Praksisplan. Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praksisplan. Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag"

Transkript

1 Praksisplan Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag

2 Innholdsfortegnelse 1 Formål og egenart side 3 2 Mål side 3 3 Organisering og arbeidsformer side 5 4 Student øvingslærer og faglærerroller side Praksisforberedelse side Etablering av praksisgrupper side Praksisskolens og øvingslærers ansvar side Faglærers ansvar side Retningslinjer for praksisoppfølging side Praksisdokumentasjon side Studentens praksisrapport side Øvingslærers skriftlige praksisvurdering side 8 5 Øvingslærers vurdering side kompetanseområder side Studenter som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått side Ikke bestått praksis side Skikkethetsvurdering side 10 6 Praksisperioder side 11 2

3 1 Formål og egenart Faglærerutdanningen har som formål å kvalifisere for lærerarbeid i skole og andre pedagogiske miljø. Det primære målet for utdanningen er virksomhet i grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole og voksenopplæring. I tillegg kommer annet arbeid knyttet til faglig og kulturell virksomhet for barn, unge og voksne. Utdanningen sikter mot å etablere en solid faglig kompetanse innenfor kroppsøving, idrett, dans og friluftsliv med tanke på et bredt spekter av faglige og pedagogiske oppgaver i ulike aldersgrupper og læringsmiljø. Studiet gir studentene mulighet til ulik vektlegging av faglig bredde eller faglig fordypning med tanke på arbeid i ulike deler av opplæringssystemet. Faglærere vil derfor på en rekke områder og nivå i opplæringssystemet, kunne gå inn i lærerkollegier der lærere med ulik utdanningsbakgrunn samlet skal dekke både krav til allsidighet og til sterkere faglig spesialisering. Faglærerne i kroppsøving og idrettsfag bidrar i denne sammenheng med sin relativt sterke faglige kompetanse innenfor fagfeltet. I studiet foregår arbeid med fagstudiet kroppsøving og idrettsfag parallelt med studier i fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring. Et slikt integrert studium gjør at utdanningen har en klar yrkesretting som lærerutdanning gjennom hele studiet. 2 Mål Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: faglig kompetanse: ferdigheter, uttrykksevne og kunnskap innen det kroppsøvingsfaglige feltet, bevisst forhold til idrett som kultur og aktivitetsform didaktisk kompetanse: evne til å analysere lærerplanenenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av tilrettelagt opplæring i kroppsøving og idrettsfag ut fra elevenes forutsetninger og fagområdets egenart sosial kompetanse: evne til å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, og bidra til å etablere og utvikle demokratiske og lærende fellesskap i samarbeid med elever, kolleger, foreldre og yrkesliv endrings og utviklingskompetanse: evne til å initiere og takle endringer i kroppsøvings og idrettsfaget og i organiseringen i skolen og til å legge til rette for personlig danning og yrkefaglig utvikling yrkesetisk kompetanse: innsikt i egne holdninger og yrkets etiske utfordringer, og evne til å vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene som opplæringen bygger på. I faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag er de faglige studier, fagdidaktikk, pedagogikk og veiledet praksisopplæring integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. 3

4 I praksisopplæringen møter studentene de krav og utfordringer som stilles til læreren. Der prøver de ut og bearbeider sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Institusjonen: legger til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og øvingslærere/ praksisveiledere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen bidrar det integrerte studiet til å utvikle kompetanse innen hele arbeidsområdet for læreren. Praksisopplæringen omfatter en arbeidsinnsats tilsvarende 12 uker, er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever. Denne planen for praksis tydeliggjør ansvaret faglærere, studenter og praksisskoler sammen har for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av praksiserfaringene. I praksisopplæringen skal studentene : få variert erfaring fra grunnskole, videregående skole og andre aktuelle praksisfelt få trening i å legge til rette utviklende læringsmiljø for ulike grupper elever gjøre seg nytte av yrkesbasert veiledning tilrettelegge opplæring for elever med ulik kulturell bakgrunn arbeider i utviklende læringsmiljø der de legger til rette for tilpasset opplæring reflektere over og utvikle didaktisk kunnskap i faget og på tvers av fag/fagområder utvikle kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og teamarbeid samarbeide med foreldre og andre med ansvar for barns oppvekstmiljø få erfaring med praksisfeltet som arena for forsøks og utviklingsarbeid analysere praksiserfaringene i lys av teori og aktuelle læreplaner ( Fra Kap.2, s.13 i Rammeplan for Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag, Utdanning og forskningsdepartementet ) 4

