Kultur, kulturkunnskap, områdestudier. Hva er det?

Transkript

1 Kultur, kulturkunnskap, områdestudier Hva er det?

2 Kjært barn har mange navn Tysk: Landeskunde Fransk: Civilizasion BriCsk: CivilizaCon American CivilizaCon/American studies Russlandstudier Balkanstudier Øst- Europa- studier LaCn- Amerika- studier

3 Tidligere brukte man på norsk begrepet kulturkunnskap om alle studieretningene, men i dag brukes begrepet områdestudier Area Studies Vi skal nå se på den historiske utviklingen Cl begrepet kultur og kulturkunnskap, og vise hvorfor vi har gåm over Cl å snakke om områdestudier

4 Kulturbegrepet i anckken Å kulcvere, dyrke jorda Å kulcvere, i betydningen oppfostre, barn. Cicero: Mennesket har evne Cl å formulere sine tanker språklig språk/tenkning er to sider av samme sak. Kultur er menneskets evne Cl å umrykke seg språklig = LOGOS AnCkkents kulturbegrep var remet mot enkel3ndividet

5 Kulturbegrepet i renessansen (1500- tallet) AnCkkens idealer ble gjenopplivet. Ciceros forståelse av kultur som trening i språklig umrykksevne ble utvidet Cl å gjelde språklig og boklig utdannelse Ny idé: Mennesket er ikke bare et tenkende/ språklig vesen, men har også frihet Cl å ville noe, og gjøre noe (nym). à Mennesket er skapende, og historien er et produkt av menneskenes innsats. Frihet innebærer også ansvar. Mennesket er ansvarlig for sine handlinger.

6 Kultur som dannelse Det frie mennesket må ledes i en ecsk retning; Erasmus av RoMerdam ( ) vektla at barn må oppdras Cl beherske både kropp og ånd, men deme må gjøres på en god, oppmuntrende måte, ikke autoritært. Mennesket må bli dannet. à Kulturbegrepet er fortsam knymet Cl enkelcndividet NB: Dere oppfordres Cl å dra på Erasmus- utveksling. DeMe er oppkalt emer Erasmus av RoMerdam

7 Kultur som utdannelse (1600- /Cdlig tallet) I opplysningscden utvidet man dannelse Cl å gjelde utdannelse. Vi må akkumulere viten, om både naturen og om mennesker Mennesker lever forskjellig i ulike deler av verden, og målet var å kartlegge skikker og samfunnstyper ulike steder. MåMe gjøres på samme måte som man kartlegger naturforhold: Se, samle, systemacsere Klassifisere så mye som mulig

8 Historien har en retning Målet med studiet av ulike samfunnstype var ikke bare å kartlegge forskjeller, men også å finne likheter det almenmenneskelige Man antok at alle menneskelige samfunn gjennomgår ulike utviklingsstadier. Utviklingen går mot bedre Cder, historien har en retning

9 Kultur som humanitet Johan Gohried Herder ( ): Naturen har gjennomgåm en utviklingsprosess mot stadig større kompleksitet. Mennesket er det siste, og mest perfekte, trinn i denne prosessen Mennesket skiller seg ut ved å ha frihet og moral, og mennesket har evnen Cl å resonnere, dvs. har fornuj, umrykt gjennom språket à er åndelig, kulturelt = humanitet. DeMe er et fellestrekk ved alle mennesker à Alle mennesker er kulturelle. Kultur er for alvor blim et kollek/vt begrep

10 Historie og språk Mennesket har evne Cl å utvikle seg historisk, mot et høyeste stadium Fornujen. Utviklingen dit går gjennom språket, ved stadig å overskride fordommer og tradisjoner. Språk ligger Cl grunn for dannelse og vitenskapelighet, og er således det vikcgste redskap for å nå fornujen. Mennesket er et språkvesen Mennesker er inndelt i folkeslag, og hvert folkeslag har ulikt språk. Språkets egenart er påvirket av dets plassering i verden. Språket på sin side påvirker folkets tenkemåte, væremåte. De ulike folkene utvikler seg historisk i ulik fart, avhengig av språket deres Folkeslag med et skrijlig språk er på et høyere stadium enn de uten. Vitenskap umrykkes gjennom skrijspråk, og et den edleste form for dannelse og fornuj

11 Folk og folkesjel (Volksgeist) Folkets egenart kommer altså primært Cl umrykk i språket. Den folkelige egenart kommer også Cl umrykk i skikker, sedvaner, sosial organisering Denne egenarten utgjør Clsammen en egen sjel (Geist) som gjør folket Cl en organist helhet. Folkesjel. Hvert folk, og hver folkesjel, er like fullkommen, og umrykker den samme humanitet (i ulike varianter) à Herders teori ga grobunn for (sammenliknende) kulturvitenskap/kulturkunnskap, på et verdifrim grunnlag (pga antakelsen om at alle kulturer er like verdifulle/umrykker den samme humanitet). SamCdig forherliges de europeiske kulturene (pga påstand om at de har nådd det høyeste historieske stadium)

12 Kultur som nasjonalkarakter Vilhelm von Humboldt ( ) Var sterkt påvirket av Herder. Mente at hvert folk har en nasjonalkarakter, umrykt i språk, sedvaner, religion, kunst. Kan ikke måles mot ytre standarder, dvs. hver nasjonalkarakter er like verdifull Noen nasjonalkarakterer imidlercd utnymet sim iboende fornujspotensiale bedre enn andre, og har dermed oppnådd et høyere dannelsesideal

13 To kjerneelementer i romanckkens kulturbegrep 1) Kultur som et kollekcvt begrep Hvert folk utgjør en organisk helhet, og folkesjelen umrykkes i første rekke (men ikke bare) gjennom språk Alle folk er en del av den samme humanitet 2) Kultur som historie Hvert folk gjennomgår en historisk prosess. Denne prosessen har en retning mot det bedre, og går mot et stadig høyere dannelsesnivå. à Kulturkunnskapen skal gripe folkesjelen Cl folkeslag som har et felles språk, og studere deres dannelsesnivå

14 Kulturkunnskapens policske følger Ethvert folk utgjør et organisk fellesskap. Som sådan har hver av dem rem Cl en egen policsk organisering - nasjonalstat I nasjonalstaten er det folket som skal styre (ikke f.eks. en eneveldig konge) Ga også grobunn for rasiscsk tenkning à noen folk er mer dannet, dvs. bedre enn andre

15 Å studere kulturer som hele størrelser Studiet av kulturer som hele og homogene størrelser, og klassifiere disse, slik Herder og Humboldt foreskrev det, ble en dominerende trend på og langt inn i tallet. Innen språkfagene fikk man kulturkunnskap, som studerte språkets og som ojest nasjonens kultur. Antropologien ble en egen gren som spesialiserte seg på å studere de primicve / de ville

16 Studere andre kulturer med blanke ark? Ideelt sem er kulturkunnskapen helt indukcv, dvs. man har ingen forhåndsbegrepet om hva man leter emer, går Cl verks med helt åpent sinn, tar sanseinntrykkene inn over seg Er i praksis umulig. Man vil - i hvert fall i begynnelsen - allcd studere andre mennesker med ens egne briller, dvs. ut i fra egne erfaringer

17 Når de egne brillene vektlegges for sterkt Antropologien og kulturkunnskapen studerte gjerne de sider ved kulturer som ble opplevd som vesentlige og/eller som problemacske i egen kultursfære. à ved å fokusere på de sidene i studiet av andre som er vikcgst for oss selv, lærer vi først og fremst noe som vi selv kan nyoggjøre oss av (og som ikke nødvendigvis er vesentlig for de vi har studert) deme er ikke i samsvar med idealet om å kartlegge de vesentlige sider ved en kultur

18 NormaCve tendenser LaCn- Amerika- studier studerte de underutviklede (med den hensikt å fremme økonomisk utvikling) Øst- Europa- studier hadde som mål å forstå fienden under den kalde krigen (med den hensikt å avverge angrep)

19 Globalisering, lokalisering, minoriteter Det har vært en økt erkjennelse av at det er vanskelig å snakke om én felles folkesjel eller nasjonal kultur: Globalisering og migrasjon gjør at kulturer flyter mer over i hverandre Økt lokalisering, dvs. at lokalsamfunn styrker sin idenctet muliggjøres gjennom mediebruk, lokalpolckk mm De fleste land har minoriteter, dermed er det problemacsk å snakke om en felles nasjonal kultur

20 Fra kulturkunnskap Cl områdestudier Som et resultat av globalisering, lokalisering, økt fokus på minoriteter har man gåm bort fra ambisjonen om å studere hele nasjonale kulturer. Man tror heller ikke lenger på at historien har en entydig retning. à Begrepet kulturkunnskap mindre brukt Man ønsker ikke lenger bare å beskrive og klassifisere, men også å forklare og teorecsere Man forsøker å ikke kun bruke egne briller. Man forsøker å qerne seg fra normacve vinklinger

21 Områdestudier i dag studerer avgresede felt i nasjonalstater eller regioner. Man vektlegger dessuten forklaringer og prosesser. Økt bevissthet om metode. à Tilnærming Cl historie og samfunnsfag. Områdestudienes klare fordel er kjennskap Cl områdets språk à gir mulighet Cl å lese/forstå de man studerer, uten å måme bruke oversemelser. Men språket anses kun som et prakcsk redskap (ikke noe som rommer folkesjelen )

22 Minoritetsstudier, migrasjonsstudier En økt erkjennelse av at de fleste nasjonalstater har minoriteter, som oje er i konflikt med majoriteten, har ført Cl at områdestudier mer enn Cdligere fokuserer på minoritetsproblemackk, migrasjon

23 Språk og diskurs Ny trend fra slumen av tallet: Diskursanalyse. Språk igjen i fokus, men på en ny måte: Man antar at språkbruk former vår virkelighetsoppfatning og våre handlinger. Hver diskurs følger visse mønstre som former virkeligheten, og som også sementerer den. Målet er å avdekke diskurser. Disse er imidlercd ikke knymet Cl folk eller nasjoner, men er mer lokale