmet). Sandefjord har 8 bosenter med aktiviteter, med boenheter i hvert senter. - Sandefjord startet i januar 2014 med å fatte vedtak om oppfølging psykisk helse. I Bodø ytes heldøgns omsorgstjenester i hele kommunen, det er stor mobilitet på tjenestepersonell. Natt-tjeneste som betjener Sentrum, Norsia, Mørkved/Bertnes kjører hver natt tre biler, en av disse mellom 18 og 20 mil. I Skjerstad kjører enkelte av tjenesteyterne 25 mil pr dag. Hjemmetjenestene er inndelt i 6 virksomheter /geografisk område, 1 miljøtjeneste i Sentrum, 1 oppfølgingstjeneste psykisk helse og rus som er kommunedekkende. Tiltak: sjekke antall brukere i periferien som mottar tjenester 24/7 (4) Vurdere om det skal gis heldøgns omsorgstjenester i hele kommunen eller om det skal gjøres geografisk avgrensing og utarbeide nye kriterier for tildeling av hjemmetjenester i forhold til geografi (5) 3. Datagrunnlag og FRYD I ukene 3-5 i 2014 ble det gjort en tidsregistrering av alle ansatte i hele hjemmetjenesteområdet. Tidsregistreringen FRYD er et kartleggingsverktøy for måling av Forhold mellom Ressurser og Ytelse for Dimensjonering av hjemmetjenesten i kommunen. Hensikten var å få oversikt over hvordan tiden fordeles mellom de ulike aktivitetene i hjemmetjenesten, fordelingen mellom direkte brukertid og indirekte brukertid og hvilke type aktiviteter den indirekte tiden brukes på (møter, reising, rapportering, opplæring med mer). Dataene fra FRYD kartlegging er i oktober ikke analysert. Data om hvilke typer tjenester som ytes til brukere med lang kjøreavstand fra personalbase, hvilken kompetanse som etterspørres og hyppighet i besøk hos enkeltbrukere foreligger derfor ikke, og vurderingene er basert på erfaringer og kunnskap om den daglige drift. 4. Organisering, geografi og muligheter for tjenester hele døgnet I dag har de mobile hjemmetjenestene 7 baser, henholdsvis ved Bogodt på Kjerringøy, på Vollen, Gidsken Jakobsens vei (ved Trekanten kjøpesenter), Mørkved Sykehjem, Tverlandet Bo- og servicesenter, Straumbo og Furumoen sykehjem. Aktiv natt-tjeneste ytes av personell stasjonert 3 steder: Sentrum, Tverlandet og Skjerstad/Saltstraumen. Det er ikke mobil natt-tjeneste i Kjerringøy, kun natt-tjeneste knyttet til Bogodt. Innbyggerne i ytterdistriktene i Bodø har historisk sett flyttet inn mot sentrene når hjelpebehov har meldt seg. Både Straumbo og Bogodt er resultat av lokalmiljøenes satsing for å få boliger til de eldre i sentrum av bygda slik at de kunne slippe å flytte til aldershjem i sentrum. Etter hvert som hjemmetjenesten er blitt utbygd har stadig flere kunnet motta nødvendig hjelp i sin bolig og dermed kunnet bo lengre hjemme også ute i distriktene. 2 av 5 Side31

32 Samtidig er det nødvendig å være tydelig på at innbyggere i «Værran», på Landegode og bygdene langt unna sentrum må påregne å «flytte til byen» om de ikke kan klare hverdagen uten hjelp. Noe praktisk hjelp ytes, for eksempel er vaktmesterordningen/hjelpesmann på lokalbåten i Helligvær et eksempel på sambruk av en ressurs i lokalsamfunnet som også bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. En viktig forutsetning for at den enkelte kan ta ansvar for sin bosituasjon i sine «eldre dager» er at det er tilgjengelig hensiktsmessige boliger nært tjenestebasene og andre sentrale samfunnsfunksjoner som for eksempel butikk, møteplasser, legekontor. 5. Gerica plan, indirekte og direkte tid. Deler av ressursbruken for de mobile tjenestene er knyttet til transport av personell. Det har over år vært arbeidet med dagsplaner og logistikk for å minimalisere den tiden personell bruker til å reise. Nå er Bodø kommune i ferd med å implementere et verktøy Gerica plan som bidrar til forenkling av planlegging av reiserute i forhold til oppdrag og kompetansebehov og oversikt over faktisk tidsbruk. Verktøyet er planlagt ferdig implementert sommer Indirekte tid er en ressursfaktor som blant annet har med seg kostnadene for transport og andre nødvendige gjøremål som ikke er tid hos bruker/pasient. Direkte tid omhandler tid hos bruker/pasient. FRYD kartleggingen vil bidra til et tidsbilde på sammensetting av tidsbruken før innføring av Gerica plan. Når Gerica plan er ferdig implementert vil slik data være fortløpende tilgjengelig. I budsjett 2014 er indirekte tid stipulert til 32 %. 6. Vurderinger av tjenestetilbud i forhold til geografi og tilgjengelig kompetanse. Ved tildeling av tjenester er avstand til personalbase og reisetid for personell en del av vurderingsgrunnlaget for saksbehandler fra Tildelingskontoret. Oppdrag som krever for eksempel sykepleierkompetanse, må vurderes i forhold til samlet bruk av tilgjengelig sykepleierkompetanse i dette geografiske området. For eksempel kan det ikke planlegges en krevende sykepleieroppfølging gjennom hele døgnet dersom det ikke er stilling for aktiv sykepleier på natt i den delen av kommunen hvor pasient/bruker bor. Dette tilbudet må da gis i korttidsplass i et sykehjem for denne innbyggeren. Slik vurdering av tjenestetilbud skjer i nær dialog mellom aktuelt tjenesteområde og saksbehandler i Tildelingskontoret. Dette har høy oppmerksomhet og legges til rette for gjennom regelmessige møter og faste saksbehandlere for geografiske områder. Leder for Tildelingskontoret og leder for hjemmetjenestene følger dette tett. Det er også et nært samarbeid mellom virksomhetene vedrørende bruk av kompetanse som det er mangel på. Samhandling utvikles, eksempelvis er sykepleiere innen kreftomsorgen organisert i nettverk på tvers av virksomhetene og avhjelper situasjoner i «nabo-distriktet» om nødvendig. 3 av 5 Side32

