Forslag om opplæring og utdanning, samfunn og velferd, fagpolitisk arbeid og samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag om opplæring og utdanning, samfunn og velferd, fagpolitisk arbeid og samarbeid"

Transkript

1 6. ordinære landsmøte oktober Landsmøtehefter_omsl_7.indd 1 LO Media 2011 Forslag om opplæring og utdanning, samfunn og velferd, fagpolitisk arbeid og samarbeid Organisering for velferd og verdiskaping

2 1 Innholdsfortegnelse 5 OPPLÆRING OG UTDANNING ENHETSSKOLEN FAGOPPLÆRING ETTER- OG VIDEREUTDANNING FAGSKOLENE ANDRE FORSLAG OM OPPLÆRING OG UTDANNING SAMFUNN OG VELFERD DEN GENERELLE ØKONOMISKE POLITIKKEN SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKEN INNTEKTSFRADRAG FOR FAGFORENINGSKONTINGENT INNTEKTSFRADRAG FOR ARBEIDSREISER ANDRE FORSLAG OM SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKEN BOLIGPOLITIKKEN SAMFERDSELSPOLITIKK TRANSPORT BREDBÅND SYKELØNN DAGPENGER VED ARBEIDSLEDIGHET OG PERMITTERING DET OFFENTLIGE PENSJONSSYSTEMET VELFERDSSYSTEMET OG SAMFUNNSORGANISERINGEN DEN NORSKE SAMFUNNSMODELLEN EGENANDELER TANNHELSETJENESTER ANDRE FORSLAG OM VELFERDSSYSTEMET OG SAMFUNNSORGANISERINGEN DEN OFFENTLIGE TJENESTESEKTOREN INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET EU/EØS ISRAEL ANDRE FORSLAG OM INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET DISTRIKTSPOLITIKK FAGLIGPOLITISK ARBEID OG SAMARBEID

3 2 5 Opplæring og utdanning 5.1 Enhetsskolen F-3001 Avd. 9 Østre Agder Skolen skal være gratis, grunnskolen + videregående. F-3002 Avd. 9 Østre Agder Det skal være tilstrekkelig og tidsriktig gratis skolemateriell tilgjengelig. F-3003 Avd. 9 Østre Agder Skolebygg skal være en vedlikeholdsmessig standard som sikrer fullt forsvarlig arbeidsmiljø både for lærere og elever. F-3004 Avd. 117 Bømlo Einskapsskulen Forbundet må arbeida for å styrkja den offentlege einskapsskulen, og vera restriktive til privatisering av skuleverket. Grunngjeving: Norsk skule skal vera for alle, med like muligheiter for læring utan omsyn til økonomi og posisjon. Det skal vera ein integrerande skule med offentleg godkjende læremål. F-3005 Avd. 118 Sunnhordland Einskapsskulen Forbundet må arbeida for å styrkja den offentlege einskapsskulen, og vera restriktive til privatisering av skuleverket. Grunngjeving: Norsk skule skal vera for alle, med like muligheiter for læring utan omsyn til økonomi og posisjon. Det skal vera ein integrerande skule med offentleg godkjende læremål. Oppsummering: Det er forslag fra avd. 9, 117 og 118. Forslagene omfatter videreføring av enhetsskolen og vern av det offentlige utdanningssystemet, gratis skolemateriell og forsvarlig arbeidsmiljø for lærere og elever. Representantskapets vurdering: Intensjonen i forslagene er i samsvar med forbundets politikk og kom blant annet til uttrykk i forbundets høringssvar til privatskoleloven og NOU 2008: 18

4 3 Fagopplæring for framtida hvor forbundet støttet forslag om en videreutvikling av det offentlige utdanningssystemet. Fellesforbundet er enig i prinsippet om at videregående opplæring skal være gratis også når det gjelder materiell og utstyr og foreslår derfor at dette prinsippet tilføyes avsnitt 91 i prinsipprogrammet. Forslagene anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 91 med denne tilføyelsen. I-3006 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslagene tiltres og anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 91 med følgende tilføyelse: Videregående skole skal være gratis også når det gjelder materiell og utstyr. 5.2 Fagopplæring F-3007 Avd. 2 Fredrikstad Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3008 Avd. 8 Telemark Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene.

5 4 Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3009 Avd. 12 Sør-Trøndelag Fagbrevet i industriell trehusproduksjon er nå strøket som eget fagbrev og en må ta fagbrev som tømrer. Dette medfører at bedriftene som har dette behovet vegrer seg for å ta inn lærlinger på grunn av at lærlingene må utplasseres til andre firmaer

6 5 i læretiden for å oppfylle læreplan for tømrere. På sikt kan det medføre en kvalitetsforringelse av produksjonen innen industriell trehusproduksjon all den tid de ikke har eget fagbrev. Forslag: Fellesforbundet må jobbe for å få tilbake fagbrevet i industriell trehusproduksjon. F-3010 Avd. 25 Stavanger og Omegn Rekruttering til håndverksfag Yrkesfag er en av de viktigste forutsetninger for verdiskaping i Norge når rekrutteringen til yrkesfag reduseres trues videreføring av vår industrielle arv. At industrien trenger rekruttering ser man i antallet utenlandske ufaglærte bransjene benytter seg av. Store industrielle utbygginger i fremtiden trenger fagfolk. Derfor trenger yrkesfagopplæringen et løft for å styrke kvaliteten i norsk industri og arbeidsliv. Siden Reform 1994 har rekrutteringen til håndverksfag blitt dramatisk forverra. Reform 94 og 97 og seinere endringer legger ensidig vekt på teoretiske fag også i den videregående utdanning. Reform 94 ødela også muligheten for å gjøre lærlinglønna til et grunnlag for rekruttering. Resultatet ser vi i dag med en skrikende mangel på kvalifiserte fagfolk samtidig som hver tredje elev i videregående oppfatter sin skolesituasjon som meningsløs og uten relevanse for yrkesvalg. Norge driver sløseri med ungdommen sine talenter og undertrykker deres virketrang. Fellesforbundet vil: - Arbeide for et skolesystem der man etter endt ungdomsskole har et reelt valg mellom skole og yrkesopplæring gjennom arbeid. - Heve status og offentlige tilskuddsordninger for en opplæringskurve der man etter fagbrev og yrkespraksis kan videreutdanne seg. Ett eksempel som har elementer av en slik ordning er TAF (Tekniske og allmenne fag) tilknytta videregående skole. F-3011 Avd. 26 Østfold Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra.

7 6 F-3012 Avd. 28 Stjørdal og Omegn Fagforening Yrkesfagutdanning Forslag: Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere. I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfaglærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfagundervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis, og fått en del fag-teori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk, å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfagteori. Dette vil være med på å øke interessen for, og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3013 Avd. 28 Stjørdal og Omegn Fagforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt.

8 7 Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3014 Avd. 29 Søre Sunnmøre Lærlinger Jobbe for å styrke lærlingenes rettigheter på arbeidsplassen, spesielt den faglige delen.

9 8 Større krav til dokumentering om hva de har jobbet med/lært i lærlingtiden. Planen som lærlingene går etter i dag er for generell. Opplæringsplane må være slik at de kan dokumentere den kunnskapen og allsidigheten som blir forventet og krevd av en fagarbeider. I tillegg må de tillitsvalgte si rolle i planlegging/inntak/oppfølging av lærlingene styrkes. I dag er det for lett for bedriftene å bruke lærlingene til og produser. F-3015 Avd. 44 Fellesforbundet Sandnes & Omegn Utdanning Yrkesfagene Fellesforbundet vil arbeide for å redusere frafallet fra yrkesfag i skolen. Dette vil en gjøre ved å prioritere yrkesdelen og den praktiske delen av fagutdanningen, samt jevnlig oppdatering av undervisningsmateriell. Forbundet vil også arbeide for å øke statusen for yrkesfagene generelt i samfunnet. F-3016 Avd. 52 Fellesforbundet Fellesforbundet skal i kommende landsmøte-periode, arbeide for at en får en omlegging av dagens fagopplæring, med mer fokus på praktisk arbeid, slik at den kan bli mer interessant for skoletrøtte ungdommer. F-3017 Avd. 57 Nord-Rogaland Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi

10 9 ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3018 Avd. 75 Halden Fagforening Skole/Utdanning Alle skal med! Fellesforbundet skal virke for at det etableres ett voksenopplærings ordning som tar i seg drop outs og andre som av forskjellige årsaker ikke har klart å tilpasse seg eller gjennomføre ordinært skoleløp, utdanningsløp. Ordningen må også tilpasses arbeidstakere som blir rammet av omstillinger og nedleggelser, hvor den enkelte har behov for å tilegne seg mer eller ny kompetanse. Hvis en skal unngå at disse menneskene skal bli et problem og en utgift for samfunnet, må de gis en ny sjanse. Dette må være ett tilbud som gir reel yrkeskompetanse rettet mot arbeidsmarkedets behov. En slik ordning må inneholde ett minimum av økonomi, slik at den enkelte som er med i prosjektet kan livnære seg selv. Dette vil også være motiverende for de som er i systemet. Det må være økonomisk lønnsomt å få disse menneskene ut i arbeid, selv om det vil koste noe å gi dem reel kompetanse til å delta i arbeidslivet.

11 10 Dette handler om å gi mennesker verdighet og selvfølelse tilbake. Ikke minst vil man kunne redusere antall mennesker som blir stående utenfor. Dersom dette ikke blir gjort, vil mange i disse gruppene utvikle forskjellige sosiale problemer, med samfunnsmessige økonomiske konsekvenser. Det handler i realiteten om i hvilken ende man vil bruke pengene på den enkelte. F-3019 Avd. 75 Halden Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning. Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3020 Avd. 89 Salten Fagforening Fellesforbundet må utøve politisk makt for å hindre at flere skoleplasser innenfor de yrkesfaglige studieretningene legges ned. Skal vi ha rekruttering til de bransjene vi organiserer må ungdommen ha et studietilbud i nærheten av hjemmet sitt. F-3021 Avd. 89 Salten Fagforening Reform for yrkesfagene: Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har

12 11 problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3022 Avd. 103 Ringsaker Yrkesfaglig opplæring Fellesforbundet må arbeide for at det ikke kuttes i teorifag i yrkesfaglig opplæring. Men teoriundervisningen må legges opp på en annen måte enn i dag. Det må også legges opp til forskjellige løp for å komme fram til fagbrev.

13 12 F-3023 Avd. 103 Ringsaker Rådgivertjenesten i ungdomsskolen Fellesforbundet må jobbe for å styrke rådgivningen og veiledningen i ungdomsskolen. Vi må også jobbe for å styrke kompetansen hos rådgiverne, og jobbe for krav til bakgrunn og utdannelse til disse rådgiverne. Dette for å forebygge frafall i videregående utdanning, og for å få bort holdningen om at de skoleflinke velger studiespesialisering, mens de skolesvake velger yrkesfag. F-3024 Avd. 108 Innherred Fagforening Tema Yrkesfagutdanninga Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet, med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere. I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfag lærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfag undervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis og fått en del fagteori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfag teori. Dette vil være med på å øke interessen for og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3025 Avd. 143 Fellesforbundet Helgeland Yrkesfagelever må få like rettigheter som elever på studiespesialisering! Fellesforbundet Helgeland mener det er på tide at retten til lærlingeplass lovfestes. Flere elever går en usikker framtid i møte da de ikke har en lovfestet rett på en lærlingeplass etter to år med faglig opplæring. I prinsippet betyr dette at elever på yrkesfag bare har rett til halvparten av sin utdanning, da det ikke er noen garanti for at yrkesfagelever får fortsette den praktiske delen av opplæringa som lærling. Elever som velger å gå studiespesialisering har derimot rett til å få fullført treårig videregående opplæring, og er dermed kvalifisert til høyere utdanning etterpå. Det er urettferdig at rettighetene er såpass skjevt fordelt mellom elever på yrkesfag og elever på studiespesialisering. Mange av de yrkesfaglige elevene som

14 13 ikke får lærlingeplass ender opp som ufaglærte arbeidere, slik at det blir vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi mener alle yrkesfagelever skal ha rett til arbeidskompetanse på samme måte som elever på studiespesialisering har rett til studiekompetanse, og mener at lovfesting av retten til lærlingeplass er et skritt i riktig retning. F-3026 Avd. 143 Fellesforbundet Helgeland Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har

