Arkivakademiet. 30 studiepoeng Deltid

Transkript

1 Arkivakademiet 30 studiepoeng Deltid Godkjent av Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Endringer godkjent Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Studiets innhold og oppbygging... 3 Studiets arbeids- og undervisningsformer... 4 Arbeidskrav... 4 Vurderingsformer og sensorordninger... 4 Emneplaner... 5 ARKAD 6000 Arkiv og samfunn... 5 ARKAD 6100 Arkivdanning og arkivsystem

3 Innledning Høgskolen i Oslo og Akershus har fra og med høstsemesteret 2013 overtatt undervisningstilbudet Arkivakademiet. Tidligere har undervisningstilbudet Arkivakademiet vært organisert gjennom en stiftelse Arkivakademiet opprettet av Riksarkivet og Norsk arkivråd. Formål med undervisningstilbudet Arkivakademiet er å tilby arkivutdanning på høgskolenivå til beste for arkivfunksjonene i så vel offentlige som private virksomheter. Målgruppe Undervisningstilbudet Arkivakademiet er primært for ansatte som til daglig arbeider med arkiv eller har arbeidserfaring fra arkiv. Opptakskrav Det vises til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (se Lov- og regelverk). For å bli tatt opp til studiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Læringsutbytte Kunnskaper En kandidat med fullført utdanning fra Arkivakademiet har god kunnskap om arkivdanningsfunksjonene i offentlig forvaltning om om teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes Ferdigheter En kandidat med fullført utdanning fra Arkivakademiet kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og metodiske problemstillinger innen arkivdanningen har ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse i arkivtjenesten i offentlig forvaltning og i privat sektor Generell kompetanse En kandidat med fullført utdanning fra Arkivakademiet kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet Studiets innhold og oppbygging Hovedinnretningen i studiet er ulike sider av arkivdanningsprosessen. Gjennom undervisning og studium av faglitteratur og regelverk, settes studentene i stand til å møte de daglige 3

4 utfordringene i arkivdanningen og håndheve regelverket på arkivområdet. Det legges også opp til refleksjon omkring arkivene som samfunnets hukommelse, som en nødvendig forutsetning for historiske undersøkelser og forskning og som rettslig dokumentasjon. Studiet består av to emner på 15 studiepoeng, Arkiv og samfunn og Arkivdanning og arkivsystem. Nærmere informasjon om innholdet i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne. Emnene kan etter søknad innpasses i årsstudiet eller bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling og erstatter da emnene med same navn. Studiets oppbygging kan framstilles skjematisk på følgende måte: Emne 1. semester Arkiv og samfunn (15 stp) 2. semester Arkivdanning og arkivsystem (15 stp) Arbeidskrav En gruppeoppgave En individuell oppgave og en gruppeoppgave Studiets arbeids- og undervisningsformer Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid og oppgaver. Undervisningen er lagt opp som ukesamlinger, fire samlinger i semesteret. Det forventes av studentene et stort innslag av selvstudium mellom samlingene. Arbeidskrav Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen. Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen fremgår av presentasjonen av hvert enkelt emne. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. 4

5 Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Etter fullført studium får studenten tildelt karakterutskrift. Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk Høst Arkiv og samfunn 15 6-timers A-F skoleeksamen Vår Arkivdanning og arkivsystem 15 6-timers skoleeksamen A-F Emneplaner Emnekode og emnenavn ARKAD 6000 Arkiv og samfunn Engelsk emnenavn Records and archives in society Studieprogrammet emnet inngår i Arkivakademiet Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet behandler hvordan arkiver kan skapes og brukes i forskjellige sammenhenger. Det legger vekt på de lovbestemte forutsetningene for offentlig arkivdanning og -bevaring og hvordan disse funksjonene er organisert i dagens samfunn, regelverk for bevaring og kassasjon i offentlig forvaltning og arkivarens roller i denne sammenhengen. Emnet gir også en introduksjon til arkivfaglig teori og metode. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kjennskap til grunnleggende arkivfaglige begreper har god forståelse for arkivenes funksjoner som administrativ dokumentasjon, grunnlag for innsyn i forvaltningen, rettslig dokumentasjon og kilder for kunnskap om fortida har god oversikt over lov- og regelverk for innsyn, personvern og arkiv har god forståelse for arkivarollene i forvaltning og depot har god kjennskap til bevaringsteori og det norske regelverket for bevaring og kassasjon har grunnleggende kjennskap til arkivfagets historiske utvikling Ferdigheter 5

6 Studenten kan redegjøre for arkivenes primære og sekundære funksjoner kan redegjøre for lovbestemte rammevilkår og tilnærmingsmåter til arkivhåndtering i offentlig og privat sektor kan analysere og beskrive arkivenes funksjoner i det norske samfunnet kan redegjøre for og diskutere ulike teoretiske og metodiske tilnærminger til bevaring og kassasjon kan gjennomføre en selvstendig bevarings-/kassasjonsvurdering av et arkiv kan reflektere rundt arkivarrollene i forvaltning og depot Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium og gruppearbeid. Arbeidskrav Studentene blir delt i grupper på inntil fem, som skal skrive en oppgave på 5 7 sider ( tegn inkl mellomrom) med utgangspunkt i et oppgitt tema. Utkast til oppgave skal legges fram for faglærer for kommentar før den endelige versjonen leveres. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal gruppen få anledning til å levere en ny versjon. Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Studentens læringsutbytte vil bli vurdert ved en skriftlig 6-timers skoleeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Hjelpemidler til vurdering Ingen Pensum Høst 2013 [Innførsler merket med * vil foreligge i kompendium] Tittel Arkivene i Scenarier for arkivsektoren. ABM-skrift 69, Oslo: Norsk kulturråd, s (43 s.) Lokalisert på Booms, H. (1992): Überlieferungsbildung: Keeping Archives as a Social Activity. I: Archivaria 33, Ottawa: Association of Canadian Archivists (9 s.) Lokalisert på: Cook, T (1999): Archival Appraisal and Collection: Issues, Challenges, New Approaches (17 s.) 17 Sider

7 Lokalisert på verdensveven: Cook, T. (1997): What is Past is Prologue. A History of Archival Ideas Since 1898, and the Future Paradigm Shift. I: Archivaria, vol. 43. Ottawa: Association of Canadian Archivists, s (46 s.) Lokalisert på Eastwood, T (2002): Reflections on the Goal of Archival Appraisal in Democratic Societies. I: Archivaria 54, Ottawa: Association of Canadian Archivists, 13 s. Tilgjengeleg på *Eckhoff, T. & Smith, E (2010): Forvaltningsrett 9. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, , (78 s.) Fonnes, I. (2009): Arkivhåndboken for offentlig forvaltning. Oslo: Kommuneforlaget, s , (116 s.). *Harris, V. (2007): A World Whose Horizon Can Only Be Justice: Toward a Politics of Recordmaking. I: Harris, V.: Archives and Justice. Society of American Archivists, s (12 s.). International Council on Archives (1998): Yrkesetiske retningsliner for arkivarar. Yrkesetiske retningslinjer for arkivarer. Riksarkivaren. Rapporter og retningslinjer nr. 1., Oslo: Riksarkivaren, 5 s. Lokalisert på International Council on Archives (2010): Universal Declaration on Archives. I: Tidsskriftet Arkiv, Oslo: ABM-media, 1 s. Lokalisert på *Jimerson, R (2009): Archives Power. Memory, Accountability and Social Justice. Chicago: Society of American Archivists, s Justis- og politidepartementet (2009): Rettleiar til offentleglova, s (63 s.). Lokalisert på Kulturdepartementet: Melding til Stortinget 7 ( ). Arkiv. Oslo: Kulturdepartementet, s (10 s.) Lokalisert på *Eric Ketelaar (2008): Archives as Spaces of Memory. I: Journal of the Society of Archivists, 29:1. London: Society of Archivists, s (18 s.) *Lane, V & Hill, J (2011): Where do we come from? What are we? Where are we going? Situating the archive and archivists. I: Hill, J (red.): The Future of Archives and Recordkeeping: A Reader. London: Facet Publications, s (17 s.) *Lange, V., Mangset, D. og Ødegaard, Ø. (2001): Privatarkiver: bevaring og tilgjengeliggjøring. Oslo: Kommuneforlaget, s , (79 s.) Lindbach, H. (2009): Arkivene er mangfoldige. I: Aune, A. og Valderhaug, G. (red): Undervegs. Festskrift til Egil Nysæter. Oslo: ABM-media, s (7 s.) *Marthinsen, J. (2012): Arkivteori - en innføring. Oslo: Riksarkivaren, s (53 s.). 53 *McKemmish, S. (2005): Document, record, archive, archives. I: McKemmish, S., Piggot, M., Reed, B. og Upward, F. (red): Archives: Recordkeeping in Society. Wagga Wagga: Centre for Information Studies, s (21 s.). *[Nysæter, E] (2005): Eit nytt regionalt arkivlandskap. Innstilling frå eit utval for utgreiing om rammevilkår og oppgåver for kommunale arkivdepot og IKA-ordninga (Nysæter-utvalet). Oppnemnt av Riksarkivaren 19. desember 2003, levert 23. juni Oslo: Riksarkivaren, s og (27 s.) Riksarkivaren (2006): Hovedprinsipper for Riksarkivarens arbeid med bevaring og kassasjon i offentlig forvaltning (12 s.) Lokalisert på verdensveven: Riksarkivet (2012a): Bevaring og kassasjon i offentlig sektor. Felles bevarings- og kassasjonsbestemmelser for statsforvaltningen, Riksarkivet, Kap. 1-3 (18 s.). Tilgjengelig på

8 Riksarkivet (2012b): Høringsnotat - Felles bevarings- og kassasjonsbestemmelser for kommuner og fylkeskommuner, kap. 1, 2 og 6 (52 s.). Tilgjengelig på: Riksrevisjonen (2010): Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 ( ). Oslo: Riksrevisjonen, s (70 s.) Lokalisert på /Dokumentbase_Dok_3_13_2009_2010.pdf Rødland, M. (2007): Gjennomgang av arkivretten. Oslo: Complex 5/07, s (81 s.). Lokalisert på Valderhaug, G (2011): Fotnote eller tekst? Arkiv og arkivarar i det 21. hundreåret. Oslo: ABM-media, s , , *Valderhaug, G (2011): Riksrevisjonens rapport nyanseringar, faglege og etiske utfordringar. I: Arkivråd 2/2011. Oslo: Norsk Arkivråd (13 s.) Tilleggslitteratur: Lov om arkiv (1992). Forskrift om offentlige arkiv. Lokalisert i databasen Lov om behandling av personopplysningar med forskrifter (2000). Lokalisert i databasen Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (1967). Lokalisert i databasen Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (2006). Lokalisert i databasen Emnekode og emnenavn ARKAD 6100 Arkivdanning og arkivsystem Engelsk emnenavn Records management and recordkeeping systems Studieprogrammet emnet inngår i Arkivakademiet Studiepoeng 15 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet kombinerer teori og praksis for å utvikle en god forståelse for funksjonelle krav, prinsipper og prosedyrer i arkivdanning, og gir en bred innføring i arkivvitenskaplig teori og metode og internasjonale og nasjonale standarder for arbeidsfeltet. Emnet gir også en introduksjon til prinsipper og metoder for arkivplanlegging. Læringsutbytte Kunnskaper 8

9 Studenten har oversikt over den arkivteoretiske utviklingen fra 1898 fram til i dag har god forståelse for prosesser og utfordringer i arkivdanningen har gode kunnskaper om de arkivteoretiske forutsetningene for utviklingen av standarder for elektroniske arkiver har gode kunnskaper om NOARK 5-standardens oppbygning og funksjoner har god kjennskap til funksjoner i og bruk av elektroniske sak-/arkivsystemer har gode kunnskaper om utfordringene ved bevaring av elektroniske arkiver har kunnskaper om prinsipper og metoder for arkivplanlegging Ferdigheter Studenten kan bruke elektroniske sak-/arkivsystem som verktøy i arkivdanningsprosessen kan redegjøre for og diskutere sentrale arkivteoretiske begreper kan analysere og forklare utfordringer knyttet til elektronisk arkivdanning og bevaring kan analysere dokumentasjonsbehov i en virksomhet og bruke analyseresultatene som grunnlag for utarbeiding av en arkivplan Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium og gruppearbeid. Arbeidskrav Studentene skal levere to obligatoriske arbeidskrav: En individuell oppgave om et oppgitt tema. Teksten skal være på 5 7 sider ( tegn inkl mellomrom). Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal studenten få anledning til å levere en ny versjon. En gruppeoppgave. Studentene blir delt i grupper på inntil fem som skal lage en presentasjon om et oppgitt tema i tilknytning til et elektronisk sak-/arkivsystem og presentere denne for medstudenter og lærere i plenum. Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Studentens læringsutbytte vil bli vurdert i henhold til en skriftlig, individuell 6-timers eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. 9

10 Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Hjelpemidler til vurdering Ingen Pensum Pensumliste for våren 2014 vil foreligge i desember