Innhold. Vår målsetting er å bli Norges beste trålrederi, basert på våre verdier trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet. Aktuelt.

Transkript

1 Årsrapport 2014

2 2 HAVFISK 2014

3 HAVFISK 2014 Vår målsetting er å bli Norges beste trålrederi, basert på våre verdier trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet. Innhold Aktuelt 4 VI ER HAVFISK 6 HISTORIEN & ÅRET SOM GIKK 9 HOVEDTALL BREV FRA KONSERNSJEFEN 12 VÅRE VERDIER Våre resultater 16 ÅRSBERETNING ERKLÆRING FRA STYRETS MEDLEMMER OG DAGLIG LEDER 24 KONSERNETS ÅRSREGNSKAP 64 MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP 74 REVISORS BERETNING 76 AKSJER OG AKSJONÆRFORHOLD Organisering og styring 80 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 85 REDEGJØRELSE FOR SAMFUNNSANSVAR 90 PRESENTASJON AV LEDERGRUPPEN 92 PRESENTASJON AV STYRET

4 4 HAVFISK 2014 VI ER HAVFISK Vi er HAVFISK HAVFISK er et rendyrket fangstselskap og Norges største trålrederi. Konsernet har 10 trålere i drift ved inngangen til Disse fisker torsk, hyse, sei, uer, blåkveite og reker.

5 HAVFISK 2014 VI ER HAVFISK 5 Det handler om å ha fokus der hvor slaget står, nemlig om bord i det enkelte fartøy. HAVFISK oppnådde i 2014 driftsinntekter på millioner kroner. Drifts inntekter før avskrivninger og amortisering (EBITDA) var 299 millioner kroner. Årets resultat for 2014 ble 197 millioner kroner, som tilsvarer 2,32 kroner per aksje. HAVFISK hadde 390 ansatte ved utgangen av HAVFISK har 10 trålere og 29,6 kvoter for torsk og hyse. Konsernet har også 31,9 kvoter for sei. Det blir også fisket andre arter, blant annet blåkveite, uer og reker. Samlet fangst i 2014 var tonn, herav tonn torsk, tonn hyse og tonn med sei. Andre fiskeslag økte med tonn til tonn i Fangsteffektiviteten (fangst per dag) ble om lag på samme nivå som i All fisken blir sløyd og hodekappet om bord, og leveres fersk eller fryst. Konsernet besitter omlag ti prosent av kvotene for fangst av hvitfisk i Norge. Ved inngangen til 2015 består flåten av en ferskfisk tråler, fem ferskfisk trålere med frysekapasitet (kombinasjonstrålere) og fire frysetrålere. Tre nye trålere ble levert i 2013 og Driften av trålerne er organisert i rederiene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Hovedadministrasjonen er lokalisert i Ålesund, men med kontorer også i Stamsund og Hammerfest. Den største aksjonæren i HAVFISK er Aker ASA, med 73,25 prosent av aksjene. Utenlandske aksjonærer hadde per 31. desember om lag 1,5 prosent av aksjene.

6 6 HAVFISK 2014 HISTORIEN & ÅRET SOM GIKK Historien & året som gikk 1994 / Norway Seafoods AS ble etablert. Skaarfish Group AS var den første bedriften som ble kjøpt opp i Norge / Oppkjøp av Foodmark, et dansk morselskap, som inkluderte Thorfisk og Thorfisk Trading datterselskaper / Viktige oppkjøp i Norge som styrket flåten og foredlingskapasiteten / Navn ble endret til Aker Seafoods. Notert på Oslo Børs. Oppkjøp av West Fish-Aarsæther AS og Nordic Sea Holding AS / 2010 / 2011 / 2013 / Oppkjøp av det franske sjømatkonsernet Viviers de France. Norway Seafoods ble re-etablert som konsernets foredlingsog salgsselskap. Beslutning om å dele Norway Seafoods og Aker Seafoods, med separat eierskap og ledelse. Endringen ble gjennomført i januar Aker Seafoods ASA endrer navn til HAVFISK ASA

7 HAVFISK 2014 HISTORIEN & ÅRET SOM GIKK 7 Finansiell kalender 2015 Generalforsamling 2015: 10. april 2015 Første kvartal 2015: 7. mai 2015 Andre kvartal 2015: 16. juli 2015 Tredje kvartal 2015: 6. november 2015 HAVFISK tar forbehold om endringer i oppsatte datoer Resultatutvikling HAVFISK har hatt en god underliggende drift i Driftsinntekter og driftsresultat er økt sammenlignet med foregående år i hovedsak på grunn høyere priser og større volum. Fangstverdi per driftsdøgn har i 2014 vært det høyeste i konsernets historie. Kvotegrunnlaget var godt med god tilgang på torsk og hyse. I tillegg har utnyttelsen av seikvoten vært bedre og det har vært fisket betydelig mer av andre fiskeslag som uer, blåkveite, samt reker. Det totale fangstkvantum økte med om lag tonn i Ny konsernsjef og teknisk direktør Webjørn Barstad (49) tiltrådte som ny konsernsjef, og Eldar Vindvik (39) som ny teknisk direktør, i HAVFISK ASA den 1. januar Flåtefornyingsprogrammet Det er en målsetning at HAVFISK skal ha en fleksibel og moderne flåte. Tre nye trålere ble levert i 2013 og 2014 og har økt konsernets kapasitet vesentlig. HAVFISK arbeider kontinuerlig for å optimalisere driften og ha en godt vedlikeholdt flåte. Fartøyene «Båtsfjord» og «Havtind» ble bygget om fra frysetrålere til fartøy med både fryse- og fersk kapasitet. Ombyggingene har gitt selskapet en større operasjonell fleksibilitet. «Rypefjord» ble solgt i november 2014, som var ett av våre eldre fartøy. Marked Kvotene for torsk har vært på et høyt nivå de siste årene, mens kvotene for sei og hyse er noe redusert. Prisene har økt i 2014, både for torsk, hyse og sei med henholdsvis 24, 29 og 36 prosent. Glitnir-saken Det vises til tidligere børsmelding og kvartals/års rapporter vedrørende «Glitnir-saken». Glitnir-saken ble behandlet i Islands høyesterett 4. mars 2015, og dom i saken falt 12.mars Retten konkluderte med at HAVFISK hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK er frikjent for hele kravet fra Glitnir. Strukturering Nærings- og Fiskeridepartementet sendte i 2014 på høring et forslag om å endre forskriftene som regulerer det maksimale antall kvoter per fartøy. Regjeringen foreslo å øke kvotetaket fra tre til fire kvoter per fartøy for trålerne. Saken ble behandlet og godkjent ved kongelig resolusjon den 23. januar HAVFISK er positiv til vedtaket. Endringen innebærer en mulighet for mer effektiv drift, ved at det samlede kvotegrunnlaget kan fiskes med færre fartøy. Tveteråsutvalget Ragnar Tveterås, leder av Tveteråsutvalget, overleverte 16. desember 2014 sjømatindustriutvalgets forslag til fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Utvalget ble satt ned våren 2013 med mandat om å se på forhold som er til hinder eller kan bidra til økt lønnsomhet og verdiskaping i sjømatindustrien. Utvalget har kommet med en rekke forslag til endringer. Utvalgets rapport (NOU 2014:16 Sjømatindustrien) er sendt på høring med høringsfrist 30. april Forslagene vil bli fulgt opp gjennom en melding til Stortinget innen utgangen av året. Målet er forutsigbare rammebetingelser som kan skape lønnsomhet i bransjen. Fokus på miljø Nordøst arktisk torsk og hyse ble miljøsertifisert av Marine Stewardship Council (MSC) i HAVFISK arbeider kontinuerlig for mer miljøvennlige løsninger for driften. Gjennom byggingen av de tre nye trålerne er det miljømessige aspektet høyt prioritert, med drivstoffeffektive motorer, dieselektrisk fremdrift, og clean class notifikasjon fra Det Norske Veritas. Fartøyene er også utrustet med fiskemelfabrikk for maksimal utnyttelse av råstoffet. Flere andre fartøy i flåten har også blitt oppgradert med mer miljøvennlige løsninger. HAVFISK har fokus på en bærekraftig utnyttelse av kvotegrunnlaget. Blant annet har HAVFISK en avtale med miljøvernorganisasjonen WWF som vil være konsernets rådgiver i miljøspørsmål.

8 8 HAVFISK 2014 HOVEDTALL

9 HAVFISK 2014 HISTORIEN & ÅRET HOVEDTALL SOM GIKK 9 Hovedtall Driftsinntekter: Årsresultat: Aksjekurs: 1049NOK mill. 197NOK mill. 15,2NOK ORDRERESERVE OG RESULTATPOSTER Driftsinntekter (NOK mill.) Driftsresultat før avskriv ninger og amort. (EBITDA) (NOK mill.) EBITDA margin (%) 28 27,0 24,0 26,8 22,4 Årsresultat (1) (NOK mill.) KONTANTSTRØM Kontantstrøm operasjonelle aktiviteter (NOK mill.) BALANSE Netto rentebærende gjeld NOK mill Egenkapitalandel (2) (%) ,6 37,7 29,5 38,3 AKSJER Aksjekurs per 31. des. NOK 15,2 11,8 5,88 6,00 9,09 ANSATTE Antall ansatte per 31. des. (årsverk) HMS Sykefravær (%) 7,3 7,6 8,2 6,1 6,3 * Tall ekskl. balansen for 2010 og 2011 er for videreført virksomhet 1 ) Årsresultat for 2010 og 2011 gjelder videreført virksomhet 2) Egenkapitalandel var påvirket av utdelingen av aksjer i Norway Seafoods

10 10 HAVFISK 2014 TIL VÅRE AKSJONÆRER Til våre aksjonærer 2014 ble et godt år for HAVFISK, og mange rekorder ble satt. Faktisk utgjorde våre fangster rundt 180 millioner måltider i 2014! HAVFISK spiller utvilsomt en viktig rolle i norsk sjømatnæring. Et dedikert og dyktig mannskap sammen med en fornyet og oppgradert flåte har bidratt til at årets fangster landet på tonn med hodekappet og sløyd fisk, det høyeste kvantum noen gang landet av selskapets flåte. Det er da verdt å merke seg at vi hadde mindre torskekvoter å fiske i 2014 enn i 2013, og økningen har kommet på andre arter som sei, uer, blåkveite og reker. Det ble også levert fiskemel i 2014, og økt utnyttelse av restråstoff vil nok bli av økende betydning i årene som kommer. I første kvartal 2014 ble «Gadus Neptun» overlevert fra Vard. Dermed var den siste av våre tre nye trålere på plass, og Gadusfartøyene har vist seg svært fangst- og produksjonseffektive. HAVFISK har parallelt med nybyggingsprogrammet gjennomført en rekke ombygginger og moderniseringer av eksisterende flåte, samtidig som de eldste fartøyene er skiftet ut. «Rypefjord» ble solgt høsten 2014 som et ledd i dette. På denne måten har HAVFISK opparbeidet seg en flåte av effektive og fleksible fartøy som kan delta i de fleste fiskeri, og tilby både fryste og ferske produkter. Prisøkningen for fisk som startet i 2013 fortsatte i 2014, og økningen var størst i andre halvdel av året. Prisene for hyse og sei var relativt høye mot slutten av året sett i forhold til de siste 5-6 årene, mens torskeprisene fremdeles hadde noe igjen til tidligere tiders nivå. Tross senere tids bedring i prisene er det viktig å ha med seg at villfisk fortsatt er en billig proteinkilde. De økte prisene, en mer effektiv og fleksibel flåte, og ikke minst de mange dyktige og engasjerte medarbeiderne om bord i fartøyene bidro sammen til at gjennomsnittlig fangstverdi per fartøy per driftsdøgn ble på kroner. Det er rekord for HAVFISK, i likhet med en samlet fangstverdi på over èn milliard kroner. Veldig positivt er det at fangstverdien per driftsdøgn både i nest siste og i siste kvartal økte, og lå godt over

11 HAVFISK 2014 TIL VÅRE AKSJONÆRER 11 årsgjennomsnittet. Driftsresultatet, EBITDA, ble 299 millioner kroner, det høyeste i selskapets historie. HAVFISK-aksjen ble handlet til noe under 12 kroner ved forrige årsskifte, falt noe tilbake i begynnelsen av året, men sluttet på kroner 15,20 den 31.desember Stigningen har fortsatt i det nye året. Vi arbeider målrettet med å bygge aksjonærverdier over tid. personell i administrasjonen. Vi har tatt nye steg i retning av vår målsetning. HAVFISK skal bidra til at norsk fisk blir oppfattet som den næringsrike og gode maten den er. Den 12. mars 2015 falt dommen i den såkalte «Glitnir-saken». Dette er en sak som går tilbake til 2008 der HAVFISK hevet en rente-, arbeidsplasser er ingen trygg havn for noe lokalsamfunn. Vi ser frem til spennende drøftelser, og tror 2015 kan bli et av de viktigste årene fiskeripolitisk på mange år. Ett av forslagene fra Tveteråsutvalget var å oppheve kvotetakene og la de enkelte aktørene selv få bestemme hvor mange I HAVFISK har vi de siste par årene økt vår innsats innenfor helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhet. Vi har styrket staben med en dedikert sikkerhetsansvarlig, og vi er godt i gang med implementering av ISM-godkjente sikkerhetsstyringssystemer på fartøyene. Dette skal i henhold til nye krav fra myndighetene være på plass innen 1. januar Vi har hatt en positiv utvikling i sykefravær sammenlignet med foregående år, men sykefraværet er fortsatt høyere enn vår målsetning. Også i 2014 hadde vi flere hendelser som medførte mindre skader, men heldigvis ingen alvorlige ulykker. Vi har en 0-visjon når det gjelder skader. «Trygghet» er vår viktigste verdi. Våre medarbeidere er vår viktigste ressurs, og deres trygghet og sikkerhet skal alltid komme først. Trivsel er også av avgjørende betydning. Med flåtefornyingsprogrammet har de siste par år vært preget av store endringer for mange av våre medarbeidere. Med nye fartøy som skulle bemannes, var det mange forflytninger av mannskap mellom fartøyene. Eksisterende arbeidsmiljø ble brutt opp hvor noen kolleger, som hadde arbeidet sammen i en årrekke, ble plassert på forskjellige fartøy. Omstillingen har vært nødvendig, men oppleves nok forskjellig fra ansatt til ansatt. Jeg vil derfor spesielt takke våre medarbeidere om bord for innsatsen i 2014, jeg har den dypeste respekt for det arbeid våre mannskaper legger ned på havet hver dag i alle forhold. HAVFISK har arbeidet systematisk med kvalitetsforbedring de siste årene. Vårt mål er å hele tiden kunne tilby fisk med jevn og høy kvalitet. Kvalitetsarbeidet er organisert som et prosjekt, med en dedikert kvalitetsrådgiver ambulerende om bord på alle fartøy, i nært samarbeid med dedikert Et dedikert og dyktig mannskap har sammen med en fornyet og oppgradert flåte bidratt til rekordfangst i Faktisk utgjorde våre fangster rundt 180 millioner måltider i 2014! inflasjons- og valutaswap avtale med daværende Glitnir bank som følge av at Glitnir i praksis var konkurs og ikke kunne ivareta sine forpliktelser. HAVFISK vant ikke frem ved behandlingen i første instans, men anket dommen som ble avsagt av distriktsdomstolen i Reykjavik i desember HAVFISKs anke ble behandlet i Islands høyesterett 4. mars 2015, og dom i saken falt altså 12. mars. Retten konkluderte med at HAVFISK hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK er frikjent for hele kravet fra Glitnir, og er tilkjent saksomkostninger med ISK 3 millioner. Rettens avgjørelse er endelig. Helt på tampen av året overleverte Prof. Ragnar Tveterås «NOU 2014:16 Sjømatindustrien» til Nærings- og fiskeridepartementet. Tveteråsutvalget foreslo en rekke omfattende og kontroversielle endringer i norsk sjømatnæring. Flere av forslagene kan få stor betydning for HAVFISK. Ikke minst gjelder dette forslaget om å oppheve aktivitetsplikten, leveringsplikten og bearbeidingsplikten. HAVFISK er en stor og viktig aktør i norsk sjømatnæring som betyr mye for folk i mange lokalsamfunn. Dette ansvaret erkjenner vi og bærer med oss inn i de drøftelser som vil foregå rundt Tveteråsutvalgets innstilling i Samtidig er det utvilsomt et stort omstillingsbehov i norsk fiskeindustri, slik det er og har vært på sjøsiden og i andre deler av norsk fiskeindustri. Omstilling er krevende, men nødvendige prosesser. Ulønnsomme kvoter de vil legge på ett fartøy. Dette forslaget er allerede delvis gjennomført ved en økning av kvotetaket fra tre til fire på nyåret. HAVFISK er godt i gang med en prosess der tiltaket nyttes til å optimalisere kvoteut nyttelsen av sei og hyse bedre. Vi vil imidlertid fortsatt ha 10 fartøyer i drift i 2015, og tar sikte på at ledig kapasitet rettes inn mot økt deltakelse i fisket etter reker, sei og uer, før vi eventuelt bestemmer oss for å redusere antall fartøy ytterligere. Resultatene vi legger frem for fjerde kvartal og året som helhet er positive. Men alt kan bli bedre, vi skal ikke bli tilfreds. Vi skal styrke samspillet mellom medarbeiderne om bord og på land. Vi skal bli enda bedre på kvalitet, marked, HR, HMS, teknisk og drift. Og vi skal utvikle flåten videre. Kort sagt, vi skal strebe etter forbedring på alle områder av selskapets drift. Da vil resultatene komme av seg selv. Det handler om å ha fokus der hvor slaget står, nemlig om bord i det enkelte fartøy. Beste hilsen, Webjørn Barstad Konsernsjef, HAVFISK ASA

12 12 HAVFISK 2014 TIL VÅRE VÅRE VERDIER AKSJONÆRER Våre verdier Trygghet ALLE SKAL HJEM Bærekraft VIT AT VI BRYR OSS De der hjemme skal vite at vi bryr oss om hverandre ombord. Mamma eller pappa skal komme trygt hjem, og gode venner skal igjen møtes for å dele opplevelser sammen. Dette krever at vi har gode sikkerhetsrutiner ombord, og at vi håndhever disse fullt ut. Det enkelte mannskap skal derfor alltid være oppmerksom på om noe eller noen utgjør en sikkerhetsfare som kan sette liv og helse i fare. HAVFISK er ingen døgnflue. Våre familier skal oppleve trygghet i form av sikre og varige arbeidsplasser og en godt planlagt personellforvaltning. Bærekraft er et begrep som mange bedrifter bruker for å beskrive at man tar hensyn til miljø og naturressurser. Vi i HAVFISK tar eierskap til bærekraft med våre følelser. Vi har følt på kroppen hvordan det er å møte «svart hav», og vi vet at fisken smaker best når den er skånsomt behandlet. Våre æres-begreper tillater oss ikke å lempe på våre krav til matkvalitet og en fornuftig forvaltning av havets rikdom. Alle i HAVFISK har et moralsk ansvar for å sette spørsmålstegn ved beslutninger som ikke tar hensyn til bærekraft. Å være fisker er en livsstil som utvilsomt stiller krav til de der hjemme. Vi vil at din familie og dine venner skal føle seg inkludert og informert; og de skal vite hvem de har å forholde seg til dersom en kritisk situasjon skulle oppstå.

13 HAVFISK 2014 TIL VÅRE VÅRE AKSJONÆRER VERDIER 13 Våre ansatte er formet som mennesker gjennom et liv i et hardt yrke med store belastninger. Derfor er det ekstra viktig at hver enkelt av oss gis forutsetninger for å handle riktig i krevende situasjoner, og styrke til å bære den tøffe, men viktige oppgaven vi har. Lønnsomhet EI FAVN FORAN Stolthet EN FØLELSE AV STOLTHET Fartøy som fisker godt og drives effektivt er den beste garantist mot lediggang. Vi er derfor opptatt av at den enkelte tar ansvar for sin arbeidsplass ved å gjøre det som står i sin makt for å bidra til lønnsomhet. Å drive lønnsom butikk gjør noe med oss. Det bekrefter at vi har gjort en god jobb og gir oss motivasjon til å ta i et tak når det butter i mot. HAVFISK kan ikke fortelle deg at du skal være stolt av jobben din. Men sammen kan vi utvikle en følelse av stolthet, basert på resultatene vi leverer og på hvordan vi drar lasset sammen. Stolthet er derfor summen av alle gode ting vi gjør for våre kollegaer, for oss selv, og for HAVFISK. Lønnsomhet er også en forutsetning for at vi kan drive effektivt vedlikehold, investere og lage gode arbeidsplasser. Kravet til lønnsomhet må likevel ikke over-skygge vårt ønske om bærekraftig forvaltning av ressursene. Å drive lønnsomt samtidig som vi tar hensyn til helse, sikkerhet og miljø, er karakterbyggende og utviklende for vår stolthet.

14 14 HAVFISK 2014 TIL VÅRE AKSJONÆRER

15 HAVFISK 2014 TIL VÅRE AKSJONÆRER 15 Våre resultater 2014 Innhold 16 ÅRSBERETNING ERKLÆRING FRA STYRETSMEDLEMMER OG DAGLIG LEDER 24 KONSERNETS ÅRSREGNSKAP 64 MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP 74 REVISORS BERETNING 76 AKSJER OG AKSJONÆRFORHOLD

16 16 VÅRE RESULTATER ÅRSBERETNING Årsberetning 2014 Inntjeningen for HAVFISKs trålere var i 2014 bedre enn noen gang tidligere. Det siste av selskapets nybygg ble overlevert i første kvartal Nybyggingsprosjektet med bygging av tre nye fartøy har økt selskapets fangstkapasitet betydelig. Årets driftsresultat før avskrivning og amortisering (EBITDA) ble 299 millioner kroner, en økning på 88 millioner kroner i forhold til HAVFISK er et fiskeriselskap med aktivitet i Norge. Konsernet hadde ved utgangen av 2014 ti trålere med tilhørende fiskerettigheter. Konsernet eier i tillegg flere foredlingsanlegg i Nordland og Finnmark. Disse leies ut til Norway Seafoods på lange kontrakter. Norway Seafoods driver bearbeiding av fisk på disse anleggene. Konsernets driftsinntekter var i 2014 på millioner kroner mot 779 millioner kroner i Fangstvolumet er i 2014 økt med tonn sammenlignet med Det er lavere kvoter av torsk og hyse, mens volumet av sei og andre fiskeslag er betydelig høyere. Prisutviklingen for alle fiskeslag har vært positiv i 2014 sammenlignet med Prisene på torsk, hyse og sei har steget med henholdsvis 24, 29 og 36 prosent. EBITDA i 2014 var på 299 millioner kroner mot 211 millioner kroner i Samlede avskrivninger og amortiseringer utgjorde 130 millioner kroner i 2014, herav utgjør 28 millioner kroner avskrivning på kvoter. I 2013 utgjorde avskrivninger og amortiseringer 105 millioner kroner. Selskapet hadde ikke spesielle driftsposter i Konsernets driftsresultat (EBIT) var på 169 millioner kroner i 2014 mot 106 millioner kroner i Netto finansposter var positive med 91 millioner kroner i 2014, sammenlignet med netto finanskostnader på 209 millioner kroner i I 2013 ble det avsatt 158 millioner kroner i forbindelse med dom i Glitnir saken. Etter at HAVFISK ble frikjent i Islandsk Høyesterett i denne saken, er avsetningen tilbakeført i årsregnskapet for 2014, jmf. note 27 i konsernregnskapet Skattekostnaden var 64 millioner kroner i 2014 mot en skatteinntekt på 32 millioner kroner i Årets resultat for konsernet var +197 millioner kroner mot -72 millioner kroner i Ved utgangen av 2014 var konsernets egenkapitalandel på 35 prosent av en totalbalanse på millioner kroner. Totalbalansen har økt med 6 millioner kroner i forhold til utgangen av Økningen skyldes i hovedsak investeringer i forbindelse med nybyggingsprosjektet. Det siste fartøyet i prosjektet, «Gadus Neptun», ble levert i første kvartal Reduksjon i andre eiendeler har imidlertid ført til at effekten av denne investeringen ikke har økt totalbalansen vesentlig. Tilgjengelig likviditet inkludert ubenyttede trekkrettigheter utgjorde 233 millioner kroner ved utgangen av regnskapsåret, herav 87 millioner i ubenyttet trekkrettighet. Konsernets virksomhet og lokalisering Konsernets primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. HAVFISK eide ved utgangen av regnskapsåret 100 prosent av aksjene i Nordland Havfiske, 60 prosent av aksjene i Hammerfest Industrifiske og 97,62 prosent av aksjene i Finnmark Havfiske. Konsernet opererte ti trålere ved inngangen til 2014 med til hørende 29,6 konsesjoner for torsketrål. Tråleren «Gadus Neptun» ble overlevert fra verft og kom i drift i løpet av første kvartal. Ved utgangen av regnskapsåret hadde konsernet ti trålere i drift etter at tråleren «Rypefjord» ble tatt ut av drift og solgt til et utenlandsk rederi i fjerde kvartal. Konsernet legger opp til å ha ti trålere i drift også i Konsernet har konsesjonsrettigheter til å høste i overkant av ti prosent av de samlede norske torske kvotene nord for 62. breddegrad. Dette tilsvarer over 30 prosent av de tildelte kvotene for trålerflåten for HAVFISK eier flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til Norway Seafoods Group på langsiktige kontrakter. Til HAVFISKs trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt ved disse anleggene. HAVFISK hadde 390 ansatte ved utgangen av Selskapets hovedkontor er i Ålesund. Administrasjonen er i hovedsak lokalisert i Ålesund, med kontorer også i Hammerfest og Stamsund. Strategiske satsningsområder Selskapets viktigste strategiske satsningsområder de senere år har vært: Bedre utnyttelse av alle kvoterettigheter. Øke produksjonskapasiteter for å nyttiggjøre seg perioder med godt fiske og derav skape økt lønnsomhet. Fleksible fartøy for å øke inntektspotensialet fra de ulike fiskeslag og produktgrupper, herunder levering av fersk fisk. Bedre kvalitet på leverte produkter. Heving av kompetansen for ansatte.

17 VÅRE RESULTATER ÅRSBERETNING 17 Strategien innebar blant annet en fornying av flåten, ved at eldre fartøy erstattes av nyere fartøy og at eksisterende fartøy ble oppgradert. Det ble satt i gang et nybyggingsprosjekt der tre nye fartøy ble kontrahert i Dette prosjektet er nå gjennomført ved at det siste nybygget «Gadus Neptun» ble levert i første kvartal Konsernet har i denne perioden solgt tre eldre fartøy som har blitt erstattet av nybygg. Konsernet har årlig foretatt engjennomgang og revisjon av strategien. Hovedtrekkene i strategien ligger fast, men med en tydeliggjøring av målsetningen om å bli «Norges beste trålrederi», herunder skal HAVFISK være: Markedsorientert og selge både råvarer og spesialprodukter Bransjeleder på drift av fartøy, samt helse, miljø- og sikkerhet Den mest attraktive arbeidsplassen innen fiskeri Markedssituasjonen Kvotene for torsk ble i 2014 om lag på samme nivå som i 2013, mens kvotene for sei og hyse ble redusert med henholdsvis 10 og 20 prosent. Totalt fangstvolum av torsk i 2014 ble redusert sammenlignet med 2013 som følge av at det i 2013 kom betydelige tilleggs-kvoter på slutten av året. Fra 2012 til 2013 økte den totale torskekvoten med om lag 30 prosent noe som medvirket til et betydelig prisfall høsten Dette fortsatte i første kvartal 2013 da bunnen ble nådd. Deretter stabiliserte prisene seg og i andre halvår 2013 ble det en svak oppgang i prisene for torsk. Denne prisoppgangen har fortsatt gjennom 2014 og prisen på torsk har steget med 24 prosent i løpet av året. For hyse ga de reduserte kvotene en positiv utvikling i etterspørselen som medførte en prisøkning på 29 prosent i Det samme er tilfelle for sei der prisene har steget med 36 prosent i HAVFISK selger sine produkter gjennom Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag. De fryste produktene går i hovedsak til to formål; Innenlands produksjon av saltfisk/ klippfisk, og eksport for videre bearbeiding til konsumentprodukter. Konsernets salg av ferske produkter skjer i det vesentligste til Norway Seafoods og baserer seg i stor grad på langsiktige leveringsavtaler som igjen er basert på HAVFISKs leveringsforpliktelser. Norway Seafoods bearbeider fisken videre, i hovedsak til filetprodukter. HAVFISK leverte tonn fersk torsk i 2014 mot tonn i Av dette volumet ble 77 prosent levert i andre halvår i Konkurranseforhold Salget av fryste produkter skjer gjennom auksjoner og kontraktsalg i regi av salgslagene. I dette markedet konkurrerer HAVFISK med andre trålrederier og rederier som leverer fisk fanget med andre fangstredskaper som line og snurrevad. Priser for ferske produkter baserer seg på Norges Råfisklags minstepriser, med et påslag for kvalitet. I deler av året (februar april) er det normalt svært god tilgang på fersk fisk, spesielt torsk, fra kystflåten. I denne perioden er normalt trålerne i annet fiskeri, for dermed å holde tilbake kvoter til høsthalvåret da foredlingsindustrien har et stort råstoffbehov. Viktige hendelser i 2014 Flåtefornyingsprosjektet ble avsluttet i løpet av Alle nybyggene, «Gadus Poseidon», «Gadus Njord» og «Gadus Neptun» er nå i drift og leverer etter forventningene. Det siste fartøyet, «Gadus Neptun» ble overlevert og satt i drift i første kvartal Fartøyene «Båtsfjord» og «Havtind» ble bygget om fra frysetrålere til fartøy med både fryse- og fersk kapasitet. Ombyggingene har gitt selskapet en større operasjonell fleksibilitet. Som en del av flåtefornyingsprogrammet ble fartøyet Rypefjord solgt til et utenlandsk rederi og overlevert i november I 2005 etablerte selskapet en finansieringsløsning med et obligasjonslån i islandske kroner (ISK), samt en rente, inflasjons- og valutasikringsavtale («swapavtalen») slik at lånet ble betraktet som et lån i norske kroner (NOK). Den samlede finansieringsløsningen ble tilrettelagt av Glitnir bank på Island. I forbindelse med finanskrisen i 2008 ble Glitnir satt under administrasjon. HAVFISK var av den oppfatning at banken i praksis suspenderte sine forpliktelser under swapavtalen og at det forelå mislighold av avtalen. For å unngå en udekket eksponering mot ISK og islandsk inflasjon valgte HAVFISK derfor å heve swapavtalen og kjøpe tilbake obligasjonslånet fra obligasjonseierne. Glitnir stevnet i 2011 HAVFISK med krav om tilbakebetaling av om lag NOK 105 millioner med tillegg av renter for påståtte tap på swapavtalen. Hovedforhandlingen ble ført for herredsretten i Reykjavik i november I domsslutningen fra herredsretten ble HAVFISK dømt til å betale Glitnir om lag 100 millioner norske kroner i erstatning med tillegg av om lag 58 millioner norske kroner i renter. Dommen ble anket til Høyesterett. Som følge av reglene i IFRS ble det likevel gjort en avsetning i årsregnskapet for 2013, for krav og renter ut fra dommen i herredsretten. I kvartalsrapportene for 2014 er det gjort ytterligere avsetning for påløpte renter i 2014 samt for kursjusteringer mot islandske kroner. Til sammen utgjør dette 38 millioner kroner som det var gjort avsetning for i løpet av Totalt var avsetningen på 195 millioner kroner i denne saken i Q4 rapporten for HAVFISKs anke i saken ble behandlet i Islands høyesterett 4. mars 2015, og dom i saken falt 12. mars Retten konkluderte med at HAVFISK hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK er frikjent for hele kravet fra Glitnir. Den regnskapsmessige avsetningen HAVFISK har foretatt for kravet på 195 millioner kroner, inkludert renter og disagio, er tilbakeført, jmf. note 7. Mehamn Fiskeindustri AS og HAVFISK Nordkyn AS (et datterselskap i HAVFISK ASA) inngikk i andre kvartal en avtale som innebærer ny aktivitet i Mehamn. Mehamn Fiskeindustri leier anlegget for en periode på tre år, med en rett og plikt til å overta anlegget etter utløpet av leieperioden. I tillegg har Mehamn Fiskeindustri kjøpt maskiner og utstyr på anlegget. Overtagelsdato var 20. juni HAVFISK Båtsfjord AS, et datterselskap i HAVFISK ASA, solgte i andre kvartal flere boligeiendommer i Båtsfjord kommune. Boligene ble benyttet for utleie til ansatte ved anlegget i Båtsfjord. Det er gjort avtale om leie av et mindre antall av boenhetene for å dekke dette behovet videre. Salgsprovenyet er 6,3 millioner kroner. Nærings- og fiskeridepartementet har godkjent Norway Seafoods sine planer om å flytte produksjonen i Hammerfest fra Rypefjord til Forsøl. Flyttingen medfører endring i produksjonen med en satsing på ferske filetprodukter og en reduksjon i aktivitetsnivået. Nærings- og fiskeridepartementet har lagt til grunn at planlagt aktivitet er tilstrekkelig for at aktivitetsplikten i Hammerfest opprettholdes.

