Vertskap og tjenere. Et blikk på OLFs utvikling. Av Hans Henrik Ramm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vertskap og tjenere. Et blikk på OLFs utvikling. Av Hans Henrik Ramm"

Transkript

1 Vertskap og tjenere Et blikk på OLFs utvikling Av Hans Henrik Ramm

2 Design: Melvær & Lien Reklamebyrå RRA7. Trykk: Rotatrykk

3 Forord I 1989 gikk Norsk Industriforening for Operatørselskaper (NIFO) sammen med Norske Operatørselskapers Arbeidsgiverforening (NOAF), og den nye interesse- og arbeidsgiverforeningen som ble dannet gjennom denne fusjonen, fikk navnet, OLF. Som en tiårs markering av fusjonen engasjerte OLF Hans Henrik Ramm til å kaste et kritisk blikk på foreningens virksomhet i denne perioden. Resultatet foreligger i form av denne artikkelen. Artikkelen handler om utviklingen av OLF, som fra å være en medlemsforening for operatørselskapene er blitt en felles interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for både operatørselskapene, rettighetshaverne og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. Artikkelen, som selvsagt står for forfatterens egen regning, gir også innspill til OLFs fortsatte strategidebatt. Dette gjelder ikke minst hvordan man bedre kan få frem bransjens betydning for Norge i dag og i fremtiden, og hvordan foreningen kan styrkes videre som et slagkraftig instrument for medlemmene. Stavanger, desember 1999 Finn Roar Aamodt Administrerende direktør Vertskap og tjenere side 3

4 Oljeindustriens vertsland regner petroleumsressursene som nasjonal eiendom. Oljeselskapene er der som tjenere som straffes og belønnes enkeltvis. Derfor kappes de om herrenes gunst, og sier det de ønsker å høre. Oljeselskapenes tjenester er særpregede. Forholdene ligger ikke til rette for å lage fagforening og stå samlet, like lite som for koldjomfruer og kammertjenere. Det eneste alle tjenere har felles, er å sitte på kjøkkenet og skravle om vertskapet. Det var det oljeselskapene i Norge gjorde i begynnelsen, i North Sea Operators Committee Norway som ble dannet i Men ellers var det hver og en for seg selv. Det samme gjaldt de norske selskapene. De hadde legitimitet som sådan, og spesielle roller i forhold til politikernes ønsker om styring og mangfoldighet. Fordi de var privilegert, følte de det nødvendig å spille på myndighetenes premisser. Nå skulle man tro at Norge var annerledes enn føydale regimer styrt av potentaters innfall. Men ikke egentlig, sett fra industriens side. Det diskresjonære tildelingssystemet kunne slå ut tilfeldig. Herrenes vrede kunne ramme plutselig og uventet, men det kunne unngås ved å massere dem i tide. NIFO Så lenge bilaterale forhandlinger dominerte, var det ingen grunn til å endre denne strategien. Innføring av særskatt og regelverk skapte behov for noe felles opptreden. Motvillig gikk man omkring 1979 over til en litt fastere organisasjon, Norsk Industriforening for Operatørselskaper (NIFO), i begynnelsen bare med en deltidsansatt administrerende direktør, Reidar Øiestad fra Shell. Etterhvert bygget man administrasjonen litt ut, skiftet navn til Norsk Industriforening for Oljeselskaper og inviterte inn ikke-operatørene. NIFO begynte som en organisert kjøkkenprat med egen ansatt seremonimester, og ble aldri noen drivende kraft. Man oppdaget imidlertid at det iblant var nyttig å kunne protestere mot skatter og annet uvesen under felles flagg. Dermed slapp hver enkelt unna mulige represalier for å være oppkjeftige. Men det hindret dem ikke i å løpe til myndighetene hver for seg og uoffisielt vise seg mer medgjørlige. Så langt hadde arbeidsgiveransvaret ikke vært noe betydelig fellesanliggende. Riktignok oppsto det tidlig problemer i møtet med norske arbeidstakertradisjoner. Amerikanerne i Phillips var stolte over sin «bedriftsfamilietenkning» fra Bartlesville. De Ekofisk-ansatte forsto nok at dette ikke var den kyniske «cowboy-mentalitet» vi i Norge forestilte oss, men syntes lite om paternalismen, og dannet sin egen fagforening. Også på Frigg og Statfjord ble det dannet såkalte «husforeninger». NIFO fikk en «Employers Sub- Committee», men det var bare et diskusjonsforum. De gode tidene på 70-tallet egget «husforeningene» til innsats. Det var lett å få ut penger, fordi lønnsutgiftene var bagatellmessige i forhold til tapene ved en streik. Lønn og arbeidsbetingelser gikk til himmels. Man fikk verdens beste skiftordning: To uker på jobb, fire uker hjemme, to uker på jobb og så igjen tre uker hjemme. Det var ikke så bra i en tid med moderasjon, Kleppe-pakker og lønnsstopp. LO hadde midt i 70-årene dummet seg ut med å tilby Ekofisk-arbeiderne medlemskap i «Stein og jord» og ergret seg over «lønnsadelen» offshore. I 1979 kom inntektsreguleringsloven som skulle holde alle innenfor hovedoppgjørets rammer, ikke minst oljearbeiderne. Vertskap og tjenere side 4

5 Omorganisering og styrking av fagforeningene på sokkelen på slutten av 70- tallet ga støtet til opprettelsen av Norske Operatørselskapers Arbeidsgiverforening (NOAF). Tidligere NAF-sjef Kaare N. Selvig ble første formann. (Foto: Norpress) Sammenslutningen mellom de tre husforeningene, daværende Operatørfagforeningens Samarbeidsutvalg (OFS), ble ikke anerkjent som «landsomfattende». Den ble det likevel, etter press fra de ikke-sosialistiske partier. OFS ble senere utvidet med ansatte i flere selskaper og bedriftstyper og skiftet navn til Oljearbeidernes Fellessammenslutning. NOAF Det medførte at motparten i 1979 måtte danne Norske Operatørselskapers Arbeidsgiverforening (NOAF) med tidligere NAF-sjef Kaare N. Selvig som første formann, Bernt Friis Thommassen fra Phillips som viseformann og Gunnar Haugen fra Statoil som administrerende direktør. Dermed var det duket for en ulik kamp. OFS kontrollerte kranene. Konsekvensene av streik ble større. Gasskundene begynte å nedgradere Norge som trygg leverandør. Hver gang kjøpte oljeselskapene seg fri. Men oljearbeidernes maktbruk hadde ikke legitimitet. Statsminister Kåre Willoch og kommunalminister Arne Rettedal kalte i 1981 NOAF inn til tordentale. Det kunne bli smått med konsesjoner for oljeselskaper som ikke holdt sine ansatte i tøyler. «Rettedal-doktrinen» sendte sjokkbølger i industrien, på begge sider av bordet og i mange år fremover. Det ble brudd og streik, og tvungen lønnsnemnd til langt inn på 90-tallet. Uten unntak ble hovedoppgjørets rammer dyttet ned over hodet på oljearbeiderne. Det ble mye vondt blod. OFS hadde mistet forhandlingsretten. De fikk medhold i ILO, men det var ikke bindende for Norge. Situasjonen var ikke grei for oljeselskapene. I hvert enkelt selskap kom arbeidsgiversakene tungt på sjefenes bord. De fikk behov for å snakke sammen - i NIFO. Men det var ikke praktisk, fordi sakene egentlig hørte hjemme i NOAF, som «bare» var personalsjefenes forum. Vertskap og tjenere side 5