33 7. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Det er en økt oppmerksomhet på å styrke den enkeltes evne til mestring av de daglige gjøremål og funksjoner. Forebygging av fall, styrketrening og balansetrening er tiltak som personell i hjemmetjenestene, korttidsavdelingene og andre faggrupper skal ha større fokus på. Det kan bidra til reduksjon av uhell og økt mestring for den enkelte. Hverdagsrehabilitering har vært et satsingsområde fra Her gjøres en målrettet innsats i en tidsbegrenset periode sammen med den som har et hjelpebehov og samtidig har et rehabiliteringspotensiale. Rehabiliteringsteamet er tverrfaglig sammensatt av fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialsykepleiere og hjemmetrenere. Målet med både hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er at brukere/pasienter og tjenesteutøvere sammen skal bidra til at den enkelte får økt mestring i hverdagen og reduserer eller utsetter tidspunkt for omfattende hjelpebehov. Det pågår et arbeid i forhold til rehabiliteringsområdet som vil understøtte arbeidsformene nevnt ovenfor. 8. Definering av absolutt geografisk grense. Kommunen har et ansvar for å bidra til at ressursene utnyttes best mulig (Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (KOH) 1-1 pkt 7). Kommunen har også et ansvar for å gjøre en individuell vurdering av den enkeltes behov når helse- og omsorgstjenester etterspørres (KOH 1-1 pkt 5 og 6). En definert absolutt grense for hvor i kommunen innbyggere kan forvente hjelp i hjemmet hele døgnet, hyppighet av besøk, hvilke oppgaver som kan ivaretas i ytterkantene fra den mobile tjenesten, vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig kan det være hensiktsmessig å skissere hvor i kommunen det legges spesielt til rette for heldøgns tjenester, funksjonelle boliger, nærhet til viktige samfunnsfunksjoner etc. For enkelte kan for eksempel bruk av velferdsteknologi og nettverk være faktorer som kan bidra til å bo i egen bolig i ytterdistriktet med noe hjelp fra hjemmetjenesten. Slike situasjoner vil det alltid være nødvendig å skape rom for. Samtidig må den samlede ressursbruk (hhv tidsbruk, transport av personell og tilgjengelig fagkompetanse) kunne forsvares. 9. Konklusjon I og med at FRYD data ikke er analysert er det ikke mulig med faktiske tall for omfang og ressursbruk knyttet til det å yte tjenester i ytterdistriktene. Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene viser et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre 4 av 5 Side33

34 samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting Mona Karlsen Rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Bodø kommune 5 av 5 Side34

35 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 9 i sak 14/59: Omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv Oppsummering og konklusjon Notatet belyser økonomiske konsekvenser av avhjemling av de to minste sykehjemmene i kommunen, bygningsmessige forhold, nødvendighet av å se tjenestetilbudene i sammenheng og befolkningsprognosen for de eldste eldre. Det konkluderes med at kostnadene knyttet til tilbakebetaling av tilskudd og en ukjent kostnad knyttet til bygningsmessige utbedringer og tilrettelegginger, vil overstige et mulig innsparingspotensial på drift. På lengre sikt vil disponering av bygningsmassen være nødvendig å vurdere i lys av nye og endrede behov, tjenestemeny og aktuelle målgrupper. 1. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over veksten i ressursbruken i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2), har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne saken omhandler Pkt. 9 i KS 14/59: «Det iverksettes en utredning der omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv skal belyses. Utredning skal inneholde en ROS-analyse av tiltaket samt plan for gjennomføring av tiltaket. Utredningen legges frem for politisk behandling sen høst 2014.» Innspillet til dette vedtakspunktet er fremmet av «Arbeidsgruppe 1: Institusjonsområdet». 2. Reformulering av oppgaven/avklaring av problemstillingen Institusjonsplassene er en del av et samlet tjenestetilbud i Bodø kommune. I rapporten oppsummerer arbeidsgruppen: «Arbeidsgruppa mener at Bodø Kommune bør satse på flere bokollektiv/bofellesskapsløsninger. Arbeidsgruppen anbefaler derfor en omgjøring av de to minste institusjonene til bokollektiv. Vi mener dette vil være en mer korrekt dimensjonering av nivåene i omsorgstrappa. Dette vil dessuten ta ned kostnadene knyttet til heldøgns drift samlet sett for Bodø Kommune. Dette anbefales utredet videre». Rapporten redegjør for hvordan institusjonsdriften er i Bodø i forhold til ulik størrelse på institusjonene, ulike målgrupper, kompetanse og driftsutgifter. Dimensjonering av de ulike tjenestene virker inn på etterspørsel/behov på andre tjenester slik at tjenestetilbudene må sees i en sammenheng. I rapporten pekes det på at «Hjemmetjenestene må Side35

36 dimensjoneres rett. De med størst behov bør ha «mere» tjenester. Økt bruk av dagplasser og andre møteplasser». Videre mener arbeidsgruppen at det er «Behov for flere døgnbemannede kollektivplasser også for somatiske brukere. Dette vil ta av for køen av langtidssøkere til heldøgns plasser i institusjon» og at en «må omgjøre de små dyre institusjonene til billigere døgnbemannede kollektivløsninger for demente». Det vises også til Re kommune som i 2001 endret fra institusjon til bokollektiv med forventet reduksjon i driftskostnadene på 40 % i de nyetablerte bokollektivene. Arbeidsgruppen peker på at en omgjøring forutsetter at det er rett dimensjonering av omsorgstrappen, og at det er målgrupper som kan nyttiggjøre seg bokollektiv med lavere bemanning enn det som er i dagens institusjonstilbud. En «omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv» må derfor sees i en sammenheng med tjenestetilbudet i sin helhet og dekningsgrad/behov. Det må også synliggjøres om det er billigere for kommunen å endre fra institusjonsdrift til bokollektiv i nåværende situasjon, og uten at det medfører økte kostnader andre steder. Oppdraget håndteres derfor slik: - Synliggjøre ulikhetene i kostnadsfordeling ved drift av bokollektiv vs institusjon - gitt at omsorgsbehovet er likt. - Synliggjøre økonomiske konsekvenser for kommunen vedrørende tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken - Se på driftskostnadene og bygningsmessige forhold ved de institusjonene arbeidsgruppen trekker fram - Se på dekningsgrad av døgnbemannede tilbud framover mht befolkningsutvikling - Se på lokalisering og ringvirkninger i lokalsamfunnet - Se på mulig handlingsrom framover Avgrensninger: I denne utredningen gjøres ingen risiko- og sårbarhetsanalyse av omgjøring av driftsform av den enkelte institusjon som er trukket fram i arbeidsgruppens rapport. Det er i andre sammenhenger ROS-vurdert en sammenslåing av to mindre institusjoner til en virksomhet med en leder. Denne utredningen tar ikke opp sammenslåing av virksomheter og mulige økonomiske gevinster med slik organisatorisk endring. 2 av 9 Side36

37 3. Kostnader 3.1 Kostnadsbildet mellom sykehjem og bokollektiv (heldøgnsomsorgsbolig) Inntekter og driftsutgifter i sykehjem I sykehjem betaler brukeren egenandel i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester (FOR nr.1349). Egenandelen som betales reflekterer inntekten til bestemte beboere på et gitt tidspunkt (2013), og vil være i kontinuerlig endring. Av inntekten inntil folketrygdens grunnbeløp kan kommunen kreve inntil 75 prosent av brukerens inntekt, mens det av inntekter utover dette kan kreves inntil 85 prosent. Samtididig kan det ikke kreves vederlag som overstiger kostnader for oppholdet. I vederlaget inngår pleie og omsorg, lege, medisin og medisinske forbruksvarer, hjelpemidler, mat, renhold og vaskeritjenester, strøm og kommunale avgifter. Kostnadene fremkommer som driftsutgifter i sykehjem. Inntekter og driftsutgifter i heldøgnbemannet omsorgsbolig/bokollektiv En omsorgsbolig er en boform som ikke er lovregulert som en institusjonsplass i sykehjem. Beboernes rettsstilling er den samme som om vedkommende bor i eget hjem (NOU 1997:41). Det er beboerens behov og ikke selve boformen som regulerer tjenestetilbudet. Beboeren har råderett over boligen innenfor huseierlovens bestemmelser, og kan ikke flyttes til et annet bosted mot sin vilje. Tildeling av hjemmetjenester skjer etter en individuell vurdering som for andre hjemmeboende. I omsorgsboligen dekkes alt behov for hjemmesykepleie av kommunen på samme måte som om beboeren skulle bo i sitt opprinnelige hjem. Beboeren får dess foruten enkeltvedtak på personrettet praktisk bistand etter behov. Praktisk personrettet bistand kan være til personlig stell, egenomsorg, tilsyn, tjenester som matombringing eller hjelp til matstell, hjelp til renhold av boarealer og tøyvask, vaktmestertjeneste, alarmtjeneste, hjelp med tilrettelegging og tilpasning av hjelpemidler. For bistanden betaler beboeren egenandeler til kommunen regulert etter inntekt (FOR nr.1349). Minstepensjonister har eksempelvis et betalingstak på kr 180 per måned uansett hvor mye praktisk bistand de mottar. Mens de med inntekt mellom kr og per år, eksempelvis har et betalingstak på kr per måned. Beboeren dekker selv innkjøp av mat. Medisiner og medisinske forbruksvarer finansieres av beboeren og av staten (folketrygden). Hjelpemidler dekkes via folketrygden, mens hjelpemidler til korttidsbruk kan lånes av kommunen. Videre betaler beboeren i bokollektiv (omsorgsbolig) husleie uavhengig av inntekt (bostøtte kan søkes). Husleien skal fastsettes utfra verdi og gjeld på bygningsmassen og areal som disponeres. Strøm og andre kommunale avgifter inkluderes i husleien. I kostnadssammenlikningen forutsettes følgende: 1. Lønnskostnadene som er den største kostnadskomponenten i begge boformene, blir i dette eksemplet like og følgelig ikke kalkulert. Det forutsettes at beboernes funksjonalitet er den samme i bokollektivet som i sykehjemmet. 2. I beregningen av praktisk bistand og husleie, er det brukt gjennomsnittstall hentet fra bokollektivene i Hovdejordet, Gml. riksvei 18 og Straumbo. I praksis vil alltid inntekten på egenandelen bli ulik, siden den er knyttet til den enkelte beboers inntekt. 3. Behovet for tekniske hjelpemidler er ikke tatt med i noen av boalternativene. 4. Når sykehjem blir omgjort til omsorgsbolig i bokollektiv, vil boligkostnader som arealkostnader, verdi på bygningsmassen, gjeld, alder og levetid på bygningen stå uendret, og følgelig ikke bli kalkulert. 3 av 9 Side37

38 Kommunale inntekter per beboer: Ressursinnsats per bruker 2013 Sentrum sykehjem «Sentrum bokollektiv» (Lønnsutgiftene blir lik i begge boformene*) - - Egenandel sykehjem Mat, renhold, og vaskeritjenester Lege Medisiner og med. forbruksvarer Medisinsk utstyr Strøm og kommunale utgifter Husleie i bokollektiv, inkludert strøm og kom.utgifter Betalingspliktig praktisk bistand i bokollektiv Sum *I tillegg vil det komme driftsutgifter i form av drifts- og serviceavtaler, vedlikehold og utgifter til kurs og kontormateriell, som vil bli lik i begge boformer siden det gjelder samme bygningsmasse og de samme beboerne. Forskjeller i kostnader I oppsettet over er det tatt med kostnader det er relevant å sammenligne med, samt hvordan disse fremkommer i et sykehjem samt i et bokollektiv. Totalt sett er kostnadsforskjellen mellom boformene marginal. Det fremkommer en ubetydelig «gevinst» til bokollektivet med kr per beboere per år. I bokollektivet er renhold av fellesarealer og felles vaskeritjenester samt tilrettelegging ved måltider, ikke beregnet inn i husleien eller inngår ikke i timene til praktisk bistand for For beboeren vil det stort sett lønne seg å få beregnet nevnte kostander inn i praktisk bistand, siden mange eldre har et totalt tak på kr 180 per måned. For kommunen vil det derimot som regel lønne seg å inkludere renhold av fellesarealer og felles vaskeritjenester i husleien, som en fast pris. Tilrettelegging ved måltider skal uansett regnes som praktisk bistand. 3.2 Tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken De institusjonene arbeidsgruppen har pekt på som aktuelle for endring er Furumoen sykehjem og Vollsletta sykehjem. Det aller minste sykehjemmet i arbeidsgruppens oversikt (s 6), Løding sykehjem med 8 plasser, er nå avhjemlet og omgjort til bokollektiv. Beboerne har fått andre tilbud i forhold til sine behov. Kommunen har måttet tilbakebetale differansen mellom tilskudd (kr per år) for institusjon og omsorgsbolig for gjenværende år av avskrivningstiden til Husbanken. Furumoen sykehjem er kommunens eldste sykehjem. I ble det rehabilitert og utvidet med 6 plasser (skjermet enhet demente). Rehabiliteringen og utbyggingen ble finansiert blant annet med tilskudd fra Husbanken. Differansen med rest nedskriving må tilbakebetales til Husbanken dersom endring fra sykehjem til omsorgsbolig gjennomføres. Forskjellen mellom institusjonsplass og omsorgsbolig i nedskriving utgjør kr per år per boenhet. 4 av 9 Side38

