2 8 DES Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2011 HORDAI AND FYLKESKOMMUNE. Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Marit Huuse VÅR REF. 10/ ARK. Forvaltning DERES REF. INNVALGSTELEFON TELEFAX DERES DATO VÅR DATO Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen HORDAI AND FYLKESKOMMUNE Saknr.Zo^ OOWgfelDok.nr. ou 2 8 DES 2010 Arkivnr. é^so Saksh. Eksp. U.off. 1 Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2011 Den regionale kulturmiimeforvaltningen og Riksantikvaren skal sammen bidra til å realisere de nasjonale målsetningene på kulturminneområdet. Riksrevisjonen påpeker i sin rapport fra 2009 behov for å utvikle en mer samordnet forvaltning med felles målforståelse og felles rapporteringssystemer. Gjermom dette bør kulturminneforvaltningen utvikle felles praksis og større grad av likebehandling. Som del i dette arbeidet, utformer Riksantikvaren årlig prioriteringer for kulturminneforvaltningen. Sametinget og den enkelte fylkeskommune melder irm sine satsingsområder og utfordringer i forhold til de nasjonale målene. Føringer fra statsbudsjettet for Prop.l S ( ) er strukturen på de nasjonale målene for kulturminnefeltet endret. De opprinnelig tre nasjonale målene er nå delt opp i fem mål. Samtidig er det arbeidet fram nye indikatorer for målene. Målsettingene ligger fast, men den nye strukturen gir bedre sammenheng mellom mål og indikatorer. Når det gjelder budsjettsituasjonen for kulturminnefeltet, er det to større endringer: 1. "Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen" er et nytt satsingsområde fra Verdiskapingsprogrammet blir ikke videreført i en fase 2 i budsjettet er det avsatt noe midler til formidling av resultater fra fase 1, til Pilegrimsleden og til utredning av grunnlaget for en eventuell fase 2. Riksantikvaren har for øvrig fått i oppgave av Miljøverndepartementet å koordinere og lede etableringen av et midlertidig nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim i Målet om at kulturminner og kulturmiljøer skal tas i bruk som viktig ressurs for samfurmsutviklingen, fastholdes imidlertid. Den regionale kulturminneforvaltningen må merke seg og følge opp de nasjonale mål regjeringen har fastsatt på bakgrurm av Stortingets tidligere beslutning. Riksantikvarens føringer for 2011 i forhold til de nasjonale målene Nasjonalt mål 1: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overskride 0,5 % innen år Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å nå dette målet. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

2 Riksantikvaren forventer at regionalforvaltningen: vektlegger plansaksarbeidet, jf de særlige utfordringene som følger av ny plan- og bygningslov ivaretar sitt ansvar for sikring av kulturmiimehensyn i plansaker og byggesaker og oversender saker til Riksantikvaren når nasjonale kulturminneinteresser er truet og fylkeskommunen/sametinget ikke reiser innsigelse/påklager følger opp kommunenes planarbeid med særlig vekt på arbeid med 1) planstrategier (jf krav om planstrategi etter kommxmevalget) 2) kommunedelplaner for kulturminner som sentralt virkemiddel for kommunens kulturminnearbeid - hensynssoner for km i ny arealdel ved rullering tar i bruk og formidler Riksantikvarens veiledere og DlVE-analysen (kulturhistorisk stedsanalyse) i eget veiledningsarbeid. Vi anbefaler god samkjøring med planveiledningsarbeidet fra plan-/arealavdeling. Vi ønsker også tilbakemelding om erfaringene med bruken av Riksantikvarens planveileder. legger NB!-registeret (Riksantikvarens register over de viktigste nasjonale interesser i byer)til grunn for sine planinnspill arbeider med regional utvikling og næringsutvikling med kulturminner som ressurs og premissgiver. Riksantikvaren ønsker tilbakemelding på hvordan regionalforvaltningen arbeider med dette området, og vi komnier med en forespørsel i løpet av våren 2011 er aktive i oppfølgingen av utvalgte kulturlandskap i jordbruket og virkemidlene i landbruket er aktive i forhold til Kulturmirmefondet som et viktig økonomisk virkemiddel utvikler samarbeidet mellom friluftslivs- og kulturminnearbeidet. Fylkeskommimene fikk i 2010 overført ansvaret for friluftsliv I henhold til den nye naturmangfoldsloven skal det i alle frednings- og dispensasjonssaker etter kulturminneloven også utredes konsekvenser for natur og artsmangfold. Riksantikvaren skal i samarbeid med MD utarbeide "hjelpeverktøy for saksbehandlere i kulturmiimeforvaltningen" i disse sakene. Nasjonalt mål 2: For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 prosent innen Riksantikvaren forventer at regionalforvaltningen: bidrar til å sikre arkeologiske kulturminner i et langsiktig perspektiv, blant armet gjermom tidlig involvering, aktiv bruk av bestemmelsene i plan- og bygningsloven, jf. Res. mål 1, skjøtsel og formidling fører en tydelig og forutsigbar forvaltning av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer i tråd med gjeldende nasjonale føringer begrenser bruken av registreringsmetoder som medfører inngrep til det son\ er nødvendig for å definere og avgrense kulturminnet og avklare konflikt legger inn, ajourfører og kvalitetskontrollerer data i Askeladden og i KOSTRA oppdatere status i Askeladden på kulturminner som har behov for sikring (jf. post 78) følger Riksantikvarens "veileder for saksbehandlingsrutiner, arkeologi" i dispensasjonsbehandlingen bidrar aktivt i oppfølgingen av Riksantikvarens strategiske plan for forvaltningen av arkeologiske kulturmirmer og kulturmiljøer, gjermom deltakelse og innspill til: o kriterieutvikling o oppgavefordeling og forenkling o styrking av kommunenes kompetanse

3 følger opp samarbeidsplikten etter ansvarsforskriften og bidrar til god informasjonsflyt mellom aktørene i forvaltningen anmelder brudd på kulturminneloven, jf. Riksantikvarens retningslinjer av 14. august AUe anmeldelser skal sendes i kopi til Riksantikvaren. Det samme gjelder dommer, forelegg, påtaletinnlatelser og henleggelser, jf. retningslinjene 20. Riksantikvaren trenger denne dokumentasjonen bl.a. for utarbeiding av statistikk på området. Dette punktet gjelder også for automatisk fredete byggverk og alle vedtaksfredete kulturminner. Nasjonalt mål 3: Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet irmen For å kunne oppnå dette målet, må kunnskapen om verneverdige kulturmirmer fordelt på geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde bli bedre. Riksantikvaren forventer at regionalforvaltningen: overholder framdriftsplanen for arbeidet med fredningsgjeruiomgangen bidrar til arbeidet med å utvikle en effektiv og faglig god metode for arbeidet med fredningssaker bidrar i det videre arbeidet med fredningsstrategien for å identifisere kulturminner og miljøer som mangler på dagens fredningsliste, for eksempel irmenfor områdene kystkultur, teknisk-/industrielle kulturminner og steder knyttet til viktige historiske hendelser, som f. eks. områder og anlegg som er tilknyttet utenlandske krigsfanger. som hovedregel bare igangsetter nye fredninger når de sikrer økt representativitet avslutter pågående fredningssaker. 1 midlertidige frediiinger starte opp fredningssak eller oppheve midlertidige fredningsvedtak Fylkeskommunene skal i løpet av 2011 vurdere hvilke type bygninger og anlegg som er underrepresentert på fredningslisten, jfr. Riksantikvarers fredningsstrategi - første del - Om prosessen og prioriteringer 2011 og Fylkeskommunene og Sametinget skal i løpet av 2011 foreslå aktuelle områder egnet som kulturmiljøfredninger Nasjonalt mål 4: Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen og Nasjonalt mål 5: Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen Det er 10 programmer for sikring av kulturmirmer. Programmene omfatter: 1. fredete kulturmiruier i privat eie 2. samiske kulturminner 3. stavkirkene 4. verdensarven 5. tekniske og industrielle kulturminner 6. brannsikring av historisk trebebyggelse 7. fartøy 8. ruiner 9. bergkunst 10. skjøtsel av utvalgte arkeologiske kulturminner Det meste av tilskuddspostene går til programmene.