5 3 Organisering og arbeidsformer Praksismodell for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag: Trinn Høst Vår Studiefag 1 årstrinn Punktpraksis tilsvarende 1 ukes praksis Aktivitetslære Basisfag 2 timer undervisning + 1 time veiledning 10 dager kl 8 12 Praksis i grunnskolens trinn. 25 stp. Leik, dans, idrett og friluftsliv 30 stp. Motorisk utvikling og læring Trenings og bevegelseslære Fysisk aktivitet og helse Idrett kultur og samfunn Fagdidaktikk Fagdidaktikk 5 stp. 2 årstrinn Periodepraksis i ungdomstrinn 3 uker 3. årstrinn Praksis i videregående opplæring 4 uker Utvekslingssemester Periodepraksis i enten: ungdomstrinn folkehøgskole videregående sk. (studenter som skal på utveksling i 5. semester skal i vgs.) 3 uker Praksis i tilpasset opplæring (TPO) 1 uke Pedagogikk 15 stp. Aktivitetslære 30 stp. Fagdidaktikk 10 stp. Valgfag 5 stp. Pedagogikk 15 stp. Fagdidaktikk 15 stp. Idrett og tilpasset opplæring 20 stp. Valgfag 10 stp. Studentene skal ha variert praksis i grunnskole, videregående opplæring og i andre relevante opplæringsområder innenfor faget. I første studieår organiseres praksis til vanlig som punktpraksis i grunnskolens trinn (3 4t en dag pr.uke fortrinnsvis i høstsemesteret). I 2.studieår er 3 uker periodepraksis på ungdomstrinnet lagt til høstsemesteret. Faglærerutdanninga har lagt utveksling til 5. semester, altså på høsten i 3. årstrinn. Avklaring om eventuell utveksling må foreligge seinest ved årsskiftet mellom 3. og 4. semester. Studenter som skal på utveksling skal ha praksis i videregående opplæring i 4. semester. Øvrige studenter kan velge mellom 3 ukers periodepraksis i ungdomstrinn eller i folkehøgskoler. Praksisadministrasjonen har faste avtaler med aktuelle ungdomsskoler og folkehøgskoler. I 3.studieår legges en 4 ukers periodepraksis til vanlig til høstsemesteret. Studentene 5

6 skal ha praksis i videregående skoler som har idrettsfaglinjer. I 6. semester ligger en ukes periodepraksis knyttet til tilpasset opplæring. Søknader om alternative praksisarenaer må foreligge ved studiestart i høstsemesteret, og behandles av praksisadministrasjonen. Praksisopplæringa skal være knytta til faga studenten studerer, men samtidig retta mot lærerprofesjonen generelt. Øvingslæreravtalen (2005) setter rammer for praksisopplæringa. I praksisperiodene skal øvingslærer/teamet til vanlig gi øvingsopplæring i et omfang som sikrer at studentgruppa får gjennomsnittlig 20 timer øvingsundervisning per praksisuke. Studentgruppa skal til vanlig ha timer veiledning per praksisuke i tilknytning til øvingsundervisningen. Studentgruppene består av inntil 4 studenter. Arbeidsmengden i periodepraksis skal tilsvare en lærers fulle arbeidsuke. Det betyr at studentene deltar fullt ut i øvingslærers arbeidsdag og arbeidsoppgaver, inkludert deltakelse i praksisskolens team og utviklingsarbeid. Periodepraksis er tidkrevende for studentene. I tillegg til å følge øvingslærers fulle arbeidsuke, kommer planlegging av egen undervisning individuelt og i praksisgruppa. 4 Student øvingslærer og faglærerroller 4.1 Praksisforberedelse Etablering av praksisgrupper (gjelder punktpraksis i grunnskolens trinn og periodepraksis i ungdomstrinn) Studentene får til vanlig praksis i skoler der Høgskolen har faste avtaler om praksisopplæring. Etablering av praksisgrupper skjer ved at tillitsvalgte i klassene får utlevert oversikt over aktuelle praksissteder(seint i vårsemesteret eller tidlig i høstsemesteret). Tillitsvalgte leder en prosess i klassen der studenter som har fortrinnsrett til å velge praksisplass (sykdom eller aleneansvar for små barn) setter seg opp på ønsket praksisplass først. Øvrige studenter fordeler seg på resterende plasser (jfr. Dekanvedtak og vedtak i SOT). Tillitsvalgte leverer oversikt over praksisgruppene tilbake til praksisadministrasjonen. Praksisforberedende møter på Høgskolen arrangeres en til to uker før praksis starter. Her deltar øvingslærere, faglærere, studenter og til vanlig praksisadministrasjonen. Praksis i folkehøgskoler og videregående skoler Praksisadministrasjonen gjør alle formelle avtaler med praksissteder. Studenten skal ha fått tildelt øvingslærer og ha kontakt (enten via telefon, videokonferanse eller dagsbesøk) med praksisstedet så tidlig som mulig før praksis starter. Studenten skal da få tildelt fagplan, halvårsplan og timeplan etc., og det skal gjøres klare avtaler bl.a. om hvilke tema og undervisningsmåter det skal arbeides med i praksis. Slik får studenten mulighet til god planlegging i samvirke med øvingslærer og faglærere ved høgskolen. 6