39 Vollsletta (24 plasser) ble ferdigstilt i 2004 og det gjenstår 10 år av tilskudds-nedskrivingsperioden (20 år). Furumoen mottok tilskudd for 22 plasser i 2003 og det gjenstår 9 år av nedskrivingsperioden. Dersom omgjøring fra 2015: Vollsletta ( kr * 24*10) kr Furumoen ( kr *22*9) kr Sum kr Besparelser for kommunen? En avhjemling av Furumoen og Vollsletta sykehjem fra , vil medføre et krav om tilbakebetaling av tilskudd til husbanken tilsvarende kr per plass i 9 og 10 år. Totalt kr Besparelser dersom tjenestebehovet ikke reduseres og personalkostnadene ikke tas ned, er knyttet til betalingsordningene og husleie. Som vist i eksempelet over kan det per enhet dreie seg om kr per år per enhet i gevinst for bokollektiv, altså noe mindre enn tilbakebetaling av tilskudd per år frem til nedskrivingsperioden er over. 4. Utskriving av beboere fra sykehjem I skriv fra Helse- og omsorgsdepartementet av , understrekes det at en beboer med vedtak om langtidsopphold i sykehjem bare kan utskrives dersom beboeren av eget ønske ber om det eller sterke faglige grunner taler for det. En avhjemling av de to aktuelle institusjonene kan derfor kun skje i en sammenheng hvor dagens beboere ivaretas i andre institusjoner eller har et endret tjenestebehov. Det er ikke ledighet i andre lokaler slik at en rask snu med effekt på kort tid kan gjennomføres (på samme måte som endringene knyttet til Løding sykehjem og Hovdejordet bokollektiv). Over tid vil imidlertid utflytting av dagens beboere kunne gjennomføres. 5. Driftskostnader og bygningsmessige forhold ved de aktuelle institusjonene Driftskostnader Arbeidsgruppen har i sin rapport en gjennomgang av driftskostnadene ved de ulike institusjonene (kapitel 3, s 9). Her fremkommer Furumoen sykehjem som den rimeligste institusjonen (kr ) og Vollsletta (kr ) som den med høyest døgnkostnad. Det er to faktorer som i særlig stor grad påvirker driftskostnadene; bygningsmessig utforming og målgruppe/ beboernes behov. Disse er ulike for de to institusjonene og medvirkende faktorer for ulikhet i driftskostnader. Målgruppene: Vollsletta; personer med demens og atferdsproblematikk (18) og alderspsykiatrisk problematikk (6) Furumoen; personer med somatisk problematikk (16) og demens (6). Bygningsmessige forhold Vollsletta er på to etasjer, har 4 enheter med 6 bogrupper i hver enhet. Ingen felles spise- og oppholdsområder som gir mulighet til samling av beboere ut over en bogruppe. Vollsletta sykehjem 5 av 9 Side39

40 var nytt i 2004 og har enerom med bad og felles stue/spiserom for 6 beboere. Noe avhengig av hvilken målgruppe som planlegges for, vil bygningsmassen med enkle justeringer kunne tas i bruk til omsorgsbolig. Furumoen er på en flate, har 16 av plassene i en avdeling med felles spise- og oppholdsrom og 6 dementplasser avgrenset. Behov for bygningsmessige utbedringer dersom det blir en omgjøring til omsorgsboliger, vil i stor grad gjelde Furumoen sykehjem. Det er ikke gjort noe vurdering av hvilke bygningsmessige utbedringer som må gjøres eller kostnadsmessig overslag. 6. Dekningsgrad institusjonsplasser og botilbud med døgntjenester i forhold til befolkningsvekst KS konsulenter viser i sin meta-analyse at dekningsgrad på andel institusjonsplasser i forhold til 80+ (18,9) er høyere enn landsgjennomsnittet (18,5), og g13 - kommunene (16,6). Det er også større andel av innbyggerne 80+ som er beboere på institusjon i Bodø (14,5) sammenlignet med landet for øvrig (13,8) og g 13-kommunene (12,5). Bodø kommune har altså en god dekning av institusjonsplasser i forhold til befolkningen 80+. Bodø kommune har i perioden bygd flere omsorgsboliger utformet som bokollektiv. Det er nå 55 omsorgsboliger hvor i hovedsak eldre er målgruppen (Straumbo, Bogodt, Tverlandet bo- og servicesenter samt Gamle riksvei 18). Boligene er utformet som bokollektiv og er tilknyttet personell i hele eller deler av døgnet. Det har ikke vært utformet nye slike boliger etter at Hovdejordet bokollektiv var ferdigstilt i Meta-analysen viser at i Bodø mottar 2,5 % av innbyggere 80+ døgnbaserte tjenester i omsorgsbolig med heldøgns bemanning. I landet forøvrig er tilsvarende tall 4,1 % og i g-13-kommunene 3,6 %. Bodø kommune har en lav dekning av omsorgsboliger med personell tilknyttet hele døgnet. I Boligpolitisk handlingsplan ( ) er det skissert behov for årlig anskaffelse av 6 til 8 bokollektivplasser til målgruppen eldre med flere. Metaanalysen viser og en forventet vekst i den eldste befolkningen der gruppen 90+ er i sterk vekst. Denne gruppen kan i fremtiden ventes å ha behov for heldøgns heletjenester i større grad enn den yngre eldrebefolkningen. 6 av 9 Side40

41 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2012: For aldersgruppa år forventes en forholdsvis bratt utvikling i antallet gjennom hele perioden fra i dag til personer i 2020 og hele personer om 25 år i år 2040 For aldersgruppa år forventes en moderat vekst fra i dag, til frem til 2020, før man så får en kraftig vekst ut resterende del av perioden til personer i år 2040 For aldersgruppa over 90 år, forventes en moderat vekst fra 260 i dag til ca 376 i Fra 2030 og utover vil man få en kraftig vekst til hele 800 personer over 90 år. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten vil endre seg. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 90+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 90+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andelav denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. (fra meta-analysen s 11 og 12) Dekningsgrad for institusjonsplasser og boliger med personell tilknyttet hele eller deler av døgnet, vil gå ned proporsjonalt med økningen av befolkningen 80+. Andre tjenester Kommunens omfang av dagtilbud og andre tjenester som stimulerer og styrker den enkeltes hjemmesituasjon, er ikke tema for denne utredningen. Sammenhengen mellom et godt utbygd tjenestetilbud i den øvrige delen av omsorgstjenesten og behovet for heldøgns tilbud er likevel slik at hele tjenestetilbudet må vurderes i sammenheng for å kunne avklare og dimensjonere de ulike tilbudene i sammenheng med hverandre. I dag tilbys dagopphold/dagplass til eldre ved Tverlandet bo- og omsodgssenter (10 plasser for demente), Sentrum dagsenter (15 plasser for eldre) Stadiontunet dagsenter (20 plasser for eldre) og Sølvsuper aktivitetssenter (10 plasser for eldre). En mer grundig analyse av tjenestetilbudene og dimensjoneringene av disse bør være grunnlag for videre utvikling av en helhetlig omsorgstjeneste. Her vil også samhandling med frivillig sektor være nyttig å ta med. 7 av 9 Side41

42 7. Lokalisering og ringvirkninger i lokalsamfunnet Arbeidsgruppen har pekt på to institusjoner som aktuell for avhjemling: Furumoen og Vollsletta sykehjem. Disse er etter avhjemlingen av Løding sykehjem, kommunens minste sykehjem. Furumoen sykehjem ligger i Misvær. I tillegg til å gi tjenester til innbyggerne, fungerer sykehjemmet som en av Misværs største arbeidsplasser. Ansatte ved sykehjemmet bekymrer seg for at en avhjemling og omgjøring til bokollektiv, vil kunne medføre endringer i behovet for personell. Det er frykt for at en reduksjon av arbeidsplasser kan utgjøre en negativ faktor for bosettingen i denne delen av kommunen. De er urolige for fremtiden til skole, barnehage og næringsliv. Vollsletta sykehjem ligger i Rønvikområdet. En avhjemling av sykehjemmet vil neppe ha betydning for lokalsamfunnet med hensyn til arbeidsplasser. Personell vil kunne tilbys alternative arbeidsplasser innenfor omsorgssektoren i Bodø kommune i tilnærmet samme geografiske område. 8. Vurderinger, oppsummering og mulige handlingsrom Bodø kommune har i dag flere som venter på å få langtidsplass i institusjon. Noen av disse får tilbud i korttidsplasser i påvente av annet tilbud, og bidrar dermed til «kork» i systemet og mindre sirkulasjon på plassene. Arbeidsgruppen peker på at flere bør få tilbud om bolig med personell tilknyttet framfor institusjonsplass. Utfordringen i dag er å skaffe disse botilbudene tilveie. Arbeidsgruppen påpeker at flere bør få tilbud om bolig tilknyttet personell, framfor institusjonsplass. Utfordringen i dag er å skaffe disse botilbudene til veie. Som arbeidsgruppen videre påpeker påvirker det samlede tjenestetilbudet etterspørselen etter institusjonsplass. Dess flere og mer varierte tilbud som kan gis for hjemmeboende, herunder hverdagsrehabilitering, dagtilbud, korttidsopphold i institusjon og bolig tilknyttet personell for de som ikke trenger en varig institusjonsplass, dess mindre etterspørsel vil det være etter langtidsplasser på sykehjem. Samtidig er det nødvendig å ha tilstrekkelig tilgang på sykehjemsplasser for de som av helsemessige grunner ikke kan ivaretas i andre boforhold. Denne balansegangen er vanskelig og har ingen fasitsvar. Kostnadsreduksjonen i Re kommune (som ble trukket fram for sin endring fra sykehjem til omsorgsboliger i 2001) forutsatte den gang endring i målgruppe og bistandsbehov for beboerne i bokollektivene og iverksetting av flere nye tiltak i omsorgstjenestene. I Re er man nå i ferd med å ta i bruk en ny bygningsmasse og øker andel institusjonsplasser (jamfør samtaler med ledere i omsorgstjenesten og hjemmesidene til Re kommune og i september 2014). En avhjemling av Furumoen og Vollsletta sykehjem fra , vil medføre et krav om tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken tilsvarende kr per plass i 9 og 10 år. Besparelsene er dersom tjenestebehovet og personalkostnadene ikke reduseres, knyttet til betalingsordningene og husleie, og kan utgjøre kr per år. Altså noe mindre enn tilbakebetalingen av tilskudd per år. Kostnader for bygningsmessige tilpassinger er ikke beregnet og vil komme i tillegg. Avhjemling av institusjonene vil ikke gi et lavere kostnadsbilde for kommunen før nedbetalingsperioden av tilskuddet fra Husbanken er over. I dag er det mangel på alternative boliger med personell tilknyttet hele eller deler av døgnet. En avhjemling av de to nevnte institusjonene vil gi en annen fleksibilitet i botilbudet. Samtidig vil veksten i den eldre befolkningen medføre et stadig større behov for institusjonsplasser. 8 av 9 Side42

43 Dersom en omveksling skal bidra til en bedre tilpasset «tjenestemeny» må andre tiltak som dagtilbud, aktivitet og hverdagsrehabilitering også styrkes. I denne saken er det ikke beregnet kostnader for endring av tjenestemenyen. 9. Konklusjon Fram til nedskrivningsperioden på tilskuddet fra Husbanken er over, vil utgiften ved tilbakebetaling av tilskudd og eventuelt reduksjon i kommunale kostnader i beste fall gå i balanse. Det vil si at det ikke blir en innsparing i kommunale kostnader å omgjøre nevnte institusjoner til bokollektiv. Eventuelle ombyggingskostnader vil komme i tillegg. Ut fra et økonomisk perspektiv vil en avhjemling av de to nevnte institusjonene ikke medføre en reduksjon i kostnader på kort sikt. En ny vurdering av bygningsmassen og målgruppe vil være hensiktsmessig å gjøre i forbindelse med planlegging av nye bygg, slik at endringer kan gjennomføres når avskrivningsperioden er ved sin slutt. Dagens beboere kan ikke uten videre skrives ut av institusjon og gis et tilbud i et bokollektiv (omsorgsbolig). Det vil ta tid å gi dagens beboere et annet tilbud i tråd med behovet de har. En endring i bruk av disse byggene bør skje over tid og i forhold til en sammenhengende tjeneste Saksbehandlere: Mona Karlsen, rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Tone Helene Frydenlund, rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen 9 av 9 Side43

44 Prosjektrapport Reorganisering Rehabiliteringsområdet Innledning Med bakgrunn i bystyrets vedtak mai 2012 sak PS 12/59 iverksettes det et prosjekt for reorganisering av Rehabiliteringstjenestene, for en bedre og mer effektiv bruk av terapeutressursene. Det skal også vurderes å knytte seniorhelsetjenesten til Rehabiliteringssenteret. ( punkt 15 i bystyresaken). Reorganisering av rehabiliteringstjenesten har som hensikt å støtte opp om avdelingens omlegging av driften for å hindre varig institusjonsplassering og økt tjenesteomfang. 1. Hovedmålsetting 1.1 Det iverksettes et prosjekt for reorganisering av rehabiliteringstjenestene med sikte på et helhetlig tjenestetilbud, god ressursutnyttelse, effektiv drift og en god faglig praksis. Prosjektet skal inneholde en plan for implementering fra Områdene som defineres inn i arbeidet er Rehabiliteringssenteret, Rehabiliteringsavdelingen, Tildelingskontoret, Sølvsuper helse- og velferdssenter og Seniorhelsetjenesten. 1.3 Sikre at vi bruker fagressursene best og i størst mulig grad. 2. Sammendrag 2.1. Rehabilitering er et eget fagområde, en målrettet arbeidsform som både ivaretar individuelle mål, styrker mestringen av egen hverdag og utnytter ressurser på en god måte. Derfor er rehabilitering ett viktig virkemiddel i effektivisering av helse- og omsorgstjenesten. Terapeutkompetansen er særdeles sentral i dette satsingsområdet. Fra statlig hold varsles det at forebyggende/helsefremmende og rehabiliterende tilnærming er en viktig retning innen helsepolitikken, og at den vil få større plass i årene framover. Helseministeren har annonsert at sittende regjering vil komme med en Opptrappingsplan for rehabilitering innen utgangen av Det er videre under utarbeidelse en ny Stortingsmelding om primærhelsetjenesten, samt en ny folkehelsemelding. Helsedirektoratet utgir i disse dager en ny veileder til Forskrift om habilitering og rehabilitering, som også peker på kommunehelsetjenesten som den viktigste aktøren i dette arbeidet. En styrking av dette området er også i tråd med nylig vedtatt Kommuneplan , Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 Hovedmål 2: «Satsingen på forebygging og tidlig innsats skal videreutvikles. Det er et mål å nytte de ressurser, evner og muligheter den enkelte selv har for å mestre hverdagen. Derfor må habilitering og rehabilitering være en naturlig og sentral del av all omsorg og pleie». Prosjektgruppen har på bakgrunn av nasjonale og lokale føringer prøvd å designe en framtidsrettet organisasjon med fokus på god ressursutnyttelse, effektiv drift og god faglig praksis. Rapporten inneholder forslag til nytt organisasjonskart, konsekvenser for ledelse, tjeneste- og fagutvikling, definisjoner, beskrivelse av pasientforløp og tiltakskjede samt identifisering av dagens flaskehalser innen dette området. Side44

45 3. Resultatmål 3.1 Organisering: Vurdere alternativ organisering for en best mulig samlet bruk av terapeutressursene. Beskrive konsekvenser for fag, ledelse og styring Forslag til ny organisering av rehabiliteringsområdet trinn 1: Merkantil 1,6 årsverk Forebygging, behandling og rehabilitering Virksomhetsleder 89,6 (98,1) årsverk Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd 31,4 årsverk Avdelingsleder 24,4 årsverk Avdelingsleder 30,2 (38,7) årsverk Ergoterapi Syns- og hørsels kontakt Fysioterapi Logopedi Seniorhelse Rehabiliteringsavdelingen Hverdagsrehabilitering Frisklivssentral Tjenester til barn/unge Ergoterapi Fysioterapi Teamleder (0,4) 8,1 årsverk I tråd med HO-avdelingens føringer for framtidig organisering i større virksomhetsområder, foreslås det èn virksomhetsleder i ny organisasjon. Prosjektgruppen anbefaler at virksomhetsleder inngår i HO-avdelingens strategiske ledergruppe. Videre foreslås det to avdelingsledere. Dagens lederressurser på rehabiliteringsområdet utgjør til sammen 4,5 årsverk. Dette bør opprettholdes i ny organisasjonsstruktur slik at 1,5 årsverk kan fordeles til fag-/gruppe-/teamledelse, på nivået under avdelingsleder. Dette nivået blir ikke et formelt ledernivå, men en funksjon tilknyttet eksisterende utøvende stillinger som ivaretar fagutvikling på de ulike tjenesteområdene. Ny henvisningspraksis, tilførsel av et nytt tjenesteområde, virksomhetens kompleksitet (døgn, dag, poliklinisk tilbud, oppsøkende tjeneste osv.) ulike fagretninger og samhandlingsbehov med svært mange ulike samarbeidspartnere (vedlegg 2) forsterker behovet for denne strukturen. Rehabiliteringsavdelingen har ansvar for 15 senger + en treningsleilighet. Ergoterapitjenesten har pr. 1. august 385 åpne vedtak, fysioterapitjenesten har 296, logopedtjenesten har 22, Hverdagsrehabilitering har 13 aktive brukere og Frisklivssentralen har 73 deltakere. Ergoterapi- og fysioterapitjenesten har også koordinatoransvar for 26 individuelle planer. Tjenester til barn/unge samles foreløpig i et eget tjenesteområde i påvente av det arbeidet som pågår parallelt i HOOK-ledergruppen og som forventes å ha en avklaring innen desember Seniorhelsetjenesten foreslås inkludert i rehabiliteringstjenesten. Det er allerede etablert et samarbeid mellom Seniorhelsetjenesten og ulike aktiviteter i ReHabiliteringssenteret samt Hverdagsrehabilitering, og dette samarbeidet kan utvilsomt videreutvikles. 2 Side45

46 3.1.2 Forslag til ny organisering av rehabiliteringsområdet trinn 2: Merkantil 1,6 årsverk Forebygging, behandling og rehabilitering Virksomhetsleder 101,6 årsverk Avdelingsleder 24,4 årsverk Avdelingsleder 27,2 årsverk Avdelingsleder 45,4 årsverk Rehabiliteringsavdelingen Ergoterapi Demensteam Hverdagsrehabilitering Seniorhelse Fysioterapi Logopedi Frisklivssentral Aktiv Hverdag Hjelpemiddelformidling Syns- og hørsels kontakt Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd Ny praksis rundt dagens Hjelpemiddelformidlingen anbefales inkludert i rehabiliteringstjenesten. Prosjektgruppen gir sin fulle tilslutning og støtte til de konkusjoner og anbefalinger som ligger i det arbeidet som allerede er gjort v/bjørn Inge Furunes og en egen arbeidsgruppe. Disse føringene vil definitivt gi en bedre kvalitet på leveranseløypen tilknyttet hjelpemiddelformidlingen, og kunne effektivisere tiden terapeutene bruker på oppfølgingen av dette området i dag. Det er helt nødvendig å etablere et bedre system på dette området enn dagens praksis. Det vises til plan og anbefalinger om å opprette et demensteam i kommune. Dersom dette blir vedtatt og opprettet foreslår prosjektgruppen at Demensteamet organiseres under rehabiliteringstjenesten. Teamet skal være et kompetanseteam med fokus på utredning, informasjon, nettverksarbeid og hjelpemiddelformidling til aktuelle innbyggere, samt informasjon/veiledning til pårørende og samarbeidspartnere. Fagmiljøet og mye av dagens kompetanse knyttet til kognitiv testing m.v. finnes allerede i rehabiliteringstjenesten. I rådmannens budsjettvedtak for 2014, skulle det sees på mulighet for tettere samhandling mellom ReHabiliteringssenteret/Frisklivssentralen og Aktiv Hverdag. Prosjektgruppen tror her er et potensiale for utnytting av ressursene på en mer målrettet måte. Kommunene Alstadhaug og Nedre/Øvre Eiker er gode nasjonale eksempler på kommuner som har samordnet Frisklivssentralen og Aktiv Hverdag. Prosjektgruppen anbefaler at man bør se på tilsvarende samordning i Bodø, og at Aktiv Hverdag vurderes integrert som en del av rehabiliteringstjenesten. For øvrig må virksomhetsleders og avdelingsledernes ansvars- og rollefunksjoner defineres i tråd med det arbeidet som igangsettes for hele HO-avdelingen. Vurdering av lederstrukturer, støttefunksjoner og merkantile ressurser inngår også i dette, og gjelder både for trinn I og II. 3 Side46

47 Best mulig samlet bruk av terapeutressursene Terapeutressursene i kommunen er i utgangspunktet et knapphetsgode, og omfordeling av disse, samt eventuell omprioritering av deres oppgaver er derfor svært utfordrende. Totalt utgjør terapeutressursene en svært liten andel av de totale årsverkene i HO-avdelingen: Institusjon Hjemmetjeneste Terapeuter I tallene fra institusjon og hjemmetjeneste er årsverkene tilknyttet bokollektiv og bofellesskap ikke medregnet. Terapeutressursene er fordelt på følgende måte: Område Antall årsverk (ergo/fysio) Merknader Rehabiliteringsavdelingen 7 (3/4) Ivaretar senger Sølvsuper 2 (1/1) Ivaretar 42 senger + 11 (2016) ReHabiliteringssenteret 9,7 (5,3/4,4) Hjemmeboende + institusjoner Frisklivssentralen 1 (fysio) Kommunedekkende Hverdagsrehabilitering 4 (2/2) Kommunedekkende Seniorhelse 0,5 (ergo) Kommunedekkende Totalt 23,2 årsverk Prosjektgruppen har diskutert mulige løsninger for å styrke tilgangen på terapeutressurser innenfor dagens ramme. Den eneste muligheten man ser for det, er økt statlig støtte ved å øke antallet fysioterapeuter man søker fastlønnstilskudd for. Dette forutsetter at fysioterapeutene ved Sølvsuper helse- og velferdssenter og Rehabiliteringsavdelingen arbeider minimum 5 timer pr. uke utenfor institusjon. En slik ordning vil utløse et statlig fastlønnstilskudd på kr pr. stilling. Fire fysioterapistillinger på Rehabiliteringsavdelingen og en på Sølvsuper vil dermed kunne gi kommunen en inntekt på kr Endret praksis ansees som uproblematisk når det gjelder fysioterapeuten ved Sølvsuper helse- og velferdssenter. Og prosjektgruppen foreslår at både ergoterapi- og fysioterapistillingen her trekkes ut fra institusjonen og organiseres under respektive fagområder. Bildet er straks mer komplisert på Rehabiliteringsavdelingen. Avdelingen jobber etter en godt dokumentert, og integrert arbeidsmodell som krever tilstrekkelig volum på terapeutressursene. I tillegg er avdelingen som ett av aksjonspunktene i «Ny framtid, ny velferd» (pkt. 11) pålagt å øke «omløpshastigheten», dvs. redusere gjennomsnittlig liggetid for pasientene, for å sikre god pasientflyt. Avdelingen har jobbet aktivt med økt fokus på dette punktet og har allerede innfridd aktuelle målsetning. Tidligere var gjennomsnittlig liggetid 48 døgn, siste 80 utskrivelser har en gjennomsnittlig liggetid på 45 døgn, og siste 40 utskrivelser viser en gjennomsnittlig liggetid på 36 døgn. Gjennomsnittlig liggetid er altså redusert med 12 døgn siste halve året. Det er for tidlig å si om dette uttrykker en tendens eller om det er tilfeldig, siden 4 Side47

48 antallet pasienter i undersøkelsen er lavt. Redusert liggetid på rehabiliteringsavdelingen har så langt ikke vist behov for økning i hjemmetjenesteressursene ved utskrivelse. Derimot viser den en fordobling av henvisninger til ergoterapitjenesten ved ReHabiliteringssenteret og til fysioterapeuter med driftsavtale (jf. avdelingens statistikk). Dette viser kompleksiteten i rehabiliteringsforløpet. Funksjonsforbedring er en prosess som tar tid, og dersom tidsaspektet kuttes i ett av leddene, vil det kunne få konsekvenser for neste ledd. Man kunne tenke seg at aktuelle oppgaveforskyvning mellom terapeutene på Rehabiliteringsavdelingen og ReHabiliteringssenteret ble ivaretatt ved at terapeutene på avdelingen fulgte opp sine pasienter etter utskrivelse, for en definert periode. En slik praksis vil kunne oppfylle kravet til statlig fastlønnstilskudd for fysioterapistillingene. Dette vil også sikre en god overgang for pasienten fra avdelingen og hjem, det å bli fulgt inn i sitt vante miljø av noen som kjenner den enkeltes rehabiliteringsforløp godt. Men, mindre tilstedeværelsestid for terapeutene i avdelingen vil redusere tid til tverrfaglig samhandling. Terapeutene får mindre tid til å være aktive ressurspersoner i de individuelle rehabiliteringsprosessene, og det vil bli vanskeligere å organisere innkomstsamtaler, bruker- og sluttmøter. Det vil heller ikke være mulig å fortsette dagens vaktplan der fysioterapeutene også arbeider kveld og lørdag, hvilket ansees svært gunstig i dag. Totalt sett ansees derfor en slik oppgaveforskyvning som en forringelse av dagens kvalitet på rehabiliteringsavdelingen. Den totale arbeidsmengden på terapeutene vil også bli betydelig større, og svært sannsynlig medføre økning i gjennomsnittlig liggetid igjen. 3.2 Definere rehabilitering, hva kjennetegner fagområdet? Prosjektgruppen har valgt å følge Helsedirektoratets definisjoner av rehabilitering og nærliggende begrep innen dette fagområdet. Rehabilitering, habilitering, opptrening, hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, helsefremmende arbeid og forebyggende arbeid defineres i vedlegg Se på pasientforløp, med ulike former for rehabilitering. Hvordan få de beste og mest effektive pasientforløp. Enklere forløp til hverdagsrehabilitering, komplekse forløp til øvrige terapeuter? Følgende skisse viser vanlige pasientforløp knyttet til rehabiliteringsområdet: Overgang Spesialisthelsetjenesten Hjem Rehabiliteringsavdelingen Sølvsuper Hjem Ergoterapi Fysioterapi Logopedi Hverdagsrehabilitering Overgang Overgang Spesialisthelsetjenesten v/nordlandssykehuset har ca. 950 utskrivelser til kommunen pr. år. Mange av disse følges opp på Rehabiliteringsavdelingen eller Sølvsuper. Noen sendes direkte hjem med oppfølging fra ulike hjemmebaserte tjenester eller fysioterapeuter med driftsavtaler. 5 Side48

