Forslag om opplæring og utdanning, samfunn og velferd, fagpolitisk arbeid og samarbeid
|
|
- Felix Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 6. ordinære landsmøte oktober Landsmøtehefter_omsl_7.indd 1 LO Media 2011 Forslag om opplæring og utdanning, samfunn og velferd, fagpolitisk arbeid og samarbeid Organisering for velferd og verdiskaping
2 1 Innholdsfortegnelse 5 OPPLÆRING OG UTDANNING ENHETSSKOLEN FAGOPPLÆRING ETTER- OG VIDEREUTDANNING FAGSKOLENE ANDRE FORSLAG OM OPPLÆRING OG UTDANNING SAMFUNN OG VELFERD DEN GENERELLE ØKONOMISKE POLITIKKEN SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKEN INNTEKTSFRADRAG FOR FAGFORENINGSKONTINGENT INNTEKTSFRADRAG FOR ARBEIDSREISER ANDRE FORSLAG OM SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKEN BOLIGPOLITIKKEN SAMFERDSELSPOLITIKK TRANSPORT BREDBÅND SYKELØNN DAGPENGER VED ARBEIDSLEDIGHET OG PERMITTERING DET OFFENTLIGE PENSJONSSYSTEMET VELFERDSSYSTEMET OG SAMFUNNSORGANISERINGEN DEN NORSKE SAMFUNNSMODELLEN EGENANDELER TANNHELSETJENESTER ANDRE FORSLAG OM VELFERDSSYSTEMET OG SAMFUNNSORGANISERINGEN DEN OFFENTLIGE TJENESTESEKTOREN INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET EU/EØS ISRAEL ANDRE FORSLAG OM INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET DISTRIKTSPOLITIKK FAGLIGPOLITISK ARBEID OG SAMARBEID
3 2 5 Opplæring og utdanning 5.1 Enhetsskolen F-3001 Avd. 9 Østre Agder Skolen skal være gratis, grunnskolen + videregående. F-3002 Avd. 9 Østre Agder Det skal være tilstrekkelig og tidsriktig gratis skolemateriell tilgjengelig. F-3003 Avd. 9 Østre Agder Skolebygg skal være en vedlikeholdsmessig standard som sikrer fullt forsvarlig arbeidsmiljø både for lærere og elever. F-3004 Avd. 117 Bømlo Einskapsskulen Forbundet må arbeida for å styrkja den offentlege einskapsskulen, og vera restriktive til privatisering av skuleverket. Grunngjeving: Norsk skule skal vera for alle, med like muligheiter for læring utan omsyn til økonomi og posisjon. Det skal vera ein integrerande skule med offentleg godkjende læremål. F-3005 Avd. 118 Sunnhordland Einskapsskulen Forbundet må arbeida for å styrkja den offentlege einskapsskulen, og vera restriktive til privatisering av skuleverket. Grunngjeving: Norsk skule skal vera for alle, med like muligheiter for læring utan omsyn til økonomi og posisjon. Det skal vera ein integrerande skule med offentleg godkjende læremål. Oppsummering: Det er forslag fra avd. 9, 117 og 118. Forslagene omfatter videreføring av enhetsskolen og vern av det offentlige utdanningssystemet, gratis skolemateriell og forsvarlig arbeidsmiljø for lærere og elever. Representantskapets vurdering: Intensjonen i forslagene er i samsvar med forbundets politikk og kom blant annet til uttrykk i forbundets høringssvar til privatskoleloven og NOU 2008: 18
4 3 Fagopplæring for framtida hvor forbundet støttet forslag om en videreutvikling av det offentlige utdanningssystemet. Fellesforbundet er enig i prinsippet om at videregående opplæring skal være gratis også når det gjelder materiell og utstyr og foreslår derfor at dette prinsippet tilføyes avsnitt 91 i prinsipprogrammet. Forslagene anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 91 med denne tilføyelsen. I-3006 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslagene tiltres og anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 91 med følgende tilføyelse: Videregående skole skal være gratis også når det gjelder materiell og utstyr. 5.2 Fagopplæring F-3007 Avd. 2 Fredrikstad Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3008 Avd. 8 Telemark Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene.