7 4.1.2 Praksisskolens og øvingslærers ansvar I praksisperiodene skal studentene under veiledning prøve seg i mest mulig realistiske praksissituasjoner og utvikle sin yrkesrolle. Studenten har hovedansvar for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvar for opplæringa i praksis og for at studenten møter yrkesmangfoldet. Praksisstedets ledelse eller øvingslærer gir studentene innblikk i interne profesjonsordninger ved praksisstedet, f eks taushetsplikt. Øvingslærer har ansvar for at det gjennomføres en forventningssamtale i forkant av praksis, enten individuelt eller i praksisgruppa. Avklaring av gjensidige forventninger til praksis virker konfliktforebyggende. Øvingslærers oppgave er å støtte studenten i å tilrettelegge for hensiktmessig læring og undervisning og bistå studenten i å identifisere og reflektere over egen praksis. Øvingslærer har hovedansvar for praksis gjennomføring, veiledning og vurdering og deltar vanligvis på praksisseminar. Øvingslærer samtaler om studentens yrkesforventninger. I praksisperioden legges stor vekt på før og etterveiledning. Øvingslærer gir førveiledning på foreløpig undervisningsplan/veiledningsgrunnlag levert av studenten. Øvingslærer skal stimulere studenten til egenvurdering og til å prøve ulike praksisstrategier. Øvingslærer gjennomfører minst en individuell samtale med studentene i løpet av praksisperioden. Ved tvil om studenten består praksisperioden, følges rutiner beskrevet s. 10 i denne planen Faglærernes ansvar Faglærer i pedagogikk har ansvar for å gjennomgå prinsipper for loggskriving, observasjon og undervisningsplanlegging. Faglærerne har plikt til å delta i praksisseminar med undervisning, diskusjon og veiledning. Faglærer avtaler praksisoppfølging med praksiskolen. Praksisoppfølging kan omfatte observasjon og samtale med studenter og øvingslærer(e). Det er utarbeidet retningslinjer for praksisoppfølging, se nedenfor Retningslinjer for praksisoppfølging Hensikten med praksisoppfølging er å møte studenten i praksissituasjonen og ivareta kontakten mellom teori og praksis. Det er avsatt ressurser til kontaktlærer/faglærer for oppfølging av studenter ipraksis. Faglærer avtaler med rektor/inspektør/ øvingslærer i forveien: Dato, tidspunkt Praksisskolen lager et program På praksisoppfølging kan faglærer: Se studentene i aktivitet Delta på for eller etterveiledning enkeltvis eller i gruppe Snakke med studentene og praksislærer om for eksempel: Studentenes opplevelse av egen utvikling sammenliknet med utgangspunktet (vil variere fra årstrinn til årstrinn) også sammenliknet med praksisplan Studentenes kommunikasjon med elevene hvordan de opplever det Forholdet mellom planlagt og faktisk timeforløp. Studentenes opplevelse av praksissted (lærer/skole, veiledning m.m.) Drøfte/veilede i fagdidaktiske og didaktiske spørsmål. 7

8 4.2 Praksisdokumentasjon Studentens praksisrapport Etter hver praksisperiode skal studenten til vanlig levere en individuell praksisrapport. Tema for praksisrapporten avtales med øvingslærer i forkant av praksisperioden. I praksisrapporten gjør studenten rede for sitt arbeid i praksisperioden. Strukturen på praksisrapporten er gjengitt nedenfor. Hovedvekten i rapporten legges på vurdering/refleksjon. Praksisrapporten leveres øvingslærer for godkjenning, og er en del av vurderingsgrunnlaget for praksis. Praksisrapport leveres øvingslærer i løpet av siste praksisuke eller etter avtale seinest ei uke etter avslutta praksis. I rapporten skal følgende hovedmomenter være med: Innledning Rammebetingelser/elevforutsetninger Planlegging Begrunnelse Gjennomføring Vurdering/refleksjon Studentens vurdering Studentene vurderer egenaktivitet og praksis både for å styrke sin egenutvikling og for å gi mulighet til å påvirke praksis. Det er utarbeidet skjemaer for studentenes vurdering av praksisperioden, både individuelt og i gruppe (gruppevurderingsskjema og individuell vurdering av praksisperioden se nettsida under praksisplan generell del vedlegg) Øvingslærers skriftlige praksisvurdering Øvingslærer skriver en individuell sluttvurdering til hver enkelt student i skjemaet Vurdering av praksis som ligger på nettsida Gå til avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, videre til praksisplaner. Studentens praksisrapport er en del av øvingslærers vurderingsgrunnlag, og skal være godkjent før praksis kan vurderes til bestått. Innsending av vurderingspapirer til praksisadministrasjonen: Alternativ 1: Dersom studentenes praksisrapport er levert og øvingslærers skriftlige sluttvurdering skrevet før siste dag i praksis: Øvingslærer, praksisskolerektor og student signerer praksisvurderinga. Øvingslærer gir studenten kopi av praksisvurderinga, og praksisrapporten leveres tilbake. Øvingslærer sender originalt undertegna vurderingsskjema til praksisasministrasjonen. Aternativ 2 Studentene leverer praksisrapport til øvingslærer seinest ei uke etter avslutta praksis. Øvingslærer henter inn praksisrapport og skriver praksisvurdering i løpet av den neste uka. Innen to uker etter avslutta praksis skal to eksemplarer av undertegnet praksisvurdering sendes praksisadministrasjonen. Studentens praksisrapport legges ved. Praksisadministrasjonen sørger for tilbakelevering av praksisvurdering og rapport via faglærer til studenten. 8

9 5 Øvingslærers vurdering kompetanseområder Øvingslærer har ansvar for å fastsette karakter, evt. i samråd med praksisadministrasjon og kontaktlærer. Studentene vurderes til bestått eller ikke bestått praksis. All praksisvurdering tar utgangspunkt i de fem dannelsesområdene i FKØs rammeplan: kap. 1. Faglig kompetanse innebærer at studenten: viser faglig kunnskap og arbeider aktivt for å gjøre bruk av denne, og tilegner seg ny kunnskap viser kunnskap om sentrale perspektiver, teorier, begreper og arbeidsformer viser kjennskap til mål og virkemidler for opplæring i de enkelte faga kan utnytte kunnskapsstoffet tverrfaglig, temaorganisert og som prosjektarbeid kan omsette kunnskap til praktisk handling Didaktisk kompetanse innebærer at studenten: legger til rette for at elevene skal lære å lære kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og gi begrunnelser for undervisning og læringsarbeid i forhold til de elever/elevgrupper studenten arbeider med og i de fag studenten underviser i planlegge læring innen rammer satt i lover og forskrifter i planverket for grunnskolen kan initiere og gjennomføre tverrfaglige og prosjektbaserte læringsopplegg kan utforme individuelle opplæringsplaner og legge til rette for tilpassa opplæring ivaretar rollen som underviser og oppdrager Sosial kompetanse innebærer at studenten: viser omsorg for den enkelte og er en tydelig leder er i kontakt med og kommuniserer med elever kan lede læreprosesser for enkeltelever og for elevgrupper, herunder evne til ledelse, konfliktløsning og forebyggende arbeid er i kontakt med og samarbeider med ulike grupper i det praktiske lærerarbeidet framstår som et troverdig menneske en voksen som andre kan stole på Endrings og utviklingskompetanse innebærer at studenten: mottar veiledning og handler på bakgrunn av denne kan innta andres perspektiv er åpen for endring og nytenkning i forhold til kunnskapsinnhold, læringsformer og i forhold til det pedagogiske synet på opplæring ser sammenhengen mellom barn og unges utvikling, læring og danning i forhold til de endringer som skjer i dagens samfunn Yrkesetisk kompetanse innebærer at studenten: viser ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten har påtatt seg eller blitt pålagt arbeider i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i skolelov og læreplan er punktlig og møter forberedt til veiledning og undervisning 9

