Innstilling fra redaksjonskomiteen for

Transkript

1 - 1 - Innstilling fra redaksjonskomiteen for Redaksjonskomiteen for Fagopplæring og utdanningspolitikk har bestått av følgende: 408 Rolf Jørn Karlsen Forb.ledelsen Komitéleder 407 Halvor Langseth Forb.ledelsen Avd.74/Troms/Finnmark 413 Tom Syversen Forbundsstyret Avd. 26/Østfold 446 Morten Stenberg Rep.skapet Avd. 54/Oppland 190 Grete Kvæstad Representant Avd. 3/Vest-Agder 082 Ann-Helen B. Amundsen Representant Avd. 103/Hedmark 040 Steinar Hynne Representant Avd. 1/Oslo 143 Håkon Straume Representant Avd. 614/Buskerud 249 Ronald Pedersen Representant Avd. 5/Hordaland 341 Marie S. Granøien Representant Avd. 765/Sør-Trøndelag 318 Lisbeth Kristin Torvik Representant Avd. 65/Møre og Romsdal 218 Steffen Høiland Representant Avd. 57/Rogaland 089 Aina Nordhaug Representant Avd. 647/Hedmark 240 Helene Holm Representant Avd. 854/Rogaland 326 Jørn G. K. Lerstad Representant Avd. 12/Sør-Trøndelag Sekretær for komiteen har vært Jørgen Kaurin fra forbundets administrasjon. Fra landsmøtet har redaksjonskomiteen fått oversendt følgende til behandling: I-0016 Uttalelsen Utdanning for verdiskaping i et arbeidsliv i endring Forslag nr. Representant Beh. under pkt. B Lisbeth Kristin Torvik 5.3 B Lisbeth Kristin Torvik I-0016 B Roar Aas I-0016 B Roar Aas I-0016 B Roar Aas I-0016 B Roar Aas I-0016 B Katrine Anita Haugerøy Heggelund I-0016 B Leif Petter Hansen I-0016 B Jorge Alex Dahl I-0016 B Ann-Helen Bergan Amundsen 5.5 B Håkon Straume I-0016 B Dalwinder Singh 5.2 B Dalwinder Singh PP

2 - 2 - Forslag nr. Representant Beh. under pkt. B Synøve Bergan I-0016 B Frode Følgesvold 5.2 B Fredrik Larsson I-0016 B Ann-Helen Bergan Amundsen PP B Ann-Helen Bergan Amundsen I-0016 B Ann-Helen Bergan Amundsen I-0016 B Gunnar Holm 5.5 B Ken Gordon Solfjeld 5.3 F Otto Kallevik Vassbø 5.2 I-3006 Representantskapets innstilling 5.1 I-3042 Representantskapets innstilling 5.2 I-3082 Representantskapets innstilling 5.3 I-3084 Representantskapets innstilling 5.4 I-3093 Representantskapets innstilling 5.5 Redaksjonskomiteen har i forbindelse med sitt arbeid behandlet følgende kapitler i prinsipprogrammet: 4.9 Utdanning og fagopplæring Avsnitt Tekst som redaksjonskomiteen foreslår tilføyet under de enkelte punkter er markert med fet tekst. Tekst som redaksjonskomiteen foreslår endret under de enkelte punkter er markert med understrekning når det gjelder den nye teksten, og med (overstrykning med en parentes rundt) for den teksten som (utgår). Tekst som redaksjonskomiteen foreslår (tatt ut) under de enkelte punkter er markert med (kursiv med en parentes rundt). Redaksjonskomiteens innstillinger er enstemmig.

3 - 3-5 Opplæring og utdanning 5.1 ENHETSSKOLEN I-3006 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslagene tiltres og anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 91 med følgende tilføyelse: Videregående skole skal være gratis også når det gjelder materiell og utstyr. Representantskapets innstilling I-3006 tiltres. 5.2 FAGOPPLÆRING Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Rep.nr. 56 Dalwinder Singh, avd. 246: F-3027 I-3042 Andre avsnitt endres til at forslaget tiltres. Vi opprettholder forslaget punkt 6. på side 15. De faglige rådene, som nå er partsammensatte råd under utdanningsdirektoratet, må fristilles og overlates partene slik at de kan ha en viktig funksjon i rekruttering, informasjon og utvikling av fagene. De faglige rådene skal ha en avgjørende innflytelse på innholdet i fagopplæringen i de enkelte fag. Disse rådene må ha medlemmer fra enkelte fag. Disse rådene må ha medlemmer fra tillitsvalgts apparatet i bedriften. Begrunnelse: Prinsipprogrammets pkt. 4.9 nr. 100 s-18 der det står: I arbeidet med utdanning og fagopplæring legger Fellesforbundet følgende prinsipper til grunn: (5) At tariffpartene skal være styrende og ledende i tilretteleggingen og gjennomføringen av fagopplæringen. (6) At fagopplæringen skal være en likestilt del av det offentlige utdanningssystemet og bygge på yrkesfaglige pedagogiske metoder og prinsipper. Vi ber derfor om at landsmøtet slutter seg til at de faglige rådene overlates til partene. B Rep.nr. 239 Frode Følgesvold, avd. 854: Tillegg til 3 kulepunkt i representantskapets vurdering av fagopplæring side 31 i hefte nr. 7: Det forutsetter imidlertid at et slikt samspill ikke må føre til en mer skolestyrt VG3 i bedrift. 2+2 ordningen innebærer at de to årene i bedriften er en periode med praktisk orientert opplæring. Denne opplæringen foretas av praktikere med fagbrev, noe som er en verdifull del av den norske fagopplæringsmodellen. Dette må ikke undergraves ved at

4 - 4 - skolen tar styring over den bedriftsvekkede opplæringen. 2+2 ordningen må stå fast. F-3025 Rep.nr. 224 Otto Vassbø, avd. 057: F-3025 ønsker forslaget gjenreist. F-3025: Yrkesfagelever må få like rettigheter som elever på studiespesialisering! Fellesforbundet Helgeland mener det er på tide at retten til lærlingplass lovfestes. Flere elever går en usikker framtid i møte da de ikke har en lovfestet rett på en lærlingplass etter to år med faglig opplæring. I prinsippet betyr dette at elever på yrkesfag bare har rett til halvparten av sin utdanning, da det ikke er noen garanti for at yrkesfagelever får fortsette den praktiske delen av opplæringa som lærling. Elever som velger å gå studiespesialisering har derimot rett til å få fullført treårig videregående opplæring, og er dermed kvalifisert til høyere utdanning etterpå. Det er urettferdig at rettighetene er såpass skjevt fordelt mellom elever på yrkesfag og elever på studiespesialisering. Mange av de yrkesfaglige elevene som ikke får lærlingplass ender opp som ufaglærte arbeidere, slik at det blir vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet.vi mener alle yrkesfagelever skal ha rett til arbeidskompetanse på samme måte som elever på studiespesialisering har rett til studiekompetanse, og mener at lovfesting av retten til lærlingplass er et skritt i riktig retning. I-3042 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslaget fra avd. 143 om lovfesting av rett til læreplass tiltres ikke. Den delen av forslagene fra avd. 246 og 249 om at de faglige rådene overlates til partene tiltres ikke. Forslag fra avd. 2 og 26 om å redusere nivået på fellesfagene og fjerne unødige teoretiske fag tiltres ikke. Forslag fra avd. 12 om nytt fagbrev i Industriell trehusproduksjon tiltres ikke. Intensjonene i de øvrige forslagene tiltres og anses ivaretatt i prinsipprogrammet avsnittene 91, 97, 98, 99 og 100. Intensjonen i forslag fra rep.nr. 56 Dalwinder Singh tiltres ikke. Intensjonen i forslag fra rep.nr. 239 Frode Følgesvold tiltres og anses varetatt i uttalelsens avsnitt 12. Intensjonen i forslag fra rep.nr Otto Vassbø om lovfesting av rett til læreplass tiltres ikke. Representantskapets innstilling I-3042 tiltres.

5 ETTER- OG VIDEREUTDANNING Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Rep.nr. 318 Lisbeth Kristin Torvik, avd. 065: Det utarbeides regler for etter- og videreutdanning i statens lånekasse for studenter over 30 år. B Rep.nr. 63 Ken Gordon Solfjeld, avd. 601: Tillegg til forslag Fellesforbundet må arbeide for å legge press på myndighetene for å få lovfestet at fag og språkopplæring og blir et arbeidsgiver ansvar. Dette skal gjelde Bemanningsselskapene. I-3082 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslagene tiltres og anses dekket i prinsipprogrammet avsnitt 92, 93, 94, 95 og 96 med den tilføyelsen som er foreslått i I-3006 (5.1). De deler av forslagene som omhandler krav ved tariffrevisjonen, oversendes det nye forbundsstyret til behandling i forbindelse med utarbeidelse av krav til tariffoppgjøret Intensjonen i forslag fra rep.nr. 318 Lisbeth Kristin Torvik tiltres og anses ivaretatt med den foreslåtte endring i uttalelsens avsnitt 6. Intensjonen i forslag fra rep.nr Ken Gordon Solfjeld tiltres og anses ivaretatt i uttalelsens avsnitt 7. Representantskapets innstilling I-3082 tiltres. 5.4 FAGSKOLENE I-3084 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslaget tiltres. Representantskapets innstilling I-3084 tiltres.

6 ANDRE FORSLAG OM OPPLÆRING OG UTDANNING Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B-5218 Rep.nr. 082 Ann-Helen Bergan Amundsen, avd. 103: F-3092 fremmer forslaget på nytt med følgende tilleggstekst: Fellesforbundet sammen med LO, må jobbe for at vår historie får et visst antall timer av samfunnsfagundervisningen. F-3092: Fagbevegelsens historie inn i skoleundervisninga Fellesforbundet må jobbe for at fagbevegelsens historie blir en viktig del av samfunnsfaget i skolen. Fordi dette er historien om velferdsstaten Norge. Og det å lære om partene i arbeidslivet i aller høgeste grad er viktig da man etter hvert skal ut i arbeidslivet. B Rep.nr. 30 Gunnar Holm, avd. 185: LO har endret retningslinjene midlertidig for LO s utdanningsstipend og satt ned kravet til LO-medlemskap fra 3 til 1 år for søkere som søker om stipend som praksiskandidat etter 3,5 i opplæringsloven eller allmennfaglig utdannelse som fører til studiekompetanse. I-3093 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslaget om at arbeidsmiljøloven skal gjelde for elever tiltres ikke. Intensjonene i de øvrige forslagene tiltres. Intensjonen i forslag fra rep.nr. 82 Anne-Helen Bergan Amundsen tiltres og anses ivaretatt med den foreslåtte endring i uttalelsens avsnitt 18. Intensjonen i forslag fra rep.nr. 30 Gunnar Holm oversendes til Forbundsstyret. Representantskapets innstilling I-3093 tiltres. FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAMMET Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B-5225 Rep.nr. 082 Ann-Helen Bergan Amundsen, avd. 103: Endringsforslag prinsipprogram 4.9 (utdanning og fagopplæring) Avsnitt 99: Elever i ungdoms- og videregående skole må få informasjon om fagbevegelsen, arbeidslivet og videre utdanningsmuligheter.

7 - 7 - Intensjonen i forslag fra rep.nr. 82 Ann-Helen Bergan Amundsen tiltres og redaksjonskomiteen foreslår følgende endring i prinsipprogrammet avsnitt 99: Elever i ungdoms- og videregående skole må få informasjon om arbeidslivet, fagbevegelsens rolle og videre utdanningsmuligheter. ( og om arbeidslivet. ) FORSLAG TIL UTTALELSEN: Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Rep.nr. 318 Lisbeth Kristin Torvik, avd. 065: I uttalelse 2.5 Utdanning I-0016 Tilføyes i punkt 4, linje 4:.slik at de kan ta fagbrev, og høyere utdanning. B Rep.nr. 463 Roar Aas, Representantskapet: Et 3-partssamarbeid om EVU som omfatter finansiering og gi en robust ordning En målrettet satsning på 3.5 opplæring En enhetlig og godt fungerende ordning for realkompetansevurdering Det må innarbeides noe om kompetansetillitsvalgte i bedrifter og hvilken rolle han/hun har. B Rep.nr. 463 Roar Aas, Representantskapet: VGS må legge opp til alternative løp for de som har behov for det. I samarbeid med bedriftskole og offentlige etater. Det må legges opp til praksisplasser som kombinerer skole og praksis. Det må også være mulig og ta alternative lærlingeløp eks 1+3 Fagskolen. Fagskolen må knyttes opp mot høyere utdanning. Det må være mulig og samle studiepoeng for eventuelt ta høyere utdanning. Mulig og kombinere utdanning og arbeid. B Rep.nr. 463 Roar Aas, Representantskapet: Tillegg første kulepunkt rett til opplæring fag i grunnleggende ferdigheter og mulighet for relevant utdanning. - Komiteen ser på muligheten til og innarbeide noe på lese og skrivevansker, og mestringsfølelsen ved og lære noe. B Rep.nr. 463 Roar Aas, Representantskapet: Innarbeides i uttalelsen: - Det må på plass utdanningssystem av arbeidsinnvandrere som kombinerer norsk og faglig kompetanse.

8 - 8 - Styrke forutsetningen for ikke vestlige innvandrere for og kunne delta aktivt i arbeids og samfunnsliv gjennom språkopplæring. B Rep.nr. 284 Katrine Anita H. Heggelund, avd. 856: Fellesforbundet skal arbeide for å heve statusen til yrkesfagene. B-5215 Rep.nr. 390 Leif Petter Hansen, avd. 074: Tillegg til uttalelse 2.5, pkt. 15: og at det opprettes regionale lærlingombud etter samme modell som dagens regionale verneombud innen byggfaget. Regionale lærlingombud skal ha tilsyn med lærlinger, og sørge for at de får hjelp fra de rette instanser, slik at lærlingen får gjennomført opplæringen i bedriften på mest mulig smertefri måte. B-5216 Rep.nr. 429 Jorge Dahl forbundsstyret: Nytt punkt 9 i uttalelsen I-0016 Fagutd. Mange opplever at fagutdanningen i den vg.skolen er for dårlig. Selv opplæringsprogram i bransjer med stor etterspørsel etter fagarbeidere opplever nedadgående antall søkere og lav gjennomføringsgrad. LM mener det snarlig er behov for endringer i utd.systemet for yrkesfag. Yrkesutdanningen må bli gjenstand for en reform. FF mener at en framtidig yrkesopplæring må bygge på den danske vekslingsmodellen. Der går elevene først en kort periode på skolen hvor de lærer grunnleggende om yrket, og settes godt inn i HMS. Resten av utdanningsløpet veksler mellom skole og jobb, og den tyngste teorien tas til slutt når elevene er motivert. Fagsammensetningen av fag i VG I og VG II må også revurderes. Det f.eks. 22 ulike fag i VG I bygg og anl.teknikk. Det er for omfattende. I tillegg til at teorien yrkesrettes, må en reform også ta for seg teoripensum med tanke på hva yrkesutdanningen krever. B Rep.nr. 143 Håkon Straume, avd. 614: Prøvenemndene utvides til tre medlemmer ved at faglærer fra videregående blir med i nemnda. Den praktiske delen av fagopplæringen må styrkes og gis mer tid på bekostning av generelle teorifag. B Rep.nr. 333 Synøve Bergan, avd. 250: Tillegg i punkt 5 i uttalelsen I-0016: Ny setning etter retten til gratis videregående utdanning nå gjelde alle Utstyrsstipendet må til enhver tid dekke de faktiske kostnader elever på ulike yrkesfag har tid til utstyr, verneutstyr og læremateriell.

9 - 9 - B Rep.nr. 220 Fredrik Larsson, avd. 57: Tilleggsforslag til uttalelsen utdanning for verdiskapning i et arbeidsliv i endring. Følgende tilføyes etter siste setn. i avsnitt 18: Det må være et krav at elever som går ut av videregående opplæring har kjennskap til sine rettigheter i et anstendig, organisert arbeidsliv Henviser til våre forslag F-3089 på side 52. B-5226 Rep.nr. 082 Ann-Helen Bergan Amundsen, avd. 103: I-0016 endringsforslag: Ønsker tilleggstekst under avsnitt 12: Landsmøtet krever at det blir gjort en innskjerping av kravene for å bli en lærlingbedrift. Dette er i dag altfor enkelt, og man ser at dette dessverre kan gi en uheldig kvalitet på opplæringen. B-5227 Rep.nr. 082 Ann-Helen Bergan Amundsen, avd. 103: Endringsforslag I-0016 nytt avsnitt: 19 For å letne elevenes valg hva yrke angår, må det jobbes med å få mer praksis inn i ungdomsskolen. Dette for at elevene i løpet av de 3 årene skal få mulighet til å prøve seg innenfor flere yrker, som et tiltak mot det frafallet i den videregående skolen som skyldes feilvalg. Intensjonen i forslagene anses dekket i følgende redigerte forslag til uttalelse: UTDANNING FOR VERDISKAPING I ET ARBEIDSLIV I ENDRING 1 Landsmøtet mener at alle mennesker skal ha samme rett og mulighet til utdanning og livslang læring. Alle med avsluttet fagutdanning skal være kvalifisert for produktiv innsats i dagens arbeidsliv og samtidig ha en kompetanse som er bred nok til å til å møte omstillinger i arbeidsliv og samfunn. Arbeidslivet skal være tuftet på dyktige fagarbeidere som kan arbeide sjølstendig og som har nødvendig faglig ballast. Gode systemer for fagutdanning, kompetanseutvikling og livslang læring er en grunnleggende forutsetning for at virksomhetene skal videreutvikle sin konkurransekraft. En viktig begrensning for utviklings- og innovasjonsaktivitet i bedriftene i dag er mangel på kompetent arbeidskraft.

10 Landsmøtet mener de viktigste utfordringene for opplæring og utdanning de kommende år er: Sikre voksne arbeidstakeres rett og mulighet for relevant fagutdanning. Øke gjennomføringsgraden på de yrkesfaglige studieretningene i videregående skole. Styrke samarbeidet om fagutdanning mellom skole og arbeidsliv. 3 Utformingen av fagopplæringssystemet har i Norge gjennom mange år vært basert på partssamarbeid mellom den organiserte arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og offentlige myndigheter. Landsmøtet mener det er viktig at dette samarbeidet utvikles videre. 4 Landsmøtet krever et løft for de mange som i dag arbeider uten relevant fagutdanning. Dette er personer som ikke har fullført videregående utdanning, personer som har utdanning og praksis fra andre bransjer og det er innvandrere med utdanning og praksis som trenger påfyll i sin utdanning for å oppnå kravene til norsk fagbrev. De offentlige utdanningstilbudene må i mye større grad enn i dag møte voksnes behov for opplæring slik at de kan ta fagbrev. Her trengs ekstra penger og skreddersydde tilbud. Styresmaktene må samarbeide med partene i arbeidslivet, sentralt og lokalt, for å utvikle tilbud og planer. 5 Det er behov for en helhetlig fagopplæring som også har system for og tilbud om yrkesrettet etter- og videreutdanning. Fagarbeidere må tilbys karriere innen faget, ikke bare ut av faget og over i arbeidsledelse eller til akademiske yrker. Yrkesfagenes status må styrkes. Retten til gratis videregående utdanning må gjelde alle. Landsmøtet krever at dagens begrensing i denne retten for de mellom 21 og 25 år oppheves. Dagens begrensninger til å få undervisning i flere yrkesfag må fjernes. Landsmøtet mener at fullført videregående opplæring gjør elevene generelt studieforberedte uavhengig av utdanningsprogram. Landsmøtet foreslår at retten til videregående opplæring utvides, slik at de som har fullført et videregående studieprogram har rett til påbyggingskurs i fellesfagene. 6 Voksnes rett til grunnopplæring og til etter- og videreutdanning må gjøres reell. Landsmøtet krever derfor at det utvikles en nasjonal strategi for å oppnå dette. Den må inneholde bedre økonomiske rammer, motivasjonstiltak og tilrettelagte tilbud basert på bedriften som læringsarena. Reglene for Lånekassen må tilpasses voksne. Faglig spesialisering som ikke finner sin plass innenfor fagbrevet må gis som tilbud på videregående skole. Samtidig må fagskolene utvikle sin rolle som tilbyder av yrkesrettet videreutdanning med en finansieringsordning som sikrer forutsigbare rammevilkår. 7 Mange innvandrere kommer til landet med betydelig realkompetanse og formell kompetanse. De ønsker språkopplæring og yrkesfaglig oppgradering for sin tilpasning til norsk arbeidsliv, men møter mangelfulle

11 tilbud og rettigheter til yrkesfaglig oppgradering, for eksempel til å ta norsk fagbrev. Styresmaktene må ta mer ansvar for å utvikle og gi tilpassede tilbud og aktiv bruk av realkompetansevurdering. Arbeidsinnvandrere må gis rett til grunnleggende opplæring i norsk og samfunnsfag. 8 Landsmøtet ser med uro på den lave gjennomføringsgraden innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Behovet for faglært arbeidskraft er økende. Andelen som tar fagbrev må økes for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft i framtida. Dette fordrer en statusheving av yrkesfagene. Ungdomskoleelever må få bedre tilbud om praktisk kjennskap til ulike yrkesfag. 9 Mange opplever at fagutdanninga i den videregående skolen er for dårlig. Sjøl opplæringsprogram i bransjer med stor etterspørsel etter fagarbeidere opplever nedadgående antall søkere og lav gjennomføringsgrad. Landsmøtet mener det snarlig er behov for endringer i utdanningssystemet for yrkesfag. Teorikunnskap er nødvendig i dagens og morgendagens arbeidsliv, men den må gjøres mer praksisnær. Det må tas særlig hensyn til lese- og skrivevansker. Samtidig må ulikhetene i de enkelte fag i større grad prege undervisningsopplegget. F.eks. må elever allerede på første år i videregående skole (VG1), og som har bestemt seg for fagretning, i større grad kunne fordype seg i faget. Liten faglig fordypning er umotiverende for elevene i det ordinære løpet, særlig i VG1. 10 Fagene og bransjene innen de ulike utdanningsprogrammene har ulike utfordringer og kompetansebehov. Arbeidslivets behov for endringer må ivaretas i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. 11 Det må legges bedre til rette for at unge funksjonshemmede skal ha samme tilgang og muligheter til å ta fagbrev. 12 Fagopplæring er fylkeskommunens ansvar. De videregående skolene har ansvaret for eleven i elevperioden, og bedriftene overtar ansvaret når eleven blir lærling. Landsmøtet mener dette ikke fungerer godt nok i dag. Kvaliteten på lærebedriftene må sikres og ordningen med lærlingombud må utvikles. Samarbeidet mellom skole og bedrift må styrkes i hele det fire-årige utdanningsløpet. Skolene må få et større pedagogisk og faglig oppfølgingsansvar også etter at eleven har inngått lærekontrakt. Dette oppfølgingsansvaret skal likevel ikke redusere bedriftenes ansvar for å sørge for en god fagopplæring i bedriften lærlingen er utplassert i. 13 For å sikre god kvalitet gjennom hele opplæringsløpet er det en forutsetning at lærerkreftene har høy og oppdatert kompetanse innenfor sine fagområder. Landsmøtet mener tilbudet om kompetanseheving av yrkesfaglærere og instruktører må styrkes og bygges ut. 14 Utstyrsparken og materiellet i videregående skole innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må rustes opp. Her kan en finne løsninger i et

12 samarbeid mellom skolen og virksomheter med relevant utstyr. Læremateriellet må holdes oppdatert. Satsene for utstyrsstipend må økes slik at det reflekterer de reelle kostnadene for eleven. 15 For å styrke de små og mellomstore fagene må det etableres nasjonale og/eller regionale opplæringssentra for å sikre et godt tilbud. 16 Et av fagopplæringens kritiske punkter i dag er tilgangen på læreplasser. Det må være tilbud om læreplass til alle som gjennomfører yrkesfaglig utdanningsprogram. Arbeidslivet må stille opp og forplikte seg til flere læreplasser. Landsmøtet støtter etablering av en ny samfunnskontrakt mellom styresmaktene og partene i arbeidslivet, og der alle landsomfattende tariffparter er ansvarliggjort som part. Kontrakten skal inneholde forpliktelse om tilstrekkelig antall læreplasser. Samtidig må lærlingtilskuddet til bedriftene økes og fylkeskommunen gjøre mer for at det opprettes flere læreplasser. I alle offentlige anbud skal det stilles krav om at virksomheten som skal utføre arbeidet må være en aktiv lærebedrift eller på annen måte delta i opplæring innen fag- og yrkesopplæring. 17 Utdanning og fagopplæring står overfor stadig nye utfordringer i et arbeidsliv i endring. Mye kunnskap om endringsbehovet ligger i arbeidslivet. Denne kunnskapen bør forsterkes gjennom økt forskning på fag- og yrkesopplæring. Dette er et forsømt felt innenfor forskningen i dag. 18 Aktuelle faglige rettigheter samt fagbevegelsens rolle og historie må sikres nødvendig plass i undervisningen. Det er viktig at fagbevegelsen samarbeider med skolene om dette, og at fagbevegelsen også sjøl deltar i undervisningen.