4 Riksantikvaren forventer at fylkeskommunene tar hovedansvaret for gjennomføring av program 1. Dette innebærer blant armet prioritering og aktiv oppfølging, også av eiere uten eget initiativ, planmessig istandsetting og oppfølging av alle fredete bygninger i privat eie, god tilskuddsforvaltning, oppdatering av tilstandsgrad og rapportering. Manglende fremdrift, rapportering eller oppdatering av tilstandsgrad vil føre til omprioritering av ressurser regional forvaltning bidrar med prioritering, gjennomføring og rapportering innertfor programmene 9 og 10 regional forvaltning følger opp fartøyvemplanen (program 7) når den er godkjent i desember regional forvaltning bidrar til å nå målet for verdensarvstedene, som irmebærer at de skal være i best mulig stand, ha best mulig forvaltning og best mulig formell beskyttelse (program 4) Sametinget er aktive i arbeidet med å følge opp samisk bygningsarv (program 2) Sametinget skal i løpet av 2011 og 2012 i samarbeide med Riksantikvaren identifisere automatisk fredete samiske bygninger. regional forvaltning er pådrivere iimenfor sitt ansvarsområde for program 6 For programmene 3,5 og 8 deltar regionalforvaltningen i varierende grad. Riksantikvaren vil understreke at dette er viktige arenaer for kompetanseutvikling hvor regional forvaltning er velkommen til å delta. Områder som Riksantikvaren har særlig fokus på i perioden De nasjonale målene er alle rettet inn mot For å nå målene kreves det systematisk og plamnessig arbeid. Riksantikvaren har i første del av perioden, fram mot 2012, valgt å fokusere særlig på: 1. Avklaring av roller og rammebetingelser 2. Kvinnskapsløft for kulturminneforvaltningen 3. Tidlig og tydelig kommunikasjon Dette arbeidet angår og vil påvirke Sametingets og fylkeskommunenes arbeid i perioden. 1. Avklaring av roller og rammebetingelser iimef or kulturminnevernet Riksrevisjonen påpeker i sin rapport at det er utfordringer knyttet til hvordan kulturmirvneforvaltningen er organisert. Riksantikvaren skal tydeliggjøre regional kulturminneforvatnings rolle som myndighetsruvå på kulturminnefeltet, herunder avklare nødvendige rammebetingelser, og i oppfølgingen av de gjennomførte dialogmøtene med regionalforvaltningen, innen 2012 gi en vurdering av fylkeskommunens rolle som regional kulturminneforvaltning. Det er nødvendig å gjennomføre visse endringer av rolle- og ansvarsfordeling løpet av 2011 vil regionalforvaltriingen få større ansvar i enkle dispensasjonssaker irmenfor arkeologi. Det vil bli gjermomført et prøveprosjekt med 6 utvalgte fylkeskommuner/ev. Sametinget våren Riksantikvaren har utarbeidet utkast til fartøyvemplan der det foreslås å legge deler av arbeidet med verneverdige fartøy til regionalforvaltningen. Dette vil bli avklart i løpet av En arbeidsgruppe under ledelse av Riksantikvaren vil evaluere kirkerundskrivet og eventuelt foreslå endringer i ansvar og roller. 4. Ytterligere delegering av tilskuddsmidler vil bli vurdert.

5 2. Kuimskapsløft for kulturminneforvaltningen, med følgende syv delprosjekter: 1. Oppgradering av Askeladden 2. Etablering av digital kulturminneportal for utvekslingen av iriformasjon 3. Utvikling av standard databaseverktøy for registrering av lokale kulturminner 4. Utvikling av system for lokale registreringer av verneverdige kulturminner 5. Etablering av miljøovervåkingsprogram for verneverdige kulturmirmer 6. Styrking av kommunal kompetanse 7. Registrering av automatisk fredede samiske bygninger 3. Tidlig og tydelig kommunikasjon, blant annet for å få kommuner og relevante sektorer til å øke bevisstheten om kulturminner som en bruksressurs. 1. Det er viktig at begrepet "verneverdig" defineres klarere til det som er regulert til bevaring/hens5mssoner og de eiendommer for øvrig som er identifisert til å være verneverdige for eksempel i kommimedelplan, kulturmirmeplan eller aimet register. Se også Riksantikvarens brev til kommimene ved ordfører om fritak for eiendomsskatt av Riksantikvaren skal i løpet av 2011 ferdigstille en kriterieliste for "nasjonal verdi" og gi ytterligere veiledning i forhold til hva som er av regional og lokal verdi behandling av dispensasjonssaker skal forvaltningen så langt mulig forsøke å imøtekomme eieres og brukeres behov for bruk av bygningen så sant dette ikke reduserer sentrale verdier i kulturminnene. 3. Det er viktig at Sametinget/fylkeskommunen søker allianser med viktige aktører som kan være støttespillere i kulturminnearbeidet regionalt, for eksempel aktører innenfor næringsliv, reiseliv, frivillige organisasjoner og andre offentlige instanser. Museumssektoren er en spesielt viktig alliansepartner, og kulturminneforvaltningen bør utvikle samarbeidet her ytterligere. 4. Riksantikvaren vil også øke den direkte dialogen med regionalforvaltningen gjennom besøk og møter med fylkenes politikere og administrasjon og gjermom hyppigere fellesmøter/samlinger om strategi og styring hos Riksantikvaren. Nytt møte med faglige ledere av fylkeskommunal kulturmirmeforvaltning og Sametinget vil bli gjermomført våren Riksantikvaren vil i samarbeid med regional forvaltning vurdere om riksantikvaren skal gjermomføre ytterligere formelle fylkesbesøk og besøk i fylkestingene før eller etter nytt fylkestingsvalg høsten Særlige utfordringer for regionalforvaltningen i Hordaland Ovenfor er det vist til sentiale føringer innen kulturmirmeforvaltningen. Det er flere måter å nå målene på, og det er ønskelig at den enkelte regionalforvaltning kommer med sine egne løsninger. Andre satsningsområder kan selvfølgelig også vektiegges, men skal ikke fortrenge arbeidet som relaterer seg til nasjonale mål med tilhørende indikatorer. Hordaland fylkeskommune har en fylkesdelplan for kulturminne for perioden som skal revideres, og en fylkesdelplan for museum for perioden som er under revisjon. Riksantikvaren erfarer at slike overordnete planer for kulturminnefeltet fører til større synliggjøring av fylkeskommunenes kulturmirmepolitikk, samtidig som den gir grurmlag for en samlet og bærekraftig forvaltning av kulturminnene. Riksantikvaren mener at det er positivt at fylkeskommxmen får mulighet til å rullere disse to regionale planene. Over har vi kort omtalt fredningsstiategien. Riksantikvaren vil oppfordre fylkeskommunen til å integrere prinsippene fra fredningsstrategien i sitt arbeid med rulleringen av regional plan for kulturmirmer. Fylkeskommunen bør også vurdere om planer for framtidig arbeid med de to regionale planene skal innlemmes i regional planstrategi som skal utarbeides i 2011/2012.

6 Riksantikvaren vil framheve det gode arbeidet som gjøres i Hordaland fylkeskonunune når det gjelder kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen har en allsidig og dyktig stab som til sarrunen representerer et av Norges viktigste antikvariske fagmiljøer. Kulturmirmeforvaltningen i Hordaland har en stor bredde og er, etter Riksantikvarens erfaring, godt politisk forankret. Vi har bedt fylkeskommunen spille irm særlige utfordringer og satsinger. Hordaland har spilt inn følgende: Særlige utfordringer for Hordaland fylkeskommune i forhold til nasjonale mål Skaffe til veie oppdatert dokumentasjon av kulturmirmer til saksbehandling og overvåking Kompetansebygging i kommunene Skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturmirmer Vedlikehold av nyere tids kulturminner Landskap og kulturmirmer - oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen Særlige satsinger i Hordaland fylkeskommune knyttet mot de nasjonale målene Styrka samhandling med kommunene og niuseene Avslutte av igangsatte fredningssaker (prosjekt fredningsgjermomgangen) Istandsetting av fredete bygg i private eie Forvaltning av krigsminner Kulturminneplan for Hardangervidda nasjonalpark Riksantikvarens kommentarer Vi ser at de punkter som fylkeskommimen framhever, er krevende utfordringer for forvaltningen. Satsingene er viktige bidrag i forhold til utfordringene. Riksantikvaren ønsker de nærmeste årene å arbeide aktivt med kompetansebygging i kommunene. Vi håper å få mulighet til å bidra til at kompetansen i kommunene øker, og at dette også vil lette arbeidssituasjonen for fylkeskommimene. Riksantikvaren ser skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner som en viktig utfordring i kulturminneforvaltningen. Gjennom en aktiv formidling kan det lokale engasjementet for kulturminner økes. Riksantikvaren har forståelse for at ressurssituasjonen når det gjelder istandsetting av fredete bygg og anlegg, er bekymringsfull. Vi har også notert oss at tilstanden til de fredete byggene i Hordaland ofte er verre enn forutsatt. Riksantikvaren arbeider for at det skal bli tilstrekkelig med midler til at målet om en normal vedlikeholdssituasjon i 2020 kan nås. Riksantikvaren vil i 2011 arrangere et strategimøte med sentrale aktører om håndverkskompetansen. Riksantikvaren vil framheve at Hordaland på flere måter har vært et foregangsfylke i arbeidet med landskap, bl.a. gjermom prosjektet "Landskap i plan" som fylkeskommunen og fylkesmannen har samarbeidet om. Riksantikvaren arbeider aktivt med landskap i flere sammenhenger, både når det gjelder å bruke verktøyene i plan- og bygningsloven for å ta vare på landskap, og metoder for å analysere landskap i konsekvensutredninger. Vi er i gang med å utarbeide veiledningsmateriell knyttet til konsekvensutredning av kommuneplanen sammen med Direktoratet for naturforvaltning. Vi håper dette kan bidra inn i det arbeidet fylkeskommunen allerede gjør med landskap og oppfølgingen av den europeiske landskapskonvensjonen.

7 Å styrke samhandlingen med kommunene og museene er et godt tiltak som vil bidra til en bedre kulturmirmeforvaltning, og en god bruk av lokale og regionale ressurser. Riksantikvaren ser også den utfordringen som ligger i forvaltningen av våre krigsminner. Disse er ofte dårlig registrert, selv om det kan foreligge omfattende lokal kunnskap. Riksantikvaren er involvert i arbeidet med å utarbeide en håndbok i registrering av lokale kulturmirmer. Vi håper at derme kan inspirere også til lokal registrering av krigsmirmer. Vi vil avslutningsvis framheve organiseringen og gjeimomføringen av skjøtsel, tilrettelegging av ferdsel, og produksjon av skilt på Rimsvarden i Fitjar og gravfelt ved Halsnøy kloster. Disse to prosjektene har satt positiv oppmerksomhet på arkeologiske kulturminner og er gjort i samarbeid med landbruksstyresmakter, kommuner, museer og gnmneiere. Det er flott å få til et slikt bredt samarbeid. Det er viktig at fylkeskommunen prioriterer å igangsette fredningssak eller oppheve de midlertidige fredningene og i løpet av 2011 fullfører et antau saker som er under arbeid, etter nærmere dialog med Riksantikvaren. Når det gjelder utfordringene knyttet til uavsluttede fredningssaker, vil Riksantikvaren følge opp dette spesielt i Vi planlegger bl.a. en workshop med gjermomgang av sakene med faglig støtte for å bidra til god og effektiv gjermomføring. Ifølge våre oversikter gjelder dette følgende saker: Midlertidige fredninger: Kommune fredningssak oppstart midl.fred. Bergen Sandviksboder 76a, Lehmkuhlboden 22.4, jf Bergen Sandviksboder 3, Haukedalsboden 22.4 jf Bergen Sandviksboder , jf Bergen Sandviksboder , jf Bergen Sandviksboder , jf Bergen Sandviksboder 71 a 22.4, jf Bergen Sandviksboder , jf Tysnes Årbakka (gravsted m/bautasteiner) 22.4jf Bergen Parkveien jf Bergen Reimers & Søns eftf. AS, tobakksbutikk, Torvalm Bergen Sandviksboder jf Odda Smie, røyr- og motorverksted på smelteverkstomta i Odda 22.4 jf Bergen Lars Hilles gt Fredningssaker under arbeid: Kommune fredningssak oppstart Etne Stødle, Sørheim, Austrheim (Stødleterrassen) 19(15) Bergen Sandviksboder 78b, Holmefjordboden 15(22.4) xx Bergen IVIåseskjæret 10, Sandviksboder 81, IVIåseskjærbod Bergen Forum kino, Fjøsangerveien Bergen Rådhuskvartalet, del av Bergen Vaskerelven Bergen Telegrafen inkl fortau, Christiesgt 3a/0lav Kyrresgt 8/Rådh. 15, Granvin Ystås, gnr115 15,

8 Å avslutte igangsatte fredningssaker og ferdigstille fredningsgjermomgangen er viktig for å få til en god forvaltning av de vedtaksfredete kulturmiimene i åra framover. )\^KJ<^^ Marit Huu^ avdelingsdirektør ^