Vedlegg 1 Kravspesifikasjon. Forskningsprosjekt om studieforbund

Transkript

1 Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Forskningsprosjekt om studieforbund

2 Innhold 1. MÅL FOR OPPDRAGET BAKGRUNN FOR OPPDRAGET OPPDRAGET NÆRMERE SPESIFIKASJON KILDER, METODER OG UTFORDRINGER GJENNOMFØRING KRAV TIL UTFORMING OG INNHOLD I TILBUDET BAKGRUNNSDOKUMENTER/REFERANSER Side 2

3 Kravspesifikasjon 1. Mål for oppdraget Gi økt kunnskap om 1) studieforbundenes organisasjon, rolle og egenart 2) aktivitetene i norske studieforbund, samt peke på effekter av disse aktivitetene 3) hvordan studieforbundenes økonomi er organisert. 2. Bakgrunn for oppdraget Om studieforbundene I 2011 var det 22 godkjente studieforbund i Norge. Til sammen arrangerte disse støtteberettigede kurs med til sammen deltakere. Studieforbundene mottok i 2011 omtrent 184 millioner i statlig støtte. Studieforbundene skal være demokratiske og ideelle aktører som er alternative læringsarenaer til det formelle utdanningssystemet. Særpreget deres er tilrettelegging på voksnes egne forutsetninger, interesser og behov (VOFOs Strategiplan ). Deres egenart framholdes som et voksenpedagogisk idégrunnlag basert på involvering og inkludering av voksnes erfaring, uttrykt ved begreper som lavterskeltilbud, tilgjengelighet, fleksibilitet og deltakermedvirkning. Folkeopplysningstradisjonen er et bæreelement for studieforbundene og studieringen har vært deres arbeidsform. De aller fleste studieforbund tilbyr hovedsakelig ikke-formell opplæring (kurs uten eksamen), men noen få studieforbund er også betydelige leverandører av formell opplæring. Ny voksenopplæringslov Prosessen med ny voksenopplæringslov startet med nedsetting av Tronutvalget i Utvalgets rapport skisserte måter å tydeliggjøre studieforbundenes rolle og oppgaver i samfunnet og å målrette statstilskuddet (NOU 2007:11). I rapporten pekes det på viktigheten av å sørge for bedre statistikkgrunnlag, blant annet gjennom å innføre registrering av persondata for deltakere, og gjennom jevnlige kartlegginger blant brukere og kursledere i studieforbund. Ny voksenopplæringslov av 2009 skal fremme livslang læring gjennom organisert opplæring ved siden av det formelle utdanningssystemet. I følge Ot.prp. nr.87 ( ) vil ny voksenopplæringslov gjøre det enklere for både brukere og offentlige myndigheter å forholde seg til tilbydere av opplæring ved siden av det Side 3

4 formelle utdanningssystemet, hovedsakelig knyttet til frivillig sektor. Hensikten med å lovfeste overordnede mål for studieforbundenes virksomhet, er å bidra til en tydeliggjøring av deres rolle og oppgaver i samfunnet (Ot.prp. nr. 87). Loven har tiltak som stimulerer til større og mer robuste studieforbund. En målretting av statstilskuddet uttrykkes i lov og forskrift med en tredelt tilskuddsordning, nye minimumskriterier for å rapportere aktivitet og tydeligere krav til studieplan. Lov om voksenopplæring har seks overordnede mål for studieforbundenes virksomhet (se LOV nr 95, kap 2, 4). Studieforbundene rapporterer hvert år til Vox. Rapporteringen i løpet av de to årene som har gått siden innføring av ny lov, viser at det er vanskelig å operasjonalisere de overordnede målene. Erfaringene med den nye loven viser så langt at de nye kriteriene for godkjenning har resultert i to fusjoner. Enkelte studieforbund har hatt en stor aktivitetsvekst i de årene ny lov har virket. De fleste studieforbund er imidlertid fortsatt små og organiserer bare ikke-formell opplæring gjennom medlemsorganisasjonene. Formål og avgrensninger Kunnskap om studieforbundenes aktivitet, deres rolle, oppgaver og rammevilkår er nødvendig for å kunne føre en målrettet politikk på området. I prosjektet må det ligge en beskrivelse av hvordan gjeldende lov fungerer for studieforbundene, og med særlig vekt på deres selvstendige status i forhold til medlemsorganisasjonene. Det foreligger ingen forskningsbasert dokumentasjon på hvordan og i hvilken grad studieforbundenes opplæringstilbud er et supplement til utdanningssystemet og andre opplæringstilbydere. Virkninger av ikke-formell opplæring for den enkelte og samfunnet er heller ikke dokumentert. Det samme gjelder studieforbundenes status i samfunnet og deres rolle og oppgaver i forhold til medlemsorganisasjonene.. Kunnskapsbehovet aktualiseres med de virkningene som så langt kan spores av ny voksenopplæringslov. Innholdet i forskningsprosjektet er tenkt å favne den aktiviteten som er støtteberettiget i henhold til voksenopplæringsloven, men også den øvrige aktiviteten i studieforbund samt se disse typene aktivitet i sammenheng. Forskningsprosjektet skal beskrive dagens situasjon, og ikke historiske forhold. En evaluering av dagens tilskuddssystem inngår ikke i oppdraget. Side 4

5 3. Oppdraget nærmere spesifikasjon Det er behov for å undersøke virkningene av ny lov sett i lys av forventningene om utvikling og fornyelse for studieforbundene. På den ene siden gjelder det forhold knyttet til deres rolle og egenart som ideelle organisasjoner. Et annet perspektiv gjelder type aktivitet og målgrupper. En tredje problemstilling gjelder studieforbundenes økonomi, blant annet knyttet til hvordan støtten brukes i studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner/lokalavdelinger. Forskningsoppdragets endelige leveranse er en rapport som skal omhandle resultatene fra prosjektets tre elementer. Organisasjon rolle og egenart Studieforbundenes formelle rolle bestemmes av voksenopplæringsloven med tilhørende forskrift. Studieforbundene har over 400 medlemsorganisasjoner/lokalavdelinger som dekker et bredt spekter av norsk organisasjonsliv. Rapportering skjer fra studieforbundene sentralt, og fra forvaltningshold er det mangelfull kunnskap om det som foregår nedover i organisasjonene. Denne delen av oppdraget forventes å kunne fylle ut bildet, både i forhold til det som skjer innad i studieforbundene, og det som skjer i interaksjonen mellom studieforbund, kursdeltakere og samfunnet for øvrig. Forskningsoppdraget skal blant annet besvare følgende spørsmål: Hvordan er sammenhengen mellom et studieforbunds faglige opplæringstilbud(profil) og medlemsorganisasjonenes hovedformål? Hvilke særtrekk knyttet til idégrunnlag, fag/emnetilbud, målgrupper, pedagogikk og tilrettelegging har studieforbundene sammenlignet med andre kurs- og opplæringsaktører? Hva gjør studieforbundene i praksis for å nå de seks overordnede målene som kom inn i forbindelse med ny lov? På hvilke måter er studieforbundet en ressurs for sine medlemsorganisasjoner? Har studieforbundene en spesiell rolle i lokalmiljøet? Hvilke konsekvenser ville fravær av studieforbundenes kursaktivitet få for lokalmiljø og for samfunnet som helhet? Side 5

6 Aktivitet og effekter Aktiviteten i studieforbundene skjer primært igjennom medlemsorganisasjonene/lokalavdelingene. Som nevnt under forrige hovedavsnitt, skjer rapporteringen fra studieforbundene sentralt. Det er derfor ønskelig å få et nyansert og bredt bilde av kursene som arrangeres. Ikke minst er det interessant å se på effekten av kursingen, slik den kommer til uttrykk hos kursdeltakerne. Forskningsoppdraget skal blant annet besvare følgende: Det er et krav at støtteberettigede kurs skal ha en studieplan. Hvordan reflekteres studieplanene i gjennomføringen av kurs? Hva kjennetegner deltakerne på kurs i regi av studieforbund og hvorfor deltar de på kurs? Når studieforbundene ut til de målgrupper de selv mener å nå ut til? Hvilke virkninger gir kursdeltakelsen med henblikk på blant annet motivasjon for videre læring og muligheter i arbeidslivet? Hvordan fordeles opplæringen mellom studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner/lokalavdelinger? Hvor stor plass utgjør opplæringen av medlemsorganisasjonens/lokalavdelingenes samlede virksomhet? I hvilken grad tilbys opplæring der læringen er selve målet/et mål i seg selv, og i hvilken grad brukes opplæringen som et middel for å nå medlemsorganisasjonens primære mål (for eksempel er å mestre en funksjonshemming eller bli en dyktigere representant for sin fagforening)? Organiserer studieforbundene aktiviteter som ville bestå dersom tilskuddet til voksenopplæring bortfalt? For hvilke typer aktiviteter er tilskuddet mest nødvendig? Hva er omfanget av den ikke-stønadsberettigede kursaktiviteten (oppdragsvirksomheten) målt i antall kurs, kurstimer og deltakere? Er det forskjeller mellom det støtteberettigede tilbudet og oppdragsvirksomheten mht til emnevalg, kursdeltakere og tilrettelegging, og hva består i så fall forskjellene i? Økonomi Forskningsprosjektet skal se på generelle forhold som angår økonomien i studieforbund og deres medlemsorganisasjoner/lokalavdelinger. Prosjektet skal spesielt se på betydningen av statstilskuddet for studieforbundene, på alle nivåer. Videre skal det gjøres rede for pengestrømmen mellom studieforbund og medlemsorganisasjoner/lokalavdelinger. Side 6

7 Forskningsoppdraget skal blant annet besvare følgende: Hvordan er modellen(e) for formidling av statstilskudd fra studieforbund til lokalavdelinger og medlemsorganisasjoner? Hvor stor andel av kursutgiftene dekker statstilskuddet, og hvordan varierer dette mellom ulike kurs? Det er ønskelig å få et utvalg kurskalkyler fra forskjellige typer kurs, som viser statstilskuddets andel av kursenes inntektsside(relevante faktorer kurs med/uten lærer, med/uten deltakeravgift, leide/gratis lokaler). Målet med ordningen er at statstilskuddet skal bidra til å redusere deltagernes kursavgift. I hvilken grad skjer dette? For hvilke typer opplæring skjer dette? Hvor mye utgjør tilskuddene som studieforbundene videreformidler til medlemmene sine, for medlemsorganisasjonenes økonomi (knyttet til opplæringsaktivitet)? I hvilken grad mottar lokalavdelingene og medlemsorganisasjonene tilskudd fra andre offentlige (stat, fylkeskommune, kommune) eller private virksomheter? Mottar de andre tilskudd basert på innrapportert kursvirksomhet (kap 254 post 70)? 4. Kilder, metoder og utfordringer Kilder Forskningsprosjektet vil ha følgende viktige kilder til informasjon: Studieforbundene rapporterer årlig til SSB om den delen av deres aktivitet som er finansiert av voksenopplæringsmidler. Dette materialet danner grunnlaget for den offentlige statistikken om studieforbundenes opplæringsaktivitet, men omfatter ikke data på individnivå. Det finnes altså ingen offentlig statistikk som gir oversikt over studieforbundenes opplæringsaktivitet som ikke er finansiert av statlige voksenopplæringsmidler. VOFO har utviklet KursAdmin, som er et nytt felles kurs -og administrasjonssystem. På det nåværende tidspunkt brukes dette av et mindretall av studieforbundene. Imidlertid skal systemet brukes for rapportering av aktiviteten i 2012 til SSB. Denne rapporteringen skal skje innen 1. mars Informasjon innhentet fra studieforbundenes egne rapporteringssystemer. Informasjon innhentet i studieforbundene gjennom dialog med informanter på organisasjons- og kursnivå (medlemsorganisasjoner, ledere, lærere, deltakere) Side 7

8 Rapporteringer fra Studieforbundene til Vox (årsrapport, årsregnskap, revisjonsberetning, rapportering på hvordan tilskudd er benyttet) Rapporter fra Vox etter tilsyn hos studieforbund, og samleoversikter utarbeidet av Vox. Riksrevisjonens dokument 1 ( ), Kunnskapsdepartementet Avsnitt 7. gir en oversikt over noen relevante bakgrunnsdokumenter. Metoder Forskningsprosjektet forutsettes å inneholde følgende elementer: Kvantitative analyser av offentlig statistikk og andre kvantitative data prosjektet klarer å fremskaffe som kan belyse aktivitet, effekter og økonomi. Oppdragsgiver ønsker at Tilbyder legger opp til å innhente data fra studieforbund og medlemsorganisasjoner/ lokalavdelinger. Kvalitative analyser på organisasjonsnivå; studieforbund, et utvalg medlemsorganisasjoner, eventuelt også medlemmer av Tronutvalget om blant annet forholdet mellom studieforbund og medlemsorganisasjoner og studieforbundenes profiler. Deltakerkartlegging i form av spørreundersøkelse (hensikten med kurset, effekter av kurs osv.). Bakgrunnsvariabler er av stor viktighet. Tilbyder forventes å utarbeide et egnet metodisk opplegg for forskningsprosjektet. Vox vil anbefale at tilbyder setter seg inn i tidligere utførte utredninger/undersøkelser på området. Dette både for å unngå dobbeltarbeid, og ikke minst, for å se hvilke metodiske utfordringer som ligger i oppdraget. Oppdragsgiver forutsetter videre at Tilbyder setter seg inn i relevante bakgrunnsdokumenter (se Avsnitt 7), herunder aktuelle lover og forskrifter. Utfordringer Forskningsprosjektet har følgende potensielle utfordringer: - Å få tilgang til kursdeltakere (krever god dialog med VOFO, studieforbundene og de lokale kursarrangørene). - Offentlig statistikk finnes kun over aktiviteten som finansieres av statlige voksenopplæringsmidler. - Det er uklart hvor mye informasjon som kan hentes fra KursAdmin, både med hensyn på hvor mange studieforbund som benytter systemet, og hvilken type informasjon som rapporteres. Side 8

