Utkast Forvaltningsplan for Rødberg marine verneområde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast Forvaltningsplan for Rødberg marine verneområde"

Transkript

1 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Utkast Forvaltningsplan for Rødberg marine verneområde Rissa kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport nr. x/2015

2 Innhold Forord Innledning Områdebeskrivelse Tilgrensende verneområder Naturmangfoldloven Historikk Verneprosess Brukshistorie Dagens status Kunnskapsstatus Verneverdier... 8 Korallrevet Rødberg... 9 Grønningsbukta Prestbukta Arter og naturtyper på Rødlista Fremmede arter Sjøpattedyr Bruk av området Pågående tiltak i verneområdet Forvaltning av Rødberg marine verneområde Miljørettslige prinsipper som retningslinjer i forvaltningsplanen Trusler mot verneverdiene Innenfor verneområdet Utenfor verneområdet Bevaringsmål, planlagte tiltak og skjøtsel Retningslinjer for brukerinteressene i Rødberg marine verneområde Fiske og havbruk Båttrafikk, småbåthavner og oppankring Landbruk Jakt og fangst Tekniske anlegg og andre fysiske inngrep Friluftsliv, undervisning og formidling Forskning Oppsyn og administrasjon i Rødberg marine verneområde Tiltak Generelle retningslinjer for saksbehandling Utenforliggende virksomhet

3 Oppfølging av ulovligheter håndheving og sanksjoner Kilder Vedlegg Vedlegg 1 Verneforskrift for Rødberg marine verneområde Vedlegg 2 Foreslått vernekart Vedlegg 3 Forskrift om fredning for Grønningsbukta naturreservat, Rissa kommune og Spesielle skjønnsforutsetninger/avtaler av Vedlegg 4 Naturtype og artsmangfold Vedlegg 5 Bevaringsmål med tilstandsvariabler og overvåkningsmetodikk Vedlegg 6 Samlet tiltaksbeskrivelse med kostnadsoverslag og fremdriftsplan 50 Vedlegg 7 Begrepsforklaring Forord Rødberg marine verneområde i Rissa kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx i medhold av naturmangfoldloven 39. Verneområdet dekker et sjøareal på ca. 16 km 2 og består av rike korallforekomster samt næringsrike bløtbunnsområder som er viktige funksjonsområder for blant annet fugl og fisk. Verneverdiene er knyttet til bevaring av helheten i Rødberg, områdets økologiske funksjon som med sitt korallrev og rike bløtbunnsområder, gir et relativt rikt og mangfoldig plante- og dyreliv og som igjen gjør Rødberg til et svært viktig næringssøksområde for fugl og fisk. De aktivitetene som i dag foregår i og rundt Rødberg er ingen stor trussel mot verneverdiene. Store fremtidige utbyggingsplaner, utfyllinger o.l. vil derimot være en stor trussel. Derfor er det ikke tillatt med slike aktiviteter i verneområdet. Forvaltningsplanen skal utdype vernereglene og sikre at naturverdiene blir ivaretatt, og gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, eventuelle tilrettelegging m.m. Utkast til forvaltningsplan er utarbeidet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som også har hatt ansvaret for å utarbeide verneforslag for Rødberg, med gode innspill fra Rissa kommune og referansegruppen for Rødberg marine verneområde og NTNU. Hvem som blir forvaltningsmyndighet for området blir bestemt av Miljødirektoratet. Oppstartsmeldingen for arbeidet med forvaltningsplanen ble sendt ut til grunneiere og andre berørte parter den Planen ble sendt ut på høring den xx med frist xx. Planen skal revideres hvert 10 år eller tidligere ved behov. 2

4 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Forskrift om Rødberg marine verneområde i Rissa kommune ble fastsatt ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx i medhold av naturmangfoldloven. Verneformålet til Rødberg marine verneområde Formålet med Rødberg marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåkning. Rødberg er en strømrik lokalitet som omfatter en spesiell geologisk struktur med grunne spektakulære forekomster av korallrev (bygd opp av øyekorall Lophelia pertusa) med et rikt biologisk mangfold, samt grunne sjøområder med tilhørende rik bunndyrsfauna ved Grønningsbukta og Prestbukta. Verneverdiene knyttes til bevaring av helheten i Rødberg, områdets økologiske funksjon som med sitt korallrev og bløtbunnsområder, gir et relativt rikt og mangfoldig planteog dyreliv og som igjen gjør Rødberg til et svært viktig næringssøksområde for fugl og fisk. Verneformålet knytter seg til overflaten, sjøbunnen og vannsøylen. Rødberg er et havstykke som ligger mellom Grønningsbukta i vest og Prestbukta i øst, på nordsiden av Trondheimsfjorden i Rissa kommune. Stadsbygd ligger like ved (se figur 1) og kommunesenteret Rissa ligger ca.14 km nord. Rødberg marine verneområde omfatter ca. 16 km 2 og er en strømrik hardbunnslokalitet med rike korallforekomster, samt 2 rike bløtbunnsområder på grunnere vann. Fra Rødbergneset går det en bratt undersjøisk fjellrygg ned til mer enn 500 m dyp. Denne fortsetter som en mindre bratt rygg ca. 2 km sørover fra Rødberg. 3

5 Figur 1:Sjøkart over foreslått grense for Rødberg marine verneområde (lilla skravering). Eksisterende verneområdet Grønningsbukta naturreservat med rød skravering. 4

6 Strømforhold Strømmen i verneområdet er svært sterk, spesielt på dypere vann der hvor korallene lever. I 2013, perioden 10.april 20.mai, ble det gjennomført noen strømmålinger utenfor Rødbergneset. Målingene viste at det er «svært sterk strøm» med gjennomsnittlig strømhastighet på 14,1 og 12,8 cm/s på henholdsvis 4 og 9 meter dyp. Den maksimale strømhastigheten ble målt til 65,2 og 50,3 cm/s på de samme dypene, og strømmen går hovedsakelig i retning vestnordvest på 4 m dyp og mer jevnt fordelt mellom nordvestlig og sørøstlig retning på 9 m dyp, men med en liten overvekt mot nordvest (Brekke & Johnsen 2013). Det må nevnes at strømmen trolig vil variere gjennom året, så det er tvilsomt at disse tallene viser et gjennomsnitt for hele året. I de dypere områdene der hvor korallrevet ligger, har det blitt utført svært lite målinger, bare noen få som ble utført i krigstiden. Men det er utført målinger på lignende lokaliteter i Trondheimsfjorden på 70-tallet. Ved Agdenes er det målt tidevannsstrømmer på opp til 100 cm/s. i 100 m dyp og dypere. Over Tautraterskelen er det i 80 m dyp målt opptil 70 cm/s og gjennom Skarnsundet kan vannet i samme dyp i sundets vestside ha en hastighet på 104 cm/s Vi kan anta at strømmen trolig er like sterk i Rødberg som i Agdenes, da lokalitetene er svært like (Jacobsen 1983). Marint plante- og dyreliv De strømrike forholdene i tillegg til spesielle geologiske formasjoner på havbunnen gir et grunnlag for et svært rikt plante- og dyreliv i Rødberg. På korallrevet er det registrert minst 15 av de 17 kjente norske korallartene. Totalt er over 600 marine arter registrert her. I tillegg er de store bløtbunnsområdene i Grønningsbukta og Prestbukta viktige funksjonsområder for fugl i området. Her er det registrert over 160 fuglearter der 30 av disse står på den norske rødlisten. Kapittel 4.2 «Verneverdier» gir en grundigere gjennomgang av det rike planteog dyrelivet i Rødberg. Eiendomsforhold Inne ved Grønningsbukta og Prestbukta går vernegrensen opp mot midlere høyvann (normal fjære), og dermed inngår privat grunn ut til marbakken eller der marbakken ikke kan påvises, til 2 meters dybde ved middels lav vannstand. Grunneier bestemmer over egen tomt under vann tilsvarende vanlig tomt på land. Det betyr at grunneier bestemmer over bruken i fjæra. Det gjelder for eksempel også flytebrygger som ligger oppå vannet. Forskriften for Rødberg marine verneområde opphever ikke eiendomsretten, men verneforskriften setter rammer for bruk og fysiske tiltak i området. Ifølge plan- og bygningsloven ( 1-8) skal det i 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag, tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. 1.2 Tilgrensende verneområder Grønningsbukta naturreservat er et våtmarksområde på 588 daa, hvorav ca. 490 daa av vannarealet ligger innenfor Rødberg marine verneområde. Det vil si at både verneforskriften for Grønningsbukta naturreservat og Rødberg marine verneområde vil gjelde for dette sjøarealet. 5