18 18 VÅRE RESULTATER ÅRSBERETNING HAVFISK inngikk 8. oktober 2014 avtale om salg av fartøyet Rypefjord til et utenlandsk rederi. Salgssummen var om lag 41 millioner kroner og overlevering av fartøyet ble foretatt i november Nærings- og Fiskeridepartementet sendte i 2014 på høring et forslag om å endre forskriftene som regulerer det maksimale antall kvoter per fartøy. Regjeringen foreslo å øke kvotetaket fra tre til fire kvoter per fartøy for trålerne. Saken ble behandlet og godkjent ved kongelig resolusjon den 23. januar HAVFISK er positiv til vedtaket. Endringen innebærer mulighet for mer effektiv drift, ved at det samlede kvotegrunnlaget kan fiskes med færre fartøy. Webjørn Barstad (49) tiltrådte som ny konsernsjef i HAVFISK ASA den 1. januar Eldar Vindvik (39) tiltrådte som ny teknisk direktør i HAVFISK ASA 1. januar Ragnar Tveterås, leder av Tveteråsutvalget, overleverte 16. desember 2014 sjømat industriutvalgets forslag til fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Utvalget ble satt ned våren 2013 med mandat om å se på forhold som er til hinder eller kan bidra til økt lønnsomhet og verdiskaping i sjømatindustrien. Utvalget har kommet med en rekke forslag til endringer. Utvalgets rapport (NOU 2014:16 Sjømatindustrien) er sendt på høring med høringsfrist 30. april Forslagene vil bli fulgt opp gjennom en melding til Stortinget innen utgangen av året. Målet er forutsigbare rammebetingelser som kan skape økt lønnsomhet i bransjen. Salg av fartøy og kvote Selskapet inngikk i desember 2013 en avtale om salg av Jergul med kvoter. Salget var planlagt gjennomført i andre kvartal 2014, forutsatt norske myndigheters godkjenning. Avtalen ble ikke gjennomført som følge av manglende svar fra norske myndigheter. I et vedtak fra NFD den 8. oktober 2014 avslo imidlertid departementet dispensasjon fra deltakerloven ved søknad om flytting av kvoter fra Nordland til Finnmark. Redegjørelse for årsregnskapet Resultatregnskap HAVFISK er et norsk selskap og har presentert sine resultater i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards (IFRS) fra og med første kvartal HAVFISK hadde driftsinntekter på millioner kroner i 2014, sammenlignet med 779 millioner kroner i HAVFISK hadde et driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer (EBITDA) på 299 millioner kroner for 2013, en økning på 88 millioner kroner sammenlignet med Fisket kvantum i 2014 økte med fem prosent i forhold til Kvotene på torsk i 2014 ble om lag på samme nivå som i 2013, men hyse og seikvotene ble redusert. Fangstvolumet for torsk ble imidlertid redusert med ni prosent i forhold til Dette skyldes at kvantumet på torsk ble øket på slutten av 2013 på grunn av retildelinger fra andre fartøygrupper. I 2014 ble det ikke foretatt retildeling av torsk da de øvrige fartøygruppene fisket sine kvoter. For hyse ble fangstkvantumet redusert med 10 prosent som følge av reduserte kvoter. Fangstkvantumet av sei ble imidlertid øket med 18 prosent til tross for reduserte kvoter. Dette skyldes bedre kvoteutnyttelse og et resultat av flåtefornyingsprosjektet som har medført økt fangstkapasitet som følge av investeringer i nye og effektive fartøy. For 2014 var gjennomsnittlig fangstverdi per driftsdøgn på 321 tusen kroner per fartøy. Dette er det høyeste som er oppnådd i selskapets historie. Samlede avskrivninger og amortiseringer utgjorde 130 millioner kroner i 2014, herav utgjør 28 millioner kroner avskrivning på kvoter. I 2013 utgjorde avskrivninger og amortiseringer 105 millioner kroner. HAVFISK hadde ikke spesielle driftsposter i Konsernets driftsresultat (EBIT) var på 169 millioner kroner i 2014 (106 millioner kroner i 2013). Konsernets netto finansposter viste en inntekt på 91 millioner kroner i 2014 (209 millioner kroner i kostnad i 2013). Netto finansposter i 2014 inneholder reversering av avsetningen på 158 millioner kroner fra 2013 i forbindelse med «Glitnir- saken», jmf.omtale under «viktige hendelser i 2014». Skattekostnaden var 64 millioner kroner (skatteinntekt på 32 millioner kroner i 2013). Årsresultat for konsernet i 2014 var på +197 millioner kroner (-72 millioner kroner i 2013). Resultat per aksje i 2014 ble +2,32 kroner sammenlignet med -0,85 kroner per aksje i Kontantstrøm Konsernets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på 245 millioner kroner i 2014, sammenlignet med 143 millioner kroner i Økningen skyldes i hovedsak at resultatet er vesentlig bedre sammenlignet med året før. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde -185 millioner kroner i Investeringer i nybyggingsprosjektet utgjør netto 187 millioner kroner etter at det er gjort fratrekk for 25 millioner kroner i tilskudd fra NO X fondet. Oppgradering og nyinvesteringer på eksisterende flåte og anlegg utgjorde 48 millioner kroner. Til fradrag kommer innbetalinger ved salg av driftsmidler og endring i andre langsiktige fordringer på til sammen 50 millioner kroner. I 2013 var kontantstrøm fra investeringsaktiviteter på -495 millioner kroner. Årets netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er på 61 millioner kroner. Opptrekk av lån i forbindelse med finansiering av nybyggingsprosjektet er på 140 millioner kroner. I tillegg er det i løpet av året betalt avdrag på selskapets langsiktige gjeld med 78 millioner kroner. I 2013 var netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på 324 millioner kroner. Kontantbeholdningen ved utgangen av 2014 var på 146 millioner kroner mot 24 millioner kroner ved utløpet av I tillegg hadde konsernet ved utgangen av 2014 ubenyttede trekkrettigheter på 87 millioner kroner. Balanse og likviditet Rentebærende kortsiktig gjeld var ved utgangen av 2014 på 78 millioner kroner. Dette er samme beløp som ved utgangen av Rentebærende kortsiktig gjeld per 31. desember 2014 består i sin helhet av første års avdrag på langsiktig gjeld. Konsernet hadde ikke trekk under driftskreditten ved utgangen av regnskapsåret. Langsiktige rentebærende lån er øket med 65 millioner til millioner kroner i 2014 sammenlignet med millioner kroner i Netto rentebærende gjeld (rentebærende gjeld fratrukket kontantbeholdning og rentebærende anleggsmidler) ble redusert til 925 millioner kroner per 31.desember 2014 fra 997 millioner kroner per 31.desember Ved årsskiftet var konsernets arbeidskapital (rentefrie omløpsmidler fratrukket rentefri kortsiktig gjeld) på -145 millioner kroner. Dette er en endring på 72 millioner kroner fra -217 millioner kroner ved utgangen av Arbeidskapitalen ved utgangen av 2013 inkluderer en avsetning på 158 millioner kroner knyttet til Glitnir-saken. Denne er tilbakeført i HAVFISKs totale balanse ble øket fra millioner kroner i 2013 til millioner

19 VÅRE RESULTATER ÅRSBERETNING 19 kroner i Konsernets egenkapital ble i samme periode øket fra 714 millioner kroner til 876 millioner kroner. Dette gir en egenkapitalandel per 31. desember 2014 på 35 prosent mot 28,6 prosent per 31. desember Virksomhetsredegjørelse HAVFISK er et fiskeriselskap som rapporterer sin virksomhet samlet under ett segment. Per 31. desember 2014 hadde HAVFISK ti aktive trålere i Norge, hvorav en ferskfisktråler, fire frysetrålere og fem ferskfisktrålere med frysekapasitet (kombitrålere). Til sammen disponerer konsernet 29,6 torskeog hysekonsesjoner, 31,9 seikonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 3 vassildkonsesjoner. HAVFISK eier også flere landbaserte foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til Norway Seafoods Group på langsiktige kontrakter. Totalt fangstvolum i HAVFISK var på tonn hodekappet/sløyd vekt i Dette er det høyeste fangstvolumet i selskapets historie. Dette skyldes bedre kvoteutnyttelse av sei samt økt fangstvolum på fiskeslag utenom torsk og hyse, som blåkveite, uer og reker. Fangstvolumet av både torsk og hyse er redusert i forhold til 2013 på grunn av reduserte kvoter samt betydelige kvantum i retildeling i Nedgangen i torsk- og hysevolumet er imidlertid kompensert med økt volum av andre fiskeslag. Oppnådd pris på samtlige fiskeslag økte i 2014 sammenlignet med Torsken er det viktigste fiskeslaget i HAVFISK og står for om lag 55 prosent av fangstkvantumet. Prisutviklingen for torsk har vært positiv i hele 2014 og gjennomsnittsprisen har økt med 24 prosent sammenlignet med Prisen på drivstoff har vært på om lag samme nivå i 2014 som i Konsekvensen av pris endringer på bunkersolje gjennom året er noe redusert gjennom sikringskontrakter. Prisen på bunkersolje ble imidlertid redusert på slutten av 2014 som følge av en generell nedgang i oljeprisen. Effekten av nedgangen i oljeprisen hadde imidlertid liten effekt på resultatet i 2014 på grunn av redusert drift på slutten av året. Kostnader til reparasjon og vedlikehold av flåten samt øvrige drifts relaterte kostnader er høyere i 2014 sammenlignet med Dette skyldes i hovedsak flere driftsdøgn samt økt fangstvolum og fangstverdi. Finansiell risiko og risikostyring Markedsrisiko HAVFISK er eksponert for risiko knyttet til verdien av investering i kvoter og fartøy ved prisendringer på selskapets produkter, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes inntjeningspotensial over tid. Selskapet følger retningslinjer vedtatt av styret vedrørende inngåelse av løpende sikringsforretninger knyttet til innkjøp av bunkersolje til flåten. Dette innebærer at alle sikringsforretninger er knyttet opp mot forventet fremtidig forbruk av bunkersolje. Løpende oppgjør av sikringsavtalene blir bokført mot driftskostnader. Endring i nåverdien på sikringsavtaler som forfaller frem i tid, bokføres i totalresultatet under endring i virkelig verdi på kontantstrøms-sikringer. Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået, identifiseres og vurderes løpende. Det er inngått fastrenteavtaler for deler av konsernets langsiktige rentebærende gjeld. Løpende oppgjør av sikringsavtalene blir bokført mot finanskostnader. Endring i nåverdien på sikringsavtaler som forfaller frem i tid, bokføres i totalresultatet under endring i virkelig verdi på kontantstrøms-sikringer. Kredittrisiko Salg fra HAVFISK skjer til kunder gjennom Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag. Oppgjør garanteres gjennom disse to salgslagene og risiko for at disse motpartene ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses p.t. som lav. Norway Seafoods Group er konsernets største kunde og en nær samarbeidspartner. HAVFISK eier flere foredlingsanlegg som leies ut til Norway Seafoods Group på langsiktige kontrakter. Langsiktig leieavtale med HAV FISK vedrørende produksjonsutstyr er bokført som finansiell leasingavtale og presentert som finansielle rentebærende anleggsmidler i balansen. Leieavtale på bygninger er regnskapsmessig behandlet som en operasjonell leieavtale og årlig leie blir inntektsført under andre driftsinntekter i resultatregnskapet. Totale utestående mot Norway Seafoods ved utgangen av fjerde kvartal er på 211 millioner kroner, herunder 72 millioner som er knyttet til finansiell lease av utstyr på selskapets produksjonsanlegg og 139 millioner som er ansvarlig lån og andre fordringer inklusiv akkumulerte renter. Norway Seafoods har i lengre tid hatt lav lønnsomhet og har igangsatt flere tiltak for å styrke driften. HAVFISK selger en vesentlig del av det ferske volumet til Norway Seafoods. Avregning skjer gjennom Norges Råfisklag som innestår for oppgjør. Selskapet har dermed tilnærmet ingen kredittrisiko knyttet til denne type salg. Likviditetsrisiko Styret i HAVFISK vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende. Konsernet jobber videre med å sikre konsernets evne til å oppfylle nåværende og fremtidige forpliktelser gjennom kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter. Det ble gjennomført en refinansiering i januar 2012 med økte lånerammer som ble trukket opp i takt med utbetalingene under nybyggingskontraktene som ble inngått i september Likviditetsreserven ved sammen med inntjening fra driften vurderes som tilfredsstillende for å dekke konsernets likviditetsbehov fremover. Ved utgangen av regnskapsåret var tilgjengelig likviditet 233 millioner kroner inklusiv ubenyttet trekkrettighet på 87 millioner kroner. Valutarisiko HAVFISK er ikke direkte eksponert for valutarisiko da selskapet ikke har datterselskaper i utlandet og alt salg blir foretatt i norske kroner. Konsernet er imidlertid indirekte eksponert da prisen på selskapets produkter over tid vil kunne bli påvirket av kursutviklingen i valuta. HAVFISK har ingen løpende sikringsforretninger knyttet til salg i utenlandsk valuta. Hendelser etter balansedagen Glitnir-saken ble behandlet i Islands høyesterett 4. mars 2015, og dom i saken falt 12.mars Retten konkluderte med at HAVFISK hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK er frikjent for hele kravet fra Glitnir. De regnskapsmessige konsekvenser av dommen er innarbeidet i årsregnskapet for 2014, jmf. omtale under «viktige hendelser i 2014». Forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Morselskapets regnskap og disponering av årets resultat Morselskapets resultatregnskap Morselskapet hadde 46 millioner kroner i driftsinntekter i 2014 mot 34 millioner kro

20 20 VÅRE RESULTATER ÅRSBERETNING ner i Driftsinntektene består i hovedsak av administrative tjenester for andre selskaper i HAVFISK konsernet samt at selskapet i 2014 har foretatt salg av fiskemel fra konsernets trålere. Morselskapet hadde et driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer (EBITDA) på -12 millioner kroner i 2014 (-2 millioner kroner i 2013). Endringen i EBITDA skyldes i hovedsak belastning av interne kostnader fra datterselskaper i forbindelse med skattefunn prosjekt. Samlede avskrivninger og amortiseringer utgjorde 584 tusen kroner i 2014 mot 497 tusen kroner i Morselskapets driftsresultat (EBIT) utgjorde således -13 millioner kroner i 2014 (-3 millioner kroner i 2013). Morselskapet hadde netto finansinntekter i 2014 på 192 millioner kroner. I 2013 hadde selskapet netto finanskostnader på 142 millioner kroner. Netto finanskostnader i 2013 inkluderer avsetning i Glitnir-saken på 158 millioner kroner. I 2014 er denne avsetningen tilbakeført. Resultat etter finansposter i 2014 var 179 millioner kroner (-144 millioner kroner i 2013). Morselskapet hadde i 2014 en skattekostnad på 42 millioner kroner sammenlignet med en skatteinntekt på 40 millioner kroner i Morselskapets kontantstrøm Morselskapets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på -31 millioner kroner i 2014 (-10 millioner kroner i 2013). Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde -7 millioner kroner i 2014 (-229 millioner kroner i 2013). Årets netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er +67 millioner kroner (+240 millioner kroner i 2013). Kontantbeholdningen ved utgangen av 2014 var på 29 million kroner, sammenlignet med 1 million kroner ved utløpet av Morselskapets balanse Morselskapet hadde netto rentebærende gjeld (rentebærende gjeld fratrukket kontantbeholdning og rentebærende fordringer) på 104 millioner kroner per 31. desember 2014, sammenlignet med -29 millioner kroner per 31. desember Ved årsskiftet var selskapets arbeidskapital (rentefrie omløpsmidler fratrukket rentefri kortsiktig gjeld) -49 millioner kroner ved utgangen av Morselskapets totale balanse var millioner kroner pr 31. desember 2014, mot millioner kroner per 31. desember Morselskapets egenkapital ved utgangen av 2014 var 713 millioner kroner, mot 608 millioner kroner ved utgangen av Dette gir en egenkapitalandel per 31. desember 2014 på 34 prosent, mot 29 prosent pr 31. desember Resultatdisponering Resultatregnskapet til morselskapet HAVFISK ASA for 2014 gjøres opp med ordinært nettoresultat på 137 millioner kroner. Med dette utgangspunktet foreslår styret at årets overskudd disponeres på følgende måte: Beløp i tusen kroner Overført fra annen egenkapital tusen kroner Sum tusen kroner Utbytte HAVFISK har som mål å gi selskapets aksjonærer en best mulig avkastning. Over tid er det en målsetning å utbetale en rimelig andel av selskapets nettoresultat som utbytte. Etter at flåtefornyelse-prosjektet nå er ferdigstilt og Glitnir-saken er avgjort med positivt utfall for HAVFISK, er selskapets muligheter for å nå målsetningen om å betale utbytte til aksjonærene betydelig styrket. Fri omsettelighet Erverv av aksjer i selskapet er betinget av styrets samtykke. Slikt samtykke kan bare nektes dersom over 40 prosent av selskapets kapital gjennom ervervet blir eiet av andre enn norske statsborgere eller dermed likestilte etter lov om deltakelse i fisket, eller hvis ervervet utløser konsesjonsplikt under nevnte lov. Det er ikke vedtektsfestet øvrige omsetningsbegrensninger. Forskning og utvikling - FOU Konsernet har ikke aktivert kostnader til FOU. Konsernet har tre pågående prosjekter innen skattefunn knyttet til kvalitetsforbedring, økt utnyttelse av restråstoff og biprodukter. Kostnader til disse prosjektene er løpende kostnadsført over driften. I forbindelse med nybåt-prosjektet har konsernet fått innvilget og utbetalt 25 millioner kroner fra NO X fondet. Tilskuddet er knyttet til reduserte NO X utslipp på de nye fartøyene og er utbetalt i Beløpet har gått til fradrag på investeringen i nye fartøy og inntektsføres i form av redusert avskrivninger i takt med økonomisk levertid for fartøyet. Helse, miljø og sikkerhet Det er konsernets utgangspunkt at enhver skade på menneske, miljø eller fysiske anlegg kan og skal unngås. HAVFISK prioriterer arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, og i den daglige driften er det en høy bevissthet om å redusere forbruk av energi, emballasje og kjemiske vaskemidler. Sykefraværet i 2014 var 7,3 prosent, mot 7,6 prosent året før. Av dette utgjør 6,0 prosent fravær over 16 dager. Sykefraværet er redusert i forhold til 2013, men nivået er ikke tilfredsstillende. Det er iverksatt ytterligere tiltak for å redusere sykefraværet. Totalt fravær som følge av sykdom var på dager av totalt arbeidsdager i Sykefraværet i morselskapet var i 2014 på 4,1 prosent mot 5,0 prosent i Det har vært 24 hendelser i løpet av året som har medført personskader. Dette er i hovedsak kutt og klemskader samt strekk og forstuingsskader. Det har ikke vært arbeidsulykker i 2014 som har medført alvorlige skader. I 2013 var det registrert 17 hendelser som medførte personskader, herunder en som ble alvorlig skadet. HAVFISK har en null-visjon når det gjelder hendelser som medfører personskade og vil fortsette arbeidet med målrettede tiltak for å redusere skadehendelser. Tidligere gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelser viser at arbeidsmiljøet oppfattes som bra, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. HAVFISK deltar i «Aker Aktiv» som er Aker konsernets initiativ for å øke friskhetsgraden. Gjennom dette programmet oppfordres de ansatte til aktivitet og det tilbys kyndig veiledning rundt trening og kosthold. Aker Aktiv har et nært samarbeid med Norges Skiforbund. HAVFISK hadde i gjennomsnitt 381 ansatte i Selskapet er med i ordningen for inkluderende arbeidsliv. HAVFISK har fokus på en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Blant annet er det inngått en partneravtale med miljøvernorganisasjonen WWF som er selskapets rådgiver i miljøspørsmål. Partneravtalen inkluderer

21 VÅRE RESULTATER ÅRSBERETNING 21 konkrete aktiviteter om bord på fartøyene, som kan bidra til et enda mer bærekraftig fiske. HAVFISK og WWF skal også sammen arbeide for at den norske ressursforskningen styrkes og at det etableres en god flerbestandsforvaltning. Norsk arktisk torsk og hyse ble MSC sertifisert i 2009, og er nå gjenstand for en ordinær 5-årig resertifisering. Denne forventes å bli avsluttet med positivt resultat. HAVFISK er industriell partner i et internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid om klimaendringers påvirkning på økosystemet i havet, Green Mar. Samarbeidet involverer forskningsmiljøer innen økologi, klima og havressurser, og skal frembringe økt kunnskap som kan bidra til «grønn vekst» gjennom bærekraftig forvaltning og bruk av våre havområder. HAVFISK deltar med ett fartøy i Havforskningsinstituttets referanseflåte. Gjennom dette bidrar HAVFISK med innsamling av en rekke biologiske data som benyttes i bestandsforskningen. Påvirkning på det ytre miljø Alle fartøyene har installert separator for lense vann og samtlige fartøy har søppelcontainere for husholdningsavfall. Konsernets trålere bruker bunkersolje som drivstoff. I 2014 har rederiet forbrukt 30,1 millioner liter bunkersolje. Energi og klimaregnskapet 2014 for HAVFISK er tilgjengelig på vår hjemmeside (link til rapporten). Konsernet er opptatt av å iverksette tiltak som reduserer bunkersforbruket, samt reduserer sannsynligheten for drivstoffutslipp. Det har ikke vært utslipp av olje eller gassolje i All spillolje samles opp og tas med til land hvor det leveres til depot. Det er styrets oppfatning at selskapene i HAVFISK ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø, og vurderes ikke å belaste det ytre miljø i betydelig grad ut over det som er normalt for denne type virksomhet. Redegjørelse om samfunnsansvar HAVFISK har utarbeidet et eget dokument for redegjørelse om samfunnsansvar. Dokumentet er tilgjengelig på selskapets hjemmesider Organisasjon Ansettelse og likestilling HAVFISK har ambisjon om å være en attraktiv arbeidsgiver. Konsernet har en personalpolitikk som skal være rettferdig, nøytral og ikke diskriminerende, uansett etnisk og/eller nasjonal bakgrunn, kjønn, religion og alder. Dette er tatt inn i konsernets etiske retningslinjer. De tre nye fartøyene som konsernet tok i bruk i 2013/2014 har bedre fasiliteter, herunder enkeltlugarer for alle. Dette gjør det lettere å rekruttere mannskap fra begge kjønn. Det er ikke iverksatt særskilte rekrutteringstiltak utover dette. Konsernet har 6 prosent kvinnelige ansatte (6 prosent i 2013) ved utgangen av I konsernledelse er det en kvinne. Av selskapets aksjonærvalgte styremedlemmer er to av fem styremedlemmer kvinner. Av tre ansatte-representanter i styret er alle menn. Selskapet oppfyller kravet om 40 prosent innenfor hvert kjønn blant selskapets aksjonærvalgte styremedlemmer. Eierstyring og selskapsledelse I tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES), som ble offentliggjort i revidert versjon høsten 2014, har styret gjennomgått og oppdatert selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Det er stor grad av overensstemmelse mellom anbefalingene fra NUES og HAVFISKs prinsipper. Avvik fra anbefalingen er omtalt i redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse på side 80 i årsrapporten, eller på selskapets hjemmesider Framtidsutsikter Kvotene for torsk i 2015 er redusert med om lag 10 prosent i forhold til For sei nord for 62 grader reduseres kvotene med om lag 5 prosent mens hysekvoten er uforandret. Dette er i tråd med tidligere prognoser fra havforskerne. Etterspørselen etter de fleste fiskeslag er god, viktige markeder er i bedring og prisene har hatt en positiv trend i 2014 og inn i HAVFISK har et godt kvotegrunnlag for 2015 og flåtefornyingen har økt konsernets fangstkapasitet betydelig. Dette vises blant annet gjennom den økte kvoteutnyttelse på sei og andre fiskeslag som er oppnådd gjennom Regjeringens vedtak om å øke kvotetaket fra tre til fire kvoter per fartøy kan gi muligheter for videre effektivisering. I første omgang vil HAVFISK kunne utnytte kvotene bedre. På sikt kan det også gi muligheter til at det samlede kvotegrunnlaget kan fiskes med færre fartøy. Det satses mye på kvalitetsforbedringer i bransjen generelt og i konsernet spesielt. HAVFISKs målsetning er å tilby fisk med høy og jevn kvalitet og det er iverksatt en rekke tiltak som kursing og nye rutiner, for å sikre at denne målsetningen nås. HAVFISK skal bidra til at norsk torsk blir oppfattet som den næringsrike og gode maten den er, både i Norge og i verden. Ålesund, 19. mars 2015 Styret i HAVFISK ASA Frank O. Reite Trine Sæther Romuld Leiv Grønnevet Ola Snøve Kari Mette Ski Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ottar S. Johnsen Andre Steffensen Erlend Hanssen Webjørn Barstad Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernsjef

22 22 VÅRE RESULTATER ÅRSBERETNING Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder HAVFISK ASA har som mål å skape størst mulig verdier for sine aksjeeiere over tid. God eierstyring og selskapsledelse skal bidra til å redusere risikoen og sikre en bærekraftig verdiskaping. Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for HAVFISK ASA, konsern og morselskap for kalenderåret 2014 og per 31. desember 2014 (årsrapporten 2014). Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS regler og tilhørende fortolkningsuttalelser, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes per Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god norsk regnskapsskikk per Etter vår beste overbevisning: er årsregnskapet 2014 for konsernet og morselskapet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder gir opplysningene i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2014 Gir årsberetningen for konsernet og morselskapet en rettvisende oversikt over Utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morselskapet De mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og selskapet står overfor Ålesund, 19. mars 2015 Styret i HAVFISK ASA Frank O. Reite Trine Sæther Romuld Leiv Grønnevet Ola Snøve Kari Mette Ski Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ottar S. Johnsen Andre Steffensen Erlend Hanssen Webjørn Barstad Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernsjef

23 23 Regnskap og noter Konsern

24 24 VÅRE RESULTATER RESULTATREGSKAP HAVFISK ASA Konsern Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Note Driftsinntekter Andre driftsinntekter Varekostnad og beholdningsendringer 3 (110) (53) Lønnskostnader 4, 29 (359) (288) Andre driftskostnader 5, 9 (282) (226) Driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer Avskrivninger og amortiseringer 10, 11 (130) (105) Spesielle driftsposter 6 - Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader 7 (77) (220) Resultat før skatt 260 (103) Skattekostnad 8 (64) 32 Årsresultat 197 (72) Henføres til: Majoritetens andel (eiere i morselskapet) 195 (72) Minoritetsinteresser Gjennomsnittlig utestående antall aksjer Resultat pr aksje: Resultat pr aksje 17 2,32 (0,85) Utvannet resultat pr aksje 17 2,32 (0,85) 1) Det var ingen potensielle instrumenter med utvanningseffekt utestående pr 31. desember 2014 og 31. desember Totalresultat Beløp i millioner kroner Note Årets resultat Øvrige resultatelementer, netto etter skatt: Akturielle gevinster og tap i pensjonsordninger 23 (2) (2) Sum poster som ikke kan bli omklass. til resultatet Endring i virkelig verdi på kontantstrømssikring 26 (31) 15 Omregningsdifferanser Sum poster som kan bli omklass. til resultatet (31) 15 Øvrige resultatelementer, netto etter skatt (34) 13 Totalresultat 163 (59) Henføres til: Majoritetensandel (eiere i morselskapet) 162 (60) Minoritetsinteresser 1 1 Totalresultat 163 (59)

25 VÅRE RESULTATER BALANSE PER 31. DESEMBER 25 HAVFISK ASA Konsern Balanse per Beløp i millioner kroner Note EIENDELER Skip og utstyr Bygninger og boliger Immaterielle eiendeler 1, Eiendeler ved utsatt skatt Finansielle rentebærende anleggsmidler Byggekontrakter skip 10, Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Varelager Kundefordringer og øvrige rentefrie kortsiktige fordringer Derivater 26-5 Rentebærende kortsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Eiendeler og virksomhet holdt for salg Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Aksjekapital 18, Annen innskutt egenkapital Egne aksjer 18 (1) (1) Annen egenkapital/udekket tap 89 (72) Sum egenkapital henført til eierne av morselskapet Minoritetsinteresser Sum egenkapital Rentebærende lån og kreditter Forpliktelser ved utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig forpliktelse 30-6 Sum langsiktige forpliktelser Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og andre betalingsforpliktelser Avsetning for tap vedrørende rente og valutswap mot Glitnir 25, Forpliktelser ved periodeskatt 8, Derivater Sum kortsiktige forpliktelser Sum forpliktelser Sum egenkapital og forpliktelser Ålesund, 19. mars 2015 For HAVFISK ASA Frank O. Reite Trine Sæther Romuld Leiv Grønnevet Ola Snøve Kari Mette Ski Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ottar S. Johnsen Andre Steffensen Erlend Hanssen Webjørn Barstad Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernsjef

26 26 VÅRE RESULTATER ENDRINGER I EGENKAPITALEN HAVFISK ASA Konsern Endringer i egenkapitalen Beløp i millioner kroner Note Innskutt egenkapital Omregningsdifferanser Kurssikringsog andre reserver Sum omregnings og andre reserver Opptjent egenkapital Sum reserver og udekket tap Sum egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Balanse per 1. jan (38) (38) 25 (12) Årets resultat - (72) (72) (72) 1 (72) Øvrige resultatelementer (se nedenfor) Totalresultat (72) (60) (60) 1 (59) Utbytte (1) (1) Balanse per 31. des (25) (25) (47) (72) Årets resultat Øvrige resultatelementer (se nedenfor) (34) (34) (34) (34) - (34) Totalresultat 163 Utbytte (1) (1) Balanse per 31. des (59) (59) Kurssikring og andre reserver Sikringsreserven gjelder såkalte kontantstrømssikringstransaksjoner som er inngått for å sikre mot endringer i inntekter og utgifter som følge av rente og oljeprisendringer. Endring i nåverdien på sikringsavtaler som forfaller frem i tid, bokføres i totalresultatet under endring i virkelig verdi på kontantstrøms- sikringer. Motposten er kurssikrings og andre reserve under egenkapital. Beløp i millioner kroner Omregningsdifferanser Virkeligverdireserver Kurssikringsreserve Omregning og andre reserver Opptjent egenkapital Sum Minoritets- interesser Sum egenkapital 2013 Endring i virkelig verdi på finansielle eiendeler Endring i virkelig verdi kontantstrømsikring Akturielle gevinster og tap i pensjonsordninger (2) (2) - (2) - (2) Øvrige resultatelementer (2) Endring i virkelig verdi på finansielle eiendeler Endring i virkelig verdi kontantstrømsikring (31) (31) - (31) - (31) Akturielle gevinster og tap i pensjonsordninger (2) (2) - (2) - (2) Omregningsdifferanser Øvrige resultatelementer (2) (31) (34) - (34) - (34) Beløp i mill kroner Funksjonell valuta Balanse pr 1. jan. Endring virkeligverdi Balanse pr 31. des. Kurs- og rentesikring 2013 Kurssikringsreserve i HAVFISK Rentesikring i HAVFISK (32) 4 (28) Bunkersikring i HAVFISK (5) 11 5 Sum (38) 15 (23) Kurs- og rentesikring 2014 Kurssikringsreserve i HAVFISK Rentesikring i HAVFISK (28) (15) (43) Bunkersikring i HAVFISK 5 (16) (11) Sum (23) (31) (54)

27 VÅRE RESULTATER KONTANTSTRØMOPPSTILLING 27 HAVFISK ASA Konsern Kontantstrømoppstilling Beløp i millioner kroner Note Resultat før skatt 260 (103) Justert for netto rentekostnader Salgstap/(-gevinst) og nedskrivninger (6) (1) Ordinære avskrivninger 10, Betalte renter 7 (74) (56) Mottatte renter Betalt skatt 8 (6) (7) Andre poster uten kontantstrømseffekt (210) 172 Endring i driftsmessige eiendeler og gjeld 83 (22) Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetaling ved salg av skip, eiendom, anlegg og utstyr Innbetaling ved reduksjon langsiktige fordringer 2 Utbeatling ved investering i langsiktige fordringer - (3) Anskaffelse av skip, eiendom, anlegg og utstyr 10 (47) (33) Utbetaling under byggekontrakter nybygg 10, 13 (212) (461) Mottatt tilskudd fra NOX Fondet i forbindelse med nybygg Netto kontantstrøm fra andre investeringer - - Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (184) (495) Innbetaling ved utstedelse av langsiktige lån Nedbetaling av langsiktige lån 21 (78) (76) Utbetalt utbytte/konsernbidrag 20 (1) (1) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Kontantstrøm gjennom året 122 (28) Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember

28 28 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern Noter til regnskapet Note 1: Regnskapsprinsipper, grunnlag for utarbeidelse og estimater Informasjon om konsernet HAVFISKASA er et selskap hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i Ålesund. Konsernregnskap for regnskapsåret 2014 omfatter morselskapet HAVFISK ASA og datterselskap. HAVFISK ASA er notert på Oslo Børs under ticker HFISK. Grunnlag for utarbeidelse og regnskapsstandarder ikke tatt i bruk Samsvarserklæring Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med EU godkjente IFRS-er og tilhørende fortolkninger som skal anvendes per 31. desember 2014, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av verdipapirhandelloven og regnskapsloven per 31. desember Forslag til årsregnskap 2014 ble fastsatt av styret og konsernsjef den 19. mars Årsregnskapet skal behandles av ordinær generalforsamling den 10. april 2015 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet. Grunnlag for måling Konsernregnskapet er utarbeidet på grunnlag av historisk kost, med unntak av følgende: Derivater måles til virkelig verdi Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat måles til virkelig verdi Ved trinnvise kjøp resultatføres verdiendringer på tidligere eierandeler Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet presenteres i millioner norske kroner. Norske kroner (NOK) er morselskapets funksjonelle valuta. På grunn av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med summen. Estimater og vurderinger Utarbeidelse av årsregnskap i samsvar med IFRS inkluderer vurderinger, estimater og forutsetninger som både påvirker hvilke regnskapsprinsipper som anvendes og rapporterte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Faktiske beløp kan avvike fra estimerte beløp. Estimater og underliggende forutsetninger gjennomgås og vurderes løpende. Estimater og tilhørende forutsetninger er basert på historisk erfaring og ulike andre faktorer som anses som rimelige, forholdene tatt i betraktning. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden estimatene endres, og i alle fremtidige perioder som påvirkes. Områder med vesentlig estimeringsusikkerhet, samt kritiske forutsetninger og vurderinger ved anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper er beskrevet nedenfor og i relevante noter. Estimater og underliggende forutsetninger gjennomgås og vurderes løpende. De operative selskapene i konsernet har sin virksomhet i Norge, men blir indirekte påvirket av usikkerhet i de forskjellige markedene i resten av verden. (a) Immaterielle eiendeler I samsvar med regnskapsprinsippene tester konsernet årlig om det er behov for å skrive ned immaterielle eiendeler (konsesjoner). Estimert gjenvinnbart beløp er beregnet basert på nåverdien av budsjetterte kontantstrømmer for den kontantgenererende enheten. Beregningene krever at det brukes estimater, og at de er konsistente med markedsverdsettelsen av konsernet. Se note 11. (b) Skatter Konsernet består kun av selskaper som skatter til Norge. Skattesatsen for 2014 er 27 % og det er denne skattesatsen som er benyttet ved beregning av fremtidige skatteforpliktelser i balansen. Se note 8. (c) Pensjonsforpliktelser Nåverdien av pensjonsforpliktelsene av henger av en rekke faktorer som bestem mes aktuarmessig basert på flere forut setninger. Forutsetningene som er brukt for å bestem me netto pensjonskostnad inkluderer en diskonteringsrente. Enhver endring av forutsetningene påvirker de beregnede pensjonsforpliktelsene. Konsernet fastsetter diskonteringsrenten ved slutten av hvert år. Dette er renten som skal benyttes for å bestemme nåverdien av de forventede fremtidige kontantstrømmene som er nødvendige for å oppfylle pensjonsforpliktelsene. I fastsettelsen av diskonteringsrenten legger konsernet til grunn obligasjoner med høy kredittverdighet i den valuta forpliktelsene vil bli utbetalt og med en løpetid tilnærmet lik pensjonsforpliktelsene. Denne og andre nøkkelforutsetninger for pensjonsforpliktelsene er gjengitt i note 23. (d) Finansielle instrumenter Konsernet er eksponert for følgende risikoer fra sin bruk av finansielle instrumenter: kredittrisiko likviditetsrisiko (endring i oljepris) markedsrisiko ( renter) I note 26 presenteres informasjon om eksponering for hver av de ovennevnte risikoene, mål, prinsipper og prosesser for måling og håndtering av risiko, og konsernets kapitalforvaltning. (e) Betingede utfall Avsetninger er gjort for å dekke forventede tap som følge av tvistene i den grad negative