49 I tillegg til Nordlandssykehuset blir det også tilmeldt pasienter fra andre spesialisthelsetjenester, som St. Olav, Rikshospitalet, Sunnås, UNN m.fl. Rehabiliteringsavdelingen har ca. 120 utskrivelser pr. år. Av disse har vel 10 % behov for fortsatt rehabiliteringsoppfølging etter utskrivelse, dvs. Individuell Plan og koordinator. I tillegg kommer pasienter som har behov for enkelttjenester (ergoterapi, fysioterapi, logopedi) og Hverdagsrehabilitering. Korttidsavdelingen på Sølvsuper har i overkant av 400 utskrivelser pr. år. Gjennomsnittlig liggetid er 16 døgn. Basert på tall fra årets utskrivelser har ca % av pasientene behov for videre oppfølging av ergoterapeut, og ca % behov for videre oppfølging av fysioterapeut. I tillegg kommer pasienter som henvises til Hverdagsrehabilitering. ReHabiliteringssenteret får sine pasienter/brukere tilmeldt fra mange ulike instanser (vedlegg 2) og har behov for gode samarbeidsrutiner med flere aktuelle aktører. Pasientenes/brukernes overganger mellom de ulike aktørene må sikres på gode måter, da dette er sårbare faser med stor risiko for tilbakefall eller reinnleggelser. Rehabiliteringsavdelingen har etablert gode rutiner for utskrivelse til neste tjenestenivå, med bl.a. sluttrapporter og sluttmøter. Sølvsuper er i ferd med å få dette på plass og har stort fokus på å etablere gode rutiner ved utskrivelse. Det er også igangsatt et arbeid i regi av Tildelingskontoret som skal definere hvilke pasienter som skal motta tjenester på Korttidsavdelingen og hvilke som bør få tilbud om opphold på Rehabiliteringsavdelingen. Prosedyrebeskrivelser skal være ferdige innen nyttår. Arbeidsmetoden og prosedyrebeskrivelser tilknyttet «Helhetlig pasientforløp» ansees av prosjektgruppen som en god kvalitetssikring av overgangsfaser og anbefales gjenopptatt og iverksatt i hele hjemmetjenesten. 3.4 Trappetrinnstenkning. Institusjonsrehabilitering, dag-/oppsøkende rehab og hverdagsrehab. Def. tiltak Rehabiliteringsområdet omfatter både forebygging, behandling og rehabilitering. Tiltakene som er etablert innenfor de enkelte tjenesteområdene gjenspeiler disse ulike nivåene og kan illustreres på følgende måte: Forebyggingspyramiden Tilbud til risikogrupper Lærings- og mestringstilbud For innbyggere med risiko for å utvikle ytterligere helseplager/funksjonsfall Frisklivssentralen Demensteam For hjemmeboende innbyggere ReHabiliteringssenteret Frisklivssentralen Forebyggende hjemmebesøk Generelt tilbud til alle innbyggere over 80 år Seniorhelsetjenesten 6 Side49

50 3.4.3 Rehabiliteringspyramiden Døgnrehabilitering Dag/oppsøkende rehabilitering Hverdagsrehabilitering Brukere med store funksjonstap, medisinsk kompleksitet Behov for høy intensitet Tverrfaglig tilnærming Rehabiliteringsavdelingen Hjemmeboende brukere med behov for mer omfattende rehabilitering Intensiv innsats i begrensede perioder Spesielt fokus på overganger i ulike livsfaser og utskrivelser fra institusjon til hjem ReHabiliteringssenteret Brukere med behov for enkel rehabilitering i hjemmet Økt funksjon knyttet til dagliglivets aktiviteter Hverdagsrehabilitering Behandlingspyramiden Korttidsopphold Hjemmebehandling Poliklinisk behandling Utskrivningsklare pasienter fra sykehus med fortsatt behov for medisinsk oppfølging Pasienter med behov for avklaring rekvirert fra lege eller hjemmetjenesten Vurdering/utredning av videre tjenestebehov Sølvsuper Brukere med behov for ergoterapi-, fysioterapi- og logopedtjenester i hjemmet Tverrfaglig samhandling ReHabiliteringssenteret Fysioterapeuter med driftsavtale Brukere med behov for ergoterapi-, fysioterapi- og logopedtjenester og som er i stand til å oppsøke disse selv ReHabiliteringssenteret Fysioterapeuter med driftsavtale 3.5 Identifisere flaskehalser og foreslå tiltak? Fra rehabavd/ korttidsavd. Og ut med fortsatt rehabiliterings behov. Største utfordringer er i overganger mellom tjenestene Kartlegging av flaskehalser peker på fire hovedutfordringer: 1) Tilgangen på terapeutressurser ved Sølvsuper HVS er underdimensjonert og for sårbart 2) Lang ventetid på tjenester fra ReHabiliteringssenteret 3) Samhandling mellom ReHabiliteringssenteret og hjemmetjenesten kan oppleves utfordrende, da det er mange personer i hjemmetjenesten å forholde seg til rundt hver enkelt bruker 4) Mangel på langtidsplasser i institusjon Forslag til tiltak: 1) Terapeutene ved Sølvsuper (2 årsverk) trekkes ut fra institusjonen og organiseres som en del av den øvrige rehabiliteringstjenesten. Dette vil gi en bedre faglig forankring for disse enn dagens ordning. 7 Side50