Legekontor. Rutiner og forvaltning. Grong kommune

Transkript

1 Legekontor Rutiner og forvaltning Grong kommune Forvaltningsrevisjon nr /2012

2 Publikasjoner KomRev Trøndelag IKS Saksbehandling og opplæring Offentlige anskaffelser Stjørdal kommune som arbeidsgiver Følgeprosjekt bygging av Stokkan Ungdosmskole Omstillingsmidler forvaltning og bruk Steinkjerbygg AS. Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Offentlige anskaffelser Byggesaksbehandling Brukermedvirkning innen pleie og omsorg Brukermedvirkning innen pleie og omsorg Offentlige anskaffelser Prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten NTE Holding AS med datterselskaper. Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Følge byggeprosjekt. Ungdomsskole og Storstuggu Økonomistyring Korrekt saksbehandling Følge byggeprosjekt. Restaurering av basseng og garderober Korrekt saksbehandling Vedlikehold av bygningsmassen Følge byggeprosjekt. Overhalla barne- og ungdomsskole byggetrinn 1 Namsskogan Høylandet Stjørdal Stjørdal Meråker kommune Steinkjer kommune Inderøy kommune Namdalseid kommune Vega kommune Sømna kommune Flatanger kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Frosta kommune Brønnøy kommune Vevelstad kommune Snåsa kommune Bindal kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Overhalla kommune Oppdatert liste over rapporter fra KomRev Trøndelag IKS finnes på vår hjemmeside Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 2

3 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden juni 2011 til september 2011 gjennomført en forvaltningsrevisjon av legetjenesten i Grong kommune. Prosjektet er bestilt av kontrollutvalget som del av Plan for forvaltningsrevisjon Planen ble behandlet i i kommunestyret sak 52/08. Revisjonsteamet har bestått av Unni Romstad og Einar Sandlund. Vår kontaktperson i kommunen har vært Håkon Kollstrøm. Vi takker for et positivt samarbeid. Grong Heidi Galguften Oppdragsansvarlig revisor Einar Sandlund/s/ Prosjektleder Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 3

4 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag... 5 På bakgrunn av gjennomgangen har revisor følgende anbefalinger: Innledning/Problemstilling/Gjennomføring og metode Kontrollutvalgets bestilling Bakgrunn Problemstillinger Avgrensning, gjennomføring og metode Er legekontoret i Grong kommune organisert i tråd med kommunehelseloven? Revisjonskriterier Data Vurdering Konklusjon Bidrar organiseringen til stabil legedekning? Revisjonskriterier Data Vurdering Konklusjon Har Grong kommune høyere kostnader ved legekontoret enn sammenlignbare kommuner? Innledning Data Vurdering Konklusjon Avslutning Ut fra det som er kommet frem i rapporten, vil revisor anbefale: Høring Litteraturliste Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 4

5 0 Sammendrag Grong kommune har gjennom flere tiår slitt med stor utskifting av leger i kommunehelsetjenesten. Organiseringen av legetjenesten var før 2003 basert på driftsavtale, mens kommunen senere har hatt fast ansatte kommunale leger. Grong kommune er dessuten vertskommune for både flyktningemottak, folkehøyskole og videregående skole. Dette gir både helsemessige og økonomiske utfordringer. Vi har undersøkt hvordan tjenesten er organisert, om den er i tråd med kommunehelseloven, samt organiseringens betydning for en stabil legetjeneste. Dessuten har vi sett på om Grong kommune sine kostnader med legekontoret er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Forvaltninsgrevisjonsprosjektet er bestilt i plan for forvaltningsrevisjon Grong kommune, og kontrollutvalget godkjente prosjektplanen i møte den Prosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstillinger: 1. Er legekontoret i Grong kommune organisert i tråd med kommunehelseloven? 2. Bidrar organiseringen til stabil legedekning? 3. Har Grong kommune høyere kostnader ved legekontoret enn sammenlignbare kommuner? Revisjonen er gjennomført med gjennomgang av dokumenter og intervju av helse- og omsorgsleder, kommunelege 1 og avdelingsleder ved legekontoret. Hovedkonklusjoner: Grong legekontor tilfredsstiller kravene i kommunehelseloven: Revisor konkluderer med at Grong kommune har allmennlegetjeneste og at denne omfatter både kurativ virksomhet, forebyggende helsearbeid og tilsynsansvar for pasienter på sykeheimen. Videre er det etablert fastlegeordning i kommunen. Grong kommune har etablert en tilfredsstillende legevaktordning og medisinsk nødmeldetjeneste (AMK-sentralen). Konklusjonen er gitt ut fra oppfatningen om at kommunens innbyggere har tilbud om døgnkontinuerlig legevakt og ikke ut fra kvalitet på tjenesten. Det er revisors klare oppfatning at alt helsepersonell er autorisert. Grong kommune har tilstrekkelig med antall fastleger. Gjennomsnittet pr. lege i forhold til listepasientantallet er innenfor det fastelegforskriften fastsetter. Det legges imidlertid til grunn til at kommunen har en løpende vurdering om forholdet er tilstrekkelig for å dekke behovet. Organiseringen bidrar til stabil legedekning: Det er stilt krav til fastlegetjenesten i fastlegeforskriftens 12 vedrørende listepasienter, allmennmedisinsk arbeid, legevakt og veiledningstjeneste. Dette er gjort gjennom arbeidsavtalene med sentral særavtale og organiseringen av legetjenesten. Revisor finner at organiseringen sikrer tilgjengeligheten for brukerne, at den er gjort kjent for disse og legger til grunn at legetjenesten har tilfredsstillende utstyr for å utføre sine tjenester. Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 5

6 Sammenligning av kostnader viser at Grong kan ha muligheter for å redusere ressursbruken: KOSTRA-analysen viser en tendens til synkende barnetall og mindre endringer i antall eldre innbyggere. Endringer innenfor gruppen under 67 år vil kunne peke i retning av redusert behov for helsestasjonstjenester og mer behov for skolehelsetjeneste. Kommunen har høy prioritet på kommunehelsetjeneste samlet sett og har en god dekningsgrad både når det gjelder legeårsverk. Grong kommune har samtidig lavest produktivitet innenfor kommunehelsetjeneste, noe som kan være en indikasjon på at det vil kunne være mulig å tilby en tjeneste (godt innenfor det som måtte være av lovpålegg) med mindre ressursbruk. På bakgrunn av gjennomgangen har revisor følgende anbefalinger: Kommunen bør vurdere en gjennomgang av hovedoppgaver og mål på overordnet nivå i legetjenesten, herunder ressursbruk opp mot oppnådd produktivitet på tjenesten. At kommunen bør ha en løpende vurdering om forholdstallet mellom fastleger og antall listepasienter er tilstrekkelig for å dekke behovet. At kommunen å gjøre en vurdering av tidsrommet for telefonekspedering Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 6

7 1 Innledning/Problemstilling/Gjennomføring og metode 1.1 Kontrollutvalgets bestilling Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon Grong kommune, og fremlagt prosjektplan, fattet kontrollutvalget den følgende vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til forslag til prosjektplan for forvaltningsrevisjonsprosjektet Rutiner og forvaltning legekontor 1.2 Bakgrunn Gjennom 1990-årene og ut på 2000-tallet slet kommunen med hurtige skifter av leger i kommunehelsetjenesten. Spesielt var dette lite tilfredsstillende for kommunens innbyggere med tanke på fastlegefunksjonen som en del av allmennlegetjenesten. Organiseringen av legetjenesten var tidligere basert på driftsavtale, mens kommunen fra 2003 har hatt fast ansatte kommunale leger. Grong kommune er dessuten vertskommune for både flyktningemottak, folkehøyskole og videregående skole, noe som skaper både helsemessige og økonomiske utfordringer. Undersøkelsen viser hvordan tjenesten er organisert og om den er i tråd med kommunehelseloven. Organiseringen av legekontoret var før basert på driftsavtale, men fra 2003 ble legene kommunalt ansatte. Dessuten har vi sett på om Grong kommune sine kostnader med legekontoret er høyere enn i sammenlignbare kommuner. 1.3 Problemstillinger Ut fra bakgrunnen for forvaltningsrevisjon av legekontoret er det utledet følgende problemstillinger: 1. Er legekontoret i Grong kommune organisert i tråd med kommunehelseloven? 2. Bidrar organiseringen til stabil legedekning? 3. Har Grong kommune høyere kostnader ved legekontoret enn sammenlignbare kommuner? 1.4 Avgrensning, gjennomføring og metode Undersøkelsen er utført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds (NKRF) Standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisor må utføre forvaltningsrevisjonen systematisk, og vurderinger og konklusjoner må bygge på pålitelige og gyldige data som gir et reelt bilde av situasjonen. Vi har i prosjektet gjennomgått relevante dokumenter for å få informasjon om kommunens legetjeneste. På overordnet nivå har det vært kommunehelseloven, fastlegeforskrift og KS sin særavtale med legeforeningene vedrørende kommunalt ansatte leger og turnusleger. Fra Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 7

8 kommunen omfatter blant annet helse- og sosialplan, organisasjonsplan for legetjenesten, interkommunal legevaktordning, prosedyreperm for legetjenesten og samarbeidsavtalen med Namsskogan. Vi har intervjuet vår kontaktperson i kommunen, samt avdelingsleder og ansatte ved legekontoret. Data fra intervjuene er verifisert. Vi mener at metodene og datakildene som er brukt i prosjektet til sammen er med på å gi et bredt bilde av situasjonen, og at mengden data er tilstrekkelig relevante og gyldige til å svare på problemstillingene. 2 Er legekontoret i Grong kommune organisert i tråd med kommunehelseloven? 2.1 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er de krav og forventinger som forvaltningsrevisjonsobjektet skal vurderes i forhold til. Revisjonskriterier hentes fra autorative kilder, og i dette tilfellet er kriteriene utledet fra Lov om helsetjenesten i kommunene. Revisjonskriteriene er utledet fra bestemmelsen om at kommunen skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg der ( lovens 2-1 ) og ut fra bestemmelsen om at kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov lovens 1-4 ). Følgende revisjonskriterier er utledet: 1. Kommunen skal ha allmennlegetjeneste 2. Kommunen skal ha fastlegeordning 3. Kommunen skal ha legevaktordning 4. Kommunen skal ha medisinsk nødmeldetjeneste 5. Kommunen skal beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål 6. Kommunen skal beskrive hvordan virksomheten er organisert 7. Det skal klart framgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt 8. Alt helsepersonell skal være autorisert 2.2 Data Allmennlegetjenesten i Grong kommune oppfattes av våre respondenter å omfatte det meste innen legetjenester. Oppgaven som allmennlege omfatter kurativ virksomhet, forebyggende virksomhet og deltakelse i legevaktsarbeid. I Grong kommune er også tilsyn på sykeheimen og smittevernarbeid en del av allmennlegetjenesten. Allmennlegetjenesten er en flytende ordning som glir over i fastlegetjenesten. Allmennlegetjeneste betyr at all pasientbehandling som kan gjøres på en faglig forsvarlig måte kan utføres av allmennlegen, og det er slik at allmennlegetjenesten i de enkelte kommuner kan ha ulike utfordringer. Dette fordi allmennlegetjenestens innhold vil gjenspeile forhold i samfunnet. For Grong kommune er sentrale elementer at kommunen har videregående skole, folkehøyskole og asylmottak i tillegg til at kommunen er et knutepunkt i Indre Namdal. Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 8

9 Grong kommune har 3 fast ansatte leger. Disse legene er også fastleger. Våre respondenter er delt når det gjelder spørsmål om arbeidsavtaler og fastlegeavtaler. Alle oppfatter fastlegeordningen som en del av allmennlegetjenesten. Likevel er det slik at mens administrasjonen mener at det er likhetstegn mellom fastlegeavtale og arbeidsavtale, mener andre at man har både arbeidsavtale og fastlegeavtale, se kap.3.2. Dette begrunnes med at enkelte oppgaver er kommunalt ansvar og at fastlegeavtalen ikke omfatter alle disse. I de fleste tilfeller er fastlegen selvstendig næringsdrivende og har driftsavtale med kommunen. I Grong kommune er det er oppfatning av at fast ansatte leger er å foretrekke og en bedre løsning for kommunen totalt sett. Også legene ønsker fast ansettelse framfor driftsavtale. Legevaktsordningen er tredelt. Det er legekontoret (legetjenesten i Grong) som er legevakt fra kl 08:00 til kl 15:30. Legevakt kan nås på eget telefonnummer. Dette telefonnummeret er unikt for legevakt, og berøres ikke av andre henvendelser til legetjenesten. I perioden kl 15:30 til kl 23:00 er det IN-legevakta 1 som har ansvaret for legevakt. IN-legevakta er et samarbeidsprosjekt som omfatter kommunene Grong, Lierne, Røyrvik og Høylandet. Grong kommune er vertskommune for ordningen og er også legevaktsbase. Legevakt fra kl 23:00 til 08:00 administreres av LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen). LINA har base i Namsos. I dette tidsrommet er det en lege i Grong som har bakvakt. Medisinsk nødmeldetjeneste administreres av AMK-sentralen i Namsos. Grong kommune oppfatter at AMK-sentralen fungere godt og har godt kvalifiserte medarbeidere. Den medisinske nødmeldetjenesten fungerer slik at det er AMK som styrer ressursene ved utrykning, men det er legen i Grong som rykker ut. Når det gjelder medisinsk nødmeldetjeneste blir det gjennomført øvelser i kommunen, men det er få utrykninger Det er en felles oppfatning blant våre respondenter at virksomhetens hovedoppgaver og mål er beskrevet. Grong kommune har slagordet der folk er viktigst. I tråd med dette er det en overordnet målsetting for legetjenesten i Grong at pasientens helse skal tas på alvor. Samtidig er det en oppfatning at det er overordnede, generelle mål som utarbeides og at disse ikke brytes ned på detaljnivå. En av respondentene peker på at målsettingene gjerne går på forhold som trivsel på arbeidsplassen etc. Grong kommune har utarbeidet rutiner for internkontroll, og et HMS-system. De fleste rutiner som omhandler legetjenesten finnes i dette systemet. Dette gjelder prosedyrepermer, generelle rutiner, rutiner vedrørende elektromedisinsk utstyr, egne opplæringsrutiner, opplæring legevakt, kontroll av akuttutstyr, HLR-kurs, personalmøter og samarbeidsmøter. Legetjenesten er en del av helse- og omsorgsenheten, og det er utarbeidet organisasjonskart. Øverste leder for enheten er Håkon Kolstrøm, og kontorleder for legetjenesten er Kirsti Neergård. Kontorleder har delt stilling; der 40 % er administrativ stilling og 60 % sykepleiestilling. Kommunen har to leger som har tittel Kommunelege I, og lovpålagte oppgaver som smittevern, skolehelsetjeneste og legetjeneste i institusjon forhold til denne stillingen, er delt mellom de to legene. Legene er også stedfortredere for hverandre. 1 IN= Indre Namdal Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 9

10 Grong kommune har en lege som er medisinskfaglig rådgiver. Fra august 2011 har kommunen hatt fire faste leger, hvorav en har kontorsted Namsskogan. Kommunen har i tillegg også turnuslege. Alt helsepersonell for øvrig som er tilknyttet legekontoret har bare legekontoret som sitt tjenestested. Også legene er ansatt i Grong kommune. Det er utarbeidet en organisasjonsplan for legetjenesten ( utarbeidet 2005). Bemanningsplanen er som vist i figur 1: Figur 1 Organisasjonsstruktur for allmenn- og samfunnsmedisinsk ansvar er som vist i figur 2: Figur 2 Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 10

11 Organisasjonsplanen inneholder også stillingsbeskrivelser og oppgavefordeling. Kommunen utarbeider halvårsplaner for å ivareta kommunale funksjoner. Dette er funksjoner som for eksempel legetjeneste i skole og pleie/omorg. Disse halvårsplanene rulleres mellom legene. Unntaket her er oppgaven som smittevernlege, som er en oppgave som er lagt fast til en bestemt lege. Grong kommune har et samarbeid med Namsskogan kommune når det gjelder legetjenesten. Alle ansatte fyller nødvendig kompetansekrav, og det finnes ingen innen legetjenesten som ikke er fagutdannet. 2.3 Vurdering De fleste av oss oppfatter som tradisjonelle legetjenester er kortvarig, individuell behandling av pasienter, eller det som på fagspråket betegnes som kurativ virksomhet. I tillegg har kommunens leger oppgaver innenfor eksempelvis helsestasjon og skolehelsetjeneste og legene deltar i legevaktsarbeid. Det forebyggende arbeidet vil etter revisors oppfatning også kunne omfatte tiltak innenfor ungdomsarbeid og flyktningetjenesten, siden kommunens allmennlegetjeneste speiler lokalsamfunnet. Kommunens leger er også fastleger. Det er revisors klare oppfatning at denne konklusjonen bekreftes av både arbeidsavtaler og av organisering av listepasienter. Som det framgår av rapportens kapittel 3.1 har Grong kommune valgt å forholde seg til kommunens innbygger som en stor gruppe når det gjelder fastlegenes listepasienter. Dette er etter revisors vurdering uten betydning når det gjelder spørsmålet om hvorvidt kommunen har fastleger eller ikke. Det er også uten betydning for vurderingen av spørsmålet om fastlege hvorvidt legen er fast ansatt eller har driftsavtale med kommunen. Legevaktordningen i Grong kommune er løst både gjennom samarbeid med kommuner i Indre Namdal og med LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen). Dette er etter revisors vurdering en løsning som tilfredsstiller kravet i kommunehelseloven om at kommunen skal ha legevaktordning. Den medisinske nødmeldetjenesten er ivaretatt av AMK-sentralen i Namsos. Også dette er en løsning som revisor oppfatter som tilfredsstillende i forhold til de krav som stilles på området. Det er revisors oppfatning at det er vesentlig for kvaliteten på den medisinske nødmeldetjenesten at det gjennomføres øvelser på området, både med tanke på bevisstgjøring av den enkelte lege omkring rutinene og arbeidsdelingen og med tanke på testing av det tekniske utstyret. Uten slike gjennomkjøringer vil kommunen kunne være sårbar på området. Grong kommune har ansvar for at hovedoppgaver og mål med legetjenesten beskrives. Etter revisors oppfatning er det viktig at overordnede mål og oppgaver brytes ned og nedfelles i prosedyrer og rutinebeskrivelser. Etter vår oppfatning er denne sammenhengen ikke fult ut ivaretatt i Grong kommune i dag. Det er også kommunens ansvar å beskrive hvordan virksomheten er organisert. Kommunens organisasjonskart viser hvor legetjenesten er plassert organisatorisk. Avtalen med Namsskogan kommune vedrørende legetjenesten i de to kommunene framgår Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 11

12 organisasjonsplanen fra Revisors mener at ikke bare den organisatoriske plasseringen skal beskrives, men også hvordan legetjenesten er organisert. En slik beskrivelse bør vise hvordan eksempelvis leger, kontorleder og helsepersonell er organisert i forhold til hverandre. Dette er ivaretatt av organisasjonsplanen. En beskrivelse av hvordan legetjenesten er organisert vil etter revisors vurdering også lette arbeidet med å vise fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Revisor mener at dette framkommer både i rutinebeskrivelser, arbeidsavtaler og arbeidsinstrukser, men at det likevel vil bli tydeliggjort gjennom en felles beskrivelse. Revisor slår fast alt helsepersonell ut fra våre opplysninger er autorisert. 2.4 Konklusjon Revisor konkluderer med at Grong kommune har allmennlegetjeneste. Allmenntjenesten omfatter både kurativ virksomhet, forebyggende helsearbeid og tilsynsansvar for pasienter på sykeheimen. Revisor konkluderer også med at det er etablert fastlegeordning i kommunen. Det er revisors oppfatning at Grong kommune har etablert en tilfredsstillende legevaktordning. Det presiseres at denne konklusjonen er ut fra oppfatningen om at kommunens innbyggere har tilbud om døgnkontinuerlig legevakt og ikke ut fra kvalitet på tjenesten. Revisor konkluderer med at dette også gjelder medisinsk nødmeldetjeneste (AMKsentralen). Revisor trekker den slutningen at beskrivelse av hovedoppgaver og mål i stor grad skjer på et overordnet nivå, og at dette kan være et forbedringsområde. Det er også revisors oppfatning at beskrivelsen av hvordan virksomheten er organisert sammen med en oversikt over oppgavefordelingen møter kravet om at virksomheten skal beskrives. Det er revisors klarte oppfatning at alt helsepersonell er autorisert. 3 Bidrar organiseringen til stabil legedekning? 3.1 Revisjonskriterier Følgende revisjonskriterier er utledet: 1. Det skal være tilsatt eller inngått avtale med tilstrekkelig antall leger vedr fastlegeordningen 2. Det skal stilles krav til legene ved inngåelse av fastlegeavtale 3. Organiseringen skal sikre tilgjengelighet for brukere 4. Kommunens legekontor skal ha tilfredsstillende og nødvendig utstyr 3.2 Data Grong kommune har ikke legeordning som er basert på driftsavtaler med private leger, men kommunalt ansatte leger. Helse- og omsorgsleder opplyser i intervju at dette er et strategisk valg kommunen har gjort ut fra tidligere erfaring med driftsavtaler og er en ordning som legene selv ønsker. Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 12

13 Kommunes legetjeneste utgjør nå 4 årsverk, etter nylig å ha fått ny legehjemmel. Årsverkene fordeler seg slik med 30% kommunelege I, 270% kommunelege og 100% turnuslege (se figur 2). Grong kommune har et befolkningstall pr på 2389 innbyggere. Fastlegeforskriftens 14 sier at listepasienter pr. legeårsverk skal være mellom 500 og 2500, samt at det kan inngås individuell avtale med hver lege på listepasienter. Grong kommune har ikke slike avtaler, men har forholdt seg til listepasientene som en stor gruppe. Kostratall for 2010 sier at gjennomsnittlig listelengde, korrigert for kommunale timer, utgjør 1978 listepasienter pr. lege. Rådmannen oppgir i sitt høringsvar at 1978 pasienter pr. fastlege må basere seg på at det var kun 2 fastleger på rapporttidsunkt i 2010, mens det nå ved årskiftet er 3 fastleger. Det er i følge fastlegeforskriften anledning for kommunen å forholde seg til pasientene som en gruppe. Både kommunelege I og helse- og omsorgsleder sier i intervjuene at legedekningen i dag og organiseringen oppfattes som tilfredsstillende. Helse- og omsorgsleder gir imidlertid uttrykk for at hvis ikke Grong kan tilby legen faglige utfordringer vil det oppstå et rekrutteringsproblem. I følge helse- og omsorgsleder kan evt. etablering av distrikts- /lokalmedisinske senter kan være en slik utfordring. Det er inngått arbeidsavtale med hver enkelt lege hvor det henvises til Hovedtariffavtalen og særavtaler i forhold til denne. 2 I intervjuene har det fremkommet at det ikke foreligger egne krav til den enkelte lege gjennom egne fastlegeavtaler, se kap.2.2. Kommunelege 1 sitt ansvarsområde omfatter vaktordning, listeansvar, allmennmedisinsk arbeid, veiledning av turnusleger og annen veiledning. Fastlegeforskriftens 12 er oppfylt gjennom kommunelege 1 sitt pålagte ansvarsområde og pålagt arbeidsdeling mellom legene. Dette er dokumentert gjennom arbeidsavtalenes kobling til sentral særavtale, organisasjonsplan, halvårsplan og legevaktturnus. Tilgjengelighet for brukerne som organisering, lokaler og publikumstid, er beskrevet i organisasjonsplan for legetjenesten og på kommunens hjemmesider. Når det gjelder legevakt og tilgjengelighet viser revisor til kap og 4. avsnitt. Legekontorets åpningstid er satt til kl (ekspedisjonstid til kl ) mandag til fredag. Åpningstiden kan ikke settes utenom kl og skal for full kurativ virksomhet innebære en gjennomsnittlig åpningstid på minst 28 timer pr. uke 44 uker i året, dvs. totalsnitt på minimum 1232 timer i året. Timebestilling kan skje hele døgnet via SMS på mobiltelefon. Telefonbestilling av time kan gjøres mellom kl og Telefonen er stengt mellom kl 11:00 og 13:00. Personalet må få tid til å ta unna andre oppgaver som må gjøres og for å være à jour med nødvendig papirarbeid. Rutinen med stengt telefon er godt innarbeidet og fungerer bra. Alle ovenfornevnte opplysninger fremkommer på kommunens og legtejenestens hjemmesider. Det er likevel slik at legekontoret har en bærbar telefon som har et allment kjent nummer blant de andre avdelingene i kommunen. Pasienter som må ha kontakt med lege i dette tidsrommet, får beskjed via telefonsvarer om alternativt telefonnummer å ringe. Ved akutt nød må nødnummer 113 benyttes. Når det gjelder åpningstid på legekontoret, får kommunen, i følge helse- og omsorgsleder god tilbakemelding på dette. SMS-tjenesten er, i følge respondentene, godt mottatt. Det tok tid å innarbeide ordningen, men nå fungerer det bra. Ordningen sikrer at pasienten enten får time hos fastlegen eller hos en annen lege; alt etter hva 2 For kommunalt ansatte leger er dette SFS 2305 for Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 13

14 som er bakgrunnen for timebestillingen. I utgangspunktet skal pasienten få time hos fastlegen sin. SMS-tjenesten krever at det finnes ledige legetimer (hos alle leger) hver dag, og det krever at alle leger er på plass. For vanlig timebestilling er det i snitt 14 dager ventetid. Dette avhenger av evt. ferier, avspasering eller permisjoner for legene. Det skal til lite fravær hos legene før ventelistene blir lange. Det er dette man prøver å kompensere for med SMS-timene. De fleste legene har mellom 5 og 7 SMS-timer (legetimer er ca 20 min) ledige hver dag. Pasientene er kjent med at de kan få time hos fastlegen også via SMS-bestilling. Utstyrsmessig sier alle de intervjuede at legekontoret er godt utstyrt. Oppfatter også at man har tilstrekklig økonomiske rammer; og at man klarer seg greit innenfor de rammene vi har. Likevel er det slik at dyrt utstyr fordrer at det er en buffer i budsjettet. Eksempelvis er det slik at legekontoret må ha EKG-utstyr. Dersom dette går i stykker må nytt utstyr kjøpes inn uansett. De økonomiske rammene oppfattes å være tilfredsstillende. I de tilfellene der det blir for trange rammer kan det i noen tilfeller tilføres økonomiske ressurser. Legetjenesten disponerer mye dyrt utstyr, men helse- og omsorgsleder sier at det kan ikke være slik at kommunen skal ha en legetjeneste uten fungerende og oppdatert utstyr. 3.3 Vurdering Revisor er av den oppfatning at kommunen har gjort et bevisst valg ved å ha fast ansatte kommuneleger i stedet for en ordning med driftsavtaler. Valget begrunner kommunen med at de tidligere hadde erfaring med at driftstilskuddsordningen ga større gjennomtrekk av leger, og dermed mindre stabilitet for pasientene. Antallet listepasienter i forhold til antall legeårsverk er innenfor rammen mellom 500 og 2500 listepasienter, med et gjennomsnitt på 1978 listepasienter pr. lege. Med basis i det som rådmannen angir i sitt høringssvar med 3 fastleger, vil korrigert listelengde være 1319 pasienter pr. fastlege. Revisor finner at gjennomsnittet er i midtre del av rammen, men legger til grunn at kommunen bør gjøre en fortløpende vurdering av legebehovet for å sikre nødvendig og stabil legedekning. Slik revisor ser det har ikke kommunen fastlegeavtaler med den enkelte lege, men har forholdt seg til listepasienter og fastlegene som en gruppe, noe det er anledning til etter fastlegeforskriften. Dette bekreftes ved at fastlegene er kommunalt ansatte og gjennom sentrale særavtaler, fyller kravene som er stilt i fastlegeforskriftens 12 og særavtale SFS 2305, via legetejenestens organisering. Kravene omhandler ansvar for listepasienter, allmenmedisinsk arbeid, legevakt og veiledningstjeneste. Kommunelege 1 sitt ansvarsområde omfatter, jfr. forskriftens 12 vaktordning, listeansvar, allmennmedisinsk arbeid, veiledning av turnusleger og annen veiledning. Kravene er etter revisors oppfatning oppfylt gjennom kommunelege 1 sitt pålagte ansvarsområde og pålagt arbeidsdeling mellom legene. Brukernes tilgjengelighet til tjenesten fremkommer av organisasjonsplan for legetjenesten og er bekjentgjort for innbyggerne, f. eks. via kommunens hjemmesider. Legetjenesten er tilgjengelig for brukerne mandag til fredag med åpningstid mellom og Dette er innenfor angitt tidsrom i avtaleverket og revisor oppfatter at dette er tilstrekkelig. Gjennomsnittlig total åpningstid er i Grong utgjør 7,5 x 5 x 44 timer, dvs timer i året. Dette er mer enn det avtalens minimum på 1232 timer. Timebestilling er tilgjengelig hele døgnet via SMS. Revisor viser til at dette er en godt innarbeidet praksis overfor brukergruppene, for eksempel eldre, som kan ha utfordringer med å bruke denne tjenesten. Timebestilling via telefon er begrenset med 2 timer midt på dagen pga. andre arbeidsoppgaver som må gjøres, men legetjenesten kan ved særskilte behov nås via eget Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 14

15 3 Organisasjonsplan for legetjenstenen i Grong 2005 nummer. Revisor ser at tjenesten i dette tidsrommet kan nås og dermed ivareta et behov for berørte grupper, men mener at telefonekspederingstidsrommet bør vurderes nærmere ut fra hensynet til publikum. Legetjenesten gir uttrykk for at de har det utstyr som trengs for å kunne utføre tjenestene tilfredsstillende. Dette er en faglig vurdering som revisor ikke kan overprøve. 3.4 Konklusjon Revisor konkluderer med at Grong kommune har tilstrekkelig med antall fastleger. Snittet pr. lege i forhold til listepasientantallet er innenfor det fastelegforskriften fastsetter. Det legges imidlertid til grunn til at kommunen har en løpende vurdering om forholdet er tilstrekkelig for å dekke behovet. Revisor er av den oppfatning at det er stilt krav til fastlegetjenesten som fastlegeforskriftens 12 setter vedrørende listepasienter, allmenmedisinsk arbeid, legevakt og veiledningstjeneste. gjennom arbeidsavtalene med sentral særavtale og organiseringen av legetjenesten Revisor finner at organiseringen sikrer tilgjengeligheten for brukerne og at den er gjort kjent for disse. Kommunen anbefales å gjøre en vurdering av tidsrommet for telefonekspedering. Revisor legger til grunn at legetejenesten har tilfredsstillende utstyr for å utføre sine tjenester. 4 Har Grong kommune høyere kostnader ved legekontoret enn sammenlignbare kommuner? 4.1 Innledning En KOSTRA-analyse er en sammenlignende analyse der en ser om egen kommune skiller seg ut fra andre kommuner når det gjelder ressursbruk innen et område. Hvis egen kommune har en særlig avvikende kostnad på et område kan dette være en indikasjon på at området bør undersøkes nærmere. En KOSTRA-analyse gir ikke svar på hvordan en innsparing skal foregå eller om innsparingen er realistisk. Men en KOSTRA-analyse gir holdepunkter for hvor en innsparing er mulig. Dette er en sammenlignende analyse og det utarbeides ikke revisjonskriterier. Grong kommune er plassert i kommunegruppe 03 i KOSTRA-sammenheng. Dette er små kommuner med middels bundne kostnader og høye frie disponible inntekter. Ut fra vesentlige parametre har kommunene i kommunegruppen noenlunde like driftsforutsetninger. Øvrige nord-trønderske kommuner i kommunegruppe 03 er Snåsa og Meråker. Det er disse kommunene revisjonen har valgt å gjøre sammenligninger med i denne analysen. Utvelgelsen er gjort på bakgrunn av geografisk nærhet. Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 15

16 Analysen er gjort for årene og bygger på tall hentet fra KOSTRA-statistikken. Det er kommunen selv som har rapportert inn til denne statistikken og tallene hentes fra kommunens regnskap. Statistikkmotoren som er benyttet er utarbeidet hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 4.2 Data KOSTRA ser på folketallet for å bestemme behovsprofilen. Det totale folketallet pr varierer lite mellom sammenligningskommunen. Grong har på måletidspunktet innbyggere, Snåsa har innbyggere og Meråker har innbyggere. Ser vi på aldersfordelingen i kommunen er det heller ikke store variasjoner. I Grong tilsvarer andelen innbyggere i gruppen 0-15 år på 438 personer. For Snåsa er tallet 404 mens det i Meråker er 443 innbyggerne som er under 15 år. I gruppen over 67 år har Grong 428 personer, Snåsa har 426 personer og i Meråker er det 468 personer over 67 år. Grong kommune har hatt en økning i innbyggertall i periode på 7 personer. Snåsa hadde i sammen periode en reduksjon på 4 innbyggere, mens Meråker har hatt en befolkningsøkning på 27 personer. Når det gjelder alderssammensetningen har Grong kommune en reduksjon i antall innbyggere 0-15 år med 34 personer. I aldersgruppen over 67 år er det en økning på 6 personer. Målingene gjelder for tidsperioden 2008 til En inndeling i flere intervaller viser at det er aldersgruppen år som har størst endring med en økning på 26 personer. Aldersgruppene 1-5 år og 6-15 år er begge redusert med 18 personer. I samme måleperiode har Snåsa en reduksjon i antall innbygger 0-15 på 12 personer. Antall personer over 67 år har økt med 6 personer. Her har aldersgruppen år størst endring (økning på 28 personer) mens aldersgruppen år er redusert med 22 personer. I Meråker har antall innbyggere 0-15 år gått ned med 3 personer mens antall innbyggere over 67 år er uendret. Her finner vi de største endringene i aldersgruppen 1-5 år (redusert med 26 personer og i aldersgruppen år(økning på 27 personer). For alle tre kommunene gjelder det at øvrige aldersintervallene har mindre endringer. Prioritering er et uttrykk for hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige ressursene. Netto driftsutgifter er et måletall som benyttes for å si noe om denne prioriteringen. Kommunehelsetjensten er det området i KOSTRA som omfatter flere områder. Dette er for det første forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste. Alle utgifter til all helsestasjontjeneste (også for innvandrere) skolehelsetjeneste både i grunnskole og videregående skole plasseres her. Videre registreres utgifter til jordmortjeneste og svangerskapskontroll her. For det andre omfatter kommunehelsetjenesten eksempelvis miljørettet helsevern, forebyggende arbeid etter kommunehelseloven, næringsmiddelstilsyn og helsestasjon for eldre. Utgifter til allmennmedisin kommer også inn under begrepet kommunehelsetjeneste. Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 16

17 Figur 3 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Grong Snåsa Meråker Gj.snitt NT Gj.snitt KG3 Grong kommune har i 2010 en netto driftsutgift pr innbygger innen kommunehelsetjenesten på kr Dette er en reduksjon på kr 138 i forhold til tall fra Snåsa kommune har på samme måletidspunkter netto driftsutgifter pr innbygger innen kommunehelsetjenesten på kr 3 490; en økning på kr 223. Tall fra Meråker viser netto driftsutgifter på kr i 2010, noe som er en reduksjon på kr 280 sammenlignet med Figur 4 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons -og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Grong Snåsa Meråker Gj.snitt NT Gj.snitt KG3 Grong kommune bruker i 2010 kr pr innbygger i aldersgruppen 0-20 år til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste. Dette er en reduksjon i forhold til 2009 med kr 225. Snåsa kommune bruker tilsvarende kr i 2010 og har en reduksjon i forhold Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 17

18 til 2009 på kr 465. I Meråker ligger utgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste i 2010 på kr mot kr i Figur 5 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr innbygger Grong Snåsa Meråker Gj.snitt NT Gj.snitt KG Når det gjelder netto driftsutgifter til forebyggende arbeid innenfor helse målt pr innbygger viser tallene at Grong kommune i 2010 brukt minus 16 kroner. Dette er en reduksjon på kr 40 fra året før. Snåsa benyttet i 2010 kr 735 pr innbygger til dette formålet, noe som er en økning på kr 129 fra Meråker har utgifter målt pr innbygger til forebyggende helsearbeid på kr 354 i 2010; en økning fra 2009 på kr 35. Figur 6 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger Grong Snåsa Meråker Gj.snitt NT Gj.snitt KG Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 18

19 Grong kommune har brukt kr pr innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering i Dette er kr 35 minder pr innbygger enn i Snåsa komune har brukt kr til samme område i 2010; noe som er en økning sammenlignet med 2009 på kr 244. Tall fra Meråker viser et utgiftsnivå i 2010 på kr og tilsvarende kr i Gjennomsnittstall for Nord Trøndelag er i 2010 kr og gjennomsnittstall for kommunegruppe 3 er på samme tidspunkt kr Dekningsgraden n viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Legeårsverk pr innbyggere har for alle sammenligningskommunene vært stabilt i måleperioden. Grong kommunes dekningsgrad ligger på 12,7. Snåsa har en dekningsgrad på 13,4 og Meråker har en dekningsgrad ngsgrad på 11,4. Gjennomsnittelig dekningsgrad for Nord Trøndelag er i 2010 på 9,7 og 13,8 for kommunegruppe 03. Produktivitet er forholdet mellom produsert mengde av tjenesten og omfanget av innsatsfaktorer som har blitt forbrukt under produksjonen. Brutto driftsutgifter er et måletall for produktivitet. Figur 7 Brutto driftsutgifter pr innbygger, kommunehelse Grong Snåsa Meråker Gj.snitt NT Gj.snitt KG Grong kommune har i 2010 brutto driftsutgifter pr innbygger på kr mot kr i Tall for Snåsa viser brutt driftsutgifter pr innbygger i 2010 på kr og det er ingen endring sammenlignet med Meråker kommune har brutto driftsutgifter pr innbygger på kr 3 792, noe som er en reduksjon fra 2009 på kr Vurdering Sett under ett finner vi at det er en forholdsvis jevn fordeling mellom unge og eldre i kommunen. Samtidig ser vi at endringer innenfor enkelte aldersgrupper er mer tydelig enn i andre. Aldersgruppene 1-5 år og 6-15 år har betydelige reduksjoner, mens aldersgruppen år har en betydelig økning. En forklaring på den store reduksjonen i gruppen 6-15 år og den omtrent tilsvarende økningen i aldersgruppen år kan være at andelen 14 og 15- åringer fra 2008 i 2010 registreres i en høyere aldersgruppe, og at dette er et stort barnekull. Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 19

20 Den store reduksjonen i aldersgruppen 1-5 år kan ikke forklares på samme måte, og for å kunne si noe om årsakene må det gjøres en grundigere undersøkelse. Snåsa kommune følger samme mønster som Grong. For Meråker sin del kan ikke de største endringene i alderssammensetning forklares uten tilleggsopplysninger. KOSTRA-statistikken viser likevel en utviklingstrend i Grong kommune. Det blir færre unge i målgruppen for helsestasjons og skolehelsetjeneste. Utviklingen indikerer også en vridning over til at skolehelsetjenestens målgruppe endres til en høyere andel av elever på videregående skole og en lavere andel elever på ungdomstrinnet. En vridning i alderssammensetningen i en målgruppe og også en reduksjon av en målgruppe vil kunne få betydning for utforming av tjenesten og tjenestenivået generelt. Det er revisors oppfatning at før eventuelle tiltak settes i verk må det gjennomføres en grundigere analyse basert på flere måleparametre. Netto driftsresultat sier noe om hvor høyt kommunen prioriterer tjenesteområdet i forhold til sammenligningsgruppa. Dette fordi den er villig til å bruker mer av sine frie inntekter på området. Ut fra denne indikatoren har Grong kommune høyere prioritet på kommunehelsetjenesten enn både sammenligningskommunen og gjennomsnittstallene. KOSTRA-tall forteller ikke noe om hvorfor det er slik. Grong kommune har både videregående skole, folkehøgskole og asylmottak. Siden Meråker kommune også har videregående skole og asylmottak, men lavere netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjeneste, vil ikke disse faktorene være hovedforklaringen på at Grong har høyere prioritet på kommunehelsetjeneste i forhold til sammenligningsgruppen. Det er heller ikke noen direkte sammenheng om man bruker mer eller mindre ressurser pr bruker på en tjeneste enn sammenligningsgruppen og kvaliteten på tjenesten. I henhold til KOSTRA-statistikken er det Snåsa kommune som prioriterer forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste høyest i sammenligningsgruppen. Grong og Meråker ligger omtrent likt, og også likt med gjennomsnittet i Nord Trøndelag. Begge kommunene prioriterer forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 03. En mulig forklaringsfaktor kan være utformingen av tilbudet. Det kan eksempelvis være slik at Snåsa kommune tilbyr hjemmebesøk til alle nyfødte, mens Grong og Meråker tilbyr samtale ved helsestasjonen. Uten nærmere analyse kan man ikke si hva som er de virkelige årsakene til ulikehetene. En annen mulig forklaringsfaktor finner vi når vi ser på statistikk for netto driftsutgifter pr innbygger til forebyggende arbeid innenfor område helse. Her har Grong kommune svært lave og for 2010 også negative utgifter. Netto driftsutgifter viser driftsutgifter inkl avskrivninger etter at driftsinntekter er trukket fra. De lave driftsutgiftene innenfor de feltene vi ser på her kan derfor skyldes at kommunen mottar øremerkede tilskudd fra staten eller har andre direkte utgifter som bidrar til å redusere netto driftsutgifter. Ser vi på prioritering ut fra dette perspektivet vil vi ikke kunne si at Grong kommune prioriterer forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste lavere enn sammenlignbare kommuner. Grong kommune ligger forholdsvis langt over tall fra sammenligningsgruppen og gjennomsnittstall fra Nord Trøndelag fylke og kommunegruppe 03 når det gjelder netto utgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger. Dette tilsier at Grong Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 20

21 kommune prioriterer dette området høyt. En alternativ forklaring kan være at de øvrige kommunene har inntekter som Grong kommune ikke har. En annen faktor som må hensyntas er at Grong kommune har hatt pasienter fra andre kommuner som har krevd store ressurser innenfor området. I følge helse- og omsorgsleder er en vesentlig årsak til dette at det er videregående skole i kommunen med borteboende elever. Grong kommune har også samarbeid med Namsskogan kommune når det gjelder lege og legevakt. Dekningsgraden forteller hvor stor andel av en gruppe som får tilbud. Grong har høyere dekningsgrad enn gjennomsnittet i Nord Trøndelag og i kommunegruppe 03 når det gjelder legeårsverk. Sammenlignet med sammenligningskommunen er det mindre variasjoner. Det kan derfor være en indikasjon på at andelen innbyggere som får tilbud om lege behandling ligger litt høyt i disse kommunene. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Grong kommune har høye brutto driftskostnader pr innbygger når det gjelder kommunehelse. Brutto driftskostnader viser kommunens produktivitet på området. Jo høyere brutto driftskostnader desto lavere produktivitet. Dette betyr at Grong kommune bruker med ressurser på å gi hver enkelt bruker et tilbud enn det de andre kommunene i gjennomsnitt gjør. Det kan være flere årsaker til dette: Tilbudet kan være mer omfattende Kvaliteten er bedre Høyt lønnet personale (høy utdanning/lang ansiennitet) Måten tjenesten blir utøvd på er lite effektiv (organisatoriske problemer) Ugunstig tilpasning (strukturelle problemer) Det er ikke mulig å si noe om de konkrete årsakene uten å gjøre en grundigere analyse. 4.4 Konklusjon KOSTRA-analysen viser en tendens til synkende barnetall og mindre endringer i antall eldre innbyggere. Endringer i alderssammensetningen innenfor gruppen under 67 år vil kunne peke i retning av redusert behov for helsestasjontjenester og mer behov for skolehelsetjeneste. Kommunen har høy prioritet på kommunehelsetjeneste samlet sett, men i henhold til KOSTRA-statistikken noe lavere prioritet når vi ser bare på forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste. Kommunene har en god dekningsgrad når det gjelder legeårsverk. Grong kommune har samtidig lavest produktivitet innenfor kommunehelsetjeneste, noe som kan være en indikasjon på at det vil kunne være mulig å tilby en tjeneste (godt innenfor det som måtte være av lovpålegg) med mindre ressursbruk. Dette gjelder med mindre det foreligger helt spesielle forhold, noe som må kartlegges i en grundigere analyse. Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 21

22 5 Avslutning Revisor konkluderer med at Grong kommune har allmennlegetjeneste og at denne allmennlegetjenesten omfatter både kurativ virksomhet, forebyggende helsearbeid og tilsynsansvar for pasienter på sykeheimen. Vi konkluderer også med at det er etablert fastlegeordning i kommunen. Det er revisors oppfatning at Grong kommune har etablert en tilfredsstillende legevaktordninger ut fra oppfatningen om at kommunens innbyggere har tilbud om døgnkontinuerlig legevakt og ikke ut fra kvalitet på tjenesten. Dette gjelder medisinsk nødmeldetjeneste (AMK-sentralen). Det er revisors klarte oppfatning at alt helsepersonell er autorisert. Kommunene har en god dekningsgrad både når det gjelder legeårsverk. Revisor er av den oppfatning at det er stilt krav til fastlegetjenesten gjennom arbeidsavtalene med sentral særavtale og organiseringen av legetjenesten, at organiseringen sikrer tilgjengeligheten for brukerne og at den er gjort kjent for disse. Revisor legger til grunn at legetjenesten har tilfredsstillende utstyr for å utføre sine tjenester. KOSTRA-analysen viser en tendens til synkende barnetall og mindre endringer i antall eldre innbyggere, men endringer i alderssammensetningen innenfor gruppen under 67 år vil kunne peke i retning av redusert behov for helsestasjontjenester og mer behov for skolehelsetjeneste. Grong kommune har lavest produktivitet innenfor kommunehelsetjeneste, noe som kan være en indikasjon på at det vil kunne være mulig å tilby en tjeneste (godt innenfor det som måtte være av lovpålegg) med mindre ressursbruk. Ut fra det som er kommet frem i rapporten, vil revisor anbefale: At kommunen bør vurdere en gjennomgang av beskrivelse av hovedoppgaver og mål på overordnet nivå i legetjenesten, herunder ressursbruk opp mot oppnådd produktivitet på tjenesten. At kommunen bør ha en løpende vurdering om forholdstallet mellom fastleger og antall listepasienter er tilstrekkelig for å dekke behovet. Å gjøre en vurdering av tidsrommet for telefonekspedering 6 Høring Hele rapporten inklusive konklusjoner ble sendt på høring til rådmannen i Grong kommune den med høringsfrist den Rådmannens svar på høringen ble oversendt revisjonen Revisor merker seg pkt. 2 rådmannens svar og har endret rapportens kapitel 3.2, 1. avsnitt og kapittel 3.3, 1.avsntt i henhold til dette. Revisor finner likevel at anbefalingen fortsatt bør stå. Rådmannens svar følger i sin helhet som vedlegg. Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 22

23 KomRev Trøndelag IKS Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 23

24 Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 24

25 Litteraturliste Lov om kommunale helsetjenester nr Forskrift om fastlegeordning nr SFS 2305 særavtale mellom KS og Den Norske Legeforening Organisasjonsplan for Legetjenesten i Grong av Grong kommunes årsregnskap 2010 Grong kommunes årsberetning 2010 KOSTRA 2011 Prosedyreperm for legevakten i Indre Namdal 2010 Avtale om legevakt mellom Grong, Lierne, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik kommuner Legekontor, Rutiner og forvaltning Grong kommune 25

26 Kontaktinformasjon Kontaktperson Einar Sandlund E-postadresse Telefon Hjemmeside