5 4 Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3009 Avd. 12 Sør-Trøndelag Fagbrevet i industriell trehusproduksjon er nå strøket som eget fagbrev og en må ta fagbrev som tømrer. Dette medfører at bedriftene som har dette behovet vegrer seg for å ta inn lærlinger på grunn av at lærlingene må utplasseres til andre firmaer
6 5 i læretiden for å oppfylle læreplan for tømrere. På sikt kan det medføre en kvalitetsforringelse av produksjonen innen industriell trehusproduksjon all den tid de ikke har eget fagbrev. Forslag: Fellesforbundet må jobbe for å få tilbake fagbrevet i industriell trehusproduksjon. F-3010 Avd. 25 Stavanger og Omegn Rekruttering til håndverksfag Yrkesfag er en av de viktigste forutsetninger for verdiskaping i Norge når rekrutteringen til yrkesfag reduseres trues videreføring av vår industrielle arv. At industrien trenger rekruttering ser man i antallet utenlandske ufaglærte bransjene benytter seg av. Store industrielle utbygginger i fremtiden trenger fagfolk. Derfor trenger yrkesfagopplæringen et løft for å styrke kvaliteten i norsk industri og arbeidsliv. Siden Reform 1994 har rekrutteringen til håndverksfag blitt dramatisk forverra. Reform 94 og 97 og seinere endringer legger ensidig vekt på teoretiske fag også i den videregående utdanning. Reform 94 ødela også muligheten for å gjøre lærlinglønna til et grunnlag for rekruttering. Resultatet ser vi i dag med en skrikende mangel på kvalifiserte fagfolk samtidig som hver tredje elev i videregående oppfatter sin skolesituasjon som meningsløs og uten relevanse for yrkesvalg. Norge driver sløseri med ungdommen sine talenter og undertrykker deres virketrang. Fellesforbundet vil: - Arbeide for et skolesystem der man etter endt ungdomsskole har et reelt valg mellom skole og yrkesopplæring gjennom arbeid. - Heve status og offentlige tilskuddsordninger for en opplæringskurve der man etter fagbrev og yrkespraksis kan videreutdanne seg. Ett eksempel som har elementer av en slik ordning er TAF (Tekniske og allmenne fag) tilknytta videregående skole. F-3011 Avd. 26 Østfold Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra.
7 6 F-3012 Avd. 28 Stjørdal og Omegn Fagforening Yrkesfagutdanning Forslag: Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere. I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfaglærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfagundervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis, og fått en del fag-teori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk, å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfagteori. Dette vil være med på å øke interessen for, og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3013 Avd. 28 Stjørdal og Omegn Fagforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt.
8 7 Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3014 Avd. 29 Søre Sunnmøre Lærlinger Jobbe for å styrke lærlingenes rettigheter på arbeidsplassen, spesielt den faglige delen.
9 8 Større krav til dokumentering om hva de har jobbet med/lært i lærlingtiden. Planen som lærlingene går etter i dag er for generell. Opplæringsplane må være slik at de kan dokumentere den kunnskapen og allsidigheten som blir forventet og krevd av en fagarbeider. I tillegg må de tillitsvalgte si rolle i planlegging/inntak/oppfølging av lærlingene styrkes. I dag er det for lett for bedriftene å bruke lærlingene til og produser. F-3015 Avd. 44 Fellesforbundet Sandnes & Omegn Utdanning Yrkesfagene Fellesforbundet vil arbeide for å redusere frafallet fra yrkesfag i skolen. Dette vil en gjøre ved å prioritere yrkesdelen og den praktiske delen av fagutdanningen, samt jevnlig oppdatering av undervisningsmateriell. Forbundet vil også arbeide for å øke statusen for yrkesfagene generelt i samfunnet. F-3016 Avd. 52 Fellesforbundet Fellesforbundet skal i kommende landsmøte-periode, arbeide for at en får en omlegging av dagens fagopplæring, med mer fokus på praktisk arbeid, slik at den kan bli mer interessant for skoletrøtte ungdommer. F-3017 Avd. 57 Nord-Rogaland Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi
10 9 ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3018 Avd. 75 Halden Fagforening Skole/Utdanning Alle skal med! Fellesforbundet skal virke for at det etableres ett voksenopplærings ordning som tar i seg drop outs og andre som av forskjellige årsaker ikke har klart å tilpasse seg eller gjennomføre ordinært skoleløp, utdanningsløp. Ordningen må også tilpasses arbeidstakere som blir rammet av omstillinger og nedleggelser, hvor den enkelte har behov for å tilegne seg mer eller ny kompetanse. Hvis en skal unngå at disse menneskene skal bli et problem og en utgift for samfunnet, må de gis en ny sjanse. Dette må være ett tilbud som gir reel yrkeskompetanse rettet mot arbeidsmarkedets behov. En slik ordning må inneholde ett minimum av økonomi, slik at den enkelte som er med i prosjektet kan livnære seg selv. Dette vil også være motiverende for de som er i systemet. Det må være økonomisk lønnsomt å få disse menneskene ut i arbeid, selv om det vil koste noe å gi dem reel kompetanse til å delta i arbeidslivet.
11 10 Dette handler om å gi mennesker verdighet og selvfølelse tilbake. Ikke minst vil man kunne redusere antall mennesker som blir stående utenfor. Dersom dette ikke blir gjort, vil mange i disse gruppene utvikle forskjellige sosiale problemer, med samfunnsmessige økonomiske konsekvenser. Det handler i realiteten om i hvilken ende man vil bruke pengene på den enkelte. F-3019 Avd. 75 Halden Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning. Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3020 Avd. 89 Salten Fagforening Fellesforbundet må utøve politisk makt for å hindre at flere skoleplasser innenfor de yrkesfaglige studieretningene legges ned. Skal vi ha rekruttering til de bransjene vi organiserer må ungdommen ha et studietilbud i nærheten av hjemmet sitt. F-3021 Avd. 89 Salten Fagforening Reform for yrkesfagene: Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har
12 11 problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3022 Avd. 103 Ringsaker Yrkesfaglig opplæring Fellesforbundet må arbeide for at det ikke kuttes i teorifag i yrkesfaglig opplæring. Men teoriundervisningen må legges opp på en annen måte enn i dag. Det må også legges opp til forskjellige løp for å komme fram til fagbrev.
13 12 F-3023 Avd. 103 Ringsaker Rådgivertjenesten i ungdomsskolen Fellesforbundet må jobbe for å styrke rådgivningen og veiledningen i ungdomsskolen. Vi må også jobbe for å styrke kompetansen hos rådgiverne, og jobbe for krav til bakgrunn og utdannelse til disse rådgiverne. Dette for å forebygge frafall i videregående utdanning, og for å få bort holdningen om at de skoleflinke velger studiespesialisering, mens de skolesvake velger yrkesfag. F-3024 Avd. 108 Innherred Fagforening Tema Yrkesfagutdanninga Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet, med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere. I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfag lærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfag undervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis og fått en del fagteori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfag teori. Dette vil være med på å øke interessen for og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3025 Avd. 143 Fellesforbundet Helgeland Yrkesfagelever må få like rettigheter som elever på studiespesialisering! Fellesforbundet Helgeland mener det er på tide at retten til lærlingeplass lovfestes. Flere elever går en usikker framtid i møte da de ikke har en lovfestet rett på en lærlingeplass etter to år med faglig opplæring. I prinsippet betyr dette at elever på yrkesfag bare har rett til halvparten av sin utdanning, da det ikke er noen garanti for at yrkesfagelever får fortsette den praktiske delen av opplæringa som lærling. Elever som velger å gå studiespesialisering har derimot rett til å få fullført treårig videregående opplæring, og er dermed kvalifisert til høyere utdanning etterpå. Det er urettferdig at rettighetene er såpass skjevt fordelt mellom elever på yrkesfag og elever på studiespesialisering. Mange av de yrkesfaglige elevene som
14 13 ikke får lærlingeplass ender opp som ufaglærte arbeidere, slik at det blir vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi mener alle yrkesfagelever skal ha rett til arbeidskompetanse på samme måte som elever på studiespesialisering har rett til studiekompetanse, og mener at lovfesting av retten til lærlingeplass er et skritt i riktig retning. F-3026 Avd. 143 Fellesforbundet Helgeland Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har
15 14 mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3027 Avd. 249 Oslo Servitørforening og Avd. 246 Oslo Hotell og Restaurantarbeiderforening Fellesforbundet skal arbeide for at lærlingenes opplærings og arbeidsvilkår innenfor utsatte bransjer (Hotell og Restaurant for eksempel) blir bedre. Fagopplæring innenfor hotell og Restaurantbransjen. Problemer med å få læreplass gjør at mange elever bevist velger bort denne muligheten. I tillegg har denne bransjen et dårlig rykte blant ungdom som kunne ønsket seg en fagutdannelse innefor disse yrkene. Det gjør at arbeidslivet ikke får den kompetanse de har behov for, og fagopplæringssystemet mister legitimitet til å levere fagutdannet arbeidskraft, fagopplæringen slik systemet (IKKE) fungerer pr. i dag, særlig innefor disse yrkene, oppfyller ikke sin rolle som garantist for at eleverkan foreta velbegrunnede valg og regne med at utdannings systemet leverer muligheter til å ta et fagbrev. Dette er meget alvorlig. Vi mener fagutdanningen er et system vi må kjempe for å opprettholde og forbedre. Det gir så mye tilleggskompetanse og er så avgjørende for norsk arbeidsliv at det ville vært et stort nederlag om vi ikke klarer å snu denne trenden. Verdien av den kunnskapsoverføringen som skjer i et mester - lærlingforhold kan aldri gjenskapes i en tradisjonell skole/undervisningssituasjon. Vi er kritiske til den rolle store deler av næringslivet spiller i fagopplæringen. Det tas ikke tilstrekkelig ansvar ut over et eget kortsiktig behov for billig arbeidskraft, det tenkes ikke langsiktig ve då se behovet for fagutdannet arbeidskraft i fremtiden. Arbeidsgiver ser ikke viktigheten i å bidra til at en større del av ungdomskullene får muligheten til å ta et fagbrev. Vi mener det må gjøres flere tiltak samtidig: 1. Det må etableres en ny samfunnskontrakt mellom partene og myndighetene som må være forpliktende og forankret i hele arbeidslivet. Dette er partenes ansvar.
16 15 2. Bedrifter som ikke oppfyller sitt opplæringsansvar og sitt lovmessige ansvar må fratas retten til å ha lærlinger. Prosedyrene for dette må forenkles og fagforeningen må gis en helt avgjørende innflytelse i dette arbeidet. 3. Lærlingtilskuddet må gjenomgås slik at det blir mer treffsikkert i forhold til de behov forskjellige sektorer har. For eksempel kan det være at tilskuddet skal gis som instruktørlønn. 4. Læreplaner og avtaler må gjenomgås, slik at det synliggjøres art lærlingen både har en opplærings- og en verdiskapningstid. Dette bør det kunne tas hensyn til i bemanningsplaner etc. 5. Opplæringskontorene må organiseres som en integrert del av fagopplæringssystemet og omfattes av de samme målsetninger som resten av fagopplæringssystemet. De har en særlig rolle å spille i rekruttering av nye lærebedrifter og opprettelse av flere læreplasser. 6. De faglige rådene, som nå er partsammensatte råd under utdanningsdirektoratet, må fristilles og overlates partene slik at de kan ha en viktig funksjon i rekruttering, informasjon og utvikling av fagene. De faglige rådene skal ha avgjørende innflytelse på innholdet i fagopplæringen i de enkelte fag. Disse rådene må ha medlemmer fra tillitsvalgts apparatet i bedriftene. F-3028 Avd. 436 Papirarbeidernes Forening Saugbrugs Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3029 Avd. 461 Nordenfjelske Papirarbeiderforening Forslag fra Fellesforbundet avd. 108 Innherred Fagforening Tema Yrkesfagutdanninga Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet, med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere.
17 16 I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfag lærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfag undervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis og fått en del fagteori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfag teori. Dette vil være med på å øke interessen for og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3030 Avd. 603 Oslo Bygningsarbeiderforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av
18 17 mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3031 Avd. 614 Byggfag Drammen - Bærum Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og på nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basis opplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motivere den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter o på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har
19 18 problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44 Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidsliveet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3032 Avd. 647 Glåmdal Fagforening Lærlinger Det må gis bedre støtteordninger fra staten/ fylket til bedrifter som tar inn lærlinger.
20 19 Myndighetene må stimulere til at flere bedrifter tar inn lærlinger som utdanner fagarbeidere til våre bransjer. Flere lærlingplasser til våre bransjer kan også være en motvekt til sosial dumping. Den økonomiske støtten som gis pr. lærling må økes. F-3033 Avd. 647 Glåmdal Fagforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning og øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på innretningene av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Elever som ønsker allmenn påbygging må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant yrkesrettet teori. Et virkemiddel for å hindre frafall og øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag er for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3034 Avd. 670 Fellesforbundet Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt.
Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret
Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon
DetaljerHva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?
Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet
DetaljerVidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering
Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det
DetaljerHøringsuttalelse innstillingen til utvalget for fagog yrkesopplæringen (Karlsenutvalget)
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200806239 Oslo, 19. juni 2008 Høringsuttalelse innstillingen til utvalget for fagog yrkesopplæringen (Karlsenutvalget) Vi viser til departementets
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
DetaljerInnstilling fra redaksjonskomiteen for
- 1 - Innstilling fra redaksjonskomiteen for Redaksjonskomiteen for Fagopplæring og utdanningspolitikk har bestått av følgende: 408 Rolf Jørn Karlsen Forb.ledelsen Komitéleder 407 Halvor Langseth Forb.ledelsen
DetaljerLærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet
Håkon Høst 23.09.2016 Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet NAVs inkluderingskonferanse Gardermoen Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og
DetaljerAQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september
AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste
DetaljerBør skoletrøtt ungdom heller jobbe?
Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen
DetaljerUtbildning Nord
Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag
DetaljerInnspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget
Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar
DetaljerVelkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter
Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING
DetaljerVideregående opplæring
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerSAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser
SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene
DetaljerVideregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerFAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN ( OA)
FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN (26.03.2015 OA) Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker saken behandlet på Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2015 med mål om en mer enhetlig og synlig
DetaljerFagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret
Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon
DetaljerVideregående opplæring i Follo
Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerProsjekt til fordypning sluttrapporten
Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet
DetaljerLøft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)
Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi
DetaljerFylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015
Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever
DetaljerIndikatorrapport 2017
Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange
DetaljerKva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015
Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets
DetaljerBygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag
Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2
DetaljerTrenger vi norske fagarbeidere framover, hva kreves og hvordan skal vi sørge for at fagutdanning blir et interessant valg?
Trenger vi norske fagarbeidere framover, hva kreves og hvordan skal vi sørge for at fagutdanning blir et interessant valg? Kort om Grande Entreprenør AS Etablert i 1953 (60 års jubileum i 2013) Ca 180
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Bodø,
Alternative opplæringsmodeller Bodø, 24.01.2019 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører til enda flere yrker
DetaljerNy felles modell for. Prosjekt til fordypning
Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering
DetaljerInnspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerYRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN
YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN
DetaljerDESIGN OG HÅNDVERK ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG
DESIGN OG HÅNDVERK ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG Arbeidet er laget til inspirasjon for bruk i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen. Laget av fagpersoner som arbeider med design og håndverk versjon
Detaljer«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal»
«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal» Av Einar Hoem Innhold Videregående opplæring... 2 Oversikt videregående skoler i Møre og Romsdal... 3 Slik får du studiekompetanse... 4 De
DetaljerRepresentantforslag 52 S
Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014
DetaljerGrunnkompetanse Fagsamling OFK
Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning
DetaljerOppsummering av dagen
1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker
DetaljerYrkesfagleg Grunnutdanning
Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?
DetaljerHva vil det si å være lærebedrift?
Vilje gir vekst Hva vil det si å være lærebedrift? ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Seksjon for fag- og yrkesopplæring (Fagopplæringskontoret) Postboks 130 4001 STAVANGER Resepsjon Stavanger
DetaljerRepresentantforslag nr. 53
Representantforslag nr. 53 (2008 2009) fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt Dokument nr. 8:53 (2008 2009) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders
DetaljerLudvigsen-utvalget Fremtidens skole
Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT
DetaljerLandskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo
Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er
DetaljerSamarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013
Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,
DetaljerSKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+
SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ ERFARINGSSEMINAR BERGEN Onsdag 13.09.2017 Skoleutvikling, overordna mål Gjøre yrkesfag attraktiv for ungdom http://emag.allegro.no/liervgs/2015/yrkesfag/#/12/ Jobber for
Detaljerhttp://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP
http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti
DetaljerSamspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren
Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet
DetaljerKamerater! Kameratslig hilsen, Bjørn Sigurd Svingen, avtroppende leder i det sentrale ungdomsutvalget
ORGANISERT ARBEIDER Debattskisse 2014 Kamerater! Hvert år arrangerer vi en nasjonal ungdomskonferanse, der vi samler unge medlemmer fra hele landet fordelt på et bredt utvalg bransjer, for å møtes og diskutere
DetaljerOppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og
DetaljerVEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE
VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerUngdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet
Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
\* Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning O Byrådens sak Byrådens sak nr.: 42/2015 Vår ref. (saksnr.): 201305567-23 Vedtaksdato: 18.12.2015 Arkivkode: 431 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I
DetaljerVelkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den
DetaljerBilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»
Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur
DetaljerHva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå
KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett
DetaljerVelkommen til. Kattegattgymnasiet
Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!
DetaljerPressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:
Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene
DetaljerHøringssvar NOU 2008:11 Fagopplæring for framtida
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Vår dato Vår referanse J.nr. Arkiv 26.01.2009 IS 44/09 483.4.01 Deres dato Deres referanse 27.10.2008 200806239 Høringssvar NOU 2008:11 Fagopplæring
DetaljerINNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP
OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april
DetaljerVelkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole
Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana
Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører
Detaljer2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge
Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)
DetaljerSlik blir du lærekandidat
Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er
DetaljerInformasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA
Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA FORDELER FOR BEDRIFTEN Du kan velge lokal lærling og være med på å forme holdninger og utvikle ferdigheter og kompetanse for dine
DetaljerInnspill til Liedutvalget fra faglig råd for design og tradisjonshåndverk
Faglig råd for design og tradisjonshåndverk post@udir.no Dato: 30.08.2019 Vår referanse: 2019/153 Innspill til Liedutvalget fra faglig råd for design og tradisjonshåndverk Faglig råd for design og tradisjonshåndverk
DetaljerSTEIGENMODELLEN. - Når lokalsamfunnet tar tak for å løse egne rekrutteringsutfordringer
STEIGENMODELLEN - Når lokalsamfunnet tar tak for å løse egne rekrutteringsutfordringer HVOR, HVEM, HVA? KNUT HAMSUN VGS -3 KOMMUNER; TYSFJORD, HAMARØY, STEIGEN - Ca 6000 innbyggere - Ca 150 elever ved
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon
DetaljerErfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011
Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble
DetaljerFag- og yrkesopplæringen: ny struktur tradisjonelle mønstre?
Fag- og yrkesopplæringen: ny struktur tradisjonelle mønstre? Forskningsrådets konferanse om Utdanning2020 og forskningsbehov i fag- og yrkesopplæring 8.april 2010 Grunnlag Innlegget bygger i stor grad
DetaljerStruktur og programmer i VGO
Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående
DetaljerUtdanningsvalg. 9. trinn september 2017
Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg
DetaljerNy GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring
Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående
DetaljerTromsø maritime skole
Postmottak@kd.dep.no Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 08/2520-4 Snorre Bråthen A50 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 1194/09 77 66 62 02 16.01.2009 HØRINGSUTTALE TIL NOU 2008:18 - FAGOPPLÆRING
DetaljerVideregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole
Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:
DetaljerMøte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10
Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet
DetaljerUDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.
UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og
DetaljerVELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR. YRKESFAG nye veier, flere muligheter
VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR YRKESFAG nye veier, flere muligheter YRKESFAG nye veier, flere muligheter! Økt rekruttering til yrkesfagene gjennom "dobbeltkompetanser" Hvordan løser skolen samfunnsoppdraget?
DetaljerHva vil fremtiden bringe? Kristian Ilner, NHO
Foto: Jo Michael Hva vil fremtiden bringe? Kristian Ilner, NHO Hva er status? Pilene peker oppover, flere søker yrkesfag, flere søkere til læreplass blir formidlet og det blir totalt sett flere lærekontrakter
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen. Det kongelige kunnskapsdepartementet Vår ref. 08/ HØRING FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Det kongelige kunnskapsdepartementet Vår ref. 08/5257-5 postmottak@kd.dep.no A50 /EDVJ Dato 14.01.2009 HØRING FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA NOU 2008:18 Fagopplæring
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerLærlingundersøkelsen 2012-2013
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
DetaljerVil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??
Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA
DetaljerINNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -
INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,
DetaljerStrategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten
Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten
DetaljerHøring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse
KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerSammendrag Innledning Om helsearbeiderfaget
Sammendrag Innledning Tema for denne rapporten er rekruttering av lærlinger til helsefagarbeideryrket. Hovedformålet har vært å undersøke hvorfor så mange elever i helsefagarbeiderutdanningen velger å
DetaljerHva vil det si å være lærebedrift?
Vilje gir vekst Hva vil det si å være lærebedrift? ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Seksjon for fag- og yrkesopplæring (Fagopplæringskontoret) Postboks 130 4001 STAVANGER Resepsjon Stavanger
DetaljerGjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011
3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier
DetaljerPer-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerGODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG
videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som
DetaljerHøringssvar Februar 2009
Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak
DetaljerVi trenger fagarbeidere
Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,
DetaljerGjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene
Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører
DetaljerNorsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet
Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerPraksiskandidatordningen
Praksiskandidatordningen TOLKNINGSUTTALELSE SIST ENDRET: 22.02.2016 Praksiskandidatordningen er en ordning for personer som kan dokumentere lang og allsidig yrkespraksis. Praksiskandidatordningen er derfor
Detaljer