Pkt. 6 i KS 14/59, geografiske områder med heldøgns omsorgstjenester.

Transkript

1 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 6 i KS 14/59, geografiske områder med heldøgns omsorgstjenester. 1. Oppsummering og konklusjon Oppdraget forutsatte tilgang på data om ressursbruk i hjemmetjenestene (FRYD). Data fra FRYD er ikke analysert pr oktober Innbyggerne mottar i dag tjenester ut fra en individuell vurdering. Hjemmebaserte tjenester er over år utviklet. I dag gis tjenester gjennom hele døgnet i deler av kommunen ut fra 3 geografiske områder Sentrum, Tverlandet og Saltstraumen/Misvær. Kjørelengde/tid i bil pr natt er omfattende for deler av personalet. Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene har et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting. 2. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over vekst i ressursbruk i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2) har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne utredningen omhandler Pkt. 6 i KS 14/59: «Iverksette prosess med tanke på utvidelse av områder som ikke er omfattet av ordninger med heldøgns hjemmetjenester. Kriterier for avstand fra sonebase, tjenesteomfang og kvalitet skal legges frem for Bystyret før iverksetting tidlig høst 2014.» Det var arbeidsgruppen som så på hjemmetjenesteområdet som foreslo å vurdere om det skulle gjøres geografisk avgrensing av hvor ulike tjenester ble tilbudt. Utgangspunktet var sammenligning med Sandefjord kommune som har en mer kompakt bystruktur. Arbeidsgruppen skriver under pkt 5 om struktur: - Bodø har store avstander mellom ytterkantene i kommunen, (Sandefjord har 1 times kjøring mellom ytterkantene)

2 - Bodø har få bo-sentre med service/aktivitetssenter tilknyttet botilbudet(tverlandet Bo- og servicesenter og Tusenhjemmet). Sandefjord har 8 bosenter med aktiviteter, med boenheter i hvert senter. - Sandefjord startet i januar 2014 med å fatte vedtak om oppfølging psykisk helse. I Bodø ytes heldøgns omsorgstjenester i hele kommunen, det er stor mobilitet på tjenestepersonell. Natt-tjeneste som betjener Sentrum, Norsia, Mørkved/Bertnes kjører hver natt tre biler, en av disse mellom 18 og 20 mil. I Skjerstad kjører enkelte av tjenesteyterne 25 mil pr dag. Hjemmetjenestene er inndelt i 6 virksomheter /geografisk område, 1 miljøtjeneste i Sentrum, 1 oppfølgingstjeneste psykisk helse og rus som er kommunedekkende. Tiltak: sjekke antall brukere i periferien som mottar tjenester 24/7 (4) Vurdere om det skal gis heldøgns omsorgstjenester i hele kommunen eller om det skal gjøres geografisk avgrensing og utarbeide nye kriterier for tildeling av hjemmetjenester i forhold til geografi (5) 3. Datagrunnlag og FRYD I ukene 3-5 i 2014 ble det gjort en tidsregistrering av alle ansatte i hele hjemmetjenesteområdet. Tidsregistreringen FRYD er et kartleggingsverktøy for måling av Forhold mellom Ressurser og Ytelse for Dimensjonering av hjemmetjenesten i kommunen. Hensikten var å få oversikt over hvordan tiden fordeles mellom de ulike aktivitetene i hjemmetjenesten, fordelingen mellom direkte brukertid og indirekte brukertid og hvilke type aktiviteter den indirekte tiden brukes på (møter, reising, rapportering, opplæring med mer). Dataene fra FRYD kartlegging er i oktober ikke analysert. Data om hvilke typer tjenester som ytes til brukere med lang kjøreavstand fra personalbase, hvilken kompetanse som etterspørres og hyppighet i besøk hos enkeltbrukere foreligger derfor ikke, og vurderingene er basert på erfaringer og kunnskap om den daglige drift. 4. Organisering, geografi og muligheter for tjenester hele døgnet I dag har de mobile hjemmetjenestene 7 baser, henholdsvis ved Bogodt på Kjerringøy, på Vollen, Gidsken Jakobsens vei (ved Trekanten kjøpesenter), Mørkved Sykehjem, Tverlandet Bo- og servicesenter, Straumbo og Furumoen sykehjem. Aktiv natt-tjeneste ytes av personell stasjonert 3 steder: Sentrum, Tverlandet og Skjerstad/Saltstraumen. Det er ikke mobil natt-tjeneste i Kjerringøy, kun natt-tjeneste knyttet til Bogodt. Innbyggerne i ytterdistriktene i Bodø har historisk sett flyttet inn mot sentrene når hjelpebehov har meldt seg. Både Straumbo og Bogodt er resultat av lokalmiljøenes satsing for å få boliger til de eldre i sentrum av bygda slik at de kunne slippe å flytte til aldershjem i sentrum. Etter hvert som hjemmetjenesten er blitt utbygd har stadig flere kunnet motta nødvendig hjelp i sin bolig og dermed kunnet bo lengre hjemme også ute i distriktene. 2 av 5

