RESULTAT AV KARTLEGGINGEN AV UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEBIBLIOTEKENES ROLLE I FORBINDELSE MED IMPLEMENTERINGEN AV KVALITETSREFORMEN

Transkript

1 NOTAT RESULTAT AV KARTLEGGINGEN AV UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEBIBLIOTEKENES ROLLE I FORBINDELSE MED IMPLEMENTERINGEN AV KVALITETSREFORMEN Lagt frem i UHRs bibliotekutvalg torsdag 9. desember Innledning Bibliotekutvalget under Universitets- og høgskolerådet (UHR) har i løpet av sommeren 2004 foretatt en kartlegging av universitets- og høgskolebibliotekenes rolle i tilknytning til Kvalitetsreformen. For Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg er målet med denne kartleggingen todelt: For det første å skaffe til veie kunnskap om hvordan universitets- og høgskolebibliotekene følger opp reformen, og dernest å utarbeide en statusrapport som et bidrag til å løfte frem universitets- og høgskolebibliotekene overfor både UHR og overfor den enkelte medlemsinstitusjon. Bibliotekutvalget knytter denne synliggjøringen til kvalitetsreformen spesielt, men utvalget mener at et fokus på biblioteket ville vært aktuelt uavhengig av reformen. Bakgrunnen for kartleggingen finnes i notatet Bibliotekene og Kvalitetsreformen som ble utarbeidet våren 2003 av Bibliotekutvalget. Notatet tok for seg universitets- og høgskolebibliotekens rolle i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen. På tross av at St.meld. nr. 27 ( ) Kvalitetsreformen - og andre sentrale dokumenter knyttet til reformen hadde få direkte henvisninger til universitets- og høgskolebibliotekene, var det for bibliotekutvalget allikevel klart at bibliotekene vil være en vesentlig ressurs i arbeidet med å sette i verk reformens endringer, blant annet som en brikke i å forme det helhetlige læringsmiljøet som det heter i Stortingsmeldingen. Fra mange av bibliotekene ved UHRs medlemsinstitusjoner ble det samtidig meldt om at bibliotekene mangler formelle veier inn til den enkelte institusjons faglige fora for undervisning og forskning. Dette oppleves som et hinder for utvikling og drift av biblioteket. Denne utfordringen er ikke ny, men Kvalitetsreformen og den omleggingen av studie- og undervisningsmetoder som denne har ført med seg, har aktualisert problemstillingen for universitets- og høgskolebibliotekene. Notatet Bibliotekene og Kvalitetsreformen ble senere behandlet av UHRs styre som støttet anbefalingen om at det ble gjennomført en enkel kartlegging. Oppsummering av de tilbakemeldinger UHR har fått fra medlemsinstitusjonenes bibliotek er sammenfattet i dette

2 dokumentet. Nye studieformer krever studenter som kan søke, vurdere og anvende den informasjonen de trenger. I dag er det mengden av, og ikke knappheten på, informasjon som er utfordringen for kunnskapssøkende. Universitets- og høgskolebibliotekene skal som et ledd i studentenes læringsprosess være en veiviser i informasjonsflommen og bidra til at studenten får god informasjonskompetanse, eller økt evne til å finne og sile ut relevant informasjon som det heter i Kvalitetsreformen. Bibliotekene trenger å ha moderinstitusjoner i ryggen som er bevisste på hvilken funksjon biblioteket skal ha i studentenes læringsprosess. Velfungerende fag- og forskningsbibliotek er en forutsetning for å nå reformens visjon om Norge som en ledende kunnskapsnasjon. Kartleggingsbrevet ble sendt samtlige medlemsinstitusjoner. Av disse 38 har UHR mottatt svar fra 30 av institusjonene. Blant svarene er alle de fire universitetene, fem vitenskapelige høgskoler, én kunsthøgskole og 20 statlige høgskoler. Detaljeringsgraden i svarene varierer, men hovedinntrykket er at meninger og oppfatninger ved uh-bibliotekene knyttet til kartleggingens spørsmål, til tross for nyanser, er relativt sammenfallende. For å få et overkommelig og lesbart notat blir denne oppsummeringen en generalisering av tilbakemeldingene. For noen vil dette muligvis føre til at situasjonsbeskrivelsen på enkelte av punktene ikke passer på egen institusjon. Allikevel er det å håpe at sammenfatningen vil gi et inntrykk av hvordan universitets- og høgskolebibliotekene jobber i dag, i lys av kvalitetsreformen spesielt og som en akademisk servicefunksjon generelt. Ettersom svarene varierer i presisjonsnivå er det ikke mulig, for eksempel, å lage en fullstendig og korrekt oversikt over hvordan tildelte friske midler er disponert, eller hvilke typer undervisningstilbud de ulike bibliotekene har og i hvilke fag disse eventuelt er integrert. I ettertid kan det derfor være lett å se at selve spørsmålsstillingen med fordel kunne vært gjort annerledes. For de som daglig ikke jobber med bibliotekspørsmål og ser biblioteket utenfra, kan det dessuten hende at det er interessante spørsmål som ikke er stilt og som dermed ikke er besvart. Oppfølging av Kvalitetsreformen vil være en sentral oppgave i tiden fremover, og bibliotekutvalget har med denne kartleggingen et godt utgangspunkt for å jobbe videre med forhold som berører de fellesinteressene universitets- og høgskolebibliotekene har i denne oppfølgingsprosessen. Oppsummering av institusjonenes svar Organisatoriske plassering 1. Hvordan er biblioteket plassert organisatorisk, og har Kvalitetsreformen ført til at biblioteket har fått endret plass i organisasjonsstrukturen? De fire universitetsbibliotekene er egne enheter med et bibliotekstyre hvor representanter fra