10 Vurdering av studentens praksisarbeid skjer i stor grad helhetlig og ut fra faglig skjønn og skal bistå studenten med å utvikle sitt arbeid med barn og unge til et yrkesmessig forsvarlig nivå. Øvingslærer i neste praksisperiode har innsynsrett i tidligere praksisvurderinger. 5.2 Studenter som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått Dersom øvingslærer er i tvil om studenten vil kunne oppfylle krava til godkjenning av praksisperioden, kan hun/han rådføre seg med kontaktlærer. Dersom øvingslærer mener at studenten skal ha melding om fare for ikke bestått praksis, blir studenten innkalt til møte med øvingslærer og kontaktlærer. Møtet holdes før 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Melding skrives av øvingslærer på skjema Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått. Det må komme klart fram hva som kreves av studenten for å kunne bestå praksisperioden. Meldingen underskrives av de tre partene. Øvingslærer sender kopi av meldingen til praksisadministrasjonen. Studenten skal resten av praksisperioden ha løpende oppfølging og veiledning fra øvingslærer i forhold til det studenten skal forbedre ut ifra meldingen. Dersom det oppstår vesentlig svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden jf. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark Ikke bestått praksis Ved ikke bestått praksis får studenten til vanlig høve til å gjennomføre ny praksis i mai/juni. Hvis ny praksisperiode i mai/juni ikke lar seg gjennomføre, får studenten tilbud om ny praksis i ordinære praksisgrupper sammen med neste års kull. Ved ikke bestått praksis også i den ekstra perioden, må studenten avbryte studiet, jfr. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark Skikkethetsvurdering Kirke, utdannings og forskningsdepartementet har 16. august 1999 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene med hjemmel i universitets og høgskoleloven 54 c nr. 7. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Se forskrift på under vedlegg til generell del. 10

