Høgskolen i Telemark Styret

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: / Saksbehandler: Nils Røttingen FORSLAG TIL STATSBUDSJETTET FOR BUDSJETTDOKUMENTET ( ) 1. Bakgrunn Høgskolen i Telemark (HiT) har mottatt brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) om forslag til statsbudsjettet for 2007 (vedlegg 1). Følgende punkt i brevet bør nevnes spesielt: Det blir på nytt understreket hvor viktig det er å rapportere student-, forsknings-, personal- og arealdata korrekt, i tide og av god kvalitet til UFD, til NSD/DBH, til Samordna opptak og til Statistisk sentralbyrå, og at det er etablert nødvendige skriftlige rutiner og systemer for å sikre høy datakvalitet, jf. det nasjonale finansieringssystemet. (s. 4) Som før blir det presisert at innspillene fra institusjonene skal være mest mulig realistiske og at budsjettprosessen skal rettes mot målene som er fastlagt av politiske myndigheter og gjennom institusjonenes planer på ulike nivå. (s. 4 og 5) Budsjettforslaget skal også i år holdes innenfor en gitt budsjettramme (endelig vedtatt budsjett og endelig tildelingsbrev for 2006), og forslaget for 2007 må være tilpasset de overordnede prioriteringer og krav til omstilling som ligger i budsjettet for Forslaget skal imidlertid korrigeres som følge av forventet vekst/reduksjon med grunnlag i avlagte studiepoeng i 2005 og antall inn- og utreisende studenter i Det skal foretas klare prioriteringer innenfor denne budsjettrammen. (s. 5) I tillegg kan institusjonene lansere større satsingsforslag som tiltak utenfor budsjettrammen. UFD har her som forutsetning at en fullstendig oversikt kan fremmes i Budsjettdokumentet ( ), jf. tidligere innsendt satsingsforslag per (s. 5 og s. 29) Samtlige institusjoner skal innen 15. august 2006 gi en avviksrapportering for 1. halvår 2006 i henhold til resultatmål fastsatt i St.prp. nr. 1 ( ) og tildelingsbrevet for Rapporten skal omfatte status per 30. juni Rapporteringen skal rettes inn mot måloppnåelse og resultat, hvor eventuelle større avvik omtales spesielt. Denne ordningen ble innført for første gang i fjor. (s. 5) Som en følge av endret målstruktur for universitets- og høgskolesektoren og departementets ønske om en tettere kopling mellom mål, ressursinnsats og resultater, er opplegget for rapportering endret fra og med budsjettåret I det foreliggende budsjettrundskrivet bes det om rapport for virksomheten i 2005, men ikke for planer for Planer for 2006, inkludert plan for tildelt bevilgning for 2006, skal imidlertid inngå i Budsjettdokumentet ( ). Nærmere informasjon om dette og om detaljene rundt malen for dette dokumentet fremgår av tildelingsbrevet. (s. 7) Overordnet mal er endret fra i fjor (s. 7-8), bl.a. er "Evne til å møte samfunnets behov" løftet opp som et nytt hovedavsnitt, med underavsnittene "Samarbeid med samfunns- og næringsliv", "Innovasjon og entreprenørskap", "Randsoneinstitusjoner", "Kompetanseutvikling av lærere", "Formidling", "Fleksible utdanningstilbud og etter- og videreutdanning", "Samarbeid med regionale helseforetak", og "Rekruttering av studenter." (s ) Frist for oversending av endelig budsjettforslag for 2007 fra institusjonene til det som fra og med årsskiftet heter Kunnskapsdepartementet (KD) (Budsjettdokumentet ( )) er satt til 1. mars Innspill fra avdelingene Ved notat fra høgskoledirektøren til avdelingene, med kopi til øvrige driftsenheter,

2 2 tjenestemannsorganisasjonene, Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) og Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) m.fl., ble det interne budsjettarbeidet ved høgskolen igangsatt. Det har vært kontakt mellom fellesadministrasjonen og driftsenhetene gjennom perioden, bl.a. ble det avviklet et heldags arbeidsmøte Det foreligger en omfattende dokumentasjon, som blir lagt til grunn for budsjettforslaget. Alle mottatte innspill følger saken som utrykte vedlegg. Avdelingene rapporterer om resultatet av virksomheten i 2005, og legger frem forslag til nye tiltak for Innspill til årsplan for 2006 omtales i S-sak 07/ Vurdering Det vedlagte utkastet av til Budsjettdokumentet ( ) for HiT (vedlegg 2) bygger på departementets endrede retningslinjer for budsjettarbeidet, tidligere styrevedtak, strategisk plan for høgskolen for perioden , og innspill fra avdelingene. En oppsummering av hele budsjettdokumentet fremgår av innledningen og den generelle tilstandsvurderingen. Jeg viser til dette. Nedenfor omtales resultatene av virksomheten i 2005, planene for virksomheten i 2006, og forslaget til budsjett for 2007 (nye tiltak) i separate avsnitt. Først vil jeg imidlertid kommentere høgskolens økonomi. Høgskolens økonomi Høgskolen hadde i 2005 et resultat fra årets virksomhet på 0,6 mill. kroner mot 1,2 mill. kroner i Dette er overskuddet av den eksternt finansierte virksomheten. Resultatet øker høgskolens virksomhetskapital til totalt 1,8 mill. kroner. Videre hadde høgskolen i 2005 et mindreforbruk på den bevilgningsfinansierte virksomheten på 46,6 mill. kroner (52,0 mill. kroner i 2005). Av dette er 4,5 mill. kroner ubrukte midler fra Forskningsrådet og 42,1 mill. kroner ubrukte midler fra KD (respektive 4,9 mill. kroner og 46,9 mill. kroner i 2004). Den eksternt finansierte virksomheten ble redusert i omfang med 8,3 mill. kroner i 2005 (fra 26,7 mill. kroner i 2004 til 18,4 mill. kroner i 2005), dvs. en reduksjon på 31,1 %. En nærmere redegjørelse om regnskapet for 2005 gis i S-sak 05/06. Vi kan imidlertid merke oss at høgskolen har forbrukt mer enn bevilget i 2005 etter som mindreforbruket reduseres med 5,4 mill. kroner. For 2006 fikk høgskolen en realvekst på 5 mill. kroner. Årsaken var økt produksjon av 60-studiepoengsenheter i Prognosen for 2007 tyder på at høgskolen vil få en budsjettreduksjon på om lag 5,5 mill kroner. Dette skyldes at det ble avlagt 109 færre 60-studiepoengsenheter i 2005 enn i 2004 og at det inndras midler på grunn av tidligere studieplasskutt. Det forutsettes at det ikke inndras ytterligere studieplasser og at HiTs andel av bevilgningen under forskningskomponenten i det nasjonale finansieringssystemet forblir uendret. Dette er selvsagt usikre faktorer. Det er også utarbeidet mer langsiktige prognoser for årene Det er beregnet tre ulike prognosealternativer: A, B og C, som alle indikerer en realreduksjon i bevilgningen (vedlegg 3). Alternativ C er den beste prognosen, med en reduksjon på 1,6 mill. kroner. Alternativ A er den dårligste, med en reduksjon på 8,8 mill. kroner. Det er grunn til å tro at den faktiske bevilgningen over statsbudsjettet vil kunne komme til å ligge mellom disse ytterpunktene, eventuelt noe nærmere den beste prognosen.

3 3 Jeg legger vekt på at tallet på 19-åringer vil øke med 20 % frem mot 2010, at søkningen til høyere utdanning dermed trolig vil øke og at HiT bør kunne få en viss andel av denne økningen selv om konkurransen om studentene stadig skjerpes og HiT ut fra sin lokalisering er nettoimportør av studenter og i senere tid har tapt markedsandeler. Videre legger jeg vekt på at den sittende regjeringen knapt vil videreføre siste års reduksjoner av studieplasser så lenge ungdomskullene nå øker så vidt sterkt. Noe vekt må også legges på utsiktene til ytterligere satsing på forskning i Norge, jf. forskningsmeldingen (St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning). Sjansene for at HiT skal sikre seg en andel av disse midlene, må anses for å være relativt gode. Det mest usikre momentet vil være om høyere utdanning, som årlig bevilges over 20 mrd. kroner fra fellesskapet, fremdeles vil nå frem i konkurranse med andre viktige samfunnssektorer, f.eks. kommunesektoren. Det nasjonale finansieringssystemet, med automatisk økt bevilgning fra Finansdepartementet dersom studiepoengproduksjonen samlet i sektoren øker, vil her kunne bli gjenstand for endringer som vil kunne slå ut negativt for institusjonene. Den generelle økonomiske utviklingen representerer også selvsagt et usikkerhetsmoment. Det samme gjør den fremtidige utviklingen på arbeidsmarkedet. Økt arbeidsledighet blant unge resulterer erfaringsmessig i økte bevilgninger til universiteter og høgskoler, mens et stramt arbeidsmarked normalt har motsatt effekt for universitets- og høgskolesektoren. Et annet forhold, som bør tillegges vekt, er høgskolens muligheter til å øke sine eksterne inntekter. Disse kan som kjent fullt ut disponeres til virksomhetens formål. Med de prognoser som det henvises til ovenfor, vil en realisering av de faglige ambisjonene som kommer til uttrykk i forslaget til strategisk plan, ikke minst universitetssatsingen, i alle fall forutsette en betydelig vekst i de eksterne inntektene. Nedgangen fra 2004 til 2005 er imidlertid bekymringsfull og må møtes med mottiltak. Samlet sett velger jeg ut fra dette fremdeles å være betinget optimist. Jeg har tro på HiTs potensial, men det må innrømmes at høgskolen er i en meget sårbar situasjon. Relativt små endringer i studenttilgang og studiepoengproduksjon gir store ressursmessige utslag, jf. budsjettreduksjonen på 19,5 mill. kroner samlet for årene 2003 og 2004 og ventet reduksjon på 5,5 mill. kroner fra 2006 til Jeg har imidlertid tro på at Stortinget fortsatt vil prioritere høyere utdanning og forskning, ikke minst tatt i betraktning ambisjonene om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og ett av verdens mest nyskapende land. Den sittende regjerings Soria Moria-erklæring signaliserer også sterk støtte til høyere utdanning og forskning i regionene. Vi må imidlertid først og fremst stole på egne krefter og egen innsats. Og vi må erkjenne at viktigst av alt er det at HiT trekker til seg mange studenter og sørger for at de lykkes i sine studier. Det kreves derfor fornyet vilje til utvikling, endring og oppfølging av den enkelte student. Ut fra dette konkluderer jeg med at høgskolens økonomi de nærmeste årene (den bevilgningsfinansierte delen) vil ligge på et noenlunde tilfredsstillende nivå, men at det kreves betydelig realvekst i de eksterne inntektene om målene som kommer til uttrykk i ny strategisk plan skal kunne nås, jf. her også S-sak 06/06. Resultater av virksomheten i 2005 Styret bør her særlig merke seg følgende, i tillegg til den informasjonen som er gitt ovenfor om økonomiske resultater i 2005: Studiepoengproduksjonen ble redusert fra studiepoengsenheter i 2004 til enheter i 2005, dvs. en tilbakegang på 109 enheter. Dessuten gikk antall studiepoeng per student litt ned, fra

4 4 44,2 i 2004 til 43,1 i I 2004 var gjennomsnittet for de 26 statlige høgskolene 41,8, med høyest produksjon ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (51,3) og lavest ved Høgskolen i Nesna (36,6). Samlet sett gikk tallet på primærsøkere gjennom Samordna opptak og lokalt opptak opp med 199 søkere (fra primærsøkere i 2004 til søkere i 2005). Søkningen gikk opp med 1 % gjennom Samordna opptak og opp med 9 % gjennom lokalt opptak. Det ble tatt opp 61 flere studenter i 2005 enn i 2004 (241 flere i 2004 enn i 2003). Høsten 2005 hadde høgskolen i alt egenfinansierte studenter, dvs. 23 færre enn høsten Det var registrert flere studenter ved to av avdelingene (AF og HS) og færre ved de to andre (EFL og TF). Tallet på uteksaminerte kandidater gikk opp med 10, fra 785 i 2004 til 795 i Det var deltakere på ulike etterutdanningstiltak mot i Ut fra foreløpig statistikk ble FoU-aktiviteten økt med 25,6 % når det gjelder tallet på vitenskapelige publikasjoner som gir uttelling i det nasjonale finansieringssystemet (54 publikasjoner i 2005 mot 43 publikasjoner i Fristen for rapportering til UFD av forskningsdata er satt til Endelige tall må jeg derfor komme tilbake til. Antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter med mer enn tre måneders opphold i Norge eller i utlandet gikk opp med 11 fra 2004 til 2005 (fra 80 til 91) (51 inn/40 ut). Det ble gjennomført 23 utvekslingsopphold i utlandet for egne ansatte, mens 19 utenlandske lærere hadde tilsvarende opphold ved HiT (en reduksjon på 51 sammenlignet med 2004). Når det gjelder antall ansatte (årsverk) per 1. oktober 2005, var tallene som følger (tilsvarende tall for 2004 i parentes): fast ansatt over grunnbudsjettet: 369,9 (360,6), midlertidig ansatt over grunnbudsjettet: 111,7 (104,9), fast ansatt med ekstern finansiering: 4,7 (3,9), midlertidig ansatt med ekstern finansiering: 17,9 (22,9), totalt: 504,1 (492,3). Sykefraværet var lavt (3,7 % i gjennomsnitt for 2005 mot 5,4 % i 2004). Etter mitt syn bør styret kunne si seg rimelig fornøyd med disse resultatene i Det er imidlertid bekymringsfullt at studiepoengproduksjonen går tilbake både samlet og per student. Også på en del andre områder er det forbedringspotensial. Særlig er det grunn til å rette oppmerksomheten mot tallet på registrerte studenter, gjennomstrømmingen og omfanget av vitenskapelig publisering. Ledelsen vil følge utviklingen på disse områdene nøye fremover. Planer for virksomheten i 2006 Selv om de økonomiske prognosene for de nærmeste årene ikke er de beste, legges det for året 2006 opp til en dynamisk og målrettet satsing på flere virksomhetsområder i samsvar med signalene i KDs nye målstruktur for sektoren og i høgskolens strategiske plan. Dette er omtalt i selve budsjettdokumentet og særlig i S-sak 07/06. Jeg går derfor ikke nærmere inn på det her. Forslag til budsjett for 2007 (nye tiltak) Budsjettforslaget for 2006 var meget ekspansivt når det gjelder nye tiltak innenfor budsjettrammen. Dette manifesterte seg også i forslagene fra avdelingene til nye studieetableringer i studieåret , jf. styremøtet Studieåret vil måtte bli et konsolideringsår. Det gjenspeiles i de få forslagene som har kommet fra avdelingene. Forslag til nye tiltak i 2007 innenfor rammen Det er bare EFL av avdelingene som fremmer forslag om nye studium innenfor budsjettrammen for Det gjelder følgende studier, som er tatt inn i budsjettdokumentet:

5 5 Mastergradsstudium i pedagogikk Studium i karriereveiledning (60 studiepoeng) Bachelorgradsstudium i Human Technology I tillegg er følgende studier inkludert: Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, jf. S-sak 117/05 Felles mastergradsstudium i Inland Water Quality Assessment, jf. S-sak 118/05 Mastergradsstudium i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning. Det vil her bli fremmet en styresak i løpet av inneværende semester. Forslag til nye tiltak i 2007 utenfor rammen Når det gjelder nye tiltak i 2007 utenfor rammen, har det ikke kommet nye forslag ut over de styret behandlet i møtet , jf. S-sak 85/05, dvs. følgende studier: Doktorgradsstudium i gass- og energisystemer Doktorgradsstudium i kulturstudier Disse er da tatt uendret inn i budsjettdokumentet. Styret bør på dette grunnlaget kunne vedta utkastet av til Budsjettdokumentet ( ) for Høgskolen i Telemark. Utkastet er noe uferdig, bl.a. er innholdet i avsnitt foreløpig og ufullstendig, og tilhørende tabeller mangler. Enkelte tall må dessuten kvalitetssikres bedre. På denne bakgrunn bør høgskoledirektøren få fullmakt til å gjøre redaksjonelle og språklige endringer i utkastet. 4. Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: 1. Styret gir sin tilslutning til utkastet av til Budsjettdokumentet ( ) for Høgskolen i Telemark. 2. Høgskoledirektøren får fullmakt til å gjøre redaksjonelle og språklige endringer i utkastet. Nils Røttingen høgskoledirektør Vedlegg: 1. Rundskriv F av fra Utdannings- og forskningsdepartementet om forslag til statsbudsjettet for Utkast til Budsjettdokumentet ( ) for Høgskolen i Telemark 3. Notat fra økonomidirektøren til høgskoledirektøren om inntektsprognoser Innspill fra avdelingene som utrykte vedlegg