29 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 29 HAVFISK ASA Konsern resultater er sannsynlige og pålitelige estimater kan lages. Endelig avgjørelse i slike saker vil imidlertid alltid være forbundet med usikkerhet og kan resultere i at ansvaret overstiger de bokførte avsetningene. Se note 27. Nye og endrede regnskapsstandarder IFRS 13 Måling til virkelig verdi, revidert IAS 19 Ytelser til ansatte og revidert IAS 1 Presentasjon av finansregnskap er implementert med virkning fra 1. januar Endring i IAS 19 Ytelser til ansatte: HAVFISK konsernet har tidligere benyttet korridormetoden for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. I henhold til IAS 19R skal aktuarielle gevinster og tap føres i oppstilling over øvrige resultatelementer i totalresultatet. Tidligere ble avkastning på pensjonsmidler beregnet ved bruk av en langsiktig forventet avkastning på pensjonsmidlene. Som følge av anvendelse av IAS 19R, beregnes nå periodens netto rentekostnad ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen ved starten av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene, begge beregnet med diskonteringsrenten. Endringer i netto pensjonsforpliktelse som følge av premiebetalinger og utbetaling av pensjon hensyntas. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte regnskapsføres mot øvrige resultatelementer i totalresultatet. Endringen som følge av IAS 19R utgjør 2 million kroner som er regnskapsført i totalresultatet for 2013 og 3 millioner som er regnskapsført i totalresultatet for HAVFISK tok i bruk IFRS 10 Konsernregnskap, IFRS 11 Felles kontrollerte ordninger og IFRS12 Opplysninger om interesser i andre foretak, samt de reviderte standardene IAS27 Separate finansregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollerte virksomheter fra 1. Januar De nevnte standardene har ikke medført endringer i regnskapsføringen av investeringer i andre foretak. IFRS 12 omfatter noteopplysningskrav til datterselskap, felleskontrollerte ordninger, tilknyttede selskaper og øvrige investeringer. Konsernet vil gjennomgå og vurdere noteopplysningskravene etter IFRS 12 mot eksisterende noter. Regnskapsstandarder og fortolkninger utgitt, men ikke tatt i bruk Den nye inntektsføringsstandarden, IFRS 15, trår i kraft 1. januar HAVFISK vil i tiden fremover vurdere effektene av IFRS 15 for konsernets regnskapsføring av salg av fisk. IFRS 9 Finansielle instrumenter, ble vedtatt i juli 2014 og trer i kraft 1. januar 2018, forutsatt EU godkjennelse. HAVFISK vil i tiden fremover vurdere effektene for konsernet. Regnskapsprinsipper Regnskapsprinsippene som fremkommer nedenfor, er anvendt konsistent for alle perioder og selskaper som presenteres i konsernregnskapet. Ved vesentlige endringer er sammenligningstall omklassifisert i samsvar med årets presentasjon. I tillegg er sammenligningstallene for resultatregnskapet om arbeidet, ved at virksomhet som er avviklet presenteres som om den ble avviklet ved begynnelsen av sammenligningsperioden. Konsernregnskap og konsolideringsprinsipper Datterselskap Datterselskaper er selskap der HAVFISK har kontroll over selskapets operasjonelle og finansielle styring. Som regel eier konsernet direkte eller indirekte mer enn femti prosent av stemmerettighetene. I betraktninger om hvorvidt det foreligger kontroll over en enhet, tas det hensyn til potensielle stemmeretter som er utøvbare. Datterselskaper er inkludert i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Der det er nødvendig, er datterselskapers prinsipper for regnskapsutarbeidelse justert for å sikre samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Minoritetsinteresser Minoritetsinteresser er presentert atskilt fra forpliktelser og egenkapital henført til eierne av morselskapet i balansen og føres som egen post i resultatregnskapet. Overtakelse av minoritetsinteresser blir innregnet som transaksjoner med eiere i deres egenskap av eiere og det oppstår derfor ikke goodwill eller gevinster eller tap i slike transaksjoner. EBITDA HAVFISK definerer EBITDA som driftsresultat før avskrivninger, amortiseringer og spesielle driftsposter. Spesielle Driftsposter Spesielle driftsposter inkluderer nedskrivning av goodwill, vesentlig nedskrivning og reversering av nedskrivning på eiendom, anlegg og utstyr, vesentlige tap og gevinster ved salg av driftsmidler, restruktureringskostnader og andre vesentlige forhold som ikke antas å være av regelmessig tilbakevendende natur. HAVFISK har ingen spesielle driftsposter i se note 6. Andre poster Andre poster inkluderer gevinster ved nedsalg av datterselskaper og vesentlige gevinster og tap som ikke er en del av den operative virksomheten i konsernet. Beløpet som framkommer inkluderes i resultat før skatt. Elimineringer av transaksjoner ved konsolidering Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen i samsvar med konsernets eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall. Omregning av regnskaper og transaksjoner i utenlandsk valuta Funksjonell valuta Postene i regnskapet til hvert enkelt datterselskap i konsernet blir først regnskapsført i funksjonell valuta, dvs. den valuta som best reflekterer de økonomiske forhold og omgivelser som er relevante for det aktuelle datterselskapet. Konsoliderte regn skaper presenteres i norske kroner (NOK), som er morselskapets funksjonelle valuta. Alle HAVFISK sine datterselskaper presentere regnskapene i norske kroner. Transaksjoner med nærstående parter Alle transaksjoner, avtaler og forretningsforhold med nærstående parter foretas på alminnelige markedsmessige vilkår. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter som ikke er derivater Konsernet førstegangsinnregner lån, fordringer og innskudd på anskaffelsestidspunktet. Alle andre finansielle eiendeler (inkludert eiendeler øremerket til virkelig verdi over resultatet) blir førstegangsinnregnet på avtaletidspunktet, da konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. Konsernet fraregner en finansiell eiendel når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra eiendelen utløper,

30 30 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern eller når konsernet overfører de kontraktsmessige rettene i en transaksjon hvor praktisk talt all risiko og avkastning ved eierskap til den finansielle eiendelen overføres. Alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved denne type overføring innregnes separat som eiendeler eller forpliktelser. Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes dersom konsernet har en juridisk rett til å motregne beløpene samt har til hensikt enten å gjøre de opp på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Ved motregning presenteres beløpene netto i balansen. Konsernet har følgende ikke derivative finansielle eiendeler: Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer, samt finansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Konsernet har ikke finansielle eiendeler som holdes til forfall. Prinsipper for regnskapsføring av finansinntekter og -kostnader er beskrevet i eget avsnitt. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Et finansielt instrument klassifiseres til v irkelig verdi over resultatet dersom det ved førstegangsinnregning er øremerket til dette, eller holdes for omsetning. Finansielle instrumenter øremerkes til virkelig verdi over resultatet dersom styring, samt kjøpsog salgsbeslutninger gjøres basert på deres virkelige verdi. Ved førstegangsinnregning, innregnes henførbare transaksjonsutgifter i resultatet når de påløper. Instrumentene måles til virkelig verdi, og endringer i verdien innregnes i resultatet. Lån og fordringer Lån og fordringer er finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette og som ikke blir notert i et aktivt marked. Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Lån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer. Kontanter og bankinnskudd, herunder innskudd på særskilte vilkår med forfall innen tre måneder eller mindre, utgjør kontanter og kontantekvivalenter. Investeringer som holdes til forfall Konsernet har ikke finansielle eiendeler som holdes til forfall per utgangen av året. Dersom konsernet har intensjon om og evne til å holde obligasjoner til forfall, klassifiseres de som holdt til forfall. Investeringer som holdes til forfall måles til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentemetoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som øremerkes som tilgjengelig for salg og som ikke klassifiseres i noen av de øvrige kategoriene. Konsernets investeringer i egenkapitalinstrumenter og enkelte gjeldsinstrumenter er klassifisert som finansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Etter førstegangsinnregning måles eiendelene til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader i totalresultatet og presenteres som virkeligverdireserve i egenkapitalen. Dette gjelder likevel ikke for tap ved verdifall (se eget avsnitt). Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller tap fra andre inntekter og kostnader til resultatet. Finansielle forpliktelser som ikke er derivater Konsernet førstegangsinnregner obligasjonsgjeld og uprioriterte forpliktelser på utstedelsestidspunktet. Alle andre finansielle forpliktelser (inkludert forpliktelser øremerket til virkelig verdi over resultatet) blir førstegangsinnregnet på avtaletidspunktet, da konsernet blir part til instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. Konsernet fraregner en finansiell forpliktelse når de kontraktsmessige forpliktelsene er oppfylt, kansellert eller utløpt. Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes dersom konsernet har en juridisk rett til å motregne beløpene, samt har til hensikt enten å gjøre de opp på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Ved motregning presenteres beløpene netto i balansen. Konsernet har følgende ikke-derivative finansielle forpliktelser: lån, kassekreditt, leverandørgjeld og annen gjeld. Ikke-derivative finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi, tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning blir forpliktelsene målt til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Finansielle derivater, inklusive sikringsbokføring Konsernet har finansielle derivater for å sikre seg mot rente- og bunkersrisiko. Ved førstegangsinnregning måles derivater til virkelig verdi. Henførbare transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Etter førstegangsinnregning måles derivatene til virkelig verdi og endringer i verdien regnskapsføres som beskrevet nedenfor. Ved etablering av en sikring, skjer det en formell øremerking og dokumentasjon av forholdet mellom sikringsinstrument(ene) og sikringsobjekt(ene). Dokumentasjonen inkluderer selskapets mål og strategi for risikohåndtering ved å påta seg sikringen, samt beskrivelse av hvordan selskapet vil vurdere sikringsforholdets effektivitet. Ved inngåelse av sikringen samt på løpende grunnlag for de perioder som sikringen er øremerket, vurderer konsernet om sikringsinstrumentet forventes å være svært effektiv med hensyn til å oppnå utlignende endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer fra de respektive sikringsobjekter. Faktisk sikringseffektivitet vurderes på løpende grunnlag for de perioder som sikringen er øremerket opp mot grensene på prosent. Ved kontantstrømsikringer av forventede transaksjoner, må den forventede transaksjonen som er sikringens motpost, være svært sannsynlig og inneha en eksponering for variasjoner i kontantstrømmer som til slutt vil kunne påvirke resultatet. Kontantstrømsikringer Endringer i virkelig verdi av et derivat øremerket som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring innregnes i andre inntekter og kostnader og presenteres i kurssikringsreserven som en del av egenkapitalen. Beløp som er innregnet i andre inntekter og kostnader overføres til resultatet i samme periode som sikringsobjektet påvirker resultatet. Ved overføring til resultatet benyttes samme linje i oppstillingen av totalresultatet for sikringsobjekt og sikringsinstrument. Ineffektivitet i sikringsforholdet innregnes direkte resultatet. Når sikringsinstrumentet ikke lenger oppfyller kriteriet for sikringsbokføring, utløper eller selges, avsluttes, utøves, eller øremerking oppheves, avvikles sikringsbokføringen. Akkumulert gevinst eller tap som er innregnet i andre inntekter og kostnader og presentert i sikringsreserven beholdes der til den forventede transaksjon påvirker resultatet. Er sikringsobjektet en ikke-finansiell eiendel som balanseføres, blir beløpet innregnet i andre inntekter og kostnader overført til balanseført verdi av eiendelen når denne innregnes. Ved sikring av forventede transaksjoner der transaksjonen ikke lengre forventes å skje, skal beløp innregnet i andre inntekter og kostnader innregnes i resultatet.

31 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 31 HAVFISK ASA Konsern I andre tilfeller blir beløpet som er innregnet i andre inntekter og kostnader overført til resultatet i samme periode som sikringsobjektet påvirker resultatet. Virkelig verdi-sikringer Endringer i virkelig verdi for et derivativt sikringsinstrument øremerket som en virkelig verdi-sikring, innregnes i resultatet. Sikringsobjektet vurderes også til virkelig verdi når det gjelder den risikoen som blir sikret. Gevinst eller tap som er henførbar til den sikrede risikoen innregnes i resultatet og justerer sikringsobjektets balanseførte verdi. Økonomisk sikring - derivater som ikke inngår i en regnskapsmessig sikring Slike derivater måles til virkelig verdi og alle verdiendringer innregnes i resultatet. Aksjekapital Ordinære aksjer Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som er direkte henførbare til utstedelse av ordinære aksjer og aksjeopsjoner, innregnes som en reduksjon i egenkapitalen etter at skatt er hensyntatt. Kjøp av egne aksjer Når aksjekapital innregnet som egenkapital kjøpes tilbake, innregnes vederlaget, inkludert direkte henførbare kostnader, som en reduksjon i egenkapitalen, netto etter skatt. Aksjene som er kjøpt klassifiseres som egne aksjer, presenteres for seg, og reduserer total egenkapital. Når egne aksjer selges, eller utstedes på nytt, innregnes mottatt beløp som en økning i egenkapitalen, og gevinst eller tap som følge av transaksjonen overføres til/fra opptjent egenkapital. Skip, eiendom, anlegg og utstyr Innregning og måling Anskaffelseskost for en enhet av eiendom, anlegg og utstyr innregnes som eiendel dersom det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket, og eiendelens anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte. Eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Anskaffelseskost for egentilvirkede eiendeler inkluderer utgifter til råvarer, direkte lønnsutgifter, andre kostnader som er direkte knyttet til å få eiendelen til å virke slik den er tiltenkt, og kostnader ved å demontere og fjerne eiendelene, samt til å sette i stand anleggsstedet. Anskaffelseskost kan også inkludere gevinster eller tap fra kontantstrømsikring ved kjøp av eiendom, anlegg og utstyr i utenlandsk valuta, overført fra egenkapital. Lånekostnader på lån opptatt for å finansiere bygging av eiendom, anlegg og utstyr aktiveres i løpet av perioden som er nødvendig for å fullføre en eiendel og klargjøre den for forventet bruk. Andre lånekostnader kostnadsføres. Når vesentlige enkeltdeler av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Gevinst eller tap ved salg av eiendom, anlegg og utstyr fastsettes som differansen mellom salgsbeløp og balanseført verdi. Beløpet som fremkommer, inkluderes i driftsresultatet før avskrivninger og amortiseringer. Hvis beløpet er vesentlig og ikke antas å være av tilbakevendende natur fremkommer beløpet under spesielle driftsposter. Eiendeler som skal avhendes (holdt for salg), regnskapsføres til den laveste av bokført verdi og virkelig verdi med fratrekk for salgskostnader. Etterfølgende utgifter Utgifter for å skifte ut en enkeltdel av eiendom, anlegg og utstyr innregnes i balanseført verdi dersom det er sannsynlig med tilflyt av fremtidige økonomiske fordeler, og kost nadene kan måles pålitelig. Bokført verdi av delen som skiftes ut fraregnes. Kostnader ved løpende vedlikehold av eiendom, anlegg og utstyr innregnes i resultatet når de påløper. Avskrivning Skip, eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært for hver komponent over estimert utnyttbar levetid. Leide eiendeler (finansiell leasing) avskrives over det korteste av leieperioden og utnyttbar levetid, med mindre det er rimelig sikkert at eiendelen vil bli overtatt ved utløpet av leieperioden. Estimert utnyttbar levetid for inneværende periode og sammenligningsperioder er som følger: Skip og lignende år Maskiner og transportmidler 2 10 år Bygninger og boliger år Avskrivningsmetode, restverdier og utnyttbar levetid revurderes på balansedagen. Immaterielle eiendeler Goodwill Alle virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Goodwill representerer beløp som oppstår ved overtakelse av datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter. Goodwill fordeles på kontantstrømgenererende enheter og blir testet årlig for verdifall. For tilknyttede selskap er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Negativ goodwill ved overtakelse innregnes direkte i resultatregnskapet. Etter implementering av IFRS 3 (revidert) kan minoritets interesser måles på bakgrunn av nettoverdien av identifiserbare eiendeler og gjeld i overdragende selskap eller en kan måle minoritetsinteressene til virkelig verdi, inklusiv et goodwillelement. Valg av målemetode gjøres per oppkjøp. Goodwill etter IFRS 3 (revidert) måles som en residual på overtakelsestidspunktet og utgjør summen av: vederlaget overført ved virksomhetssammenslutningen, balanseførte minoritetsinteresser, og virkelig verdi av tidligere eierandeler på oppkjøpstidspunktet fra denne summen trekkes nettobeløpet (normalt virkelig verdi) av identifiserbare anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser. Overtakelse av minoritetsinteresser innregnes som transaksjoner med eiere i deres egenskap av eiere og det oppstår derfor ikke goodwill i slike transaksjoner. I etterfølgende målinger vurderes goodwill til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte tap ved verdifall. HAVFISK har ikke balanseført goodwill per Andre immaterielle eiendeler - Konsesjoner Andre immaterielle eiendeler (fiskekonsesjoner og andre rettigheter) som anskaffes, vurderes til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall. Det foretas årlige tester på nedskrivning av konsesjonene basert på indikasjoner på verdifall samt vurdering om det finnes indikasjoner på feil. Immaterielle eiendeler med ubestemt levertid testes for verdifall årlig. Fiskerettigheter består av grunnkvoter uten tidsbegrensing og struktur kvoter med tidsbegrensning på hhv 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Nærmere informasjon om konsesjoner/fiskerettigheter er gitt i note 11. Utgifter til intern utviklet goodwill og varemerker innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper.

32 32 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern Avskrivning konsesjoner Fiskekonsesjoner i form av strukturkvoter avskrives over strukturperioden. Grunnkvoter avskrives ikke, jmf. note 11. Estimert utnyttbar levetid for inneværende periode og sammenligningsperioder er som følger: Strukturkvoter år Leieavtaler (som leietaker) Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler (finansiell leasing). Finansielle leieavtaler innregnes ved leieavtalens begynnelse til en verdi tilsvarende den laveste av virkelig verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleie. Etter førstegangsinnregning brukes samme regnskapsprinsipp som for tilsvarende eiendel. Leieinnbetalinger fordeles på finansieringskostnader og reduksjon i leieforpliktelser. Finansieringskostnader føres som finanskostnad i resultatregnskapet. Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Innbetalinger i henhold til operasjonelle leie avtaler med fradrag for eventuelle incentiver mottatt fra utleier, utgiftsføres lineært i resultatregnskapet slik at det blir en konstant periodisk rentesats beregnet på gjenværende forpliktelse i balansen. Varelager Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost er basert på først-inn først-ut (FIFO) prinsippet. For produserte varer omfatter anskaffelseskostnad kostnader til råvarer, direkte arbeid og andre direkte kostnader samt tilhørende faste produksjonskostnader (som beregnes med utgangspunkt i normal kapasitetsutnyttelse); lånekostnader inkluderes ikke. Netto realiserbar verdi er antatt salgspris under normale forretningsforhold med fradrag av kostnadene forbundet med ferdigstillelse og salg. Verdifall Finansielle eiendeler På balansedagen vurderes finansielle eiendeler med hensyn til om det er objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel regnes for å være utsatt for verdifall dersom det finnes objektive indikasjoner på at en eller flere hendelser har hatt en negativ effekt på estimert fremtidig kontantstrøm for eiendelen, og dette kan måles pålitelig. Tap ved verdifall knyttet til en finansiell eiendel som måles til amortisert kost utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Når en etterfølgende hendelse gjør at verdifallet reduseres, skal det tidligere innregnede tapet ved verdifall reverseres. Det reverserte beløpet innregnes i resultatet. Tap ved verdifall på investering tilgjengelige for salg innregnes ved å overføre akkumulerte tap som har blitt innregnet i andre inntekter og kostnader og presentert som virkeligverdireserve i egenkapitalen, til resultatet. Det akkumulerte tapet som blir fjernet fra andre inntekter og kostnader og regnskapsført i resultatet er differansen mellom anskaffelseskost, med fradrag for eventuell tilbakebetaling av hovedstol og amortisering, og dagens virkelige verdi, med fradrag for eventuelle verdifall som tidligere er innregnet i resultatregnskapet. Endringer i avsetningene for verdifall som reflekterer tidsverdi, innregnes som renteinntekter. Tap ved verdifall reverseres dersom reverseringen objektivt kan knyttes til en hendelse som finner sted etter at tapet ble innregnet. For gjeldsinstrumenter klassifisert som tilgjengelige for salg, innregnes reverseringen i resultatet. For egenkapitalinstrumenter klassi fisert som tilgjengelige for salg innregnes reverseringen i andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Konsernet har ikke finansielle investeringer som holdes til forfall. Ikke-finansielle eiendeler På balansedagen vurderes det om det er indikasjon på verdifall knyttet til balanseført verdi av ikke-finansielle eiendeler, med unntak av, varelager og eiendeler ved utsatt skatt. Er slike indikasjoner til stede, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. For goodwill og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige for bruk, eller som har ubestemt utnyttbar levetid, foretas årlig test for verdifall. Ved test for verdifall grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer, og som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantgenererende enheten som forventes å få økonomiske fordeler av virksomhetssammenslutningen. Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt. Renten hensyntar tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter, reduseres først balanseført verdi av eventuell goodwill. Deretter fordeles eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig på øvrige eiendeler i enheten (gruppen av enheter). Tap ved verdifall knyttet til goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler vurderes det på balansedagen om det finnes indikasjoner på at tap ved verdifall ikke lenger er til stede eller er redusert. Tap ved verdifall reverseres dersom estimatene i beregningen av det gjenvinnbare beløpet er endret. Reversering foretas kun inntil balanseført verdi tilsvarer verdien som ville vært balanseført, netto etter avskrivning, dersom tap ved verdifall tidligere ikke var innregnet. Ytelser til ansatte Lønn og pensjon Kortsiktig ytelser til ansatte som lønn vurderes på udiskontert basis og innregnes som kostnad etter hvert som tjenesten utføres. Konsernet har både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger. For ytelses baserte pensjonsordninger er forpliktelsen innregnet lik nåverdien av den ytelsesbaserte forpliktelsen på balansedagen minus virkelig verdi av ordningens eiendeler, med justeringer for aktuarielle gevinster/tap og kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening. Den ytelsesbaserte forpliktelsen beregnes av uavhengige aktuarer og måles som nåverdien av estimerte fremtidige kontantutbetalinger. Kostnadene ved å stille pensjoner til rådighet belastes resultatregnskapet slik at de regulære kostnadene fordeles over de ansattes antall tjenesteår.

33 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 33 HAVFISK ASA Konsern Aktuarielle gevinster og tap som forårsakes av erfaringsjusteringer, endringer i aktuarielle forutsetninger og endringer i pensjonsordninger regnskapsføres over det gjennomsnittlige antall gjenværende tjenesteår for de ansatte det gjelder. For innskuddsbaserte pensjonsordninger betales innskuddene til pensjonsforsikringsordninger. Når innskuddene er betalt, gjenstår ingen ytterligere betalingsforpliktelser. Innbetalinger til innskuddsbaserte pensjonsordninger belastes resultatregnskapet for den perioden innskuddet gjelder. Avsetninger En avsetning innregnes når det foreligger en lovbestemt eller underforstått forpliktelse, som følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen, og forpliktelsen kan måles på en pålitelig måte. Beregnet avsetning utgjør nåverdi av forventet fremtidig kontantstrøm, neddiskontert med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt. Renten hensyntar tidsverdien av penger og risikoen knyttet til forpliktelsen. Prinsipper for inntektsføring Inntekter innregnes kun hvis det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler vil tilflyte HAVFISK og disse fordelene kan måles på en pålitelig måte. Inntekter omfatter her brutto tilførsel av økonomisk gevinst som HAVFISK mottar for egen regning. Salg av varer Driftsinntekter for salg av varer innregnes når foretaket har overført betydelige risikoer og fordeler ved eierskapet til kjøperen, inntektsbeløpet kan måles på en pålitelig måte, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene som er knyttet til transaksjonen vil tilflyte foretaket, og utgiftene som er påløpt eller vil påløpe i forbindelse med transaksjonen, kan måles på en pålitelig måte. Omsetning av villfanget fisk er strengt regulert i lov og forskrifter. I henhold til Råfiskloven med forskrifter skal all førstehåndsomsetning av villfanget fisk i Norge omsettes gjennom fiskesalgslagene. For HAVFISK sin del vil dette i praksis si Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag. Omsetningsformen er forskjellig for fersk og frossen fisk. Frossen fisk blir normalt losset på et nøytralt fryselager. Salgslagene omsetter deretter fisken i store eller mindre parti gjennom auksjoner der godkjente kjøpere får gi bud. Når auksjonen er avsluttet, utsteder salgslaget en salgsbekreftelse og det solgte partiet blir overført til kjøper. På grunnlag av salgsbekreftelsen utsteder salgslagene sluttseddel og avregning som danner grunnlaget for inntektsføringen i regnskapet. HAVFISK har også anledning til å inngå kontrakter direkte med en kjøper, men kontrakten må da godkjennes av salgslaget. Salgsbekreftelse blir utstedt av salgslaget når kjøper og selger har bekreftet kontrakten. Avregning og inntektsføring i regn skapet blir deretter foretatt tilsvarende som ved auksjonssalg. Når det gjelder omsetning av fersk fisk er prosessen noe forskjellig. HAVFISK leverer med noen få unntak all sin ferske fisk til Norway Seafoods anlegg i Nordland og Finnmark. Fisken blir da levert direkte til et anlegg som utsteder landingsseddel og eller sluttseddel som er grunnlaget for avregningen som Råfisklaget utsteder. Salget er gjennomført ved signering av landingsseddel/ sluttseddel og dette danner grunnlaget for inntektsføringen i regnskapet. Leieavtaler(som utleier) Leieavtaler klassifiseres som finansiell eller operasjonell i samsvar med avtalens reelle innhold ved kontraktsinngåelse. Leieavtaler klassifiseres som finansiell dersom alle risikoer og fordeler forbundet med eierskapet i det vesentligste er overført til utleier. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonell. Leiebetalinger under operasjonelle leieavtaler innregnes i resultatet lineært over leieperioden. Leieinsitamenter som mottas innregnes som en integrert del av totale leiekostnader. I en finansiell leieavtale fordeles minsteleie mellom finanskostnader og reduksjon i utestående forpliktelse. Finanskostnaden fordeles over leieperioden slik at det blir en konstant periodisk rentesats beregnet på gjenværende forpliktelse i balansen, jmf. note 12. Kostnader Finansinntekter og -kostnader Finansinntekt består av renteinntekt på finansielle investeringer (inkludert finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg), mottatt utbytte, salgsgevinst knyttet til finansielle eiendeler tilgjengelige for salg, endring i virkelig verdi for finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, samt gevinst på sikringsinstrumenter innregnet i resultatet. Renteinntekter innregnes ved bruk av effektiv rente-metoden. Mottatt utbytte inntektsføres når det vedtas av generalforsamlingen i det foretak det mottas fra. Finanskostnader består av rentekostnader på lån, renteeffekten på neddiskonterte avsetninger, endringer i virkelig verdi for finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, resultatført verdifall på finansielle eiendeler, og resultatført tap på sikringsinstrumenter. Lånekostnader som ikke er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel, innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metode. Valutagevinster og tap rapporteres som et nettobeløp. Skattekostnad Skattekostnad består av periodeskatt og utsatt skatt. Skattekostnad innregnes i resultatet, med unntak for skatt på poster innregnet direkte i egenkapital, som innregnes i egenkapitalen. Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i all hovedsak vedtatt på balansedagen. Endring i beregnet periodeskatt for tidligere år inngår i beløpet. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier på eiendeler og forpliktelser på balansedagen. For følgende midlertidige forskjeller innregnes ikke utsatt skatt: førstegangsinnregning av eiendeler eller forpliktelser i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning og som ikke påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig inntekt ved innregning forskjeller knyttet til investeringer i datterselskap og felleskontrollerte foretak, i den grad det er sannsynlig at forskjellene ikke vil reverseres i overskuelig fremtid skatteøkende midlertidige forskjeller ved førstegangsinnregning av goodwill Utsatt skatt måles ved bruk av forventet skattesats på tidspunkt for reversering av de midlertidige forskjellene. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt motregnes dersom:

34 34 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern konsernet har juridisk rett til å motregne eiendeler og forpliktelser ved periodeskatt eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet på samme skattepliktige enhet, eller ulike skattepliktige enheter som har til hensikt å gjøre opp skatten netto, eller å realisere enhetenes skatteeiendeler og forpliktelser samtidig Eiendel ved utsatt skatt innregnes i den grad det er sannsynlig at den kan utnyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Posten revurderes på hver balansedag, og reverseres i den grad det ikke lenger er sannsynlig at skattefordelen vil bli realisert. Avviklet virksomhet Avviklet virksomhet er en separat og vesentlig del av en virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk område, som er solgt eller klassifiseres som holdt for salg. Det kan også være et datterselskap anskaffet kun med den hensikt å videreselge det. Klassifisering som avviklet virksomhet skjer ved avhendelse eller tidligere dersom virksomheten oppfyller kriteriene for klassifisering som holdt for salg. Gevinst og resultat fra avviklet virksomhet (netto etter skatt) omklassifiseres og presenteres i resultatregnskapet på egen linje. Sammenlignbare tall omarbeides tilsvarende. Utbytte Utbytte føres i regnskapet i den rapporteringsperioden de ble godkjent av konsernets aksjeeiere. Resultat per aksje Beregningen av resultat per aksje er basert på resultat henførbart til ordinære aksjer ved bruk av vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer i perioden, etter fradrag av gjennomsnittlig antall egne aksjer i perioden. Beregningen av utvannet resultat per aksje samsvarer med beregningen av ordinært resultat per aksje, men gir samtidig virkning for alle utvannende potensielle ordinære aksjer utestående i perioden, dvs.: Resultatet henførbart til ordinære aksjer økes med etter skatt-beløp av utbytte og renter som er inntektsført i perioden når det gjelder de utvannende potensielle ordinære aksjene, og justeres for eventuelle andre endringer i inntekt eller kostnad som ville følge av konvertering av de utvannende potensielle ordinære aksjene. Vektet gjennomsnittlig antall ekstra ordinære utestående aksjer som ville vært utestående under forutsetning av konvertering av alle utvannende potensielle ordinære aksjer, øker det gjennomsnittlige antallet utestående ordinære aksjer. Sammenligningstall Der det er påkrevd, er sammenligningstall justert slik at de harmonerer med endringene i inneværende års regnskapspresentasjon. Segmentrapportering IFRS 8 Driftssegmenter identifiserer segmenter basert på konsernets interne ledelses- og rapporteringsstruktur. Selskapets øverste beslutningstakere, som er ansvarlig for allokering av ressurser til vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som ledergruppen og styret. Aktivitetene i konsernet var tidligere inndelt i fem hoveddeler, Fangst, Foredling Norge, Foredling Danmark, Foredling Frankrike og elimineringer. Som en følge av beslutningen om å dele ut Norway Seafoods til aksjonærene i Aker Seafoods (nå HAV FISK) i 2011, ble fire av fem segmenter skilt ut av konsernet. HAVFISK rapporterer etter utdelingen kun ett segment som er fangst. Fastsettelse av virkelig verdi Regnskapsprinsipper og note informasjon krever at virkelig verdi fastsettes, både for finansielle og ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser. Virkelig verdi fastsettes for måle- og/eller opplysningsformål, basert på metoder beskrevet nedenfor. Der det er relevant er det gitt ytterligere informasjon om de forutsetninger som er anvendt i notene for de respektive eiendeler og forpliktelser. Skip, eiendom, anlegg og utstyr I en virksomhetssammenslutning innregnes eiendom, anlegg og utstyr til markedsverdi. For eiendom er markedsverdi estimert salgspris mellom to uavhengige parter i en transaksjon på armlengdes avstand. Markedsverdi for anleggsenheter, utstyr og inventar er basert på markedspriser for tilsvarende eiendeler. Immaterielle eiendeler For patenter og varemerker overtatt i en virksomhetssammenslutning er virkelig verdi basert på estimert neddiskontert royalty som ville ha blitt utbetalt dersom konsernet ikke hadde hatt kontroll over patentet eller varemerket. Virkelig verdi for andre immaterielle eiendeler er basert på neddiskontert forventet kontantstrøm fra bruk og eventuelt salg av eiendelene. Beholdninger (varelager) Virkelig verdi av varelager overtatt i en virksomhetssammenslutning er estimert salgspris i ordinær virksomhet fratrukket utgifter til ferdigstilling og salg, tillagt en fortjenestemargin basert på nødvendig innsats for å ferdigstille og selge varelager. Investeringer i aksjer og obligasjoner Noterte verdipapirer Virkelig verdi av noterte verdipapirer settes til børskurs (siste kjøpskurs) på balansedagen for likvide investeringer. Unoterte verdipapirer Det brukes flere verdsettelsesmetoder for å måle virkelig verdi av unoterte investeringer. I tilfeller hvor det nylig har skjedd en armlengdes transaksjon i det aktuelle verdi papiret danner transaksjonsprisen grunnlag for verdi. Dersom det ikke nylig har forekommet en armlengdes transaksjon, utledes selskapets verdi gjennom en relativ verdsettelse av sammenlignbare noterte selskaper, justert for individuelle egenskaper som størrelses- og utvalgsforskjeller mellom sammenlignbare selskaper. En annen metode som benyttes for disse er å neddiskontere estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt. Det brukes også andre verdsettelses metoder enn beskrevet ovenfor i tilfeller hvor disse bedre gjenspeiler virkelig verdi av en unotert investering. Kundefordringer og andre fordringer Virkelig verdi av kundefordringer og andre fordringer, med unntak av anleggskontrakter under utførelse, beregnes som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, diskontert med markedsrenten på balansedagen. Derivater Valutaterminer er målt til virkelig verdi i forhold til observert terminkurs på kontrakter med tilsvarende løpetid på balanse dagen. Virkelige verdi på rentebytteavtaler er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer beregnet ut fra observerte markedsrenter på balansedagen inkludert påløpte renter. Fastpriskontrakter på bunkersolje er målt til markedspris på balansedagen i forhold til prisen i derivatet, neddiskontert fra forfallstidspunktet for derivatet til balansedagen.

35 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 35 HAVFISK ASA Konsern Finansielle forpliktelser som ikke er derivater Virkelig verdi fastsettes for informasjonsformål. Virkelig verdi på likvide børsnoterte obligasjoner er basert på markedskurser, andre forpliktelser beregnes som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer for renter og avdrag, diskontert med markedsrenten på balansedagen. For konvertible obligasjoner skilles konverteringsretten og lånet, for lånet anvendes en markedsrente gjeldende for tilsvarende lån uten konverteringsrett. For finansielle leieavtaler er markedsrenten basert på tilsvarende leieavtaler. Finansiell risikostyring Finansiell risiko Gjennom sine aktiviteter, eksponeres konsernet for ulike former for finansiell risiko: Markedsrisiko (herunder endringer i valutakurser, renterisiko, utvikling i oljepris og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrøm renterisiko. Konsernets overordnede plan for risikostyring fokuserer på uforutsigbarhet i finansmarkedene og søker å minimalisere potensielle uheldige følger for konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse typer risikoeksponering. Risikostyring er underlagt prinsipper utarbeidet av styret. Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile endring i aktiviteter og markedsbetingelser. Kapitalforvaltning Styrets mål er å arbeide opp en sterk kapitalbase, for å bevare investors, kreditors og markedets tillit, og for å utvikle forretningsvirksomheten. Kapitalavkastningen overvåkes av styret på lik linje som vurderinger av utbytte.