6 Thor Håkstad fra Hydro nevnes ofte som en av pådriverne for dannelsen av OLF. Han ledet Norsk Industriforening for Operatørselskaper (NIFO), som fusjonerte med Norske Operatørselskapers Arbeidsgiverforening (NOAF) i det som som i 1989 ble OLF. Knut Åm ble OLFs første arbeidsutvalgsformann i Åm satte profileringen av bransjen overfor resten av samfunnet sterkere på dagsorden. (Foto: TidsPRESS) Sammenslutning Samtidig gikk det mot sammenslutning av Industriforbundet og NAF for å gi næringslivet mer slagkraft. Det var derfor flere grunner til at en sammenslutning mellom NIFO og NOAF ble naturlig. Mange så det som en oppgradering av arbeidsgiveransvaret til sjefsnivå. Men den virkelige drivkraften var det stadig sterkere krav fra myndigheter og LO om en «fornorskning» av arbeidslivsforholdene. Det innebar at NOAF måtte med i det nye NHO. Og siden NHOs medlemsorganisasjoner var forpliktet til å dekke det næringspolitiske området, innebar det også fusjon med NIFO. De norske selskapene var pådrivere. Mange nevner NIFOs formann Thor Håkstad fra Hydro. Blant de utenlandske selskapene var noen skeptiske, men ikke alle. NIFO hadde f. eks. ved fusjonen Just Aarstad fra Conoco som administrerende direktør, og han var fullt med på notene. Selv om noen tenkte at det ville komplisere det næringspolitiske arbeidet når den samme organisasjonen skulle ha konfliktlinjer mot de ansatte, reflekterte diskusjonen lite av de strategiske hensyn som lenge hadde rådet i Industriforbundet: Å kunne stå sammen med de ansatte i samlet front for næringsinteressene. Det hadde ca. fem år tidligere vært en kontakt mellom NIFO og Industriforbundet, men da konkluderte man med at oljeindustrien var annerledes og neppe ville få særlig nytte av medlemskap. Motstanden var imidlertid ikke sterk. Kanskje skyldtes det at utlendingene fortsatt ikke så på noen av organisasjonene som svært viktige. Det var derimot sterk motstand mot at leverandørbedriftene, særlig boreentreprenører og cateringselskaper, skulle følge med inn i OLF. Disse var blitt med i NOAF fordi de var utsatt fra lønnssmitte fra operatørselskapene. En samordning var hensiktsmessig. Noen ønsket OLF som et rendyrket talerør for oljeselskapene, og så på leverandørenes deltakelse nærmest som imperiebygging. Andre fremhevet Vertskap og tjenere side 6

7 at dette ville styrke OLFs slagkraft, og være en fordel for «fornorskningsprosessen». Blant annet ville det bringe LO nærmere OLF. Det var også tvil om man var tjent med NHO-systemet på grunn av den avhengighet dette ville skape. NHO ønsket seg en mer «typisk» bransjeorganisasjon med sekretariat under samme tak i Oslo, men det ble det aldri noe av, og OLF er nok fortsatt spesiell innen NHO-strukturen med litt større autonomi. Leverandørbedriftene var selv i tvil om de burde være med. Smedvig meldte seg i 1998 ut og gikk over til Norges Rederiforbund (NR). Det var en smertefull prosess som blant annet synes å ha hatt sammenheng med at OLF lenge gikk mot rederienes krav om skattebetingelser som ikke favoriserte at oljeselskapene selv eiet flytende produksjonsutstyr fremfor å leie dem fra rederiene. Fusjonen som etablerte OLF fant sted i Thor Håkstad ble formann med Jacob Bleie fra Statoil som nestformann og Peter J. Tronslin fra Statoil som administrerende direktør. De to sektorene ble i begynnelsen organisert i to klart avgrensede seksjoner. Det var en periode med skjøre relasjoner og usikkerhet. En slik organisasjon fantes ikke noe annet sted i verden, og finnes visstnok fortsatt ikke. Tronslin var imidlertid diplomatiet og korrektheten selv, og ledet partene varsomt gjennom den vanskelige begynnelsen. Organisering Mens man ble tvunget til samarbeid på arbeidsgiversiden, forble OLF mye av en overbygning for selskapenes egne næringspolitiske strategier. Ikke bare måtte OLF forholde seg til mange motsetninger mellom selskapene, men komitestrukturen reflekterte også ulike kulturer innenfor eller på tvers av selskapene. Skatteutvalget besto av skarpskodde og mektige oljeskattejurister som mest reflekterte moderselskapenes holdninger. Eie/leie-saken som ble tatt opp av NR i 1995 synes å ha vært et eksempel. All politisk fornuft tilsa at OLF burde komme til en forståelse med rederiene, særlig etter at hele Stortinget forlangte en løsning, selv om Finansdepartementet kjempet imot. Men skattefolkene sto på sine syn, og det tok lang tid før dette ble avstemt mot overordnede hensyn. Likevel kom OLF til slutt ned på den vinnende siden: Den samlede allianse mellom oljeselskapene, rederiene og Stortinget ble i 1998 for mye selv for Finansdepartementet... Også miljøutvalget og andre utvalg var sammensatt av sektorinteresser som i OLF ikke ble moderert av sine sjefer på samme måte som i hvert enkelt selskap. Hvor tilfeldig dette kunne slå ut ble illustrert av et mer ekstremt eksempel, da en arbeidsgruppe midt i kampanjen om folkeavstemningen i 1992 utarbeidet en rapport som hevdet at EU nærmest ville ta fra oss både oljen og gassen. Det var visstnok en spesielt politisk engasjert EU-motstander som ikke kunne gjøre noen skade i sitt eget selskap som i OLF fikk større spillerom. Rapporten lekket ut i ubehandlet form, og Peter Tronslin ble overrumplet da statsråd Finn Kristensen ringte ham på morgenkvisten for å få en forklaring. Den påfølgende administrerende direktør, Arne Franck-Nielsen fra Hydro, fikk ansvaret for å iverksette en ny utvalgsstruktur der det kom inn flere topper fra selskapene i ledende roller. Som så ofte ellers i historien, virket problemer styrkende. Franck-Nielsen kunne drive organisasjonsbyggingen mer offensivt fremover. Som ledd i den nye organisasjonsstrukturen ble det i 1993 opprettet og valgt et arbeidsutvalg, og Knut Åm fra Phillips ble ny Vertskap og tjenere side 7

8 Det var ingen god dag for OLF da olje- og energiminister Jens Stoltenberg i september 1997 avsluttet en årelang utbyggingstørke med bare å gi visse glideskalainnrømmelser. Ingenting var oppnådd på skattesiden, men feltutbyggingen kom i gang likevel. Mange mistenkte oljeindustrien for å ha overdrevet. For OLF hadde saken vært en illustrasjon av behovet for bedre samhold. (Foto: Scanpix) formann. Åm hadde et klart perspektiv for OLFs videre utvikling som en sterkere fellesorganisasjon, og satte spørsmålet om bransjens profil overfor resten av samfunnet sterkere på dagsorden. For å sikre «norskheten» ble det i begynnelsen forutsatt at minst to av de tre norske selskapene skulle være med i arbeidsutvalget. Dette syntes representantene fra disse selskapene var en nokså pinlig regel, og den ble fjernet i 1995, ikke minst etter pådriv fra Terje Vareberg fra Statoil som ledet valgkomiteen. Skatter og avgifter OLFs slagkraft ble satt på prøve da rammebetingelser igjen kom på dagsorden fra på grunn av de svake prisutsiktene. Utbyggingsvirksomheten tørket inn, og selskapene hevdet gjennom OLF at selskapene kunne komme til å trekke seg ut fordi det ikke var penger å tjene på norsk sokkel. Men det ble en flopp. Statsråd Jens Stoltenberg gikk med på å avstå fra glideskala for noen felt, og på å droppe glideskala i fremtiden. Men på skattesiden ble det et skuffende, blankt nei. Mens pressefolkene forlot konferansen fikk de vite at flere feltutbygginger ville komme i gang, og ikke bare de felt som hadde fått slippe glideskala. De påfølgende årene ble de mest aktive i sokkelens historie. Investeringene vokste raskt frem mot toppen i Det var mange som smilte i skjegget; de mente de hadde fått bekreftet at det var spilt taktisk for å presse frem mer skattelettelser. Det hadde de grunn til. Samholdet mellom oljeselskapene hadde vært svakt. Vel var det gruppepress for å holde tilbake feltutbygginger og støtte fellesstrategien, men flere selskaper sa noe annet til myndighetene på tomannshånd. De så seg tjent med det for å fremstå i et bedre lys enkeltvis. Det forbausende er at det ikke later til at det ble tatt mye selvkritikk etterpå, selv om mange idag innrømmer at de hadde følelse av Vertskap og tjenere side 8

9 OLFs adm. direktør Arne Franck-Nielsen fra1994 til 1997 legger planer sammen med lederen av NORSOK, direktør, Jostein Ravndal. (Foto: TidsPRESS) at man overdrev da det sto på. Likevel medførte erfaringene et skritt fremover. OLF hadde vist styrke og ble tatt mer på alvor, selv om man var blitt forbikjørt av noen av medlemmene. HMS Gjennom 90-årene er det blitt sterkere fokus på arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, som sammen med miljø er blitt trylleordet «HMS». Tiltak for forebyggelse av virkelige skader og fravær er åpenbart en lønnsom aktivitet, men neppe alt som omfattes av «HMS». Noe av det første OLF gjorde var å forhandle med Oljedirektoratet om tekniske sikkerhetsstandarder, de såkalte «tematiske forskrifter». Dette gikk glatt og konfliktfritt. De siste årene er det imidlertid blitt en debatt om både disse og de senere NORSOK-standardene er for tolkningsbare, slik at det blir for lett for HMS-stabene i selskapene og sektorinteresser i Oljedirektoratet å presse frem kostbare løsninger. Og i arbeidet overfor Statens Forurensningstilsyn (SFT) ble industrien konfrontert med et helt annet regelverksregime som bygger på enkeltvedtak fremfor forutsigbare forskrifter. Til tross for alt dette synes det å være et nokså saklig klima omkring sikkerhets- og helsedelene av HMS. Det er vilje både blant selskapene, arbeidstakerne og myndighetene til å jobbe med kostnadssidene innen rammen av NORSOK. Men rundt det ytre miljø er det blitt mye følelser og politikk. Det kan se ut som om miljøet er satt på dagsorden gjennom to forskjellige linjer: Den ideologiserte miljølinjen Den ene linjen synes å ha bakgrunn i den internasjonale ideologiseringen av miljøspørsmålene, mye på grunn av Brundtlandkommisjonens rapport, men også de dramatiske erstatningskravene etter Exxon Valdez, og senere Brent Spar-saken, som ga Vertskap og tjenere side 9

10 Shell et solid sjokk, ikke minst da miljøterrorister truet med maskingeværild mot Shell-stasjonene i Tyskland. Tilsammen ble hele oljeindustriens legitimitet utfordret på global basis. Selv om det tok tid før motforestillingene til de nye klimateoriene kom frem, er det forbausende at tyngden av oljeindustrien - men ikke alle - valgte å akseptere at det man drev med var farlig, og konsentrerte seg med å skape troverdighet ved å forsikre om at man var nesten like troende og i gang med mottiltak allerede. Idag er det med unntak av noen få selskaper nesten ingen motstand mot den omvendte bevisbyrde i «føre vàr-prinsippet». Den amerikanske kullindustrien la seg på en langt mer offensiv strategi fra første stund. Dette la sterke føringer på de nasjonale datterselskapenes opptreden. Følgelig fikk OLF som sådan liten kontroll over responsen. Det som ble kanalisert gjennom OLF ble mest en refleksjon av flertallslinjen, som også var den enkleste fordi den ikke utfordret det «politisk korrekte» Norge. I begynnelsen var Norge en klimapolitisk «spydspiss» på grunn av Gro Harlem Brundtlands rolle som kommisjonsleder. Men som statsminister satte hun på bremsene, og tok til orde for kostnadseffektive virkemidler. Dette var mer i tråd med norsk tenkning. De norske reaksjonene på egne ulykker, som Alexander Kielland-havariet og Bravoutblåsningen, lignet ikke på de hysteriske internasjonale reaksjonene på Exxon Valdez og Brent Spar, selv om våre var langt mer alvorlige. I Norge ble det forstått at man må ta risiko for å få velferdsgevinstene fra petroleumsvirksomheten. Internasjonalt utviklet det seg en langt sterkere risikoaversjon. Idag er Norge ikke lenger en spydspiss i klimapolitikken. Her fungerer debatten nå mer på to plan: Et offisielt der man bruker de samme honnørordene som før, og et uoffisielt der man vil ha gasskraft og industrialisering, søker pragmatiske virkemidler og har lite hastverk. Men det offisielle skaper fortsatt symbolene og styrer oppfatningen av vinnerkriteriene i skjønnhetskonkurransen. Det som gjør dette interessant i OLFsammenheng, er at OLFs strategivalg synes endel annerledes når vi flytter blikket til de mer håndfaste spørsmål om utslipp til luft og vann, fjerning etc. Den praktiske miljølinjen Denne andre linjen har vært den viktigste for OLF-administrasjonen. Det er karakteristisk for den norske pragmatismen at det som synes å ha utløst det mye sterkere miljøengasjementet fra OLF var en forespørsel fra daværende næringsog energiminister Finn Kristensen som trengte argumenter mot miljøbevegelsen og den da fryktede statssekretæren i Miljøverndepartementet, Jens Stoltenberg, antakelig i forbindelse med Heidrun-utbyggingen. Han valgte altså å skaffe dem fra den antatte «motstanderen»! OLF lot seg ikke be to ganger. Tronslin annonserte i 1991 at oljeselskapene gjennom OLF ville bruke betydelige beløp på et utredningsarbeid om miljø, ledet av Carsten Bowitz i OLFs administrasjon. Det ble svært vellykket og fremheves som OLFs første virkelige suksess. Utredningen viste at industrien ikke representerte noen stor miljørisiko. Slik gjorde OLF en solid jobb for å få frem faktiske kunnskaper og bygge opp et forsvar på egne premisser. Det var en helt annen offensiv linje enn i klimadebatten, der man hoppet bukk over problemanalysen og gikk rett på virkemidlene. Det gikk mye på samme måten med Vertskap og tjenere side 10

11 Konsernsjef Harald Norvik ledet MILJØSOKs styringsgruppe fra starten av. I desember 1996 overrakte han Miljøsokrapporten til olje- og energiminister Grete Faremo. (Foto: TidsPRESS) MILJØSOK som begynte som et utspill fra Harald Norvik på Norsk Petroleumsforenings (NPF) Sandefjord-konferanse i OLF fikk i begynnelsen et halvhjertet forhold til denne prosessen. Den fikk et ambisiøst preg ved at Norvik sammen med Jens Stoltenberg erklærte at Norge skulle bli verdens beste både på miljøvern og petroleumsvirksomhet; den store harmonimodellen. I tillegg til at man trakk inn myndigheter og miljøorganisasjoner, stilte flere selskaper med sine egne miljøaktivister. Likevel ble dette etterhvert en arena for fagfolk fra alle sider. Rapporten ble avskrellet mye politikk og ble forbausende virkelighetsnær. Med noen få udramatiske unntak viste den på nytt at oljevirksomheten er bortimot skinnende ren. Den har tatt luften ut av mange fryktforestillinger. Likevel måtte det «betales» ved at det ble tatt inn urealistiske mål for CO 2 -reduksjoner. Senere er disse blitt moderert i det stille. Både i disse utredningsarbeidene og i det daglige arbeidet med utslipp til luft og vann, herunder borekaks og flyktige organiske komponenter, har OLF-staben arbeidet faglig jevnt og trutt med og mot myndighetene. Hvor lett det har vært å ha med særlig Statens forurensningstilsyn (SFT) å gjøre vet vi ikke, men inntrykket er at det har vært en dialog på faglige premisser. Et annet eksempel på at vi i Norge har hatt en mer realistisk tilnærming er fjerning av installasjoner. Dette har vært en viktig sak for OLF, og her har man hatt sammenfallende interesser med myndighetene. Derfor har Norge spilt en modererende rolle i de internasjonale forhandlingene. Oljeselskapene har også internasjonalt gjennom OGP (tidligere E&P Forum) holdt rimelig sterke forsvarslinjer. Alt dette har bidratt til at fjerningsreglene gjennom Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) ikke er blitt så kostbare som man kunne fryktet. OLFs folk har utvilsomt sin del av æren for dette. Generelt kan man således si at miljøsakene har styrket OLF som redskap for selskapene. Det må understrekes at de «to linjer» på mange måter er en analytisk abstraksjon. Selvsagt har de i praksis løpt sammen, for Vertskap og tjenere side 11

12 På skolenes dag på ENS i 1997 orienterte Jan Tuxen Thingvoll fra Statoil om lavradioaktivt avfall i olje- og gassindustrien. (Foto: TidsPRESS) OLF har lykkes i å markere at oljeindustrien tar miljøspørsmålene alvorlig, gjennom egne forskningsprogrammer, MILJØSOK og arrangementer knyttet til ENS, hvor dette bildet er hentet fra. I 1997 var skoleungdom i Stavangerdistriktet invitert til konkurranser og andre kunnskapsaktiviteter. eksempel gjennom ENS-satsingen. Gitt premissene, ser man på den som vellykket nok informasjons- og PR-messig, selv om arrangementet nå er nedlagt på grunn av svakt besøk. På ihvertfall ett punkt har den ideologiske linjen skapt vanskeligheter for det nasjonale næringspolitiske arbeidet. Det gjelder CO 2 - avgiften, som etterhvert har utviklet seg til et hovedpunkt i arbeidet for bedre rammebetingelser. Det er liten tvil om at selskapene fra begynnelsen la stor vekt på å unngå CO 2 - avgifter og lignende virkemidler, også internasjonalt. Man mente vel at det ville bli lettere hvis man ble oppfattet som «ansvarlig» i forhold til formålet, men dette var jo også et behagelig resonnement hvis hovedsaken var å spille på politiske strenger. I Norge klarte man ihvertfall ikke å hindre innføringen av verdens høyeste og eneste reelle CO 2 -avgift, og det er først fra neste år det blir en mindre reduksjon, som også satt langt inne. Når det nå først går, tror vi dette mest er på grunn av grundig argumentasjon og presentasjon av alternativer fra OLF og andre, f. eks. Prosessindustriens Landsforening (PIL). Storkonsernenes politiske korrekthet kan snarere ha legitimert de radikale tiltakene og hindret industriens politiske allierte. Men her har OLF som sådan ikke hatt særlig handlefrihet. Spørsmålet er nå om man klarer å isolere «føre vàr»-prinsippet med sin omvendte bevisbyrde og sterke risikoaversjon til klimapolitikken. Prinsippet er like anvendbart i forhold til enhver risiko. Stortinget har for eksempel vedtatt at man må ha null utslipp til luft og vann for å være «føre vàr», og dette gjorde ikke SFT lettere å ha med å gjøre. Selv om det ikke er mulig å identifisere skader på det marine miljøet, er det ikke bevist at det aldri kan bli skader. Det vil heller aldri kunne bevises før alt er over. Det er ikke helt lurt at man har akseptert «nullutslipp» som symbol, selv om man i praksis vinner frem med en pragmatisk tolkning. Det kan merkes større forståelse for at Vertskap og tjenere side 12

13 man skal be mindre om unnskyldning, og at man er dømt til å tape en konkurranse med politikerne om å være snillest med miljøet. Særlig innrømmes det underhånden av mange at miljøsatsingen kostnadsmessig er gått for langt - toppet av Sagas planer om et stort og altfor kostbart anlegg for CO 2 -fjerning fra Snorre B før det ble kansellert i tolvte time. OLF og TBL i samarbeide. Man har fortsatt djerve mål. Hvor langt man kommer vil bli nok en målestokk på i hvilken grad medlemmene er villige til fellesopptreden også når det koster. I tillegg til MILJØSOK fikk NORSOK en etterfølger i INTSOK, om internasjonalisering av offshoreindustrien. Sistnevnte ble lagt utenfor OLF-systemet og har derfor ikke spilt noen særlig rolle for OLFs utvikling. NORSOK Kostnader har man alltid arbeidet med, men ikke så mye i fellesskap. OLF kom imidlertid ikke særlig med i første fase av NORSOKprosessen, etter at denne var blitt initiert av nærings- og energiminister Finn Kristensen i 1993, idet det ble etablert et eget NORSOKsekretariat. Etter at kampen for bedre rammebetingelser feilet i 1994, hadde selskapene ikke mye annet igjen, og det var klart at et krafttak var nødvendig uansett oljepriser og skattepolitikk. Den første rapporten fra NORSOK-utvalget, som ble ledet av Hydros Thorleif Enger, trakk opp store perspektiver. Den viste også at myndighetene kunne bidra på flere måter, særlig det som påvirket fremdriften av prosjektene. NORSOK skapte en ny samarbeidsånd, men mye har vært brage målsettinger som bare delvis er implementert. Og mange av tiltakene var avvikling av ordninger som ikke lenger hadde støtte fra noe hold. Selskapene synes å ha blitt villige til å åpne seg mer for hverandre, ved å være mer kritiske til hva som virkelig er konkurransefaktorer, men de har bare i liten grad gitt avkall på særinteresser, og det er fortsatt langt frem til en generell strategi om «godt nok». Nå ligger ballen helt og fullt hos selskapene, og sekretariatsoppgaven utføres av Arbeidstakerrelasjoner Sikkerhets- og helsedelene av HMS er nært knyttet til arbeidstakerrelasjonene. Man kan ikke se bort fra at de stivbente mekanismene som ble etablert som følge av Rettedaldoktrinen kan ha forsuret samarbeidsklimaet på disse områdene. Det er derfor en stor fordel at det nå er blitt ro i forhold til arbeidstakerne, og at oljesektoren i hovedsak er blitt en del av et «normalt» arbeidsmarked. Veien frem til dette har vært kronglete. Oppgjøret i 1990 ble dramatisk. Hovedkravet fra OFS var å få forhandle uavhengig av LO/NHO-oppgjøret. Det medførte brudd og megling. OLF måtte ta med seg OFS til Holmenkollen for ikke å kollidere med LOdelegasjonene i NHO-hovedkvarteret. OLF hadde ikke noe å gi og måtte holde på med godt snakk i en uke. Det ble tvungen lønnsnemnd for sjette gang og ulovlig streik organisert av enkeltmedlemmer av OFS. På Ekofisk ble det håndgemeng og oppsigelser. Men resultatet fra LO/NHO-oppgjøret ble stående også for OFS. Senere ble det roligere, men organisasjonskrigen pågikk lenge. OFS løp inn i problemer. Man hadde uten hell forsøkt alt for å gjenvinne reell forhandlingsrett. Foreningene i Phillips og Amoco gikk i 1996 over til LOforbundet NOPEF, som derved styrket sin Vertskap og tjenere side 13

14 stilling også hos operatørene. Resten av OFS havnet i YS etter at de også hadde hatt samtaler med NOPEF. Årsaken til at OFS ga opp sin frie stilling var at man fryktet et forslag fra et offentlig utvalg (1996) om endringer i arbeidstvistloven. Dette ville binde de mindre, frittstående tariffområdene til rammene fra hovedoppgjøret mellom NHO og LO/YS, og bety at praksisen med tvungen lønnsnemnd ble konvertert til en fast, formalisert ordning. Saken er fortsatt ikke avklart, idet Bondevik-regjeringen har nedsatt et nytt utvalg, men på dette punkt vil det ikke lenger berøre oljesektoren. I selskaper som BP, Amoco og Phillips ble det arbeidet med bonusordninger. I utgangspunktet var både NHO, OLF, LO og NOPEF mot, fordi det ble sett på som et forsøk på å omgå de rammene som ble satt ovenfra, og det var det sikkert også. For arbeidstakerorganisasjoner er slike ordninger alltid en trussel fordi de svekker organisasjonenes makt. LO/NOPEF støttet i 1997 likevel kravet fra sine nye medlemmer i Amoco om å få inngå avtaler om bonusordninger. NHO/OLF måtte avvise dette som tariffstridig og vant i arbeidsretten mot et etterfølgende søksmål fra LO/NOPEF. Alle lokale tilleggsutbetalinger ble erklært forbudt. Men en ting var forholdet til eksisterende avtaler, noe annet hvordan man skulle ordne seg fremover. Saken var splittende i alle retninger og kanskje OLFs vanskeligste sak, men det måtte ryddes opp. OLF måtte velge mellom enten å presse alle inn under samme ramme, eller åpne opp for bedriftsvise løsninger. Det var fare for at bonusutbetalinger ville fortsette i strid med avtalene og kanskje etterhvert festne seg. Særlig de norske selskapene var svært bekymret for dette. For eksempel var Statoil slett ikke rede til å bruke et bonussystem. Derimot fant alle det vanskelig å fortsette å behandle ansatte på land og på plattform ulikt. Det utviklet seg full enighet om å legge om avtaleverket slik at man kunne avtale bedriftstilpassede lønnssystemer som alternativ til OLFs lønnssystem. Dette ble tatt inn i sokkelavtalen i 1998 etter forhandlinger med NOPEF, OFS og Lederne (arbeidsledernes organisasjon). Idag praktiseres bedriftsvise lønnssystemer i flere selskaper, både norske og utenlandske, med eller uten bonuselementer. Bonusdelen er knyttet opp både til lønnsomhet og HMS-forbedringer. Dermed er oljebransjen blitt som alle andre: Man slåss først om rammene og noen av detaljene gjennom fellesorganisasjonene, så fortsetter man mellom bransjeorganisasjonene og forbundene. Det er dette som er dampventilen i den norske korporativismen. Den åpner for ulike bransjevise og bedriftsvise løsninger, men med visse kontrollmekanismer via mororganisasjonene slik at det ikke sklir ut. Sett fra arbeidsgiversiden er fordelen at det nå blir reell konkurranse om arbeidskraften og et nærmere forhold mellom bedriftene og deres ansatte. Oljearbeiderne er ikke lenger «annenklasses lønnstakere». Men de vil heller aldri få tilbake den overmakt de hadde i begynnelsen. Forhandlingene sommeren 2000 vil bli den første brede uttesting av det nye systemet. Alle parter har store forventinger til dette. I neste omgang vil man arbeide med å tilnærme også andre sider av avtaleverket på sokkelen til det som er vanlig i annen norsk industri. Samarbeidsmønstre Det er idag liten uenighet om at arbeidsgiveransvaret har styrket OLF på det næringspolitiske området. Det er ikke noe som tyder på Vertskap og tjenere side 14