11 6 Praksisperioder studieår Praksis i 1. eller 2. semester Praksis i grunnskolens barnetrinn Punktpraksis i 1.eller 2. semester skal fortrinnsvis ligge til grunnskolens trinn. Det avholdes et førpraksismøte i god tid før oppstart av praksis. Studenter, øvingslærere og faglærere er tilstede. Førpraksismøtet avtaler vektlegging av samtaletemaer og eventuelt spesielle temaer for rapport. Studentene bør få anledning til noe observasjon ved oppstart av punktpraksisen. Studentene skal ha 2 timer undervisning + 1 time veiledning en dag per uke i 10 uker. Dersom det skal gis førveiledning, må undervisningsplaner leveres i god tid før undervisningen skal holdes. Skriftlig dokumentasjon av fullført punktpraksis leveres øvingslærer i løpet av siste praksisuke. Den skriftlige dokumentasjonen skal være en rapport fra praksis. Rapporten skal inneholde refleksjon rundt en avholdt time som ikke er veiledet av øvingslærer, samt kort refleksjon rundt hele perioden. Øvingslærer kommenterer rapporten i vurderingsskjemaet. Vurderingsskjemaet legges frem for studenten, som skriver under på at vurderingen er lest. Studenten få kopi av skjemaet fra øvingslærer, orginalen sendes praksiskontoret (se avsnittet om praksisdokumentasjon s. 8). Samtaletemaer for punktpraksis bør være: observasjon som metode for å avdekke elevforutsetninger og rammefaktorer for undervisningen skolen/lærerrollen fagets struktur innhold, organisering og arbeidsmåter i L06 undervisningsplanlegging/korte undervisningsopplegg temaarbeid hvorfor/hva oppnår vi? Vektlegging av samtaletemaer bestemmes i førpraksismøtet eller av den enkelte øvingslærer studieår Praksis i 3. semester Praksis på ungdomstrinnet i høstsemesteret Praksis i 3. semester er en 3 ukers periodepraksis i ungdomstrinnet. Studentene skal nå inn i en periodepraksis der møtet med mangfoldet i yrkesutøvelsen står sentralt. I tillegg til å følge øvingslærer i full stilling, vil studentene måtte påregne tid til planlegging både individuelt og i praksisgruppa. Praksisgruppa på 4 studenter skal til vanlig gjennomføre 20 timer undervisning + 10 timer veiledning i løpet av ei praksisuke. Faglærerstudenter må påregne at noe av undervisningsramma dekkes opp av tverrfaglige temaer eller prosjekter. Dette har sammenheng med størrelsen på praksisskolene og antall tilgjengelige timer i faget per uke. Samtaletema og tema for rapport kan avtales i førpraksismøtet, eller mellom øvingslærer og den enkelte praksisgruppa. Studentene bør i løpet av praksisperioden få innblikk i hvordan samarbeidet 11

12 mellom hjem og skole foregår ved den aktuelle praksisskolen. Studentene bør også delta i et foreldremøte. Tidspunkt for deltakelse i foreldremøte kan også avtales utenfor ordinær praksisperiode. Samtaletema bør være: skolefaget kroppsøving sett i relasjon til generell del L06 skolen som organisasjon vurdering lærerrollen samarbeid mellom skole og hjem undervisningsplanlegging Rutiner for praksisrapport/praksisvurdering, se avsnittet Praksisdokumentasjon s. 8. Praksis i 4. semester Praksis i ungdomstrinn, på folkehøgskole eller i videregående skole 3 uker periodepraksis i ett av skoleslagene Studenter som vurderer utveksling til utenlandske samarbeidspartnere i 5. semester, må avklare dette innen utgangen av 4. semester. Utvekslingsstudenter som reiser i 5. semester skal ha 3 uker periodepraksis i videregående opplæring med idrettsfaglinje i 4. semester. Øvrige studenter kan søke om praksis i folkehøgskole. Høgskolen har faste avtaler med noen folkehøgskoler med egnet fagtilbud. En tredje mulighet for praksis i 4. semester er en ny periode i ungdomstrinnet. Eventuelle søknader om alternative praksisarenaer, for eksempel voksenopplæring, må leveres praksisadministrasjonen innen 1. november i 4. semester. Praksisperiode 2 i ungdomstrinn Se beskrivelse under praksis i ungdomstrinnet i høstsemesteret. Det er mulig å velge en ny periodepraksis i ungdomstrinnet. Dersom praksis legges til samme praksissted som i høstsemesteret, kan en oppnå fordeler i forhold til kontinuietet, dybde og progresjon i veiledningen. Praksis i folkehøgskoler Grunnet geografi og avstander lar det seg normalt ikke gjøre med praksisforberedende møter der studenter, øvingslærere og faglærere møtes før folkehøgskolepraksis. Det bør tilstrebes et dagsbesøk i forkant av praksis der studentene starter planlegging på folkehøgskolen sammen med øvingslærer. Folkehøgskolepraksis gir studentene spesielle utfordringer i forhold til lærer/lederrollen og i forhold til tilstedeværelse. Slike temaer bør fokuseres på i pedagogikkundervisningen i forkant av praksis. Samtaletema kan være: lærerrollen prosjektarbeid helheten i faget Øvingslærer vurderer vektlegging av samtaletemaer i veiledningen, eventuelt i samråd med faglærer på Høgskolen og med studentgruppa. Rutiner for praksisrapport/praksisvurdering, se avsnittet Praksisdokumentasjon s. 8. Praksis i videregående skole Se avsnitt om praksis i videregående opplæring med idrettsfaglinjer s

13 studieår Praksis i 5. semester Praksis i videregående opplæring med idrettsfaglinger og praksis spesielt knyttet til tilpasset opplæring Praksis i videregående skoler med idrettsfaglinjer Første periodepraksis 3. studieår vil foregå i 5. semester og er på 4 uker. Praksisen legges fortrinnsvis til videregående skoler som tilbyr idrettsfag. Studentene bør i god tid etablere kontakt med øvingslærer. Sammen med øvingslærer bør gruppen planlegge undervisningen i praksisperioden, der hensyn til læreplaner, års eller semesterplaner, rammefaktorer og praksisgruppens spesielle kompetanse blir ivaretatt. Studentene har også anledning til å søke veiledning hos høgskolens undervisningspersonale i forberedelsene til praksis. Planlegging og gjennomføring av praksis foregår i nært samarbeid med øvingslærer. Øvingslærer legger samtaletimene til rette slik at allmenngyldige og fagdidaktiske temaer kan belyses ut fra situasjoner eller hendelser i den aktuelle klasseromssituasjonen. I tillegg bør øvingslærer rette oppmerksomhet mot forhold som kan styrke studentenes bevissthet omkring sin egen og de andres rolle innbyrdes i gruppa. Det er alles ansvar at gruppa fungerer, og at studentene sammen arbeider for å oppnå de mål som er satt for arbeidet. Studentenes arbeidsinnsats skal tilsvare en lærers fulle arbeidsuke. Studentgruppene består av inntil 4 studenter og skal ha 20 timer undervisning + 10 timer veiledning per praksisuke. Samtaletema kan være: planlegging, gjennomføring, vurdering og oppfølging skolens organisering hvordan lage oppgaver aktuelle lærerbøker prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid læreplan i praksis vurderingsarbeid, både formelt og uformelt læreren som underviser og oppdrager motivering, veiledning, formidling tilpasset undervisning I uken etter øvingsundervisningen, avsettes tid til praksisoppsummering. Praksisoppsummering innebærer å formidle, dokumentere og eksemplifisere erfaringer fra praksis til resten av klassen, slik at dette kan danne basis for refleksjon og diskusjon. Rutiner for praksisrapport/praksisvurdering, se avsnittet Praksisdokumentasjon s. 8. Praksis i 6. semester Praksis spesielt tilknyttet tilpasset opplæring TPO I tillegg skal studentene ha praksis tilsvarende en uke (6.semester) med vekt på tilpasset opplæring. Eksempel på dette er deltagelse som veiledere under Ridderuka på Beitostølen. Skriftlig dokumentasjon av fullført praksis leveres, innen 1 uke, til faglærer i form av en rapport. Praksisperioden blir ikke sluttvurdert før rapporten er godkjent. En rapport som ikke godkjennes, sendes tilbake til studenten som må arbeide grundigere med den. Faglærer står for godkjenning av praksis tilknyttet TPO. 13

Praksisplan. Faglærerutdanning i formgivning, kunst og håndverk

Praksisplan. Faglærerutdanning i formgivning, kunst og håndverk Praksisplan Faglærerutdanning i formgivning, kunst og håndverk Innholdsfortegnelse 1 Mål side 3 2 Organisering og arbeidsformer side 5 3 Studiefag og profesjonsemner side 6 4 Student,øvingslærer og faglærerroller

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

PLAN FOR PRAKSIS. Heltid 2015-2016. Deltid 2015-2017

PLAN FOR PRAKSIS. Heltid 2015-2016. Deltid 2015-2017 PLAN FOR PRAKSIS Heltid 2015-2016 Deltid 2015-2017 Praktisk-pedagogisk utdanning 1 Innholdsfortegnelse Innledning s 3 Mål s 3 Organisering og arbeidsformer s 5 Student- praksislærer og faglærerroller s

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Rettledning, plan og avtaler for Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Kunst-og designhøgskolen i Bergen 1 Innhold: Organisering, mål og innhold... 3 Organisering av praksis... 3 Praksismodell

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk utdanning (12 uker) Teaching Practice Fagplan for praksisopplæring bygger på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk 2014-2015 Innhold

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng) Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av Avdelingsstyret 1. april 2005. Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag 2014-2015

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag 2014-2015 1 Innhold 1.

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker)

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste revisjon godkjent

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2014-2015 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2014-2015 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring

Detaljer

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Barnehagelærer -leken og ansvarsfull Praksis bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) og Lov om universiteter og høgskoler(2005).

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING Høgskolen i Østfold Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for PRAKSISOPPLÆRING 2007 1 Innhold 1. Hva er praksisopplæring? 2. Mål 3. Innhold 4. Strukturen 4.1 Praksisskoler 4.2 Praksisopplæringens plassering

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2015-2016 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2015-2016 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere

Detaljer

Praksisguide for trafikklærerstudenter

Praksisguide for trafikklærerstudenter Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for trafikklærerstudenter 2014-2016 1.0 INNLEDNING.... 3 2.0 INNHOLD

Detaljer

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å være lærer...5

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskolen i Hedmark Studieåret 2014-2015 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen...

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Praksisopplæring. 12-14 uker

Praksisopplæring. 12-14 uker Praksisopplæring 12-14 uker Om praksisopplæring Mennesket har til alle tider skaffet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praktisk erfaring. Læring gjennom praksis kan skje i lek og fri utfoldelse

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag 2014-2015 Praksisguide

Detaljer

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Innhold Innledning... 2 Teamsamarbeid... 2 Innhold i praksisopplæringen...

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. og 5.-10. trinn Campus Notodden og Porsgrunn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg til

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Nettbaserte studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og 5.-10. trinn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. INNLEDNING... 1 MÅL... 2 INNHOLD OG ORGANISERING... 2 PRAKSISOPPLÆRINGENS OMFANG:... 3 GJENNOMFØRING OG ANSVARSFORDELING:...

Detaljer

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning Informasjon om praksisstudier ved Program for fysioterapeututdanning Rev. Mars 2014 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Organisering av studiet og de ulike kliniske praksisperiodene s. 3 Ansvarsfordeling

Detaljer

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON Innledning Om fagområdet medier og kommunikasjon Mediebransjene representerer et av samfunnets største og viktigste arbeidsområder. Mediefeltet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår 2015-2016 Velkommen til studieåret 2015-2016 I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som

Detaljer

STUDIEÅR 08/11. Plan for praksisopplæring Bachelor - førskolelærer 180 STUDIEPOENG

STUDIEÅR 08/11. Plan for praksisopplæring Bachelor - førskolelærer 180 STUDIEPOENG STUDIEÅR 08/11 Plan for praksisopplæring Bachelor - førskolelærer 180 STUDIEPOENG Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis,

Detaljer

PRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2

PRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2 AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE PRAKSISDOKUMENTER FOR SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA Godkjent av dekan: 24.06.2011 Tilrettelagt for kjøp av studium i Indre og Midtre Namdalen

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG 1 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG GRUNNSKOLEEIERE OG GRUNNSKOLER Denne avtalen er inngått med bakgrunn

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune

Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune 1. Varighet Avtalen gjelder for 6 år, i tidsrommet 1.8.2010-31.7.2016. Avtalen vurderes årlig

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Bachelor førskolelærerutdanning

Plan for praksisopplæring. Bachelor førskolelærerutdanning STUDIEÅRET 2009/2010 Plan for praksisopplæring Bachelor førskolelærerutdanning 180 STUDIEPOENG Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett er en treårig utdanning som tilsvarer 180 studiepoeng. Opptakskravet er generell

Detaljer

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Studieprogram P-PPUMUDA, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:00 Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Praktisk pedagogisk utdanning Tilbys av: Det

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold

Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold Retningslinjer for praksisopplæring barnehagelærerutdanning Høgskolen i Vestfold Planen gjelder for kull 2013-2016/17, alle studiemodeller Oppdatert 22.08.14 OBS Vi har oppdaget en feil i antall praksisdager

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

STUDIEÅRET 2009/2010. Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning Aluflex

STUDIEÅRET 2009/2010. Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning Aluflex STUDIEÅRET 2009/2010 Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning Aluflex Velkommen til studieåret 2009-2010 Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten

Detaljer

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer