Carl Ivar Storøy og Hunn den Brynjar Mørkved. Vern av stadnamn med fokus på Skage og Hunn i Overhalla

Transkript

1 Carl Ivar Storøy og Hunn den Brynjar Mørkved Vern av stadnamn med fokus på Skage og Hunn i Overhalla - et skriv om namnebruken og lokalhistorie i Skage sogn Sammendrag Bakgrunnen for skrivet er at kommunen den har varslet oppstart av planarbeid med sikte på å utarbeide reguleringsplan (områderegulering) for Skage sentrum Melamoen. Lokal namnetradisjon er en svært viktig del av vår kulturarv. Mange namn forsvinner eller brukes feil. Stat, fylkeskommuner og kommunene har et lovpålagt ansvar for at dette ikke skjer. Vi er likevel bekymret for bruken av stadnamn i Overhalla og vil med dette sette fokus på namnbruken i den delen av kommunen som vi kjenner best. Med henvisning til oversendelsesbrev mener vi at det seriøst nå må ses på om sentrum bør benevnes Hunn og ikke Skage. Varslet regulering og lov om stadnamn Den direkte bakgrunnen for dette skrivet er at kommunen har varslet oppstart av planarbeid med sikte på å utarbeide reguleringsplan (områderegulering) for Skage sentrum Melamoen. Etter vårt syn er det grunn for å problematisere namnet Skage sentrum. Første spørsmål er om dette er korrekt namnebruk dvs korrekte stadnamn? 1

2 Bruk av stadnamn er regulert i lov av nr 11 om stadnamn. Formålet er angitt i 1 som lyder: 1. Formål og verkeområde Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar. Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta. Lova gjeld også bruk av stadnamn i selskap som det offentlege eig fullt ut og i læremiddel som skal brukast i skolen. Departementet kan i særskilte tilfelle gi forskrift om at lova skal gjelde når selskap som det offentlege ikkje eig fullt ut, skal bruke stadnamn. Neste spørsmål blir derfor om bruken av stadnamn i varslet regulering er i samsvar med lovens formål og bestemmelser? Før vi forsøker å svare på disse spørsmål, synes det nærliggende å minne om at det er en meget gammel bosetting i området med tilhørende gammel namnebruk. Namnebruken er en del av kulturverdiene i området og stadnamnloven pålegger at korrekte stadnamn skal brukes. Namna Namdalen og Namsi/-n Jørn Sandnes skriver i boka Namdalens historie side 31 at det gamle elvnamnet Nauma ble til Namsen (uttalt nam sin, dativ nam såm) og at Det er visst ingen grunn til å tvile på at Oluf Rygh har funnet rette forklaringa, når han antar at nåtidsformen er blitt til ved at gno. (dvs gammelnorsk eller norrønt) sær sjø, er blitt lagt til elvenavnet, altså gno. Naum(u)sær, Naumusjøen som seinere i bestemt form er blitt til Namsin. Rygh som har namnet fra Skage ved Ryggahøgda, var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875 og ga ut 18-bindsverket Norske Gaardnamne. Midtre del av Namdalen var en fjord eller sjø i tidligere tider. Ifølge boka Uten fortid inga framtid s 15 er det angitt kurver for landhevinga i Nærøy og Grong og de viser at landhevinga i Nærøy er lineær og viser ca 17 meter 1500 f.kr., mens kurven for Grong viser økt landheving fra ca år 0 og ca 26 meter på samme tid. Det er grunn til å anta at landhevinga i Skage/Hunn er noe mellom disse kanskje nærmere Grong. I Grong sto vatnet 10 meter høyere i år 0. Sandnes skriver også at Navnet Namsen har vi funnet for første gang i skriftlige kilder i Namdalens Beskrivelse 1597 i formene Nomsen, Nomssen(n). 2

3 Og videre Da synes et annet forslag i vårt tilfelle å ha mer for seg; å sette Nauma forbindelse ned nau- i naust (båthus), som er beslektet med latin navis, båt. Et navn som båtelva ville passe ypperlig på Namsen, ei av svært få elvene på våre kanter som har vært godt egnet og mye brukt til ferdsel med båt Namdalen har fått navnet sitt etter elva Namsen, likevel ikke etter det navnet som brukes i dag, men etter en eldre form Nauma. Dette finner vi i genitiv form som første leddet i Naumudalr, som var det gammelnorske navnet på landskapet vårt. Namdalen skulle etter det bety båt-dalen. Det samsvarer med boka Uten fortid inga framtid som på side 15 taler om at det var en elvekultur. Namdalen er en del av det sørsamiske området. Samene har også satt namn på naturen de ferdes i. Vi viser derfor til et par kilder vedr. dette: - Knut Bergsland - To samiske navn på Namsen lånt fra norsk og - Åsa Virdi Kroik - Namsvatnet - Heligt vatten med samisk namn? Ifølge Bergsland er det sørsamiske namnet for Namsin - Noåmesjenjuka og for Namsvatnet Nååmesjenjaevrieh. Forutsatt at opprinnelsen er som nemnt foran, så kan det tyde på at disse samiske namnene er utledet av de norrøne/norske namna. Bergsland nemner annet namn på Namsin brukt av samene i eldre tider. De kan også ha hatt flere lokale namn på elva. Åsa Virdi Kroik ser ikke bort fra at forstavelsen nam kan ha en samisk opprinnelse. Sandnes skriver på s 48 at Ellers må en i disse traktene alltid være oppmerksom på at mange navn kan være av samisk opphav uten at det alle gangene er så lett å fastslå det. Busetting Sandnes skriver på s 53 at Namdalen danner nordgrensa for den egentlige fosnakulturen. Fosnakulturen ser ut til å ha spent over et veldig tidsrom. Om det nå er riktig at begynnelsen kan settes til ca f.kr., har den kanskje vart ved i om lag 5000 år. Dette var en kystkultur. Men også midtre og indre del av dalen har en lang historie. Mange fornminner vitner om det. Konservator Th. Petersen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim skrev i 1916, jfr Sandnes s 86: Namdalen er maaskje den bygd i det nordenfjeldske Norge, som er rikest paa minder fra hedendommen. Det er i alt registrert 1020 fornminner i Overhalla herav 36 gravhauger i Skage sogn og 512 i Ranem, jfr s 11 i boka Det eldste Overhalla - Gravhauger, røyser og gamle vegleier av Gunnar Groven. 3

4 I 1774 ble det registrert 50 hauger på Hunn og flere bautasteiner, jfr Sandnes s 28. De fleste haugene lå langs oldtidsvegen noen få hundre meter øst for der gårdene ligger i dag og videre østover mot Bjørbekken dvs også områder som i dag tilhører Bellevold og Nørstvold. Av boka Det eldste Overhalla s 30 fremgår det at Opprinnelig inneholdt hele feltet (dvs det østligste tilføyd her) 36 gravhauger: 15 langhauger og 24 rundhauger. Nå er det vare 12 igjen, tre langhauger og ni rundhauger. Den største av gravhaugene på Hunn må uten tvil ha vært Olamohaugen. Den antas å ha hatt en diameter på m. Olamohaugen ligger meter rett sør for Hunn Østre og ved lekeområde til Hunn skole. Hunn var ikke eneste gård med mange gravhauger i Skage. Av samme bok s 46 fremgår det at Halvardmo/Melen er et av de områdene i kommunen med flest hauger. Det heter her De fleste av de i alt 61 haugene en vet om, har fått ligge i fred i den svære skogmoen mellom Halvardmo og Hunn (dvs Melamoen tilføyd her). I dette området er det også gjort flere oldfunn. Videre ble det registrert hauger på Sellæg (lokal uttale - Sælk) i 1774, jfr samme bok s 50. De største gravhaugsamlingene ble således anlagt ved de eldste hovedgårdene langs Namsin eller urgårdene som Olav Flotten uttrykker det. På Skage gård ble det i 1774 registrert 4 rundhauger og 3 bautasteiner, jfr samme bok s 27. I tillegg var det hauger og bautasteiner på mange andre gårder i Skage området og det er gjort funn av økser, spydspisser, sverd, skjoldbuler m.v. på mange gårder, jfr samme bok s Den kanskje eldste registreringen skriver seg tilbake til mellom 910 til 1120 f.kr dvs for ca 3000 år sia. Det er beskrevet i Rapport fra arkeologiske undersøkelser fra 1997 av den såkalte Kjerkåkeren på Hunn. Nevnte kurve for landheving for Grong tilsier at det ikke var lenge etter at landet her ble tørrlagt. I rapporten heter det bl.a. På Skage finnes det spor etter aktiviteter som strekker seg fra bronsealder og eldre jernalder til vikingtid. Det går tydelig fram av dateringsresultatene at vi har to bosettingsfaser en eldre fase i bronsealder/førromersk jernalder og en yngre i vikingtid. Det ser ut til å ha vært størst aktivitet i vikingtid. Rapporten antyder at stedet var en gammel kultplass/hov eller vi som det het på norrønt. Et lignende funn er gjort i Danmark. Det vises til boka Skage kirke og eldre kirker i Skage sogn av Gunnar Groven s 16. Sandnes skriver på s 84 Står vi på en av de eldste gardene i Namdalen, på Lauga i Nærøy, Dun på Jøa, Leknes på Leka, Hunn i Overhalla, er det naturlig å spørre hvor lenge siden folk 4

5 begynte å dyrke jord og bygge gard her. Noe eksakt svar kan ingen gi. Men så mye kan vi si at det ikke var seinere enn år etter Kr.f. Boka ble utgitt i Få år etter ble det foretatt en undersøkelse som ga mer presist svar. I artikkelen Pollenanalysen en kilde til bosetningshistorien med undertittel Litt om jordbruksutviklingen i Overhalla av 1.amanuensis Brynhild Mørkved Vorren ved Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø er det redegjort for prøvetakinger fra Kjerkmyra på Hunn nedenfor Skage kirke. Det heter her bl.a. at Det første primitive jordbruk setter en i Trøndelag i forbindelse med båtøksfolket ca f.kr. Fra Namdalen foreligger spredte arkeologiske funn fra bronsealderen.... Gårdsbosetningen slik vi kjenner den i dag i Namdalen, kan følges tilbake til de første hundreåra etter Kr. En radiologisk datering av landnåmsfasen i Skage/Hunn-området ga til resultat 150 +/- 80 f.kr. Mange naturnavn-gårder ligger i Skage, mens det i Ranem-Grong-området er heim-gårdene som dominerer. Det synes som de første landnåmsmenn kom sjøvegen og slo seg ned der de fandt gode boplassmuligheter. Rydding av heim-gårdene i Namdalen ca e.kr. antas å skyldes et befolkningsoverskudd i Trondheimsområdet Denne rydningsfasen er naturlig nok ikke merkbar i Skage-området hvor heimgårdene mangler. En tredje invasjonsbølge kan en merke ca. 600 e.kr. ved vendeltidens begynnelse. Dette viser at den eldste gårdsbosettinga i Overhalla fant sted i Skage-grenda og det viser seg gjennom naturnamna. Gårdsnamna er således en del av kulturarven og vår historiske kunnskap. Spørsmålet er hvordan denne arven forvaltes av våre myndigheter herunder kommunen? Busettinga skjedde på den tida Namsenfjorden gikk langt opp i dalen. Nemner i den anledning namnet Seem (Sjøheim) i Grong. Det kan nemnes at den nedlagte Skage stasjon i dag er 18 meter over havnivå. Forutsatt en landheving som nemnt foran samt at en tar hensyn til at Skage/Hunn ligger nærmere kysten med noe mindre landheving enn for Grong, så ble det tørt land i dette området noe før 1000 f.kr. På grunn av at det var folk på kysten og som sikkert også ferdes i indre farvann, er det grunn til å anta at det ikke gikk lang tid før de første satte sin fot her. Kjerkåker-rapporten tyder på det. Etter hvert satte de flere spor. Namna Skage og Hunn Varslet reguleringplan taler om Skage-sentrum. Både Skage og Hunn har blitt og blir fortsatt benyttet om dette området. Spørsmålet er om kun det ene eller begge er korrekt og eventuelt på hvilken måte? Det er to hovedkilder til namnebruken og det er - lokal namnetradisjon og - administrativ/organisatorisk bruk dvs kirke, militær, post, skole, veg, jernbane, telekommunikasjon, kommunale og private virksomheter/foretak/foreninger/lag m.v. Vi kommer tilbake til det nedenfor. Først vil vi kort angi hva disse namna betyr og hvor disse ellers er i bruk. 5

6 Den lokale bakgrunnen for disse namna er - Skage gård (lokal uttale Skagga) tilhørte Overhalla Prestebol til og - Hunn gård (lokal uttale - Hoinn) delt i to bruk i Hunn Vestre og Hunn Østre - kirke-/krongods til 1664 sjøleiere fra Hunn Vestre ble tidligere kalt Andreasgården (går tilbake et par generasjoner) og i senere tid også Brattberg-gården. Hunn Østre har på folkemunne blitt kalt Mørkved-gården etter namnet til eierne herunder ifm billedillustrasjoner i diverse bøker. Gårdenes korrekte namn er det imidlertid ingen tvil om. Søk på ordet Skage i Store Norske Leksikon - gir følgende resultat Navnet kommer av norrønt skagi, 'odde, noe som stikker frem'; trolig etter en skarp åskant. Det er samme sted angitt mange steder og først av disse er Skage i Overhalla. Av Overhalla bygdebok (BB) I s 131 fremgår det at Navnet sikter her til den straks vestenfor gården fremskytende spiss av Vattahaugen (O.R) O.R står for Oluf Rygh, se foran. Det er mulig at det kan stilles spørsmål ved denne forklaringen på grunn av at det over alt ellers synes skag å bety et nes eller odde normalt ut mot vann/sjø. Her vil det i så fall være nærliggende å peke på nedre del/spissen av tidligere odde som Hunna- og Skagelandet utgjorde mellom Namsin og elva som i dag heter Myrelva. Det har gått et stort ras i Bergenget og namnet kan skrive seg fra den tidligere odden der dvs på vestsida av Myrelva. Namnet opptrer i flere former; Skaga, Skagen m.v. samt i sammensatt form. Namnet finnes også på Hitra og i Nærøy ved Skaga. Værnettstedet Yr viser at namnet Skage finnes også i Sør-Trøndelag og i Hordaland. Samme sted står følgende: Skagastølstindene, del av fjellområdet Hurrungane i Vest-Jotunheimen, Luster og Årdal kommuner, Sogn og Fjordane Navnet er etter Skagastølen i Bergsdalen, seternavn, av skage, 'noe som stikker frem'. Det kanskje mest kjente stedet med dette namnet er Skagen som er nordspissen av Jylland i Danmark. Hunn er også omtalt i Store norske leksikon: Navnet er liksom det tilsvarende i Hunndalen, egentlig elvenavn; etter Sophus Bugge kan det høre sammen med et gammelt verb som svarer til gotisk hinþan, 'fange', og sikte til fiskefangst. Sophus Bugge var fra 1866 professor i sammenlignende indoeuropeisk språkforskning og gammelnorsk ved Universitetet i Oslo. I nettstedet står det: 6

7 Ifølge Norske Gaardnavne har garden Hunn navn etter Hunnselva. Garden ligger like ved elvas utløp i Mjøsa. Hunnselva er et eldgammalt elvenavn som filologen Sophus Bugge antar kan ha sammenheng med fiskefangst, "ligesom det angelsaksiske Subst. hûð f., Bytte, kan være afledet af et til det gotiske hinþan, fange, svarende Verbum. Et saadant Ord kunde vel være brugt om Fiskefangst, og som Stedsnavn om et Sted, hvor der er Anledning til Fiskefangst." Også de andre Hunn-gardene i Norge, i Overhalla og Borge, er opprinnelig elvenavn. Boka Norske stadnamnleksikon gir uttrykk for at namnet Hunn går tilbake til et nå bortkommet elvenamn. De viser til det tyske elvenamnet Hunte og det nederlandske Honte. Samme ord finner vi også i annen form i engelsk språk ved ordet hunt som betyr jakt, fangst m.v. Skrivemåten er enkelte steder med d i stedet for dobbel -n, dvs Hund (må ikke forveksles med dyret hund) samt sammensatt med andre ord f.eks Hunnelva i Gjøvik. En annen form er Hunnestad som bl.a. finnes på Vikna. Ved oppslag i værnettstedet Yr ser vi at namnet finnes foruten i Overhalla - i Oppland, Østfold, Sogn og Fjordane (Hund) samt Østergøtland i Sverige. I Fredrikstad er det flere fornminner herunder et steinringfelt på gårdene Hunn. På nettstedet hvor det fremgår at det i Sverige var et runesteinsfelt kalt Hunnestadmonumentet listet som DR i den svenske Run-datakatalogen - og det står bl.a. at dette feltet var the largest and most famous of the Viking Age monuments in Scania, and in Denmark, only comparable to the Jelling stones (i Danmark tilføyd her. Hvis namnet Hunn kommer fra elvenamn blir spørsmålet om det var Namsin eller den i dag svært så beskjedne elva nord for Hunna-gårdene, dvs Myrelva? Ei elv kunne godt ha flere lokale namn og det kunne selvsagt også være tilfelle her dvs at Namsin het Hunn eller liknende lokalt. Alternativt kan Hunn beskrive det gode fisket i daværende Namsfjorden. Et tredje alternativ er at Myrelva hadde ett eller flere andre namn opp gjennom historien. I BB I s 132 er det referert fra Justisprotokollen for 1696 og her er Myrelva omtalt som Skage aaen. Før det kunne den meget godt ha hatt andre namn og antakelig fra først av det bortkomne elvenamnet som Hunn er avledet fra. Kan det tenkes at Skage og Hunn opprinnelig var én og samme busetting? Ja det er godt mulig og kanskje også sannsynlig. Det er også mulig at det opprinnelig var én og samme gård. Bemerker her at gårder i eldre tider var befolket av mange mennesker. Kart over gravhaugene utført av senere oberst Sommerschield på oppdrag for Gerhard Schøning viser mange gravhauger på Hunn og få på Skage. Når en ser dette i sammenheng med landhevinga så kan det indikere at gravhaugene på Skage ble anlagt nær naustene på Hunn. Det kan i tråd med det bety at Skagga har blitt utskilt fra Hunn etter at gravhaugene ble anlagt. En annen mulighet er at Skage var et mindre bruk/busetting da gravhaugene ble anlagt, dvs før og etter 500 e.kr., dvs for 1500 år sia. 7

8 En tredje mulighet er at tidligere gravhauger på Skage var fjernet før Det er vel ikke særlig trolig. Spørsmål kan også stilles ved om språkforskerne ut fra namna kan si noe om disse forhold. Et alternativ er biologene, jfr nemnte artikkel fra Mørkved Vorren. Bemerker at Kjerkmyra var/er delt mellom Skage gård og Hunn/Hunn Østre. Området/grenda Skage (Skagga) Hva er ei grend? I Store Norske Leksikon er inntatt følgende beskrivelse gruppering av gårder som ligger mer eller mindre samlet og skilt fra lignende grupperinger med skog, utmark og lignende; også om dem som bor i en slik samling. Denne definisjonen skulle tilsi at området som i dag omtales som Skage, antakelig består av flere grender dvs området langs Mela-vegen fra Hunn til Øyesvoll (Melen, Myrmo, Sellæg, Ristad/Gansmo, Tetlien (lokal uttale Titjlin) og Øyesvoll. Området omtales tidvis som Sør Skage og Sørgårdan (det er litt ulike oppfatninger om Sørgårdan er etablert namnebruk slik tilfellet er for Nordgårdan og Vestergårdan), Nordgårdan (fra Bellevold til Haklia og Vannebo (lokal uttale Værnbun) herunder Skilleås og Hammer samt nordmyra), Rygg, Blengsli, Hogsgrenda (skrevet Håi/Høi består av Nord- og Sørhåi/-høi), sørmyra, Hunn, Vestergårdan (fra Reinbjør-korsen til Meosen tidvis også kalt Kattneggelbygda, men det brukes ikke av de som bur der og er neppe korrekt namn), Gryta, Kvatninga og sørsida (som tidligere besto av minst to adskilte grender. Det var bl.a. ikke sammenhengende veg på sørsida). Det kan synes at det er slik at det vi omtaler som Skage-området omfatter flere grender og kanskje med tillegg av noen gårder med slik beliggenhet at en ikke kan tale om ei grend om en skal følge definisjonen. Det er antakelig mest korrekt å tale om en gruppe av grender som i dagligtalen er gitt et felles overordnet namn. Årsaken til det går tilbake til at dette området i kanskje år har vært ett kirkesokn dvs først Hunnar og seinere Skage. I tillegg har det også vært en lang rekke virksomheter og felles tiltak innen dette området. Det vises til gjennomgangen nedenfor. Vi begrenser oss til å konstatere dette og taler i denne sammenheng om Skage-området som ei grend. Det er ingen tvil om at dette området i dag heter Skage og at den opprinnelig hadde to sentra: - Melen/Halvardmo også blitt skrevet Mælen (bl.a. brukes Mælen i forbindelse gårdsnavn) og - Hunn. Før etableringen av Namsos var Melen/Halvardmo sentrum i dalen. Stikkord her er Melamartnan som tok slutt på siste halvdel av 1800-tallet etter å ha eksistert i ca 250 år. I perioder var Halvardmo med den ikke ukjente madam Abel Margrete Hammond Meyer kraftsenteret på Melen og i midtre Namdal ellers. Øyesvold Maskinfabrikk etablert 1888 var i en periode av de største bedrifter i indre Namdal, medførte at Øyesvold (tidligere skrevet Øisvold iflg Kjellaug Ø. Skjefte) også utviklet seg til et senter med jernbanestasjon, butikk m.v. 8

9 Skage omfattet tidligere og fortsatt både nord og sør side av Namsin og ferdselen gikk over elva med robåt om sommeren og vandring og kjøring på isen på vinteren også på langs. Postvegen gikk fra Spillum og på sør-sida av Namsin nærmere bestemt fra tidligere husmannsplass Råbakkan og/eller fra Førrinesset. Derfra ble det rodd over til nordsida og videre langs veg til Skage gård og videre til Hunna-gårdene. Omkring 1860 ble fergestedet flyttet oppover til Sandbakhylden og Hunn det fordret ny veg til og fra Namsin og Hunn Vestre vegen var kortere og benevnes for Namsvegen (lokal uttale - Namsvein). Fra Hunn gikk det to veger som nå - én oppover dalen og én til Melen. På samme måte ble Namsin også krysset andre plasser lengre opp i Skagegrenda, herunder ved det nedlagte ferjeleiet mellom Melen og Homstad/Homstadnesset. Videre ble det bl.a. rodd mellom Sellæg og Lilleøen ved Krukåren. Det var veg/vegstubber også på denne del av sørsida. Et sted er vegene ved Namsin beskrevet slik at de gikk til og fra elva. Namsin var tidligere større og den sentrale ferdselsåra både på langs og på tvers. Bl.a. reiste folk til Mela-martnan med båt oppover elva og da gjerne med den typiske elvebåten kalt lafaren som ble rodd eller staket av to mann. I ett tilfelle skal det ha ligget 18 jekter på elva under martnan. Damppassasjerbåter ble også brukt. Sellæg hadde skog på sørsida og Førri hadde jord på nordsida dvs Førriøya (nå Halvardmoøya - det var tidligere ei øy), jfr BB I s 481. Flere gårder på nordsida hadde også setre i Sør-fjellet herunder Hunna-gårdene. Hunna-setran lå i Landego. Setran var nedlagt rundt Krøttera ble fraktet eller svømte over Namsin. Viser til boka Seterdrift i Overhalla av Sanna Mørkved. Med bedre vegutløsning på sørsida ble trafikken ledet i begge retninger, men her må det presiseres at den viktigste tilknytningen etter at Mela-ferja ble etablert, var trafikk med denne til Melen og evt videre til Hunn. Melaferja er nedlagt slik at sørsida etter hvert har fått en løsere tilknytning til resten av grenda. Den lokale uttaleforma Skagga er ikke begrenset til gården. Her gjør vi det likevel for å skille mellom gården og området/grenda ved at vi kun omtaler gården for Skagga. Fra Hunnar kirkia/sogn til Schage kirke/sogn Som nevnt kommer namnet Skage fra én gård blant mange i grenda. Spørsmålet er derfor hvorfor grenda fikk namn etter nettopp denne gården? Etter hva vi kjenner til har det aldri vært drøftet, forklart og beskrevet. Vi er heller ikke kjent med at det finnes tilsvarende utredning for andre steder. Vi er derfor henvist til å forsøke selv. Det er da nærliggende å ta utgangspunkt i det som i middelalderen var den kanskje viktigste form for organisering av folk. Vi sikter her til kirka. Kirka heter i dag Skage kirke med tilhørende Skage sogn. I Aslak Bolts jordbok var namnet Hunnar sokn og Hunnar kirkia. Allerede i 1507 het den Schage kirke. Hva var årsaken til denne namneendringa? 9

10 Av BB V s 79 fremgår det at kirka mange steder fikk namn etter den gården kirka ble bygd på. Det skulle tilsi at årsaken til namneendringa kan ha vært at ny kirke ble bygd på grunnen til Skage gård i årene mellom 1440 og Vi kan ikke se at det fremgår av BB at det ble bygd ny kirke i denne perioden. Slutningen synes derfor ikke belagt med fakta og er derfor en antakelse basert på hva som er ansett som vanlig. Det tilsier at det like snart kan ha vært andre herunder medvirkende årsaker. Forutsatt at det ble bygd ny kirke på Skage-grunn i denne perioden, er det av interesse å spørre om hvorfor ny kirke ble bygd på en annen gård enn den forrige kirken for ca 500 år sia? Vi kan uten videre slå fast at årsaken ikke var arealmangel på Hunn eller Kjerkåkeren. De nevnte arkeologiske undersøkelsene av Kjerkåkeren synes å vise at det ikke var noe som hindret bygging der. Det var heller ikke noe som hindret de fra å bygge på Skagga. Av boka Namdalens historie skrevet av senere professor Jørn Sandnes fremgår det at professor og geheimearkivar Gerhard Schønnings som reiste i Namdalen i 1774, bl.a. skrev strax østen for den (kirka eller Skage gård tilføyd her) ligger den Gaard Hund, som vistnok har, i fordum dage, været en Gard af stor betydning. Østefor den, paa begge sider af veien, liger en Mængde, deelsrunde, deels aflange Kiæmpe hauge, deriblandt endeel temmelig store men de fleste nu i værende Udmarke og Skove. Alle, tilhope, regnede, beløpe sig omtrent til 50. Deler av forklaringen kan ligge her. Gården Hunn hadde i fordum dage været en Gard af stor betydning, men ikke i Muligvis ligger årsaken i namnebytte i at Hunn hadde fått redusert betydning i løpet av middelalderen. Svartedauen kan ha vært medvirkende årsak til det. Det kan derfor være grunn til å gå lengre tilbake i tid. Kristninga skjedde på 1000-tallet og de første kirkene ble bygd da og i hundreåret etter. Ranem kirke er fra 1100-tallet. Det er ingen opplysninger når den første kirka ble bygd på den gamle Hunn-gården. Det er ingen spor etter steinkirke her slik som på Ranem. I boka om Skage kirke antar Groven at den eller de første kirkene på Hunn var stavkirker og at byggemåten var den samme som i de gamle hovene, jfr s 14 flg. Groven skriver på s 15 at Schønings beskrivelse av Hunn herunder det store antallet gravhauger samt bautasteiner vitner om stor velstand i tida før kristendommen ble innført. Et annet tegn på tidligere tiders velstand er funnet av et praktsverd på Hunn. Sverdet er avbildet i flere bøker herunder BB og i farger i heftet Bertnem i Overhalla Et maktsenter i jernalderen s 14. Sverdet var imidlertid i bronse og kan være langt eldre enn vikingetida eller at det var et praktsverd og kun det, men fra vikingetida. Sverdet er utstilt på Vitenskapsmuseet i Trondheim sammen med Melhus-fibulaen (ryggspenne) s.s. s 13. Nemner dessuten det mer kjente Melhus-skrinet omtalt i BB. Det siste er antatt å ha vært røvet på en av de første vikingeferdene til Irland. Kjempehaugene på Bertnem har gitt grunnlag for antakelse om at det var et høvdingsete der. Hvis vikingeferden/- e utgikk fra Melhus/Bertnem må flere ha deltatt. Både Hunn og Skagga kan ha vært involvert 10

11 i slik virksomhet og det kan også ha resultert i velstand. I tillegg var det andre maktsentra i nærområdet herunder Ramstad i Nærøy (Rafnista) og Leka, jfr Herlaugshaugen der. Det var utferder fra mange ulike plasser med tilhørende god mulighet for de som ønsket å delta. Gravhaugene herunder på Hunn skriver seg tilbake til tida mellom 300 og år e.kr., jfr Sandnes s 88. Groven antar at det ble bygd kirke på Hunn før 1300-tallet under henvisning til at det tidligere var et kultsted. Etter kristninga ble det stort trykk fra sentralmakta om at alle skulle ta til seg den nye religionen med tilhørende bygging av kirker. Det antas at det særlig gjorde seg gjeldende ved gamle hov den gamle religionen skulle bort og den nye på plass. Selve byggingen eller evt også ombyggingen kunne være beskjeden. Det tilsier at den første kirka på Hunn ble etablert lenge før 1300-tallet antakelig seinest på 1100-tallet. De som vegret seg eller enda verre gikk direkte mot kongemakta kunne miste både gård og hode. Det synes ikke å foreligge noen opplysninger om at det skjedde på Hunn, men kan like fullt ha skjedd eller senere ved konflikt med mektigere krefter. Metodene/virkemidlene var de samme som i vikingetida sverd, øks m.v. Det ble med andre ord brukt harde virkemidler for å spre det glade budskap om Kvitekrist. Det var nok et visst sprik mellom midler og budskap, men målet helliget vel midlene også da. Av BB I s 193 fremgår det at Hunn gård var krongods på 1500-tallet. Spørsmålet er når og hvordan denne ordningen kom i stand? Flere gårder ble tatt av kongen i forbindelse med rikssamlinga. Andre i forbindelse med kristninga. Og atter andre ble tatt til andre tider og av andre grunner. Siste store innsamling av krongods skjedde gjennom reformasjonen i 1537 da kongen sa farvel til den katolske kirka. Det sentrale kirkegodset ble da tatt av kongen og mange mener at det var den reelle grunnen for reformasjonen. Vi har ikke noen kilder hvor det klart fremgår at Hunnagården var kirkegods, men muligheten er selvsagt til stede. For det alternativet kan det være grunn for å se på den katolske kirka. Den katolske kirka ble anlagt på ruinene til romerriket og må forstås i denne konteksten. Romerriket varte i tusen år og den katolske kirka i 1500 år til nå etter 1000 år var det slutt der reformasjonen ble gjennomført på 1500-tallet. Prosjektet må derfor anses vellykket. Kirka utviklet seg til en sterk maktfaktor i middelalderen. Det tilsa at det ga makt å ha kirke på egen grunn samt at det var uttrykk for makt og prestisje. Skal en forstå hvorfor, kan det være nyttig å se kort på konseptet. Kirka fokuserte sterkt på eksistensen etter døden og da ved en todeling - himmel og helvete. Det sterke fokuset på døden kan ha vært inspirert av egypterne. Meningen med livet var å kvalifisere seg for himmelen. Den vegen gikk gjennom frelse og det kunne skaffes til veie ved hjelp av kirka. Alternativet var et hett helvete. Kirka både lokket og truet folk inn i folden. I tråd med det ble det brukt både gulrot ved frelse og pisk bl.a. ved tortur og smertefull død f eks brenning på bål som nok var helvete på jord. Nåde den som ikke fulgte den nye lære. 11

12 Frelse kunne oppnås ved gaver til kirka. Stikkordet her er Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer. Og det var ikke bare smågaver det var tale om. I tillegg bør skriftestolen nemnes det var en meget effektiv innretning for å få folk til å innrømme synd og akseptere kirkens bøter. Det ga kontroll med befolkningens tankesett. En kan si at kirka representerer en mer avansert form for hersketeknikk enn romerrikets metoder. Norrøn gudetro og Valhall ble effektivt plassert på historiens skraphaug. Mange testamenterte gårder, gårdparter m.v. til kirka for å unngå helvetet og i stedet bli sluppet inn i himmelrik. Fenomenet er blitt omtalt av en juridisk professor som å veksle inn jordisk gods med himmelsk valuta. Kirka skaffet seg gods også ved at de gjennom kirkeretten hadde domsmyndighet med rett til å bøtelegge samt skattemyndighet gjennom tiende. I tillegg tok de seg betalt for nær sagt alle mulige og umulige tjenester. Kirka ble etter hvert en økonomisk maktfaktor på linje med kongene og kjøpte også gods. I likhet med andre jordeiere tok de bygselavgifter, landskyld m.v. Forutsatt at Hunn var kirkegods kan det ha skjedd ved at gården ble tatt, gitt/testamentert til eller kjøpt av den katolske kirke. Av BB I s fremgår det at Skage gård allerede i 1604 tilhørte Overhalla Prestebol og at det varte fram til Det fremgår ikke når og hvorfor dette ble etablert. Var Skage en gave til kirka eller var årsaken en annen? Den katolske kirka organiserte sine eiendeler i tre ulike typer: - Bispegods sentral eie - ble umiddelbart beslaglagt og gjort til krongods etter reformasjonen, - Fabrikagods lokal eie forbeholdt til vedlikehold av kirkebygninger ikke umiddelbart beslaglagt og - Mensalgods lokal eie jord som skulle skaffe mat til presten og hans hushold kalt Presttaka/Prestebord/Prestebol. Hvordan plasserer så Hunn og Skage seg i dette bildet? Hunn var krongods etter reformasjonen. Før det var gården enten krongods eller kirkegods dvs før Selv etter at sognet hadde endret namn til lå tiendeburet dvs det stabburet hvor tienden ble mottatt og lagret på Hunn. Det kan tale for at Hunn samtidig var kirkegods. Skage var derimot mensalgods/prestebol i 1604 og forble i den lokale kirkes eie til Den lokale kirka var en selvstendig økonomisk enhet og kan kanskje sammenliknes med dagens selveiende stiftelser. Det var ikke prestens personlige eiendom. Skage gård var med andre ord en del av det lokale kirkeliv. Kan forklaringen ligge her? Bygging av ny kirke antas å ha vært et anliggende for den lokale kirka som valgte å bygge på egen grunn. Hvorfor gjorde de det? Vi vet at kirka tok seg betalt for alle mulige og umulige tjenester av andre. Kongen ga vel heller ikke fra seg verdier uten videre. 12

13 Ved å bygge på Skagga fikk den lokale kirka fri grunn. Det kan således være korrekt at hvis det ble bygd ny kirke så fikk den namn etter den gården den ble bygd på dvs Skagga. Det fremgår imidlertid ikke av bygdebøkene når denne tradisjonen ble fulgt. Vi går ut fra at denne praksisen har sammenheng med at det i tidligere tider var mektige personer som bygde kirker på egen grunn og namnga kirka etter egen gård. Det kan utmerket godt ha vært tilfelle for de første kirkene i Hunnar sokn. Rett etter kristninga kan Hunn ha vært en gård med økonomisk evne til å bygge egen kirke, jfr Grovens kommentar om stor velstand. Da var det naturlig å navngi kirka etter egen gård. Prosjektet kan også ha vært et fellesprosjekt forutsatt at det var to gårder like etter kristninga. Når situasjonen på slutten av 1400-tallet derimot var slik at kongen eller biskopen styrte med Hunn og den lokale kirka med Skagga, så var situasjonen vesentlig endret. Vi tillater oss å tvile på at det i en slik situasjon var viktig å endre namn på kirka og soknet selv om kirka ble flyttet til en annen gård som var eid av kirka. Men kanskje var det viktig for den lokale kirka å markere at det var den som eide og styrte med kirka og soknet? Det er mulig at historikerne har kunnskaper om slik namneendring fra andre bygdelag. Forklaringen kan også ligge i sentrale statlige og/eller kirkelige arkiver herunder arkivene i Vatikanet i Roma. En annen forklaring er at Hunn var så langt nede at gården ikke ble rekna med eller at den lokale kirka ikke så seg tjent med å bli assosiert med Hunnagården. Styrkeforholdet kan gjennom middelalderen ha blitt endret slik at Skagga rundt år 1500 var den dominerende gården på stedet. Brukerne av kirkegods hadde bøksel dvs de var leilendinger, men før svartedauen var det ikke stor økonomisk forskjell fra selveiere. Etter svartedauen hadde kirka behov for mer penger til de store katedralprosjektene og tok det de kunne ta bl.a. gjennom hard skattlegging ved tiende og bygselavgifter. I tillegg krevde også kongene inn skatt. Det var betydelig nedgang i Europa og Norge i middelalderen. Nedgangstendensene viste seg i Frankrike allerede rundt Videre ble det dårligere klima og på toppen av det hele var det flere alvorlige epidemier herunder Svartedauen som kom til Norge i 1349 og barnepesten i Folketallet i Nord-Trøndelag ble halvert fra 1300 til 1520 da nedgangstrenden snudde. Sentrale deler av Namdalen var ikke spart. Viser til boka Uten fortid inga framtid s En annen mulig årsak til at Hunn hadde hatt en tidlig og/eller lang nedtur, kan være at tunet på begge Hunna-gårdene avgrenses på nordsida av det som omtales som fall, dvs gamle ras. Vi har ikke kjennskap til når det gikk ras her, men det er klart at det kan ha vært en katastrofe for gården/busettingen når det skjedde. Også det kan ha påvirket skatteplikten. Det fremgår av BB I s 132 i omtalen av Skage gård at I Justisprotokollen for 1696 er av daværende sorenskriver i Namdalen Peder Lauritzen Falck innført en rekke avfeldinger, som regel p.g. av elvebrudd eller jordskred. Grunnen under begge gårder og jordene rundt er tidligere havbunn og således rasfarlig leire (dvs at leira blir kvikk når den settes i bevegelse), jf kart fra Norges Geologiske Undersøkelser. Ved boring for få år siden ved det nedlagte meieriet nådde de fjell først på ca 80 meters dybde. Ras har vært et stadig tilbakevendende problem. Siste stor-ras var på Førri i 13

14 1959 med én omkommet. Nye ras kan komme. Steinlegging langs namslandet søker å hindre det. For få år sia ble dessuten Myrelva steinlagt mellom Skagga og Hunn. Når det gjelder den økonomiske utvikling på gårdene så må det evt. undersøkes ved gjennomgang av skattelister, tiende m.v. Vi har inntrykk av at økonomien på begge gårdene var dårlig på slutten av middelalderen. Det er nærliggende å spørre om det var årsak til at Hunn ble kirkegods og Skage Prestebol eller at nedgangen var et resultat av at de ble underlagt den katolske kirke hver på sin måte. Vi bør heller ikke utelukke at både flyttingen og/eller namneskiftet var mer eller mindre tilfeldig. Også det kan det muligvis finnes andre eksempler på. På 1720-tallet ble de fleste land-kirkene auksjonert og solgt. De resterende deler av kirkegodset benevnes Det beneficerede gods og forvaltes i dag av Opplysningsvesenets fond etablert i Nærmere beskrivelse finnes på nettstedet Namnet kan virke ironisk sett i lys av at opplysningstiden var en omfattende åndskamp mot den katolske kirka og det middelalderske mørke den skapte. Staten bør kanskje også se på sin språkbruk. Justisdepartementets Lovavdeling vurderte i 1999 om eiendom som forvaltes av Opplysningsvesenets fond er eid av staten. Lovavdelingen svarte bekreftende, jfr nettstedet r-om-grunnloven/ sporsmal-om-laksefiskloven--22-gj.html?id=455957#. Da nåværende kirke ble bygd for ca 100 år sia, skjedde det øst for daværende kirke. Dagens kirke ligger på tidligere Hunna-grunn, men kirkegården ligger både på Skagga- og Hunnagrunn. Noen namneendring synes ikke å ha vært tema i den anledning. Det forhindrer ikke at de på slutten av 1400-tallet valgte å endre namn enten i forbindelse med bygging av ny kirke eller av annen grunn. Det kan faktisk være slik at det ikke ble bygd ny kirke og at den lokale kirka kort og godt valgte å endre namn uten annen grunn enn at Skagga var eid av den lokale kirka dvs prestebol. Vi har ikke forklaringen på namneendringa, men mener at en ikke bør undervurdere tilfeldigheter som mulig forklaring. Bruk av namnet Skage Kirka og sognets namn har siden 1507 vært skage. Kirkas innflytelse var i tidligere tider sterk og det er ikke unaturlig at grenda fikk namn etter namnet på kirkesoknet. Vi forstår det også slik at kirkesoknet hadde og har tilnærmet lik utstrekning med grenda med mulig unntak i dag for sørsida. Skage kirkesogn omfattet Opdal (Grandaunet???) i øst og Selotten og Sandmoen i vest og pånordsida fra Øysvoll-korsen til Meosen/Tretvikberga. Tilsvarende for grenda. Det er naturlig først å nemne organer/lag knyttet til kirka dvs Skage menighetsråd og Skage Kirkes Kirkering som bidro tidligere med utsmykking av kirka.. Fra 1743 bodde kompanisjefen for det Overhaldske kompani, kaptein og senere oberst Fredrik Hartvig Sommerschield på Skage gård med tilhørende Skage Exerccerplads nedenfor gården 14

15 mot Namsin. Sommerschield-familien bodde på Skage gård i 65 år over tre generasjoner. Det ga nok en opptur for gården. Postvesenet kan også ha bestyrket Skage som namn for grenda. Postverket ble etablert i 1646 og overtatt av staten i Skage gård dvs Skagga hadde fra åra postmottak/-ombæringsplikt for et større område. Namnet Skage fulgte med da poståpneri ble flyttet til Hunn Østre i 1831 og senere til Hunn Vestre BB VI s hvor det var poståpneri i 120 år til posten flyttet videre til meierbygningen daværende Landres møbelfabrikk og senere til Linkroken og nå samvirken, se nedenfor. Postadressen har alltid vært Skage og det er nærliggende å anta at det skyldtes namnet på kirka pga kirkas sentrale posisjon for 2-3 hundre år siden. Adressen er i dag 7860 Skage for hele grenda unntatt sørsida som nå får posten fra Ranemsletta. Tidligere var adressen Skage i Namdal, men riktigere hadde det vel vært med Skage i Overhalla. Tilsvarende bør vurderes gjort på Ranem der adressen i dag er 7863 Overhalla noe som er både feil og misvisende, se nedenfor. Telefonsentralen het Skage sentral og den lå på Hunn. Skage Dampmeieri anlagt på Hunn på slutten av 1880-tallet. Før det hadde det i noen år vært ysteri på Hopbakkan på Sellæg for øvrig første meieri i Namdalen. I tillegg var det meieri på Ranemsletta (Overhalla meieri) og Øysletta. Meiereiet ble slått sammen med nydannet Namdalsmeieeriet i 1938 to år etter ble det bombet av tyskerne. Det ble anlagt to kraftstasjoner i grenda i Værnbun i 1913 og i Vesteråa ca I tillegg ble det etablert et Sør Skage kraftlag som drev med lokalt salg av kraft fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, jfr boka Det Norske Næringsliv. Namdalsbanen ble åpnet i 1934 og avviklet for flere tiår sia, men ikke formelt nedlagt slikt tar visst tid. Å anlegge ny jernbane med håndmakt var nok ikke enkelt, men tydeligvis enklere enn å vedta nedleggelse. Den nedlagte stasjonen het Skage stasjon. I tillegg var det stasjon på Øyesvoll og flere andre stoppesteder herunder Kvatninga, Grytøya, Halvardmo og Myrmo. Det nemnes at fire ble drept og flere skadde i sprengingsulykka i 1927 ved bygging av jernbanetunnelen i Bergenget på Skagga. Første butikk i bygda ble etablert på Melen på slutten av 1700-tallet, jf BB VI s 188. På samme tid ble det igangsatt handel og gjestgiveri/skysstasjon på Hunn (s.s.) Den kooperative bevegelsen medførte at Skage Samvirkelag (kalt samvirken - nå under merkevarenamnet Spar Skage) ble etablert i Flere forslag om å melde laget inn i kooperasjonen har alle falt. Det var tidligere så vidt vites 3 samvirkelag utenfor kooperasjonen i Nord-Trøndelag det var Snåsa, Ranem og Skage. Noen vil kanskje mene at disse tre seilte under falskt flagg. På omtrent samme tid ble butikken på Hunn Østre nedlagt. Fra 1925 leide SS det nedlagte bakeriet på HØ og dette varte antakelig til 1948 da SS bygde eget bakeri. Viser til Meldingsblad for Overhalla historielag artikkel av Per Solbakk Skage Samvirkelag

16 På om lag samme tid som etableringa av SS ble det drevet kafé i det nå revne huset ved meieriet dvs på Linkroken - vis a vis SS. Senere ble Sundsvik kafé åpnet. I dag er det kafé på SS benevnt Skage kafé i nevnte meldingsblad. Skage Halmlutingslag ble etablert på tallet for hele grenda med anlegg i Grovin senere overtatt av byggfirma. Elgkvoter tildeles de ulike vallene benevnt etter nummer med unntak av Midtre Skage Utmarkslag (45 grunneiere) som er et vall, men også et jaktfelt (se forskriftene) og det omfatter alt areal sør for fylkesveg 17 med unntak av Hunn og Øyesvoll samt noe areal på nordsida. Nordre Skage Utmarkslag organiserer småviltjakt i Nordfjellet. Enkelte gårder på nordsida av Namsin er ikke med i utmarkslag herunder Øyesvoll-korsen og omegn jaktfelt. I tillegg finnes Søndre Skage Utmarkslag og Flisingen Utmarkslag for sørsida. Alle ni utmarkslag i kommunen er med i Overhalla Utmarkslag som organiserer annet fiske enn laksefiske gjennom det såkalte Overhalla-kortet samt formidler småvilt- og beverjakt. Laget samarbeider også med fjellstyret og er dessuten involvert i organisering av gaupejakta. Selv om ei grend ikke er en administrativ enhet eller en virksomhet, så er ikke det ensbetydende med at enheten er uten formell realitet. Mange fellestiltak skjer innafor ei grend så også i Skage. Som antydet foran består Skage strengt tatt av flere grender. På grunn av at folk i tidligere tider verken hadde sykkel eller motorisert kjøretøy, så dannet de lag og foreninger grendevis. Vi har ikke mulighet for å omtale alle, men vil ta med noen lag. Vi vil særlig understreke dugnadsinnsatsen når det gjelder lag og foreninger herunder byggene til disse. Solvoll, Koltjønnhytta m.v. ble bygd på dugnad. Det samme for vedlikehold senere. Skage skytterlag ble etablert i 1862 og Nordre Skage Skytterlag i NSS er fortsatt aktiv med skytterplass på Reinbjør. Etter at NSS var stiftet, fortsatte SS på sørsida. Skytterplassen der ble i sin tid flyttet fra Storøya til Lilløen (Litjøya). Skytterlaga må ses i sammenheng med ønsket om løsrivelse fra Sverige. Det ga seg utslag i også andre aktiviteter. I boka Overhalla Idrettslag 100 år s 11 står det I Overhalla var det i 1880-åra fire samtalelag, to i hvert sokn. De var forløperne til ungdomslaga. Det ble stiftet to frilynte ungdomslag knyttet til Noregs Ungdomslag ved Solglytt på Melen i 1886 og fortsatt eksisterende Framsteg i 1896 for resterende områder i Skage nå for hele Skage. Historien til Noregs Ungdomslag er presentert på nettstedet Der fremgår det at det startet med lese- og samtalelag. Ungdomslaga skulle fremme norskdom, målsak, og avholdssak det siste ikke alltid lett å kombinere med arrangering av et utall bygdefester. I tillegg ble det stiftet lokallag av Noregs Mållag i 1889 under namnet Skagga Målsamlag. 16

17 Begge ungdomslag hadde egne hus Solglytt på Melasalen (nå Sør Skage grendehus eid av Sør Skage danseklubb.) Framsteg har fortsatt tilhold på Solvoll som ble bygd i 1948 til erstatning for Hunnasalen, se nedenfor. Solvoll er fortsatt storstua i grenda. Her har det vært arrangert mange ulike former for tilstelninger herunder kulturelle. Aktiviteten i laget er noe begrenset og huset holdes hovedsakelig vedlike av andre herunder av en frittstående gruppe damer som arrangerer bingo. Formelt er de leietakere, men bestemmer sjøl hvilke tiltak som skal gjennomføres. Skytterlaga, lese- og samtalelaga, ungdomslaga og mållaga var sammen med framveksten av partiet Venstre en del av bevegelsen for nasjonal uavhengighet og lokalt ledet det til den såkalte Overhalla-revolusjonen hvor det ble bl.a. ble laget en egen fane kalt Sverdrup-fana. Viser til heftet Overhalla revolusjonen Som ledd i neste politiske bølge med arbeiderrørsla, ble det på Melen bygd et Folkets hus på 30-tallet. Huset ble for en del år sia solgt av Overhalla arbeiderlag. Vi er ikke kjent med om det var samme lag som bygde og drev huset de første åra. Det ble stiftet arbeiderungdomslag der rundt Dette i motsats til de frilynte ungdomslaga slik som Solglytt. Folkets hus var dessuten møtested for fagforeningene på de to største arbeidsplassene i grenda dvs Namsen fellesfløtning og Øyesvold Maskinfabrikk. I tillegg hadde Skage arbeiderkvinnelag møtested der. Et årvisst sentralt arrangement var 1.mai. I Vestergårdan ble den gamle skolstua tatt i bruk som grendehus da undervisninga ble flyttet til Hunn skole. Namnet er Aunet grendehus og drives av et lag med samme namn. Mannskoret Samhold ble stiftet før 1884 og eksisterte ut på 1890-tallet, jfr BB VI s 380 og Gjenklang s 86. Skage mandssangforening ble stiftet i På 1920 tallet eksisterte et nytt kor under namnet Sør-Skage mannskor. Ungdomslaget Solglytt etablerte i 1916 Søndre Skage sangforening og i 1918 stiftet Framsteg eget songlag. Viser til boka Gjenklang s 115 flg. Skage Hornmusikklag ble startet i 1905 og avløst tidlig på 60-tallet av Skage skolekorps som fikk dette namnet trass i at skolen heter Hunn skole, se nedenfor. Skolekorps kan gi ulike resultater slik som DDE og rockefestivalen Råttistokk. Årsaken var kanskje at korpset vant flere konkurranser. Det første idrettslaget i grenda var Liv stiftet i Søndre Skage. Det ble stiftet noen år før Skage idrettslag ble stiftet i Skage idrettslag ble sammenslått med Overhalla idrettslag hele to ganger siste gang i Viser til boka Overhalla Idrettslag 100 år hvor det også fremgår at det eksisterte et Overhalla Arbeideridrettslag som ble sammenslått med OI rett etter krigen. På 50- og 60-tallet var sekretæren for Namdal Kristelige Ungdomsforening lokalisert på Hunn. Spesielt populære var sommerleirene på Sømliøya på grensa mot Nordland. I tillegg nemnes klubbene 8-12 og og ikke minst ishockey-spillet m.v. Det ble også drevet kristelig ungdomsarbeid bl.a. i den nedlagte skolestua på Kvalstad under namnet Kvalstad Kristelige Ungdomsforening. Her ble det også drevet speidergruppe under namnet KFUK-speiderne. I dag drives det med vev-kurs der. 17

18 Det har opp gjennom årene vært flere andre tilbud til barna og ungdom herunder kristelige, avholdslag, 4H, leikkurs m.fl. Det var bl.a. flere lokallag av Norges speiderguttforbund - Ørn på Hunn og Ekorn på Rygh/Blengsli/Hogsgrenda. I tillegg var og er det flere kvinneforeninger. Skage sanitetsforening drev offentlig bad på Solvoll for de som ikke hadde eget bad. I tillegg drev de basar vekselvis på Solvoll og på Melasalen. Skage Bygdekvinnelag (tidl - Skage Bondekvinnelag) vitner om at kvinnelagene er organisert grendevis trass at bondelaget var/er organisert kommunevis ved Overhalla Bondelag i hvert fall de senere år. Det tidligere Bondepartiet var derimot organisert grendevis ved eget lag i Skage. Det var tidligere en sjømannsmisjonsforening som omfattet Hunn og Vestergårdene med bl.a. ei jentegruppe. De holdt basarer og sendte gaver til norske sjømenn. I Vestergårdene er de fortsatt aktive under namnet Vestre Skage sjømannsforening. Det gamle stabburet fra Hunn Vestre (3 etg) ble revet og gjenoppbygd (2 etg) som Koltjønnhytta i Hytta introduserte turgåing med loggføring i bøker samt turskigåing i fjellet også utenom påska. Turhytta på Liasetran som ble satt opp for få år sia, er en videreføring av aktiviteten rundt Koltjønnhytta. Begge er svært vellykkede fellestiltak. I dag er det mange turbøker i grenda og stor aktivitet med forhåpentligvis god helseeffekt. Det kan medføre økt medlemstall i Skage Pensjonsistforening samtidig som gammelheimen kunne nedlegges for få år sia. Det siste større fellestiltaket er Skage Bo- og Aktivitetssenter i bygget til den nedlagte Overhalla aldersheim tidligere Overhalla gammelheim bygd i Før det hadde kommunen kjøpt Reinbjør i 1908 og anla gammelheim der. Gammelheimen fikk antakelig dette namnet pga at den var eneste aldersheim i kommunen. I 1821 ble sykehuset for Namdalen flyttet fra Vemundvik til Reinbjør og drevet av den danske legen Johan Henrik Reinert som i 1826 også ble distriktslege for Namdalen. Dr Reinert har mange etterkommere særlig i Norge og USA. Viser til heftet Etterkommere etter Elen Johanna Fredriksdatter Reinert og Ole Nicolausen Vannebo. Overhalla Sparebank ble etablert på Sellæg i 1857 og i 1913 flyttet til Hunn og seinere til Ranemsletta og senere slått sammen med Sparebanken Namdal. Ved siden av anleggelsen av Namdalsbanen var nok det største prosjektet i grendas historie Ny Jord - prosjektet på Tra-/Tranmyra (begge former brukes) hvor tusenvis av dekar ble dyrket opp med håndmakt i mellomkrigstida. Prosjektet er beskrevet i boka Bureiserhistorie for Tramyra og omegn. Boka er blitt solgt på samvirken. Sentralt motiv bak Ny Jordbevegelsen var å hindre utvandring til Amerika. I tillegg kan krakket i 1929 med tilhørende stor arbeidsledighet ha motivert flere til å melde seg på. Namdal skogeierlag hadde sitt første kontor på Hunn Østre og Namdal tømmermåling hadde også i mange år kontor på Hunn (på Flaten ved siden av banken). Namsos Trafo ligger på nordsida av Hunnaåsen. Her har en brukt namnet til det største befolkningssenteret i regionen. Dette til tross for at anlegget ligger i Overhalla. Namnet synes ikke å være i samsvar med stadnamnloven. 18

19 Grenda har vært og er fortsatt ei landbruksbygd med vekt på melk, storfekjøtt og korn. Det skjedde både på gårder og husmannsplasser, jfr boka Husmannsplasser i Skage sogn av Sanna Mørkved. I senere år har flere startet med å dyrke settepotet i regi av Overhalla Klonavlssenter AS som sørger for settepoteter til hele landet. I tidligere tider ble det drevet med mange ulike produksjonsformer herunder pelsdyr, lindyrking m.v. Namnet Linkroken på Hunn er et resultat av det. Det kan også nemnes at for få generasjoner siden flyttet samene reinen fra Nordfjella til Sørfjella gjennom vestre del av Skage og over Namsin. Det var flere gammer i Nordfjella, men nå er det sjelden rein å se i området. Dagens næringsliv i grenda er ellers preget av maskinhold, bygg- og entreprenørvirksomhet og transportfirmaer. Som en kuriositet kan nemnes at NTE valgte Skage ved Hunn som utprøvingsområde for fibernett. Dette skjedde ca i Det muliggjør nye nettbaserte næringer. Det kan det være behov for da kommunens interesse for industriområdet på det gamle området til torvstrøen på Bellevold synes å være begrenset. Det er nok enklere og billigere å etablere ny virksomhet på dyrkajorda på Skogmo. Laksefisket skaffet mye mat til gårdene og det ble brukt laksegarder. I dag er ingen tilbake. Det arbeides med å kartlegge herunder stedfeste disse. De siste hundre år har vært preget av sportsfiske med fiskere fra mange land. Hovedsakelig drives dette fisket fra båt normalt spissbåt kalt Namsen-båt med 2-3 stenger. For få år siden ble det bygd et lakseslott på tidligere husmannplass rett over Sellæg-hylla (kalt Sælkhylla). Det er skrevet mange bøker om stangfiske av laks i Namsin. Noen andre virksomheter knyttet til grenda kan også nevnes: - sag på Opdal 1699 (eldste i Overhalla), - bygging av jekter bl.a. på Sellæg og Hunn, - tønneproduksjon for fiskeriene, - Impregneringsverk på Homstad, - Overhalden torvstrøsamlag ble etablert i 1905 og anla Overhalla torvstrøfabrikk på den tidligere stemmerettsmyra øst for Hunnamoen, jf Venstre og myrmennene. - Namsen fellesfløtning med Skage lense etablert på Hunn i 1906 og flyttet til Førrinesset (sørsida) i 1911 båtene Laks og Oter slepte sammenbuntet (soppet) tømmer til sagbruka i Namsos, - Meosen stamperi- og presseri (eksist. i 1909), - Kvatninga planteskole etablert 1940 av Namdal Skogselskap (fra 2002 Skogplanter Midt-Norge AS ifm sammenslåing med de tre tidl planteskolene i Nordog Sør-Trøndelag nå to gjenværende Kvatninga og Skjerdingstad, Melhus), - Schilliås skivefabrikk i den siste gjenværende tyskerbrakka etter brakkeleiren fra krigen, - Landres møbelfabrikk i lokalene til tidligere Skage dampmeieri, - Namdal Torvindustri , - Rosenrot Norge AS , - Nato-lyttestasjon på Myra/Halvardmo, - Namdal Bilopphuggeri, - Go-Kart Skage, - Rockefestivalen Råttistokk (tidl i torvindustrien nå ved Vannebo e-verk), - Korpsservice Skage, - gårdssag i Bellevold den siste i grenda, 19

20 - viltslakteri på Langmyr (Tranmyra) og - den nye Melamartnan. Leseselskap ble etablert på Sellæg gård rundt 1850 med utlån av bøker og det ble videreført i skolebiblioteket nå: Overhalla folkebibliotek avd Skage. Leseselskapet kan ses i lys av at Sellæg ene var svært aktive og etablerte både handel og ysteri på Sellæg. I tillegg overtok de både begge Hunna-gårdene og Skage gård samt flere andre gårder herunder Halvardmo. I tillegg drev de posten, gjestgiveri og skysstasjon, handel både på gårdene og på kysten med egne jekter herunder eksport av trelast til bl.a. England samt fiskeri med egne notbruk. Deres virksomhet ga opptur til flere av gårdene i deres eie herunder begge Hunna-gårdene. Derimot synes deres eierskap av Skage å ha vart for kort til at de utrettet noe spesielt der. De var også førende i etablering/drift av bl.a. sparebanken, meieriet, torvstrøen, e-verket og var dessuten kirkekasserere og hadde sentrale kommunale verv bl.a. kommunens første ordfører. Det er nærliggende å tenke at Sellæg ene ble inspirert av og lærte forretning av trondheimsborgerskapet som etter hvert ble eiere av krongodset i Namdalen, og deres fremste representant i dalen nemlig madam Meyer lokalt kalt Gamla på Melen. Etter hvert fikk de selvsagt også impulser fra andre distrikter og landsdeler. Persongalleriet er beskrevet i boka Sellægslekta. Det er fristende å tenke på om denne virksomheten har avleggere i dag og om det har skjedd en påvirkning på grenda mht utdanning og næringsaktivitet? Bruk av namnet Hunn Det kan være naturlig å starte med stadnamn som omkranser tettstedet. Åsen heter Hunnaåsen. I tillegg var det tidligere større skogmoer øst for gårdene: - Hunnamoen var området langs fylkesvegen (tidl. riksveg 17) fram til Bjørbekken. - Melamoen gikk langs Melavegen antakelig helt fram til Hunn. På Melen ble dette området også tidvis kalt Hunnamoen, se Endre Solbakken nedenfor. - Hunnabakkan er et uttrykk brukt på Førri om bakken fra Gåsmoen og ned til Heimøya dvs nederste del av Namsvein, men kanskje også bakken nedenfor jernbanelina. Skogmoene er i hovedsak blitt dyrket og erstattet av økker og åker med unntak for Melamoen som er medtatt i planarbeidet. Som nevnt foran er det flere gravhauger her. Hunn gravfelt på Hunn Østre ble merket rundt 1970 og utgjør fem gravhauger. Det er i tillegg flere utenfor feltet. De gjenværende haugene er fredet ved kulturminneloven 4 som bestemmer at alle kulturminner eldre enn 1537 er fredet. Fredningen berører varslet planarbeid både på Hunn og i Melamoen. Kartet som Sommerschield utarbeidet for G.Schønning viser rundt 50 hauger på Hunn. De fleste er borte her som ellers i Overhalla og i mange andre kommuner. Viktigste årsak til det er at Vegvesenet utvidet vegen, jfr boka Skage kirke s 29. I leidangslista fra 1620 er Hunn manntall angitt med skatteplikten. I tillegg er Gansmo manntall oppført. Når det gjelder skolene i grenda, så var de opprinnelig Sellæg (bygd 1890-tallet), Kvalstad (tidl på Nordhåi/Nordhøi nåværende bygg fra først på 1930-tallet), Hunn og Aunet. 20