15 14 mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3027 Avd. 249 Oslo Servitørforening og Avd. 246 Oslo Hotell og Restaurantarbeiderforening Fellesforbundet skal arbeide for at lærlingenes opplærings og arbeidsvilkår innenfor utsatte bransjer (Hotell og Restaurant for eksempel) blir bedre. Fagopplæring innenfor hotell og Restaurantbransjen. Problemer med å få læreplass gjør at mange elever bevist velger bort denne muligheten. I tillegg har denne bransjen et dårlig rykte blant ungdom som kunne ønsket seg en fagutdannelse innefor disse yrkene. Det gjør at arbeidslivet ikke får den kompetanse de har behov for, og fagopplæringssystemet mister legitimitet til å levere fagutdannet arbeidskraft, fagopplæringen slik systemet (IKKE) fungerer pr. i dag, særlig innefor disse yrkene, oppfyller ikke sin rolle som garantist for at eleverkan foreta velbegrunnede valg og regne med at utdannings systemet leverer muligheter til å ta et fagbrev. Dette er meget alvorlig. Vi mener fagutdanningen er et system vi må kjempe for å opprettholde og forbedre. Det gir så mye tilleggskompetanse og er så avgjørende for norsk arbeidsliv at det ville vært et stort nederlag om vi ikke klarer å snu denne trenden. Verdien av den kunnskapsoverføringen som skjer i et mester - lærlingforhold kan aldri gjenskapes i en tradisjonell skole/undervisningssituasjon. Vi er kritiske til den rolle store deler av næringslivet spiller i fagopplæringen. Det tas ikke tilstrekkelig ansvar ut over et eget kortsiktig behov for billig arbeidskraft, det tenkes ikke langsiktig ve då se behovet for fagutdannet arbeidskraft i fremtiden. Arbeidsgiver ser ikke viktigheten i å bidra til at en større del av ungdomskullene får muligheten til å ta et fagbrev. Vi mener det må gjøres flere tiltak samtidig: 1. Det må etableres en ny samfunnskontrakt mellom partene og myndighetene som må være forpliktende og forankret i hele arbeidslivet. Dette er partenes ansvar.

16 15 2. Bedrifter som ikke oppfyller sitt opplæringsansvar og sitt lovmessige ansvar må fratas retten til å ha lærlinger. Prosedyrene for dette må forenkles og fagforeningen må gis en helt avgjørende innflytelse i dette arbeidet. 3. Lærlingtilskuddet må gjenomgås slik at det blir mer treffsikkert i forhold til de behov forskjellige sektorer har. For eksempel kan det være at tilskuddet skal gis som instruktørlønn. 4. Læreplaner og avtaler må gjenomgås, slik at det synliggjøres art lærlingen både har en opplærings- og en verdiskapningstid. Dette bør det kunne tas hensyn til i bemanningsplaner etc. 5. Opplæringskontorene må organiseres som en integrert del av fagopplæringssystemet og omfattes av de samme målsetninger som resten av fagopplæringssystemet. De har en særlig rolle å spille i rekruttering av nye lærebedrifter og opprettelse av flere læreplasser. 6. De faglige rådene, som nå er partsammensatte råd under utdanningsdirektoratet, må fristilles og overlates partene slik at de kan ha en viktig funksjon i rekruttering, informasjon og utvikling av fagene. De faglige rådene skal ha avgjørende innflytelse på innholdet i fagopplæringen i de enkelte fag. Disse rådene må ha medlemmer fra tillitsvalgts apparatet i bedriftene. F-3028 Avd. 436 Papirarbeidernes Forening Saugbrugs Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3029 Avd. 461 Nordenfjelske Papirarbeiderforening Forslag fra Fellesforbundet avd. 108 Innherred Fagforening Tema Yrkesfagutdanninga Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet, med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere.

17 16 I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfag lærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfag undervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis og fått en del fagteori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfag teori. Dette vil være med på å øke interessen for og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3030 Avd. 603 Oslo Bygningsarbeiderforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av

18 17 mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3031 Avd. 614 Byggfag Drammen - Bærum Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og på nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basis opplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motivere den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter o på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har

19 18 problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44 Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidsliveet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3032 Avd. 647 Glåmdal Fagforening Lærlinger Det må gis bedre støtteordninger fra staten/ fylket til bedrifter som tar inn lærlinger.

20 19 Myndighetene må stimulere til at flere bedrifter tar inn lærlinger som utdanner fagarbeidere til våre bransjer. Flere lærlingplasser til våre bransjer kan også være en motvekt til sosial dumping. Den økonomiske støtten som gis pr. lærling må økes. F-3033 Avd. 647 Glåmdal Fagforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning og øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på innretningene av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Elever som ønsker allmenn påbygging må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant yrkesrettet teori. Et virkemiddel for å hindre frafall og øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag er for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3034 Avd. 670 Fellesforbundet Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt.

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for

Innstilling fra redaksjonskomiteen for - 1 - Innstilling fra redaksjonskomiteen for Redaksjonskomiteen for Fagopplæring og utdanningspolitikk har bestått av følgende: 408 Rolf Jørn Karlsen Forb.ledelsen Komitéleder 407 Halvor Langseth Forb.ledelsen

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Trenger vi norske fagarbeidere framover, hva kreves og hvordan skal vi sørge for at fagutdanning blir et interessant valg?

Trenger vi norske fagarbeidere framover, hva kreves og hvordan skal vi sørge for at fagutdanning blir et interessant valg? Trenger vi norske fagarbeidere framover, hva kreves og hvordan skal vi sørge for at fagutdanning blir et interessant valg? Kort om Grande Entreprenør AS Etablert i 1953 (60 års jubileum i 2013) Ca 180

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Kamerater! Kameratslig hilsen, Bjørn Sigurd Svingen, avtroppende leder i det sentrale ungdomsutvalget

Kamerater! Kameratslig hilsen, Bjørn Sigurd Svingen, avtroppende leder i det sentrale ungdomsutvalget ORGANISERT ARBEIDER Debattskisse 2014 Kamerater! Hvert år arrangerer vi en nasjonal ungdomskonferanse, der vi samler unge medlemmer fra hele landet fordelt på et bredt utvalg bransjer, for å møtes og diskutere

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Representantforslag nr. 53

Representantforslag nr. 53 Representantforslag nr. 53 (2008 2009) fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt Dokument nr. 8:53 (2008 2009) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Håkon Høst 13.2.2014 Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Rådgiversamling i Akershus fylkeskommune Prosjektet Hvordan er forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det arbeidslivet de retter

Detaljer

Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei.

Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikerne og Tekna er positive til mye av innholdet i stortingsmelding 20 "På rett vei". Det er en stortingsmelding som inneholder mye politikk

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Restaurant- og matfag

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,

Detaljer

Yrkesfag En vei til høyere utdanning. Sigrid Isdal og Adeline Landro

Yrkesfag En vei til høyere utdanning. Sigrid Isdal og Adeline Landro Yrkesfag En vei til høyere utdanning Sigrid Isdal og Adeline Landro Opplæringsavdelingen Fagopplæringskontoret administrere fagopplæring i Hordaland: Godkjenner lærebedrifter og opplæringskontor. Bedriftsbesøk/veiledning

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Innst. 173 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 173 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 173 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:3 S (2012 2013) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Om lærlinger og lærlingordningen

Om lærlinger og lærlingordningen Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte Forord For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet, og LO vil bidra til at lærlingene opplever læretida som positiv og

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

videregående opplæring og studiefinansiering

videregående opplæring og studiefinansiering videregående opplæring og studiefinansiering forvirra? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge yrke eller

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

INTERNASJONAL LINJE I HELSEARBEIDERFAG. Haukeland universitetssykehus - internasjonal avdeling, Hordaland fylkeskommune - Lønborg videregående skole

INTERNASJONAL LINJE I HELSEARBEIDERFAG. Haukeland universitetssykehus - internasjonal avdeling, Hordaland fylkeskommune - Lønborg videregående skole INTERNASJONAL LINJE I HELSEARBEIDERFAG Et samarbeid mellom Haukeland universitetssykehus - internasjonal avdeling, Hordaland fylkeskommune - Lønborg videregående skole og lærebedrifter Vår 2009 Innledning:

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Bakgrunn Risløkka Kompetansesenter er Oslo kommunes storsatsing på yrkesfaglig opplæring. Målsetningen med etableringen er å styrke og fornye yrkesfagopplæringen i Oslo. Kompetansesenteret skal etableres

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer