Astrid Flatøy Seniorrådgiver

Transkript

1 Fra: NVE Sendt: 13. september :46 Til: Post Sakspost Emne: Standardsvar- Offentleg ettersyn - Detaljregulering for Jærmuseet - Vitengarden - Hå kommune - Plan 1164 sakasssignedto: sakchangedby: sakstatus: Børge Goa; Paula M. Bøe Mattingsdal Behandles Vi viser til dykkar brev med høyring av denne saka, samt brev frå NVE Region sør av 17. juni 2015 til kommunane med omsyn til vår prioritering av arealplansaker. NVE Region sør kan dessverre ikkje prioritera å handsame detaljreguleringsplanar med mindre det går tydeleg fram av oversendingsbrevet eller annan direkte kontakt at det er ei konkret problemstilling som de ønskjer hjelp frå oss med. Vi kan ikkje sjå at de har bede om vår hjelp i denne saka, og vi har difor ikkje handsama ho. Dersom dykkar likevel ønskjer ei tilbakemelding frå NVE, kan de gjerne ta kontakt med ein konkret førespurnad. NVE har utarbeida ei sjekkliste med rettleiingsmateriell for vurdering av tema innanfor NVE sine forvaltningsområde. Vi viser til sjekklista for meir informasjon og rettleiing. Sjekklista ligg tilgjengeleg på NVE sine internettsider. Vi viser til sjekklista for meir informasjon og rettleiing om flaum- og skredfare i arealplanar. Sjekklista ligg på NVE sine internettsider. Astrid Flatøy Seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Region Sør Telefon: eller direkte: E-post: nve@nve.no eller direkte: asfl@nve.no Web:

2

3 FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Hå kommune Postboks VARHAUG Deres ref.: Saksbehandler: Guro Skjelstad Saksnr. 15/ Direkte innvalg: Løpenr /16 Arkivnr. C51 HÅ KOMMUNE - JÆRMUSEET - DETALJREGULERING - PLAN OFFENTLIG ETTERSYN UTTALELSE FAGLIGE RÅD OG ADMINISTRATIVE INNSIGELSER - MED FORSLAG TIL LØSNINGER Vi viser til reguleringsplan for Vitengarden, plan 1164 på offentlig ettersyn, mottatt hos oss Fylkesrådmannen har vurdert planen som sektormyndighet innenfor kulturminnevern. Rogaland fylkeskommune har, som et regionalt organ, myndighet til å fremme innsigelse til forslag til reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, jf. pbl Fylkesrådmannen er videre delegert myndighet til å fremme innsigelse i saker som vedrører automatisk freda kulturminner, jf. delegasjonsreglementet for Rogaland fylkeskommune. Det har vært avholdt flere møter og befaringer mellom tiltakshaver og fylkesrådmann i denne saken. Planen har vært prioritert her hos oss, grunnet det store tidspresset. Vi vil imidlertid påpeke at det kan virke uheldig at en viktig plan, med så store kulturminne- og miljøinteresser involvert, blir pålagt et så stort tidspress. Erfaringsmessig trengs det tid i planprosessen for å finne de beste løsningene. Det er svært uheldig at store deler av utrednings- og detaljplanleggingen, av bl.a. nytt museumsbygg over bakken, skyves fram til byggesaksbehandlingen. Slik planen nå foreligger er den mangelfullt opplyst og den sikrer ikke en forutsigbar og god utvikling av området i forhold til kulturminneinteressene innenfor, og like utenfor plangrensen. På bakgrunn av dette vil fylkesrådmannen gi et sterkt faglig råd om å begrense reguleringsplanen til å omhandle magasindelen, og eventuelt den utvidelsen av administrasjonsbygget som planlegges gjennomført nå. På bakgrunn av en del mangler i bestemmelsene, og noe rot i avmerking på plankart, samt mangelfullt illustrasjonsmateriale, fremmer fylkesrådmannen også flere administrative innsigelser til planen. Dette fordi de automatisk freda kulturminnene i området ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen, jf. kulturminneloven 3 og 4, og pbl. 11-8, d), 12-6 og Vi har imidlertid forslag til løsninger og vi avventer en tilbakemelding på disse før vi eventuelt kan sende planen over til Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON ORGANISASJONSNR. BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum Arkitekt Eckhoffsgt STAVANGER STAVANGER E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

4 Nyere tids kulturminner Jærmuseet sto ferdig i 1995, og er tegnet av Einar Myklebust som er en kjent norsk arkitekt, i samarbeid med HWH arkitekter. Bygningene har en høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, og det er viktig at bygningenes særpreg og den tilpasningen bygningene har til landskapet ivaretas. Gjennom planen er det viktig at dette sikres gjennom gode bestemmelser og føringer. Det ble også uttrykt fra fylkesrådmannen, ved varsel om oppstart, at planen måtte sikre at nye bygg ble tilpasset eksisterende bygninger og omkringliggende omgivelser. Vi ser at det er forsøkt fulgt opp i forslag til bestemmelser pkt hvor det står at eventuelt nye bygg og andre søknadspliktige tiltak skal tilpasses eksisterende bygg i området, samt omkringliggende natur- og kulturlandskap. Etter fylkesrådmannens oppfatning er imidlertid denne bestemmelsen ikke tilstrekkelig for å sikre disse forholdene. På plankart er det skissert inn byggegrenser og kotehøyde på samme nivå som eksisterende bygg. I den forbindelse er fylkesrådmannen av den oppfatning av at byggehøyden må gjøres lavere for å sikre at eventuelle nye bygg underordner seg eksisterende hovedbygg og terreng i høyde. Byggehøyden bør ikke overstige maks kote 47, og bør trappes ned til under kote 47 i ytterkant. Fylkesrådmannen synes generelt det er manglende føringer for eventuelle nye bygg. Dersom kommunen velger å gå videre med en plan som også omfatter eventuelle nye, ikke planlagte bygninger, vil vi sterkt oppfordre til at det utarbeides flere bestemmelser som styrer tilpassing av nye bygg til eksisterende bygninger og omgivelser. Bestemmelsene bør blant annet si noe om form, uttrykk (f.eks. takform), material- og fargebruk for å sikre tilpasning. Det bør også utarbeides en bestemmelse som sier at byggesakene skal til fylkesrådmannen for uttalelse. I uttalelse til varsel om oppstart ble kommunen anbefalt å utvide planområdet til også å omfatte Kviagarden. Dette er ikke fulgt opp, og plangrensen går like over en av disse bygningene. Dette er etter fylkesrådmannens oppfatning uhensiktsmessig. Fylkesrådmannen vil derfor igjen anbefale kommunen å se på planavgrensningen i dette området, og å vurdere å utvide planområdet til å omfatte alle bygningene på Kviagarden. Automatisk freda kulturminner - Administrative innsigelser forslag til løsninger Administrativ innsigelse mangelfull bestemmelse vedrørende nytt museumsbygg over bakken Fylkesrådmannen mener at høyden på eventuelle nye museumsbygg, samt grunnleggende arkitektoniske kvaliteter, må sikres gjennom detaljreguleringen. Dette kan ikke klarlegges i forbindelse med rammetillatelsen. Utforming av fremtidig museumsbygg er ikke nevnt under bestemmelsene 2 som omhandler formålet bebyggelse og anlegg. Under fellesbestemmelser fremgår det at ny bebyggelse og andre tiltak skal tilpasses eksisterende bygg og omkringliggende natur- og kulturlandskap. Byggehøydene er kun markert på plankart og ikke forankret i bestemmelsene. Fylkesrådmannen mener at dette ikke i tilstrekkelig grad sikrer at det omkringliggende kulturlandskapet og de automatisk freda kulturminnene ikke blir utilbørlig skjemmet av eventuell fremtidig bygningsmasse. På bakgrunn av dette fremmer fylkesrådmannen administrativ innsigelse til planen på dette punktet, jf. kulturminnelovens 3. Innsigelsen kan frafalles dersom det settes inn en bestemmelse hvor det presiseres at høyden på eventuelle nye bygg innenfor byggegrensene ikke kan overstige eksisterende bygningsmasse. Eventuelle nye bygg bør ikke overstige kote 47. Videre må det presiseres i bestemmelsene at eventuelle nye bygg må tilpasses eksisterende bygningsmasse og omkringliggende kulturmiljø i forhold til form, uttrykk, material- og

5 fargebruk, jf. vår uttalelse vedrørende nyere tids kulturminner. Administrativ innsigelse byggegrenser og høyder på museumsbygg over bakken I nordlig del av formålet «bebyggelse og anlegg» er byggegrensen satt bare 10 meter sørvest for gravminnet id Ny bebyggelse planlegges i kote 52, og nedtrappet til kote 47 de siste 10 metrene. Siktlinjen som er markert i illustrasjonsplanen, viser til at det sikres kontakt mellom gravminnene innenfor id og id Siktlinje mellom hustuftene nord i kulturminnefeltet id er imidlertid ikke sikret i planutkastet. Slik formen på byggeområdet nå fremstår, vil gravhaugen med id bli delvis omsluttet/innebygd av bygningsmasse. Det fremgår ikke av planen hvordan nye museumsbygg i dette området skal tilpasses omkringliggende omgivelser i form, beliggenhet og størrelse. Det er heller ikke vist/utredet gjennom planarbeidet hvilket behov museet har til utvidelser, om utvidelsen bør skje i denne retningen og hvorvidt det er nødvendig å sette en byggegrense bare 10 meter fra det automatisk freda kulturminnefeltet. Fylkesrådmannen vurderer at et eventuelt bygg 10 meter fra det automatisk freda kulturminnefeltet vil få en utilbørlig skjemmende virkning på gravfeltet id og fremmer administrativ innsigelse til planen på dette punktet, jf kulturminnelovens 3. For å hindre utilbørlig skjemming av gravminnet, må byggegrensen flyttes slik at gravminnet ikke fremstår som «innebygget». Byggegrensen må gå i en rett linje slik at gravminnet får mer luft rundt seg og sammehengen mellom denne og de øvrige delene av gårdsanlegget på Hanabergsmarka i større grad opprettholdes. Byggehøyden nord for eksisterende verkstedsbygg (som planlegges utvidet nå) må ikke overstige kote 47. Videre må det sikres gjennom bestemmelsene at fylkesrådmannen får oversendt eventuelle nye bygg i området på høring i forbindelse med byggesaken. Dersom byggegrensen endres, og det settes inn bestemmelser som sikrer disse forholdene, vil vi kunne frafalle denne innsigelsen. Alternativt til dette må det utredes hvordan en utvidelse av museumsbyggene i denne retningen vil se ut og hvorfor en utvidelse, som beskrevet er ønskelig/den beste løsningen. Administrativ innsigelse plankart under bakken mulig konflikt med automatisk freda kulturminne id På plankartet som viser planene for det underjordiske magasinet, er bakgrunnskartet fjernet. Det er derfor ikke mulig å vurdere bl.a. avstand til de automatisk freda kulturminnene. Det framgår heller ikke av plankartet at det omhandler bygninger som skal ligge under dagens bakkenivå, og det er ikke knyttet bestemmelser til hverken formålet «Lager» eller til formålet «Museum». På bakgrunn av lite lesbart plankart som ikke gjør det mulig å vurdere grad av konflikt med den automatisk freda gravhaugen id og gårdsanlegget id 61075, fremmer fylkesrådmannen administrativ innsigelse til planen på dette punktet, jf. kulturminnelovens 3. Innsigelsen kan frafalles dersom det fremgår av plankartet at de automatisk freda kulturminnefeltene id og id er sikret et varig vern, jf. plan og bygningslovens 11-8 d) hensynsone automatisk freda kulturminne med tilhørende bestemmelse, eventuelt markert med formål LNFR-underformål kulturminne-kulturmiljø. Vi vil anbefale at plangrensen for det underjordiske magasinet også vises på plankartet som gjelder over dagens bakkenivå. Da kan de ulike nivåene vurderes i forhold til hverandre. Slik det kan se ut, er magasinet planlagt med byggegrop svært nær de automatisk freda

6 kulturminnene. Kulturminnene må derfor sikres mot utrasing gjennom bestemmelsene. Det fremmes på bakgrunn av manglende sikring av kulturminnene i byggeperioden administrativ innsigelse til planen på dette punktet, jf. kulturminnelovens 3. Innsigelsen kan frafalles dersom det settes inn en bestemmelse, under rekkefølgekrav, eller under formål «Lager/Museum», der det fremgår at byggegropen mot kulturminnene skal sikres mot utrasing dersom gravearbeidet planlegges nærmere enn 5 meter fra de automatisk freda kulturminnefeltene. Det må videre fremgå av denne bestemmelsen at gravegropen skal graves med loddrette sider, slik at man unngår erosjon inn mot kulturminnene, både fra overflaten og fra nedre del av byggegropen. Administrativ innsigelse mangelfullt illustrasjonsmateriale utilbørlig skjemming av gårdsanlegg id Det har vært dialog mellom fylkeskommunen og Jærmuseet vedrørende løsning for avkjørsel til underjordisk magasin. Den valgte løsningen innebærer et stort landskapsinngrep som medfører at gårdsanlegget id 61075, med den fremtredende gravhaugen, id , blir utilbørlig skjemmet. Fylkesrådmannen har stilt spørsmål til hvorvidt den valgte løsningen er den beste, og hvilke argumenter som taler mot andre, foreslåtte løsninger. For å kunne tilrå den valgte løsningen for inngang til magasinet overfor Riksantikvaren, bad vi tidlig om en redegjørelse for disse forholdene. I den planbeskrivelsen som nå foreligger nevnes ett alternativ: innkjørsel fra dagen parkeringsplass og under Kviavegen. Det vises til at en slik løsning ville være dyrere, og at den vil komme i konflikt med det automatisk freda gravminnet id En alternativ plassering av magasinet øst for Kviavegen nevnes også. For at vi skal kunne tilrå en avkjørsel fra nord, som vist på plankartet, og før en eventuell dispensasjonsbehandling hos Riksantikvaren, ber vi om at bakgrunnen for valg av avkjørsel til det underjordiske magasinet utdypes ytterligere gjennom planbeskrivelsen. Under bestemmelsene og omtales ny avkjørsel til underjordisk magasin. Av bestemmelsen fremgår det at terrengvoller skal etableres opp til kote +36. Fylkesrådmannen stiller spørsmålstegn ved hvordan dette vil ta seg ut i terrenget. Eksisterende terreng i området er i dag på kote 33. Dette vil føre til voller på 3 meters høyde noe som vil kunne skjule tunnellinnslaget men forringe landskapet og omgivelsene til den nærliggende gravhaugen id Eventuelle voller må tilpasses landskapet og det må utarbeides illustrasjoner hvor det fremgår hvordan disse terrenginngrepene/modifikasjonene vil se ut i landskapet og i forhold til nærliggende kulturminner og kulturmiljø/landskap. På bakgrunn av manglende illustrasjonsmateriale, kan fylkesrådmannen ikke ta stilling til hvordan voller, opp til kote 36, vil fremstå i landskapet og hvorvidt de vil ha en utilbørlig skjemmende virkning på nærliggende kulturminnefelt. Vi ser oss derfor nødt til å fremme administrativ innsigelse til planen på dette punktet, jf. kulturminnelovens 3. Innsigelsen kan frafalles dersom angivelsen av koten strykes og det fremgår av bestemmelsen at det skal utarbeides en helhetlig plan for avkjørselen til magasinet med det formål å få til best mulig tilpasning og avbøtende tiltak i forhold til landskapsinngrepet og de omkringliggende kulturminnene. Planen må omfatte utforming av støttemurer/skråninger, voller, beplanting osv. Det må i forbindelse med en slik plan utarbeides illustrasjonsmateriell i form av fotomontasjer, og planen må utarbeides i samråd med fylkesrådmannen. Dette må fremgå av bestemmelsene i detaljplanen. Vi vil også påpeke at ettersom kulturminnet id anses som ferdig undersøkt, og derfor vil bli dispensert for uten ytterligere undersøkelser, bør det vurderes om en eventuell voll/tilplanting bør omfatte et større areal enn det som nå er markert i plankartet (a_gaa3).

7 Alternativt til dette må det utarbeides bedre illustrasjoner til detaljplanen, med bl.a. fotomontasje. Fylkesrådmannen vil da ha grunnlag til å vurdere terrenginngrepet og de foreslåtte avbøtende tiltakene (voller/beplantning etc.). Det er positivt at det fremgår av bestemmelsene 5.5 at adkomsten til magasinbygget, med tilhørende anlegg (mur- og vollskjermer), skal være ferdigstilt før magasinet kan tas i bruk. Automatisk freda kulturminner - merknader - plankart Merknad markering av kulturminner på plankartet - gravminne id og nordlig del av gårdsanlegg id Disse kulturminnene er markert med formål LNFR- og underformål vern av kulturminne og kulturmiljø. Det er korrekt valg av formål, men ettersom dette er et verneformål er det ikke nødvendig å legge en hensynssone over sikringssonen, eller hele kulturminnet, slik det er gjort på det oversendte plankartet. Det er heller ikke nødvendig å markere grensen mellom selve kulturminnet og sikringssonen med stiplet linje, dette kan føre til misforståelser. Sikringssonen har det samme vernet som selve kulturminnet, og dette fremgår av bestemmelsen som knyttes til formålet ( 4.2). Vi ber om at hensynssonemarkeringene over id og fjernes og at linjen som markerer grensen til sikringssonen fjernes. Merknad markering av kulturminner på plankartet - del av id som ligger innenfor areal tilknyttet Miljø og Energi utstilling vest for eksisterende museumsbygg Eksisterende museumsbygg grenser til østlig del av det store gårdsanlegget på Hanabergsmarka (id 61075) og deler av den utendørs Energi- og miljøutstillingen på Vitengarden er etablert innenfor grensen til fornminnefeltet. I eiendomsgrensen, som skiller dette publikumsarealet fra beiteområdet, er det i forbindelse med utstillingen etablert en kraftig steingard. Arealet innenfor museets eiendom fremstår i dag mer som et museumsareal enn et fornminnefelt da rydningsrøysene er til dels fjernet og til dels tildekket med gressmatte. Det er videre satt opp flere installasjoner, samt gangsti på dette arealet. Rogaland fylkeskommune gjennomførte, i forbindelse med de arkeologiske registreringene, en undersøkelse av røysene, for å vurdere deres tilstand og verneverdi. Konklusjonen var at røysene hadde lav vitenskapelig verdi, og lav opplevelsesverdi slik de nå ligger. På bakgrunn av at røysene allerede er ødelagt/tildekket, finner fylkesrådmannen det lite formålstjenlig å regulere denne delen av kulturminnefeltet på Hanabergsmarka (id 61075) til vern slik det nå fremstår på plankartet. Dette vil vanskeliggjøre en videre utvikling eller oppgradering av området. Vi vil derfor anbefale at arealet legges inn som et bestemmelsesområde og med formål «Uteoppholdsareal» med tanke på å søke om dispensasjon for den delen av kulturminnet som ligger innenfor publikumsarealet i Miljøog Energiutstillingen. Fylkesrådmannen vil tilrå at det gis dispensasjon fra kulturminneloven for denne delen av feltet, uten vilkår om videre arkeologiske undersøkelser. Fylkesrådmannen ber om at området nummereres med #1 (eller lignende) og at følgende bestemmelse knyttes til bestemmelsesområdet: Den berørte delen av id 61075, som er markert som Bestemmelsesområde #1 i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse. Vi har fått sterke signaler fra både Arkeologisk museum og fra Riksantikvaren om at de støtter vår vurdering når det gjelder dette forholdet.

8 Merknad markering av kulturminner på plankartet - bosetningsspor id Kulturminnefeltet er registrert av Rogaland fylkeskommune i to omganger. Registreringene konkluderte med at kulturminnene som ble påvist var av begrenset omfang/antall. De påviste strukturene er utgravd og dokumentert av Rogaland fylkeskommune og fylkesrådmannen vil på bakgrunn av dette tilrå overfor Riksantikvaren at det gis dispensasjon fra kulturminneloven uten vilkår om ytterligere arkeologiske undersøkelser av dette kulturminnet. På bakgrunn av dette ber vi om at også id markeres i plankartet som bestemmelsesområde, uten hensynssonemarkering. Det er heller ikke nødvendig å gjerde dette kulturminnefeltet inn, slik det fremgår av plankart- og bestemmelser. Fylkesrådmannen ber om at området nummereres med #2 (eller lignende) og at følgende bestemmelse knyttes til bestemmelsesområdet: Det berørte kulturminnet, id , som er markert som Bestemmelsesområde #2 i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse Automatisk freda kulturminner - merknader og faglige råd til bestemmelsene Ettersom kommunen har valgt å legge kulturminnene id og id inn med LNFRformål- underformål bevaring kulturminne, må også bestemmelsen som er tilknyttet formålet ( 4.2) endres og flyttes slik at den passer med formålet. 4.3 må strykes i sin helhet ettersom lokaliteten anses som ferdig undersøkt/utgravd. Under punkt vil vi anbefale at det presiseres hvilke felter det gjelder (a_but1, a_but 2 og a_but 3) da formuleringen nå fremstår som noe upresis. Det er positivt at det settes som rekkefølgekrav at sikringsgjerde skal være satt opp før arbeid settes i gang ( 5.4). Vi ber imidlertid om at id fjernes fra teksten da det ikke er nødvendig å gjerde inne denne lokaliteten ettersom den anses som ferdig undersøkt/dokumentert. Hva gjelder bestemmelsen 1.6 vil vi påpeke at det ikke må plasseres masser, midlertidig eller permanent, innenfor de automatisk freda kulturminnefeltene markert med LNFRbevaring kulturminner i plankartet. Plassering av masser bør avklares i forbindelse med detaljreguleringen. Dersom dette skal avklares i en tiltaksplan før søknad om igangsetting, må det også sikres i denne bestemmelsen at planen blir sendt på høring til fylkesrådmannen. Først når vi mottar oppdatert plankart, med korrekte verneformål og bestemmelsesområder, og oppdaterte bestemmelser i henhold til de ovenfor stående administrative innsigelsene og merknadene, vil vi kunne oversende saken til Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling. Hva gjelder innkjørselen til magasinbygget, må det utarbeides bedre illustrasjoner med bl.a. fotomontasjer til detaljreguleringen, eventuelt må det utarbeides en bestemmelse som sikrer at dette blir gjort i samråd med kulturminnemyndighetene før tiltaket settes i gang. Når vi mottar saken på ny, begrenset høring, vil vi be om utsatt frist slik at Riksantikvaren og Arkeologisk museum får mulighet til å behandle dispensasjonsspørsmålet.

9 Med hilsen Seksjon for kulturarv Kate I. Jellestad Syvertsen seksjonssjef Guro Skjelstad rådgiver Kopi: Jærmuseet Fylkesmannen i Rogaland Hå kommune kulturvern Hå gamle prestegård v. Martin Worst Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.