9 - Å få frem den store variasjonsbredden som finnes blant studieforbund og deres medlemsorganisasjoner - Å oppnå representativitet i deltakerkartleggingen med hensyn til kursemner, kurslengde og studieforbund. - Mangelfulle personopplysninger i deltakerregistre. Blant annet finnes det ikke elektroniske deltakerregistre med personnummer. 5. Gjennomføring Det skal etableres en referansegruppe for prosjektet som skal bestå av representanter fra Vox, VOFO og ett eller to studieforbund. Gruppens nøyaktige sammensetning vil være klar innen prosjektets oppstart. Referansegruppens oppgaver vil blant annet være å komme med innspill til spørreskjema, fastsettelse av utvalg for deltakerkartlegging etc, samt å gi tilbakemeldinger på framdriftsrapporter og delresultater underveis i prosjektet. Milepæler Det skal holdes et oppstartsmøte etter kontraktsinngåelse. Det skal holdes jevnlig kontakt med oppdragsgiver og referansegruppe, blant annet i forbindelse med utarbeidelse av spørreskjema, fastsettelse av utvalg for deltakerkartlegging etc. Møtefrekvens avtales i oppstartsmøte. Det skal rapporteres om fremdrift og eventuelle foreløpige resultater i en kort statusrapport som skal leveres oppdragsgiver innen 1. mai Utkast til sluttrapport skal leveres innen 1. november Endelig sluttrapport skal leveres innen 1. desember Tilbyder skal på forespørsel kunne presentere foreløpige eller endelige forskningsresultater for Oppdragsgiver. Forskningsarbeidet igangsettes umiddelbart etter at kontrakt er inngått. Forskningsoppdragets endelige leveranse er en rapport som skal omhandle resultatene fra prosjektets tre elementer. Sluttrapporten skal oversendes som trykte hefter i 100 eksemplarer og elektronisk i PDF-format. 6. Krav til utforming og innhold i tilbudet Tilbydere skal levere en prosjektskisse. Prosjektskissen skal gjøre rede for hvilke metoder som er tenkt benyttet i prosjektets ulike deler, og hvordan disse metodene og fremgangsmåter for øvrig imøtekommer prosjektets formål. Det skal redegjøres for hvordan arbeidet skal organiseres og hvordan Tilbyder vil innhente de relevante data. Prosjektskissen skal inneholde en tidsplan med milepæler der det gjøres rede for hvilke oppgaver som vil bli utført i ulike faser. Det skal fremgå hvordan oppdragsgiver vil bli holdt underrettet om fremdriften. Vox ønsker at prosjektskissen tar høyde for nye interessante funn eller Side 9

10 problemstillinger som eventuelt avdekkes underveis i forskningen. Fra oppdragsgivers side anses oppdraget som ett samlet prosjekt. Likevel kan det gis åpning for å gi tilbud på deler av oppdraget, knyttet til hvert av de tre målene for oppdraget som er angitt under punkt 1 i dette dokumentet. Dersom en tilbyder kun gir tilbud på deler av oppdraget, skal dette avgrenses tydelig i tilbudsbrevet. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å velge den løsningen/de løsningene som samlet sett gir best kvalitet og er mest økonomisk fordelaktig. 7. Bakgrunnsdokumenter/referanser NOU 2007:11 Avgrensede undersøkelser om organisering, motivasjon og kursutbytte, samt økonomi utført på oppdrag av Tronutvalget (2007) ECON-notat nr , Prosjekt nr LRE/OSH/KHO /pil, GLU, 19. mars 2007 Rambøll Management, «Studieforbundenes rolle og utviklingsmuligheter: Analyse av resultater fra breddeundersøkelse», Notat August 2007 NIFU STEP, «Organisasjon og styring av studieforbundene i Norge en analyse for Tronutvalget», NIFU STEP rapport 27/2007 Undersøkelser fra Vox ; kortrapporter basert på analyse av datamaterialet fra SSB, case-studier knyttet til aktivitet, herunder læreplanregulert opplæring: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor: Rapport 2010:7 Signe Bock Segaard: Frivillige lokale organisasjoner som Læringsarenaer. Organisasjonenes kontakt med studieforbund og Utdanningssystemet. Oslo/Bergen, Side 10