Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi"

Transkript

1 Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

2 Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen av et område Historisk, geografisk, kulturelt, etnisk eller nasjonsbasert, stat eller tidligere statsdannelse, språklig Faglig og teoretisk forankring: tverrfaglig tilnærming til et område med utgangspunkt i kjennskap til (ett av) områdets språk Historiske og samfunnsvitenskapelige metoder mest brukt, i mindre grad språkvitenskapelige/lingvistiske, eller litteraturvitenskapelige Historikk: Ulike tradisjoner: finansiering av studiet av eget område i andre land, studiet av fienden, bakgrunn for litteratur I dag: bred ekspertise på et område områdespesialister 2 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

3 Historie Hvorfor historie? Identitet hvem er vi og hvor kommer vi fra? Hva er objektet / hva er det vi studerer: Fortiden og den er tapt Fortid historie historiefaget Historiefaget Teori refleksjoner om det å studere fortiden Metode verktøyet vi bruker når vi studerer fortiden 3 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

4 Historiefaget Fra før-moderne til moderne: Sirkulær lineær historieoppfatning Oppramsende/fortellende fortolkende/granskende Moraliserende historiserende tilnærming Sentralt for moderne historieoppfatning (og dels i motsats til den før-moderne oppfatningen) er: Periodisering, Årsak-virkningsforhold Kildekritikk 4 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

5 Historiefaget og myter Hvordan skrive historie? Er all historie samtidshistorie? Narrativ versus strukturalistisk hva er det egentlig som driver historien fremover ; hva er viktig og mindre viktig? Historiske skoler har besvart disse spørsmålene på ulike vis Myter: Fortellinger om fortiden som gir seg ut for å være sanne, men som ikke nødvendigvis er det Ofte sterk symbolsk og eller politisk verdi/funksjon Har ofte en grensedefinerende funksjon skille mellom oss og dem F.eks. William Wallace-myten i Skottland i dag 5 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

6 Identiet, etnisitet & nasjon/ nasjonalisme Identitet: Hvem vi er En eller flere identiteter? Ja, flere, og samtidig Etnisitet: Vanskeligere å definere, men: En gruppe mennesker med en kulturell egenart (egen oppfatning og andres) Mange faktorer kan være grunnlaget for etnisk tilhørighet, f.eks. språk, historie, geografisk tilhørighet, tradisjoner av ulike typer osv. Etnisitet kan problematiseres opp mot begrepene rase og klasse, og 6 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

7 Nasjon og nasjonalisme Hva er en nasjon? Også et mangetydig begrep blir bla ofte brukt om staten Etnisk gruppe med tilhørighet til et land (i all enkelhet ) Nasjonalisme Politisk program for å realisere nasjonalstaten Dvs. oppnå et sammenfall / kongruens mellom staten, nasjonen og dens territorium I praksis kan begrepet nasjonalisme vise til flere ting: Xenofobi, patriotisme, sjåvinisme og vel også rasisme Hvem tilhører nasjonen? Politisk (civic) versus etnisk (ethnic) nasjonalisme 7 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

8 Samfunnsvitenskapelig metode Sammenlignet samfunnsvitenskapene med historie hverandres fremste prygelknabe? Forskjeller og likheter: Objektet som studeres Forholdet til tid(en) Forholdet til modeller (eller teori) Modellenes tyranni eller modellenes maskerade? Det viktige forholdet mellom modell og empiri/virkelighet Fokus på forklaringer 8 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

9 Samfunnsv. metode, forts. Årsaksforklaringer og formålsforklaringer Årsaker: Hvis X så Y hvordan kan vi finne årsakssammenhenger? Regularitetsprinsippet, kontrafaktisk årsaksbegrep, lovmessigheter og sannsynlighet Tilstrekkelige og nødvendige årsaker Popper og falsifikasjonskriteriet (hypotetisk-deduktiv metode): Er det mulig å teste modellen opp mot empirien? All viten er midlertidig det beste vi vet til vi vet noe mer/bedre 9 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

10 Samfunnsv. metode, forts. Hvordan påvise årsakssammenhenger? Robust avhengighet Observasjon, årsaksretning og variabler og regularitetsprinsippet Eksperimentell manipulasjon Isolere variabler ikke alltid mulig eller etisk forsvarlig Mekanismeforklaringer Avdekke årsaksprossesen lovmessighet? Formålsforklaringer Hvilke motiver har mennesker når de handler alltid rasjonelle? 10 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

11 Geografi Hva mener vi med geografi hva viser det til? Jorden, eller i snevrere forstand: Grunnen / bakken under oss, og det fysiske rommet vi befinner oss i/over bakken Vårt hovedargument: Geografi som en sosial konstruksjon Men typisk oppfatning er/var at geografien er objektivt gitt Det fysiske rom, ja Men ikke vår oppfatning av, og forhold til dette fysiske rommet Her er vi avhengig av sosialt konstruerte begreper, fx fjell, ås, elv osv Geografiske grenser: kunstige og naturlige 11 > EXFAC03 EURA - Oppsummering 16/11/13

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen

Detaljer

Historie. Kap: Historie, i Humaniora Men først skal vi si litt om områdestudiene som fagdisiplin

Historie. Kap: Historie, i Humaniora Men først skal vi si litt om områdestudiene som fagdisiplin Historie Kap: Historie, i Humaniora Men først skal vi si litt om områdestudiene som fagdisiplin Om områdestudier Hva er områdestudier? Åpenbart er det studiet av et område, men hva mener vi med det? Området

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi

Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi Tekster (i kompendium): Per Arne Tufte: Hvordan forklare samfunnsfenomener?, og Iver Neumann: En geografi for enhver anledning Samfunnsvitenskapelig metode På

Detaljer

Nasjon, etnisitet og identitet

Nasjon, etnisitet og identitet Nasjon, etnisitet og identitet Eller i omvendt rekkefølge: Identitet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme Tekst: Thomas Hylland Eriksen: Ethnicity and Nationalism, kap. 1 & 6 Vi skal se på Neumann: En geografi

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens

Detaljer

NASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006.

NASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. NASJONALISMETEORI Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. VIKTIG! Dette er bare notater til bruk i undervisningsøyemed for HIS2351/Gr. 1. Notatene er ikke ment som vitenskapelig

Detaljer

innhold Forord Bokens innhold, struktur og oppbygging... 14

innhold Forord Bokens innhold, struktur og oppbygging... 14 Forord 11 Bokens, struktur og oppbygging 14 Kapittel 1 Innledning 19 Forholdet mellom vitenskapsfaget og skolefaget historie 20 Historiefagsdidaktikk eller historiebruksdidaktikk? En foreløpig innramming

Detaljer

Identitet, etnisitet og nasjon/ nasjonalisme. Tekst (i kompendium): Thomas Hylland Eriksen: Ethnicity and Nationalism

Identitet, etnisitet og nasjon/ nasjonalisme. Tekst (i kompendium): Thomas Hylland Eriksen: Ethnicity and Nationalism Identitet, etnisitet og nasjon/ nasjonalisme Tekst (i kompendium): Thomas Hylland Eriksen: Ethnicity and Nationalism Å avklare et begrep Hvordan går vi frem for å avklare et begrep? Oppgaveskriving: avklare

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Områdestudier og historie

Områdestudier og historie Områdestudier og historie Til tross for at begrepet kulturkunnskap av mange oppfa:es som avlegs (pga dets assosiasjoner med folkesjel, nasjonalkarakter ), brukes det. Fransk kulturkunnskap, briask kulturkunnskap

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER

Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsarkitektur, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Trondheim 14. mars 2018 Europas grønne

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa. Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa. Vargas Llosa Litteraturen og the human mind. Litteratur og kognitiv teori F. eks. Mark Turner:

Detaljer

Geografi; Makten og Humaniora

Geografi; Makten og Humaniora Geografi; Makten og Humaniora Betydningen av geografi for studiet av et område (Neumann: En geografi for enhver anledning ) Makten og Humaniora,kapittelet i læreboken Humaniora Geografi hvorfor det? Ved

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til nærmiljø og samfunn... 13 Innledning... 13 Et lavt prioritert «tredje ledd»?... 13 Noen faglige begreper med relevans for området... 15 Samfunn...

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

H03 - Årsstudium i samtidshistorie. Fakta

H03 - Årsstudium i samtidshistorie. Fakta H03 - Årsstudium i samtidshistorie H03 - Årsstudium i samtidshistorie Årsstudiet i samtidshistorie gir deg mye kunnskap og innsikt som gjør deg bedre i stand til å forstå din egen tid. Vi tar for oss verden

Detaljer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren. 1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Last ned Analytisk narrasjon - Paul Knutsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Analytisk narrasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Analytisk narrasjon - Paul Knutsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Analytisk narrasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Analytisk narrasjon - Paul Knutsen Last ned Forfatter: Paul Knutsen ISBN: 9788276745542 Antall sider: 260 Format: PDF Filstørrelse: 25.48 Mb Hvorfor er "fedrelandets" historie prioritert så sterkt

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlag, fagutvalg for historie Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,

Detaljer

Fagbeskrivelse - introduksjon

Fagbeskrivelse - introduksjon Samfunnsgeografi Fagbeskrivelse - introduksjon Dette programfaget gir øvelse i å studere samfunnsmessige strukturer lokalt og globalt og å sette dette inn i et større perspektiv. Hvordan utvide observasjoner

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

del 1: om å finne mening i litteratur og kultur

del 1: om å finne mening i litteratur og kultur 5 Innhold Forord... 11 del 1: om å finne mening i litteratur og kultur Morsmålsfagene i endring: «The Rise and Fall of Norwegian?»... 16 Norskfaget og litteraturen i en verden i endring... 16 Hva er «diktet»,