7 Grønningsbukta naturreservat ble opprettet ved kgl.res og revidert Verneformålet i Grønningsbukta er knyttet til våtmarksområdets plante- og dyreliv, da spesielt strandenger og fugleliv. Verneforskrift for Grønningsbukta naturreservat ligger som vedlegg 3. 2 Naturmangfoldloven Forskriften for Rødberg marine verneområde er hjemlet i naturmangfoldloven. Kapittel II i naturmangfoldloven inneholder alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Dette inkluderer forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter som også gjelder innenfor verneområder, naturmangfoldloven 4 og 5. Det følger av naturmangfoldloven 7 at de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og at det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt. Arbeidet med forvaltningsplanen er vurdert opp mot de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven ( 8-12), se kapittel Historikk 3.1 Verneprosess Rødberg var ett av 41 områder som ut fra naturfaglige kriterier ble tatt med i «Utredning DN Nr , Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge». De utvalgte områdene ville til sammen ivareta viktige marine naturverdier, og variasjonen i marin natur. I 2001 ble det opprettet et rådgivende utvalg som kom med forslag om hvilke områder som burde inngå i en nasjonal marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet. Endelig tilrådning fra rådgivende utvalg kom i 2004, og Rødberg var blant 36 områder som ble anbefalt tatt med i første fase av en nasjonal marin verneplan. Oppstartsmelding for vern av Rødberg marine verneområde ble sendt ut høsten I 2014 fikk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i oppdrag å utarbeide verneforslag for til sammen 4 marine verneområder i Trondheimsfjorden; Skarnsundet og Børgin i Nord-Trøndelag og Gaulosen og Rødberg i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har hatt ansvaret for å utarbeide verneforslag for Rødberg. Verneforslaget og forvaltningsplanen ble sendt ut på høring samtidig mai Rødberg ble vernet ved kgl.res. som et marint verneområde den xx.xx.xxxx. 6

8 3.2 Brukshistorie Det er funnet helleristninger på gården Stykket i nærheten av Rødberg, som stammer fra eldre steinalder ca f. kr. Man kan anta at det har bodd mennesker ved Rødberg siden den tid. Rundt året 960 ble Stadsbygd et skipsrede. Kongen gir bygda ansvar for å ha et leidangsskip som ble utrustet med våpenføre menn. I 1177 gikk kong Sverre på land på Rødberget og holdt krigsråd før han gikk til angrep på Nidaros. I 1198 var det et slag mellom kong Sverre og baglerne utenfor Stadsbygd. På 1600 tallet ble det holdt militære øvelser i Prestbukta ved utløpet av Prestelva. Fiske og sjøfart Det har tidligere vært et notfiske etter sild og laks, men dette har det ikke vært åpnet for i de siste årene. Ellers har området bare vært åpnet for et begrenset garnfiske, samt at det har blitt fisket noe etter kveite, torsk, sei, breiflabb, leppefisk, krabbe og uer. Flere gårdsbruk i området hadde aurestøer og linesetting som man kan se spor etter i dag. Rødberget har tidligere vært havn for rutetrafikk i Trondheimsfjorden. Fra tallet til 1914 var Rødberget et av stoppestedene til rutebåter, blant annet «Nidelv» som var den første hjulbåt drevet av damp i rutetrafikk i Trøndelag. Bilde 1: Deler av Rødberg sett fra Prestbukta. Foto: Ellen Arneberg Landbruk Det har sannsynligvis vært drevet jordbruk på landområdene rundt Rødberg i minst to tusen år. Man kan anta at de første menneskene som bosatte seg her startet først med fiske før de lærte seg å drive jordbruk. Opp gjennom tidene har store omveltninger skjedd i landbruket med hensyn på redskapsbruk og produksjon, noe som igjen trolig har forandret landskapet. 7

9 Forskning Rødberg er nok mest kjent gjennom tidene som en «klassisk» forskningslokalitet, og mange nye arter for vitenskapen er beskrevet fra dette området. Konservator Vilhelm Storm ved Det Kgl. Norske Vitenskabers Selskab begynte undersøkelser i Trondheimsfjorden i 1872 og drev innsamling nesten hver sommer frem til 1900 langs Rødbergryggen. Han fant en rekke av de norske korallartene i bergskråningene sammen med en stor artsrikdom av organismer fra andre grupper. Konservatorene Ole Nordgård og Carl Dons fortsatte undersøkelsene på Rødberg fra I de senere årene har Rødberg vært brukt som lokalitet for spesielle forskningsprosjekter for forskere fra Trondhjem biologiske stasjon (NTNU). En forsiktig innsamlingspolitikk har vært benyttet og man har ikke samlet materiale til undervisning fra denne lokaliteten. 4 Dagens status 4.1 Kunnskapsstatus Marine arter Rødberg har blitt forsket på siden 1872, som nevnt i forrige kapittel. Siden den tid har forskere, spesielt fra forskningsmiljøet i Trondheim, brukt korallrevet til å skaffe seg mer informasjon om korallenes biologi. I tillegg finnes det også publiserte forskningsrapporter fra Grønningsbukta i forbindelse med utredning av vernet på tallet. Se kapittel 7 «Kilder». Fugledata Innsamling av fugledata fra området startet på 70-tallet gjennom vintertellinger av sjøfugl. Mange av disse kartleggingene ble utført av Ole Reitan på tallet. Noe av disse dataene er ikke publisert. Spesielt gjelder dette fugletellinger mellom Rødberg og Slakken. Det meste av fugleobservasjoner på 2000-tallet, fra hele verneområdet pluss Grønningsbukta naturreservat, finnes på Artsdatabankens (http://artsdatabanken.no/) Artskart og Artsobservasjoner. Her kan man også finne mye data som har blitt samlet inn fra korallrevet. Det finnes også mye fugledata, spesielt fra Prestbukta, som pr i dag ikke er publisert. 4.2 Verneverdier Rødberg har det største mangfoldet av flora og fauna i Trondheimsfjorden. Totalt er minst 2/3 av de marine artene i fjorden registrert her, minst 600 arter, og det finnes både sørlige og nordlige arter som overlapper med sine utbredelsesgrenser. Minst 15 av de 17 kjente norske korallartene er påvist, sammen med en artsrikdom av mollusker, børstemarker, krepsdyr, pigghuder og sekkdyr. De sterke tidevannsstrømmene som vesentlig går i vestlig retning, fører med seg både organisk materiale og plankton, og bidrar til det rike dyrelivet på denne lokaliteten. Den største verneverdien i Rødberg er det store korallrevet som ligger i skråningen utenfor Rødbergneset. I tillegg er det rike bløtbunnsområder i Grønningsbukta og Prestbukta. Se vedlegg 4. 8

10 Korallrevet Rødberg Korallrev er et spesielt økosystem som er bygd opp av kalkskjeletter av samfunnsbyggende koralldyr. Korallrev omfatter områder på havbunnen dominert av levende og døde steinkoraller, som Lophelia pertusa (bilde 2), samt alle organismer som lever i havet og er nært knyttet til korallforekomstene. I motsetning til tropiske korallrev, er Rødberg som andre norske korallrev et kaldtvannskorallrev. Kaldtvannskorallrev er ikke avhengige av lys og i Trondheimsfjorden finnes det korallrev fra m dyp (Skarnsundet i Trondheimsfjorden) til om lag 600m ved Agdenes. Temperaturområdet for Lophelia er 4-9 grader og den må ha en salinitet på over 32. Kaldtvannskoraller lever i motsetning til de tropiske gruntlevende koraller, ikke i symbiose med alger, og ernærer seg i stedet på zooplankton og næringspartikler i vatnet. Sterk vannstrøm fører til at flere potensielle byttedyr og næringspartikler flyter forbi, og kaldtvannskoraller trives best der strømmen er forholdsvis sterk. Dette er også grunnen til at koraller finnes på så grunt vann inne i fjordene. Bilde 2: Eremittkreps på Lophelia Foto: Erling Svensen Korallene vokser på ryggen og hardbunnen i Rødberg. Revet kan deles inn i 3 soner (se figur 2): 1. Øverst finner vi for det meste levende steinkoraller (Lophelia pertusa) med bare få andre arter, som hornkorallene sjøtre og risengrynskorall litt lengre ned. 2. Nedenfor finnes en sone dominert av døde og delvis nedbrutte koraller som danner et strukturelt komplekst habitat. Her er diversiteten av påvekstarter høy. 3. Nederst ved foten av revet finnes en sone med korallgrus bestående av små korallbiter i sand og mudder. Her er diversiteten av påvekstalger lavere enn i sonen over. Det kan finnes mange svamper i denne sonen. 9

11 Figur 2: Oppbygning og sonering på et typisk korallrev (Fosså & Mortensen 1998). Korallgrenene til Lophelia ser ut til å vokse ca. 6 mm i året, så de største levende korallene av Lophelia er sannsynligvis rundt 300 og 400 år gamle. På grunn av naturlig oppbrekking og biologisk nedbryting av korallskjellettet, bygges Lophelia-revene opp med ca. 0.5 m per 1000år! (Fosså & Mortensen 1998). Korallrevene danner et komplekst 3-dimensjonalt habitat som tiltrekker mange andre arter, spesielt mange virvelløse dyr, men også fisk. På Rødbergrevet er det registrert minst 565 forskjellige arter, noe som viser at korallrevet er et «hot spots» når det gjelder biologisk mangfold. Man regner med at antall arter som lever på korallrev er flere ganger høyere enn for den omkringliggende bløtbunnen. Rundt 800 arter er funnet på Lophelia-rev i nordøstlige Atlanterhavet. Disse tallen er oppsiktsvekkende siden de bare gjelder ett habitat og tatt i betraktning at vi regner med at hele den norske marine bunndyrfaunaen består av ca 3500 arter (makrofauna > 1) (Brattegard & Holthe 1997). Arter Polypp-dyrene hos revdannende arter lever bare i de ytterste cm av koloniene. Resten består av nakent og dødt korallskjelett. Etter hvert som polyppene dør, danner de døde skjelettrestene underlag for nye individer. På Rødberg som ellers langs norskekysten, er det stort sett øyekorallen som danner rev (figur 3). Av andre koraller knyttet til Rødberg er blant annet sjøtre (Paragorgia arborea), risengrynskorall (Primnoa resedaeformis), sjøbusk (Paramuricea placomus) og dødmannshånd (Alcyonium digitatum). 10

12 Figur 3: Illustrasjon av en bit øyekorall, tegnet av J.E. Gunnerus i Selv om faunaen på korallrevet er rikt, har vi ingen eksempler på arter som utelukkende lever i dette habitatet. Men revene har allikevel en nøkkelrolle som levested for visse arter. Noen arter finnes i store mengder på korallrev og finnes sjelden i andre habitater. Dette kan bety at korallrevene er et bedre habitat for disse artene enn andre habitater vi kjenner. Det betyr igjen at hvis revene forsvinner kan dette få betydning for artenes fremtid i våre farvann da det kan tenkes at artene kan få problemer med å spre seg og opprettholde populasjonene fordi kjernepopulasjoner tynnes ut. Mange av artene som lever på korallene har et kort larvestadium (f.eks. de aller fleste mosedyrene) eller føder ferdigutviklede unger (f.eks. slangestjerner i slekten Ophiacantha). Ved rekolonisering, eller ved nyetablering av et korallsamfunn vil sannsynligvis artene uten pelagiske larver trenge lenger tid på å etablere seg enn de med et pelagisk larvestadium. Dess nærmere det er til et normalt utviklet korallrev, dess hurtigere kan man tenke seg at denne koloniseringen vil skje. Lusuer (Sebastes viviparus) og vanlig uer (Sebastes norvegicus) er de vanligste fiskene å se på Lophelia-revene. Uer kan ligge og «hvile» direkte på korallene eller stå i stimer rett over korallene. Fiskeforsøk med line viser at fangstene av uer er opptil 6 ganger større i korallområder sammenlignet med områder utenfor korallene. Brosme og lange er også fiskearter som er vanlige å finne ved korallrev. 11

13 Bilde 3: Steinkoraller og uer (bilde tatt på Tauterryggen i Nord-Trøndelag) Foto: Erling Svensen For uer-artene ser revene ut til å ha en viktig betydning i reproduksjonsbiologien ved at de samler seg på korallene i store mengder i yngletiden (Fosså & Mortensen 1998). Bilde 4: Sjøtre (bilde tatt på Tauterryggen i Nord-Trøndelag) Foto: Erling Svensen Sjøtreet (bilde 4) er vanlig på Rødberg og finnes både som rød og hvit variant. Korallgreinene er ofte besatt med slangestjernen Gorgonocephalus caputmedusae. Store bergflater er tett besatt med sjørosen Urticina eques i mange fargevarianter. Her finnes også en rik svampfauna med flere arter. 12

14 Grønningsbukta Grønningsbukta er et svært viktig strand- og gruntvannsområde med høy ornitologisk verdi. Den fungerer som raste- og overvintringsplass for vannfugl. Minst 160 fuglearter er observert her, deriblant flere sjeldne arter. Bukta er også hekkeplass for strandfugler, bl.a. gravand, sandlo og rødstilk. Den er også en myteplass for ærfugl og sjøorre. Området har stor pedagogisk verdi og må ses i sammenheng med lokaliteten Prestbukta. Bilde 5: Grønningsbukta sett mot Rødbergneset. Foto: Ellen Arneberg Både Grønningsbukta og Prestbukta består av naturtypen Bløtbunn i marine systemer, som dekker de grunne havområdene. Stort sett er det vanskelig å se artsmangfoldet i ei bløtbunnsfjære, for de fleste artene er nedgravd i bunnsubstratet. Noen titter frem når fjæra oversvømmes, mens de fleste er bofaste nede i sanden eller leira. Det gjelder både muslinger og fjæremark. På denne måten kan de opprettholde et fuktig miljø og beskytte seg mot store temperatursvingninger. Arter som er vanlige i bløtbunnsfjærer er fjæremarker, muslinger og krepsdyr. Disse er viktige næringskilder for fugl og fisk. Fugl kommer til fjærene og bruker nebbet til å dra opp fjæremarkene og hakke i skjell. Mens fisken kommer til området når det er flo og krepsdyr og andre byttedyr som «titter» frem. I tillegg må det også nevnes at det finnes forekomster av tang og tare på disse bløtbunnsområdene, som er svært viktige oppvekstområder for kreps og fisk. Tareskogene regnes som et svært produktivt og dynamisk økosystem på havbunnen, og de er også viktig i Co2-regnskapet. 13

15 Prestbukta På østsiden av Rødbergneset ligger Prestbukta som er et svært viktig strand- og gruntvannsområde av stor ornitologisk verdi. Prestbukta er sammen med Grønningsbukta en viktig raste- og overvintringsplass for mange arter av vannfugl. Området utgjør et av de rikere gruntvannsområdene i Trondheimsfjorden og vurderes til regional verdi. Minst 130 fuglearter er registrert her, hvorav mange ande- og vadefuglarter. Flere av de observerte artene er sjeldne arter regionalt og/eller nasjonalt, som for eksempel vipe, bergand, sjøorre, svartand og storlom. Gravanda hekker flere steder langs stranda og hele Prestbukta er et viktig myteområde for ærfugl og sjøorre (registrert både på den norske og internasjonale rødlisten) (Habberstad & Sørensen 1995). Området må ses i sammenheng med lokaliteten Grønningsbukta naturreservat, og Prestbukta anses som minst like viktig som fuglebiotop. Mange av fuglene bruker også dyrkamarka som en buffer og næringssøksområde. Det er også en rik spurvefugllokalitet i kratt og skog grensende til fjæra i hele Prestbukta. Oter har også tilhold i området og er meget vanlig i hele verneområdet. Arter og naturtyper på Rødlista Av svamper og koralldyr i Rødberg er øyekorall og sjøtre kategorisert til NT (nær truet) i Norsk Rødliste (Kålas m.fl. 2010). Vanlig uer er oppført som sterkt truet (EN). For mange marine arter er det fortsatt datamangel når det gjelder truethet. Korallrev som er dannet av Lophelia pertusa, som Rødberg, er inkludert på OSPARs liste over marine arter og naturtyper som er truet og/eller har negativ utvikling og skal derfor følges opp med tiltak. OSPAR Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet. Det samme gjelder naturtypen med viftekoraller (Coral gardens). OSPAR har offentligjort en gjennomgang av status og behov for tiltak for slike korallrev i nordøst-atlanteren. Det vises til at trenden for utbredelse og tilstand til korallrevene er nedadgående, frem til nå hovedsakelig på grunn av skadelige bunnfiskmetoder. Det vises til at også annen påvirkning, blant annet fra oljeboring, kan ha negative effekter, og at havforsurning og klimaendringer kan bli alvorlige trusler dette århundret. Forskning viser at norske havområder har blitt opp mot 30 prosent surere som følge av økt CO2-innhold i atmosfæren. Fremmede arter Kanadagås (bilde 6) er en art registrert på svartelisten som er observert både i Prestbukta og Grønningsbukta, og befinner seg her hele året. De viktigste beiteområdene for kanadagåsa er på land, og den er ingen stor trussel for 14

16 verneverdiene i Rødberg. Det er registrert mink her som er en trussel for hekkende fugl. Det er ikke registrert noen fremmede marine arter i Rødberg pr Bilde 6: Kanadagås Foto: Carina Ulsund Sjøpattedyr I tillegg til marine planter og dyr som har fast bosted i Rødberg, kommer det av og til sjøpattedyr innom området. Arter som har blitt observert her er blant annet steinkobbe, nise, spekkhogger og andre hvalarter. I tillegg er oter vanlig å se langs fjæra i hele verneområdet. 4.3 Bruk av området Rødbergneset På Rødbergneset er det 2 havner; Rødberg fiskerihavn (driftes av Kystverket) og Sandbakken småbåthavn, samt et båthotell (Stadsbygd Båtsenter). Begge havnene og båthotellet ligger utenfor vernegrensen for det marine verneområdet, men det går noe båttrafikk inn og ut av området gjennom det foreslåtte marine verneområdet. 15

17 Bilde 7: Sandbakken småbåthavn med Prestbukta i bakgrunnen. Foto: Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Marin Harvest drifter i dag det landbaserte oppdrettsanlegget som ligger på Rødbergneset. Anlegget ligger utenfor vernegrensen, men inntaks- og utløpsledninger går ut i verneområdet. Prestbukta er omgitt av store landbruksarealer som brukes til både kornproduksjon og husdyrbeite. Fjæra brukes aktivt til rekreasjon både av fastboende og turister, samt at grunneiere har naust nede ved fjæra. I Prestbukta finnes det også ei strand, Bruvollfjæra, som brukes som badeplass om sommeren. Museet Kystens Arv ligger tett ved fjæra ved utløpet av Prestelva, og bruker området til blant annet naturveiledning for ungdom. Her lærer skoleklasser å ro, fiske, sette garn o.l. Her drives også turistfiske og spel. Folkehøgskolen bruker også området i blant til undervisning. 16

18 Bilde 8: Museet Kystens Arv og utløpet av Prestelva. Foto: Ellen Arneberg Grønningsbukta er som Prestbukta omgitt av landbruksarealer som brukes både til kornproduksjon og husdyrbeite. Grønningsbukta er vernet som naturreservat som medfører noen restriksjoner for bruk av området. Det er ikke forbudt med vanlig ferdsel i fjæra, men det er forbudt med motorisert ferdsel da det kan være forstyrrende for fuglelivet (forskrift for Grønningsbukta ligger som vedlegg 3). Det er satt opp et fugletårn i nærheten som kan folk kan bruke til å studere fugl under hekketiden. Bilde 9: Fugletårnet i Grønningsbukta naturreservat. Foto: Ellen Arneberg 17

19 4.4 Pågående tiltak i verneområdet Pr i dag foregår det ingen tiltak i verneområdet i regi av forvaltningsmyndigheten, men er imidlertid planlagt enkelte tiltak. Det vil dessuten utarbeides informasjonsmateriell om verneverdiene. Se kapittel 5.3. og vedlegg 5 og 6. 5 Forvaltning av Rødberg marine verneområde 5.1 Miljørettslige prinsipper som retningslinjer i forvaltningsplanen Dette kapittelet gjennomgår hvordan naturmangfoldloven er fulgt ved utforming av forvaltningsplanen. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandlingen etter naturmangfoldloven. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for retningslinjene i forvaltningsplanen er framkommet gjennom arbeidet i referansegruppa i tillegg til lokal kunnskap, samt en rekke naturfaglige undersøkelser gjort i området over en lengre tid, jf. kapittel 4 og 7 i forvaltningsplanen. Kunnskapsgrunnlaget er lagt til grunn ved beskrivelse av verneverdier, fastsetting av bevaringsmål og tiltak. Forvaltningsmyndigheten mener kunnskapen som ligger til grunn for retningslinjene i planen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges derfor liten vekt. I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet nærmere bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåkning av naturtilstanden i området. I forvaltningen av området vil dette gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. naturmangfoldloven 10. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 sier at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Etter vår vurdering vil ikke selve forvaltningsplanen gi økte kostnader for tiltakshaver, da planen bare følger opp de bestemmelser som allerede er gitt i verneforskriftene. I forbindelse med dispensasjonssaker kan det likevel av hensyn til verneverdiene bli aktuelt å pålegge tiltakshaver å innhente ny kunnskap, eller at det må velges fordyrende teknikker/gjennomføringsmetoder eller lokalisering. 18

20 Prinsippet om beste lokalisering, 12, blir vurdert som relevant i sammenheng med bl.a. behandling av søknader om dispensasjon kan gis og eventuelt hvilke vilkår som må settes. Gjennom den overvåkningen av naturtilstanden som planen legger opp til, vil en få et godt grunnlag for å evaluere gjennomførte skjøtselstiltak og eventuelt foreta korrigeringer både når det gjelder teknikker/metoder og lokalisering. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor de rammer som er fastsatt i verneforskriften, og gir nærmere retningslinjer om tolking og praktisering av vernebestemmelsene. Nærmere vurdering av de miljørettslige prinsippene vil i tillegg bli vurdert i forbindelse med søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Ut fra dagens kunnskap om artene i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriften kan videreføres, med en liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på verneverdiene i Rødberg marine verneområde. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i verneområdet. Fylkesmannen vurderer det slik at forvaltningsplanen, med de retningslinjer som er foreslått, er positiv for artene og naturtypene i Rødberg marine verneområde, jf. forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og Trusler mot verneverdiene Alt som kan endre økosystemet i Rødberg og da særlig korallrevet, vil utgjøre en trussel for verneverdiene. Mulige negative fysiske og kjemiske påvirkninger er listet opp under. Innenfor verneområdet Forurensning o Små og store utslipp av helse og miljøfaglige stoffer utgjør en trussel for artene som lever her. Et eksempel er oljesøl fra båter. Dette er en aktuell trussel siden uhell kan skje. o Utslipp fra det landbaserte oppdrettsanlegget o Utslipp fra småbåthavn og småbåthotell. Pr i dag er det ikke lov til å pusse båtene, sløye fisk o.l. ved småbåthavna og småbåthotellet. Høytrykksspyling av båtene er mulig, men det er i utgangspunktet ikke tillatt og tilrettelagt for det. Avfall/Forsøpling o Av forsøpling har det blitt funnet fastsittende fiskeredskaper i korallrevet. o Avfall som havner i fjæra og i havet kan avgi forurensende stoffer og skade fugl og fisk ved inntak, og ikke minst være estetisk skjemmende. Fremmede arter o Det er vanskelig å forutse hva en invasjon av en ny marin art innebærer av påvirkning på de hjemmehørende artene i dagens økosystem. Vi kjenner ikke til at det er noen umiddelbar risiko for invasjon av en fremmed og skadelig marin art i Rødberg i dag. 19

21 Overfiske o Fiske reguleres av annet lovverk enn verneforskriften, og så lenge de gjeldende bestemmelsene overholdes, er trusselen liten for overfiske innen Rødberg marine verneområde. Fiskeredskaper o Garn, som settes av fritidsfiskere i områder der koraller vokser, vil lett sette seg fast og brekke biter av korallene. Dersom folk ikke har kunnskap om hvor korallene vokser, utgjør dette en trussel. o Ved økt bruk av området til fritidsfiske, kan også skader på korallene øke, siden fiskekroker lett setter seg fast i det som vokser på bunnen, og sterk strøm øker risikoen. o Fiske med aktive bunnredskaper (tråling) er regnet som den største trusselen mot kaldtvannskoraller langs kysten. Oppankring o I områder med korallrev er oppankring en trussel. Det er opplagt at en dregg vil påføre korallene skade. Gode oppankringsplasser er imidlertid i bruk i grunnere farvann på bløtbunnsområdene der det ikke er koraller. Fysiske inngrep o Utfyllinger, masseuttak o.l. kan føre til tap av rike bløtbunnsområder, endre kjemiske forhold og strømforhold, samt skade korallene. Uttak av korallsand/skjellsand o Det er et marked i dag for denne ikke-fornybare ressursen som utgjør en artsrik naturtype som inngår i økosystemet i Rødberg. Dersom korallgrusen tas i nærheten av levende koraller, vil disse påvirkes negativt. Dykking o Pr i dag er det ikke registrert noe dykking i Rødberg siden korallene ligger dypt, men det er ikke utenkelig at området kan bli mer attraktivt siden flere dykkere i dag har tilgang på utstyr til å dykke på dypere vann. Korallene kan påføres skade, både som følge av uforsiktighet, dårlig kontroll i sterk strøm, og ved at de kan utsettes for trofejakt. Utenfor verneområdet Klimaendringer - Oppvarming av havet og havforsuring er sett på som de største stressfaktorene for Lophelia da de vil påvirke revet direkte. o Oppvarming av havet kan påvirke strømforholdene i Trondheimsfjorden og forandre oksygeninnholdet på dypere vann. Lophelia kan tolerere en stor variasjon i temperatur, akkurat som naturlig variasjon over tid på samme sted. Men det usikker hvordan en enkel populasjon vil reagere på en brå endring i temperatur. Spesielt hvis den allerede lever nært toleranse- terskelen. Selv om økning i temperatur ikke har en stor effekt på Lophelia, kan temperaturforandringen i kombinasjon med andre forandringer i omgivelsene ha en stor negativ effekt. o Havforsuring er negativt for Lophelia da det påvirker veksten til korallene. Forandringer i havets kjemi (karbon innhold) sammen 20

22 med havforsuring, kan gi en undermetning av kalsiumkarbonat i sjøvannet. Kalsiumkarbonat er byggemateriale for kalkalger og kaldtvannskoraller. Havforsuring kan også føre til at de døde delene av revene, som mange andre arter er avhengig av, kollapser fortere. Sedimentering o Økt sedimentering gjennom f.eks. utslipp fra omliggende industri, kan være negativt for korallene. Hvor stor sedimenteringen kan være og hvor stor negativ effekt det har på korallene er per i dag ukjent, men som føre-var bør slik økning unngås siden kunnskapsgrunnlaget er for dårlig. Akutte utslipp o Oljetanker o.l. på land i hele nedslagsfeltet må sikres mot lekkasjer. Særlig for fugl utgjør utslipp av olje/diesel en svært stor trussel. Et annet eksempel utslipp av silopressaft som også vil gi konsentrert forurensning. Farlig avfall i småbåthavner og avrenning fra båtslipp uten tett dekke, oppsamling og behandling. o Rester av maling og løsemidler, smøreolje, elektronisk utstyr, batterier og lignende kan forurense det marine livet. Selv om stoffer som TBT ikke lenger er tillatt brukt som bunnstoff på båter, bør båtslipp langs Rødberg ha tett dekke og oppsamlingsordning ved høytrykksspyling og bunnskraping. Farlig avfall utgjør en risiko og skal leveres på godkjent mottak. Alle småbåthavner skal ha en godkjent avfallsplan. Næringsavrenning fra landbruksdrift og spredte avløp o Store deler av verneområdet, spesielt bløtbunnsområdene, grenser mot landbrukseiendommer. Noe næringsstoffer kommer ut i Rødberg fra landbruksareal, og noe fra spillvann som kommer ut i Grønningsbukta og Rødbergneset. Pr. i dag er ikke tilførselen så stor at den er skadelig for verneverdiene. Trusselen om skadelige næringstilførsler fra landbruksareal og kloakk til Rødberg anser vi som liten. Vannforskriften og forurensningsloven vil regulere slike aktiviteter og tiltak. Næringsavrenning fra akvakulturvirksomhet o Marine Harvest har et landbasert oppdrettsanlegg for leppefisk som grenser mot verneområdet. Anlegget har en utløpsledning på ca. 5 m dyp ut fra Rødbergneset. Det er satt strenge krav om rensing av utslipp fra oppdrettsanlegget samt overvåkning av korallrevet og Grønningsbukta i forbindelse med utslippene. Påvirkning fra forspill og fekalier samt påvirkning fra kjemisk/farmakologiske produkter brukt i driften kan være en trussel mot korallene. Vannforskriften og forurensningsloven vil også regulere aktivitet og tiltak fra oppdrettsanlegget. 21

23 Naturmangfoldloven 49 omhandler utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde, og er nærmere omtalt i kap Bevaringsmål, planlagte tiltak og skjøtsel Hovedformålet med vern av Rødberg er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur, som et korallrev og rike bløtbunnsområder. Hovedmålene for Rødberg vil være å hindre forsøpling (tilstandsvariabel PRFO), sørge for at utbredelsen av korallrevet og bløtbunnsområdene og de artene som lever der opprettholdes (tilstandsvariabel PRRA og PRAR), hindre fysiske inngrep og mekaniske skader på korallrevet (tilstandsvariabel PRFI) samt at verneområdet skal overvåkes for å se hvordan korallene og artene som lever der blir påvirket av klimaforandringene (tilstandsvariabel KL og PRRA). Økt næringstilførsel kan være en stor trussel for verneverdiene, men siden vannforskriften vil regulere slike forhold og ikke verneforskriften, vil ikke tilstandsvariabel EU (eutrofieringstilstand) tas inn i forvaltningsplanen som et bevaringsmål og tiltak. I dette kapittelet er bevaringsmålene ført opp med forslag til tiltak og overvåkning som forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å gjennomføre. Overvåkningsmetodikk for bevaringsmål er nærmere beskrevet i vedlegg 5 og tiltakene er beskrevet i vedlegg 6. Bevaringsmål 1:«verneområdet skal være fri for avfall» - PRFO Tiltak 1:Søppelrydding på korallrevet der det er mulig, uten å skade korallene. Opprydding av tapte fiskeredskaper i korallrevet vil trolig ikke være aktuelt i Rødberg marine verneområde. Redskaper som har festet seg til koraller vil etter en stund legge seg ned og ikke lenger fiske. Ut fra et slikt synspunkt synes det å gjøre mindre skade om garn o.l. blir liggende på korallrevet enn om jernklør trekkes over korallene for å foreta en opprydding av garn som skulle finnes der. Det må selvsagt gjøres en vurdering for hvert enkelt tilfelle. I tilfeller der det ligger store garn og driver «spøkelsesfiske» kan det være nødvendig å gjøre et forsøk på å fjerne fiskeredskapet. Tiltak 2: Søppelrydding i Grønningsbukta og Prestbukta. Bevaringsmål 2: «Utbredelsen av koraller og andre arter i økosystemet skal opprettholdes» - PRRA, PRAR og KL Tiltak: Forskning og overvåkning av korallrevet. - Rødbergrevets tilstand og om det har blitt påvirket av menneskelig aktivitet. Areal på korallrevet og bløtbunnsområdene - Klimaforandring sin påvirkning på korallrev. Fortsette målinger av temperatur, salinitet, oksygen, PH, CO2 og næringsstoffer. - Korallenes betydning for fisk - Korallenes betydning som produksjonsenheter, f.eks. produksjon av fiskeføde - Korallenes betydning for det biologiske mangfold Bløtbunnsområdenes betydning for det biologiske mangfold 22

24 Bevaringsmål 3: «Hindre fysiske inngrep som kan skade verneverdiene» - PRFI Tiltak: Ikke tillate fysiske inngrep i verneområdet som kan være til skade for verneverdiene. Informasjon og naturveiledning Mye av naturverdiene i flere områder blir ødelagt og/eller forstyrret på grunn av dårlig kunnskap. Det bør derfor legges stor vekt på informasjon om området. Som for eksempel; hvor ligger korallene, hva bør man IKKE gjøre i nærheten av koraller, når er det hekketid, hvor kan må gå for å ikke forstyrre hekkende fugl og lignende. Tiltak: Bruke Museet Kystens Arv til naturveiledning, informasjon til turister og lignende. Bevaringsmål 4: «Mekaniske skader på koraller og andre fastsittende organismer fra garn og andre fiskeredskaper skal ikke økes» - PRFI Tiltak 1: kartlegge mekaniske skader på korallene Tiltak 2: Sende ut informasjon til fiskere i området og andre brukere Tiltak 3: Mer nøyaktig kartlegging av korallforekomster i Rødberg som markeres på digitale sjøkart. 5.4 Retningslinjer for brukerinteressene i Rødberg marine verneområde Alt av kjent igangværende bruk av Rødberg kan etter forskriften fortsette som før. Det er nye tiltak som kan ha negativ betydning for økosystemet og verneverdiene som det er forbud mot etter verneforskriften. Ved behandling av søknader om tiltak etter verneforskriften, vil prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 bli brukt som retningslinjer i hvert tilfelle. I dette kapittelet gis det nærmere retningslinjer om tolkning og praktisering av vernebestemmelsene (vedlegg 1) som gjelder for de forskjellige brukerinteressene. I enkelte tilfeller gis det retningslinjer utover bestemmelsene i verneforskriften om hva det bør tas hensyn til for å ivareta verneverdiene. Verneforskriften for Rødberg består av 11 paragrafer: 1: Beskriver formålet med vernet 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 7: Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. 23

25 For alle brukere av Rødberg (og all annen natur) gjelder imidlertid den generelle aktsomhetsplikten (naturmangfoldloven 6): «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet». Fiske og havbruk Fiske I dag brukes Rødberg til yrkesfiskere der det stort sett fiskes etter lyr og krabbe. I tillegg brukes også området en del til fritidsfiske der det brukes redskaper som garn, teiner og line. Fiske er regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. Det er ingen forbud mot bruk av garn i Rødberg selv om bruken kan påføre koraller og andre fastsittende organismer noe skade. For eksempel kan forankring av bunngarn ved bruk av stein, dregg av jern eller anker medføre skader på koraller. I og med at fiskeredskapet står i ro vil imidlertid fare for skade være liten eller marginal i forhold til fiske med aktivt redskap. Registreringer med kamera viser imidlertid at bunngarn henger seg fast og blir værende igjen på, over og ved korallområder. Slike garn er laget av materialer som nedbrytes meget langsomt. Fiskere som bruker området bør informeres om hvor de ikke bør sette garn, for å hindre skade på korallene. Bruk av bunnline kan medføre skade på koraller, enten fra forankring eller fra linkrokene. I og med at fiskeredskapene står i ro vil imidlertid fare for skade være liten eller marginal i forhold til fiske med aktiv redskap, og mindre enn ved fiske med bunngarn. Rødberg omfattes av «forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i 2014, 29 Tiltak for vern av kysttorsk», som forvaltes av Fiskeridirektoratet. I dag forbyr forskriften fartøy på 15 meter eller mer å fiske etter torsk med konvensjonelle redskap. Fiske etter torsk med garn med mindre maskestørrelse enn 156 mm (8 omfar) og fiske med snurrevad er forbudt. Det skal også vises aktsomhet ved fiske i nærheten av korallrev, jf. forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kap. XIII «Beskyttelse av korallrev», 66 Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev: For å beskytte korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og der gjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag, må det utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt. Forskriften forvaltes av Fiskeridirektoratet. Vi har ennå ikke tilstrekkelig kartlagt utbredelsen av korallrevet, og hvor det bør tas spesielle hensyn. Slik kartlegging vil imidlertid være et viktig tiltak (se bevaringsmål og tiltak i vedlegg 5 og 6). Ikke alle brukere kjenner til hvor korallene vokser og det hender at garn blir satt på koraller ved uhell. Dette skyldes dårlig informasjon om plasseringene til korallene. De fleste vil unngå å sette garn på slike områder. Dette for å unngå at garn ødelegges, men også av 24

26 hensyn til korallene. Siden bruk av garn i Rødberg ikke er forbudt, er det laget følgende retningslinjer: Retningslinjer for bruk av garn i Rødberg marine verneområde - Garn bør ikke settes i områder der det er kjent at det vokser koraller Havbruk Siden Trondheimsfjorden er Nasjonal laksefjord, tillates ikke oppdrett av anadrom laksefisk. Hvis det i fremtiden skulle bli tillatt med oppdrett i Trondheimsfjorden og i Rødberg marine verneområde må det søkes dispensasjon etter 6 i verneforskriften. Forvaltningsmyndigheten må så vurdere om en slik aktivitet vil være forenelig med verneformålet. Marin Harvest har et landbasert oppdrettsanlegg for leppefisk på Rødbergneset. Ut fra anlegget går det en hovedinntaksledning for sjøvann (ca. 90 m dyp) og en inntaksledning i backup (70 m dyp). Utløpsledningen ligger på ca. 5 meters dyp dreid mot vest. I forbindelse med inntak- og utslippsledninger, vil det være behov for vedlikehold og oppgradering av eksisterende ledninger, dette er tillatt i henhold til 4 punkt 9 «Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler» i verneforskriften. Ved utsetting av nye rørledninger eller forandring av plassering av ledninger o.l. må det søkes dispensasjon, jf. 5 punkt 2 og 3. Eksempler på aktiviteter innen fiske og havbruk som er tillatt - Fiske i henhold til havressurslova og lakse- og innlandsfiskloven - Bruk av båt eller andre fartøy - Drift og vedlikehold av eksisterende inntaks- og utløpsledninger fra det landbaserte oppdrettsanlegget Eksempler på aktiviteter innen fiske og havbruk som IKKE er tillatt - Høsting av tang, tare og andre marine planter - Dyrking av tang, tare o.l. - Oppdrett av anadrome fiskearter (annet lovverk) - Å ødelegge korallrev med hensikt Eksempler på aktiviteter innen fiske og havbruk som må søkes dispensasjon fra verneforskriften 5 - Legging av nye rørledninger og kabler fra det landbaserte oppdrettsanlegget Båttrafikk, småbåthavner og oppankring Pr i dag ligger det en havn på Rødbergneset som driftes av Kystverket, samt en småbåthavn (Sandbakken Marina) med plass til 110 båter som drives av Stadsbygd Båtlag. Begge disse havnene er utenfor vernegrensen og vil ikke direkte berøres av verneforskriften. Hvis en virksomhet utenfor et verneområde kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse 25

27 verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår, jf. 49 i naturmangfoldloven (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde). For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6 i naturmangfoldloven. Aktiviteter som indirekte kan ha en negativ konsekvens for verneverdiene, som for eksempel konsentrerte utslipp o.l. må vurderes etter 49. I tillegg vil slike aktiviteter reguleres av blant annet plan- og bygningsloven, vannforskriften og forurensningsloven. Ferdsel med båt og andre fartøy på vann er tillatt i det marine verneområdet ( 4 pkt. 3). Bruk av for eksempel vannscooter er imidlertid forbudt i alle verneområder, i følge 4 i «forskrift om bruk av vannscooter og lignende». Oppankring er ikke tillatt etter verneforskriften 3 punkt 3 av hensyn til fastsittende organismer på hardbunn (fjell/stein) i Rødberg. Et unntak gjelder for småbåter (<15 meter) langs land, grunnere enn 20 meter (ifølge 4 punkt 4). Inne i Prestbukta og Grønningsbukta består bunnen for det meste av bløtbunn, og her er oppankring vurdert til å ha liten betydning for verneverdiene. Lengre ut der det er hardbunn oppfordres det til å unngå oppankring da det er større sjanse for å skade koraller. Bruk, vedlikehold og utskifting av eksisterende fortøyninger er imidlertid tillatt uten søknad, jf. 4 punkt 11. Det er ingen ferdselsforbud innenfor Rødberg marine verneområde i følge verneforskriften. I Grønningsbukta naturreservat er det derimot et forbud mot motorisert ferdsel også til vanns. Dette gjelder også bruk av modellbåter og modellfly, jf. kapittel IV punkt 4 i verneforskriften for Grønningsbukta naturreservat. Eksempler på aktiviteter som er tillatt - Ferdsel med båt utenom Grønningsbukta naturreservat - Oppankring av småbåt (<15 meter) - Vedlikehold og utskifting av eksisterende fortøyninger - Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og lignende - Drift og vedlikehold av strømdempende påler i Prestbukta Eksempler på aktiviteter som IKKE er tillatt - Motorisert ferdsel innenfor Grønningsbukta naturreservat, jf. verneforskrift for Grønningsbukta naturreservat. Eksempler på aktiviteter som må søkes dispensasjon fra verneforskriften 5 - Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs. - Oppankring utenom faste fortøyninger. Unntak for mindre båter (<15 m) på grunnere vann enn 20 m. 26

Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Skarnsundet er et ledd i arbeidet med å verne et representativt

Detaljer

Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Børgin er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg

Detaljer

HØRINGSDOKUMENT forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

HØRINGSDOKUMENT forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag HØRINGSDOKUMENT forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Børgin er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Skarnsundet som mulig marint verneområde Inderøy

Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Skarnsundet som mulig marint verneområde Inderøy Adresseliste Vår dato: 08.12.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7294 Arkivkode:432.1 Deres ref.: Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Skarnsundet som mulig marint verneområde Inderøy Fylkesmannen

Detaljer

Nasjonal marin verneplan oppstartsmelding for Tautraryggen

Nasjonal marin verneplan oppstartsmelding for Tautraryggen 1 Nasjonal marin verneplan oppstartsmelding for Tautraryggen Tautraryggen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådinger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen BM-samling, Saltstraumen hotell 12.juni 2012 Gunhild Garte Nervold Fylkesmannen i Nordland Amfipode på dødmannshånd, Saltstraumen. Foto: Lill Haugen 2010

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Vistenfjorden

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Vistenfjorden 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Vistenfjorden Vistenfjorden er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådinger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf føringer

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Marin verneplan Børgin 2015

Marin verneplan Børgin 2015 Marin verneplan Børgin 2015 Møte på Mære landbruksskole 9. April 2015 Hilde Ely-Aastrup, FMNT Møte på Mære landbruksskole 9. April 2015 Historikken bak dagens arbeid med marint vern Innkomne innspill siden

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

Utkast Forvaltningsplan for Gaulosen marine verneområde

Utkast Forvaltningsplan for Gaulosen marine verneområde FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Utkast Forvaltningsplan for Gaulosen marine verneområde Trondheim, Melhus og Skaun kommuner Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 29.04.2015 Rapport nr. x/2015 Innhold Forord... 3 1

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL

Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL Til: Fra: Referansgruppen Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter Dato: 16. juli 2009 FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL Møte referansegruppa, Skjærhalden 19. juni

Detaljer

Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund

Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund Pollen den 14.11.09 Fjordfiskernes Forening Pollen 9531 Kvalfjord mail: fj-fisk@online.no Til Fylkesmannen i Finnmark / Direktoratet for naturforvaltning Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund

Detaljer

Forvaltningsplan for [XXX]

Forvaltningsplan for [XXX] [FYLKESMANNENS LOGO] Forvaltningsplan for [XXX] [Skriv inn eventuell undertittel] [Rapp. Nr./år] 0 Innhold Forord... 2 Innledning... 2 Naturmangfoldloven... 2 Historikk... 3 Verneprosess... 3 Brukshistorie...

Detaljer

Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde i Inderøy og Steinkjer

Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde i Inderøy og Steinkjer Adresseliste Vår dato: 08.12.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7294 Arkivkode:432.1 Deres ref.: Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde i Inderøy og Steinkjer

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Vedlegg 1 NASJONAL MARIN VERNEPLAN GENERELL OPPSTARTSMELDING Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med direktoratsgruppen melder med dette

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Borgenfjorden

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Borgenfjorden 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Borgenfjorden Borgenfjorden er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådinger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf.

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går

Detaljer

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Historisk tilbakeblikk Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto

Detaljer

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Kaldvågfjorden og Innhavet

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Kaldvågfjorden og Innhavet 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Kaldvågfjorden og Innhavet Kaldvågfjorden og Innhavet er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat

Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat Målselv kommune Lenvik kommune Desember 2014 2 Foto forsiden: Målselvutløpet. Foto: Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms starter

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar Livet i havet vårt felles ansvar Ny plan- og bygningslov Plandelen - nytt i forhold til planlegging av akvakultur Rådgiver Ola Midttun Fiskeridirektoratet region Vest Fiskeridirektoratet sin rolle i det

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

UTKAST Forvaltningsplan for Børgin marine verneområde

UTKAST Forvaltningsplan for Børgin marine verneområde FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG UTKAST Forvaltningsplan for Børgin marine verneområde Inderøy og Steinkjer kommuner Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 27.03.2015 ARBEIDSDOKUMENT Rapport nr x 2015 Innhold Forord...

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/4126-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 08.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Søknad om forskningsfiske i Børgefjell nasjonalpark

Detaljer

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Saltstraumen

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Saltstraumen 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Saltstraumen Saltstraumen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer

Detaljer

Forvaltningsplan for [XXX]

Forvaltningsplan for [XXX] NASJONALPARK-/VERNEOMRÅDESTYRE SIN LOGO Forvaltningsplan for [XXX] [Skriv inn eventuell undertittel] [Årstall] [Bilde] [ANDRE RELEVANTE LOGO, EKS. NASJONALPARKLOGO, VERDENSARVLOGO EL.] Innhold Forord...

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

BRUK AV NML. 8 12 -DISPENSASJON I SAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Pia Karine Hem 26. september 2011

BRUK AV NML. 8 12 -DISPENSASJON I SAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Pia Karine Hem 26. september 2011 BRUK AV NML. 8 12 I SAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN -DISPENSASJON Pia Karine Hem 26. september 2011 PBL. 1-1, 1. og 2. ledd: Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

UTKAST Forvaltningsplan for Børgin marine verneområde

UTKAST Forvaltningsplan for Børgin marine verneområde FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG UTKAST Forvaltningsplan for Børgin marine verneområde Inderøy og Steinkjer kommuner Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 22.05.2015 Rapport nr x 2015 Innhold Forord... 3 1 Innledning...

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» «Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» Når er vi gode og når kan vi bli bedre? Dispensasjonssaker LNFr-områder Regulerte områder, og særlig der det er gamle reguleringsplaner Uregulerte områder/

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Arkivsaksnr.: 10/119-3 Arkivnr.: GNR 71/1 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Hjemmel: Lov om laksefisk og innlandsfisk.

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1 Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til

Detaljer

Sølen landskapsvernområde

Sølen landskapsvernområde SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 1.september 2015 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 31/2015

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis.

Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Fagsamling biologisk mangfold, 3. september 2013 Anniken Gjertsen Skonhoft, Miljødirektoratet Innhold Kort om reglene for dispensasjon og

Detaljer

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag kommunehus Dato: Mandag 20. april 2015 Tidspunkt: Kl. 12.00-14.00 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene?

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Bodø. 15.januar 2013 Vidar K. Hansen Arealplanlegger Gildeskål kommune Mitt utgangspunkt for å si noe om dette.

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til fangstbasert akvakultur ved Vargaklubben i Gamvik kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til fangstbasert akvakultur ved Vargaklubben i Gamvik kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÅRKKU FYLKKAMÅNNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 201503089-6 08.12.2015

Detaljer

Åpent møte angående forvaltningsplaner for Kjerkvatnet og Nautå naturreservater

Åpent møte angående forvaltningsplaner for Kjerkvatnet og Nautå naturreservater REFERAT MØTE: Åpent møte angående forvaltningsplaner for Kjerkvatnet og Nautå naturreservater Tid: 27.03.2014 Sted: Kommunestyresalen, Evenes rådhus Møteleder: Sveinung Bertnes Råheim, seksjonsleder, Fylkesmannen

Detaljer