36 36 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 2: Salgsinntekter og andre driftsinntekter Geografiske segmenter: Driftsinntekter basert på kundens lokalisering Beløp i millioner kroner Regnskap 2014 Regnskap 2013 Norge EU 7 Øvrige områder - - Sum Geografiske segmenter: Anleggsaktiva og imm. eiendeler eks. utsatt skatt på selskapenes lokalisering Beløp i millioner kroner Regnskap 2014 Regnskap 2013 Norge EU Sum Driftsinntekter per kategori: Beløp i millioner kroner Regnskap 2014 Regnskap 2013 Salgsinntekter Tjenester og andre driftsinntekter Sum Spesifikasjon av driftsinntekter fordelt på fiskeslag og produkt: Beløp i millioner kroner Fersk Frossen Totalt Fersk Frossen Totalt Torsk Sei Hyse Andre fiskeslag Andre driftsinntekter Totalt Omsetning av villfanget fisk er regulert i lov og forskrifter. I henhold til Råfiskloven med forskrifter skal all førstehåndsomsetning av villfanget fisk i Norge omsettes gjennom fiske salgslagene. For HAVFISK sin del vil dette i praksis si Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag. De to salgslagene står for henholdsvis 71 % og 28 % av salgsinntektene i konsernet. Jmf. Note 1 Opplysninger om driftsinntekter - prinsipp for regnskapsføring der omsetningsformen er nærmere beskrevet. Alt salg blir avregnet gjennom de to salgslagene som også forestår oppgjør overfor HAVFISK. Tabellen nedenfor viser HAVFISK sine fem største kunder omsatt gjennom de to salgslagene: Spesifikasjon av driftsinntekter på de største kundene Beløp i millioner kroner Norway Seafoods AS Ståle Nilsen Seafoods AS Scanfish Norway AS Normarine AS Brødrene Sperre AS Sum NOTE 3: Varekostnad og beholdningsendringer Varekostnad og beholdningsendringer består av: Beløp i millioner kroner Varekostnad Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdige varer Sum

37 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 37 HAVFISK ASA Konsern NOTE 4: Lønnskostnader Lønnskostnader består av følgende: Beløp i millioner kroner Lønn Folketrygdavgift 3 3 Pensjonskostnader (note 23) 2 2 Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk Antall ansatte ved utgangen av året Antall ansatte ved utgangen av året fordeles som følger geografisk: Norge EU - - Øvrige områder Sum NOTE 5: Andre driftskostnader Andre driftskostnader består av følgende: Beløp i millioner kroner Leie- og leasingkostnader (note 22) 1 1 Tap ved verdifall på kundefordringer 0 - Innleie av arbeidskraft, juridisk bistand 3 4 Bunkers og smørolje Trålutstyr Reparasjon og vedlikehold fartøy og utstyr Forsikring og administrasjonskostnader Sum Andre driftskostnader Innleie av arbeidskraft består av kostnader til personal uten fast ansettelsesavtale, og som ikke er underleverandører, samt eksterne administrasjonskonsulenttjenester. Godtgjørelse til revisorer i HAVFISK ASA konsernet er inkludert i andre driftskostnader og fordeles som følger: Beløp i kroner Ordinær revisjon Andre tjenester fra revisor Regnskap 2014 Regnskap 2013 HAVFISK ASA Datterselskaper Sum Andre tjenester fra revisor består av følgende: Beløp i kroner Regnskap 2014 Regnskap 2013 Andre attestasjonstjenester 21 6 Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum Andre tjenster utenom revisjon består i hovedsak av bistand i forbindelse med ettersyn fra Finanstilsynet. i forbindelse med årsregnskapet for 2013.

38 38 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 6: Spesielle driftsposter 2014 HAVFISK konsernet har ikke hatt spesielle driftsposter i regnskapet for 2014 eller NOTE 7: Finansinntekter og finanskostnader Netto finansposter i 2014 og 2013 innregnet i resultat fordeles som følger: Beløp i millioner kroner Renteinntekter utlån og fordringer 9 8 Renteinntekter bank og annet 2 2 Agiogevinst - - Reversering av avsetning for tap vedrørende rente og valutswap mot Glitnir Sum finansinntekter Rentekostnader (73) (59) Agiotap/gevinst (0) 0 Andre finanskostnader (3) (3) Avsetning for tap vedrørende rente og valutswap mot Glitnir - (158) Sum finanskostnader (77) (220) Netto finansposter 91 (209) Finansposter i 2014 og 2013 innregnet i øvrige resultatelementer i totalresultat er som følger: Beløp i millioner kroner Endring i virkelig verdi på kontantstrømsikring (31) 15 Verdiendring Total (31) 15 Poster innregnet i øvrige resultatelemententer i totalresultattet fordeles på majoritet og minoritetsandel som følger: Majoritetsandel (31) (21) Minoritetsandel Total (31) (21) Betalte renter fordeles som følger: Betalte renter resultatført (74) (56) Betalte renter aktivert - - Sum betalte renter (74) (56) Mottatt renter fordeles som følger: Renteinntekter bankbeholding 2 2 Renteinntekter lån 4 8 Sum mottatt renter 6 11

39 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 39 HAVFISK ASA Konsern NOTE 8: Skatt SKATTEKOSTNAD Innregnet i resultatregnskapet: Beløp i millioner kroner Regnskap 2014 Regnskap 2013 Kostnad ved periodeskatt: Årets betalbare skatt (11) (6) Sum kostnad periodeskatt (11) (6) Kostnader ved utsatt skatt: Endring utsatt skatt (53) 36 Effekten av endrede skatteregler i Norge - 2 Sum utsatt skattekostnad (53) 38 Sum skattekostnad i resultatregnskapet (64) 32 Avstemming av effektiv skattesats Beløp i millioner kroner Resultat før skatt 260 (103) Nominell skattesats i Norge 27 % (70) 29 Effekten av endrede skatteregler i Norge - 2 Skatt av andre inntekter, kostnader 6 0 Ikke-fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter 1 1 Innteksføring av ikke balanseført utsatt skattefordel fra tildligere år Sum skattekostnad i resultatregnskapet (64) 32 Effektiv skattesats -24 % 31 % Eiendeler og forpliktelse ved utsatt skatt Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt blir nettet når det er en legal rett til å nette eiendeler og forpliktelser ved periodeskatt og når den utsatte skatten er relatert til samme skattemessig myndighet. Brutto bevegelse på kontoene for utsatt skatt (eiendeler og forpliktelser) er som følger: Beløp i millioner kroner Balanse per 1. januar (56) (94) Utsatt skattekostnad i andre resultatelementer i totalresultat 12 Utsatt skatt fra resultatregnskapet (53) 38 Balanse per 31. desember (96) (56) Eiendeler ved utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt (-) (96) (202) Balanse per 31. desember (96) (56) Eiendeler ved utsatt skatt: Beløp i millioner kroner Varige driftsmidler Underskudd til fremføring Pensjoner Øvrige Sum per 1. januar (15) 124 Utsatt skattekostnad/ -inntekt i resultatregnskap (2) (11) Kjøp og salg av datterselskaper - per 31. desember Utsatt skattekostnad/ -inntekt i resultatregnskap (3) (0) (0) (41) (45) Utsatt skattekostnad/ -inntekt innregnet i totalresultatet Nettet mot utsatt skatt (9) (113) (2) 10 (114) per 31. desember Fortsetter neste side

40 40 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 8: Skatt (fortsetter) Forpliktelser ved utsatt skatt: Beløp i millioner kroner Varige driftsmidler Underskudd til fremføring Gevinst ved måling til virkelig verdi Øvrige inkl. pensjoner per 1. januar 2013 (4) (9) (113) (91) (217) Sum Utsatt (skattekostnad) / skatteinntekt (3) 15 Kjøp og salg av datterselskaper - per 31. desember 2013 (2) - (106) (94) (202) Utsatt skattekostnad/ -inntekt i resultatregnskap (17) (8) Utsatt skattekostnad/ -inntekt innregnet i totalresultatet Nettet mot utsatt skattefordel (10) 114 per 31. desember 2014 (9) 114 (102) (98) (96) Utsatt skatt innregnet direkte mot egenkapitalen: Beløp i millioner kroner Utsatt skattefordel 12 - Utsatt skatt - Skattekostnad, netto utsatt skatteforpliktelse og netto forpliktelse ved periodeskatt er fordelt geografisk som følger: 2014 Beløp i millioner kroner Årets betalbare skatt Utsatt skattekostnad Sum Eiendeler skattekostnad ved utsatt skatt Netto forpliktelse ved utsatt skatt Norge (11) (53) (64) - (96) EU - Sum (11) (53) (64) - (96) 2013 Beløp i millioner kroner Årets betalbare Utsatt Sum Eiendeler Netto forpliktelse skatt skattekostnad skattekostnad ved utsatt skatt ved utsatt skatt Norge (6) (202) EU - Sum (6) (202) Jmf. note 2 for utdypende informasjon om korreksjoner i tidligere perioder NOTE 9: Skattefunn Konsernet har tre pågående prosjekter innen skattefunn: 1. Forbedret kvalitet på trålfanget fisk - prosjektperiode Høyverdi fiskemel og fiskeolje til humant samt animalsk bruk - prosjektperiode Utnyttelse av kjaker, tunger og andre bestanddeler av hoder gjennom målrettet FoU aktivitet - prosjektperiode Regnskapsført tilskudd under skattefunn fordelt på de tre prosjektene i Beløp i millioner kroner Forbedret kvalitet 1,4 - Høyverdi fiskemel og fiskeolje 1,4 - Utnyttelse av kjaker, tunger og andre bestanddeler 1,0-3,8 - Tilskuddene er ført som kostnadsreduksjoner i resultatregnskapet og som reduksjon betalbar skatt i balansen.

41 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 41 HAVFISK ASA Konsern NOTE 10: Skip eiendom, anlegg og utstyr Bevegelsen i Skip, eiendom, anlegg og utstyr for 2014 fremgår av oversikten nedenfor: Beløp i millioner kroner Skip Maskiner Transp.midler Bygninger Boliger 1) Tomter Sum Anskaffelseskost balanse per 1. januar Eiendeler holdt for salg 74 (101) (28) Andre anskaffelser Avhending og utrangering (46) (25) (8) (79) Anskaffelseskost balanse per 31. desember Akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall per 1. januar Årets avskrivninger Eiendeler holdt for salg 50 (72) (22) Avhending og utrangering (7) (25) (5) (37) Akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall per 31. des Balanseført verdi per 31. desember Økonomisk levetid år 2-10 år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Det ble i desember 2013 inngått en intensjonsavtale i om salg av fartøyet «Jergul». I tillegg ble fartøyet Stamsund tatt ut av drift og lagt ut for salg. Bokført verdi av disse ble i årsregnskapet for 2013 presentert under eiendeler holdt for salg. Salgene ble ikke effektuert og fartøyet Stamsund er satt i drift igjen. I regnskapet for 2014 er avsetningen til eiendeler holdt for salg, reversert. Høsten 2014 besluttet Norway Seafoods å flytte virksomheten fra Rypefjord i Hammerfest til Forsøl i samme kommune. Flyttingen ble godkjent av Nærings-og fiskeridepartementet i august HAVFISK Finnmark AS er eier av begge disse anleggene og Norway Seafoods er leietaker. Som en følge av flytting av virksomheten fra Rypefjord til Forsøl er anlegget i Rypefjord lagt ut for salg og i årsregnskapet for 2014 er det presentert som eiendeler holdt for salg. Balanseført verdi leieavtaler utgjør: 72 millioner. Dette gjelder uteleie av produksjonsutstyr til Norway Seafoods, jmf. note 12. Motatt tilskudd fra NO X Fondet I forbindelse med nybåt-prosjektet har konsernet fått innvilget og utbetalt 25 millioner kroner fra NO X fondet. Tilskuddet er knyttet til reduserte Nox utslipp på fartøyene Gadus Poseidon, Gadus Njord og Gadus Neptun. Tilskuddet er utbetalt i Beløpet har gått til fradrag på investeringen i nye fartøy og inntektsføres i form av redusert avskrivninger i takt med økonomisk levertid for fartøyet. I tabellen over er tilskuddet gått til fradrag i andre anskaffelser under kolonnen for skip. Tap på verdifall og reversering av tidligere tap på verdifall: Det har i 2014 ikke vært foretatt nedskrivninger som følge av tap på verdifall. Sikkerhetsstillelser: Per 31. desember 2014 er varige driftsmidler med en balanseført verdi på millioner kroner stilt som sikkerhet for banklån (se note 21) Andre anskaffelser: De vesentligste anskaffelser i løpet av året er knyttet til levering av nybygget Gadus Njord på til sammen 265 millioner kroner. På nybyggings prosjektet er det mottatt tilskudd fra NOK fondet på 25 millioner kroner som går til fratrekk på investeringen i nybåtprosjektet. Kjøp av anlegget i Forsøl i Hammerfest kommune utgjør 10 millioner kroner. I tillegg er det foretatt løpende investeringer/oppgraderinger på eksisterende flåte og anlegg på omlag 40 millioner kroner. Byggekontrakter skip Beløp i millioner kroner Balanseført verdi Betaling i løpet av året Levering av nybygg - overført skip (270) (530) Balanseført verdi Fortsetter neste side

42 42 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 10: Skip eiendom, anlegg og utstyr (fortsetter) Bevegelsen i Skip, eiendom, anlegg og utstyr for 2013 fremgår av oversikten nedenfor: Maskiner Beløp i millioner kroner Skip Transp.midler Bygninger Boliger 1) Anskaffelseskost balanse per 1. januar Eiendeler holdt for salg (74) (74) Andre anskaffelser Reklassifisering 104 (157) 0 (53) Avhending og utrangering (1) (0) (0) (1) Effekt av valutakursendringer - Anskaffelseskost balanse per 31. desember Akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall per 1. januar Årets avskrivninger Nedskrivninger - Eiendeler holdt for salg (50) (50) Reklassifisering 3 (56) 0 (52) Avhending og utrangering (1) 0 (1) Akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall per 31. des Balanseført verdi per 31. desember Tomter Økonomisk levetid år 2-10 år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Det ble i desember 2013 inngått en intensjonsavtale i om salg av fartøyet «Jergul». I tillegg er fartøyet Stamsund tatt ut av drift og lagt ut for salg. Bokført verdi av disse er i årsregnskapet for 2013 presentert under eiendeler holdt for salg. Balanseført verdi leieavtaler utgjør: 79 millioner. Dette gjelder uteleie av produksjonsutstyr til Norway Seafoods, jmf. note 12. Tap på verdifall og reversering av tidligere tap på verdifall: Det har i 2013 ikke vært foretatt nedskrivninger som følge av tap på verdifall. Sikkerhetsstillelser: Per 31. desember 2013 er varige driftsmidler med en balanseført verdi på millioner kroner stilt som sikkerhet for banklån (se note 21) Andre anskaffelser: De vesentligste anskaffelser i løpet av året er knyttet til levering av nybyggene Gadus Poseidon og Gadus Njord på til sammen 530 millioner kroner. I tillegg er det foretatt løpende investeringer/oppgraderinger på eksisterende flåte og anlegg på til sammen 33 millioner kroner. Byggekontrakter skip Beløp i millioner kroner Balanseført verdi Betaling i løpet av året Levering av nybygg - overført skip (530) - Balanseført verdi Sum NOTE 11: Immaterielle eiendeler Bevegelsen i immaterielle eiendeler for 2014 fremgår av oversikten nedenfor: Beløp i millioner kroner Grunnkvoter torsk, reke og vassild Strukturkvoter torsketrål Anskaffelseskost balanse per 1. januar Andre anskaffelser - Reversering av eiendeler holdt for salg Anskaffelseskost balanse per 31. desember Akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall per 1. januar Eiendeler holdt for salg Årets amortiseringer Akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall per 31. desember Sum Balanseført verdi per 31. desember Avskrivningsplan - lineær avskrivning fra struktureringsåret år

43 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 43 HAVFISK ASA Konsern Fiskerettigheter HAVFISK konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 3 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter-datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/rettigheter i Det ble imidlertid inngått en intensjonsavtale i desember 2013 om salg av 1,35 kvoteenheter torsk og hyse, og 1,38 kvoteenheter av sei, samt fartøyet Jergul. Disse salgene ble ikke gjennomført da det ikke ble gitt godkjennelse fra fiskerimyndighetene før fristen i kontrakten var utløpt. En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62 breddegrad samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2014 var det tillat å ha inntil tre konsesjonsenheter pr. fartøy. Den 23. januar 2015 ble det i Kongelig resolusjon besluttet å øke tillatte antall konsesjonsenheter per fartøy fra tre til fire. Kvantumet det er tillatt å fiske pr. konsesjonsenhet blir fastsatt av Fiskeridepartementet på årlig basis. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fisket sin andel av kvoten, såkalte retildelinger. En torskekonsesjon tilsvarte i 2014 en rett til å fiske 1658 tonn med torsk, 368 tonn med hyse og 344 tonn med sei nord for 62. bredde grad. I forhold til 2013 er dette en økning på 2 % på torsk, en reduksjon på henholdsvis 9 % og 21 % på hyse og sei. I løpet av året ble det ikke foretatt retildelinger tilsvarende som foregående år. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum. For å øke lønnsomheten innen fiskeri samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter pr. fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål, såkalte strukturkvoter. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn tre kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går i hovedsak på strukturering før og etter De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet. Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er i utgangspunktet evigvarende. Strukturkvotene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt. Ifølge Stortingsmelding nr 21 ( ) (Strukturpolitikk for fiskeflåten), vil strukturkvotene med forhåndsfastsatt tidsbegrensning etter utløpet av tildelingsperioden bli omfordelt innad i fartøygruppen «torsketrål» og dermed bli en del av fartøyenes grunnkvote. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstkvantum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. HAVFISK er av den oppfatning at fartøy og tilhørende kvoter, herunder grunnkvoter og strukturkvoter, er den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer, og som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler, ref IAS36.6. Fartøy og kvote hører sammen og betraktes som en kontantgenererende enhet for fortsatt drift. Dette er også sammenfallende med fiskerilovgivningen, hvor det er kombinasjonen av kvote og fartøy det gis ervervstillatelse for: konsesjoner kan bare omsettes sammen med fartøy; strukturkvote kan bare omsettes sammen med grunnkvote; oppsplitting av kvotegrunnlaget skal normalt bare skje innenfor samme konsern; og annen oppsplitting kan bare skje til en annen aktør med grunnkvote. I årsoppgjøret for 2014 har HAVFISK benyttet en verdivurderingsmodell som legger til en grunn en metode for beregning av gjenvinnbart beløp som baserer seg på neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer, jfr IAS (bruksverdi). Fremtidige kontantstrømmer er basert på budsjett og prog noser for fartøy med tilhørende kvoter som den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eien deler eller grupper av eiendeler. Det er således fartøy med tilhørende kvoter som danner grunnlaget for vurderingsenheten mht gjenvinnbart beløp. Modellen er bygget opp med separate DCF (discounted cash flow) for hver enkelt enhet, dvs det enkelte fartøy som testes mot bokført verdi av kvoter og fartøy. Modellen bygger på budsjett for 2015 samt prognose for 2016 som også danner grunnlaget for perioden Det er deretter lagt inn en terminalverdi som er basert på evigvarende kontantstrømmer dog med korreksjon for redusert kvantum etter utløpet av strukturkvotene, jamfør redegjørelse nedenfor. Terminalverdien er basert på at det er grunnkvotene som er det sentrale aktiva og som danner grunnlaget for selskapets fiskerettigheter. Disse er ikke tidsbegrenset og når strukturkvotene utløper vil selskapet ha tilnærmet samme fangstkvantum på grunn av at grunnkvotene får økt kvantum, jmf. redegjørelse ovenfor. Modellen tar utgangspunkt i en prognoseperiode på 10 år og deretter en terminalperiode. Tre av ti fartøyer selskapet har i drift i prognoseperioden er nybygg som er levert 2013 og Det årlige investeringsbehovet vil være vesentlig lavere på ett nytt fartøy i forhold til et fartøy som er eldre enn ti år. For å få terminalperioden tilnærmet likt et normalår er modellen basert på prognoseperiode 10 år. I prognoseperioden frem til terminalperioden øker investeringene på «nybåtene» vesentlig mer enn den årlige veksten på 2,5 %. I perioden etter 2016 samt i terminalverdien er det lagt inn en årlig vekst på 2,5 % som tilsvarer inflasjonsmålet til Norges Bank. Nøkkelforutsetninger i modellen: Kvoteutvikling Fangsteffektivitet Driftsrelaterte kostnader Prisutvikling på produktene Utvikling av TAC (Total allowable Catch) innen de forskjellige fiskeslag Fangst per driftsdøgn per fartøy. Utviklingen i driftsrelaterte kostnader herunder bunkers Utvikling av pris innen de forskjellige fiskeslag Diskonteringsrente Utvikling i 10 års risikofri rente samt langsiktig rentemargin Fortsetter neste side

44 44 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 11: Immaterielle eiendeler (fortsetter) Kvoteutviklingen som er lagt inn i modellen er basert på prognoser fra ICES (International Council for the Exploration of the Seas) og Havforskningsinstituttet. I modellen er det forventet en reduksjon på torsk og seikvoten fra 2015 på henholdsvis 10 og 14 prosent i forhold til Hysekvoten er imidlertid uforandret i forhold til For 2016 og fremover er det forventet en ytterligere reduksjon i torsk og seikvoten på 10 prosent i forhold til Ingen endring i hysekvoten. En annen viktig forutsetning i modellen er fangsteffektivitet, dvs hvor mye det enkelte fartøy fisker per driftsdøgn. Modellen er basert på historiske oppnådde fangstrater samt at endringen i flåtestrukturen ved at tre nye fartøy er satt i drift i løpet av er hensyntatt. De driftsrelaterte kostnadene kan grovt deles inn i to kategorier. De som er generert ut fra verdien på fangsten og de som er generert ut fra antall driftsdøgn. Mannskapskostnader og fellesutgiftene er i hovedsak knyttet til verdien av fangsten og er bortimot perfekt korrelert med fangstinntekene. Bunkerskostnadene er den største posten som er direkte relatert til antall driftsdøgn. I modellen har vi lagt til grunn en bunkerspris for perioden som er i henhold nivået på bunkersprisene ved utgangen av Dette er basert på analyser og forventninger til prisen i oljemarkedet fremover utført av eksterne aktører blant annet DNB. I prognosen videre er det lagt inn en generell prisøkning på 2,5 % per år. Forventet prisutvikling på fisket kvantum er i stor grad relatert til den forventede økning/ reduksjon i kvoter innen de forskjellige fiskeslag. For det viktigste fiskeslaget som er torsk er prognosen basert på at prisnivået øker fra dagens nivå. Torskeprisene i 2012 og 2013 har ligget på et historisk lavt nivå som følge av stor kvoteøkning i 2012 kombinert med økonomiske nedgangstider i flere av de viktigste kjøperlandene av torskeprodukter. Til tross for stor kvoteøkning i 2012 har markedet tatt unna det økte kvantumet, dog til en lavere pris. Bunnen ble nådd i første kvartal 2013 og etter det har det vært en positiv prisutvikling, spesielt i andre halvår 2014 der prisene har løftet seg betydelig. For 2015 er prisene basert på samme nivået som en oppnådde i siste del av Fra 2016 og fremover forutsettes det en prisøkning på 5 prosent på grunn av nedgang i torskekvotene med 10 %. For hyse er det forutsatt en nedgang i prisene fra nivået i Dette har sammenheng med at det i 2014 har vært historisk høye hysepriser og at en forventer en svak tilbakegang på prisnivået i 2015 og fremover. På grunn av forventet stabil utvikling i kvotene forventes det at prisene stabiliseres på dette nivået fremover. Seiprisene er basert på et prisnivå på linje med det som ble oppnådd i Diskonteringsrenten er estimert på bakgrunn av et vektet gjennomsnitt av egenkapitalavkastningskrav og forventet gjeldskostnad under forutsetning om forventet egenkapitalandel på 45 %. Gjeldskostnaden er basert på en risikofri rente (10 års statsobligasjoner) med et påslag som reflekterer langsiktig rentemargin. Benyttet diskonteringsrenten er på 8,19 % før skatt og 7,41 % etter skatt. Diskonteringsrenten er initielt estimert etter skatt, og deretter omregnet til et før-skattekrav ved bruk av den iterative metoden. I forhold til sensitivitet er de viktigste nøkkelforutsetningene i modellen utviklingen i kvote og pris. Historisk har det vært en korrelasjon mellom endring i kvote og pris på om lag 0,5 på torsk. Det innebærer at når kvotene øker med 10 % vil prisene bli redusert med 5 %. Det er derfor lite sannsynlig at disse to faktorene vil utvikle seg i samme retning over tid. En ytterligere 10 prosent reduksjon i torskekvoten fra 2017 vil ikke medføre at balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp. Snittprisen på torsk som er lagt til grunn i prognosene er lavere enn det som ble oppnådd i 2007 og Risikoen for nedgang på prisene av torsk vurderes derfor som svært begrenset så lenge kvotene reduseres. Når det gjelder de øvrige nøkkelforutsetningene som bunkers vil endringer innen et rimelig mulighetsområde ikke føre til at balanseført verdi av enhetene overstiger deres gjenvinnbare beløp. Et rimelig mulighetsområde er da definert som 10 prosent økning i bunkerskostnadene fra kalkulert nivå i 2015 og fremover. Effekten av strukturering i forhold til gruppen «torsketrål» Gjennomsnittlig strukturering målt i antall kvoter per fartøy har vært økende de siste årene. Ved utgangen av 2014 har HAVFISK en gjennomsnittlig kvotefaktor per fartøy som er 0,484 høyere enn totalen for gruppen «torske trål», som er 2,683. Det totale antall kvoter det er tillatt å ha på et fartøy innen denne gruppen er tre. Dersom denne situasjonen er uendret ved utløpet av struktur kvotene innebærer det at HAVFISK får redusert sitt fangstkvantum fra 33,7 % til 28,5 % av det totale kvantumet inne gruppen «torsketrål». I HAVFISK sin modell for test av verdifall er redusert kvantum etter utløpet av strukturperioden innarbeidet i modellen og hensyntatt ved beregning av nåverdien. Dette er gjort på den enkelte kontantgenererende enhet med basis i dagens struktur situasjon for den aktuelle kontantgenererende enhet i forhold til gjennomsnittet for gruppen «torsketrål». Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert, ref. redegjørelse tidligere i noten. Dette medfører en årlig omfordeling av relativt fangstkvantum innad i gruppen fra første strukturkvote utløper i 2027 og frem til utgangen av 2032 da hovedtyngden av dagens strukturkvoter utløper. HAVFISK har vurdert virkningen av dette i mellomperioden i sin modell for test av verdifall. Etter selskapets vurdering vil omfordelingen innad i trålgruppen som følge av utløp av strukturkvoter i denne tidsperioden ikke ha vesentlig innvirkning på beregnet bruksverdi på noen av de kontantgenererende enhetene. Betydningen av dette i årene fremover vil også gradvis bli redusert da de aktuelle strukturkvotene vil være avskrevet når dette inntrer. Tilbudsplikt industriplikt Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14- dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. HAVFISK er også pålagt såkalt industriplikt i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. HAVFISK har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene og leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt, jmf. omtale av leieavtalene i note 12. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter HAVFISK til å opprettholde driften på de nevnte steder. Den eksisterende tilbudsplikt og industriplikt er hensyntatt i modellen for test av verdifall. HAVFISK har lagt opp driftsmønsteret til flåten i henhold til det behovet leietager har for å få levert fersk råstoff på en tid av året da de har begrensede andre muligheter til å skaffe seg tilstrekkelig råstoff. Konsekvensene med hensyn til økte driftskostnader samt endret pris dette medfører, er innarbeidet i frem tidige budsjetter og prognoser som modellen er basert på. Selskapet vurderer det slik at de forpliktelser som er tilknyttet kvotene ikke påvirker kontantstrømmene i selskapet på annen måte enn det som er hensyntatt i nevnte beregninger. Dette underbygger også selskapets syn på at det er fartøy med til hørende kvotesett som er den kontantgenererende enheten. Ved testingen i forbindelse med årsoppgjøret 2014 foreligger det ingen indikasjon på verdifall.

45 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 45 HAVFISK ASA Konsern Neddiskontert - bokført verdi for de enkelte fartøy med kvoter Herav Beløp i millioner kroner Neddiskontert verdi Sum bokført verdi Bokført verdi fartøy Bokført verdi kvoter M/Tr Båtsfjord M/Tr Stamsund M/Tr Gadus Poseidon M/Tr Gadus Neptun M/Tr Doggi M/Tr Rypefjord (eks. K.Arctander) M/Tr Havtind M/TrVesttind M/Tr Kongsfjord M/Tr Gadus Njord Sensitivitetsanalyse på kvotene: Endringer Fangst: Omsetning EBITDA 10 % endring i pris på torsk vil medføre følgende endringer % endring av kvantum på torsk vil medføre følgende endringer % endring av kvantum på torsk, sei og hyse vil medføre følgende endringer Ved en 10 % nedgang i pris på torsk vil omsetningen på torsk reduseres med 10 %, mens EBITDA vil ha noe mindre effekt målt i kroner. Kortsiktige endringer i pris og kvoter forventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning på verdifastsettelsen da en strukturkvote blir vurdert ut fra en tidshorisont på inntil 25 år. Ved en vedvarende endring i pris, uten at kvotevolumene endres, forventes det å påvirke omsetningsverdien på kvotene i hht. redusert EBITDA- og kontantstrømsbidrag. Tilsvarende vil være tilfelle ved en vedvarende reduksjon i kvotene uten at prisene stiger. Bevegelsen i immaterielle eiendeler for 2013 fremgår av oversikten nedenfor: Beløp i millioner kroner Grunnkvoter torsk, reke og vassild Strukturkvoter torsketrål Anskaffelseskost balanse per 1. januar Andre anskaffelser - Eiendeler holdt for salg (15) (39) (54) Anskaffelseskost balanse per 31. desember Sum Akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall per 1. januar Eiendeler holdt for salg - (12) (12) Årets amortiseringer Akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall per 31. desember Balanseført verdi per 31. desember Fiskerettigheter 2013 HAVFISK konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 3 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter-datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/rettigheter i Det ble imidlertid inngått en intensjonsavtale i desember 2013 om salg av 1,35 kvoteenheter torsk og hyse, 1,38 kvoteenheter sei samt fartøyet «Jergul». Bokført verdi av disse er i årsregnskapet for 2013 presentert under eiendeler holdt for salg. En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62 breddegrad samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. Dagens regelverk tillater å ha inntil tre konsesjonsenheter pr. fartøy. Kvantumet det er tillatt å fiske pr. konsesjonsenhet blir fastsatt av Fiskeridepartementet på årlig basis. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fisket sin andel av kvoten, såkalte retildelinger. En torskekonsesjon tilsvarte i starten av 2013 en rett til å fiske 1626 tonn med torsk, 406 tonn med hyse og 438 tonn med sei nord for 62. breddegrad. I forhold til 2012 er dette en økning på 31 % på torsk, en reduksjon på henholdsvis 49 % og 16 % på hyse og sei. I løpet av året ble det foretatt retildelinger av alle tre fiskeslagene. Som følge av retildelinger ble torskekvantumet øket med 241 tonn pr. konsesjonsenhet, mens seikvantumet ble øket med 193 tonn. Det ble høsten 2013 også tildelt ekstra kvote for leveranse av fersk torsk på 115 tonn per fartøy, såkalt ferskfiskbonus. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum. Fortsetter neste side

