UTLYSNINGSTEKST og SØKNADSVEILEDNING Grunnleggende IKT-forskning IKT-2010

Transkript

1 UTLYSNINGSTEKST og SØKNADSVEILEDNING Grunnleggende IKT-forskning IKT-2010 Utlysningstekst Forskningsprogrammet Grunnleggende IKT-forskning (IK-T-2010) startet i år Programmet skal løpe i årene med et planlagt budsjett fra Forskningsrådet på ca. 200 millioner kroner. Dette er fjerde av fem utlysningsrunder. Det vil altså bli ytterligere 1 utlysning fram til og med år Programmets målgrupper er forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som utfører grunnleggende forskning innenfor programmets fagområder, gjerne i samarbeid med næringslivet. Denne utlysningen er for prosjekter med planlagt oppstart 1. januar 2004 og med en total løpetid på opptil fire år. Den økonomiske rammen for denne utlysningen er på totalt ca. 30 millioner kroner. Prioriteringer IKT-2010 støtter forskning innen følgende tre hovedområder. 1. Kommunikasjonsteknologi 2. Distribuerte systemer 3. Store informasjons- og programsystemer. For nærmere beskrivelse av hovedområdene over, henvises det til programbeskrivelsen som kan lastes ned fra adressen: (under Nedlasting) Programmet har i dag en vel balansert prosjektportefølje. Det vil derfor i denne utlysningen ikke bli prioritert spesielle fokusområder utover det generelle kravet om at en søknad temamessig må falle innenfor rammen av programmet. I den videre oppbygging av sin prosjektportefølje vil programmet benytte følgende kriterier: 1. Kvalitet i forskningen (dette er fremhevet i bl.a. regjeringens forskningsmelding som et overordnet kriterium for grunnleggende forskning) 2. Konsentrasjon gjennom å bygge på de fagmiljø som har hatt gode resultater og viser stort potensiale. Søknadsfrist er 15. juni 2003 Prosjektskisser I tillegg til ordinær søknad, oppfordres det til å sende inn forenklede søknader i form av en prosjektskisse (opptil 1 side). Disse vil bli vurdert av programstyret med hensyn på relevans for programmet. Vurderingen formidles tilbake til innsenderne av de forenklede søknader. Denne del av prosessen er et tilbud til potensielle søkere for å sikre at deres idéer er relevante for programmet før en fullstendig søknad skrives. Det er ikke nødvendig å sende inn en prosjektskisse for å sende inn en fullstendig søknad.

2 Forenklede søknader sendes inn kun pr. e-post som vedlegg til Frist for å sende inn forenklede søknader er 27. april. Tilbakemelding fra programstyret på forenklede søknader vil bli gitt innen 25. mai. Fullstendige søknader (skjema og vedlegg) må skrives på engelsk da søknadene skal evalueres av internasjonale fageksperter. Søknader på norsk vil bli avvist. Søknadene sendes inn både på papir og pr. e-post som vedlegg (MS Word eller pdf). Nedlastbart søknadsskjema finnes på Forskningsrådets web-sider: Papirversjonen av søknaden sendes til: Norges forskningsråd Område for Naturvitenskap og teknologi Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. Den elektroniske versjonen (skjema og vedlegg) sendes til

3 Søknadsveiledning og utfyllende informasjon for søknadsrunden 15. juni 2003 Her gir vi søknadsveiledning for programmet "Grunnleggende IKT forskning". Programbeskrivelse, utlysningstekst og annen relevant informasjon finnes på Programmets målgrupper er forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som utfører grunnleggende forskning innenfor programmets fagområder, gjerne i samarbeid med næringslivet. 1. Programmets mål Målene til programmet er beskrevet i programbeskrivelsen. Her utdypes de målene som er mest relevante for søkerne. Programmet vil prioritere forskning med faglig høyt nivå. En forutsetning for at kompetanseoppbygging skal gi nyttig kunnskap for norsk samfunn er at forskningen holder et godt internasjonalt nivå. Dette skal sikres ved å bygge videre på eksisterende forskningsgrupper og gi dem anledning til å fokusere på det de er gode til. Programmet vil legge stor vekt på at den forskning som utføres skal være original og internasjonalt publiserbar. Det mest umiddelbare målet for grunnforskningskvalitet oppnås gjennom den internasjonale, løpende vurdering som artikler i internasjonale journaler og ved internasjonale konferanser gjøres til gjenstand for. Programmet vil legge vekt på kompetanseoverføring og samarbeid Kompetanseoverføring til brukere i samfunn, næringsliv og anvendt forskning sikres ved å utdanne kandidater som går over i ikke-akademisk virke, og ved samarbeid mellom grunnforskningsmiljøer og brukere av forskningsresultatene. Samarbeid gir i tillegg verdifull tilbakemelding og grunnlag for nye problemstillinger i grunnforskningsmiljøene. Et viktig aspekt ved samarbeid er også at grunnforskningsmiljøene får mulighet til å vinkle sin forskning slik at den blir aktuell for norske brukermiljøer. Det ligger i grunnforskningens natur at en ikke kan forvente en umiddelbar overføring av kompetansen til mer anvendte miljøer fra alle prosjektene under dette programmet. Det settes derfor ikke eksplisitt krav til samarbeid og kompetanseoverføring i hvert enkelt prosjekt. Men for enkelte fagområder/prosjekttyper er det naturlig å knytte prosjektet til norske brukermiljøer. Programmet ønsker at søkerne eventuelt angir hvilke anvendere og anvendelsesområder de ser for seg. Det samlede antall personer som arbeider med grunnforskning i Norge innen programmets fagområder er så lite at innsatsen må samordnes for å få et akseptabelt utbytte. Programmet vil arbeide for at den totale kompetanse i Norge på feltet blir koordinert. Grunnforskningsprosjekter kan utføres som et samarbeid mellom flere institusjoner, og Forskningsrådet vil oppfordre til dette der det er naturlig (dvs. der det eksisterer komplementære eller overlappende ekspertise innen programmets forskningsområder). Kontakt mellom forskjellige utførende miljøer gjør også at programmets kontaktflate øker, noe som kommer til nytte både i den utførende fasen og i den fasen der programmets resultater skal spres. Programmet har som mål at miljøene bygger opp sterke internasjonale kontakter

4 Slike kontakter er viktige som antenner for å fange opp nye utviklingstrender tidlig, på et område hvor mye av forskningen skjer utenlands. Programmets dr. kandidater bør tilbringe et halvt til ett år i utlandet Gode internasjonale kontakter er nødvendige for at slike opphold skal ha den ønskede nytte. I tillegg til det faglige er en begrunnelse for slike opphold at studentene får vite hvordan forskning og forskningsgrupper fungerer utenfor Norge. Prosjektforslag må budsjettere med utenlandsopphold for sine stipendiater. Benytt f.eks. Forskninsrådets satser. Et av programmets mål er varig styrkede grunnforskningsmiljøer som vil produsere gode grunnforskningsresultater I tillegg vil det være en fordel om styrkingen av grunnforskningsmiljøene også kommer undervisningen til gode. Programmet vil formidle popularisert informasjon til samfunn og industri Forskning innen IKT vil få stor betydning for både privatpersoner og organisasjoner, og popularisert formidling på dette området har derfor et stort nedslagsfelt. Det er viktig at forskning synliggjøres for flere enn dem som leser vitenskapelig og teknisk litteratur. Dette gjelder både forskningsresultater fra programmet og generell utvikling på området. Programmet støtter ikke utvikling av systemer og programvare uten at disse skal brukes i grunnforskning Innenfor programmet vil det bli utviklet programvare, prototyper og demonstratorer. Det legges vekt på at slik utvikling skal gjøres fordi det støtter opp om grunnforskningsresultater som skal publiseres. Et av programmets mål er at ny viten bygger opp om anvendt forskning Det er en fordel om foreslått grunnforskning også bygger opp om ny anvendt forskning, og gir forskerne et fortrinn når det skal søkes om nye midler til mer anvendt forskning, f.eks. fra EU. 2. Gjennomføring og virkemidler Doktorgradstipendier anses som et viktig virkemiddel, og ca halvparten av midlene vil bli brukt på dette. Programmet dekker utstyr som er relevant innenfor prosjektenes målsetting, men det er ikke ventet investeringer i store, kostbare utstyrsenheter. Alle prosjekter bør ha frie driftsmidler som kan brukes til invitasjon av gjesteforskere, konferansereiser, og andre internasjonaliseringstiltak. Prosjektstørrelser: Et større prosjekt som hovedsakelig utføres ved et universitet kan for eksempel bestå av totre fast ansatte (førsteamanuenser eller professorer), tre doktorstipendiater og kanskje en post-doc. og timelønnet utviklerinnsats. I tillegg kan det være rom for en gjesteforsker, bistillinger (f.eks. professor II) for å knytte ekspertise fra industrien til universitetsmiljøene eller fra utenlandske fagmiljøer, og midler til reiser (inklusive utenlandsopphold for stipendiater), utstyr og drift. Et mindre prosjekt har for eksempel ett doktorstipend, samt midler til reiser, drift, gjesteforsker i kortere tid, mm.

5 Et prosjekt med en stor innsats fra et forskningsinstitutt kan for eksempel bestå av en til to forskere, tre doktorstudenter, samt noe midler til utstyr, drift og reiser. Det vil være naturlig at et forskningsinstitutt samarbeider med en gruppe ved et universitet. Budsjettprofilen blir da en blanding av de to ovennevnte. Internasjonale fageksperter (referee'er) vil vurdere de innkomne prosjektforslagene og uttale seg (skriftlig) om faglig kvalitet, realisme, relevans og signifikans, originalitet (hva er nytt i forhold til state-of-the-art ), søkermiljøets kvalitet, organisering av prosjektet, mm. Det er viktig at søknader inneholder informasjon som gjør det mulig å vurdere alle disse aspektene ved en søknad. F.eks. i tillegg til den faglige og organisatoriske beskrivelsen av prosjektforslaget bør søknaden inkludere en kort beskrivelse av søkermiljøet med hovedvekt på tidligere vitenskapelig meritter samt CV for de personer som faglig vil lede prosjektet. Kopi av referee-rapportene vil bli oversendt søkerne. Programmet og prosjektene vil bli evaluert etter tre år fra programmets start ved hjelp av internasjonale fageksperter. 3. Kriterier for utvelgelse av prosjekter Programstyret vil i etablering av sin prosjektportefølje benytte følgende kriterier: Kvalitet i forskningen (internasjonal publiserbar). Forskningen i det enkelte prosjekt skal være fokusert. Konsentrasjon gjennom å bygge på etablerte fagmiljø som allerede arbeider og utdanner kandidater innenfor det aktuelle fagområdet. Det vil bare unntaksvis, og med gode begrunnelser, bli gitt støtte til oppbygging av helt nye forskningsmiljøer. Programstyrets tematiske prioriteringer. Tilby doktorsgradsoppgaver. Internasjonal orientering. Publiseringsplaner inklusive hvor (hvilke tidsskrifter og konferanser) det skal publiseres. 4. Søknaden Forskningsrådets søknadsskjema for 2004 benyttes. Søknaden (inkludert vedlegg) skal skrives på engelsk og sendes både elektronisk og på papir. Følg ellers vedledningen i utlysningsteksten. Leserne av søknaden er programstyret og internasjonale referee'er som er eksperter på fagområdet. Lag søknaden slik at disse kan lese den. Oversikt og fokusering er langt viktigere enn volum. Av hensyn til refereene, programstyret og arbeidet som søkeren legger i søknaden bør lengden på søknaden begrenses. Det er opp til søkeren selv å finne en rimelig begrensning. Det er viktig å skrive søknaden slik at refereene og programstyret overbevises om at prosjektet vil klare å frembringe gode forskningsresultater og utdanne gode dr. kandidater (jfr. ovenfor). Fra tidligere programmer var det mange av søknadene som ble kritisert for ikke å ha skrevet noe om bakgrunnen for prosjektet. Søknaden må derfor inneholde en oversikt over state-of-the-art på området, og over hvordan de deltagende institusjoner har bidratt til feltet tidligere. Videre skal det gå klart frem hvordan prosjektet bidrar til nye løsninger og/eller ny innsikt. Beskriv som et vedlegg det miljø (maskinutrustning og organisasjonsmessig) som forskningen vil foregå

6 innenfor og som er relevant for prosjektet. Ikke overselg! Oppgi også relevante publikasjoner i internasjonale journaler og kongresser til de seniorforskerne som er med i prosjektet. Tidligere oppnådde resultater vil veie tungt. Programstyret legger vekt på at prosjektene følger de oppsatte fremdriftsplaner. I tidligere FoU programmer er mange prosjekter blitt betydelig forsinket pga. sein ansettelse av stipendiater. For å unngå slike situasjoner i IKT-2010 forventes det at prosjektstipendiater ansettes senest innen et halvt år fra planlagt ansettelsesdato. Dersom slike fristes overskrides i betydelig grad kan det være aktuelt å trekke midler tilbake. Sørg derfor for realistiske framdriftsplaner Programstyret er først og fremst interessert i å fullfinansiere noen få prosjekter fremfor å kutte i søknader for å få finansiert flest mulig. Vær bl.a. derfor realistisk i budsjetteringen. Prosjektsøknadens løfter om oppnådde mål vil bli nøye fulgt opp. Skriv derfor ikke annet enn det som er realistisk å oppnå. Ved misligholdelse av måloppnåelse vil programstyret gå i en dialog med prosjektledelsen og redusere fremtidige midler. I søknaden bør en nevne de 5 viktigste journaler og 5 viktigste konferanser en planlegger å publisere i/på., slik at programstyret i etterkant kan vurdere om prosjektdeltagere lyktes med å publisere i noen av disse 5. Om Forskningsrådets søknadsskjema Bruk engelsk skjema. Punktene 1, 2, 3 og 4 skal fylles ut. I punkt 5 skal "Division" være NT, og "Programme" IKT Resten av punkt 5 kan stå åpent. Bare store trekk i punkt 6. Punkt 7: "Personnel costs and indirect costs" overføres fra punkt 10. "Purchase of R&D services" forekommer ikke i dette programmet. Spesifiser "Other operating costs" og "Equipment". I "Other operating costs" inngår reisekostnader til konferanser mm. Punkt 8 og 9 fylles ikke ut. Punkt 10 fylles ut etter Forskningsrådets satser. Satsene finnes på Forskningsrådets hjemmesider. Bruk samme satser for alle år. Programstyret vil justere satsene i forbindelse med tildeling av midler. "Student fellowships" forekommer ikke."overseas fellowships" er her ekstrautgifter ved å ha en stipendiat i utlandet. Programstyret oppfordrer til at det budsjetteres med at stipendiatene skal ha minst et halvt år opphold i utlandet. Punkt 11 skal fylles ut så langt personene er klarlagt. Det er ikke nødvendig å fylle ut punkt 13 nå. Punkt 14: Vedlegg vil først og fremst være selve prosjektbeskrivelsen, angivelse av kvalifikasjoner mm. til dem som skal utføre prosjektet samt beskrivelse av miljøet. All tekst må være på engelsk. Husk: søknadsskjema og vedlegg må sendes inn både elektronisk (til kjell.o.kjolaas@sintef.no) og på papir.

7 6. Søknadsfrist Søknadsfristen er 15. juni Søknadsbehandling Søknadsbehandlingen i Forskningsrådet er planlagt i henhold til følgende datoer: 27. april: frist for innsending av prosjektskisser 25. mai: kommentarer til prosjektskissene sendes ut 15. juni: Søknadsfrist Ultimo juni: Programstyret ser på alle søknadene og sender dem til referee. Planen er å sende alle søknader ut til referee'er, men om noen opplagt kan siles ut pga. av manglende relevans allerede på dette tidspunkt så vil det bli gjort. September: Programstyret går gjennom alle referee-uttalelsene og rangerer søknadene. Innvilgede prosjekter informeres uformelt om tildeling (med forbehold om bevilgninger i statsbudsjettet). 1. november: Frist for reviderte planer fra prosjektlederne (basert på tildelte midler) Desember: Utsending av tildelingsbrev og kontrakter 1. januar 2004.: Oppstart av prosjekter.