15 Det første bransjestyret for leverandørene i OLF etter sammenslåingen med OSSL. Fra venstre Petter Tomren, David S. Ottesen, Ivar Aune, Tor Magne Sørensen, Svein Sleire (varamann), Jarle Løno (varamann), Eivind Normann (varamann) og Bjarne Sortland. Reidar Lund, Geir Worum og Ernst Olav Nilsen var ikke tilstede da bildet ble tatt. (Foto: Scanpix) at «konfliktlinjen» med de ansatte svekker muligheten for å mobilisere de ansatte til kamp for felles interesser. Først handler man samordnet for å øke kaka, så snur man seg for å fordele på kammerset. Det er ikke åpenbart at fusjonen mellom Industriforbundet og NAF til NHO har virket like positivt. Det er ikke mange i oljeindustrien som mener at man har hatt særlig næringspolitisk nytte av medlemskapet i NHO. I 1991 skapte tvert imot en NHO-rapport om oljepolitikk store problemer for industrien. Notatet hadde ikke vært diskutert på forhånd med OLF. Likevel er det heller ikke mange som mener at NHO-medlemskapet betyr urimelige problemer, men i mørke stunder lurer nok mange på om man får valuta for NHOkontingenten. Også Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) later til å få mer ut av dialogen med Fellesforbundet enn det man får ut av NHO. Fra 1996 til 1999 var Ola Wattne fra BP Amoco OLFs formann. Han arbeidet blant annet for å styrke organisasjonen gjennom utvidelser. Filosofien er at bredde gir styrke. Oljeserviceselskapenes Landsforening (OSSL) ble inkludert i 1998, og det er også kommet med mange enkeltstående leverandørbedrifter. Det er idag lite skepsis mot å ha leverandørbedrifter i OLF. I desember 1999 ble det også gjennomført en sammenslutning med Norsk oljeforening for rettighetshavere (NORRET). Noen tenker seg at OLF ved å få med enda flere leverandører kan bli et talerør for en bredere offshorenæring. Det er imidlertid klare grenser for hvor langt man kan komme, fordi de tyngste delene av leverandørindustrien alltid vil høre til TBL og NR. OSSL-bedriftene og mange av de andre hører egentlig ikke hjemme i noen av disse, slik at oljeselskapene til tross for ulikheter er de nærmeste å alliere seg med. Faktisk har tanker om bred samling også gjort seg gjeldende innen enkelte andre organisasjoner, men da på egne vegne. Det hevdes at PIL var på jakt etter å få OLF med i sin organisasjon for ca. fem år siden, uten at det ble besvart med noen interesse. Men det Vertskap og tjenere side 15

16 Nils B. Gulnes i Amerada Hess la i 1998 nye og sterkere føringer for OLFs arbeid med omdømme og samfunnskontakt. Det satses på profesjonell informasjonsformidling blant annet gjennom nyhetsbladet «Oljeindustrien». illustrerer at det også er et sterk slektskap mellom OLF og PIL. Det som imidlertid ikke bare er realistisk, men nå også materialisert, er et saksbasert samarbeid mellom OLF og en del av disse organisasjonene. I mai 1999 ble det for første gang sendt en formell felleshenvendelse til myndighetene fra LO, OLF, TBL, NR og NORRET om tiltak for å styrke norsk sokkels konkurranseevne. Denne alliansen har stått sammen siden, også under budsjettbehandlingen i Stortinget og i en kommentar til det svake opplegget for oljeskatteutredningen. OLF, TBL, NR og PIL utgjør tilsammen Norges «energi-industrielle kompleks». Alle disse bransjene er utfordret av forestillingene om grådighet, sløsing og forurensning, og energi er en fellesnevner. Det vil være svært interessant å se om disse organisasjonene kan finne frem til enda fastere samarbeidsformer. «Omdømme» og samfunnskontakt Det vi snakker om her har fått navnet «omdømme» innenfor OLF. Betydningen av skatter og andre rammebetingelser er bare voksende, og styres nå av hvordan politikerne oppfatter viktigheten av oljeindustrien balansert ut mot miljø og andre politiske hensyn. Dette gjør samfunnet i sin alminnelighet til en viktig arena. De slag som vinnes eller tapes der, gir lik straff eller belønning for hele industrien. En profilgruppe ledet av Nils B. Gulnes fra Amerada Hess la i 1998 en del nye og sterkere føringer for dette arbeidet. Således har OLF de senere årene styrket seg på området informasjon og samfunnskontakt. Siden 1995 er dette ledet av informasjonsdirektør Maiken Ims med bakgrunn fra media og forlagsvirksomhet. Det satses på profesjonell informasjonsformidling gjennom blant annet OLFs internettsider og nyhetsbladet «Oljeindustrien» som sammen med annet informasjonsmateriell har fått en Vertskap og tjenere side 16

17 moderne og oppmerksomhetsvekkende grafisk profil. At det også har vært vilje fra oljeselskapene til å legge penger bak, er kommet til uttrykk gjennom f.eks. støtten til Norsk Oljemuseum og Internett-prosjektet for skolene. Sistnevnte er utformet etter anerkjente pedagogiske prinsipper under Gyldendals redaksjonelle ansvar og gir en bred og saklig presentasjon av oljeindustriens rolle i samfunnet. Ifølge forlaget har man kun positive tilbakemeldinger fra lærere som har brukt tilbudet. Det er nå ca. 600 ukentlige oppslag, og tallet er økende. Det arrangeres lærerseminarer for å gjøre tilbudet kjent, og det skal nå sendes ut studiehefter til alle landets videregående skoler. I en viss grad har rederienes rekke av politiske seire inspirert OLF. Selv om rederiene slett ikke har større forutsetninger for legitimitet, har de stått samlet og klart å skape tro på romantikken i å se det norske flagg på de syv hav og en ihvertfall ikke for beskjeden oppfatning av næringens betydning for Norge. Dermed har rederiene likevel fått legitimitet uten å bry seg om å være «politisk korrekt». Nå har rederiene selvsagt et helt annet ris bak speilet gjennom trusselen om utflagging. På den annen side er oljeindustriens betydning for samfunnet en mye større realitet enn rederienes. Etterspurte tjenere Nittiårene har vært begivenhetsrike. Man kan si at det blant de store sakene har vært flere nederlag enn seire, men omvendt i det små. Tjenerskapsånden med sin «politiske korrekthet» og jakt på individuelle favører har vært typisk gjennom store deler av nittitallet. Det er liten tvil om at dette har vært kostnadsdrivende og motvirket andre dyrekjøpte forbedringer. Det har også skapt indre konflikter. Likevel ser vi nå en tendens i retning av mindre solospill, redusert politisk servilitet og mer aktiv bruk av OLF. I det aller siste har vi fått høre at det er på gang et oppgjør med kostnadsdrivende særinteresser. En årsak til dette kan være at overgangen til objektive kriterier ved konsesjonstildeling kan ha dempet frykten for å bli straffet eller oppnå belønning gjennom politiske skjønnhetskonkurranser. Realiteten er også at man på myndighetssiden selv er bekymret for kostnadseffekten av selskapenes oppspill til antatte forventninger, selv om det ikke sies så mye om dette utad. En annen årsak er at det samme har skjedd her som forlengst har skjedd på det ordinære arbeidsmarkedet for tjenere: Det er blitt mye større etterspørsel, og tjenerskapet er blitt bedre organisert og har tatt sterkere kontroll over markedet. Den pågående fusjonsog oppkjøpsprosessen medfører også at det blir et mye lavere antall store «tjenerselskaper» med sine klare og bestemte krav til avlønning. Også det norske vertskapet har forandret seg. Det er ikke særlig aristokratisk lenger. Overflødighetshornet er borte. Markedet har snudd seg nok til at man ikke lenger kan snakke om tjenerskap i det hele tatt. Det er mer snakk om store, strømlinjeformede serviceorganisasjoner som kommer til den kunde som kan betale best. Selv om de alle sliter med profil og troverdighet, kan dette medføre endringer i maktforholdene. OLF i fremtiden OLF er sterkere og mer troverdig nå enn ved Vertskap og tjenere side 17