46 46 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 11: Immaterielle eiendeler (fortsetter) For å øke lønnsomheten innen fiskeri samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter pr. fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunn kvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål, såkalte strukturkvoter. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn tre kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på struktur kvotene. Grensen går i hovedsak på strukturering før og etter De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet. Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert ramme verk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er i utgangspunktet evigvarende. Strukturkvotene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt. Ifølge Stortingsmelding nr 21 ( ) (Strukturpolitikk for fiskeflåten), vil strukturkvotene med forhåndsfastsatt tidsbegrensning etter utløpet av tildelingsperioden bli omfordelt innad i fartøygruppen «torsketrål» og dermed bli en del av fartøyenes grunnkvote. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstkvantum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. HAVFISK er av den oppfatning at fartøy og tilhørende kvoter, herunder grunnkvoter og strukturkvoter, er den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer, og som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler, ref IAS36.6. Fartøy og kvote hører sammen og betraktes som en kontantgenererende enhet for fortsatt drift. Dette er også sammenfallende med fiskerilovgivningen, hvor det er kombinasjonen av kvote og fartøy det gis ervervstillatelse for: konsesjoner kan bare omsettes sammen med fartøy; strukturkvote kan bare omsettes sammen med grunnkvote; oppsplitting av kvotegrunnlaget skal nor malt bare skje innenfor samme konsern; og annen oppsplitting kan bare skje til en annen aktør med grunnkvote. I årsoppgjøret for 2013 har HAVFISK benyttet en verdivurderingsmodell som legger til en grunn en metode for beregning av gjenvinnbart beløp som baserer seg på neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer, jfr IAS (bruksverdi). Fremtidige kontantstrømmer er basert på budsjett og prog noser for fartøy med tilhørende kvoter som den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler. Det er således fartøy med tilhørende kvoter som danner grunnlaget for vurderingsenheten mht gjenvinnbart beløp. Modellen er bygget opp med separate DCF (discounted cash flow) for hver enkelt enhet, dvs det enkelte fartøy som testes mot bokført verdi av kvoter og fartøy. Modellen bygger på budsjett for 2014 samt prognose for 2015 som også danner grunnlaget for perioden Det er deretter lagt inn en terminalverdi som er basert på evigvarende kontantstrømmer dog med korreksjon for redusert kvantum etter utløpet av strukturkvotene, jamfør redegjørelse nedenfor. Terminalverdien er basert på at det er grunnkvotene som er det sentrale aktiva og som danner grunnlaget for selskapets fiskerettigheter. Disse er ikke tidsbegrenset og når strukturkvotene utløper vil selskapet ha tilnærmet samme fangstkvantum på grunn av at grunnkvotene får økt kvantum, jmf. redegjørelse ovenfor. I perioden etter 2015 samt i terminalverdien er det lagt inn en årlig vekst på 2,5 % som tilsvarer inflasjons målet til Norges Bank. Nøkkelforutsetninger i modellen: Kvoteutvikling Fangsteffektivitet Driftsrelaterte kostnader Prisutvikling på produktene Diskonteringsrente Utvikling av TAC (Total allowable Catch) innen de forskjellige fiskeslag Fangst per driftsdøgn per fartøy. Utviklingen i driftsrelaterte kostnader herunder bunkers Utvikling av pris innen de forskjellige fiskeslag Utvikling i 10 års risikofri rente samt langsiktig rentemargin Kvoteutviklingen som er lagt inn i modellen er basert på prognoser fra ICES (International Council for the Exploration of the Seas) og Havforskningsinstituttet. I modellen er det forventet en reduksjon på torsk og hysekvotene fra 2015 på henholdsvis 10 og 30 prosent i forhold til Volum av sei er imidlertid øket med 20 % i samme periode. En annen viktig forutsetning i modellen er fangsteffektivitet, dvs hvor mye det enkelte fartøy fisker per driftsdøgn. Modellen er basert på historiske oppnådde fangstrater samt at endringen i flåtestrukturen ved at tre nye fartøy er satt i drift i løpet av er hensyntatt. De driftsrelaterte kostnadene kan grovt deles inn i to kategorier. De som er generert ut fra verdien på fangsten og de som er generert ut fra antall driftsdøgn. Mannskapskostnader og fellesutgiftene er i hovedsak knyttet til verdien av fangsten og er bortimot perfekt korrelert med fangstinntekene. Bunkerskostnadene er den største posten som er direkte relatert til antall driftsdøgn. I modellen har vi lagt til grunn en bunkerspris for perioden som er i henhold nivået på bunkersprisene i Dette er basert på analyser og forventninger til prisen i oljemarkedet fremover utført av eksterne aktører blant annet DNB. I prognosen videre er det lagt inn en generell prisøkning på 2,5 % per år. Forventet prisutvikling på fisket kvantum er i stor grad relatert til den forventede økning/ reduksjon i kvoter innen de forskjellige fiskeslag. For det viktigste fiskeslaget som er torsk er prognosen basert på at prisnivået øker fra dagens nivå. Torskeprisene i 2012 og 2013 har ligget på et historisk lavt nivå som følge av stor kvoteøkning i 2012 kombinert med økonomiske nedgangstider i flere av de viktigste kjøperlandene av torskeprodukter. Til tross for stor kvoteøkning i 2012 har markedet tatt unna det økte kvantumet, dog til en lavere pris. Bunnen ble nådd i første kvartal 2013 og etter det har det vært en positiv prisutvikling. For 2014 er prisene basert på en svak økning fra 2013 og fra 2015 og fremover forutsettes det en ytterligere prisøkning på grunn av nedgang i torskekvotene. Forventet nivå i 2015 og fremover er på linje med det som ble oppnådd i 2011 da kvotene var lavere. For hyse er det

47 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 47 HAVFISK ASA Konsern forutsatt en nedgang i prisene fra nivået i Dette har sammenheng med at det i 2013 har vært historisk høye hysepriser med en prisøkning på over 100 % i løpet av året. På grunn av ytterligere nedgang i kvotene forventes det at prisene stabiliseres på et nivå over , dog noe lavere enn som er oppnådd i Seiprisene er basert på et prisnivå på linje med det som ble oppnådd i Diskonteringsrenten er estimert på bakgrunn av et vektet gjennomsnitt av egenkapitalavkastningskrav og forventet gjeldskostnad under forutsetning om forventet egenkapitalandel på 45 %. Gjeldskostnaden er basert på en risikofri rente (10 års statsobligasjoner) med et påslag som reflekterer langsiktig rente margin. Benyttet diskonteringsrenten er på 9,71 % før skatt og 6,89 % etter skatt. Diskonteringsrenten er initielt estimert etter skatt, og deretter omregnet til et før-skattekrav ved bruk av den iterative metoden. I forhold til sensitivitet er de viktigste nøkkelforutsetningene i modellen utviklingen i kvote og pris. Historisk har det vært en korrelasjon mellom endring i kvote og pris på om lag 0,5 på torsk. Det innebærer at når kvotene øker med 10 % vil prisene bli redusert med 5 %. Det er derfor lite sannsynlig at disse to faktorene vil utvikle seg i samme retning over tid. En ytterligere 10 prosent reduksjon i torske kvoten fra 2015 vil ikke medføre at balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp. Snitt prisen som ble oppnådd for torsk i 2013 er det laveste siden Risikoen for ytterligere nedgang på prisene av torsk vurderes derfor som svært begrenset. Når det gjelder de øvrige nøkkelforutsetningene som bunkers vil endringer innen et rimelig mulighetsområde ikke føre til at balanseført verdi av enhetene overstiger deres gjenvinnbare beløp. Et rimelig mulighetsområde er da definert som 10 prosent økning i bunkerskostnadene fra kalkulert nivå i 2015 og fremover. Effekten av strukturering i forhold til gruppen «torsketrål» Gjennomsnittlig strukturering målt i antall kvoter per fartøy har vært økende de siste årene. Ved utgangen av 2013 har HAVFISK en gjennomsnittlig kvotefaktor per fartøy som er 0,23 høyere enn totalen for gruppen «torsketrål», som er 2,63. Det totale antall kvoter det er tillatt å ha på et fartøy innen denne gruppen er tre. Dersom denne situasjonen er uendret ved utløpet av strukturkvotene innebærer det at HAVFISK får redusert sitt fangstkvantum fra 33,7 % til 31 % av det totale kvantumet inne gruppen «torsketrål». I HAVFISK sin modell for test av verdifall er redusert kvantum etter ut løpet av strukturperioden innarbeidet i modellen og hensyntatt ved beregning av nåverdien. Dette er gjort på den enkelte kontantgenererende enhet med basis i dagens struktursituasjon for den aktuelle kontantgenererende enhet i forhold til gjennomsnittet for gruppen «torsketrål». Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert, ref. redegjørelse tidligere i noten. Dette medfører en årlig omfordeling av relativt fangstkvantum innad i gruppen fra første strukturkvote utløper i 2027 og frem til utgangen av 2032 da hovedtyngden av dagens strukturkvoter utløper. HAVFISK har vurdert virkningen av dette i mellomperioden i sin modell for test av verdifall. Etter selskapets vurdering vil omfordelingen innad i trålgruppen som følge av utløp av strukturkvoter i denne tidsperioden ikke ha vesentlig innvirkning på beregnet bruksverdi på noen av de kontantgenererende enhetene. Betydningen av dette i årene fremover vil også gradvis bli redusert da de aktuelle strukturkvotene vil være avskrevet når dette inntrer. Tilbudsplikt industriplikt Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14-dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. HAVFISK er også pålagt såkalt industriplikt i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honnings våg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. HAV FISK har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene og leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt, jmf. omtale av leieavtalene i note 12. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter HAVFISK til å opprettholde driften på de nevnte steder. Den eksisterende tilbudsplikt og industriplikt er hensyntatt i modellen for test av verdifall. HAVFISK har lagt opp driftsmønsteret til flåten i henhold til det behovet leietager har for å få levert fersk råstoff på en tid av året da de har begrensede andre muligheter til å skaffe seg tilstrekkelig råstoff. Konsekvensene med hensyn til økte driftskostnader samt endret pris dette medfører, er innarbeidet i fremtidige budsjetter og prognoser som modellen er basert på. Selskapet vurderer det slik at de forpliktelser som er tilknyttet kvotene ikke påvirker kontantstrømmene i selskapet på annen måte enn det som er hensyntatt i nevnte beregninger. Dette underbygger også selskapets syn på at det er fartøy med til hørende kvotesett som er den kontantgenererende enheten. Ved testingen i forbindelse med årsoppgjøret 2013 foreligger det ingen indikasjon på verdifall. Neddiskontert - bokført verdi for de enkelte fartøy med kvoter Herav Beløp i millioner kroner Neddiskontert verdi Sum bokført verdi Bokført verdi fartøy *) Bokført verdi kvoter M/Tr Båtsfjord M/Tr Kongsfjord M/Tr Gadus Poseidon M/Tr Gadus Neptun *) M/Tr Doggi M/Tr Rypefjord M/Tr Havtind M/TrVesttind M/Tr K.Arctander M/Tr Gadus Njord *) Gadus Neptun ble levert i 2014 *) Bokført verdi er inklusiv forskudd på byggekontrakter.

48 48 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 12: Finansielle rentebærende anleggsmidler Finansielle rentebærende anleggsmidler består av følgende poster: Beløp i millioner kroner Ansvarlig lån mot Norway Seafoods Finansiell leasing - Norway Seafoods Andre rentebærende langsiktige fordringer 3 0 Sum Leieavtaler med Norway Seafoods I 2010 ble det besluttet å dele opp virksomheten i en flåtedel (HAVFISK ASA) og en foredlingsdel som skulle organiseres i et nytt konsern med Norway Seafoods som morselskap. Norway Seafoods påtok seg å leie eksisterende foredlingsanlegg fra HAVFISK (daværende Aker Seafoods) og videreføre den foredlingsvirksomheten som tidligere ble drevet av Aker Seafoods konsernet. Gjennom utleie av de aktuelle anlegg og deres driftsutstyr til Norway Seafoods, oppfyller HAVFISK aktivitetsplikten som er tilknyttet de respektive anlegg. Norway Seafoods leier anlegg og lokaler for mottak, prosessering, pakking og skipning av fisk og fiskeprodukter med alt inventar, maskiner, produksjonsutstyr, redskaper, reservedeler og annet løsøre. Leietaker er ansvarlig for alle utgifter i forbindelse med drift og bruk av anlegget, herunder offentlige krav og pålegg. Leieavtalene har en løpetid på 15 år. I tillegg har leietaker en rett til å forlenge leieforholdet på uendrede vilkår i ytterligere to perioder på henholdsvis 10 og 5 år. Leieforholdet kan ikke sies opp i leieperioden, med følgende unntak: Utleier kan ved skriftlig meddelelse til leietaker si opp avtalen med umiddelbar virkning dersom oppsigelse etter utleiers rimelige vurdering er nødvendig for å unngå brudd på de til enhver tid gjeldende krav til utleiers virksomhet i lov, forskrift og konsesjonsvilkår, samt dersom tilsvarende leieavtale mellom ett eller flere av utleiers tilknyttede selskaper og ett eller flere av leietaker tilknyttede selskaper blir sagt opp. Utleier kan i så fall fritt starte virksomhet på Anlegget. Dersom leieforholdet avsluttes i henhold til det foregående skal Leietaker betale et beløp til utleier tilsvarende utleiers eventuelle negative resultat før skatt i hvert av de første 5 regnskapsår fra og med året etter at leieforholdet er avsluttet. Beløpet skal betales senest 15. januar det påfølgende år basert på styregodkjent regnskap. Driftsutstyret er regnskapsmessig ansett solgt på avbetaling. For finansiell leie splittes leiebetalingsfordringen i avdrag og finans inntekt. Bokført verdi av fordringen per 1. januar 2014 var på 79,1 millioner koner. Avbetaling i 2014 utgjør 8,4 millioner kroner fordelt på 3,4 millioner kroner i finansinntekt og 5,1 millioner kroner i avdrag. I tillegg er bokført verdi på utstyret i Mehamn tatt ut av kontrakten med 2,1 millioner kroner, ref. omtale i årseberetningen. Ved utgangen av 2014 var restverdien på kontrakten i henhold til annuiteten på 71,9 millioner kroner. Ikke opptjent finansinntekt for resten av leieperioden utgjør 20,7 millioner kroner. Foredlingsanleggene er regnskapsmessig behandlet som utleie av anlegg. For operasjonell leie inntektsføres leien lineært over leieperioden. Årlig leie for 2014 utgjør 9,8 millioner kroner. Fremtidig minsteleie basert på at leieperiode utløper etter 15 års leietid, utgjør 103 millioner kroner. Det er foretatt justeringer for endringer i Mehamn. NOTE 13: Byggekontrakter skip Selskapet inngikk i september 2011 kontrakt med VARD (STX OSV) om bygging av tre nye trålere for levering i 2013 og I 2013 ble to av fartøyene levert, Gadus Poseidon og Gadus Njord. Det siste fartøyet ble levert i første kvartal Beløp i millioner kroner Balanseført verdi Betaling i løpet av året Levering av nybygg - overført skip (270) (530) Balanseført verdi Andre anleggsmidler består av følgende poster: Beløp i millioner kroner Andre rentefrie langsiktige fordringer 0 0 Sum 0 0

49 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 49 HAVFISK ASA Konsern NOTE 14: Varelager Varelager består av følgende poster: Beløp i millioner kroner Lager av fangst 2 17 Varer under tilvirkning Lager av trålutstyr og bunkers om bord Sum Av det totale varelageret er 41 millioner kroner pantsatt, jmf. note 20. Varelageret i HAVFISK ASA konsernet per 31.desember 2014 er verdsatt til laveste verdi av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter eller til tilvirkningskost. Av det totale varelager i HAVFISK ASA konsernet per 31. desember 2014 er 39 millioner kroner bokført til virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Det resterende lageret er bokført til full tilvirkningskost. NOTE 15: Kundefordringer og øvrige rentefrie kortsiktige fordringer Kundefordringer og øvrige rentefrie kortsiktige fordringer består av følgende poster: Beløp i millioner kroner Kundefordringer Øvrige rentefrie kortsiktige fordringer Sum Konsernet har ikke innregnet tap ved verdifall på kundefordringer i 2014 eller i Kundefordringene og andre kortsiktige fordringer er redusert med avsetning til tap på fordringer som per utgjorde 0,5 millioner kroner ( 2013: 0,7 millioner kroner). NOTE 16: Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av følgende poster: Beløp i millioner kroner Kontanter og bankinnskudd Bundne midler 1 1 Kontanter og kontantekvivalenter Kassekreditt Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømoppstillingen Konsernet har ubenyttet trekk på kredittfasilitet per 31. desember 2014 på 87 millioner kroner (2013: 87 millioner kroner).

50 50 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 17: Resultat per aksje og utbytte per aksje Resultat per aksje: Beløp i millioner kroner Årets resultat majoritet Årets resultat minoritet 1 1 Resultat henførbart til ordinære aksjer Utstedte ordinære aksjer per 1. januar Effekt av egne aksjer (47 725) (47 725) Veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer per 31. desember Resultat per aksje 2,32-0,85 Resultat per aksje, majoritetens andel 2,31-0,86 Pålydende per aksje 5 5 UTBYTTE PER AKSJE Det er ikke utdelt utbytte i 2014 NOTE 18: Innskutt egenkapital Sum autoriserte og utstedte antall aksjer er Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt. Pålydende per aksje er 5 kroner. Selskapet har kun én aksjeklasse og samtlige aksjer har like rettigheter i selskapet. Beløp i millioner kroner Aksjekapital Over kurs Annen innskutt egenkapital Egne aksjer Sum innskutt egenkapital per 1. januar (1) 783 Kjøp av egne aksjer - - per 31. desember (1) 783 Emisjon Kjøp av egne aksjer - - per 31. desember (1) 783 Avstemming av antall aksjer Beløp i millioner kroner Aksjekapital Pålydende Antall aksjer per 1. januar Egne aksjer (0) Utstedte aksjer per 31. desember HAVFISK ASA legger vekt på å ha en god dialog med sine aksjeeiere, potensielle investorer, analytikere, meglermiljøet og finansmarkedene for øvrig. Det er et mål at aksjekursen skal reflektere de under liggende verdiene i selskapet ved at all kursrelevant informasjon blir gjort tilgjengelig for markedet.

51 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 51 HAVFISK ASA Konsern NOTE 19: Konsernselskaper De største datterselskapene som inngår i konsolideringen av HAVFISK konsernet fremgår av følgende tabell. Konsernets Konsernets Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Sted Land Direkte eiet HAVFISK Finnmark AS 100 % 100 % Hammerfest Norge HAVFISK Melbu AS 100 % 100 % Melbu Norge HAVFISK Stamsund AS 100 % 100 % Stamsund Norge Aker Seafoods AS 100 % 100 % Ålesund Norge Indirekte eiet Hammerfest Industrifiske AS 60 % 60 % Hammerfest Norge HAVFISK Management AS 100 % 100 % Hammerfest Norge Nordland Havfiske AS 100 % 100 % Stamsund Norge Finnmark Havfiske AS 98 % 98 % Hammerfest Norge HAVFISK Båtsfjord AS 100 % 100 % Båtsfjord Norge HAVFISK Nordkyn AS 100 % 100 % Kjøllefjord Norge NOTE 20: Minoritetsinteresser Hammerfest Kommune eier 40 % (B aksjer) av aksjene i datterselskapet Hammerfest Industrfiske AS. B-aksjene gir rett til 7 % årlig avkastning på innskutt kapital som er kr ,-. Det er derfor ikke beregnet minoritetsinteresser i Hammerfest Industrifiske AS. Beløp i millioner kroner Minoritetens prosentandel Finnmark Havfiske AS 2,4 % Endring i minoritetsinteresser i 2014 kan henføres til følgende selskaper: Beløp i millioner kroner Balanse pr 1. januar Anskaffelser og avhendelser Resultat minoritetsinteresser Dividende Balanse pr 31. des Finnmark Havfiske AS Endring i minoritetsinteresser i 2013 kan henføres til følgende selskaper: Beløp i millioner kroner Balanse pr 1. januar Anskaffelser og avhendelser Resultat minoritetsinteresser Effekt av valuta kursendringer Balanse pr 31. des Finnmark Havfiske AS

52 52 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 21: Rentebærende lån og kreditter - panteheftelser Denne noten viser konsernets rentebærende gjeld: Beløp i millioner kroner Rentebærende lån og kreditter Pantelån i NOK Usikrede obligasjonslån - - Sum langsiktige forpliktelser Kortsiktige forpliktelser Kortsiktig del av pantelån Kredittfasilitet - - Sum kortsiktige forpliktelser For mer informasjon om rente- og valutarisiko, se note 26. Endring i rentebærende forpliktelser i konsernet i 2014: Beløp i millioner kroner Kortsiktig Langsiktig Sum Rentebærende forpliktelser per Opptak driftskreditt - Nye pantelån Andre opptak 2 2 Sum innbetaling ved utstedelse av langsiktige og kortsiktige lån Refinansiering av pantelån - Betalt ordinære avdrag (78) (78) 1. årsavdrag og andre nedbetalinger - Sum nedbetaling av langsiktige og kortsiktige lån - (78) (78) Rentebærende forpliktelser per Konsernets rentebærende gjeld har følgende avdragsplan fordelt på lånetype: Forfall /År Beløp i millioner kroner Pantelån Andre lange lån Etter Sum Pantelånet er sikret med pant i i trålerflåten, anlegg og utstyr, varelager, fordringer samt aksjene i datterselskaper. Lånet forfaller i Betingelsene på konsernets pantelån ble reforhandlet i desember Ny avdragsstruktur er hensyntatt i noten ovenfor. HAVFISK ASA har forpliktelser i pantelåne avtalene som knytter seg til minimum egenkapitalandel, EBITDA i forhold til netto rentebærende gjeld samt EBITDA i forhold til betalte renter og avdrag. Konsernet har en drifts- og garantifasilitet på til sammen 100 millioner kroner fordelt på 87 millioner kroner i driftskreditt, og 13 millioner kroner i garantiramme. Ved utgangen av regnskapsåret var det ikke trukket under driftskreditten. Ubenyttet kredittramme var på 87 millioner kroner. Panteheftelser HAVFISK ASA konsern har konsernkontoordning. Deltakerne/selskapene i ordningen er solidarisk ansvarlig, som selvskyldnerkausjonister, for ethvert utestående beløp under konsernkontoavtalen. Gjeld som er sikret med pant: Beløp i millioner kroner Langsiktig pantelån Kortsiktig del av langsiktig pantelån Kassekreditt og andre kortsiktige lån

53 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 53 HAVFISK ASA Konsern Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet: Beløp i millioner kroner Kundefordringer Varelager Varige driftsmidler inkl. eiendeler holdt for salg Andre eiendeler NETTO RENTEBÆRENDE GJELD Netto rentebærende gjeld omfatter følgende poster: Beløp i millioner kroner Kontanter og kontantekvivalenter Finansielle rentebærende anleggsmidler Rentebærende kortsiktige fordringer Sum rentebærende eiendeler Rentebærende langsiktige gjeld (1 210) (1 145) Rentebærende kortsiktig gjeld (78) (78) Sum rentebærende gjeld (1 288) (1 223) Netto rentebærende gjeld (-) / eiendel (+) (925) (997) Finansielle leieforpliktelser Selskapet har ikke finansielle leieforpliktelser i balansen pr NOTE 22: Operasjonelle leieavtaler Uoppsigelige operasjonelle leieavtaler hvor konsernet er leietaker. Beløp i millioner kroner Kostnadsført i 2014/ Sum 1 1 Fremtidige forpliktelser: , , , , , ,4 Totalt 7,2 Leieforpliktelsene gjelder leie av kontorlokaler i Løvenvolgt. 11 i Ålesund. Leieavtalen har en løpetid på 10 år fra Operasjonelle leieavtaler hvor konsernet er utleier. Beløp i millioner kroner Inntektsført i 2014/ Sum Fremtidige Leieinntekter: Etter Totalt 103 Leieinntektene gjelder utleie av produksjonsanlegg til Norway Seafoods, jmf. note 12.

54 54 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 23: Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser HAVFISK ASA dekker i hovedsak sine pensjoner via kollektiv pensjonsordning i livsforsikringsselskap. Regnskapsmessig er ordningen behandlet som ytelsesplan. HAV FISK er pliktig til å ha kollektiv tjenestepensjon ihht lov om tjenestepensjon. Selskapets har både ytelsesbasert og innskuddsbasert ordning. Pensjonsordning tilfredsstiller kravene til lov om obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg har HAVFISK ASA usikrede pensjonsforsikringer som selskapet dekker over drift. Fremtidige pensjonsforpliktelser blir aktuarberegnet og balanseført tilsvarende som for ytelsesbasert ordning. Pensjonsordningene er i det vesentligste knyttet til virksomheten på land da fiskerne i svært liten grad er omfattet av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon. Diskonteringsrenten 2014 er basert på OMF (obligasjoner med fortrinnsrett). Anvendt forutsetninger er i henhold til anbefaling fra Norsk Regnskapsstiftelse. Det er foretatt aktuarmessige beregninger for å beregne pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader i tilknytning til konsernets ytelsesplaner. Ved beregning av forpliktelser og kostnader er følgende forutsetninger lagt til grunn Diskonteringsrente 2,5 % 4,1 % Forventet avkastning 2,5 % 4,1 % Lønnsvekst 3,3 % 3,8 % G-regulering/Inflasjon 3,0 % 3,5 % Pensjonsregulering 1,3 % 1,9 % Pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet: Beløp i millioner kroner Kostnad knyttet til inneværende periodes pensjonsopptjening - - Rentekostnad på påløpte pensjonsforpliktelser 1 1 Forventet avkastning på pensjonsmidler (1) (1) Administrasjonskostnader 0 0 Arbeidsgiveravgift Sum pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet 0 0 Tilskuddsplaner (arbeidsgivers tilskudd) 2 2 Sum pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet 2 2 Pensjonskostnader innregnet i totalresultatet 3 2 Årets totale pensjonskostnader 5 4 Netto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Beløp i millioner kroner Forpliktelse sikrede ytelsesplaner (fondsbasert) (32) (30) Forpliktelse usikrede ytelsesplaner (ikke-fondsbasert) Virkelig verdi pensjonsmidler Beregnet netto nåverdi pensjonsforpliktelser (7) (5) Netto aktuarielle gevinster eller tap som ikke er innregnet i balansen - - Arbeidsgiveravgift og kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening - - Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser (7) (5) Pensjonsmidler pensjonsforpliktelser (32) (30) Antall personer i ytelsesbasert ordning Herav pensjonister Endringer i nåverdi for ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser: Beløp i millioner kroner Netto Pensjonsforpliktelser per 1. januar (5) (4) Kostnad knyttet til inneværende periodes pensjonsopptjening (0) (0) Rentekostnad på påløpte pensjonsforpliktelser (1) (1) Avkastning på pensjonsmidler 1 1 Aktuarielle gevinster og tap innregnet i totalresultatet (3) (2) Utbetalinger av pensjoner 2 1 Pensjonsforpliktelser per 31. desember (7) (5)

55 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 55 HAVFISK ASA Konsern Pensjonsmidler per hovedkategori som prosent av totale pensjonsmidler: Beløp i millioner kroner Obligasjoner 79,3 % 80,4 % Pengemarked 11,5 % 11,7 % Aksjer 6,5 % 5,6 % Eiendommer 0,0 % 0,0 % Annet 2,7 % 2,3 % Sum 100,0 % 100,0 % Konsernet forventer å betale innskudd på om lag 2 millioner kroner til pensjonsmidler i Sensitivitet Nedenfor vises effekten på pensjonskostnader og forpliktelse ved 1 prosent økning eller reduksjon i diskonteringsrenten. I tillegg effekten av 1 prosent økning og reduksjon i lønsvekst. Beløp i millioner kroner 1 prosent økning 1 prosent reduksjon Diskonteringsrente: 3,5 % 1,5 % Endring i pensjonskostnader inkl. renter - SCC 0 0 Endring i pensjonsforpliktelse inklusiv lønnsvekst - PBO (2,6) 2,8 Lønnsvekst: 4,3 % 2,3 % Endring i pensjonskostnader inkl. renter - SCC 0 0 Endring i pensjonsforpliktelse inklusiv lønnsvekst - PBO 0,03-0,2 NOTE 24: Rentebærende kortsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld omfatter følgende poster: Beløp i millioner kroner Kassekreditt - - Annen rentebærende gjeld Sum Annen rentebærende kortsiktig gjeld omfatter følgende poster: Beløp i millioner kroner Kortsiktig del av langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld - - Sum NOTE 25: Leveradørgjeld og andre betalingsforpliktelser Rentebærende kortsiktig gjeld omfatter følgende poster: Beløp i millioner kroner Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Påløpne kostnader og annen kortsiktig gjeld Avsetning for tap vedrørende rente og valutswap mot Glitnir Sum

56 56 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 26: Finansielle instrumenter Den ordinære virksomheten medfører eksponering for kreditt-, rente- og valutarisiko. Selskapet er ikke direkte eksponert mot svingninger i valutakurser da selskapet ikke har datterselskaper i i utlandet og alt salg skjer i norske kroner. Virksomheten er eksponert for svingninger i oljeprisen da selskapets fartøyer bruker bunkersolje som drivstoff. Finansielle derviater benyttes som sikring mot svingninger i disse markeder. Kredittrisiko Selskapet har liten kredittrisiko i den ordinære fangst/handelsvirksomheten da hovedsakelig alt salg blir avregnet gjennom Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag som har garantiordninger for riktig betaling. Det kreves ikke sikkerhet for finansielle eiendeler. Eksponering mot Norway Seafoods Norway Seafoods Group er selskapets største kunde og en nær samarbeidspartner. HAVFISK eier flere foredlingsanlegg som leies ut til Norway Seafoods Group på langsiktige kontrakter. Langsiktig leieavtale med HAV FISK vedrørende produksjonsutstyr er bokført som finansiell leasingavtale og presentert som finansielle rentebærende anleggsmidler i balansen. Leieavtale på bygninger er regnskapsmessig behandlet som en operasjonell leieavtale og årlig leie blir inntektsført under andre driftsinntekter i resultatregnskapet. I forbindelse med utdelingen av aksjene i Norway Seafoods Group AS, ble det også etablert et ansvarlig lån på 100 millioner kroner. Totale utestående mot Norway Seafoods ved utgangen av regnskapsåret er på 211 millioner kroner, herunder 72 millioner som er knyttet til finansiell lease av utstyr på selskapets produksjonsanlegg. Totalt utestående mot Norway Seafoods har øket med 10 millioner kroner i Leieavtalene med Norway Seafoods er nærmere beskrevet i note 12. HAVFISK selger en vesentlig del av det ferske volumet til Norway Seafoods. Avregning skjer gjennom Norges Råfisklag som innestår for oppgjør. Selskapet har dermed ingen kredittrisiko knyttet til denne type salg, jmf. note 1 prinsipper for inntektsføring. Maksimal eksponering for kredittrisiko knyttet til kundefordringer på balansedagen fordelt etter kundetype var: Brutto kundefordringer Beløp i millioner kroner Engrosvirksomhet Detaljister, industrikunder, salgslag Sluttbrukere Sum kundefordringer Eksponering for kredittrisiko Balanseført verdi av fordringer representerer maksimal kreditteksponering. Maksimal eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet var: 2014 Note Holdt for omsetning over resultat Øremerket Tilgjengelig til virkelig for salg verdi over resultat Fordringer til amortisert kost Derivater som sikringsinstrument Holdt til forfall Kontanter og kontantekvivalenter Andre aksjeinvesteringer - Finansielle rentebærende anleggsmidler Andre anleggsmidler Kundefordr., øvrige rentefrie korts. fordr. og -aksjeinvesteringer Kortsiktige derivater Rentebærende kortsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter 16 - Sum Note Holdt for omsetning over resultat Øremerket Tilgjengelig til virkelig for salg verdi over resultat Fordringer til amortisert kost Derivater som sikringsinstrument Holdt til forfall Kontanter og kontantekvivalenter Andre aksjeinvesteringer - - Finansielle rentebærende anleggsmidler Andre anleggsmidler Kundefordr., øvrige rentefrie korts. fordr. og -aksjeinvesteringer Kortsiktige derivater Rentebærende kortsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum Sum Sum

57 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 57 HAVFISK ASA Konsern NOTE 26: Finansielle instrumenter (fortsetter) Aldersfordeling kundefordringer og avsetninger for verdifall Aldersfordelt saldoliste kundefordringer er som følger: Beløp i millioner kroner Brutto 2014 Avsetning Brutto 2013 Avsetning Ikke forfalt 41 (1) 49 - Forfalt 0-30 dager 0 (0) - - Forfalt dager 0 (0) Forfalt dager Forfalt mer en 1 år 0 (0) 1 (1) Sum kundefordringer 41 (1) 49 (1) Nedskrivning i året - - Beløp i millioner kroner Akkumulerte ikke reverserte beløp ved årets begynnelse Netto endring i egenkapital som følge av sikringsbokføring Akkumulerte ikke reverserte beløp ved årets slutt Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelsene ved forfall. Oversikt over forfall inkludert estimerte rentebetalinger per type rentebærende forpliktelse: For rentebærende finansielle forpliktelser viser følgende tabell oversikt over forfall og forfall inklusive renteestimater på hoved type av lån. Beløp i millioner kroner Bokf verdi 2014 Lånet og renters forfallstruktur Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-2 år 2-5 år Over 5 år Ikke finansielle derviater: - Pantelån (1 288) (1 476) (63) (63) (126) (1 224) 0 Annen langsiktig ikke rentebærende forpliktelser (106) (106) (12) - (94) Annen kortsiktige ikke rentebærende forpliktelser (169) (169) (132) (37) Virksomhet holdt for salg Finansielle derivater: - - Renteombytting brukt til sikring (49) (51) (6) (7) (13) (25) Derivater brukt til bunkerssikring (17) (17) (9) (5) (3) - Sum (1 628) (1 819) (210) (112) (155) (1 249) (93) Tabellen nedenfor indikerer i hvilke perioder de sikrede kontantstrømmene og tilhørende sikringsinstrumenter er forventet å inntre: Beløp i millioner kroner Bokf verdi Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-2 år 2-5 år Over 5 år Eiendeler Annen kortsiktige ikke rentebærende forpliktelser (169) (169) (132) (37) Forpliktelser, pantelån (1 288) (1 476) (63) (63) (126) (1 224) 0 Finasielle derivater Bunkersderivater (17) (17) (9) (5) (3) Rentederivater (49) (51) (6) (7) (13) (25) - Sum (1 522) (1 713) (210) (112) (142) (1 249) 0 Tabellen nedenfor indikerer i hvilke perioder de sikrede kontantstrømmene og tilhørende sikringsinstrumenter er forventet å få effekt på resultatregnskapet: Beløp i millioner kroner Bokf verdi Kontantstrøm Kontantstrøm Kontantstrøm Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-2 år 2-5 år Over 5 år Eiendeler Forpliktelser (557) (94) (94) (186) (183) - Finasielle derivater Bunkersderivater (17) (9) (5) (3) - - Rentederivater (51) (6) (7) (13) (25) - Sum (625) (109) (106) (202) (208) - Fortsetter neste side

58 58 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 26: Finansielle instrumenter (fortsetter) Beløp i millioner kroner Bokf verdi 2013 Lånet og renters forfallstruktur Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-2 år 2-5 år Over 5 år Ikke finansielle derviater: - Pantelån (1 223) (1 501) (68) (68) (133) (1 230) (3) Annen langsiktig ikke rentebærende forpliktelser (257) (257) (36) (16) - (204) Annen kortsiktige ikke rentebærende forpliktelser (320) (320) (159) (161) Virksomhet holdt for salg Finansielle derivater: - - Renteombytting brukt til sikring (28) (28) (4) (4) (8) (12) Derivater brukt til bunkerssikring Sum (1 823) (2 101) (265) (247) (139) (1 242) (207) Tabellen nedenfor indikerer i hvilke perioder de sikrede kontantstrømmene og tilhørende sikringsinstrumenter er forventet å inntre: Beløp i millioner kroner Bokf verdi Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-2 år 2-5 år Over 5 år Eiendeler Annen kortsiktige ikke rentebærende forpliktelser (320) (320) (159) (161) Forpliktelser, pantelån (1 223) (1 501) (68) (68) (133) (1 230) (3) Finasielle derivater Bunkersderivater Rentederivater (28) (28) (4) (4) (8) (12) - Sum (1 566) (1 844) (229) (231) (139) (1 242) (3) Tabellen nedenfor indikerer i hvilke perioder de sikrede kontantstrømmene og tilhørende sikringsinstrumenter er forventet å få effekt på resultatregnskapet: Beløp i millioner kroner Bokf verdi Kontantstrøm Kontantstrøm Kontantstrøm Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-2 år 2-5 år Over 5 år Eiendeler Forpliktelser (468) (76) (80) (166) (145) - Finasielle derivater Bunkersderivater Rentederivater (28) (4) (4) (8) (12) - Sum (490) (78) (82) (173) (157) - Renterisiko På balansedagen er renteprofilen på HAVFISK rentebærende instrumenter som følger: Beløp i millioner kroner Fast rente: Bankbeholdning - - Andre rentebærende eiendeler Rentebærende gjeld Netto rentebærende fordring(gjeld-) til fast rente - - Beløp i millioner kroner Flytende rente: Bankbeholdning Andre rentebærende eiendeler Rentebærende gjeld Netto rentebærende fordring(gjeld-) til flytende rente (925) (997) Kontanstrømanalyse og virkelig verdianalyse flytende renteinstrumenter 2014 Resultatregnskap Egenkapital Beløp i millioner kroner 100 pkt økning 100 pkt reduksjon 100 pkt økning 100 pkt reduksjon Flytende rente på instrumentene (9) Rentebytteavtaler - sikring av kontantstrøm (24) Kontantstrøm effekt (9) 9 21 (24)

59 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 59 HAVFISK ASA Konsern Rentebytte avtaler HAVFISK ASA har per sikret deler av pantegjelden med en renteswapavtale. 626 millioner kroner er sikret. For øvrige lån og for rentebærende finansielle eiendeler er det flytende rente. Virkelig verdi på avtalen utgjør -49 milioner kroner per 31. desember Effektiv rentesats For rentebærende finansielle eiendeler og rentebærende finansielle forpliktelser viser følgende tabell effektiv rentesats på balansedagen. Tidspunkt for reprising er for alle rentebærendefinansielle eiendeler og forpliktelser skjer på 3 og 6 måneders basis da rentefiks på margin skjer med disse intervallene. Alle rentebærende finansielle eiendeler og rentebærende finansielle forpliktelser har flytende rente. Beløp i millioner kroner Note Effektivr entesats Effektiv rentesats Kontanter og kontantekvivalenter 16 1,4 % 1,4 % Rentebærende langsiktige fordringer 12 4,5 % 4,2 % Rentebærende langsiktige lån og kreditter 21 4,3 % 4,5 % Driftsfasilitet (ikke benyttet) 24 4,5 % 4,6 % Valutarisiko Etter at virksomheten i Norway Seafoods ble skilt ut, er ikke selskapet lenger direkte eksponert mot svingninger i valutakurs da selskapet ikke lenger har datterselskaper i utlandet og alt salg skjer i norske kroner. Konsernet er imidlertid indirekte eksponert da prisen på selskapets produkter over tid vil kunne bli påvirket av kursutviklingen i valuta. Nedenfor vises eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi i regnskap eller i noter klassifisert i virkelig verdi hierarkiet. Level 1: Virkelig verdi basert på priser kvotert i et aktivt marked for identiske eiendeler og forpliktelser. Level 2: Virkelig verdi basert på input fra annet enn kvoterte priser. Level 2 inkluderer rente og valutaderivater Level 3: Ved bruk av diskontert kontantstrømsmetode, er estimerte fremtidige kontantstrømmer basert på ledelsens beste estimat og diskonteringsrenten er markedsrenten for tilsvarende instrumenter på balansedagen. Pålydende beløp anses for å reflektere virkelig verdi for fordringer / forpliktelse med varighet på mindre enn ett år. Per 31. desember 2014 Virkelig verdi 2014 Beløp i millioner kroner Lån og fordringer, andre forpliktelser Tilgjengelig for salg - finansielle eiendeler Rente og bunkers Derivater Balanseført verdi 2014 Level 1 Level 2 Level 3 Total Andre langsiktige rentebærende fordringer Kundefordringer Andre rentefrie omløpsmidler Rentebærende omløpsmidler Kontanter og bank innskudd Finansielle eiendeler Pantelån Leverandørgjeld Påløpt ikke betalte renter Andre påløpte kostnader Avsatt utbytte Andre rentefrie kortsiktige forpliktelser Derivater Finansielle forpliktelser Per 31.desember 2013 Virkelig verdi 2013 Beløp i millioner kroner Lån og fordringer, andre forpliktelser Tilgjengelig for salg - finansielle eiendeler Rente og bunkers Derivater Balanseført verdi 2013 Level 1 Level 2 Level 3 Total Aksjer og andeler i andre selskaper Andre langsiktige rentefrie fordringer Andre langsiktige rentebærende fordringer Kundefordringer Andre rentefrie omløpsmidler Derivater Rentebærende omløpsmidler Kontanter og bank innskudd Finansielle eiendeler Pantelån Leverandørgjeld Påløpt ikke betalte renter Andre påløpte kostnader Andre rentefrie kortsiktige forpliktelser Derivater Finansielle forpliktelser

60 60 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 27: Betingede utfall og kontraktsmessige forpliktelser BETINGEDE FORPLIKTELSER Garantiforpliktelser HAVFISK konsernet har ved utgangen av 2014 garantiforpliktelser som ikke er balanseført på 13 millioner kroner. Garantiene er betalingsgarantier stillet på vegne av datterselskapene overfor eksterne leverandører og overfor myndighetene. Juridiske tvister/rettskrav HAVFISK ASA mottok i september 2010 krav fra administrasjonskomiteen i Glitnir på Island om betaling av 105 millioner kroner pluss påløpte renter som etter-oppgjør for en rente og valuta-avtale inngått i I desember 2011 mottok HAVFISK stevning fra Glitnir i saken, der kravet opprettholdes. Som nevnt i prospekt datert 31.august 2009 ble den relevante swap-avtalen terminert av HAVFISK i HAVFISK er av den oppfatning at selskapet hadde rett til, og korrekt terminerte swap-avtalen i henhold til islandsk lov. Reykjavik herredsrett avga 30. desember 2013 dom i saken om HAVFISKs rente-, inflasjons- og valuta-swapavtale inngått med Glitnir. Retten konkluderte med at HAVFISK ikke hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK ble dermed dømt til å betale ISK i erstatning til Glitnir, med tillegg av ISK i renter. Etter offisiell vekslingskurs fra den islandske sentralbanken ble samlet krav per om lag NOK 158 millioner. Beløpet ble avsatt i årsregnskapet for 2013, jmf. note 7 samt note 24. Dommen ble anket av HAVFISK. I kvartalsrapportene for 2014 er det gjort ytterligere avsetning for påløpte renter i 2014 samt for kursjusteringer mot islandske kroner. Til sammen utgjør dette 38 millioner kroner som det er gjort avsetning for i løpet av Totalt var avsetningen på 195 millioner kroner i denne saken i Q4 rapporten for HAVFISKs anke i saken ble behandlet i Islands høyesterett 4. mars 2015, og dom i saken falt 12.mars Retten konkluderte med at HAVFISK hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK er frikjent for hele kravet fra Glitnir. Den regnskapsmessige avsetningen HAVFISK har foretatt for kravet på 195 millioner kroner, inkludert renter og disagio, er tilbakeført, jmf. note 7. BETINGEDE EIENDELER HAVFISK har ingen betingede eiendeler. NOTE 28: Transaksjoner og avtaler med nærstående parter Konsernregnskapet til HAVFISK ASA inkluderer følgende transaksjoner og mellomværende med Aker ASA, Norway Seafoods samt selskapet Ocean Harvest AS som er kontrollert av Aker ASA. Nedenfor er transaksjoner med nærstående parter listet opp: Transaksjoner med nærstående parter Driftsinntekter 1 2 Spesielle driftsposter (inntekt) Driftskostnader Finansinntekter 8 8 Finanskostnader Kortsiktige rentefri gjeld (3) - Langsiktige fordringer Kortsiktig rentefri fordring Tjenester er ytet på armlengdes vilkår. Driftsinntekter og driftskostnader består av husleie og konsernkostnader belastet og mottatt fra Aker ASA, Norway Seafoods og Ocean Harvest AS. HAVFISK har i 2014 solgt til søsterselskapet Norway Seafoods for 148 millioner kroner. Dette salget er avregnet gjennom Norges Råfisklag pg Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, jmf. redegjørelse i note 1 under avsnittet prinsipper for inntekstføring. NOTE 29: Samlet lønn og annen godtgjørelse til styre og konsernsjef og andre ledende ansatte i HAVFISK ASA 2014: Godtgjørelse til ledende ansatte Beløp i tusen kroner Stilling Fastlønn Andre godtgjørelser Bonus Pensjons-ytelser Sum Olav Holst-Dyrnes Konsernsjef Eldar Kåre Farstad CFO Ari Josefsson Direktør drift Erik Kartevoll Direktør HR Tone Myklebust Direktør salg Lasse Stokkeland Direktør teknisk avd Eldar Vindvik Direktør teknisk avd Sum

61 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 61 HAVFISK ASA Konsern Olav Holst -Dyrnes fratrådte som konsernsjef 30. september og Eldar Kåre Farstad var konstituert i stillingen i perioden 1. oktober til 31.desember Webjørn Barstad tiltrådte som ny konsernsjef fra 1. jannuar Lasse Stokkeland fratrådte som teknisk direktør ved utgangen av Eldar Vindvik ble ansatt som ny teknisk direktør og startet i jobben 1. januar 2015, men arbeidet i selskapet i desember 2014 sammen med Lasse Stokkeland. Ledende ansatte har ikke lån i selskapet. Det er heller ikke stillet sikkerhet for ledende ansatte. Det eksisterer ikke opsjonsordninger for ansatte i selskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte følger den policy som general forsamlingen vedtok på ordinær generalforsamling i : Godtgjørelse til ledende ansatte Beløp i tusen kroner Stilling Fastlønn Andre godtgjørelser Bonus Pensjons-ytelser Sum Olav Holst-Dyrnes Konsernsjef Eldar Kåre Farstad CFO Ari Josefsson Direktør drift Erik Kartevoll Direktør HR Tone Myklebust Direktør salg Lasse Stokkeland Direktør teknisk avd Odd Johan Fladmark Direktør teknisk avd Sum Lasse Stokkeland overtok som teknisk direktør med virkning fra 1. oktober Stokkeland kom da fra stillingen som prosjektleder for flåtefornyingeprosjektet. Ledende ansatte har ikke lån i selskapet. Det er heller ikke stillet sikkerhet for ledende ansatte. Det eksisterer ikke opsjonsordninger for ansatte i selskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte følger den policy som generalforsamlingen vedtok på ordinær generalforsamling i Godtgjørelse til styremedlemmer Beløp i hele kroner Honorar 2014 Honorar 2013 Frank Ove Reite Styrets leder Trine Sæther Romuld Styrets nestleder Leiv Grønnevet Styremedlem Øyvind Eriksen * Styremedlem Ola Snøve * Styremedlem Kari Mette Ski Styremedlem Trond Brandsrud '* Styremedlem Bjarne Kristiansen Varamedlem Ottar Johansen Ansattes representant Andre Steffensen Ansattes representant Erlend Hanssen Ansattes representant Sum Honoraret til Frank Ove Reite utbetales til hans arbeidsgiver. Honoraret til Ola Snøve og Trond Brandsrud utbetales til deres arbeidsgiver Aker ASA. Trine Sæther Romuld er leder for revisjonsutvalget, Leiv Grønnevet og Erlend Hanssen er medlemmer av revisjonsutvalget. *) De som er merket med stjerne har ikke vært styremdlemmer hele året. Retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og konsernets ledergruppe Det viktigste formålet med lønnssystemet for ledende ansatte er å stimulere til en sterk og vedvarende resultatorientert kultur som bidrar til økning av aksjeverdiene. Den samlede godtgjørelse til ledende ansatte består av en markedsbasert grunnlønn, noen få standard tilleggsytelser og en variabel lønn. Konsernsjefen og konsernets ledergruppe er medlemmer i de kollektive pensjons- og forsikringsordningene som gjelder for alle ansatte. Selskapet praktiserer standard ansettelseskontrakter og standard ansettelsesbetingelser vedrørende oppsigelsestid og etterlønn for stillingen som konsernsjef og for medlemmene i ledergruppen. Selskapet tilbyr ikke aksjeopsjonsprogrammer til ansatte. Systemet for variabel lønn skal bidra til oppnåelse av gode finansielle resultater og ledelse i henhold til selskapets verdier og forretningsetikk. Den variable lønnen baseres på oppnåelse av finansielle, operasjonelle og personlige resultatmål samt ledelse i henhold til selskapets verdier. Systemet representerer et potensial for ledere til å opptjene en variabel tilleggslønn på opptil 50 prosent av grunnlønn. Opptjent variabel lønn utbetales det påfølgende år. Ved gjennomføringen av spesielle prosjekter er det anledning for tildeling av bonus/variabel lønn utover dette. Avtale om vederlag ved opphør av arbeidsforhold/pensjonering Daglig leder har 3-6 mnd lønnsgaranti ved oppsigelse. Øvrige ledergruppe har 3-6 mnd lønnsgaranti ved oppsigelse.

62 62 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA Konsern NOTE 30: Andre langsiktige forpliktelser Andre langsiktige forpliktelser omfatter følgende poster: Beløp i millioner kroner Avsetning for prosesskostnader i Glitnir saken - 6 Sum - 6 NOTE 31: Aksjer eid av konsernsjef, styre og ledende ansatte i HAVFISK ASA Følgende antall aksjer var eid av styremedlemmer og konsernledelse og deres nærstående per 31 desember 2014: Antall Styret: Frank O Reite Styrets leder Gjennom selskapet Converto AS Andre Steffensen Styremedlem Konsernledelse: Eldar Kåre Farstad CFO Tone Myklebust Direktør salg Oversikt over de 20 største aksjonærene per Navn Antall aksjer Andel AKER ASA ,25 % MARINE HARVEST ASA ,92 % CORTEX AS ,10 % CONVERTO AS ,52 % KONTRARI AS ,42 % SES AS ,97 % JAH AS ,33 % HOLDEN JIM ØYSTEIN ,31 % STATOR AS ,28 % TRAPESA AS ,26 % CAPRECA AS ,26 % MP PENSJON PK ,25 % BENTNESET INVEST A/S ,24 % SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB ,20 % STATE STREET BANK AND TRUST CO ,19 % MIDDELBOE AS ,19 % ROSØY AS ,19 % BIRKELAND ODD KNUT ,16 % JOMANI AS ,15 % HYLLIBRÅTEN AS ,13 % Andre ,68 % Sum ,0 % NOTE 32: Hendelser etter balansedagen Glitnir-saken ble behandlet i Islands høyesterett 4. mars 2015, og dom i saken falt 12.mars Retten konkluderte med at HAVFISK hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK er frikjent for hele kravet fra Glitnir. De regnskapsmessige konsekvenser av dommen er innarbeidet i årsregnskapet for 2014, jmf. omtale av saken i note 27.

63 63 Regnskap og noter HAVFISK ASA mor

64 64 VÅRE RESULTATER RESULTATREGNSKAP HAVFISK ASA Resultatregnskap Beløp i 1000 kroner Note Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum Driftsinntekter Varekostnad og beholdningsendringer (5 662) - Lønn og personalkostnader 3 (30 885) (23 944) Andre driftskostnader 4 (22 172) (12 628) Driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer (12 391) (2 353) Avskrivninger og amortiseringer 7 (584) (497) Driftsresultat (12 975) (2 850) Netto finansposter ( ) Resultat etter finansposter ( ) Skattekostnad/skatteinntekt 6 (42 166) Årsresultat ( ) Disponering av årets resultat: Årsresultat ( ) Overført til (-)/ fra annen egenkapital ( ) Sum - -

65 VÅRE RESULTATER BALANSE PER 31. DESEMBER 65 HAVFISK ASA Balanse per Beløp i 1000 kroner Note Eiendeler Utsatt skattefordring Fast eiendom, maskiner og inventar Forskudd byggekontrakter Sum immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Aksjer i datterselskaper Langsiktige fordringer på konsernselskaper Andre langsiktige fordringer etc. 8, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer på konsernselskaper Andre kortsiktige fordringer Derivater Rentebærende kortsiktige fordringer 8, Betalingsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Aksjekapital Egne aksjer 11 (1 486) (1 486) Overkurs Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital (56 575) Sum opptjent egenkapital (56 575) Sum egenkapital Forpliktelser ved utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig forpliktelse Sum avsetning til forpliktelser Langsiktig gjeld til datterselskaper Langsiktig gjeld rentebærende ekstern 12, Sum annen langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld 12, Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til konsernselskaper Derivater Skyldig offentlige avgifter Avsetning for tap vedrørende rente og valutaswap mot Glitnir Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Ålesund, 19. mars 2015 For HAVFISK ASA Frank O. Reite Trine Sæther Romuld Leiv Grønnevet Ola Snøve Kari Mette Ski Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ottar S. Johnsen Andre Steffensen Erlend Hanssen Webjørn Barstad Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernsjef

66 66 VÅRE RESULTATER KONTANTSTRØMANALYSE HAVFISK ASA Kontantstrømanalyse Beløp i NOK Resultat etter finansielle poster ( ) Ordinære avskrivninger 7 (584) 497 Betalte renter (67 492) (53 328) Mottatte renter Øvrige endring kortsiktige poster ( ) Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (31 346) (10 472) Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler 7 (340) (565) Utbetaling andre langsiktige investeringer/fordringer ( ) ( ) Innbetaling andre langsiktige investeringer/fordringer Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (7 077) ( ) Utbetaling rentebærende langsiktig gjeld (78 976) (75 498) Innbetaling rentebærende langsiktig gjeld Utbetaling rentebærende kortsiktig gjeld (19 437) ( ) Innbetaling ved opptrekk av kortsiktig rentebærende gjeld - - Mottatt konsernbidrag Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Kontantstrøm gjennom året (41) Bankbeholdning Bankbeholdning

67 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 67 HAVFISK ASA Noter til regnskapet Note 1: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk i Norge. Datterselskap/tilknyttet selskap I selskapsregnskapet er datterselskaper og tilknyttede selskaper vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskriving har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Utbytte og andre utdelinger er inntektsført samme år som det er avsatt i datterselskapet. Overstiger utbytteandel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/ langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres en generell avsetning for å dekke antatt tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid. Pensjoner Selskapet har både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger. For ytelses baserte pensjonsordninger er forpliktelsen innregnet lik nåverdien av den ytelsesbaserte forpliktelsen på balansedagen minus virkelig verdi av ordningens eiendeler, med justeringer for aktuarielle gevinster/tap og kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening. Den ytelsesbaserte forpliktelsen beregnes av uavhengige aktuarer og måles som nåverdien av estimerte fremtidige kontantutbetalinger. Kostnadene ved å stille pensjoner til rådighet belastes resultatregnskapet slik at de regulære kostnadene fordeles over de ansattes antall tjenesteår. Aktuarielle gevinster og tap som forårsakes av erfaringsjusteringer, endringer i aktuarielle forutsetninger og endringer i pensjonsordninger regnskapsføres over det gjennomsnittlige antall gjenværende tjenesteår for de ansatte det gjelder. For innskuddsbaserte pensjonsordninger betales innskuddene til pensjonsforsikringsordninger. Når innskuddene er betalt, gjenstår ingen ytterligere betalingsforpliktelser. Innbetalinger til innskuddsbaserte pensjonsordninger belastes resultatregnskapet for den perioden innskuddet gjelder. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. I den grad konsernbidrag ikke er resultatført er skatteeffekten av konsernbidraget ført direkte mot investering i balansen. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bank innskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Bruk av estimater Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker resultatregnskapet og verdset telsen av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres løpende.

68 68 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA NOTE 2: Driftsinntekter Andre driftsinntekter består i hovedsak av salg av administrative tjenester til selskaper i HAVFISK og Aker konsernet. Salgsinntektene er fra salg av fiskemel fra konsernets trålere. NOTE 3: Lønnskostnader Lønnskostnader består av følgende: Beløp i 1000 kroner Lønn Folketrygdavgift Andre ytelser Pensjonskostnader Sum Antall ansatte ved utgangen av året Antall årsverk For oversikt over samlet lønn og annen godtgjørelse til styre og konsernsjef og andre ledende ansatte i HAVFISK ASA, se note 29 i konsernregnskapet.selskapet har innskuddsbasert pensjonsordning som oppfyller kravene i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsforpliktelser er vist i note 14. NOTE 4: Godtgjørelse til revisor Godtgjørelse til revisor er inkludert i andre driftskostnader og fordeles som følger: Beløp i 1000 kroner Lovpålagt Andre Kostnader revisjon attestasjoner emisjon Revisjon Sum Av honoraret for andre tjenester i 2014 utgjør NOK 56 tusen skattemessig bistand og NOK 674 tusen andre tjenester utenfor revisjon. Beløpene er ekslusiv merverdiavgift. NOTE 5: Netto finansposter Finansinntekter omfatter følgende poster: Beløp i 1000 kroner Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter fra selskaper innen konsernet Netto mottatt konsernbidrag fra datterselskaper Andre finansinntekter Sum finansinntekter Rentekostnader til eksterne parter (66 461) (55 684) Rentekostnader til selskaper innen konsernet - (461) Andre finanskostnader (2 591) (2 766) Avsetning for tap vedrørende rente og valutaswap mot Glitnir ( ) Sum finanskostnader ( ) Netto finansposter ( )

69 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 69 HAVFISK ASA NOTE 6: Estimert skattbart resultat Skattekostnaden er som følger: Beløp i 1000 kroner Resultat før skatt ( ) Permanente forskjeller (65 282) (2 232) Endring midlertidige forskjeller ( ) Benyttet underskudd til fremføring - (27 442) Estimert skattbart resultat (19 358) 0 Resultatført beregnet betalbar skatt 27% - - Skattekostnad Resultatført betalbar skatt - - Skatt på poster ført direkte mot egenkapitalen (11 550) Endring utsatt skatt (30 616) Skattekostnad/Skatteinntekt (42 166) Se også note 13 vedrørende utsatt skatt. NOTE 7: Varige driftsmidler Bevegelsen i varige driftsmidler for 2014 fremgår av oversikten nedenfor: Beløp i 1000 kroner Maskiner og inventar Bygninger/Boliger Sum Anskaffelseskost balanse per 1. januar Tilgang i år Avhending og utrangering - Anskaffelseskost balanse per 31. desember Akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall per 1. januar Solgt - Årets avskrivninger Akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall per 31. desember Balanseført verdi per 31. desember Økonomisk levetid 3-5 år Forskudd byggekontrakter HAVFISK konsernet inngikk i september 2011 kontrakt med VARD (STX OVS) om bygging av tre nye trålere som ble levert i 2013 og I løpet av 2013 er Gadus Poseidon og Gadus Njord levert. Den siste, Gadus Neptun er levert i første kvartal Endring i forskudd byggekontrakter: Regnskap Regnskap Beløp i kroner Balanseført verdi 1.januar Betaling i løpet av året Levering av nybygg - overført skip ( ) ( ) Balanseført verdi 31. desember NOTE 8: Fordringer Langsiktige fordringer er fordelt som følger: Beløp i 1000 kroner Forfall innen 1 år Forfall senere enn 1 år Sum Rentebetingelsene er iht. markedsmessige vilkår. Kortsiktige fordringer på konsernselskaper består av tilgode konsernbidrag, ordinære kundefordringer og påløpt renter Norway Seafoods AS. Rentebærende kortsiktig fordring er i sin helhet fordring mot søsterselskapet Norway Seafoods AS. Kortsiktig gjeld til konsernselskap er ordinær leverandørgjeld.

70 70 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA NOTE 9: Aksjer i datterselskaper Denne post omfatter per følgende: Beløp i 1000 kroner Forretnings-kontor Andel i % 1) Egenkapital Resultat etter finans Bokført verdi 2014 Bokført verdi 2013 HAVFISK Stamsund AS Stamsund (2 732) HAVFISK Melbu AS Melbu HAVFISK Finnmark AS Hammerfest Aker Seafoods AS Ålesund Sum aksjer i datterselskaper ) Selskapets eierandel og stemmeandel er lik for alle selskaper NOTE 10: Derivater Selskapet har inngått terminkontraker på sikring av pris på bunkersolje. Kontraktene forfaller fortløpende fra og frem til Nåverdien av disse kontraktene pr har en negativ verdi på 16,661 millioner kroner og er i regnskapet presentert under kortsiktig gjeld. Endringen i nåverdi i 2014 er negativ med 21,8 millioner kroner og endringen etter skatt er ført mot egenkapitalen, jmf. note 11. Videre har selskapet tre løpende kontrakter på rentesikring på henholdsvis 200,181 og 250 millioner kroner. Kontraktene løper til Ved utgangen av regnskapsåret har kontraktene en negativ nåverdi på 48,919 millioner kroner og er i regnskapet presentert under kortsiktig gjeld. Endringen i nåverdi i 2014 er negativ med 21 millioner kroner og endringen etter skatt er ført mot egen kapitalen, jmf. note 11. Det henvises til note 26 i konsernregnskapet for nærmere spesifikasjon. NOTE 11: Egenkapital Aksjekapitalen i HAVFISK ASA per består av aksjer hver pålydende NOK 5. Egne aksjer er , og utestående antall aksjer er Hver aksje har lik stemmeandel. Oversikt over de 20 største aksjonærene per Navn Antall aksjer Andel AKER ASA ,25 % MARINE HARVEST ASA ,92 % CORTEX AS ,10 % CONVERTO AS ,52 % KONTRARI AS ,42 % SES AS ,97 % JAH AS ,33 % HOLDEN JIM ØYSTEIN ,31 % STATOR AS ,28 % TRAPESA AS ,26 % CAPRECA AS ,26 % MP PENSJON PK ,25 % BENTNESET INVEST A/S ,24 % SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB ,20 % STATE STREET BANK AND TRUST CO ,19 % MIDDELBOE AS ,19 % ROSØY AS ,19 % BIRKELAND ODD KNUT ,16 % JOMANI AS ,15 % HYLLIBRÅTEN AS ,13 % ANDRE ,68 % Sum ,0 %

71 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 71 HAVFISK ASA Endringen i egenkapitalen i 2014 fremkommer som følger: Beløp i 1000 kroner Aksjekapital Egne aksjer Overkurs Annen innskutt EK Sum innskutt kapital Sum opptjent Sum egenkapital egenkapital Egenkapital per (1 486) (56 575) Derivater ført direkte mot EK - (31 228) (31 228) Årsresultat Egenkapital per (1 486) NOTE 12: Gjeld Rentebærende langsiktig gjeld fordeler seg på låneopptak i norsk og utenlandsk valuta på følgende måte: Beløp i 1000 kroner Valutabeløp Langsiktig rentebærende ekstern gjeld i NOK Langsiktig rentebærende gjeld til datterselskaper i NOK - - Sum Rentebærende langsiktig gjeld ekstern er øket med 140 millioner kroner som følge av opptrekk av lån i forbindelse med betalinger under byggekontrakter for nye fartøy. Det er i 2014 betalt ordinære avdrag på gjelden med til sammen 78 millioner kroner. Spesifikasjon av rentebærende kortsiktig gjeld: Beløp i 1000 kroner Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner Kortsiktig del av langsiktig rentebærende gjeld Sum Langsiktig rentebærende gjeld har følgende avdragsplan fordelt på lånetype: Finansiell Beløp i 1000 kroner leasing Gjeld til kredittinst./andre Gjeld i konsernet 2015 (78 000) (78 000) 2016 (78 000) (78 000) 2017 (78 000) (78 000) 2018 ( ) ( ) 2019 (1 667) (1 667) Etter 2019 (1 667) - (1 667) Sum - ( ) - ( ) Totalt Selskapet foretar kryssgarantier ovenfor andre konsernselskaper. Rentebetingelser er iht. markedsmessige vilkår. Gjennomsnittlig rente på gjeld til kreditt institusjoner er ved utgangen av året på 3/6 mnd Nibor +1,85 % margin. HAVFISK ASA har forpliktelser i låneavtalen som knytter seg til minimum egenkapitalandel samt diverse krav til inntjening. Dette er også styrende for hvor stor margin som betales på selskapets pantegjeld. NOTE 13: Utsatt skatt Nedenstående oppstilling viser forskjellen mellom bokførte og skattemessige verdier ved utløpet av 2014 og 2013, endringer i disse forskjellene, samt utsatt skatt ved utløpet av 2014 og 2013 og endring utsatt skatt. Beløp i 1000 kroner Endring Varige driftsmidler (49) 171 (220) Finansielle instrumenter (22 743) Andre forskjeller (7) Avsetning i Glitnir saken - ( ) (37 557) Pensjon (6 084) (4 105) (1 979) Midlertidige forskjeller (6 105) ( ) (62 506) Akkumulert fremførbart underskudd (25 410) (6 052) (19 358) Grunnlag utsatt skatt (31 515) ( ) (81 864) Netto utsatt skatt/-fordel 27% (8 509) (39 125) (22 103) Skattekostnad er vist i note 6.

72 72 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET HAVFISK ASA NOTE 14: Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet er pliktig til å ha kollektiv tjenestepensjon ihht lov om tjenestepensjon. Selskapets har både ytelsesbasert og innskuddsbasert ordning. Pensjonsordning tilfredsstiller kravene til lov om obligatorisk tjenestepensjon, HAVFISK ASA dekker i hovedsak sine pensjoner via kollektiv pensjonsordning i livsforsikringsselskap. Regnskapsmessig er odningen behandlet som ytelsesplan. I tillegg har HAVFISK ASA usikrede pensjonsforsikringer som selskapet dekker over løpende drift. Fremtidige pensjonsforpliktelser blir aktuarberegnet og balanseført tilsvarende som for ytelsesbasert ordning. Det er foretatt aktuarmessige beregninger basert på følgende forutsetninger: Diskonteringsrente 2,5 % 4,1 % Forventet avkastning 2,5 % 4,1 % Lønnsvekst 3,3 % 3,8 % G-regulering/Inflasjon 3,0 % 3,5 % Pensjonsregulering 1,3 % 1,9 % Prosentvis sammensetning av pensjonsmidler: Obligasjoner 79,3 % 80,4 % Pengemarked 11,5 % 11,7 % Aksjer 6,5 % 5,6 % Eiendommer 0,0 % 0,0 % Annet 2,7 % 2,3 % Sum 100 % 100 % Pensjonskostnadene: Beløp i 1000 kroner Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på påløpte pensjonsforpliktelser (996) (964) Forventet avkastning på pensjonsmidler Fordelt virkning av endring i estimater og pensjonsplaner etc. (2 586) - Administrasjonskostnader (49) (51) Netto pensjonskostnad (2 783) (164) Innskuddsbasert ordning (arbeidsgivers tilskudd) (1 588) (1 558) Netto pensjonskostnader totalt (4 371) (1 722) Netto pensjonsmidler/-forpliktelser er som følger: Nåverdi av påløpte pensjonsforpliktelser (27 103) (25 412) Verdi av fremtidig lønnsvekst Beregnede pensjonsforpliktelser (27 103) (25 412) Verdi av pensjonsmidler Beregnede netto pensjonsmidler/ (-forpliktelser) (6 084) (4 105) Netto pensjonsmidler/(-forpliktelser) 2) (6 084) (4 105) Balanseført netto pensjonsmidler/(-forpliktelser) 2) (6 084) (4 105) Antall yrkesaktive Antall pensjonister Underfinansierte planer: Verdien av pensjonsforpliktelsene overstiger verdien av pensjonsmidlenen Overfinansierte planer: Verdien av pensjonsmidlene overstiger pensjonsforpliktelsene. HAVFISK sine pensjonsordninger er underfinansierte planer. 2) Det er avsatt arbeidsgiveravgift på kontrakter med netto pensjonsforpliktelser. For 2014 er arbeidsgiveravgiften inkludert i nåverdien av påløpne pensjonsforplitelser. NOTE 15: Finansiell markedsrisiko Selskapet er eksponert for risiko knyttet til verdien av sine investeringer i datterselskaper ved endringer i priser i ferdigvaremarkedet, i den grad slike endringer medfører endringer i disse selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensiale over tid. Norway Seafoods Group er selskapets største kunde og en nær samarbeidspartner. HAVFISK konsernet eier flere foredlingsanlegg som leies ut til Norway Seafoods Group på langsiktige kontrakter. I forbindelse med utdelingen av aksjene i Norway Seafoods Group AS, ble det også etablert et ansvarlig lån på 100 millioner kroner. Utestående mot Norway Seafoods ved utgangen av regnskapsåret er på 144 millioner kroner. Utestående mot Norway Seafoods har øket med 22 millioner kroner i Det henvises til note 12 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Selskapet har ingen løpende sikringsforretninger knyttet til utenlandsk valuta og har heller ikke salg i utenlandsk valuta.

73 VÅRE RESULTATER NOTER TIL REGNSKAPET 73 HAVFISK ASA NOTE 16: Leieavtaler Selskapet leier administrative tjenester av Aker ASA til markedsmessige vilkår. Selskapet leier kontorlokaler i Løvenvoldgt. 11 i Ålesund, jmf. note 22 i konsernregnskapet. NOTE 17: Pantheftelser og garantiforpliktelser Langsiktig gjeld rentebærende Rentebærende kortsiktig gjeld Sum gjeld som er pantsatt Bokført verdi av pantsatte eiendeler: Fordringer på konsernselskaper Forskudd på byggekontrakter 0 Fast eiendom, maskiner og inventar Aksjer i datterselskaper Sum pantsatte eiendeler Selskapets datterselskap har stilt sikkerhet for pantelån på inntil millioner kroner. Restgjeld per er kr Konsernet har konsernkontosystem, hvor det er avgitt kryssgarantier. Selskapet har i tillegg avgitt bankgarantier knyttet til skattetrekk med 13 millioner kroner. NOTE 18: Hendelser etter balansedagen Glitnir-saken ble behandlet i Islands høyesterett 4. mars 2015, og dom i saken falt 12.mars Retten konkluderte med at HAVFISK hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK er frikjent for hele kravet fra Glitnir. De regnskapsmessige konsekvenser av dommen er innarbeidet i årsregnskapet for 2014, jmf. omtale av saken i note 19. NOTE 19: Juridiske tvister/betingede utfall HAVFISK ASA mottok i september 2010 krav fra administrasjonskomiteen i Glitnir på Island om betaling av 105 millioner kroner pluss påløpte renter som etter oppgjør for en rente og valuta-avtale inngått i I desember 2011 mottok HAVFISK stevning fra Glitnir i saken, der kravet opprettholdes. Som nevnt i prospekt datert 31.august 2009 ble den relevante swap-avtalen terminert av HAVFISK i HAVFISK var av den oppfatning at selskapet hadde rett til, og korrekt terminerte swap-avtalen i henhold til islandsk lov. Reykjavik herredsrett avga 30. desember 2013 dom i saken om HAVFISKs rente-, inflasjons- og valuta-swapavtale inngått med Glitnir. Retten konkluderte med at HAVFISK ikke hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK ble dermed dømt til å betale ISK i erstatning til Glitnir, med tillegg av ISK i renter. Etter offisiell vekslingskurs fra den islandske sentralbanken ble samlet krav per om lag NOK 158 millioner. Beløpet ble avsatt i årsregnskapet for 2013, jmf. note 5. Dommen ble anket av HAVFISK. I kvartalsrapportene for 2014 er det gjort ytterligere avsetning for påløpte renter i 2014 samt for kursjusteringer mot islandske kroner. Til sammen utgjør dette 38 millioner kroner som det er gjort avsetning for i løpet av Totalt var avsetningen på 195 millioner kroner i denne saken i Q4 rapporten for HAVFISKs anke i saken ble behandlet i Islands høyesterett 4. mars 2015, og dom i saken falt 12.mars Retten konkluderte med at HAVFISK hadde rett til å heve den aktuelle avtalen i HAVFISK er frikjent for hele kravet fra Glitnir. Den regnskapsmessige avsetningen HAVFISK har foretatt for kravet på 195 millioner kroner, inkludert renter og disagio, er tilbakeført, jmf. note 5. NOTE 20: Betalingsmidler Av selskapets bokførte beholdning av kontanter og bankinnskudd er 1,1 millioner kroner sperret på konto for skattetrekk samt depositum. Selskapet har konsernkonto kreditt i DNB Bank ASA. Pr hadde selskapet ikke trukket på denne konsern kreditten. Totalt hadde heller ikke HAVFISK konsernet trekk under konsernkonto kreditten. Trekkrammen under konsernkonto kreditten er totalt på 87 millioner kroner.

74 74

75 75

76 76 VÅRE RESULTATER AKSJER OG AKSJONÆRFORHOLD Aksjer og aksjonærforhold HAVFISK ASA tilstreber å ha en åpen og direkte kommunikasjon med aksjonærer, potensielle investorer, analytikere, meglere og finansmarkedet generelt. Konsernets mål er at aksjonærer over tid skal oppnå konkurransedyktig avkastning gjennom en kombinasjon av utbytte og økning i aksjekursen. På kort sikt har konsernet prioritert å fornye flåten, og styret vil foreslå for generalforsamlingen at det ikke deles ut utbytte for HAVFISK har som mål å gi selskapets aksjonærer en best mulig avkastning. Over tid er det en målsetning å utbetale en rimelig andel av selskapets nettoresultat som utbytte. HAVFISK har som mål å gi selskapets aksjonærer en best mulig avkastning. Over tid er det en målsetning å utbetale en rimelig andel av selskapets nettoresultat som utbytte. Etter at flåtefornyelse-prosjektet nå er ferdigstilt og Glitnir-saken er avgjort med positivt utfall for HAVFISK, er selskapets muligheter for å nå målsetningen om å betale utbytte til aksjonærene betydelig styrket. År Utbytte (kroner) , , , , , , , , (foreslått) 0,00 Aksjer og aksjekapital HAVFISK ASA har ordinære aksjer, med en pari kurs på NOK 5 (se note 11 til morkonsernets regnskap for 2014). Per 31. desember 2014 hadde konsernet 1028 aksjonærer. Utenlandske eiere hadde 1,5 prosent av aksjene per HAVFISK har en aksjeklasse. Hver aksje gir en stemme. Konsernet har egne aksjer per 31. desember Børsnotering HAVFISK ASA ble børsnotert på Oslo Børs 13. mai 2005 (ticker: HFISK). Aksjene er registrert i Verdipapirsentralen med registreringsnummer ISIN NO DNB Bank ASA er konsernets kontofører. Majoritets aksjonær HAVFISK ASAs majoritetsaksjonær er Aker ASA. HAVFISK ASA er i Aker ASA sin industrielle portefølje. Converto AS er ansvarlig for oppfølging av Aker ASAs eierpost i HAVFISK. Aker-konsernet består av selskaper som i juridisk og finansiell forstand er selvstendige enheter. Aker ASA utøver aktivt eierskap som del av et systematisk arbeid for å skape verdier for aksjonærene. Aker ASAs langsiktige industrielle tilnærming, aksjonærstruktur og styringsmodell gir Aker-selskaper handlingsrom og handlekraft. Styrets mandater HAVFISK ASAs generalforsamling avholdt 23. mai 2014 gav styret fullmakt til å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi inntil NOK , dog slik at konsernet ikke kan erverve egne aksjer slik at den samlede beholdningen av egne aksjer etter ervervet overstiger ti prosent av aksjekapitalen. Fullmakten kan ikke brukes i den grad ervervet utløser konsesjonsplikt etter lov om deltakelse i fisket (Deltakerloven) eller tilsvarende regler, eller fører til at mer enn 40 prosent av aksjene i konsernet blir eiet av utlendinger. Høyeste beløp som kan betales pr aksje er NOK 100 og laveste beløp NOK 1. Styret står fritt med hensyn til hvordan erverv og avhendelse av egne aksjer skjer. Fullmakten gjelder fra generalforsamlingstidspunktet til det tidligste tidspunktet av avholdelse av den ordinære generalforsamlingen i 2015, og 30. juni Generalforsamlingen gav også styret fullmakt til å forhøye konsernets aksjekapital med inntil NOK ved nytegning av aksjer. Fullmakten omfatter rett til å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett i henhold til allmennaksjeloven Fullmakten omfatter kapitalforhøyelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger og rett til å pådra konsernet særlige plikter, jf. allmennaksjeloven I tillegg omfatter fullmakten beslutning om fusjon etter allmennaksjeloven Fullmakten kan ikke brukes i den grad kapitalforhøyelsen utløser konsesjonsplikt etter lov om deltakelse i fisket eller tilsvarende regler eller fører til at mer enn 40 prosent av aksjene i konsernet blir eiet av utlendinger. Fullmakten gjelder fra generalforsamlingstidspunktet til det tidligste tidspunktet av avholdelse av den ordinære generalforsamlingen i 2015 og 30. juni Aksjeopsjoner Per 31. desember 2014, har HAVFISK ASA ingen opsjonsprogrammer. Investorkontakt HAVFISK ASA ønsker å ha en åpen og direkte kommunikasjon med aksjonærer, analytikere og finansmarkedet generelt. HAVFISK ASAs børsmeldinger og investor relations (IR) publiseringer, inkludert nyhetsarkiv, er

77 VÅRE RESULTATER AKSJER OG AKSJONÆRFORHOLD 77 tilgjengelig på Kvartalsrapporter, årsrapporter, prospekter, selskapspresentasjoner, relevante artikler, finansiell kalender, investor relations informasjon og eierstyring og selskapsledelse finnes på hjemmesiden. Aksjonærer kan kontakte konsernet på: Års- og delårsrapporter elektronisk Årsrapporter er distribuert elektronisk til alle våre aksjonærer. Aksjonærer som ønsker årsrapporten i papirformat kan kontakte HAVFISK ASAs investorkontakt. HAVFISK ASA oppfordrer sine aksjonærer til å motta en elektronisk versjon av årsrapporten. Årsrapporten blir publisert på konsernets hjemmeside samtidig med børsmelding på Oslo Børs - (ticker: HFISK). Abonnenter av børsmeldinger får årsrapporten i PDF format på . Kvartalsrapporter er tilgjengelig på konsernets hjemmeside og Aksjonærer som ønsker kvartalsrapporten i papirformat kan kontakte HAVFISK ASAs investorkontakt. Analytikere som følger selskapet Følgende aksjeanalytikere hadde en analyse på HAVFISK ASA 31. desember 2014: Nordea Markets Kolbjørn Giskeødegård Fondsfinans Bent Rølland Geografisk distribusjon av aksjonærer per 31. Desember 2014 Nasjonalitet Antall aksjer Andel (i %) Utenlandske aksjonærer ,47 % Norske aksjonærer ,53 % Totalt ,00 % Endringer i aksjekapital Dato Endring i aksjekapital Aksjekapital (NOK mill.) Antall A-aksjer Antall aksjer Pari kurs (NOK) 1 Januar Endring Januar Endring Januar Endring Januar Endring Januar Endring Januar Endring Valgkomité I henhold til vedtektene skal HAVFISK ASA ha en valgkomite bestående av minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen. Valgkomiteen er ansvarlig for å nominere de aksjonærvalgte medlemmene av styret. Valgkomiteen i HAVFISK ASA består av følgende medlemmer: Leif-Arne Langøy (leder), Gerhard Heiberg og Kjetil Kristiansen. Frist for innsending av forslag til styre og valgkomitékandidater for neste periode er 31. oktober Aksjonærer som ønsker å kontakte HAVFISK ASAs valgkomité kan gjøre dette ved å kontakte Kjetil Kristiansen: kjetil.kristiansen@akerasa.com. Ordinær generalforsamling HAVFISK ASA s generalforsamling er normalt holdt i mars eller tidlig april. I år avholdes ordinær generalforsamling 10.april Elektronisk kunngjøring blir sendt til alle aksjonærer privat eller til nominees. For å stemme på generalforsamlingen, må aksjonærer (eller fullmektig) stemme ved å være fysisk tilstede eller stemme via fullmakt. Per i dag foreligger det ikke gode nok systemer for å håndtere elektronisk deltagelse på generalforsamling. HAVFISK vil vurdere dette i fremtidige general forsamlinger hvis det kommer systemer som kan håndtere elektronisk deltakelse på en forsvarlig måte. Styret har således besluttet ikke å tillate slik deltagelse på HAVFISK ASA sin generalforsamling. Styret har vedtatt at aksjeeiere som ikke kan delta på generalforsamlingen, i påmeldingsperioden kan avgi direkte stemme i hver enkelt sak via elektronisk forhåndsstemming. I hele påmeldingsperioden kan aksjonæren selv endre sin avstemming eller endre til selv å delta på generalforsamlingen. Det vil skje på konsernets hjemmeside. Aksjen i 2014 Konsernets markedsverdi 31. desember 2014 var En total verdi på HAVFISK ASA aksjer ble handlet i 2014, tilsvarende 7,6 prosent av konsernets fritt omsettelige aksjer 31. desember Aksjen ble handlet på 242 handledager fordelt på 3521 handler.

78 78 VÅRE RESULTATER AKSJER OG AKSJONÆRFORHOLD 20 største aksjonærer 31. desember 2014 Aksjonær Beholdning Andel (%) AKER ASA ,25 % MARINE HARVEST ASA ,92 % CORTEX AS ,10 % CONVERTO AS ,52 % KONTRARI AS ,42 % SES AS c/o Advokat Bertel O ,97 % JAH AS ,33 % HOLDEN JIM ØYSTEIN ,31 % STATOR AS ,28 % BENTNESET INVEST AS ,27 % CAPRECA AS ,26 % MP PENSJON PK ,25 % TRAPESA AS V/SNORRE ØVERLAND ,24 % SKANDINAVISKA ENSKIL A/C FINNISH RESIDENT ,20 % STATE STREET BANK AN A/C CLIENT OMNIBUS F ,19 % MIDDELBOE AS ,19 % ROSØY AS ,19 % BIRKELAND ODD KNUT ,16 % JOMANI AS ,15 % HYLLIBRÅTEN AS ,13 % ,33 % Eierstruktur (31. desember 2014) Antall aksjer Antall aksjonærer Prosent av aksjekapitalen ,01 % ,26 % ,38 % ,91 % ,25 % Over ,19 % Totalt ,00 % Utvikling i aksjekursen aksje data Høyeste kurs NOK 15,50 Laveste kurs NOK 9,61 Aksjekurs 31. desember NOK 15,2 Aksjer utestedet 31. desember Egne aksjer 31. desember Aksjer utstedt og utestående 31. desember Markedsverdi 31.desember 2014 NOK million Foreslått utbytte NOK per aksje Styrefullmakt

79 79 Organisering og styring 2014 Innhold 80 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 85 REDEGJØRELSE FOR SAMFUNNSANSVAR 90 PRESENTASJON AV LEDERGRUPPEN 92 PRESENTASJON AV STYRET

80 80 ORGANISERING OG STYRING EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse HAVFISK ASA har som mål å skape størst mulig verdier for sine aksjeeiere over tid. God eierstyring og selskapsledelse skal bidra til å redusere risikoen og sikre en bærekraftig verdiskaping. I tråd med regnskapsloven 3-3 bokstav b og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, som sist ble endret høsten 2014, har styret gjennomgått og oppdatert selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Prinsippene gjelder også for HAVFISK ASAs datterselskaper så langt punktene er aktuelle. Styrets samlede redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er inntatt i årsrapporten. Nedenfor gjennomgås de enkelte punktene i anbefalingen fra Norsk utvalg for eier styring og selskapsledelse (NUES). Anbe falingen er offentlig tilgjengelig på nettsidene til NUES; Det er stor grad av overensstemmelse mellom anbefalingen og HAVFISKs prinsipper. Eventuelle avvik fra anbefalingen er omtalt under det aktuelle punktet, hvor avviket begrunnes og det redegjøres for hvordan selskapet har innrettet seg på annen måte. Formål HAVFISK ASAs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse har som formål å sikre en hensiktsmessig rolledeling mellom selskapets eiere, styre og daglig ledelse, samt betryggende kontroll med virksomheten. Hensiktsmessig rolledeling og betryggende kontroll skal bidra til størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjeeiere, ansatte og andre interessenter. Verdigrunnlag og etiske retningslinjer Styret har fastsatt selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Verdigrunnlaget bygger på visjonen om «Stolt forvalter» og sentralt i dette grunnlaget er verdiene Trygghet, Bærekraft, Lønnsomhet og Stolthet. Selskapet etablerte i 2012 «Aker Seafoods skolen» for å øke medarbeidernes kompetanse og styrke selskapets gjennomføringsevne. Dette arbeidet er videreført gjennom «HAVFISK skolen». Det er avholdt samlinger med nøkkelpersonell fra flåten, alt mannskap samt hele administrasjonen. Både verdigrunnlaget og etiske retningslinjer har vært sentrale temaer som er gjennomgått på samlingene. Etiske retningslinjer er gjort kjent for alle ansatte og er også en del av dokumentasjonen som blir presentert og gjennomgått ved nyansettelser. Det er også etablert et varslingssystem for brudd på retningslinjene på selskapets hjemmeside (whistle-blowing). Den overordnede kontrollen med konsernets etiske retningslinjer utføres av konsernledelsen. Den løpende oppfølgingen følger imidlertid en desentralisert ansvarsstruktur til skipper og ledende personell på det enkelte fartøy. Virksomhet Selskapets formålsparagraf er beskrevet i selskapets vedtekter: Selskapets formål er handel, produksjon og markedsføring av fisk og fiskeprodukter, investeringer i og eierskap av fiskefartøyer og produksjonsutstyr i forbindelse med dette, herunder drift av fiske- og fiskeproduksjonsfartøyer og maskiner, samt rådgivning og andre aktiviteter innen dette virksomhetsområdet. Selskapet skal for øvrig kunne delta i øvrige økonomiske aktiviteter, herunder å eie og forvalte fast eiendom, verdipapirer og andre formuesmidler, samt eie datterselskaper med tilsvarende eller annet formål. Formålsparagrafen sikrer aksjeeierne kontroll med virksomheten og dens risikoprofil uten at den begrenser styrets eller ledelsens mulighet til å gjennomføre strategisk og kommersielt riktige beslutninger innenfor det definerte formålet. Konsernets hovedstrategier er presentert i årsrapporten. Selskapskapital og utbytte Selskapskapital Konsernets bokførte egenkapital per 31. desember 2014 var 876 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 35 prosent. HAVFISK ASA skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra den virksomheten konsernet driver og de mål og strategier som det jobbes etter. Konsernet har som målsetting at egenkapitalandelen i løpet av 2015 skal være minimum 30 prosent. Ved behov for tilførsel av ny egenkapital vil en eventuell emisjon bli behandlet av styre og generalforsamling. Eventuell styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse vil være begren

81 ORGANISERING OG STYRING EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 81 set til definerte formål og vil være gjeldende fram til det tidligste tidspunktet av avholdelse av den ordinære generalforsamling i 2016 og 30. juni Utbytte HAVFISK har som mål å gi selskapets aksjonærer en best mulig avkastning. Over tid er det en målsetning å utbetale en rimelig andel av selskapets nettoresultat som utbytte. HAVFISK har som mål å gi selskapets aksjonærer en best mulig avkastning. Over tid er det en målsetning å utbetale en rimelig andel av selskapets nettoresultat som utbytte. Etter at flåtefornyelse-prosjektet nå er ferdigstilt og Glitnir-saken er avgjort med positivt utfall for HAVFISK, er selskapets muligheter for å nå målsetningen om å betale utbytte til aksjonærene betydelig styrket. Styrefullmakter Styrets forslag til fremtidige fullmakter skal begrenses til definerte forhold og til å gjelde frem til neste ordinære generalforsamling, dog senest 30. juni påfølgende år. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Selskapet har kun én aksjeklasse, og samtlige aksjer har like rettigheter i selskapet. Det legges vekt på likebehandling av alle aksjeeiere. Dersom eksisterende aksjeeieres fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser fravikes skal dette begrunnes av styret. Transaksjoner i egne aksjer foretas på børs. Dersom det skal utstedes nye aksjer er det konsernets politikk å forhindre utvanning av aksjonærverdier. Derfor blir det lagt stor vekt på at samtlige aksjonærer gis lik behandling i forbindelse med mulige framtidige emisjoner, enten disse er rettede eller fortrinnsbaserte. Rettede emisjoner kan brukes i tilfeller hvor dette anses å være til fordel for nåværende aksjonærer. Informasjon til aksjemarkedet skal være preget av åpenhet og likebehandling, og har som mål å sikre at aksjonærene får korrekt, tydelig, relevant og tidsriktig informasjon som grunnlag for verdivurderingen. I den grad det foreligger styrefullmakt fra generalforsamlingen, kan selskapet kjøpe egne aksjer. Slike aksjer kjøpes til markedspris slik aksjen omsettes på Oslo Børs. Eventuell styrefullmakt til kjøp av egne aksjer vil være gjeldende fram til neste ordinære generalforsamling. Alle vesentlige avtaler mellom nærstående skal inngås på kommersielle vilkår, og vil bli gjennomgått av selskapets revisjonsutvalg. I de tilfeller hvor det gjennomføres transaksjoner av vesentlig karakter mellom selskapet og nærstående, skal styret i hvert enkelt tilfelle behandle og godkjenne transaksjonen. Som grunnlag for beslutning skal det innhentes ekstern, uavhengig verdivurdering. HAVFISK ASA selger en vesentlig del av det ferske fangstvolumet til Norway Seafoods. Avregning skjer gjennom Norges Råfisklag og som også innestår for oppgjør. Norges Råfisklag har kontrollsystemer for at all omsetning skjer innenfor gjeldende prismekanismer i Norges Råfisklag sitt distrikt, herunder minstepris. HAVFISK ASA har utarbeidet retningslinjer som sikrer at styremedlemmer melder fra til styret dersom de direkte eller indirekte har vesentlig interesse i avtale som inngås av konsernet. Fri omsettelighet Erverv av aksjer i selskapet er betinget av styrets samtykke. Slikt samtykke kan bare nektes dersom over 40 prosent av selskapets kapital blir eiet av andre enn norske statsborgere eller dermed likestilte etter lov om deltakelse i fisket, eller hvis ervervet utløser konsesjonsplikt under nevnte lov. Det er ikke vedtektsfestet øvrige omsetningsbegrensninger. Generalforsamling Konsernets øverste styringsorgan er generalforsamlingen i HAVFISK ASA. Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte styremedlemmene i HAVFISK ASA. De andre oppgavene som skal utføres av generalforsamlingen følger av allmennaksjeloven, inkludert godkjenning av årsregnskap for morselskapet og konsernet. Selskapet oppfordrer aksjeeiere til å delta i generalforsamling. Selskapet prioriterer å avholde generalforsamling så raskt som mulig etter årsskiftet. For 2014 er generalforsamlingen fastsatt til 10. april Selskapets finansielle kalender offentliggjøres som børsmelding og på selskapets hjemmeside. Innkalling med utførlige saksdokumenter, inkludert valgkomiteens innstilling, gjøres fortløpende tilgjengelig på selskapets hjemmeside innen allmennaksjelovens til enhver tid gjeldende frister. Påmeldingsfristen settes så nært møtet som mulig. Aksjeeiere som ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt. HAVFISK ASA vil oppnevne en person som kan stemme som fullmektig for aksjeeiere som ønsker det. For øvrig gis det opplysninger både om prosedyren for påmelding og fullmaktsgiving i innkallingen og på påmeldingsblanketten. Årsrapporten og øvrige vedlegg til innkallingen blir kun gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og gjennom Oslo Børs publiseringssystem. Aksjeeiere som ønsker vedleggene tilsendt per post må ta kontakt med selskapet. Per i dag foreligger det ikke gode nok systemer for å håndtere elektronisk deltagelse på generalforsamling. HAVFISK vil vurdere dette i fremtidige generalforsamlinger hvis det kommer systemer som kan håndtere elektronisk deltakelse på en forsvarlig måte. Styret har således besluttet ikke å tillate slik deltagelse på HAVFISK ASA sin generalforsamling. Styret har vedtatt at aksjeeiere som ikke kan delta på generalforsamlingen, i påmeldingsperioden kan avgi direkte stemme i hver enkelt sak via elektronisk forhåndsstemming. I hele påmeldingsperioden kan aksjonæren selv endre sin avstemming eller endre til selv å delta på generalforsamlingen. Det vil skje på selskapets hjemmeside. Det vil også som tidligere være mulig til å avgi stemme ved bruk av fullmakt. Selskapet har utformet fullmaktsskjemaene slik at fullmaktsgiver kan stemme over sakene slik de foreligger på generalforsamlingen (fullmakt med stemmeinstruks). Informasjon om fremgangsmåten for elektronisk stemmegivning og meddelelse av fullmakt med stemmeinstruks fremgår av innkallingen. Selskapet oppnevner ikke en uavhengig fullmektig som kan stemme på vegne av aksjeeiere. Selskapet mener at aksjeeiernes interesser er godt ivaretatt ved at aksje eieren kan delta med egen fullmektig eller gi fullmakt med stemmeinstruks til møteleder/styrets leder eller annen selvoppnevnt fullmektig. I henhold til vedtektene er det styrets leder eller en person utpekt av denne som leder generalforsamlingens møter. HAVFISK ASA fraviker på dette punktet anbefalingen fra NUES om at styret bør legge opp til rutiner som sikrer uavhengig møteledelse da erfaringene med ledelse og gjennomføring av generalforsamlingene har vært gode. Det legges opp til at styrets leder, valgkomitéens leder og revisor er tilstede i generalforsamling. I sitt arbeid legger valgkomitéen

82 82 ORGANISERING OG STYRING EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE vekt på at styret skal fungere best mulig som kollegium, at lovpålagte bestemmelser om likestilling i styret skal kunne oppfylles, og at styremedlemmenes bakgrunn og kompetanse utfyller hverandre. Generalforsamlingen inviteres derfor normalt til å stemme over et komplett styre. Det er ikke anledning til å avgi forhåndsstemmer på enkeltkandidater. Selskapet legger til rette for at aksjeeierne kan fremme forslag til saker til behandling på generalforsamling. Samtidig vil det være mulig å fremme spørsmål og forslag til beslutninger til generalforsamlingen. Protokoll fra generalforsamling offentliggjøres så snart som praktisk mulig i børsens meldingssystem (ticker: HFISK) og på under hovedmenyen Investor Relations. Valgkomité Selskapet har vedtektsfestet valgkomité. Valgkomiteen består av minimum tre medlemmer med normalt en funksjonstid på to år. Ved sammensetning av valgkomiteen tas hensyn til aksjeeierfellesskapets interesser, i tillegg til medlemmenes uavhengighet av styret og ledende ansatte. Valgkomiteens medlemmer og leder velges av generalforsamlingen, som også fastsetter komiteens godtgjørelse. I henhold til vedtektene foreslår valgkomiteen kandidater til styret. Valgkomiteen skal også foreslå honorarer til styrets medlemmer. Valgkomiteen skal avgi en skriftlig innstilling som offentliggjøres og fremlegges for generalforsamlingen. I sitt arbeid skal valgkomiteen ha kontakt med aksjeeiere, styremedlemmene og daglig leder. Aksjeeiere som ønsker å kontakte valgkomiteen kan gjøre dette ved å kontakte Kjetil Kristiansen: kjetil.kristiansen@akerasa. com. Informasjon om hvem som er medlemmer av valgkomiteen og eventuelle frister for forslag til nye styremedlemmer er tilgjengelig på HAVFISK ASAs hjemmesider. Frist for å fremme forslag til styrekandidater for neste periode er 31. oktober. Da starter normalt valgkomitéen sitt arbeid fram mot kommende generalforsamling. Valgkomiteens oppgaver er regulert i en instruks vedtatt av generalforsamlingen i Denne er tilgjengelig på HAVFISK ASAs hjemmesider. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Vedtektene til HAVFISK ASA bestemmer at styret skal bestå av syv til ti personer, hvorav tre velges av og blant de ansatte i konsernet. Konsernsjef er ikke medlem av styret, men deltar på styremøtene. Det er avtalt at HAV FISK ASA ikke skal ha bedriftsforsamling. De ansattes rettigheter til representasjon og medbestemmelse er blant annet sikret gjennom utvidet styrerepresentasjon for de ansatte. Valgkomiteens innstilling inkluderer normalt forslag til hvem som er styrets leder og fastsettes av aksjeeierne i generalforsamling. I den grad generalforsamlingen ikke har valgt nestleder, velger styret selv sin nestleder. Styre medlemmene velges for en periode på to år av gangen. Flertallet av de aksjeeiervalgte medlemmene er uavhengig av de ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Videre er minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene uavhengig av selskapets hovedaksjeeier. Som hovedaksjeeiere regnes aksjeeier som direkte eller indirekte eier 10 prosent eller mer av aksjene eller stemmene i HAVFISK ASA. Ingen av selskapets ledende ansatte er medlemmer av styret. Styremedlemmer plikter å si seg inhabile til å delta i behandling av enkeltsaker hvor et styremedlem eller personer i nært slektskap til han/henne har en særlig interesse. For å sikre uavhengig behandling i styret, vil det velges en av styrets medlemmer til å lede styrets behandling i saker der styrets leder eller nestleder ikke kan eller bør lede styrets behandling. Dagens sammensetning av styret er beskrevet i årsrapporten og på selskapets hjemmesider ( Der finnes også ytterligere informasjon om styremedlemmenes kompetanse. Styret har i 2014 avholdt 10 styremøter. Møtedeltagelse har vært omlag 85 prosent. Til sammen representerer de aksjeeiervalgte styremedlemmene et mangfold av kompetanse, kapasitet og erfaring fra finansnæring, politikk, industri og organisasjonsliv. Tre av de aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengig av hovedeier. Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet. Oversikt over styremedlemmers aksjer i selskapet finnes i note 31 til regnskapet. Tre av de aksjeeiervalgte styremedlemmene er på valg i Valgkomitéens begrunnede forslag til kandidater vedlegges innkallingen til generalforsamling som offentliggjøres på selskapets hjemmeside og på Oslo Børs via Styrets arbeid Styret har det endelige ansvaret for konsernet. Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten og har ansvar for å etablere kontrollsystemer og sikre at virksomheten drives i samsvar med konsernets verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Styret godkjenner strategiske planer og vedtar konsernets budsjett. Saker av stor strategisk og økonomisk betydning for virksomheten vil bli behandlet i styret, som også har ansvar for de kvartalsvise regnskaper. Styret jobber ut fra en etablert styreinstruks som vektlegger følgende hovedoppgaver: Strategiarbeider Organisasjonsoppgaver Kontrolloppgaver Egenoppgaver Styret i HAVFISK ASA har normalt 6-8 møter i løpet av året og jobber ut fra en årlig arbeidsplan for styrets arbeid. Styret ansetter konsernsjef, etablerer vedkommendes arbeidsinstruks, fullmakter og fortar lønnsfastsettelse. For å sikre en mer uavhengig behandling av saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er eller har vært aktivt engasjert, er det etablert en praksis for at annet styremedlem leder diskusjonen i slike saker. Styret foretar årlige evalueringer av sitt arbeid og kompetanse. Styret i HAVFISK ASA har valgt et revisjonsutvalg blant styremedlemmene i selskapet. Flertallet av medlemmene i utvalget er uavhengig av virksomheten. Utvalget skal være saksforberedende for styret og skal bidra til en grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder finansiell rapportering og andre saker som faller naturlig inn under utvalgt. Styret har vurdert behovet for et kompensasjonsutvalg, og selskapet har for tiden ikke et slikt utvalg da det anses mer hensiktsmessig å behandle dette i et samlet styre. Risikostyring og internkontroll - styringsprinsipper Styret i HAVFISK ASA fastsetter de overordnede prinsipper for styring og kontroll i selskapet. Det er utarbeidet en styrein

83 ORGANISERING OG STYRING EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 83 struks som definerer styrets oppgaver og ansvarsområder samt fordeling av ansvar og oppgaver mellom daglig leder og styret. Styret foretar minst en gang i året en gjennomgang av selskapets risikoområder og den interne kontroll. Selskapets øvrige styrende dokumenter er vedtatt av Styret, og klargjør ansvar og rollefordeling mellom Styret og administrasjonen. HAVFISK ASA har etablert et system på selskapets hjemmeside for å varsle om alvorlige forhold som for eksempel brudd på etiske retningslinjer og lovbrudd. HAVFISK ASA har en desentralisert ansvarsstruktur hvor operative datterselskap og tilknyttede selskap selv har etablert systemer for styring og kontroll. Systemene er basert på overordnede retningslinjer fra HAVFISK ASA. HAVFISK-valgte styrerepresentanter er pådrivere for at de ulike operative selskapene følger gode styringsprinsipper. Risikostyring og internkontroll Styret påser at selskapet har gode rutiner for internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring tilpasset selskapets virksomhet. HAVFISK ASA er eksponert for både rente og markedsrisiko, kredittrisiko, og operasjonell risiko. HAVFISK er ikke direkte eksponert for valutarisiko da selskapet ikke har datterselskaper i utlandet og alt salg blir foretatt i norske kroner. Selskapet er imidlertid indirekte eksponert da prisen på selskapets produkter over tid vil kunne bli påvirket av kursutviklingen i valuta. HAVFISK ASAs finansielle retningslinjer sikrer oppfølgingen av finansiell risiko. Håndteringen av eksponeringer i finansielle markeder, herunder bunkers, rente- og motpartsrisiko er nedfelt i selskapets styrende dokumenter. Det er nærmere redegjort for prinsippene i note 1 og note 26 i konsernregnskapet og note 10 i morselskapets regnskap. Selskapet har utarbeidet en fullmaktsmatrise som inngår i de styrende dokumenter. Det er også utarbeidet egne godkjennelsesrutiner for kostnader. Håndteringen av operasjonell risiko skjer i første rekke i de underliggende operative selskaper, men med HAVFISK ASA som aktiv pådriver gjennom sitt styrearbeid. Den operasjonelle risiko er knyttet til tap og skade av liv, skade på det ytre miljø og tap og skade på materiell. Det er også knyttet operasjonell risiko til oppfyllelse av lover, forskrifter og konsesjonsvilkår som gir grunnlag for selskapets drift. Det er etablert rutiner og retningslinjer for å sikre en akseptabel operasjonell risiko og det er et prioritert arbeid å sikre overenstemmelse med selskapets verdier og etiske retningslinjer gjennom kompetansehevende tiltak og holdningsskapende arbeid. Regnskapsrapporteringsprosessen HAVFISK ASA utarbeider og offentliggjør kvartalsregnskaper i tillegg til årsregnskap. Konsernregnskapet avlegges i henhold til EU godkjente IFRS standarder, mens regnskapet for morselskapet avlegges etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk i Norge. Det er etablert en rekke kontrolltiltak i forbindelse med avleggelsen av kvartalsog årsregnskap. Prosesser rundt regnskapsavslutningen er rettet mot kontroll av innrapporterte regnskap og analyser av tallmateriale. HAVFISK ASA anvender et rapporterings- og konsolideringsverktøy hvor konsernselskaper innrapporterer sine regnskap. De operative datterselskaper og tilknyttede selskaper har også etablert kontrolltiltak før deres respektive regnskap rapporteres til HAVFISK ASA. I tillegg til kvartals og årsregnskaper rapporterer HAVFISK ASA regnskapsmessig informasjon månedlig gjennom konsernets felles rapporterings- og konsolideringsverktøy. Konsolidering og kontroll av regnskapsinformasjon er sentralisert og underlagt finansdirektøren. Finansielle resultater vurderes og analyseres mot budsjett av konsernsjefen og finansdirektøren løpende og rapporteres til styret månedlig. Behandling i revisjonsutvalget og styret Revisjonsutvalget gjennomgår selskapets internrapporteringssystemer, internkontroll og risikostyring, holder kontakt med selskapets revisor om revisjonen av selskapet og forbereder styrets gjennomgang av regnskapsrapporteringen. Revisjonsutvalget har også vurdert den valgte revisors uavhengighet. Godtgjørelse til styret Styrets godtgjørelse reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig, og det eksisterer ikke opsjonsprogram for noen av styrets medlemmer. Generalforsamlingen vedtar styrehonorar etter innstilling fra selskapets valgkomité. Styremedlemmer og selskaper som de er tilknyttet påtar seg ikke særskilte oppgaver for selskapet utover styrevervet med unntak av avtalefestede enkeltoppgaver mellom Converto og HAVFISK ASA. Styremedlemmer valgt av og blant ansatte i konsernet og tilknyttede selskaper mottar styrehonorar i tillegg til ordinær lønn fra sine respektive arbeidsgivere. For de ansattevalgte medlemmene fordeles styrehonoraret mellom representantene og felleskassen for det konsernfaglige samarbeidet innen HAVFISK ASA. Dette er i tråd med avtalen mellom de ansattes organisasjoner og HAVFISK ASA. Nærmere opplysninger om styregodt gjørelse for 2014 for de enkelte styremedlemmer fremgår av note 29 til årsregnskapet for konsernet. Godtgjørelse til ledende ansatte Styret har fastsatt egne retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til reglene i Allmennaksjeloven 6-16a. Disse retningslinjene vil bli framlagt til orientering på den årlige generalforsamlingen. Godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styret. HAVFISK ASA har ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ansatte. Det viktigste formålet med lønnssystemet for ledende ansatte er å stimulere til en sterk og vedvarende resultatorientert kultur som bidrar til økning av aksjeverdiene. Den samlede godtgjørelse til ledende ansatte består av en markedsbasert grunnlønn, noen få standard tilleggsytelser og en variabel lønn. Den variable lønnen baseres på oppnåelse av finansielle, operasjonelle og personlige resultatmål samt ledelse i henhold til selskapets verdier. Systemet represen terer et potensial for ledere til å opptjene en variabel tilleggslønn på opptil 50 prosent av grunnlønn. Opptjent variabel lønn utbetales det påfølgende år. Ved gjennomføringen av spesielle prosjekter er det anledning for tildeling av bonus/variabel lønn utover dette. Selskapets retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte er gjengitt i note 29 i konsernregnskapet og blir i tillegg fremlagt for den ordinære generalforsamlingen i eget saksdokument. Enkelte ledende ansatte i HAVFISK ASA

84 84 ORGANISERING OG STYRING EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE ivare tar selskapets eierinteresser som styrerepresentant i andre HAVFISK-selskaper. De mottar ikke personlig styrehonorar for dette. Informasjon og kommunikasjon HAVFISK ASA har en informasjonspolitikk som er basert på åpenhet og likebehandling av alle aksjeeiere. Informasjonspolitikken skal sikre at konsernets aksjeeiere får korrekt, tydelig, relevant og tidsriktig informasjon. Hensikten er å kunne øke kunnskapsnivået om HAVFISK ASA spesielt og konsernets virksomhetsområder generelt, slik at prisingen av aksjen best mulig reflekterer de underliggende verdier og inntektsmuligheter i konsernet. Konsernsjef eller den konsernsjefen utpeker, er ansvarlig for informasjon og kommunikasjon med markedet. Viktig informasjon som kan ha påvirkning på verdivurderingen av HAVFISK vil bli gjort offentlig tilgjengelig via Oslo Børs sitt informasjonssystem samtidig som de publiseres på HAVFISK ASAs internettside. Media og andre interessenter vil samtidig få samme informasjon via pressemeldinger. Alle børsog pressemeldinger gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider i tillegg til at børsmeldinger også er tilgjengelig på All informasjon som sendes til aksjeeierne legges samtidig ut på selskapets hjemmeside. En årsplan/finanskalender for informasjon utarbeides årlig og informeres gjennom Oslo Børs og HAVFISK ASA sine hjemmesider. HAVFISK ASAs hjemmeside inneholder egne sider med investorinformasjon, der blant annet konsernets års- og kvartalsrapporter, børsmeldinger og annet presentasjonsmateriale er tilgjengelig. Selskapsovertakelse Det er ikke utarbeidet særskilte prinsipper for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud på HAVFISK ASA, noe som ikke er i tråd med NUES-anbefalingen. Til sammen 73,25 prosent av aksjene i HAV FISK kontrolleres av Kjell Inge Røkke gjennom Aker ASA. Aksjetransaksjoner i HAVFISK ASA og dets direkte eller indirekte eierselskaper krever i utgangspunktet godkjennelse fra fiskerimyndighetene etter Lov om retten til å delta i fiske og fangst (Deltakerloven). Det er gitt dispensasjoner for de børsnoterte selskapene i eierkjeden (HAVFISK ASA og Aker ASA), slik at godkjennelse av aksjetransaksjoner i disse selskapene bare kreves dersom Aker ASA ikke lenger eier mer enn halvparten av de stemmeberettigete aksjene i HAVFISK ASA eller Kjell Inge Røkke ikke lenger direkte eller indirekte eier minst 67,8 prosent av de stemmeberettigete aksjene i Aker ASA. Det vil videre medføre brudd på Deltakerloven dersom mer enn 40 prosent av de stemmeberettigete aksjene i HAVFISK ASA blir eiet av utlendinger, og styret i HAVFISK kan nekte å godkjenne aksjetransaksjoner som ville medføre at dette inntreffer. Aksjetransaksjoner i strid med regelverket vil medføre at selskapet kan miste sine norske fiskeritillatelser. Basert på dette har selskapet vurdert det slik at egne nedfelte hovedprinsipper for hvordan selskapet skal opptre ved eventuelle overtakelsestilbud ikke er relevant. Selskapet vil imidlertid fortløpende vurdere behovet for slike prinsipper. Revisor Revisor presenterer årlig en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget. Videre har revisor gitt styret en skriftlig bekreftelse på at uavhengighetskravet er oppfylt. Revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet, og har gjennomgått med revisjonsutvalget og styret eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper og vurderinger av vesentlige regnskapsestimater. Revisor deltar i alle møter i revisjonsutvalget. Det har ikke vært uenighet mellom revisor og administrasjonen om vesentlige forhold. Revisor har også gjennomgått selskapets interne kontroll med revisjonsutvalget. Resultatet av denne gjennomgangen har vært presentert for styret. Styret møter revisor uten at representanter fra den daglige ledelsen er til stede. Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Retningslinjene fastsetter at tjenester som overstiger kr ,- krever fullmakt fra revisjonsutvalgets leder. HAVFISK tilstreber så sant det er praktisk gjennomførbart, å anvende samme revisjonsfirma i datterselskapene som i HAVFISK ASA. Revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester fremgår av note 5 til årsregnskapet, i tillegg til at dette opplyses på generalforsamlingen.

85 ORGANISERING OG STYRING SAMFUNNSANSVAR 85 Redegjørelse om samfunnsansvar for HAVFISK ASA HAVFISK ASA er Norges største trålrederi og har hele sin virksomhet i Norge. HAVFISK ASA baserer sin virksomhet på naturressursen fisk. HAVFISK er et rendyrket fangstselskap og har 10 trålere. Selskapet fisker i hovedsak torsk, hyse og sei. All fisk blir sløyd og kappet ombord og selskapet kan tilby fersk og frossen fisk hele året. Konsernet har hovedkontor i Ålesund og har i tillegg kontorer i Stamsund og i Hammerfest. Ved utgangen av 2014 består flåten av 10 trålere; en ferskfisktråler, fem kombinasjonstrålere (fersk og frys) og fire fryse trålere. Trålerne blir driftet av datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS var det første året konsernet rapporterte samfunnsansvar. Konsernet har videreutviklet redegjørelsen i 2014 og vil fortsette dette arbeidet i årene fremover. Fartøyene er samlet bemannet med 364 ansatte fordelt på to skift. I tillegg har konsernet 26 ansatte i administrative stillinger på land. HAVFISK konsernet eier også flere produksjonsanlegg i Nordland og i Finnmark. Disse er utleid på langsiktige leieavtaler, i hovedsak til søsterselskapet Norway Seafoods som har driftsansvaret på disse anleggene. HAVFISK har ingen ansatte som er knyttet til denne virksomheten. HAVFISK har som målsetting å bli «Norges beste trålrederi» og våre verdier er: Trygghet Bærekraft Lønnsomhet Stolthet HAVFISK skal være det beste trålrederiet hva angår trivsel, lønnsomhet og våre relasjoner til markedet. Samfunn HAVFISK driver sin virksomhet basert på offentlige tillatelser som gir konsernet rett til å høste av de norske fiskeressursene. Med denne retten følger også myndighetspålagte plikter i form av aktivitets- og leveringsplikt, men også et ansvar for å drive på en bærekraftig måte. HAVFISK har oppsummert dette ansvaret ved å si at vi skal være en «Stolt forvalter». I dette ligger det at vi ser på oss selv som en brikke i den norske ressursforvaltningen, og at vår virksomhet skal bidra til både økologisk og økonomisk bærekraftig verdiskaping for det norske samfunnet. HAVFISK har tatt et aktivt standpunkt til at alt regelverk knyttet til fiskeri skal overholdes og bidrar gjennom deltakelse i interesseorganisasjoner som Fiskebåt (tidligere Fiskebåtredernes Forbund) til utvikling av regelverket. HAVFISK bidrar også til utvikling av redskapsteknologi, blant annet som deltaker i prøveordning med ny redskapsteknologi i regi av Fiskeridirektoratet. Interessenter Med HAVFISKs posisjon som en stor aktør i norsk fiskerinæring og med bånd til Norway Seafoods som driver hjørnestensbedrifter i flere lokalsamfunn er det en rekke interessenter til konsernet. Dette inkluderer blant annet lokale, regionale og sentrale politikere, interesseorganisasjoner knyttet til fiskeri og regionale og sentrale forvaltningsledd. HAVFISK legger vekt på å ha en åpen og god dialog med interessentene. I alle tre av konsernets rederier er lokalpolitikere representert i s tyrene. På fylkesnivå gjennomføres det møter med administrasjonen og politisk ledelse i hhv Nordland og Finnmark der konsernet har den vesentligste delen av sin virksomhet. Konsernets ledelse har også jevnlig kontakt med stortingspolitikere på tvers av partigrensene for å diskutere aktuelle problemstillinger knyttet til fiskeri generelt og konsernet spesielt. Innen forvaltningen er det primært Fiskeridirektoratet og Nærings- og Fiskeridepartementet som er kontaktpunktene for konsernet. Av interesseorganisasjoner er det primært Fiskebåt konsernet forholder seg til gjennom deltakelse både i aktiviteter og gjennom styreverv i organisasjonen. Fiskebåt er medlem i Norges Fiskarlag. Konsernet har også jevnlig dialog med andre organisasjoner som arbeidstakerorganisasjonene Norsk sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk sjøoffisersforbund. Med knytningen til Norway Seafoods deltar også konsernet tidvis i møter med NNN og LO. På arbeidsgiversiden er det dialog med NHO gjennom Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) og Norsk Industri. Sistnevnte da i samarbeid med Aker ASA. Førstehåndsomsetningen av villfanget fisk i Norge er regulert av Fiskesalgsloven og den bestemmer at omsetningen skal gå gjennom godkjente fiskesalgslag.

86 86 ORGANISERING OG STYRING SAMFUNNSANSVAR De to aktuelle fiskesalgslagene for HAVFISKs virksomhet er Norges Råfisklag (Råfisklaget) og Sunnmøre- og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI). Både Råfisklaget og SUROFI er viktige premissgivere for fiskerinæringen som følge av sin særstilling som er hjemlet i loven. Foruten den daglige kontakten i forbindelse med salg av fisk, er det god og jevnlig kontakt med ledelsene i de to salgslagene. Konsernet er tidvis gjenstand for stor oppmerksomhet i lokalpressen i Nordland og Finnmark. Det vesentligste av media-dekningen er knyttet til konsernets leveringsforpliktelser og overholdelse av disse. I kontakten med media er det konsernets policy å bidra til samfunnsdebatten gjennom å gi korrekt faktainformasjon i intervjuer og leserinnlegg. Økende befolkningsvekst og behov for sunne proteiner Med en økende verdensbefolkning vil behovet for proteiner øke. Norge har en viktig rolle som leverandør av marine proteiner både fra villfanget fisk og fra havbruk. HAVFISK er den største enkeltaktøren innen villfanget fisk i Norge og dermed også en betydelig leverandør av slike marine proteiner. De fiskeartene som HAVFISK primært fisker etter (torsk, hyse, sei) er alle arter med høyt proteininnhold og lavt fettinnhold. The Food and Agriculture Organization (FAO) frem hever: Fisk er mat for hjernen i tillegg til å være en god proteinkilde. Fisk er mat med høyt næringsinnhold, som gir en proteinkilde med god kvalitet og mange vitaminer og mineraler, som for eksempel vitamin A og D, fosfat, magnesium, selen, og jod. Eksperter er enige om at selv i små mengder kan fisk ha en positiv innvirkning på å bedre kvaliteten på protein i kosthold». MENNESKER Som en del av Konsernets arbeid med å være en «Stolt forvalter» inngår også konsernets etiske retningslinjer som er nærmere omtalt i punktene under. HAVFISK har de siste årene brukt betydelige ressurser på å gjøre mål og visjon, konsernets verdier og etiske retningslinjer kjent i organisasjonen. Disse er presentert på konsernets hjemmeside og det har vært holdt flere samlinger for ansatte hvor dette er gjennomgått. Nøkkelpersonell i konsernet har også gjennomført trening på håndtering av etiske dilemma som kan oppstå og hvordan verdier og etiske retningslinjer kan være et hjelpemiddel når disse oppstår. Konsernets ledelse har også vært om bord i alle fartøy og presentert dette for de forskjellige skiftene. Helse, miljø og sikkerhet HAVFISK prioriterer arbeid med helse, miljø og sikkerhet. I den daglige driften er det høy bevissthet om å unngå skader samt redusere forbruk av energi og miljøskadelige midler. Det er konsernets utgangspunkt at enhver skade på menneske, miljø eller fysiske anlegg kan og skal unngås. Vi har en 0-visjon når det gjelder skader uavhengig av om de er alvorlige eller mindre alvorlige. Mannskapet om bord i trålerne arbeider i et miljø der det historisk har vært stor skadeprosent. Dette har sammenheng med at fartøyene er i drift 24 timer i døgnet og kontinuerlig fisker og produserer i havområder som i perioder er svært utsatt for dårlig vær. Det jobbes derfor kontinuerlig med forebyggende tiltak og HAVFISK har egne prinsipper og retningslinjer for sikkerhetsstyring på alle fartøy. Dette er nedfelt i det enkelte fartøys sikkerhetsmanual. Sykefraværet i 2014 var 7,3 prosent, mot 7,6 prosent året før. Sykefraværet er redusert i forhold til 2013, men nivået er ikke tilfredsstillende. Det er iverksatt ytterligere tiltak for å redusere sykefraværet. Det har vært 24 hendelser i løpet av året som har medført personskader. Dette er i hovedsak kutt og klemskader samt strekk og forstuingsskader. Det har ikke vært arbeidsulykker i 2014 som har medført alvorlige skader. Det er installert informasjonsskjermer på alle fartøy hvor det jevnlig blir minnet om verdier, etiske retningslinjer, sikkerhetsrutiner ol. Tidligere gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelser viser at arbeidsmiljøet oppfattes som bra, men det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Det er blant annet satt fokus både på rollen og aktiviteten til verneombud og arbeidsmiljøutvalgene om bord. Videre jobbes det med å få til øket grad av jobbrotasjon for å redusere risikoen for belastningsskader ved arbeid i fabrikkene om bord. Målet er å bli Norges beste trålrederi, og som et ledd i dette arbeidet har selskapet igangsatt HAVFISK skolen for opplæring og holdningsskapende arbeid blant egne ansatte. Det er også ansatt sikkerhetssjef med ansvar for utvikling og oppfølging av HMS arbeid. Menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold HAVFISK skal tilby et åpent arbeidsfellesskap. Konsernet legger vekt på mangfold og oppfordrer til at arbeidsmiljø settes sammen på en måte som inspirerer til lik innsats, entusiasme og kreativitet. HAVFISK har forpliktet seg til å: Ha en ansettelsesfilosofi som er åpen og som ikke diskriminerer. I HAVFISK skal det ikke diskrimineres på grunn av etnisitet, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller andre standpunkt, nasjonalt eller sosialt opphav eller annen status. HAVFISKs ansatte har rett på å ha en arbeidsplass der ingen blir trakassert. Respektere den enkelte medarbeiders rett til personvern Arbeide for å ha en åpen og løsningsorientert kultur, der det er takhøyde for at uenigheter kan tas opp Anerkjenne retten alle ansatte har til fritt å kunne organisere seg for å fremme og forsvare sine yrkesmessige interesser, inkludert retten til å delta i kollektive spareforhandlinger. Det er et godt samarbeid med de tillitsvalgte. Det er påkrevet med Verne- og Miljøutvalg (VMU) på alle fartøy. Mannskapet på konsernets trålerflåte har lønns- og arbeidsbetingelser som er regulert av tariffer som gjelder for den norske trålerflåten. Fiskebåt er tariffpart på arbeidsgiversiden, mens Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffiserforbund er tariffpart på arbeidstaker siden. Foruten lott og hyreavregning regulerer tariffene betingelser knyttet til ansettelsesforholdet. Dette sikrer at de ansatte innen samme stillingskategori har like lønns- og arbeidsbetingelser. Korrupsjon HAVFISK har etablert systemer og holdninger som reduserer risikoen for korrupsjon, bestikkelser og underslag. Korrupsjon, bestikkelser, underslag eller «smøring» vil ikke under noen omstendigheter kunne aksepteres. HAVFISK ASA er underlagt norsk strafferett med strenge regler med hensyn til korrupsjon, bestikkelser og underslag. Straffeloven angir både personlige og selskapsmessig ansvar innenfor dette området. Ledere vil dermed ha et spesielt ansvar for at slikt ikke foregår og rapportere eventuelle bekymringer. Ansatte i HAVFISK skal alltid opptre på en måte som er til konsernets beste og søke å unngå situasjoner som kan skape interessekonflikter. Ansatte skal ikke ta del i transaksjoner eller andre forretningsopplegg på vegne av konsernet der den ansatte har bestemte økonomiske eller personlige interesser.

87 ORGANISERING OG STYRING SAMFUNNSANSVAR 87 Hvis det er mulighet for at det kan oppstå en interessekonflikt, skal dette rapporteres slik at nærmeste leder kan foreta den videre vurdering og om nødvendig unnta den involverte fra deltagelse i videre beslutninger knyttet til interessekonflikten. HAVFISK er et norsk konsern som ikke har drift utenfor Norge og driver således ikke virksomhet i land der korrupsjon er utbredt. Varslingskanal Det er etablert en egen varslingskanal via vår hjemmeside, der ansatte eller andre kan varsle om mistanke eller kjennskap til avvik som er i strid med konsernets verdier eller interne retningslinjer, eller lover og regler for øvrig. Aker Aktiv HAVFISK anbefaler sine ansatte å delta i aktivitetene på portalen Aker Aktiv, hvor de ansatte stimuleres og inviteres til aktivitet, og det tilbys kyndig veiledning rundt trening og kosthold. MILJØ HAVFISK forvalter naturressurser på vegne av fellesskapet og har derfor et særskilt ansvar for å drive sin virksomhet på en bærekraftig måte og med et så lite miljøavtrykk som mulig. Flåtefornying Tre nye trålere ble levert i 2013 og Flåten har generelt blitt oppgradert ved at eldre trålere har blitt ombygget/modernisert og noen solgt. De nye fartøyene er utrustet med moderne teknologi for mer miljøvennlig drift. Fartøyene har blant annet diesel-elektrisk fremdrift og to propellers drift. Alt relevant utstyr om bord er elektrisk drevet. Med to store og to mindre generatorer vil det produseres den nødvendige mengde elektrisk energi etter behov for å drive de aktuelle komponentene. Skrogformen på fartøyene er også optimalisert for den hastig heten fartøyet operer i. Dette bidrar til et lavere drivstofforbruk sammenlignet med tilsvarende fartøy. Fartøyene er bygget etter DNV GLs «Clean Class» krav som blant annet innebærer at de har dobbelt skrog og uten drivstofftanker mot yttersiden av fartøyet. Dette reduserer faren for utslipp ved en eventuell hendelse. Fartøyene har også moderne teknologi i produksjonen, hvor blant annet manuelle operasjoner som tømming av frysere, emballering og pakking av blokker er automatisert. Dette gir mindre belastning for mannskapet. Fartøyene er utrustet med fiskemelfabrikk som gjør at hele fisken, inkludert hoder og innmat utnyttes. Fasilitetene for mannskapet er forbedret og spesielt støy i lugarområdet er vesentlig lavere enn på eldre fartøy. Flere fartøy i eksisterende flåte er oppgradert med mer miljøvennlige løsninger. Flere fartøy er også bygget om til kombibåter (kan levere både frys og fersk). Det øker fleksibilitet og reduserer drivstoff forbruket i forhold til å bare levere fersk fisk (leveringsplikt pålegger oss å levere fersk fisk). Bærekraftig utvikling HAVFISK er opptatt av bærekraftig utvikling av fiskeressursene, og følger opp at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser. Selskapet har også sammen med myndigheter, næringsorganisasjoner og ikke-offentlige organisasjoner (NGO er) deltatt for å bekjempe ulovlig fiske og således bidra til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner. HAVFISK har en partneravtale til og med 2015 med miljøvernorganisasjonen WWF som er konsernets rådgiver i miljøspørsmål. Partneravtalen inkluderer konkrete aktiviteter om bord, blant annet registering av bifangst, som kan bidra til et enda mer bærekraftig fiske. HAVFISK og WWF skal også sammen arbeide for at den norske ressursforskningen styrkes og at det etableres en god flerbestandsforvaltning. HAVFISK er industriell partner i et internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid om klimaendringers påvirkning på økosystemet i havet, GreenMar. Samarbeidet involverer forskningsmiljøer innen økologi, klima og havressurser, og skal frembringe økt kunnskap som kan bidra til «grønn vekst» gjennom bærekraftig forvaltning og bruk av våre havområder. HAVFISK deltar med ett fartøy i Havforskningsinstituttets referanseflåte. Gjennom dette bidrar HAVFISK med innsamling av en rekke biologiske data som benyttes i bestandsforskningen. HAVFISK har tre pågående FoU prosjekt knyttet til økt totalutnyttelse av råstoffet. Målet med arbeidet er økt ressursutnyttelse og økt verdiskapning. Nordøst arktisk torsk og hyse ble miljøsertifisert av Marine Stewardship Council (MSC) i I 2012 ble fisket etter reker også MSC sertifisert. Sertifiseringen underbygger at det norske fisket på disse artene er bærekraftig. HAVFISK har avtale med selskapet CO2focus AS for å registrere og vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere konsernets energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør HAVFISK i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Konsernets trålerflåte bruker gassolje som drivstoff og har som en følge av det utslipp av NO X og CO 2. I 2014 hadde trålerne et utslipp av tonn CO 2 ekvivalenter. Noe forenklet er CO 2 ekvivalenter et standardisert mål på summen av klimavirkningen (global oppvarmingseffekt) dette årets utslipp har i et 100-års perspektiv. Gassolje utgjør 98,5 % av konsernets totale utslipp av CO 2.

88 88 ORGANISERING OG STYRING SAMFUNNSANSVAR Energi og klimaregnskap Kategori Funksjon Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco 2 e) Utslipp (fordeling) % Transport Diesel (B5) Firmabiler 2539,0 liters 25,2 6,4 Marine gas oil (MGO) 25373,6 tonne , ,8 98,5 % Prosessutslipp HCFC22 Kjølemedium 300,0 kg 543,0 0,7 % Scope 1 total , ,2 99,1 % Electrisitet nordisk miks Kontor Ålesund 92430,0 kwh 92,4 8,4 Electrisitet nordisk miks Stamsund lager og verksted ,0 kwh 106,2 9,7 Scope 2 total 198,6 18,1 Flyreiser Continental ,0 pkm 192,9 0,2 % Intercontinental ,0 pkm 59,6 0,1 % Nordic ,0 pkm 439,7 0,5 % Andre reiser Kmgodtgjørelse (NO) km 8,3 Avfall Restavfall, forbrenning Kontor Ålesund 4650 kg 2,3 Restavfall, forbrenning Stamsund lager og verksted 4000 kg 2,0 Scope 3 total Kontor Ålesund 704,8 0,9 % Total Stamsund lager og verksted , ,1 100,0 % Energi og klimaregnskapet 2014 for HAVFISK er tilgjengelig på vår hjemmeside (link til rapporten) Integritet HAVFISK har oppdatert selskapets etiske retningslinjer i Risiko, styringssystem og rapportering HAVFISK har et system for risikostyring. Gjennom dette identifiseres risiko og muligheter innen forskjellige deler av virksomheten. Risiko og muligheter knyttet til konsernets samfunnsansvar er en del av dette systemet. Her blir risiko og muligheter identifisert og klassifisert etter sannsynlighet og konsekvens (både positiv og negativ). Som en følge av dette beskrives også mulige tiltak. Konsernsjef rapporterer jevnlig til styret på dette. Det er også konsernsjefen som har det overordnede ansvaret for at konsernet ivaretar sitt samfunnsansvar. HAVFISK ivaretar sitt samfunnsansvar gjennom mange sider av den daglige driften. Konsernet har Aker ASA som hovedeier og Aker ASA har stor oppmerksomhet rundt sitt samfunnsansvar. Den lovpålagte rapporteringen av samfunnsansvar ble første gang gjort i forbindelse med årsoppgjøret for HAVFISKs ambisjon i første omgang er å beskrive de aktiviteter og tiltak som er pågående i konsernet.

89 Ledelsen & styret 8989

90 90 HAVFISK ASA PRESENTASJON TIL VÅRE AKSJONÆRER AV LEDERGRUPPEN Presentasjon av ledergruppen / Webjørn Barstad (født 1965) Barstad er konsernsjef i HAVFISK fra 1. januar Barstad har de fire siste årene ledet den daglige driften i Strand Havfiske, og han har tidligere vært avdelingsleder i Fiskebåtredernes Forbund (nå Fiskebåt), rådgiver i Norges Fiskarlag og startet karrieren innenfor produksjon/salg i fiskeribedriften L.S. Larsen Eftf. i Ålesund i Webjørn Barstad er utdannet fra Heriott-Watt University Business School i Edinburgh, Skottland, hvor han har BA Hons. Business Organization (siviløkonom) og MSc International Banking and Financial Studies. Barstad er styremedlem i Fiskebåt (Havfiskeflåtens organisasjon) fra Per 1. januar 2015 har Barstad ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Barstad er norsk statsborger. 2 / Eldar Kåre Farstad (født 1960) Finansdirektør i HAVFISK ASA siden januar Han har vært økonomidirektør for segmentet Fangst siden mai 2011, og Senior Vice president/corporate Group Controller siden mai Farstad kom da fra stillingen som økonomidirektør i West Fish Aarsæther AS som ble innfusjonert i HAVFISK ASA (Aker Seafoods ASA) i forkant av børsnoteringen i Farstad har en Bachelor in Business Administration fra Handelshøyskolen BI. Per 31. desember 2014 har Farstad aksjer men ingen aksjeopsjoner i selskapet. Farstad er norsk statsborger.

91 HAVFISK HAVFISK ASA 2014 PRESENTASJON TIL VÅRE AV LEDERGRUPPEN AKSJONÆRER / Erik Kartevoll (født 1952) Direktør for HR & HSEQ i HAVFISK ASA siden juni Kartevoll kom fra et 2,5 års engasjement i stillingen som President i EstreMar SA, som er Aker sitt fiskeriselskap i Argentina. Kartevoll har en lang periode før det jobbet som rådgiver i sjømatnæringen gjennom blant annet INAQ Management AS og KPMG senter for havbruk og fiskeri. Kartevoll er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole (NTH, nå NTNU) i Trondheim og økonom fra Agder Distriktshøyskole. Per 31. desember 2014 har Kartevoll ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Kartevoll er norsk statsborger. 4 / Ari Theodor Josefsson (født 1969) Ansatt i HAVFISK ASA siden mars Josefsson tok over som driftsdirektør i HAVFISK ASA i juli Han er også daglig leder i Nordland Havfiske AS og Finnmark Havfiske AS, som er to av rederiene i HAVFISK ASA. Josefsson har lang erfaring fra fiskeriene i Norge. Han har tidligere vært i fiskeriredskapsbransjen både på salg og daglig ledelse. Han var også daglig leder i Sæplast Ålesund AS. Josefsson er utdannet ved Fiskerihøgskolen i Tromsø. Per 31. desember 2014 har Josefsson ingen aksjer eller aksje opsjoner i selskapet. Josefsson er islandsk statsborger. 5 / Tone Utseth Myklebust (født 1967) Myklebust har vært ansvarlig for salg av selskapets trålfisk i en årrekke og ansatt som salgsdirektør siden Myklebust har vært ansatt i HAVFISK ASA siden opprettelsen av selskapet i 2005 (Aker Seafoods). Myklebust har tidligere vært ansatt i West-Fish Aarsæther AS fra 1995, et selskap som ble innfusjonert i Aker Seafoods ASA i Hun er utdannet ved Fiskeriteknisk Høgskole i Ålesund, med spesialisering innen fisk, skipsadministrasjon og ledelse. Myklebust har også etterutdanning ved Norges Handelshøgskole og deltar i år på LIF (ledelse i forandring) i regi av Nordvest Forum. Per 31. desember 2014 har Myklebust 7656 aksjer men ingen aksjeopsjoner i selskapet. Myklebust er norsk statsborger. 6 / Eldar Vindvik (født 1975) Teknisk direktør i HAVFISK siden januar Vindvik var prosjektingeniør og site manager for nybåt-prosjektet i HAV FISK og kjenner selskapet og fiskeribransjen godt. Han har lang erfaring fra fiskeri, offshore og verftsindustrien, og har tidligere vært ansatt bl.a i Ulsteingruppen, Farstad shipping og American seafoods company. Vindvik er utdannet automasjonsingeniør med spesialisering innen marine systemer fra høyskolen i Ålesund. Per 1. januar 2015 har Vindvik ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Vindvik er norsk statsborger.

92 92 ORGANISERING HAVFISK 2014 OG STYRING PRESENTASJON TIL VÅRE AKSJONÆRER AV STYRET Presentasjon av styret / Frank O. Reite STYRETS FORMANN Frank O. Reite (født 1970) er CEO i Akastor, et børsnotert investeringsselskap innen for oljeservice. Reite er tidligere leder av Converto AS og fortsatt største eier av Converto AS. Converto er blant annet forvalter av Converto Capital Fund. Reite har også tidligere erfaring fra Aker hvor han har hatt flere lederstillinger med ansvar for utvikling av Akers investeringer innen sjømat og skipsbygging, inkludert Norway Seafoods, American Seafoods Company og Aker Yards. Reite har også fartstid fra Glitnir og har vært operating director hos Paine & Partners, et New York basert private equity selskap. Reite er i styre for flere selskaper eid av Akastor. Reite er utdannet ved Handelshøyskolen (B.A. Business Administration). Per 31. desember 2014 har Converto AS, der Reite eier 80% av aksjene, aksjer i HAVFISK, men ingen aksjeopsjoner. Reite er norsk statsborger. Han er valgt for perioden / Trine Sæther Romuld, STYRETS NESTLEDER Trine Sæther Romuld (1968) er i dag Executive Finance Director Europe i MRC Global etter at Stream ble kjøpt opp av MRC Global i januar Trine har vært ansatt som konserndirektør og CFO i Stream AS (tidligere Bjørge ASA) siden februar Hun kom fra stillingen som CFO og Investeringsdirektør i Converto Capital Fund. Før det har hun vært konserndirektør i Aker ASA og finansdirektør i Aker Drilling ASA. Hun har tidligere vært CFO i Pan Fish ASA / Marine Harvest ASA i fire år, har ni års erfaring fra Arthur Andersen & Co/Ernst & Young, og har i tillegg fire års erfaring fra riggbransjen fra tiden før hun jobbet i Aker Drilling ASA. Trine Sæther Romuld er utdannet statsautorisert revisor fra NHH. Sæther Romuld har hatt en rekke styreverv i børsnoterte selskaper og har vært styremedlem i det færøyske oppdrettselskapet Bakkafrost fra (notert på OSE) i tillegg til HAVFISK og Kværner. Per 31. desember 2014 har Sæther Romuld ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Sæther Romuld er norsk stats borger. Hun er valgt for perioden / Leiv Grønnevet STYREMEDLEM Leiv Grønnevet (født 1943) har bred erfaring fra ulike deler av norsk og internasjonal fiskeindustri. Grønnevet var stats sekretær i fiskeridepartementet fra 1981 til I 10 år var Grønnevet administrerende direktør for Fiskebåtredernes Forbund. Fra 1992 til 2003 var han leder for fiskeridivisjonen i Christiania Bank/Nordea. I dag er Grønnevet senior rådgiver i konsulentselskapet MRB AS. Grønnevet har vært styremedlem eller styreleder i en rekke selskaper og deltatt i arbeidsgrupper relatert til fiskeindustrien og fiskeriforskning. Fra var han leder av styret til Havforskningsinstituttet. Fra 2012 er Grønnevet styremedlem i Marine Stewardship Council (MSC) en stiftelse for sertifisering av bærekraftige sjømatprodukter. Grønnevet er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Per 31. desember 2014 har Grønnevet ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Grønnevet er norsk statsborger. Han er valgt for perioden

93 ORGANISERING HAVFISK OG STYRING 2014 PRESENTASJON TIL VÅRE AKSJONÆRER AV STYRET / Kari Mette Ski STYREMEDLEM Kari Mette Ski (født 1957) har nylig tiltrådt stillingen som daglig leder i Isolaft AS. Ski var administrerende direktør i Devold of Norway fra 2002 til Før dette jobbet Ski 25 år i IT bransjen, sist som administrerende direktør i Tempus AS. Kari Mette Ski har flere styreverv. Hun har sin utdanning i samfunnskunnskap, informasjonsvitenskap og statistikk fra Universitetet i Bergen, samt markedsføringsledelse fra BI. Per 31. desember 2014 har Ski ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Ski er norsk statsborger. Hun er valgt for perioden / Ola Snøve STYREMEDLEM Ola Snøve (født 1977) er investeringsdirektør i Aker ASA. Snøve var tidligere konsernsjef i Epax, som var et joint venture mellom Aker og Lindsay Goldberg som ble kjøpt av FMC Corp. Før perioden i Epax hadde Snøve vært ansatt i Aker siden januar Snøve er nå styreleder i Aker BioMarine. Han er utdannet sivilingeniør og har doktorgrad fra NTNU, samt en MBA (Dist.) fra INSEAD. Per 31. desember 2014 har Snøve ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Snøve er norsk statsborger. Han er valgt for perioden / Bjarne Kristiansen VARAMEDLEM Bjarne Kristiansen (født 1955) har arbeidet i fiskeriindustrien siden 1973 og har vært leder av fagforeningen siden Kristiansen er nå ansatt i Norway Seafoods. Kristiansen har vært medlem av styret i HAVFISK siden Per 31. desember 2014 har Kristiansen ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Kristiansen er norsk statsborger. Han er valgt for perioden / Ottar Signor Johnsen STYREMEDLEM - ANSATTVALGT REPRESENTANT Ottar Signor Johnsen (1957) har jobbet i Nordland Havfiske, tidligere Havfisk AS siden Han har jobbet som trålbas i 25 år. Johnsen er hovedtillitsvalgt i Nordland Havfiske. Johnsen er norsk statsborger. Per 31. desember 2014 har Johnsen ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Johnsen er norsk statsborger. Han er valgt for perioden / Erlend Hanssen STYREMEDLEM - ANSATTVALGT REPRESENTANT Erlend Hanssen (født 1972) har jobbet i selskapet siden Hanssen begynte i Havfisk AS, og har jobbet som Nettmann/ Trålbas i HAVFISK ASA. Han har vært tillitsvalgt og har også sittet i rederistyrene tidligere. Han har vært aktiv innen organisasjonsarbeid i mange år og er vararepresentant i Norsk sjømannsforbunds forbundsstyre. Han har utdannelse fra Høgskolen i Bodø innenfor fiskeriøkonomi og kvalitetsledelse og foredling av marint råstoff, men valgte etter endt utdanning en karriere på sjøen. Per 31. desember 2014 har Hanssen ingen aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Hanssen er norsk statsborger. Han er valgt for perioden / Andre Steffensen STYREMEDLEM - ANSATTVALGT REPRESENTANT Andre Steffensen (født 1968) er ansatt i HAVFISK. Steffensen har vært skipper på Vesttind og har vært ansatt i selskapet siden Steffensen er nå skipper på nybygget Gadus Poseidon som ble levert i andre kvartal Han er utdannet styrmann og sjøkaptein fra Tromsø maritime skole. Per 31. desember 2014 har Steffensen aksjer men ingen aksjeopsjoner i selskapet. Steffensen er norsk statsborger. Han er valgt for perioden

94 94

95 SPAR MILJØET LES RAPPORTEN PÅ NETT HAVFISK ASA oppfordrer sine aksjeeiere til å lese selskapets årsrapporter på hjemmesiden eller abonnere på en elektronisk versjon gjennom tjenesten VPS investor. Årsrapportene vil da bli tilsendt per e-post i pdfformat. Den elektroniske utsendelsen skjer samtidig med utsendelse av papirversjonen til de aksjeeiere som måtte ønske disse. Elektronisk distribusjon er den raskeste kanalen for informasjon fra selskapet. I tillegg er det kostnadseffektivt og miljøvennlig. Tekst: HAVFISK ASA Foto: Joachim Valderhaug Eldar Vindvik Rino Grande Peder Otto Dybvik Bent Ulleland Andre Steffensen Layout / produksjon: Havnevik AS

96 BESØKS- OG POSTADRESSE: HAVFISK ASA Løvenvoldg. 11 Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Komplett adresseliste finnes på Årsrapport HAVFISK