3 Samtidig er det nødvendig å være tydelig på at innbyggere i «Værran», på Landegode og bygdene langt unna sentrum må påregne å «flytte til byen» om de ikke kan klare hverdagen uten hjelp. Noe praktisk hjelp ytes, for eksempel er vaktmesterordningen/hjelpesmann på lokalbåten i Helligvær et eksempel på sambruk av en ressurs i lokalsamfunnet som også bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. En viktig forutsetning for at den enkelte kan ta ansvar for sin bosituasjon i sine «eldre dager» er at det er tilgjengelig hensiktsmessige boliger nært tjenestebasene og andre sentrale samfunnsfunksjoner som for eksempel butikk, møteplasser, legekontor. 5. Gerica plan, indirekte og direkte tid. Deler av ressursbruken for de mobile tjenestene er knyttet til transport av personell. Det har over år vært arbeidet med dagsplaner og logistikk for å minimalisere den tiden personell bruker til å reise. Nå er Bodø kommune i ferd med å implementere et verktøy Gerica plan som bidrar til forenkling av planlegging av reiserute i forhold til oppdrag og kompetansebehov og oversikt over faktisk tidsbruk. Verktøyet er planlagt ferdig implementert sommer Indirekte tid er en ressursfaktor som blant annet har med seg kostnadene for transport og andre nødvendige gjøremål som ikke er tid hos bruker/pasient. Direkte tid omhandler tid hos bruker/pasient. FRYD kartleggingen vil bidra til et tidsbilde på sammensetting av tidsbruken før innføring av Gerica plan. Når Gerica plan er ferdig implementert vil slik data være fortløpende tilgjengelig. I budsjett 2014 er indirekte tid stipulert til 32 %. 6. Vurderinger av tjenestetilbud i forhold til geografi og tilgjengelig kompetanse. Ved tildeling av tjenester er avstand til personalbase og reisetid for personell en del av vurderingsgrunnlaget for saksbehandler fra Tildelingskontoret. Oppdrag som krever for eksempel sykepleierkompetanse, må vurderes i forhold til samlet bruk av tilgjengelig sykepleierkompetanse i dette geografiske området. For eksempel kan det ikke planlegges en krevende sykepleieroppfølging gjennom hele døgnet dersom det ikke er stilling for aktiv sykepleier på natt i den delen av kommunen hvor pasient/bruker bor. Dette tilbudet må da gis i korttidsplass i et sykehjem for denne innbyggeren. Slik vurdering av tjenestetilbud skjer i nær dialog mellom aktuelt tjenesteområde og saksbehandler i Tildelingskontoret. Dette har høy oppmerksomhet og legges til rette for gjennom regelmessige møter og faste saksbehandlere for geografiske områder. Leder for Tildelingskontoret og leder for hjemmetjenestene følger dette tett. Det er også et nært samarbeid mellom virksomhetene vedrørende bruk av kompetanse som det er mangel på. Samhandling utvikles, eksempelvis er sykepleiere innen kreftomsorgen organisert i nettverk på tvers av virksomhetene og avhjelper situasjoner i «nabo-distriktet» om nødvendig. 3 av 5

4 7. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Det er en økt oppmerksomhet på å styrke den enkeltes evne til mestring av de daglige gjøremål og funksjoner. Forebygging av fall, styrketrening og balansetrening er tiltak som personell i hjemmetjenestene, korttidsavdelingene og andre faggrupper skal ha større fokus på. Det kan bidra til reduksjon av uhell og økt mestring for den enkelte. Hverdagsrehabilitering har vært et satsingsområde fra Her gjøres en målrettet innsats i en tidsbegrenset periode sammen med den som har et hjelpebehov og samtidig har et rehabiliteringspotensiale. Rehabiliteringsteamet er tverrfaglig sammensatt av fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialsykepleiere og hjemmetrenere. Målet med både hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er at brukere/pasienter og tjenesteutøvere sammen skal bidra til at den enkelte får økt mestring i hverdagen og reduserer eller utsetter tidspunkt for omfattende hjelpebehov. Det pågår et arbeid i forhold til rehabiliteringsområdet som vil understøtte arbeidsformene nevnt ovenfor. 8. Definering av absolutt geografisk grense. Kommunen har et ansvar for å bidra til at ressursene utnyttes best mulig (Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (KOH) 1-1 pkt 7). Kommunen har også et ansvar for å gjøre en individuell vurdering av den enkeltes behov når helse- og omsorgstjenester etterspørres (KOH 1-1 pkt 5 og 6). En definert absolutt grense for hvor i kommunen innbyggere kan forvente hjelp i hjemmet hele døgnet, hyppighet av besøk, hvilke oppgaver som kan ivaretas i ytterkantene fra den mobile tjenesten, vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig kan det være hensiktsmessig å skissere hvor i kommunen det legges spesielt til rette for heldøgns tjenester, funksjonelle boliger, nærhet til viktige samfunnsfunksjoner etc. For enkelte kan for eksempel bruk av velferdsteknologi og nettverk være faktorer som kan bidra til å bo i egen bolig i ytterdistriktet med noe hjelp fra hjemmetjenesten. Slike situasjoner vil det alltid være nødvendig å skape rom for. Samtidig må den samlede ressursbruk (hhv tidsbruk, transport av personell og tilgjengelig fagkompetanse) kunne forsvares. 9. Konklusjon I og med at FRYD data ikke er analysert er det ikke mulig med faktiske tall for omfang og ressursbruk knyttet til det å yte tjenester i ytterdistriktene. Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene viser et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre 4 av 5

5 samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting Mona Karlsen Rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Bodø kommune 5 av 5