3 institusjonens vitenskapelige ansatte, bibliotekansatte og studenter sitter. I Bergen, Trondheim og Oslo rapporterer bibliotekdirektøren til bibliotekstyret og til universitetsdirektøren. I Tromsø er universitetsbiblioteket direkte underlagt universitetsstyret. De vitenskapelige og de statlige høgskolebibliotekene er, som universitetsbibliotekene, organisert i administrativ linje og rapporterer til den enkelte institusjons direktør. En del av bibliotekene er organisert som egen enhet direkte under direktøren, mens andre er en del av en større organisatorisk enhet. Enkelte bibliotekledere er i tillegg også ledere for andre støttefunksjoner. Det fremkommer ikke hvor mange av biblioteklederne som sitter i administrativ ledergruppe, men det kan synes som om det vanlige er at bibliotekleder ikke er representert i denne. Enkelte nevner imidlertid eksplisitt at de sitter i administrativ stab/ledergruppe. Spørsmål om organisering har vært vurdert ved en del institusjoner, enten på generelt grunnlag eller knyttet opp mot Kvalitetsreformen spesielt, uten at dette per i dag har ført til endringer. Universitetsbiblioteket i Tromsø skriver: Universitetsstyre hadde våren 2004 en gjennomgang av Bibliotekets styringsstruktur. En av hovedhensiktene var å sikre bibliotekets muligheter til formell aksess til universitets faglige beslutningsstrukturer. Behovet for dette er i stor grad knyttet til Kvalitetsreformen. Selv om det denne gangen ikke fikk de store og synlige praktiske konsekvenser, medførte prosessen et viktig fokus på Bibliotekets rolle i henhold til Kvalitetsreformens innhold. Kompetanse 2. Er det behov for endret kompetanse i biblioteket for å møte nye krav som en følge av kvalitetsreformen? Og hva er evt. gjort for å møte disse kravene? Kvalitetsreformen har ført med seg nye undervisningsformer. Studentene skal være mer aktive og ansvarlige for egen læring, og trenger derfor opplæring i søkemetodikk og kildekritikk, såkalt informasjonskompetanse. Biblioteket skal sørge for at samlingene, så vel fysiske som digitale, blir intellektuelt tilgjengelige for studentene. Studentene som oppsøker biblioteket i dag krever en annen oppfølging enn tidligere. Svarene under spørsmål 2 er samstemte i at økte kunnskaper innen IKT og pedagogikk er den kompetanse biblioteket trenger. En del av bibliotekene har drevet med etter- og videreutdanning av sitt personale for å heve den pedagogiske og IKT-kompetansen en del år, mens andre er i startfasen. Noen bibliotek svarer at man ved nye ansettelser tilfører bibliotek formell kompetanse innen IKT og pedagogikk. Biblioteket ved Norges Handelshøyskole skriver under spørsmål 2: Skal biblioteket følge opp intensjonene i Kvalitetsreformen, kreves det kompetanse bl.a. innen

4 pedagogikk og undervisningsmetodikk. Bibliotekansatte bør bli mer aktive i markedsføring av tjenester og delta i undervisningsplanlegging. Dette krever tettere samarbeid med faglig stab ( ). Ved nyansettelser blir IT-, undervisnings- og sosial kompetanse vektlagt. Høgskolen i Buskerud har prioritert behov for videreutdanning innen pedagogikk: Ved innføring av Kvalitetsreformen har vi sett behov for at bibliotekpersonalet også innehar pedagogisk kompetanse. De ansvarlige for bibliotekundervisningen ved våre 3 studiestedsbibliotek har i gjennomført videreutdanning i pedagogikk. 2 bibliotekarer har tatt høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) ved Høgskolen i Oslo (HiO), og 1 bibliotekar har tatt pedagogikk for bibliotekarer (30 studiepoeng) ved HiO. Universitetsbiblioteket i Oslo opplyser i sitt svar at det er ( ) innført krav om pedagogisk grunnkompetanse for universitetsbibliotekarer. Høgskolen i Sør-Trøndelag trekker frem den utfordringen biblioteket møter når alle brukergrupper ytes best mulig service: Vårt bibliotekpersonale har uavhengig av Kvalitetsreformen vært opptatt av kompetanseutvikling. Den desentraliserte strukturen med 5 betjente studiestedsbibliotek med operativ skranketjeneste har også medført at vi må fordele kompetanse på flere kanskje på bekostning av spesialisering. Hver bibliotekansatt betjener i gjennomsnitt 500 studenter, og da er det en stor utfordring å oppfylle de krav som nå vil bli stilt til et fagbibliotek som skal yte god service til fjernstudenter, bachelor- og mastergradsstudenter, ulike videreutdanningstilbud, stipendiater og forskere på svært ulike felt. Behov for god IT-kompetanse begrunnes fra biblioteket ved Høgskolen i Bodø blant annet med: Etter hvert som de digitale samlingene øker må biblioteket kommunisere profesjonelt med annet IT-faglig personale, noe som forutsetter at egen kompetanse på området er god. Om IT-kompetanse skriver Universitetsbiblioteket i Trondheim: Når bibliotektjenestene skal presenteres i en elektronisk læringsplattform kreves økt IT-kunnskap. Det er plukket ut 15 ansatte som har tatt datakortet. Disse skal fungere som superbrukere og lære opp resten av personalet i etterkant. Bibliotekene har fulgt opp registrerte behov for etter- og videreutdanning av personalet og dette er og har vært et prioritert område. Selv om ikke arbeidet med å planlegge kompetanseheving av det bibliotekfaglige personalet er en direkte konsekvens av kvalitetsreformen, kommenterer flere at reformen understreker behovet for et bibliotek med gode kunnskaper innen IKT og pedagogikk. Ressurser 3. Institusjonene har fått tildelt friske midler til implementering av

5 kvalitetsreformen, har biblioteket fått, og evt. hvor mye, en del av disse? Av de 29 svarene, oppgir16 at de er blitt tildelt friske midler i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen. Andre institusjoner oppgir budsjettøkning og øremerkede midler, men knytter ikke dette spesielt til reformen. Av universitetsbibliotekene er det bare Tromsø som svarer at biblioteket ikke har fått tildelt friske midler som en følge av Kvalitetsreformen. Tallmateriale rapporteres ulikt. Det er derfor ikke mulig å lage en fullstendig oversikt over tildelte midler. Ut av svarene kan det allikevel leses at friske midler har gått blant annet til utvikling av nye undervisningstilbud fra biblioteket, tilpasning av tjenester til Learning Management systemer (LMS), elektronisk samlingsoppbygging, utredning/etablering av læringssentre og investeringer i teknisk utstyr. Dette er tiltak som knyttes opp mot Kvalitetsreformen. 4. Hvordan er bibliotekets ressursbruk knyttet til implementeringen (uavhengig av friske midler eller ei)? Har biblioteket hatt en gjennomgang av egen ressursbruk, og har denne eventuelt resultert i en omstilling (endring/omdisponering/ effektivisering) av driften for å frigjøre arbeidskraft og/eller penger for å kunne løse nye oppgaver som Kvalitetsreformen har medført? Alle svarer at det over tid har skjedd en omdisponering av midler. Stikkordet ser ut til å være en utvikling mot utadrettet virksomhet. Dette er en prosess som har gått over tid og som ikke er et resultat av Kvalitetsreformen spesielt, selv om flere kommenterer at intensjonen i reformen sammenfaller med denne utviklingen. I utadrettet virksomhet ligger det at biblioteket, satt på spissen, har skiftet fokus fra det interne bibliotekfaglige til å være brukerorientert og synlig i institusjonen. Høgskolen i Hedmark skriver i sitt svar at fokus i virksomhetsplanen til biblioteket har ( ) spesielt vært rettet mot biblioteket ut til brukeren det vil si å gjøre bibliotekets ressurser og tjenester tilgjenglig via nettet og biblioteket som møtested og arbeidsplass biblioteket skal bidra til å øke studiekvaliteten og informasjonskompetansen hos studenter, forskere og undervisningspersonalet ( ) Høgskolen i Sogn og Fjordane skriver at biblioteket høsten 2002 startet et arbeid med ein eigen utviklingsplan for bibliotektenesta. Utviklingsplanen har Kvalitetsreformen som eit av dei styrande dokumenta og fokuserar på biblioteket som ein sentral lærings- og utviklingsarena for studentar og tilsette. Det heiter m.a. at bibliotektenesta skal bidra til auka studiekvalitet gjennom å leggja tilhøva til rette for læring og

6 informasjonskompetanse. Og det heiter at bibliotektenesta skal vera ein integrert del av høgskulen si faglege verksemd. Samlingsoppbygging 5. Har Kvalitetsreformen ført til større endringer i bibliotekets innkjøp til egne samlinger? Kvalitetsreformen har per i dag ikke ført til større endringer i bibliotekenes anskaffelsespolitikk. Flere institusjoner understreker allikevel dreiningen mot kjøp av elektroniske vitenkilder, og at omleggingen fra analoge til digitale samlinger vil bli mer fremtredende i årene som kommer. Høgskolen i Sør-Trøndelag svarer at Bibliotektjenesten har ikke endret sin innkjøpspolitikk som en direkte konsekvens av Kvalitetsreformen. Innkjøp har tradisjonelt fulgt tett opp de endringer som har skjedd i fagtilbud og forskningsaktivitet, men som de fleste andre fagbibliotek har vi nå et økt fokus på elektroniske ressurser i våre samlinger. Bibliotekene kommenterer også at man merker mye større press på samlingene enn tidligere, og at nye undervisningsformer som inkluderer mappevurdering og mer prosjektarbeid må være en av årsakene til dette. Biblioteket og institusjonens arbeid med nye studieformer 6. Har Kvalitetsreformen ført til at biblioteket er bedre integrert i institusjonens undervisning og læring, for eksempel i form av at studentene tilbys kurs i informasjonsferdigheter/bibliotekkunnskap. Gir disse evt. studiepoeng/er de obligatoriske? faglig ansatte tilbys kurs om bibliotek- og informasjonstjenester som et ledd i undervisningsplanleggingen? det samarbeides med faglig personale om integrering av kurs i informasjonskunnskap/bibliotekunnskap i studieprogrammene? relevante bibliotektjenester er integrert i e-læringsressurser (i Classfronter, It s learning, Blackboard etc.)? bibliotektjenester er integrert i studentportaler? Alle bibliotekene tilbyr sine studenter og ansatte kursing i informasjonskompetanse/ bibliotekkunnskap. Dette er ikke nye tilbud som har kommet som en følge av kvalitetsreformen, men det understrekes allikevel at reformen har aktualisert behovet for denne undervisningen. Biblioteket ved Høgskolen i Akershus skriver at Kvalitetsreformen har gjort det noe enklere å argumentere for en bedre integrering i institusjonens under-visning ( ) Når det gjelder hvorvidt disse kursene er obligatoriske og/eller poenggivende og/eller integrert i undervisningen, er situasjonen forskjellig. Noen melder om kurs med god oppslutning som er

7 integrert i undervisningen uten å være obligatoriske eller poenggivende. Andre, disse er i mindretall, om obligatoriske kurs som er integrert i undervisningen, uten å være poenggivende. Og andre igjen om kurs som tilbys uten å være integrert. Faglig ansatte tilbys undervisning i informasjonskompetanse, men kun et fåtall av bibliotekene tilbyr opplæringen som et ledd i undervisningsplanleggingen. Det ser imidlertid ut til at dette er noe som er på vei inn, og at det kan betegnes som en konsekvens av reformen. Begrepet informasjonskompetanse er definert inn i enkelte fagplaner ved en del undervisningssteder, men langt fra alle. Det kan synes som om dette er på vei inn, og fra flere etterlyses det et formalisert samarbeid mellom biblioteket og undervisningspersonalet for å få laget et kvalitetssikret undervisningsopplegg til studentene. Ved Høgskolebiblioteket i Hedmark er det utviklet et kurs i informasjonskompetanse som er obligatorisk i ett av skolens bachelor program, og som gir 6 studiepoeng. I svaret opplyses det dessuten: I høgskolens mal for utvikling av studieplaner og reviderte planer er det lagt inn et eget punkt om informasjonskompetanse. Det betyr at alle nye studieplaner og reviderte planer skal ha dette med. Det forutsetter et samarbeid mellom studieplanutvikler og bibliotekansatte om hvordan dette skal konkretiseres og praktisk gjennomføres. På Avdeling for sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Oslo har Læringssenteret et prosjekt hvor vi i samarbeid med utdanningen skal forsøke å måle effekten av undervisningskompetanse på studieresultatet. Når det gjelder hvordan biblioteket samarbeider med institusjonens faglig ansatte om integrering av bibliotekets kurs/undervisningstilbud ser hovedtendensen ut til å være at det er noe samarbeid, og at dette til en viss grad er personavhengig. Flere svarer at det er en jobb å gjøre for å få til et formalisert og godt samarbeid, hvor hensikten er å synliggjøre bibliotekets ressurser for studentene og gjøre disse i stand til å ta dem i bruk En del av bibliotekene har kommet godt i gang med å integrere relevante bibliotektjenester i institusjonens e-læringssystem selv om arbeidet ikke karakteriseres som ferdig. Andre igjen har ikke gjort noe på dette området. De institusjonene som opplyser at de har studentportaler svarer at informasjon om biblioteket og/eller bibliotektjenestene er integrert i denne. Det varierer hvor fullstendige integrasjonen er. Universitetsbibliotekene har samarbeidet om å innkjøp av egne bibliotekportaler som skal gi bedre brukergrensesnitt for bibliotektjenester generelt og til elektroniske tjenester spesielt. Portalen vil kunne brukes ved integrering av tjenestene i LMS plattformer.

8 Høgskolebibliotekene ser, i samarbeid med BIBSYS, på mulighetene for å få i stand et lignende portalsamarbeid. For alle bibliotekene gjelder at man fra institusjonenes hjemmesider finner en link til biblioteket. Lokaler 7. Har biblioteket fått større lokaler/blitt bygd om som en følge av Kvalitetsreformen. 8. Har biblioteket utviklet seg i retning av et lærings(ressurs)senter, mht lokaler, itutstyr og samarbeid med IT og pedagogisk personale? Ingen institusjoner har fått nye lokaler, foretatt samlokaliseringer eller andre fysiske endringer som en direkte følge av Kvalitetsreformen. Svarene viser at bibliotekene har tatt på alvor Kvalitetsreformens tanker om det helhetlige læringsmiljø og bibliotekets plass i dette. Spissformulert kan man si at biblioteket overfor studentene utvikler seg fra å ha en ren ekspederingsfunksjon av inn- og utlån, til å være tilpasset de behov nye undervisningsformer krever av lokaler og menneskelige ressurser. De aller fleste institusjonsbibliotekene har utviklet seg i retning av å være et læringssenter, enten formelt eller uformelt. Dette er for en del institusjoner noe som har pågått forut for reformen. Det varierer hvorvidt det er opprettet et godt samarbeid mellom IT-personale og pedagogisk personale, og utfordringen synes å være å få til et formalisert samarbeid slik at studentene også får tilgang til denne kompetansen fra Læringssenteret. Biblioteket ved Høgskolen i Akershus skriver om mulige grunner til manglende samarbeid: Ideen om et læringssenter ved Høgskolen i Akershus har hatt sitt utspring mer i ønsket om en samlokalisering enn i selve implementeringen av Kvalitetsreformen. ( ) Vi opplever at bibliotekene selv har vært pådrivere i denne utviklingen i Norge, og at det kanskje er noe av grunnen til at samarbeid med fagpersonale har gått noe tregt. Samarbeidsprosjekt med andre uh-bibliotek 9. Har biblioteket utviklet nye tjenester i samarbeid med andre uh-bibliotek i forbindelse med Kvalitetsreformen? Spørsmål 9 var ute etter informasjon om samarbeidsprosjekter som direkte kan knyttes opp til Kvalitetsreformen. Det er få prosjekter som i svarene relateres direkte til denne. Bibliotekene understreker det at den erfaringsutveksling som skjer gjennom formelle og uformelle nettverk er meget verdifull.

9 Universitetsbibliotekene oppgir samarbeid om innkjøp av en nettportal for sine bibliotekressurser og kopler dette samarbeidet opp mot Kvalitetsreformen. Dessuten har universitetsbibliotekene et formalisert samarbeid med ABM-utvikling om innkjøp av referanse- og fulltekstbaser i et lisensutvalg. Høgskolebibliotekene er i gang med å etablere et lignende samarbeid med ABM-utvikling. Universitetsbiblioteket i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole har opprettet et faglig forum hvor blant annet strategier knyttet til oppfølging av Kvalitetsreformen drøftes. Høgskolebibliotekene i Oslo, Bergen og Agder arrangerte høsten 2003 et seminar om informasjonskompetanse for lærerutdannere, dette skal gjentas høsten Høgskolebibliotekene i Bodø og Narvik søkte i 2003 ABM-utvikling om midler til prosjektet Studielandskap Nordland, men dette ble ikke igangsatt ettersom søknaden ikke ble innvilget. Høgskolebibliotekene i Telemark og Stord/Haugesund samarbeider om å lage en webbasert veiledning i informasjonskompetanse for studenter. Prosjektet er finansiert av de to høgskolene og av midler fra ABM-utvikling. Veiledningen skal være fritt tilgjengelig på nettet fra slutten av Flere av bibliotekene har samarbeidet med hverandre i forbindelse med kursing av egne bibliotekansatte. Alle universitets- og høgskolebibliotekene sett under ett, er det liten grad av samarbeid om konkrete prosjekter. For enkelte av høgskolebibliotekene, hvor biblioteket har flere avdelinger som ikke er fysisk samlokalisert og som betjener ulike fag, er det vist til konkrete samarbeidsprosjekt. Disse utøves i ly av moderinstitusjonen. Kvalitetssikringssystemer 10. I hvilken grad, og evt. hvordan, bidrar biblioteket til institusjonens arbeid med kvalitetssikringssystemer? Har biblioteket et eget kvalitetssikringssystem? Institusjonene er i ferd med å utvikle, eller har utviklet, kvalitetssikringssystemer. Det varierer imidlertid i hvor stor grad biblioteket er trukket inn i prosessen internt i egen institusjon, og på hvilken måte kvalitetssikring av bibliotekdriften implementeres i systemet. Biblioteket involveres enten ved å revidere og oppdatere egne kvalitetshåndbøker, eller utarbeide nye retningslinjer for bibliotekdriften som skrives inn i det systemet som utvikles. Fra Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT) svares det at institusjonens kvalitetssikringssystem stiller konkrete krav til UBiT og at man ved biblioteket har opprettet en halv stilling med ansvar for kvalitetsledelse:

10 NTNUs kvalitetssikringssystem har konkrete krav til UBiT. UBiT er i ferd med å følge opp dette, og har opprettet en 50 % stilling som kvalitetsleder. Et kvalitetssikringssystem for UBiT er under utarbeiding. Det skal definere kvalitetsmål for sentrale tjenester og prosesser, og sørge for jevnlig oppfølging. Ved siden av dette er det etablert en egen gruppe for planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser. ( ) Biblioteket er trukket inn i arbeidet med å implementere kvalitetssikringssystemet i organisasjonen gjennom deltakelse i diverse arbeidsgrupper. Publisering 11. Har biblioteket tilrettelagt for elektronisk tilgjengeliggjøring av studenter og ansattes publikasjoner? De fire universitetsbibliotekene har alle startet opp, eller planlegger oppstart av, åpne institusjonelle arkiv for tilgjengeliggjøring av de respektive institusjonenes elektroniske publikasjoner. Et institusjonelt arkiv skal gi fri tilgang for alle brukere også utenfor institusjonen, derfor kalt Open Access Archives. Universitetet i Oslo viser til prosjektet DUO (Digitale utgivelser ved Universitet i Oslo) som skal ivareta publisering og arkivering av elektroniske dokumenter forfattet ved UiO, og har en del støttetjenester for dokumentavlevering, forfatterstøtte m.m. De tre andre universitetsbibliotekene er i gang med å utvikle/har utviklet lignende publiseringssystemer ved egen institusjon. Universitetsbiblioteket i Bergen har videreført sin elektroniske støttetjeneste for publisering og skriver: UB etablerte i 2001 Støttetjenesten for elektronisk publisering (STEP) for publisering av hovedfagsoppgaver og masteroppgaver. Tjenesten skal i løpet av 2005 videreføres i Bergen Open Archive (BORA). BORA er et publiseringsarkiv der man tar sikte på å publisere eksamensarbeider, fagfellevurderte artikler, læringsobjekter og annet materiale produsert ved UiB. Arkivet er et åpent publiseringsarkiv ( Open Access ) der alle får lesertilgang til materialet som ligger der. ( ) BORA-prosjektet arbeider også med et pilotprosjekt med Makere University Library. Biblioteket ved Norges Handelshøyskole og biblioteket ved Høgskolen i Østfold svarer at etableringen av et institusjonelt arkiv utredes ved deres institusjoner, med deltakelse fra biblioteket. Blant de statlige og vitenskapelige høgskolene er status per i dag at de aller fleste har som oppgave å publisere institusjonens skriftserie elektronisk og i noen tilfeller også andre sentrale dokumenter forfattet ved institusjonen. Det er ikke vanlig at biblioteket også tilgjengeliggjør

11 studentarbeider, men enkelte nevner at man planlegger oppstart av digital publisering av bachelor- og masteroppgaver. Høgskolen i Hedmark understreker et fruktbart samarbeid med BIBSYS i sitt arbeid med elektronisk tilgjengeliggjøring av institusjonens skriftserie og planlagte digitale publisering av studentarbeider. Utviklingen går i retning av stadig mer digital tilgjengeliggjøring av relevant materiale for undervisnings- og forskningsformål. Det er derfor å anta at de fleste vitenskapelige og statlige høgskoler vil komme etter universitetene. Av samtlige svar er det kun 3 institusjoner som svarer at biblioteket verken er involvert i, eller har planer om en elektronisk publiseringstjeneste. Dette begrunnes ut i fra manglende ressurser og/eller kompetanse. Internasjonalisering 12. Kvalitetsreformen innebærer økt fokus på internasjonalisering av institusjonene. Har biblioteket en egen strategi på dette punktet (f.eks i forhold til studenter og ansatte som reiser ut, og utvekslingsstudenter og gjesteforskere som kommer inn)? Alle bibliotekene gjør en jobb som kan defineres som internasjonalisering av biblioteket, uten at denne er nedfelt i en egen strategi. De fleste kommenterer at bibliotekets hjemmesider oversettes til engelsk. Engelskspråklig litteratur for innreisende forskere og studenter anskaffes til en viss grad. Noen svarer at kurs i informasjonskompetanse oversettes til engelsk og tilrettelegges for utenlandske brukere, og at utenlandske gjesteforskere og studenter følges opp av biblioteket ved at det gis introduksjonskurs i bibliotekets tjenester, eller ved individuell veiledning. Flere skriver også at studenter og forskere fra egen institusjon som reiser ut, betjenes av biblioteket som om de oppholdt seg ved egen institusjon. Universitetsbiblioteket i Bergen viser til et konkret samarbeid med Makere University Library: Vi har et samarbeidsprogram med Makere University Library, Makere University, Uganda. Biblioteket i Makere kan bruke BIBSYS til fjernlånsbestillinger av artikler og bøker. Makere University Library skal også være et av flere bibliotek som skal anvende BORA til publisering av vitenskapelig materiale. Ved Høgskolen i Buskerud har institusjonens internasjonale koordinator faste møteplasser i de tre avdelingsbibliotekene, hvor institusjonens studenter som søker informasjon om utenlandsopphold kan få hjelp. Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Telemark vektlegger i sine svar den internasjonalisering som de ansatte ved biblioteket har tatt del i via deltakelse i utvekslingsavtaler og bibliotekfaglige konferanser og seminar i utlandet. I Kvalitetsreformen er det ut- og innreise av studenter som

12 er i fokus når det snakkes om internasjonalisering. Når det gjelder bibliotekets forhold til utlandet er det grunn til å trekke frem at den faglige utviklingen av biblioteket krever at man følger med internasjonalt. I den Svenske rapporten Vägar för kunskap - behov av en gemensam strategisk nyorientering för högskolerna och deras bibliotek, 2003 utarbeidet av en gruppe nedsatt av Sveriges Universitets- & högskoleförbund (SUHF) heter det: Biblioteken er i högsta grad del av ett internationellt sammanhang. I sin grundfunktion utgör de ingånger til internationellt producerad kunskap. Men även deras utveckling och inriktning formas i en livlig internationell diskussion. Om utenlandske studenter og forskere, og deres bibliotekbruk skriver biblioteket ved Høgskolen i Lillehammer: I praksis tar vi oss av utenlandske studenter og gjesteforskere når de kommer til biblioteket. Vi opplever at de er store brukere av våre tjenester. På samme måte kommenterer biblioteket ved Norges Handelshøyskole: Utenlandske studenter som kommer til oss får tilbud om egen opplæring. De er aktive bibliotekbrukere. Universitetsbiblioteket i Bergen opplyser at biblioteket er medlem i flere internasjonale bibliotekorganisasjoner, og dette gjelder også flere av universitets- og høgskolebibliotekene. Til tross for mange tiltak under internasjonalisering har altså ikke universitets- og høgskolebibliotekene en egen strategi for dette området, og det fremkommer heller ikke av svarene hvorvidt det enkelte bibliotek har behov for en egen strategi utover det arbeidet som gjøres på området av moderinstitusjonen. UHRs bibliotekutvalg 13. Har biblioteket ideer om hva UHRs bibliotekutvalg bør vektlegge i forbindelse med uh-bibliotekenes rolle og Kvalitetsreformen? Problemstillingen UHRs bibliotekutvalg særlig blir oppfordret til å gripe fatt er å bidra til større grad av synliggjøring av biblioteket i UHR systemet og bedre integrering av det enkelte biblioteket i moderinstitusjonen. Høgskolen i Agders svar på spørsmål 13, er representativt for dette synet: Det er viktig at UHRs bibliotekutvalg bidrar til å sette fokus på kvalitetsreformen og bibliotekene på en slik måte at dette også blir synlig utover bibliotekmiljøene. I den sammenhengen er det spesielt viktig å fokusere på utdanningsinstitusjonenes ansvar for å gi studentene nødvendig informasjonskompetanse en oppgave som bibliotekene må være aktive bidragsytere til, og som krever tett samarbeid mellom fag- og bibliotek. Høgskolen i Oslo skriver om samme utfordring: Høgskolen i Oslo ser på bibliotekenes rolle i forhold til Kvalitetsreformen som todelt: 1. tilrettelegge arbeidsplasser for studenter slik at disse kan arbeide i nær kontakt med ulike informasjonsressurser, teknologi og tilpasset veiledning (=læringssenter)

13 2. bidra til at IKT, AV- og bibliotekressurser settes inn i en læringsmessig sammenheng Punkt 1 synes etter hvert å ha blitt løst eller er under en konkretisering ved flere uhinstitusjoner. Punkt 2 er ikke lett. Her griper man inn i undervisningsmetoder og dermed et fagfelt som bibliotekarer ikke er komfortable med. Begrepet informasjonskompetanse er komplekst, og er i sin opprinnelse like gammelt som pedagogisk teori. Høgskolen i Oslo har derfor bevisst satset på at det ikke er bibliotekarene som skal misjonere fram økt forståelse for informasjonskompetanse gjennom egne kurser og undervisning, men at bedre informasjonskompetanse hos studentene må utvikles i selve studieforløpet og at undervisningen må legge til rette for dette. Økt informasjonskompetanse er en pedagogisk utfordring! Høgskolen i Oslo har observert at Høgskolen i Hedmark har tatt inn et absolutt krav om utvikling av informasjonskompetanse i sin mal for studieplaner, og mener at UHR bør vurdere om et slikt krav skal gjelde generelt for uh-sektoren. I ikke prioritert rekkefølge oppsummeres øvrige innspill til bibliotekutvalget som følger: Bibliotekutvalget bør vektlegge å: samarbeide tettere med UHRs øvrige råd og utvalg, særlig med forskningsutvalget og utdanningsutvalget. bidra til integrering og synliggjøring av uh-biblioteket i UHR-systemet og ved det enkelte lærersted. bidra til å peke på at kvaliteten på bibliotektjenestene har betydning for kvaliteten på læringsprosessen. vurdere hvorvidt den bibliotekfaglige kompetansen i uh-sektoren er tilstrekkelig ivaretatt, og vurdere eventuelle tiltak som kan tenkes for å forbedre denne. arbeide for at studenter og ansatte, uansett institusjonstilhørighet, skal ha lik tilgang til elektroniske kunnskapskilder. være pådriver i arbeidet med å få i stand statlige lisensavtaler som ikke favoriserer de store utdanningsinstitusjonene. bidra til å sikre at BIBSYS leverer formåls- og kostnadseffektive systemer for bibliotekene. følge opp forskningsdokumentasjonsprosjektet. arbeide for at NOKUTs krav til bibliotektjenester bør spesifiseres bedre ved godkjennelse av studieprogram. være informasjonsinnhenter og spreder av hvilket utviklingsarbeid som pågår blant uhbibliotekene av gode eksempler, nye initiativ, samarbeidsløsninger og nye tekniske løsninger. arbeide for at faget informasjonskompetanse kommer inn som en del av

14 undervisningen i uh-sektoren. markedsføre og koordinere etableringer av åpne institusjonsarkiv, og herunder vurdere hvorvidt det bør opprettes et norsk SVEP-prosejekt (SVEP samordning av den svenske högskolans elektronisk publicering initiere felles prosjekter for digitalisering av samlinger. vurdere uh-bibliotekets behov for internasjonaliseringsstrategi. bidra til at samarbeidsånden uh-bibliotekene i mellom videreutvikles, og ikke avvikles. prioritere arbeidet med å følge opp Norsk digitalt bibliotek. arbeide for å få fjernet merverdiavgift på elektroniske kunnskapskilder. Konklusjon Som nevnt i innledningen varierer graden av detaljering i de svar som UHR har mottatt i denne kartleggingsrunden. Allikevel er uh-bibliotekenes oppfatning av status relativt sammenfallende, og følgende hovedtendenser kan leses ut av svarene: Uh-bibliotekene har et bevisst forhold til Kvalitetsreformen, og opplever å ha en viktig funksjon ved gjennomføring av reformen. Høgskolen i Finnmark har viet KR stor oppmerksomhet. Her har endringen i undervisernes/ lærernes rolle stått i fokus. Mitt inntrykk er at de sentrale utredninger og meldinger om KR har betydd mye for hvordan reformen er grepet an her. Den noe svake vektlegginga av bibliotekspørsmål i disse dokumentene har blitt gjenspeilet i de lokale prosessene. Men bibliotekets ansatte har likevel engasjert seg for å utvikle våre tjenester i pakt med reformen. Vi føler at reformen er meget relevant for oss, og vi mener reformen helt klart fører til økt behov for bibliotektjenester. Vi betrakter ikke reformen som en omvelting eller brudd med tidligere praksis i biblioteket, men som en forsterking av vår posisjon. (Biblioteket Høgskolen i Finnmark) Uh-bibliotekene mener at Kvalitetsreformen har styrket bibliotekets stilling innad i institusjonen. Selv om det ikke har skjedd store endringer i bibliotekets rolle vil vi hevde at Kvalitetsreformen har gitt økt fokus og bevissthet på bibliotekets bidrag til et godt læringsmiljø i vid betydning. (Biblioteket - Arkitekthøgskolen i Oslo) Samtidig som uh-bibliotekene opplever en styrking av egen posisjon innad ved lærestedet, melder mange om svak integrering i den faglige virksomheten ved institusjonen. Bibliotektenestene i uh-sektoren er stort sett organisatorisk knytt til den administrative delen av verksemda, men har virkeområde mot studie-, undervisning- og forskningsarbeid. Behovet

15 for faste og formelle møtepunkt mellom bibliotek og fagleg leiing/fagleg ansvarlege er viktige for å videreutvikle gode læringsmiljø og velfungerande lærings(ressurs)senter. Utan slike vert det mykje personavhengig ad hoc-arbeid. (Biblioteket Høgskulen i Sogn og Fjordane) Generelt kan det sies at institusjonene har vært for lite opptatt av å inkludere bibliotekene under arbeidet med å implementere Kvalitetsreformen. ( ) Det er derfor viktig at UHRs bibliotekutvalg prioriterer arbeidet med å sikre bibliotekene aksess til den faglige beslutningsstrukturen ved institusjonene. (Universitetsbiblioteket i Tromsø) Svak integrering av biblioteket i moderinstitusjonene er også tatt opp i to rapporter om universitets- og høgskolebibliotekenes fremtid i henholdsvis Sverige og Danmark. I SUHFs rapport nevnt tidligere under punkt tolv heter det: När det gäller den lokala nivån konstateras att biblioteken vid högskolerna över en femtioårsperiod har förvandlats från att vara en resurs för ett begränsat antal forskare til att vara en resurs för lärande för tiotusenfalt flere studenter (utan att för den skull förlora sin betydelse för forskarna). Samtidig med denna betydelsetillväxt och förskjutning har biblioteken i organisatorisk avseende successivt fjärmats från högskolans ledning. En följd härav är att biblioteken och därmed den vetenskapeliga informationsförsörjningen för så vel lärare/forskare som studenter har kommit att tillmätas mindre istället för större vikt for den strategiska utvecklingen av högskolan. Detta forhållande är inte bare egendomlig i en tid när informationsförsörjning av alla slag betraktas som fundamental utan sannolikt också rent kontaproduktivt (Vägar för kunskap, s. 18 ). Rapporten anbefaler SUHF om å: fästa medlemmernas uppmärksamhet på behovet av en lokal, långsiktigt och strategisk samverkan avseende den vetenskapliga informationsförsörjningen mellan den akademiska ledningen för biblioteket i syfte att stärka kärnverksamheterna utbildning och forskning (s. 20). Den danske rapporten fra 2003 Viden til tiden Strategisk perspektiv for danske universitetsbiblioteker utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av det danske Rektorkollegiet skriver: Grunnlæggende handler det ikke om bøger og biblioteksinstitutioner, men om universiteter, deres videnforsyning og videndeling - i den brede anvendelse av videnbegrebet, der nu også har vundet inpas i universitetspolitikken (s. 4). Universitetsbibliotekfunktionen bør fortsat udvikle sig som en integrert del af det enkelte universitet og som et fleksibelt redskab for universitetenes udveksling af viden med omverdenen (s. 11). Uh-bibliotekene opplever at studentene er mer aktive bibliotekbrukere enn tidligere, og merker større bruk av bibliotektjenstene, Etter flere år med tilnærmet stillstand i utlånsstatistikken merker vi nå en økning i utlånet på

16 linje med de andre høgskolebibliotekene. Besøkstallet har også steget tilsvarende. Vi tror dette skyldes nye studieformer som mer prosjekt- og mappearbeid og merker godt økt bruk av ressurser på individuell veiledning. (Biblioteket Høgskolen i Lillehammer) Uh-bibliotekene har behov for utvidet kompetanse innen IT og pedagogikk, som en følge av økt bruk av bibliotektjenestene Biblioteket ønsker å utvikle sin rolle som faglig og pedagogisk veileder for studenter og faglige ansatte. Ut fra dette er det behov for å styrke kompetansen blant bibliotekpersonalet innen pedagogikk og IKT. (Biblioteket Høgskolen i Gjøvik) Flere av Uh-bibliotekene utvikler seg mot å bli læringsressurssentre. Ved Hovedbiblioteket Dragvoll er BIBLAB Universitetsbiblioteket som laboratorium for studentsentrert læring etablert: Det skal være et knutepunkt for IKT, faglig veiledning og informasjonsressurser. For å følge opp studentenes behov for bedre læringsmiljø er det også ved flere av de andre bibliotekenhetene anskaffet pc-utstyr og programmer som gir studentene tilgang til bibliotekets tjenester, skriveprogrammer og internett, og det er satset på flere grupperom og samarbeidsområder. (Universitetsbiblioteket i Trondheim) Uh-bibliotekene knytter ikke utvikling av tjenestetilbudet direkte opp mot Kvalitetsreformen, men denne sies allikevel å støtte opp om den utviklingen som har foregått. Generelt kan man si at biblioteket ved Høgskolen i Østfold over tid har endret rolle for å møte krav som nå stilles av Kvalitetsreformen, men dette har i stor utstrekning skjedd i forkant av reformen. (Biblioteket Høgskolen i Østfold) Som det fremgår av vår tilbakemelding, har kvalitetsreformen i første rekke betydd en forsterkning av den utviklingen bibliotektjenestene ved HiO har satset på siden 1994/1995. (Biblioteket Høgskolen i Oslo) Bibliotekutvalget mener disse tilbakemeldingene gir et godt grunnlag for videre arbeid med utfordringer som bibliotekene møter ved oppfølging av kvalitetsreformen. Utvalget vil bruke oppsummeringen til å informere UHR og medlemsinstitusjonene om det arbeidet bibliotekene gjør, både i forhold til Kvalitetsreformen spesielt, men også i forhold til biblioteket som en del av det akademiske serviceapparatet generelt.