HØRINGSDOKUMENT Forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Transkript

1 HØRINGSDOKUMENT Forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Skarnsundet er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Skarnsundet er et av fire områder som sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette marine verneområder i Trondheimsfjorden etter naturmangfoldloven 39. Skarnsundet er et av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilrådning i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården. Ved utvelgelsen ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger, vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåkning. De utvalgte områdene representerer våre fineste og mest særegne og spennende undersjøiske naturområder. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder), og Skarnsundet ble plassert i kategori 2 Strømrike områder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på bred innspillsrunde til lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne, samt innspill etter arbeidet i lokal referansegruppe i 2010 og Virkningene av kunngjort verneforslag for områdene er forlenget til 27. august 2015, jf. naturmangfoldloven 44 og Miljødirektoratets vedtak av 31. januar Innspill som kommer inn i løpet av høringsprosessen, vil kunne føre til at det blir gjort endringer både i grensedragningen og i bestemmelsene i forskriften. Nærmere om området Forslag til marint verneområde Skarnsundet omfatter ca. 19 km 2 som ligger i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag fylke. Skarnsundet er et strømrikt sund med to dype terskler og utgjør forbindelsen inn til Beitstadfjorden som er det innerste (nordligste) fjordavsnittet i Trondheimsfjorden. Området har en spesielt rik, fastsittende fauna med grunneste kjente korallrev (37 m) av øyekorall (Lophelia pertusa) og flere arter bløtkoraller og svamper. Området er særegent med tepper av sjøroser, tette grupperinger av potetsvamp og begersvamp, store sjøbusker og dypere ned store sjøtrær, risengrynskoraller og pigghuder, sammen med en rekke andre arter som finnes sammen med korallene. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i det strømrike sundet, med sine spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, og dets rike plante- og dyreliv, herunder forekomstene av stein- og hornkoraller. Områdets betydning for forskning er også en del av verneformålet. Skarnsundet er ikke utvalgt som et spesielt referanseområde i forhold til havbruk eller lignende, men vil kunne tjene som et generelt referanseområde for forskning og overvåking. 1

2 I NTNU Vitenskapsmuseets arkiver er det ikke registrert kulturminner under vann her. Av tekniske anlegg innenfor de foreslåtte vernegrensene, er det registrert to sjømerker, noen utslippsledninger men ingen sjøkabler. Området er grundigere beskrevet i utkastet til forvaltningsplan for Skarnsundet (bl.a. angående naturtyper, geologiske, fysiske og biologiske forhold.) Grensen er lagt langs dybdekurve 5 m, men er justert etter flyfoto som per dags dato er det beste kunnskapsgrunnlaget for dybdekoter vi har tilgjengelig. Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagte kart. I det digitale kartverktøyet GINT, vises mer detaljert avgrensning mot land («skisse Børgin og Skarnsundet», under «Natur og miljø»). Grensen er trukket utenfor områder med reguleringsplaner i sjø (Kjerringvika, Venneshavn og Vangshylla) samt utenfor en småbåtbrygge ved Norem. Grensen er justert noe i den nordlige delen i forhold til forslaget i oppstartsmeldingen for Skarnsundet av , og arealet som foreslås vernet er redusert. Årsaken er oppdatert kunnskap om bunnforhold og korallforekomster etter undersøkelser gjennomført høsten Brukerinteresser Det foregår et rikt fritidsfiske i Skarnsundet, særlig etter makrell og sei. Det forekommer også noe næringsfiske og det finnes flere lokaliteter for kilenot/krokgarn. Fritidsfiskerne taper mye fiskeredskap på grunn av kupert bunn med koraller og sterke understrømmer. Blant annet kan nylonsnører med krok vikle seg inn i korallene. Selv om noen koraller slik brytes i stykker, antas det totale omfanget av slik skade å være liten. Skarnsundet omfattes av «Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2009, 29 Tiltak for vern av kysttorsk.» Her forbyr forskriften fartøy på 15 meter eller mer å fiske etter torsk med konvensjonelle redskap. Videre forbys fiske etter torsk, hyse og sei med flytegarn f.o.m. 1. februar t.o.m. 30. juni. Fiske etter torsk med garn med mindre maskestørrelse enn 156 mm (8 omfar) er forbudt, og fiske med snurrevad er forbudt. På Vangshylla sør i Skarnsundet er det en reiselivsbedrift som er basert på utleie til fritidsfiske. Fiskeområdene er først og fremst Skarnsundet og området ved Vangshylla. På Vangshylla er det i tillegg en større småbåthavn og området er mye brukt til båtutfart. All skipstrafikk til bl.a. Follafoss og Steinkjer går gjennom Skarnsundet. Slakteavfallsfabrikken Norsk Protein AS ligger i Kvernavika på vestsiden av Skarnsundet. Bedriften har utslippstillatelse etter forurensningsloven der det er gitt utslippsgrenser for prosessvannet som kan føres til avløp (53 meters dyp). Det er bygget bru over Skarnsundet og det finnes noen rester etter byggingen på bunnen nær brua. Det finnes spredt fritidsbebyggelse på begge sidene av Skarnsundet. Skarnsundet er en viktig lokalitet for forskning, og her er gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser, blant annet av Vilhelm Storm, Carl Dons, B. Gulliksen og J. A. Sneli. Her er gjennomført så vel strømmålinger som biologisk kartlegging og undersøkelser. Høsten 2014 gjennomførte NGU en undersøkelse av bunnforhold og dokumenterte korallforekomster i Skarnsundet. Brukerinteresser er grundigere omtalt i oppstartsmeldingen for Skarnsundet og i oppsummeringen av innspill til meldingen, samt i utkast til forvaltningsplan for Skarnsundet. Følger av vernet Grensen trekkes i utgangspunktet langs dybdekurve 5 m, og vil ikke omfatte arealer med private eierrettigheter. Verneforskriftens bestemmelser vil kun gjelde for arealer innenfor vernegrensen, og regulerer ingen aktiviteter eller tiltak utenfor vernegrensen. En forskrift for Skarnsundet som marint verneområde vil for eksempel ikke regulere noen form for landbruksaktivitet. Området er viktig for friluftsliv, båtutfart og turisme. I utgangspunktet er slik aktivitet lite problematisk i forhold til verneformålet. Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter 2

3 (f.eks. koraller) gjennom høsting eller innsamling av forekomster og ankring. Foreløpig kjenner vi ikke til at dykking medfører at verneverdiene forringes, og det foreslås ingen restriksjoner for slik aktivitet i forslaget til forskrift. Ferdselen av båter, som skipstrafikken gjennom Skarnsundet og den betydelige utfarten med fritidsbåter, blir ikke berørt av marint vern. Fiske som foregår i dag består alt vesentlig av fritidsfiske. I utgangspunktet er slik aktivitet lite problematisk i forhold til verneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre påvirkning i form av tap av redskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks. bløtkoraller. Omfang og påvirkning fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kan vurderes. Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper (teiner og snøre) regnes ikke som noe stort problem, men omfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør eventuelt overvåkes. Garn bør unngås der disse kan feste seg til korallkoloniene. Fiske er regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskloven, og det er ikke foreslått særskilte reguleringer av fiske i verneforskriften. Siden Trondheimsfjorden er Nasjonal laksefjord, tillates ikke oppdrett av anadrom laksefisk i dag. Hvorvidt vern vil medføre konsekvenser for eventuell fremtidig oppdrett av marine arter, vil avhenge av eventuelle konkrete søknader og vurderinger av om slik aktivitet er forenlig med verneformålet. Restriksjonsnivå som skissert vil ikke ha kjente negative konsekvenser for dagens næring. Et marint verneområde kan inngå som et positivt element i markedsføring av reiseliv. Bestemmelsene vil primært gi føringer som kan forhindre framtidige belastninger på økosystemet. Verneforskriften vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad om tiltak vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Søknader behandles som hovedregel først etter verneforskriften. Ved motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste regelverket være avgjørende. Utenforliggende virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov og som kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, vurderes av kommune/sektormyndighet etter naturmangfoldloven 49. Sammen med verneforslaget går også utkast til forvaltningsplan ut på høring. Forvaltningsplanen utdyper blant annet bestemmelsene i forskriften og gir retningslinjer for brukerinteressene. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper i 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelsene skal derfor inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter naturmangfoldloven kapittel V, og det skal framgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk i det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Vurderinger av naturmangfoldloven 8 12 i arbeidet med verneforslaget Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger. 3

4 Det foreligger god kunnskap om de store kvalitetene knyttet til naturverdiene i det foreslåtte verneområdet Skarnsundet. Kunnskap om naturforholdene i Skarnsundet ble blant annet sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan fra 2003 og Skarnsundet inngikk blant områdene som dette utvalget anbefalte tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på 4218), og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene. Skarnsundet ble valgt som et representativt, strømrikt område i vår region. Skarnsundet har blitt studert siden 1880-tallet da det for første gang ble observert koraller i Skarnsundet. Etter dette funnet har det vært flere vitenskapelige undersøkelser i Skarnsundet som har bidratt til den kunnskapen vi i dag har om området. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i området, vil dagens bruk av området, med liten grad av sannsynlighet, ha særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene. For enkelte aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Det er utarbeidet et utkast til en forvaltningsplan med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. Den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter. Det legges til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er etter Fylkesmannens vurdering oppfylt. Siden vi vurderer kravet om tilstrekkelig kunnskap som oppfylt, legger vi liten vekt på føre- var-prinsippet, 9, i denne sammenhengen. Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Pr. i dag vurderes området i liten grad å være utsatt for inngrep og aktiviteter som belaster økosystemet, jf kapittel om trusler i utkast til forvaltningsplan. Når det gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriften forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i området. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdet. Gjennom den overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for iverksetting av tiltak ved eventuell negativ påvirkning av verneverdiene. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Fylkesmannen mener det er sannsynlig at vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet i Skarnsundet. Vernevedtaket medfører ikke miljøforringelse. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve vernevedtaket. I forbindelse med dispensasjoner fra vernebestemmelsene vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene kunne være aktuelt å sette vilkår som medfører kostnader for tiltakshaver. Prinsippet i naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i verneprosessen vektlagt i forbindelse med fastsetting av forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Som eksempel kan nevnes at det i tilknytning til unntaket for oppankring og fortøyning av småbåt, er foreslått at Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser. Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplanen for området. 4

5 Naturmangfoldloven ( 4-7) har til hensikt å sikre bærekraftig bruk av natur, og prinsippene ( 8-12) blir brukt ved offentlig beslutningstaking i dag. Vernet vil med stor grad av sannsynlighet bidra til å sikre opprettholdelsen av økosystemet, naturtypene og artene i Skarnsundet for framtida, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Nærmere om forslag til forskrift 1: Beskriver formålet med vernet. 2: Gir opplysninger om områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot ethvert tiltak. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst, jakt, vedlikehold av anlegg og innretninger, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot land, drift av eksisterende anlegg og innretninger. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannkvalitet, vannutskifting og strømforhold nevneverdig, samt vedlikeholdsmudring. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 7: Omhandler iverksetting av tiltak i regi av forvaltningsmyndigheten for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet med vernet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene. Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter. En forvaltningsplan for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. 5

6 Forslag til forskrift om vern av Skarnsundet marine verneområde, Inderøy kommune, Nord- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 39 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med Skarnsundet marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Skarnsundet er et strømrikt sund med to dype terskler i indre Trondheimsfjord. Området har en spesielt rik, fastsittende fauna med grunn forekomst av flere arter svamper og koraller, herunder stein- og hornkoraller. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i det strømrike sundet, med sine spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, og dets rike plante- og dyreliv. Skarnsundet har dessuten en betydelig forskningsmessig verdi. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. 2 Geografisk avgrensing Det marine verneområdet dekker et sjøareal på ca. 19 km 2. Grensen går langs dybdekote 5 m under sjøkartnull, med unntak for områder med reguleringsplaner i sjø (Kjerringvika, Venneshavn og Vangshylla) og småbåtbrygge ved Norem, der grensen er lagt utenfor i henhold til vernekartet. Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk...datert Miljøverndepartementet... Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet. 1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Planting av vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet i sjø er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Ferdsel med båt eller andre fartøyer. 6

7 3. Fortøyning av småbåt, herunder anlegg av fastfortøyning og dragfortøyning mot land og oppankring av småbåt grunnere enn dybdekote 20 m. Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser. 4. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. 5. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven. 6. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 7. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. 8. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg. 9. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder veier og bruer. 10. Vedlikehold av eksisterende fortøyninger. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs 2. Legging av kabler og rørledninger, så langt som mulig samlet i korridorer. 3. Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger. 4. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. 5. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. 6. Utslipp fra nye spredte avløp. 7. Vedlikeholdsmudring. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10 Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 7