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Privatistinformasjon for historie. Onsdag

Privatistinformasjon for historie. Onsdag Privatistinformasjon for historie. Onsdag 27.02.19 S.2: Rammer for muntlig eksamen i samfunnsfagene privatister 2018 S.3: Vurderingskriterier til muntlig eksamen i samfunnsfagene S.4-7: Læreplaner i historie

Detaljer

Nr 5 i NM i HiFi 2013: Emilie Berstad Malmgren, Skien vgs (kandidat nr 20) Tentamen i Historie og Filosofi 2, 29.04.13

Nr 5 i NM i HiFi 2013: Emilie Berstad Malmgren, Skien vgs (kandidat nr 20) Tentamen i Historie og Filosofi 2, 29.04.13 Sannhet og historie Sannheten er relativ og subjektiv. Dette er en påstand som vil, om du er enig i den, tilsi at mener du at sannhet for deg, kan være noe helt annet enn hva sannhet er for meg. Eksistensfilosofen

Detaljer

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets

Detaljer

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul 1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.

Detaljer

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Bruk av teori og om undersøkelsesopplegg Innsamling og bruk empiri (datamateriale) i prosjektarbeidet Litt om bruk av teori Om rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 Hva er kunst? «Kunst» i snever forstand Billedkunst (malerier og skulpturer) «Kunst» i videre forstand (jf. pensumboka) Flere kunstu.rykk: billedkunst,

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Innledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14

Innledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14 7 Forord.................................................... 5 Innledning... 13 Hva dreier boken seg om, og hvem er den for?... 13 Hvordan er innholdet organisert?... 14 Kapittel 1 Kunnskapsområder, fagområder

Detaljer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Leidulf Mydland Seksjonssjef, seksjon for arealplanlegging(sap) Riksantikvaren Sørlandet, begrep eller særpreg?

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1. Forskning: hensikt, innhold og form (Kjell Skogen)... 13 Hensikt... 13 Innhold... 14 Design... 18 Rapportering og formidling... 19 Litteratur og forslag til videre lesing... 19

Detaljer

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 28. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg Innhold Forord... 11 Litteratur... 16 Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg... 17 Introduksjon... 17 Metode... 22 Resultater... 24 Etiske utfordringer og dilemmaer i rehabiliteringsprosesser...

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Interkulturell kommunikasjon.

Interkulturell kommunikasjon. NO EN Interkulturell kommunikasjon. Interkulturell kommunikasjon innen velferd er et studietilbud til personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse for å kunne forstå og innvirke på kommunikasjon

Detaljer

Evolusjonen - egentlig vitenskap?

Evolusjonen - egentlig vitenskap? Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX - XXXX Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra: Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende.

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Tidlig innsats i norsk samfunnsdabatt Historiske røtter- amerikansk og norsk kontekst Utfordringer

Detaljer

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet

Detaljer

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier Landskonferanse for psykiatriske sykepleiere 10.06.09. Praktisk arbeid med samiske klienter/familier Reidun Boine SANKS Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern, Karasjok 1 Dagsorden: Måten

Detaljer

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand

Detaljer

Liv Østmo Sámi allaskuvla

Liv Østmo Sámi allaskuvla Samisk kultur- og tradisjonsforståelse sett i sammenheng med veiledning. Hvorfor bør lærere, veiledere og tjenestefolk ha kjennskap til dette i deres møte med samisk befolkning? Liv Østmo Sámi allaskuvla

Detaljer

Referat arbeidsgruppe T&S 5-6 april 2016, Oslo

Referat arbeidsgruppe T&S 5-6 april 2016, Oslo Læreplanmål Samfunn demokrati og organisering Demokrati og maktspredning (pluralisme) Lover og forskrifter Teori og historie Styringsnivå og forvaltningsnivå Samfunnskontrakten Maktfordeling Kanaler for

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Norsk årsstudium Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Det er mulig å ta studiet på deltid

Detaljer

Forklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics

Forklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics 1 Hvilke misforståelser finnes om atferdsanalyse i diskursen om autisme og nevrodiversitet? JON ARNE LØKKE OG STIAN ORM http://autismekonsult.no Forklaring på akronym: 2 ABA = Applied Behavior Analysis

Detaljer

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35 Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:

Detaljer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet

Detaljer

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) 2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:

Detaljer

Last ned Gresk mytologi - Terje Nordby. Last ned

Last ned Gresk mytologi - Terje Nordby. Last ned Last ned Gresk mytologi - Terje Nordby Last ned Forfatter: Terje Nordby ISBN: 9788282650984 Antall sider: 409 Format: PDF Filstørrelse:14.19 Mb Terje Nordby tar leseren med på en oppdagelsesreise gjennom

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer