Innstilling fra redaksjonskomiteen for. Klima, miljø og andre forslag

Transkript

1 1 Innstilling fra redaksjonskomiteen for Klima, miljø og andre forslag Redaksjonskomiteen for Klima, miljø og andre forslag har bestått av følgende: 403 Kine Asper Forbundsledelsen Komitéleder 417 Stein Roar Eriksen Forbundsstyret Avd. 468/Buskerud 464 Tommy Leon Vistnes Representantskapet Avd. 143/Nordland 065 Trond Skree Delegat Avd. 57/Rogaland 328 Mariann Rustad Delegat Avd. 670/Oppland 091 Andreas Nieuwejaar Delegat Avd. 5/Hordaland 180 Susanne Kragseth Delegat Avd. 19/Sogn og Fjordane 235 Kim Kalsås-Carlsen Delegat Avd. 185/Oslo/Akershus 080 Anders Riveland Delegat Avd. 730/Rogaland 212 Kenneth Sandberg Delegat Avd. 1/Oslo/Akershus 257 Kristin Mulleng Sezer Delegat Avd. 850/Oslo/Akershus 342 Arne Otto Rogne Delegat Avd. 31/Møre og Romsdal 383 Simon Myhr Gulstad Delegat Avd. 576/Nord-Trøndelag 011 Gunn Blæss Paulsen Delegat Avd. 252/Troms/Finnmark 304 Siril Wigen Monteiro Delegat Avd. 250/Sør-Trøndelag Sekretærer for komiteen har vært Jeanette Iren Moen, Jørgen Kaurin, Atle Høie og Vegard Grøslie Wennesland, alle fra forbundets administrasjon. Fra landsmøtet har redaksjonskomiteen fått oversendt følgende forslag til behandling: Forslag nr. Representant: Beh. under pkt. B Arvid Lie 4.1 B Dan Rugsveen I-0016 B Jorge Alex Dahl B Roar Aas B Roar Aas B Roar Aas 5.3 B Roar Aas I-0015

2 2 Forslag nr. Representant: Beh. under pkt. B Roar Aas I-0015 B Roar Aas I-0014 B Torbjørn Dybsand I-0014 B Siril Wigen Monteiro 6.2 B Dan Rugsveen 6.2 B Per Ivar Nilsen I-0015 B Øystein Robert Marensius Simensen 6.2 B Dan Rugsveen I-0016 B Magne A Glimdal I-0015 B Marie Slåen Granøien I-0015 B Sisilie Benjaminsen I-0015 B Marie Slåen Granøien 5.3 B Mathias Aaseth I-0015 B Kristin Mulleng Sezer I-0015 B Terje Lund I-0016 B Kristin Mulleng Sezer I-0016 B Anders Riveland 5.2 B Steffen Høiland I-0014 B Børge Ånesen I-0015 B Kristin Mulleng Sezer I-0016 B Steffen Høiland I-0014 B Fredrik Larsson I-0015 B Torbjørn Dybsand I-0015 B Knut Ole Prestholt B Steffen Høiland I-0014 B Knut Ole Prestholt 5.2 B Svein Frode Pettersbakken I-0017 B Boye Ullmann I-0016 B Mads Arild Nervik B Carsten Østby Håkonsen I-0015 B Stian Røymstad I-0015 I-4004 Representantskapets innstilling 4.1 I-4018 Representantskapets innstilling 4.2 I-4023 Representantskapets innstilling 4.3 I-4044 Representantskapets innstilling I-4063 Representantskapets innstilling I-4068 Representantskapets innstilling I-4084 Representantskapets innstilling 5.2 I-4093 Representantskapets innstilling 5.3 I-4098 Representantskapets innstilling 6.1 I-4112 Representantskapets innstilling 6.2 Redaksjonskomiteen har behandlet representantskapets innstilling vedrørende uttalelser om: Uttalelse om klima og miljø Uttalelse om fagopplæring, utdanning osv. Internasjonal uttalelse

3 3 Redaksjonskomiteen har i forbindelse med sitt arbeid behandlet følgende kapitler i prinsipprogrammet: Kapittel/avsnitt KAP. 2. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Avsnitt PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER 3.1 ARBEID TIL ALLE 3.8 MILJØ OG ENERGI Avsnitt 83 Avsnitt 84 Avsnitt 85 Avsnitt 86 Avsnitt 87 Avsnitt UTDANNING OG FAGOPPLÆRING Avsnitt 89 Avsnitt 90 Avsnitt 91 Avsnitt 92 Avsnitt 93 Avsnitt 94 Avsnitt 95 Avsnitt 96 Avsnitt 97 Avsnitt INTERNASJONAL SOLIDARITET Avsnitt 117 Avsnitt 118 Avsnitt 119 Avsnitt 120 Avsnitt 121 Avsnitt 122 I forhold til representantskapets innstilling vedrørende uttalelser er endringer markert på følgende måte: Tekst som redaksjonskomiteen foreslår tilføyet under de enkelte punkter er markert med fet og kursiv tekst. Tekst som redaksjonskomiteen foreslår strøket under de enkelte punkter er markert med dobbel gjennomstreking

4 4 4. Miljøpolitikk 4.1 Forskning og utvikling Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Delegat Arvid Lie, Avd. 647: LEAN Forslag F-4003 opprettholdes. FF må jobbe for at LO skal tre ut av styret til LEAN Norge. Prosjektet LEAN er bl.a kvasimedbestemmelse og bypassing av avtaleverk. LOs deltagelse er med å gi legitimitet til prosjektet. F-4003 Avd Glåmdal Fagforening Vi krever at Fellesforbundet jobber for at LO må tre ut av styret til LEAN-Norge Begrunnelse: LEAN. At LO sitter i styret for LEAN er med å gi legitimitet til prosjektet. Lean fører til forbigåelse av Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. Kvasimedbestemmelse er et godt ord for å beskrive "innspillene" man blir bedt om å komme med I-4004 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Representanskapet foreslår følgende endring i prinsipprogrammet, avsnitt 13: Etter siste punktum skal det i tillegg stå: Den norske modellen, forutsatt at det er likeverdig dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, gir oss et godt utgangspunkt som vi må evne å utnytte og videreutvikle. Det foreslås endring av avsnitt 81, slik at det blir lydende: Den norske modellen med likeverdig dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, er et viktig fortrinn for å utvikle et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv. Sammenhengen mellom økonomisk vekst, systemer for lønnsdannelse, gode velferdsordninger og partenes medbestemmelse på bedrifts- og samfunnsnivå gir god omstillingsevne og fremmer produktivitet. Gjennom å utnytte og videreutvikle våre fortrinn med en sterk produksjons- og fagkompetanse kan forskning og utvikling bidra til å styrke norsk konkurranseevne. Og at det tas inn et nytt kulepunkt (6) i avsnitt 82: At den norske modellen, med likeverdig dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, er et viktig konkurransefortrinn i norsk næringsliv Intensjonen i forslaget fra avd. 29 om at forbundet skal arbeide for at det avsettes større midler over Statsbudsjettet til forskning og utvikling tiltres og anses dekket av forbundets løpende arbeid. Intensjonen i de øvrige deler av forslaget og intensjonen i forslaget fra avd. 44 tiltres og anses dekket i representantskapets forslag til endring i prinsipprogrammet. Forslaget fra avd. 647 tiltres ikke.

5 5 Redaksjonskomiteens innstilling: Representantskapets innstilling foreslås vedtatt. 4.2 Forskning og utvikling for klima og næringsliv Det er ikke fremkommet nye forslag under dette punkt. I-4018 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslagene tiltres. For den delen av forslaget fra avd. 29 som gjelder samferdselspolitikk vises til I-5468 (hefte 9). For den delen av forslaget fra avd. 747 som omhandler krav til bruk av fagarbeidere og lærlinger ved offentlige anskaffelser vises det til I-3049 (hefte 7). Redaksjonskomiteens innstilling: Representantskapets innstilling foreslås vedtatt. 4.3 Verdikjeden skog- og tre Det er ikke fremkommet nye forslag under dette punkt. I-4023 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: For den delen av forslaget fra avd. 103 som omhandler reiseliv vises det til I-3028 (hefte 7). Intensjonen i de øvrige delene av forslaget og forslagene fra avd. 28 og 468 tiltres. For den delen av forslaget fra avd. 461 som omhandler statlige investeringer i bransjen vises det til I-3018 (hefte 7). For den delen av forslaget som omhandler kraftregime vises det til I hefte 7). Intensjonen i de øvrige delene av forslaget tiltres. Redaksjonskomiteens innstilling: Representantskapets innstilling foreslås vedtatt.

6 6 5. Opplæring og utdanning 5.1 Fagopplæring Yrkesutdanning Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Delegat Roar Aas, Representantskapet: Krav til opplæringsbedrifter Et godt apparat for mottak og opplæring av lærlinger i bedrift, er viktig for gjennomføring, lærlinger, faget, rekruttering, og viktig for et seriøst arbeidsliv. Det må være krav til obligatorisk kurs for veiledere og faglige ledere i opplæringsbedrifter. Strengere krav til fagkompetanse i bedrifter som blir godkjent, en forutsetning at det er fagarbeidere i de bedriftene som skal drive opplæring. Man må også miste godkjenning om man ikke tar inn lærlinger i løpet av 2 år eller ikke har en god nok opplæring. B Delegat Knut Ole Prestholt, Avd. 008: Fremme forslag F 4026 F-4026 Avd. 8 - Telemark Yrkesutdanninga må styrkes Yrkesfag har vært kraftig nedprioritert, både i skoleverket og i samfunnet ellers. Fellesforbundet avd 603 Oslo Bygningsarbeiderforening er sterkt opptatt både av rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning og at denne utdanningen får et innhold som gjør det attraktivt å søke seg slik utdanning og at våre ungdommer skal få et godt yrke å leve av. Våre bedrifter må fortsatt bygge på høy kompetanse og kvalitet som et konkurransemoment, og for å kunne gjøre det er vi avhengige av en yrkesutdanning i verdensklasse. Fellesforbundet må jobbe aktivt for å sikre og styrke yrkesutdanninga. De økonomiske rammene for yrkesfagene må økes kraftig slik at skolene er i stand til å følge den teknologiske utviklingen i fagene Det offentlige må ta et krafttak for å øke antall lærlingeplasser, både ved å bruke lærlinger innen sine virkeområder og ved å innføre lærlingeklausuler ved offentlige innkjøp. Elever på studiespesialisering må gis lettere mulighet til å gå over til yrkesfag Det må gjøres forsøk med et fond til styrking av lærlingeordningen etter mønster fra Danmark Det må stilles krav om obligatoriske kurs for veiledere og faglige ledere i opplæringsbedriftene Bemanningsbedrifter må ikke kunne drive fagopplæring

7 7 I-4044 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslag fra avd. 8, 89, 601, 603, 614, 730, 764, 765 og 768 om opprettelse av stipendordning for lærlingtilskudd etter modell fra Danmark tiltres ikke. For den delen av forslagene fra avd. 1, 8, 12, 26, 89, 103, 601, 603, 614, 730, 764, 765, 768 og 850 som omhandler lærlingklausul, vises det til I-3049 (hefte 7). For den delen av forslagene fra avd. 8, 601, 603, 614, 730, 764, 765 og 768 som omhandler bemanningsbyråenes mulighet til å drive med fagopplæring, vises det til I-5260 (hefte 9). For den delen av forslaget fra avd. 103 om lærlingers lønnsbetingelser og fra avd. 765 og 768 som omhandler færre løp etter Vg1, vises det til I For den delen av forslaget fra avd. 1 om opprettelse av et fagbrev i sveiserobot vises det til I Intensjonen i de øvrige forslagene tiltres. Redaksjonskomiteens innstilling: Intensjonen i forslag B-6179 er ivaretatt i avsnitt 13. Intensjonen i forslag B-6264 er ivaretatt i avsnitt 11, 12 og 15. Den delen av forslaget som omhandler fond til lærlingeordningen og obligatorisk kurs til veiledere og faglige ledere tiltres ikke. For øvrig innstiller redaksjonskomiteen på at representantskapets innstilling vedtas Lærlingordning Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Delegat Jorge Alex Dahl, Avd. 750: Fagopplæring/fagprøve De siste årene har mellom syv og ni prosent av lærlingene i bedrift strøket på fagprøven. Mange stryker på grunn av mangelfull opplæring i bedriften. I forskrift til Opplæringsloven 3.62 framgår det at det kan avtales en frivillig forlengelse av læretiden. Dette er noe de fleste lærebedrifter tilbyr lærlinger som stryker, men det er en tendens til at flere og flere lærlinger ikke får en mulighet nummer to. De kan melde seg opp til ny prøve selv, men sjansen for å bestå er naturlig nok liten dersom de ikke får være i arbeid i tiden mellom prøvene. Fagprøven er en eksamensavleggelse som er annerledes enn for andre utdanninger. De fleste som styrker på en skriftlig eksamen kan lese seg opp og har dermed en god mulighet for å bestå et andre forsøk. Ved en praktisk eksamen som fagprøver er, er kandidaten helt avhengig av å lære praktisk arbeid ved utøvelse før en prøve nummer to. Fellesforbundet må jobbe for en endring i Opplæringsloven eller overenskomstene som tilsier at lærebedriftene får et ansvar for å føre lærlingen opp til en 2. gangs prøve dersom den første ikke bestås.

8 8 B Delegat Mads Arild Nervik, Avd. 576: F-4057 Avd 576 Fellesforbundet Lærlinger skal ha samme rettigheter som studenter. Fremmer forslaget på nytt. F-4057 Avd Fellesforbundet Lærlinger skal ha samme vilkår som studenter Ulike regler mellom arbeidsgiver og skole gjør at lærlinger mister en del goder som en vanlig student har, som blant annet: - får ikke stipend ved at man har lønn - får ikke studiebevis slik at en kan få rabatter på offentlige transportmidler, - får ikke gratis skoleskyss (med forbehold om en viss avstand mellom skole og bosted) - som bl.a. alle andre elever under videregående opplæring får Lærlinger må få samme rettigheter som elever/studenter på videregående skole. I-4063 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslaget fra avd. 605 og 750 om å forplikte bedrifter til å føre lærlingen opp til 2. gangs fagprøve, tiltres ikke. Forslag fra avd. 2 og 25 om lærlingelønn og de deler av forslaget fra avd. 605 og 750 som omhandler krav om at arbeidsgiver skal betale for fagprøve for utenlandske arbeidstakere, oversendes forbundsstyret til behandling i forbindelse med utarbeidelse av krav til tariffoppgjøret i For de delene av forslagene fra avd. 605 og 750 som omhandler språkopplæring, vises det til I Intensjonen i forslagene fra avd. 89 og 670, samt intensjonen i forslaget fra avd. 266 om oppretelsen av nye fagbrev, anses ivaretatt i det løpende arbeidet i forbundet. Intensjonen i de øvrige forslagene tiltres. Redaksjonskomiteens innstilling: Intensjonen i forslag B-6231 er ivaretatt i avsnitt 11. Forslag B-6178 oversendes Forbundsstyret til behandling i forbindelse med utarbeidelse av krav til tariffoppgjøret i For øvrig innstiller redaksjonskomiteen på at representantskapets innstilling vedtas.

9 Fagskolen Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Delegat Roar Aas, Representantskapet: Noe tynt på fagskole. Reise forslag F 4066 på nytt F-4066 Avd Fellesforbundet Trondheim Fagskole Fagskolen arbeidslivets utdanning! Fellesforbundet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge. I tillegg til å heve statusen til yrkesfagene, få flere elever til å gjennomføre skoleløpet, og øke antall læreplasser, er det også viktig at yrkesfaglig utdanning betyr gode muligheter videre i livet. For noen oppleves yrkesfag som et blindspor der det er få muligheter etter endt fagbrev. Det fører til at for mange som har begynt på yrkesfag ombestemmer seg og tar studiekompetanse. For å øke gjennomføringen til fagbrev, samt ha utdanninger som står nært til arbeidslivsbehovene, er det behov for å synligjøre og utvikle utdanningsmulighetene til fagarbeideren gjennom fagskolen. Fagskolens egenart har et uforløst potensiale og er en av de viktigste kompetanseleverandører for norsk arbeidsliv. Fagskoleutdanning spiller en sentral rolle for både rekruttering til og faglig utvikling i blant annet helsesektoren, sjøfarten og i industrien. I dag består fagskolen av 111 offentlige og private utdanningsinstitusjoner, nær 750 utdanningstilbud og over fagskolestudenter, og bygger på det formelle trepartssamarbeidet innen fag- og yrkesopplæring. Fellesforbundet mener at det er behov for et løft og strukturendring for fagskolen. Fremtidens fagskole må bidra til å heve statusen for yrkesfaglig utdanning gjennom å være en synlig og attraktiv del av den livslange- og vide yrkesfaglige læringsveien. Fagskoletilbudet må bygges ut både i omfang og bredde, og få en mer naturlig plass av det norske utdanningssystemet. Utdanningstilbudet må gi studiepoeng på lik linje som annen tertiærutdaning. Fellesforbundet mener videre at det er et stort behov for en helhetlig politikk for norsk tertiærutdanning, med hensiktsmessige overganger mellom høyere akademisk utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. For å sikre mer forutsigbar og lik finansiering må fagskolen flyttes fra fylkeskommunen til staten, og fagskolesektoren må organiseres med noen få regionale fagskoler med desentralisert tilbud. Fagskolen må i fremtiden fremstå som et mer attraktivt utdanningsvalg, som står nært arbeidslivsbehovene.

10 10 I-4068 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Den delen av forslaget fra avd. 29 om at fylkeskommunen skal overta finansieringen av fagskolene tiltres ikke. Intensjonen i de øvrige forslagene tiltres og anses ivaretatt gjennom forbundets høringssvar og tas med i arbeidet med den ventede stortingsmeldingen om fagskolen. Redaksjonskomiteens innstilling: Intensjonen i forslag B-6180 er ivaretatt i avsnitt 22. For øvrig innstiller redaksjonskomiteen på at representantskapets innstilling vedtas. 5.2 Etter- og videreutdanning og voksnes muligheter Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Delegat Anders Riveland, Avd. 730: Godkjenning av fagbrev innen EU Vill fremme forslag F Fra avd.730 Det bør åpnes for å godkjenne utenlandske fagbrev. F-4080 Avd Stavanger Alle må få muligheten til å ta fagbrev Norsk arbeidsliv bygger på høy kompetanse hos de ansatte, og dette er et konkurransefortrinn som må ivaretas. I mange yrker er det fagbrevet som gir uttrykk for den formelle kompetansen som trengs. Mange kan imidlertid ha opparbeida seg en realkompetanse i arbeidslivet uten at denne er formalisert gjennom fag- eller svennebrev. Dette gjelder ikke minst mange av arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa. Mange av disse har også praksis og yrkesopplæring fra sine hjemland og trenger faglig påfyll. Den formelle fagutdannelsen er viktig å ivareta for å opprettholde et høyt nivå på fagutdanninga. Med fag- eller svennebrev vil det også være færre muligheter for å diskriminere kompetente fagfolk. Fellesforbundet må derfor arbeide for å sikre voksne arbeideres rett til å ta fagbrev. Forbundet må samtidig stille krav om ordninger som godkjenner utenlandsk fagutdanning på en forsvarlig og rettferdig måte. B Delegat Knut Ole Prestholt, Avd. 008: Fremme forslag F F-4069 Avd. 8 - Telemark Alle må få muligheten til å ta fagbrev Norsk arbeidsliv bygger på høy kompetanse hos de ansatte, og dette er et konkurransefortrinn som må ivaretas. I mange yrker er det fagbrevet som gir uttrykk for den formelle kompetansen som trengs. Mange kan imidlertid ha opparbeida seg en realkompetanse i arbeidslivet uten at denne er formalisert gjennom fag- eller svennebrev. Dette gjelder ikke minst mange av

11 11 arbeidsinnvandrene fra Østeuropa. Mange av disse har også praksis og yrkesopplæring fra sine hjemland og trenger faglig påfyll. Den formelle fagutdannelsen er viktig å ivareta for å opprettholde et høyt nivå på fagutdanninga. Med fag- eller svennebrev vil det også være færre muligheter for å diskriminere kompetente fagfolk. Fellesforbundet må derfor arbeide for å sikre voksne arbeideres rett til å ta fagbrev. Forbundet må samtidig stille krav om ordninger som godkjenner utenlandsk fagutdanning på en forsvarlig og rettferdig måte. I-4084 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslagene fra avd. 26, 750 og 851 oversendes forbundsstyret til behandling i forbindelse med utarbeidelse av krav til tariffoppgjøret Forslagene fra avd. 28 og 461 tiltres ikke. Intensjonene i de resterende forslagene tiltres og anses dekket i prinsipprogrammet avsnitt 90, 91 og 98 (kulepunkt 1 og 2) og i forbundets løpende arbeid. Redaksjonskomiteens innstilling: Intensjonen i forslagene B-6217 og B-6227 er ivaretatt i avsnitt 18 og 19. For øvrig innstiller redaksjonskomiteen på at representantskapets innstilling vedtas.

12 Andre forslag vedr. fagopplæring Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Delegat Roar Aas, Representantskapet: Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten i skoleverket må styrkes, rådgivere i skoleverket bør hospitere ute i bedrifter årlig, spesielt innenfor yrkesfagene. Rådgivningstjenesten må være godt informert hvilke utdanningsløp som ligger innenfor yrkesfagene. B Delegat Marie Slåen Granøien, Forbundsstyret: Psykisk helse Forslag til ny tekst om psykisk helse: Det blir en stadig større forståelse for at forebygging av psykiske plager er viktig for at elever skal komme seg gjennom skolegangen. Unge som sliter gjør ofte dette i lang tid uten at omgivelsene oppdager dette. Ved å styrke helsesøstertjenesten i skolen vil vi kunne gi unge som sliter et åpent kontor med en person som har utdanning og erfaring til å gi råd og veiledning. Dette kan føre til at flere som sliter fanges og får hjelp tidligere. Landsmøtet mener at arbeidet med psykisk helse er viktig og må styrkes. I-4093 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslag fra avd. 23 tiltres ikke. Intensjonen i forslaget fra avd. 53 om bemanningsnorm tiltres og anses dekket av LOs handlingsprogram. Intensjonen i forslaget fra avd. 89 tiltres og anses dekket av forbundets daglige arbeid. Intensjonen i forslaget fra avd. 118 tiltres og anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 109, kulepunkt 7. Intensjonen i de øvrige forslagene tiltres. Redaksjonskomiteens innstilling: Intensjonen i forslag B-6182 er ivaretatt i avsnitt 6. Intensjonen i forslag B-6211 er ivaretatt i avsnitt 7. For øvrig innstiller redaksjonskomiteen på at representantskapets innstilling vedtas.

13 13 6. Internasjonalt samarbeid og solidaritet 6.1 Norsk Folkehjelp Det er ikke fremkommet nye forslag under dette punkt. I-4098 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonen i forslagene tiltres. Redaksjonskomiteens innstilling: Representantskapets innstilling foreslås vedtatt. 6.2 Andre forslag vedr. internasjonalt samarbeid og solidaritet Følgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Delegat Siril Wigen Monteiro, Avd. 250: SPU må ut av okkuperte områder I tillegg til å boikotte varer produsert i okkuperte områder i Palestina og Vest-Sahara (forslag F-4099 fra avd. 7) må Statens Pensjonsfond trekke seg ut av investeringer som støtter okkupasjonene. F-4099 Avd. 7 - Vestfold Boikott av varer fra Palestina og Vest Sahara. Forby varer som er produsert og/eller hentet ut fra okkuperte områder i Palestina og Vest-Sahara. Begrunnelse: Fellesforbundets landsmøte mener det er forkastelig at varer som kommer fra okkuperte landområder selges i Norge. Derfor vil Fellesforbundet jobbe for at disse varene fjernes fra det norske markedet B Delegat Dan Rugsveen, Representantskapet: Tillegg til forslag F-4099 I tillegg til å boikotte varer fra okkuperte områder i Palestina og Vest-Sahara (forslag F-4099 fra avd. 7) må Statens Pensjonsfond trekke seg ut av investeringer som støtter okkupasjonene. B Delegat Øystein Robert Marensius Simensen, Avd. 850: Boikott Histardut Opprettholder forslag 4110 F-4110 Avd Oslo grafiske fagforening Internasjonalt samarbeid LO, bryt samarbeidet med Histadrut (LO i Israel)

14 14 Histadrut har siden dannelsen i 1920, vært en del av det sionistiske prosjektet med mål om en jødisk stat i Palestina. Dette prosjektet innebærer brudd på folkeretten i en rekke saker. støtte til muren, som skiller palestinerne fra jorda si og fra arbeidet sitt støtte til ulovlige bosettinger, og virksomheter rundt disse støtte til angrep mot Gaza støtte til bordingen av Freedom Flotilla I tillegg behandler Histadrut palestinske arbeidere som annenrangs borgere, og de støtter Israels avvisning av 1948-flyktningenes rettigheter. Samarbeid med Histadrut er ikke forenlig med LOs krav til Norges myndigheter om å anerkjenne staten Palestina. Landsmøtet i Fellesforbundet krever derfor at LO står ved sin solidaritet og bryter med Histadrut. I-4112 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonen i forslagene fra avd. 7, 30, 34, 50, 95, 118, 747 og 854 om anerkjennelse av en palestinsk stat tiltres. Intensjonen i forslag fra avd. 7 om boikott av varer produsert på okkuperte områder i Palestina og Vest-Sahara tiltres. Øvrige forslag tiltres ikke. Redaksjonskomiteens innstilling: Intensjonen i forslag B-6193 og B-6197 er ivaretatt i avsnitt 9 og 10. Flertallet i redaksjonskomiteen instiller på at forslag B-6205 ikke tiltres. Redaksjonskomiteens mindretall, Kristin Mulleng Sezer, innstiller på at forslag B-6205 tiltres. For øvrig innstiller redaksjonskomiteen på at representantskapets innstilling vedtas.

15 15 Uttalelser I forhold til representantskapets innstilling vedrørende uttalelser er endringer markert på følgende måte: Tekst som redaksjonskomiteen foreslår tilføyet under de enkelte punkter er markert med fet og kursiv tekst. Tekst som redaksjonskomiteen foreslår strøket under de enkelte punkter er markert med dobbel gjennomstreking Uttalelse "Klimapolitikk" (I-0014) Redaksjonskomiteen viser til representantskapets innstilling vedr. uttalelse om Klimapolitikk I-0014 B Delegat Roar Aas, Representantskapet: Fagkompetanse bra for klima Løsningen på Norges klimamål løses Gjennom en god og fremtidsrettede politikk innenfor bygg og anlegg. Energibruken i ny og gammel bygningsmasse: Viktig med strenge krav til nye bygg, men det må økonomiske rammebetingelser på plass som legger tilrette for rehabilitering av eksisterende Utarbeid modeller som beregner livsløpsberegninger for klimautslipp bygg Bruk fagkompetanse til valg av gode holdbare løsninger på bygningskroppen - I dag velges ofte dårlige billige løsninger uten dialog med de som har fagkompetanse, dette medfører kort levetid og utskiftninger etter kort tid. Dyrt og lite miljøvennlig. Plan/politikk på hvordan man skal møte utfordringen med mere ekstremvær, vannfordrøyning, grønne tak, kvalitet på utførsel på bygningskroppen. Bruk av massivtre og treverk i bygg, vil gi et positivt miljø regnskap. Det er viktig at Fellesforbundet kommer på banen i klimadebatten fremover, vi sitter på løsningen med dagens og fremtidens fagarbeidere innenfor mange bransjer. B Delegat Torbjørn Dybsand, Representantskapet: I-0013, punkt 37. Tillegg (ny setning som avslutter avsnittet) Klimautfordringen og en overgang til en mer biobasert økonomi er et sentralt premiss i denne utviklingen. B Delegat Steffen Høiland, Avd. 057: Uttalelse I-0014 Tillegg først i avsnitt nr. 7: "Norsk olje og gass er en del av løsningen på klimautfordringene. Norsk produksjon er blandt den reneste i verden, og vi bør derfor i størst mulig grad bidra til å møte verdens energibehov. Vår petroleumsvirksomhet kan bidra til at kull erstattes av mer klimavennlig energikilder."

16 16 B Delegat Steffen Høiland, Avd. 057: Uttalelsen I-0014 Tillegg påslutten av avsnitt nr. 10: "Det er viktig at klimapolitikken baseres på tiltak som har reell, global klimaeffekt. Klimapolitikken må ikke domineres av kortsiktig symbolpolitikk." B Delegat Steffen Høiland, Avd. 057: Uttalelsen I-0014 Avsnitt nr. 9: siste setning strykes og erstattes med "Samtidig må Norsk industri sikres gode rammebetingelser for innovasjon og industriell utvikling. Dette kombineres med ambisiøse klimamålsetninger" Redaksjonskomiteens innstilling: Intensjonen i forslag B-6186 er ivaretatt i avsnitt 2, 3 og 12. Komiteen mener videre at intensjonen i forslaget er ivaretatt i den næringspolitiske uttalelsen. Intensjonen i forslag B er ivaretatt i avsnitt 11. Intensjonen i forslag B er ivaretatt i avsnitt 7. I tillegg mener komiteen at intensjonen i forslaget også er ivaretatt i den næringspolitiske uttalelsen. Intensjonen i forslag B-6221 er ivaretatt i avsnitt 10. Forslag B-6225 tiltres ikke. REDAKSJONSKOMITEENS FORSLAG TIL UTTALELSE OM "KLIMAPOLITIKK". (I-0014) Klimapolitikk 1 Det er ingen tvil om at menneskeskapte klimaendringer gir og vil fortsette å gi oss utfordringer. Utslipp av klimagasser må ned og vi må håndtere et mer uforutsigbart vær. Ingen kan forholde seg passiv til dette, verken som innbyggere, ansatte i bedriftene eller i de ulike bransjene vi har her i landet. Vi må finne mer klimavennlige og bærekraftige måter å jobbe og leve på. 2 Kompetanse er et av norsk arbeidslivs fremste konkurransefortrinn, og er en viktig årsak til at vi er gode på å omstille oss. God og riktig utdanning og livslang læring styrker produktiviteten og hever kvaliteten. Samtidig blir vi som samfunn bedre i stand til å kunne utvikle og benytte ny teknologi, som igjen er selve kjernen i hvordan vi skal få mer klimavennlige løsninger. Skal hus og næringsbygg spare mer energi og kunne håndtere et mer uforutsigbart klima, må de som bygger dem vite hvordan. Skal industrien levere morgendagens produkter, må de ansatte kunne håndtere ny produksjonsteknologi. Skal vi kjøre lav- og nullutslippsbiler, trenger vi bilmekanikere som kan teknologien i disse bilene. 3 I Norge har vi en godt innarbeidet arbeidslivskultur der vi snakker sammen for å løse utfordringer. Den selvstendige, kompetente arbeideren utvikler og bidrar daglig til smartere løsninger, produkter og arbeidsmetoder. Videreutvikling av denne kulturen for samarbeid vil effektivt bidra til at Norge kan nå sine klimamål. 4 God klimaomstilling må være rettferdig omstilling. Landsmøtet mener reelt partssamarbeid og medvirkning i omstillingsprosesser er en forutsetning for å skape

17 17 forankring for nødvendige endringer. Velferdsstatens sikkerhetsnett, bedriftsdemokrati og Hovedavtalens bestemmelser gir tryggere rammer for omstilling. Svekkelser i lover, regelverk og samarbeidsforhold vil påvirke omstillingsvilligheten. Det er når vi i samfunnet og i bedriftene drar i samme retning at vi kan få til de gode resultatene. På den måten legger vi grunnlaget for et bærekraftig og rettferdig lavutslippssamfunn, med gode arbeidsplasser for alle. 5 Miljøavgifter, krav til utslippsnivå, reguleringer og standarder, utslippskvoter, internasjonale avtaler og statlige tilskudd til teknologiutvikling er alle viktige og nødvendige virkemidler for å nå klimamålene. Med rett bruk av virkemidler kan vi få både reduserte utslipp, stimulere til forskning, innovasjon og utvikle nye klimavennlige løsninger som kan konkurrere på verdensmarkedet. 6 Utslippene fra forbrenning av de fossile energikildene olje, kull og gass og andre klimagasser fører til en ødeleggende global oppvarming. Utslipp må reduseres, samtidig som en voksende befolknings behov for mer energi og velferd må møtes. Landsmøtet støtter målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det forutsetter en rettferdig global omstilling med energieffektivisering, nye produksjonsmåter og utvikling av fornybare energikilder. Med utvikling og innføring av ny teknologi er dette mulig. 7 Omstilling til et bærekraftig samfunn på den ene siden og fortsatt petroleumsvirksomhet på norsk sokkel må spille sammen. Verden har så vidt påbegynt en helt nødvendig omstilling, en prosess som vil ta mange tiår. I alle framskrivninger av verdens energibehov til 2050 spiller olje og gass en betydelig rolle, oftest med karbonfangst og - lagring (CCS). Norge skal utvinne den energien på en klimaeffektiv måte, samtidig som vi satser på nye næringer. 8 Det er viktig at norsk næringsliv ligger i forkant av utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Det vil også kunne styrke norske bedrifters konkurransekraft i globale markeder, som i økende grad vil etterspørre bærekraftige produkter. 9 Landsmøtet viser til at mesteparten av norsk klimapolitikk er en del av en felleseuropeisk løsning. Felles europeiske ordninger sikrer lik konkurransevilkår og forutsigbarhet for norsk industri og næringsliv. De langsiktige løsningene ligger i forpliktende globale og regionale avtaler. I påvente av slike avtaler mener Fellesforbundet at Norge må være en pådriver for å utvikle og gjennomføre EUs klimapolitikk, med ambisiøse målsettinger kombinert med gode rammebetingelser for innovasjon og industriell utvikling. 10 Landsmøtet mener at Norge særlig må satse på tiltak som gir klare positive effekter på klimaet og som samtidig stimulerer utvikling av ny miljøteknologi og slik styrker norsk industris konkurranseevne. 11 Vi må øke produksjon og foredling av fornybare ressurser som skog, landbruksprodukter og marine ressurser. En slik satsing på bioøkonomien gir store muligheter for framtidsretta næringsutvikling og verdiskaping på mange områder som produksjon av matvarer, materialer, kjemikalier og bioenergi.

18 18 12 Alt omstillings- og utviklingsarbeid må skje med dette som bakgrunn. Dagens teknologi bygger på erfaringer og kunnskap fra tidligere tider. Det vi skal leve av i fremtiden vil bygge på det vi gjør og kan i dag. Vi tilfører ny kunnskap, høster erfaringer, prøver kjente teknikker på nye markedsområder, utvikler ny teknologi og nye, miljøvennlige løsninger. Slik videreutvikles industri og samfunn, i en kontinuerlig prosess. Skal vi lykkes i en slik omstilling trenger vi kompetanse og innovasjonsevne i bedriftene. Det krever at alle ansatte i bedriftene trekkes med, fordi kompetansen ligger i deres hoder og hender. 13 Landsmøtet mener en god håndtering av klimaendringene krever en langsiktig og solidarisk politikk. Det betyr at vi må handle nå. Hensynet til våre barn og framtidige generasjoner krever effektive klimatiltak i dag. Uttalelse "Skole og utdanning av fremtidens fagarbeidere"(i-0015) Redaksjonskomiteen viser til representantskapets innstilling vedr. uttalelse om Skole og utdanning av fremtidens fagarbeidere, I-0015 B Delegat Roar Aas, Representantskapet: Et tettere samarbeid skole/bransje De ulike bransjer/næringer må mere på banen når det gjelder yrkesutdanningen. Det er ingen tvil om at det vil væte et stort behov for fremtidige fagarbeidere, det er viktig med rekruttering til yrkesfagene og at flest mulig gjennomfører. Det må bli et tettere samarbeid mellom skoleverket og bransjer/ næringer. Dette vil skape en forståelse i skoleverket for næringenes behov og de ulike næringene får forståelse for skolens utfordringer. Gjennom forpliktende avtaler mellom skole og næring der man får bruke bedriftenes kompetanse kan man løfte fagutdanningen på et høyere nivå. B Delegat Roar Aas, Representantskapet: Endring punkt 10 i skole og utdanning... Krav om 50% med fagbrev i offentlige anskaffelse, endres til majoriteten skal ha fagbrev osv... B Delegat Per Ivar Nilsen, Avd. 001: Nytt punkt 12 til innstilling I Lærlingtilskuddet må økes og det må tilrettelegges for bedre økonomiske rammer rundt lærlingeordningen. Bevilgningene til skolene må økes vesentlig for å kunne tilfredstille dagens og morgendagens behov for bedre og mer moderne utstyr og annet som er nødvendig for å gi en fullverdig fagutdanning. Elevenes utstyrsstipend må økes tilsvarende for å møte de faktiske utgiftene til nødvendig innkjøp av nødvendig materiell. B Delegat Magne A Glimdal, Forbundsstyret: I / avsnitt 12 Lærlingtilskuddet må økes og det må tilrettelegges for bedre økonomiske rammer rundt lærlingeordningen. Bevilgningene til skolene må økes vesentlig for å kunne tilfredstille dagens og morgendagens behov, kanskje bedre og mer moderne utstyr og annet som er nødvendig for å gi en fullverdig fagutdanning. Elevenes utstyrsstipend må økes tilsvarende for å møte de faktiske utgiftene til nødvendig innkjøp av nødvendig materiell.

19 19 B Delegat Marie Slåen Granøien, Forbundsstyret: Rådgivere Forslag til ny tekst om rådgivertjenesten: Rådgivertjenesten i ungdomsskolen må styrkes, særlig når det kommer til yrkesfagene. Rådgiverne må gies tid til å kunne gi råd og veiledningene til alle elevene på skolen, ikke bare til de som sliter og faller utenfor. Det må brukes mer midler på å kurse rådgivere, slik at rådgiverne er oppdatert på utdanningssystemet og alle mulighetene det gir. Det er viktig at rådgiverne gir råd ut fra elevenes interesser og og ikke bare etter karakterer. B Delegat Sisilie Benjaminsen, Forbundsstyret: I-0015 Punkt 15 voksnes rett til fagutdanning Enkelte som tar relevant fagutdanning, kommer ut med kompetanse bevis, og dette blir selvfølgelig ikkje tatt hensyn til av arbeidsgiver. Dermed får de ikkje rett lønn i forhold til at det er tatt relevant fagutdanning i forhold til yrket de er i. B Delegat Mathias Aaseth, Representantskapet: Godkjenning av opplæringsbedrifter Fellesforbundet må kjempe frem at det skal være lettere å miste retten som godkjent opplæringsbedrift enn å bli det! Begrunnelse: dette vil bidra til å øke yrkesstolthet og gjøre det vanskeligere å misbruke lærlinger! B Delegat Kristin Mulleng Sezer, Avd. 850: Tillegg til uttalelse I-0015 punkt 5 Det er for dårlig informasjon og opplæring om fagbevegelsen i skolen i dag. Det må jobbes for at opplæring om fagbevegelsen og trepartssamarbeidet og rettigheter/plikter i arbeidslivet må bli bedre på ungdomsskolen og i den videregående skolen. B Delegat Børge Ånesen, Avd. 250: Tilleggsforslag I-0015 avsnitt 12 Ekstra setning: "FF må jobbe for å styrke opplæringsloven slik at lærlingene blir sikret tryggere rammer, bedre vilkår og flere rettigheter i utdanningen. FF må påvirke til flere kontroller og gjøre det enklere å straffe bedrifter som bryter loven og utnytter lærlingene." B Delegat Fredrik Larsson, Avd. 057: Ny setning I-0015 punkt 15 På punkt 15 legges setning til slutt: Partene på arbeidsmarked skal dele kostnader for praksiskandidater. B Delegat Torbjørn Dybsand, Representantskapet: I-0015 "SKOLE OG UTDANNING AV FREMTIDENS FAGARBEIDER" Til punkt 13 Tillegg etter siste setning (som ny siste setning i punkt 13); "Men dette innebærer at yrkesopplæringsnemndene får tilbake reell beslutningsmyndighet. Fellesforbundet vil derfor arbeide for å få reversert opplæringslova, slik at dette igjen kan bli en realitet."

20 20 B Delegat Carsten Østby Håkonsen, Avd. 850: Fagarbeiderlønn til lærlinger med bachelorgrad Mange "lærlinger" i mediegrafikerfaget har relevant bachelorgrad fra før. Disse tar plassene til tradisjonelle lærlinger, men får lærlinglønn. De er kompetente til å konkurrere om faste stillinger, og skal ikke stå i veien for lærlinger. Dette er skjult sosial dumping og må stoppes ved å kreve fagarbeiderlønn for disse. B Delegat Stian Røymstad, Avd. 074: Lærlinger. Vil fremme alle forslag som omhandler: *styrke rettigheter til lærlinger *heve status angående fagarbeidere *arbeide mer mot opplæring i arbeidsmiljøloven i skole *klarere regler for opplæring av lærlinger til bedriftene (det er for lett å bruke lærlinger som kasteballer) *bedre utdanningstilbud etter endt lærlingtid Redaksjonskomiteens innstilling: Intensjonen i forslag B-6184 er ivaretatt i avsnitt 10. Intensjonen i forslag B-6185 er ivaretatt i avsnitt 12. Intensjonen i forslag B-6203 er ivaretatt i avsnitt 15. Intensjonen i forslag B-6208 er ivaretatt i avsnitt 15. Intensjonen i forslag B-6209 er ivaretatt i avsnitt 6. Intensjonen i forslag B-6212 og B-6219 er ivaretatt i avsnitt 13. Intensjonen i forslag B-6214 er ivaretatt i avsnitt 5. Intensjonen i forslag B-6232 er ivaretatt i avsnitt 5, 11, 13 og Forslagene B-6210, B- 6222, B-6223 og B-6230 tiltres ikke. REDAKSJONSKOMITEENS FORSLAG TIL UTTALELSE OM " SKOLE OG UTDANNING AV FREMTIDENS FAGARBEIDERE". (I-0015) Skole og utdanning av fremtidens fagarbeidere 1 Opplæringslova gir all ungdom rett til videregående utdanning. Vi må ha en utdanning og opplæring som gir fagarbeideren kunnskap til å møte dagens utfordringer i arbeidslivet og som samtidig gjør de rustet til å møte fremtidens teknologiske muligheter. 2 Norge står i fare for å mangle titusenvis av fagarbeidere bare innenfor Fellesforbundets områder i For å dekke dette behovet er det nødvendig at flere både velger yrkesfag, at flere fullfører og at flere får muligheten til å oppnå fagbrev. Det krever en betydelig omlegging både innenfor arbeidsliv- og utdanningspolitikken for å møte denne utfordringen. Fagutdanningen skal ikke være slutten på en utdanning, men være en god plattform for et aktivt og spennende yrkesliv, med gode muligheter for etter- og videreutdanning. En av de største truslene mot dagens fag- og yrkesopplæring er et useriøst arbeidsliv, utbredt bruk av innleie og løse ansettelsesforhold.

21 21 3 Fellesforbundet vil styrke kjennskap til næringsliv, arbeidslivets organisering og gi elevene erfaringer fra produksjon og praktiske fag i grunnskolen. Landsmøtet mener at grunnpilaren i utviklingen av den moderne fagutdanningen fortsatt skal ligge hos partene i arbeidslivet og at dette samarbeidet må utvikles videre. Partene har det beste utgangspunktet for å vite hvilke utfordringer og behov som faktisk finnes ute på arbeidsplassene, og er dermed sentrale for å sikre en god og relevant fagopplæring. Fellesforbundet må engasjere seg aktivt i de partssammensatte foraene, slik som yrkesopplærings- og prøvenemndene. 4 Den skal tidlig krøkes Det er i barnehage og grunnskolen mye av grunnlaget for en god utdanning ligger. Det er viktig at alle, uansett hvor man bor i landet, har tilgang til en god offentlig utdanning. Forhold som geografi og økonomi skal ikke være avgjørende for hva slags utdanning man får. 5 Styrking av fellesfagene er viktig for å gi alle viktig kunnskap i grunnleggende fag som matte og norsk, inkludert nynorsk. Skal interessen for å ta fagutdanning styrkes må forståelsen for det praktiske arbeidet læres tidlig. Vi kan ikke ha det som i dag der unge går ut av grunnskolen nesten uten kunnskap om praktisk arbeid. Praktisk og teoretisk kunnskap går hånd i hånd. Landsmøtet vil derfor styrke de praktiske fagene i grunnskolen. Videre må det jobbes for at opplæring om fagbevegelsen og trepartssamarbeidet samt rettigheter og plikter i arbeidslivet må bli bedre. 6 Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må styrkes, særlig med tanke på yrkesfagene. Rådgiverne må ha mer tid til hver enkelt elev og må være godt oppdatert på utdanningssystemet og hvilke muligheter som finnes, også innen yrkesfag. 7 Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må styrkes, særlig når det kommer til yrkesfagene. Det blir stadig større forståelse for at forebygging av psykiske plager er viktig for at elever skal komme gjennom skolegangen. Landsmøtet mener arbeidet med psykisk helse for ungdom er viktig og må styrkes. 8 Det blir en stadig større forståelse for at forebygging av psykiske plager er viktig for at elever skal komme seg gjennom skolegangen. Psykisk helse må få en tydeligere plass i skolen. Skolehelsetjenesten må styrkes slik at de som har behov for det får råd og veiledning tidligst mulig. 9 Yrkesfag som sikker utdanning for ungdom Rundt halvparten av et ungdomskull starter på en yrkesfaglig studieretning på Vg1. Det viser at yrkesfag er attraktivt for mange. Fagutdanningen i videregående skal gi ungdommen en bred og attraktiv vei inn i arbeidsmarkedet. Derfor bør utdanningsprogrammene fremstå som samlede tilbud, men som har mange valgmuligheter både i utdanningsløpet og senere i arbeidslivet.

22 22 10 For å øke kvaliteten på utdanningen må yrkesrettingen av fellesfagene forbedres kraftig. Landsmøtet mener praksis er viktig, ikke bare for å lære seg å praktisere faget, men også for den teoretiske forståelsen. Mer praksis vil ikke svekke teorien, men snarere styrke forståelsen av den. Det er stort handlingsrom innenfor dagens lovverk til ulike gjennomføringsmodeller og veksling mellom utdanning i skole og som lærling i bedrift. Det må bli tettere samarbeid mellom skole, næringsliv og myndigheter. Tilpasninger til de ulike fagene og til lokalt arbeidsmarked er nødvendig for å sikre kvaliteten og hindre frafall. 11 I dagens skole er det lagt opp til enkle overganger fra yrkesfag til studiespesialiserende. Det er fint at ungdom som finner ut at de har valgt feil, gis mulighet til å endre sine valg. Dette tilbudet må bygges ut. De som har begynt på studiespesialiserende og som ønsker å bytte til yrkesfag må gis mulighet til det. Rettigheter som elever på studiespesialiserende har, bør også gjelde for lærlinger. 12 I samfunnskontrakten for flere læreplasser har partene i arbeidslivet, sammen med myndighetene, forpliktet seg til å øke antallet læreplasser med 20 prosent innen Det offentlige må som arbeidsgiver og bestiller bidra til at alle får læreplass. Offentlige virksomheter må ta inn flere lærlinger i egen organisasjon. I offentlige anbud må det stilles krav om at det er lærlinger på selve prosjektet. Det offentlige har også mulighet til å stille krav om andel fagarbeidere i sine anbud. Landsmøtet mener derfor det må stilles være krav om at minst 50 prosent av de som jobber på en offentlig kontrakt skal ha fagbrev eller tilsvarende. Dette vil også kunne bidra til god oppfølging av lærlingene. 13 Bedrifter har et stort ansvar for å oppfylle målene i samfunnskontrakten. Det er de som skal ta inn lærlingene. De må sørge for at lærlinger får tilstrekkelig opplæring. Bedrifter som ikke oppfyller sine forpliktelser overfor lærlingene, må miste godkjenningen som lærebedrift. 14 Fortsatt er det om lag 1/3 av de kvalifiserte søkerne til læreplass som ikke får et tilbud. Disse utgjør en tapt ressurs for samfunnet, noe som ikke minst er ille for den enkelte ungdom som forhindres å fullføre sin fagopplæring. Landsmøtet mener alle som er kvalifisert til læreplass skal få det. 15 Lærlingtilskuddet må økes og det må tilrettelegges for gode økonomiske rammer rundt lærlingordningen. Skolene må ha bedre og tidsriktig utstyr, råstoffer og annet som er nødvendig for å gi en fullverdig fagutdanning. Elevenes utstyrsstipend må tilsvare de faktiske utgiftene til innkjøp av utstyr. 16 Det pågår nå en gjennomgang av tilbudsstrukturen for fagopplæringen. Fellesforbundet mener dette er nødvendig for å sikre en god og relevant fagutdanning slik at fagarbeidere kan møte de kravene som blir stilt i dagens og framtidas arbeidsliv. Det er viktig at partene i arbeidslivet, som best kjenner behovene og utfordringene i arbeidslivet, har en avgjørende rolle i denne gjennomgangen. 17 For å sikre god kvalitet gjennom hele opplæringsløpet er det en forutsetning at lærerne har god og oppdatert kompetanse i sine fagområder. Landsmøtet mener tilbudet om kompetanseheving for yrkesfaglærere og instruktører må styrkes og bygges ut, inkludert muligheten for å hospitere i bedrift. Det må bli attraktivt for fagarbeidere å begynne med undervisning.

23 23 18 Voksnes rett til fagutdanning Fellesforbundet mener alle skal ha rett og mulighet til relevant fagutdanning. Utdanningstilbudene beregnet på ungdom fra grunnskolen er lite relevante for voksne og må suppleres med andre utdanningstilbud. Mange unge voksne søker arbeid i ulike yrker uten formell fagutdanning. De kan ha utdanning eller praksis fra andre områder, eller ikke ha fullført en utdanning. Det er stort behov for å få på plass gode og tilpassede utdanningstilbud innenfor det offentlige skolesystemet både som "voksenlærling" og for de som har praksis nok til å avlegge fagprøve som praksiskandidat. Det bør derfor stilles krav ved offentlige anskaffelser at ufaglærte som ønsker det skal få mulighet til å ta fagbrev. 19 Landsmøtet krever at det nå må komme på plass en ordning som bedre og raskere kan sikre at relevant fagutdanning fra et annet land kan vurderes opp mot norsk fagutdanning. I dag finnes det ingen sentral institusjon for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. Det må etableres et system for etterutdanning slik at de som mangler kompetanse for å få norsk fagutdanning kan få denne. For ikkeskandinaviske arbeidsinnvandrere haster det å få på plass opplæring i norsk språk slik partene fikk løfte om i tariffoppgjøret Etter- og videreutdanning Fagutdanningen gir en bred inngang til arbeidslivet. Teknologiutviklingen og endringer i arbeidsmarkedet krever imidlertid at det suppleres med gode muligheter for etter- og videreutdanning. Slik kan den enkelte fagarbeider sikres mobilitet og stå rustet til å møte nye krav i arbeidslivet. 21 I dag har det store flertallet av de som får tilbud om etter- og videreutdanning, allerede lengre utdanning og fast jobb. De som sjeldnest sjelden får tilbudet er de med midlertidige stillinger. Dette viser hvor viktig arbeidslivspolitikken er for utvikling av kompetansen i arbeidslivet. Mangel på faste ansettelser undergraver muligheten for langsiktig kompetanseutvikling både for den enkelte og bedriften. Det er derfor viktig at tilbudene om etter- og videreutdanning bidrar til å lukke kunnskapskløften i arbeidslivet. 22 Fagskolen er en høyere yrkesfaglig utdanning og landsmøtet krever at fagskolen faktisk får denne statusen. For å øke gjennomføringen til fagbrev, samt ha utdanninger som arbeidslivet etterspør, er det behov for å synliggjøre og utvikle de utdanningsmulighetene fagarbeideren har i fagskolen. Fagskolens egenart har et uforløst potensiale og er en av de viktigste kompetanseleverandører for norsk arbeidsliv. Utdanningen spiller en sentral rolle for rekruttering til og faglig utvikling i mange sektorer. Det innebærer styrking av elevenes rettigheter, innføring av studiepoeng og sikring av gode overgangsordninger mellom fagskolen og andre utdanningsinstitusjoner som f.eks. høyskolene.

24 24 Uttalelse "Internasjonal solidaritet i en usikker verden"(i-0016) Redaksjonskomiteen viser til representantskapets innstilling vedr. uttalelse om Internasjonal solidaritet i en usikker verden, I-0016 B Delegat Dan Rugsveen, Representantskapet: Forslag til uttalelse I-0016 Nytt avsnitt 9. I uttalelsen skrives det at man nå må anerkjenne Palestina som egen stat. Da ser forslagsstiller ingen grunn til at Norge samme moment også skal være pådriver for at Vest-Sahara blir anerkjent som en egen stat. Spesielt da vi i uttalelse I-0013, avsnitt 6, krever boikott av varer på det okkuperte området i Vest-Sahara. Her må vi stå sammen våre svenske venner som nå leder an i denne kampen. B Delegat Dan Rugsveen, Representantskapet: Nord-Afrika Når vi ser den positive utviklingen samarbeidet i Tunisia har ført til, hvor fagbevegelsen, arbeidsgiverne, menneskerettighetsaktivister og jurister har jobbet sammen for landets folk og individenes til selvstendige og frie valg, står det klart at vi som en tung aktør i den norske fagbevegelsen sammen må være med å skape stort engasjement og oppslutning om slike prosjekter. Da det nå i vår tid er større usikkerhet og vanskelige kår for folk i det nordlige Afrika må vi vise solidaritet og sette folk i stand til å kunne drive faglig-politikk og fagbevegelse i eget land. Derfor foreslår jeg at det for neste periode utredes og utføres et prosjekt som tar for seg å bygge opp den nord-afrikanske fagbevegelsen i samarbeid med lokale organisasjoner. B Delegat Terje Lund, Avd. 057: Forslag I-0016 internasjonal solidaritet... Det står ingenting om utfordringene i Europa. Krisen i Hellas, faglige rettigheter som angripes av EU. Økningen i ungdomsledigheten i Europa, snakk om en "Tapt generasjon". Organisasjonsgraden går jamt nedover i hele Europa, med unntak av Portogal som har en svak svak økning. Krisen i europa brukes som argument for kutt i faglige rettigheter og kutt i velferdstjenester. Vi må hjelpe og støtte våre kamerater i Europa. B Delegat Kristin Mulleng Sezer, Avd. 850: Endringsforslag uttalelse I-0016 punkt 8 siste setning Endres til: Samtidig opprettholder Fellesforbundet kravet om at norske myndigheter må legge til rette for en internasjonal boikott av alle israelske varer og at den folkerettsstridige muren må rives. B Delegat Kristin Mulleng Sezer, Avd. 850: Tilleggsforslag uttalelse I-0016 Ser på bekymring på konflikten i Syria, hvor det kan se ut som om Russland og NATO nå driver hver sin krig. Vi må passe oss for at det ikke blir et nytt opprustningskappløp. B Delegat Boye Ullmann, Avd. 605: I Troikan dvs EU kommisjonen, den europeiske sentralbank ECB og IMF fører en uakseptabel kuttpolitikk overfor flere EU-land. Dette øker arbeidsløshet og aller mest