18 3. november ble fusjonsprotokollen mellom NORRET og OLF signert i Oslo. Fra v. generalsekretær i NORRET Nils Heilemann, NORRETs styreformann Hugo Sandal, OLFs formann Ola Wattne og adm. direktør i OLF Finn Roar Aamodt. (Foto: Scanpix) starten for 10 år siden. For tiden går diskusjonene om de skattemessige rammebetingelsene høyt igjen, på grunnlag av en felttørke som ligner på den man hadde frem til Formannen Ola Wattne har brukt svært mye av sin tid på myndighetskontakten, og har ledet utallige delegasjoner til regjeringskvartalet og Stortinget. Spørsmålet er hvor mye disse har bevart av skepsis fra forrige runde, og i hvilken grad industrien klarer å unngå lignende tilbakeslag. Resultatene svarer hittil langt fra til forventningene til tross for at man har utstyrt seg med perspektivanalyse fra ECON, har koordinert innsatsen bedre og skaffet seg bredere støtte. OLF har nå i administrerende direktør Finn Roar Aamodt en faglig solid talsmann som allerede ved sin bakgrunn utenfor selskapenes egne rekker symboliserer fellesskapet. OLF er da også langt mer aktiv i debatten både direkte og gjennom konferanser, seminarer og media. Men i hvor stor grad er medlemmene fortsatt bundet opp av morselskapene? Og i hvor stor grad forstår man i morselskapene at Norge er blitt vesensforskjellig fra den gjennomsnittlige bananrepublikk der man kan skaffe seg fordeler for politiske glassperler? I lang tid fortsatt vil både Statoil og Hydro ha sine spesielle agendaer som er ulike de andres, og der de har muligheter for å påvirke sine egne rammebetingelser spesifikt. Objektivt sett kan derfor de internasjonale selskapene idag har mer å tjene på å koordinere seg i OLF, relativt til de norske, helt motsatt hvordan man så det for ti år siden. Eller risikerer vi at konsentrasjonen om færre og større driftsoperatører medfører at disse også satser mest på egne krefter? Og vil de norske vite å skille, slik at de fortsatt vil arbeide for et sterkere OLF på de områder der man virkelig har felles interesser? Det er i alle fall visse områder det vil være vanskelig å blande OLF inn i. Produksjonsreguleringer er et eksempel på det. Særlig de amerikanske selskapene er redde for å bli beskyldt for kartellisering. Det er ikke så farlig om det finnes noen få slike områder, hvis det er klare avgrensninger og man står sammen om Vertskap og tjenere side 18

19 Olje- og gassindustrien har vært hovedkilden til verdens velstand i vårt århundre, og kan fortsette å være det i det neste. (Foto: Statoil) resten. Men det er bedre at man forholder seg udramatisk til uenighet og klarer å være enige om å være uenige innenfor rammen av OLF. Politikerne er selv særdeles fortrolige med dissenser innenfor en felles ramme. Det var et viktig sunnhetstegn at de internasjonale selskapene klarte å avgi en fellesuttalelse gjennom OLF om fremtiden for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), der de to norske allerede hadde lagt frem sine egne standpunkter. At man våget å vise frem rasjonell og gjennomarbeidet uenighet var bare en bekreftelse på samhold. For en utenforstående er det lett å se at den viktigste jobben fremover for alle selskapene, norske og internasjonale, ligger i det som kalles «omdømme». Det er åpenbart at oljeindustrien ikke har noe i nærheten av en opinionsmessig posisjon som er i samsvar med hvor viktig den er for samfunnet. Man må nå få frem at nytteverdien og langsiktigheten av oljeindustrien er langt større enn folk flest tror, og at de problemer som skapes er langt mindre. Olje og gass har vært hovedkilden til verdens velstand i vårt århundre, og det er ikke til fordel for folk flest i noen del av verden at industrien skal hindres i å tilby rikelig og rimelig energi i hundre år til. Derfor er det ikke umoralsk å nyttiggjøre seg de globale trender som innebærer at forhandlingsbordet mellom selskapene og statene er i ferd med å snu seg. Det som var vertskap kan betraktes som vanlige kunder. Tjenerånden må bort, og selvrespekten frem. Vertskap og tjenere side 19

20 , OLF, er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. OLF er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING Lervigsveien 32 / Postboks Stavanger Telefon: Fax: E-post: Internett:

089 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR BEVISSTHET OM KONKURRANSELOVGIVNINGEN I NORSK OLJE OG GASS

089 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR BEVISSTHET OM KONKURRANSELOVGIVNINGEN I NORSK OLJE OG GASS 089 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR BEVISSTHET OM KONKURRANSELOVGIVNINGEN I NORSK OLJE OG GASS Original versjon Nr.:089 Etablert: 01.01.03 Revisjon nr.: Rev.dato: Side: 2 Innhold Innhold...

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon: Hva skjedde egentlig i 2009, hva skjer nå og hva er forskjellen?

Offentlig tjenestepensjon: Hva skjedde egentlig i 2009, hva skjer nå og hva er forskjellen? Arbeids- og sosialdepartementet Offentlig tjenestepensjon: Hva skjedde egentlig i 2009, hva skjer nå og hva er forskjellen? Roar Bergan Pensjonsforums jubileumskonferanse 2. mars 2017 Veldig stor forskjell

Detaljer

STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE

STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE 2014-2018 1 2 STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE 2014-2018 Frivillighet Norges organisasjon er et verktøy for å realisere de politiske målene medlemmene har vedtatt at Frivillighet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Fusjonen Statoil/Hydro

Fusjonen Statoil/Hydro Fusjonen Statoil/Hydro Effekten av fusjonen på drift og vedlikeholdsindustrien Paneldebatt Temaliste: Regjeringens og Stortingets forventninger m v (Fra St. prp. nr. 60 2006-07.) Norsk Petroleumsforening

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Fusjonen Statoil/Hydro

Fusjonen Statoil/Hydro Fusjonen Statoil/Hydro Konsekvenser for mangfold, konkurranse, innovasjon og verdiskapning på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon NITO-konferanse for tillitsvalgte 20. april 2007 De bærende

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( )

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( ) 1 MORGENDAGEN ER I DAG I denne jubileumstalen skal vi se på foreningen og fosterhjemsarbeidet i et historisk lys der vi beveger oss 5 år av gangen med historiske brille på. Jeg har satt et stikkord på

Detaljer

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk Kurs for folkehøgskolene 27. september 2012 Bjørn Sævareid Noen misforståelser om forhandlinger Den andre er bare motstander Forhandlinger handler bare

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Invitasjon. Konferansen OLJE OG MAKT. 12. september 2002 Gamle Logen, Oslo. Makt- og demokratiutredningen

Invitasjon. Konferansen OLJE OG MAKT. 12. september 2002 Gamle Logen, Oslo. Makt- og demokratiutredningen Invitasjon Konferansen OLJE OG MAKT 12. september 2002 Gamle Logen, Oslo Makt- og demokratiutredningen Konferansen OLJE OG MAKT Konferansen OLJE OG MAKT vil belyse olje- og gassvirksomhetens betydning

Detaljer

Nytt industriprosjekt "Konkurransekraft norsk sokkel i endring" Prosjektleder Ståle Tungesvik Barentshavskonferansen, 25.

Nytt industriprosjekt Konkurransekraft norsk sokkel i endring Prosjektleder Ståle Tungesvik Barentshavskonferansen, 25. Nytt industriprosjekt "Konkurransekraft norsk sokkel i endring" Prosjektleder Ståle Tungesvik Barentshavskonferansen, 25. april 2017 KonKraft konkurransekraft på norsk sokkel KonKraft er en samarbeidsarena

Detaljer

Bransjemøte Norsk Industri Olje & Gass Jan Skogseth, avtroppende styreleder

Bransjemøte Norsk Industri Olje & Gass Jan Skogseth, avtroppende styreleder Bransjemøte Norsk Industri Olje & Gass -20.04.17 Jan Skogseth, avtroppende styreleder Norsk Industri i tall og møtesteder (I) 2 500 medlemsbedrifter, 130 000 ansatte, 20 bransjer Representerer all norsk

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Innhold FORORD 11 INNLEDNING 13 PIONERTIDEN Invitasjon til første konsesjonsrunde 18 Generaldirektørskifte i Hydro 20 Hydro og

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud»

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud» Påskedag 2017 Dette hellige påskeevangeliet stor skrevet hos evangelisten Lukas i det 24. kapitlet. Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Skritt 5 i målseningsprosessen: Mindset Nå har du satt mål, funnet ut av en handlingsplan og laget en tidslinje, du har funnet ut hva du trenger å lære deg for å få det til, og at du skal optimere miljøet

Detaljer

Attføringsbedriftene og ASVL - én forening?

Attføringsbedriftene og ASVL - én forening? Attføringsbedriftene og ASVL - én forening? Foredrag av Anne-Lise Bakken, nestleder i ASVL Oslo, 25. oktober 2012 På siste landsmøte i ASVL ble det besluttet å se nærmere på om ASVL og vår søsterorganisasjon

Detaljer

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE Kristin Alsos, Åsmund Amp Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR PAX FORLAG a/s, OSLO 2016 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering

Detaljer

Hefte 3 innkomne forslag

Hefte 3 innkomne forslag Hefte 3 innkomne forslag 3-1 Forslag til årsmøte saken «VALG» Fra Marthe Hammer og Marianne Sæhle : Styret i Bergen SV bes om at det velges en kvinnepolitisk leder for Bergen SV. Styret i Bergen SV velger

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

OLFs kost/nytte prosjekt møte i Sikkerhetsforum Merk : Prosjektet er midt i arbeidet og formuleringene er ikke behandlet i formelle organer.

OLFs kost/nytte prosjekt møte i Sikkerhetsforum Merk : Prosjektet er midt i arbeidet og formuleringene er ikke behandlet i formelle organer. OLFs kost/nytte prosjekt møte i Sikkerhetsforum 13.12.05 Merk : Prosjektet er midt i arbeidet og formuleringene er ikke behandlet i formelle organer. Steinar Løvaas Innhold Mandat Inntrykkene så langt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NKRF på vakt for fellesskapets verdier. Kommunikasjonsstrategi

NKRF på vakt for fellesskapets verdier. Kommunikasjonsstrategi NKRF på vakt for fellesskapets verdier Kommunikasjonsstrategi 1 Kommunikasjonsstrategi, januar 2011 Innhold 2 Innledning og bakgrunn 4 Hovedutfordringer for kommunikasjon 6 Politikk vs. fag Uklar hovedstrategi

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og utviklingen i petrobufferporteføljen (PBP) NR KATHRINE LUND OG KJETIL STIANSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og utviklingen i petrobufferporteføljen (PBP) NR KATHRINE LUND OG KJETIL STIANSEN Petroleumsfondsmekanismen og utviklingen i petrobufferporteføljen (PBP) NR. 2 2017 KATHRINE LUND OG KJETIL STIANSEN Aktuell kommentar inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte

Detaljer

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet Verftskonferansen 2014 Brutalt marked men vi henger ikke med hodet - Markedsperspektiver fra en global subseaaktør Steinar Riise Grunnlegger og administrerende direktør Ocean Installer 4. November 2014

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Yesterdays Cost Regime Wake up and smell the coffee! Martha Kold Bakkevig

Yesterdays Cost Regime Wake up and smell the coffee! Martha Kold Bakkevig Yesterdays Cost Regime Wake up and smell the coffee! Martha Kold Bakkevig Produksjon av olje i Norge er blitt dyrere Kilde: «Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2014» (OD): INVESTERINGSVEKST

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri GULL & GRÅSTEIN - en synligere bergindustri En synligere bergindustri > Bergindustrien leverer viktige og verdifulle bidrag til det norske samfunnet hver eneste dag men altfor få hører om det > En synligere

Detaljer

U T S T I L L I N G S T I P S

U T S T I L L I N G S T I P S Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Hovedpunkter i henvendelse: «Skipet som sikker arbeidsplass» Erfaringer dere har gjort dere gjennom det 3-parts samarbeidet. Er dette samarbeidet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda Direktør Magne Ognedal Leder Sikkerhetsforum Bedriftsbesøk Kårstø 19.9.07 1 Mandat - Sikkerhetsforum Sikkerhetsforum skal være den

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft Stavanger Forum 20. nov 2012 Leder av K-HVO forum Rune Wannebo, Teekay Petrojarl as www.teekay.com Trender i norsk olje- og gassindustri Høyere krav til effektivitet Kortere leveringstid per prosjekt/kontrakt

Detaljer

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING 3.mars 2017 Forbundssekretær Vibecke Solhaug Utgangspunkt: Loven er lik for alle Grunnloven gjelder for alle: 110, annet ledd: Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett

Detaljer

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet Geir Lippestad Et større vi Til forsvar for livet Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (f. 1964) er advokat og ble verdenskjent som forsvarer for gjerningsmannen under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet

Detaljer

På skinner eller trådt føre? Hvordan komme ett skritt videre? Seniorrådgiver Einar Holand

På skinner eller trådt føre? Hvordan komme ett skritt videre? Seniorrådgiver Einar Holand På skinner eller trådt føre? Hvordan komme ett skritt videre? Typisk For så vidt en grei plan som virker gjennomarbeidet. Men.det er altfor mange vage, generelle eller diffuse mål som det ikke vil være

Detaljer

Noe historie om norsk olje

Noe historie om norsk olje Noe historie om norsk olje Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

NEPCO Årsberetning for året 2009

NEPCO Årsberetning for året 2009 NEPCO Årsberetning for året 2009 Nepco`s styre var i 2009 sammensatt slik: Leder: Asbjørn Ekse, Nestleder: Asbjørn Søbye, Sekretær: Kjell M. Wold (avløser for Atle B. Kristiansen som er på utestasjonering

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer