UTKAST Forvaltningsplan for Skarnsundet marine verneområde

Transkript

1 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG UTKAST Forvaltningsplan for Skarnsundet marine verneområde Inderøy kommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapport nr x 2015

2 Innhold Forord Innledning Områdebeskrivelse Tilgrensende verneområder Naturmangfoldloven Historikk Verneprosess Brukshistorie Dagens status Kunnskapsstatus Verneverdier Bruk av området Pågående skjøtsel og tiltak Forvaltning av Skarnsundet marine verneområde Miljørettslige prinsipper som retningslinjer i arbeidet med forvaltningsplanen Trusler mot verneverdiene Helt / delvis innenfor verneområdet Utenfor verneområdet Bevaringsmål, planlagte tiltak og overvåkning Bestemmelser og retningslinjer for brukerinteressene Friluftsliv Fiske og havbruk Jakt og fangst Båttrafikk og oppankring Landbruk Hytter og bebyggelse Tekniske anlegg og andre fysiske inngrep Utslipp og forsøpling Turisme og reiseliv Forskning og undervisning Oppsyn og administrasjon i Skarnsundet marine verneområde Tiltak Generelle retningslinjer for saksbehandling Miljørettslige prinsipper ved behandling av dispensasjonssøknader

3 6.4 Dispensasjon etter 5 og 6 i samsvar med nml Utenforliggende virksomhet Oppfølging av ulovligheter håndheving og sanksjoner Forvaltningsmyndigheter Kilder Vedlegg Vedlegg 1 Verneforskrift for Skarnsundet marine verneområde Vedlegg 2 Naturtyper og artsmangfold Vedlegg 3 Bevaringsmål med tilstandsvariabler og overvåkningsmetodikk Vedlegg 4 Samlet tiltaksbeskrivelse med kostnadsoverslag og fremdriftsplan 38 Vedlegg 5 Begrepsforklaring

4 Forord Skarnsundet marine verneområde i Inderøy kommune ble (kan bli) opprettet ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx i medhold av naturmangfoldloven 39. Verneområdet dekker et sjøareal på ca. 19 km 2. Skarnsundet er et strømrikt sund med to dype terskler i indre Trondheimsfjord. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i det strømrike sundet, med sine spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, og dets rike plante- og dyreliv, herunder forekomstene av stein- og hornkoraller. De aktivitetene som i dag foregår i og rundt Skarnsundet er ingen trussel mot verneverdiene. Store inngrep og utfyllinger i Skarnsundet vil derimot være en stor trussel. Derfor settes det forbud mot slike aktiviteter i verneforskriften. Forvaltningsplanen skal utdype vernereglene og sikre at naturverdiene blir ivaretatt. Den skal gi veiledning og forutsigbarhet til brukere, og i tillegg fungere som et praktisk hjelpemiddel i den daglige forvaltningen av verneområdet. Det vil henvises til andre lover og forskrifter som kommunen er myndighet for, men forvaltningen etter annet lovverk utdypes ikke i denne forvaltningsplanen. Utkast til forvaltningsplan er utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Inderøy kommune. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har hatt ansvaret for å utarbeide verneforslag for Skarnsundet. Deltakere i arbeidsgruppen for forvaltningsplanen har vært Hilde Ely-Aastrup og Andreas Wæhre, Fylkesmannen, og Bjørn Bakkhaug, Inderøy kommune. Gode innspill har kommet fra referansegruppen for Skarnsundet og andre. Hvem som blir forvaltningsmyndighet for området blir bestemt av Miljødirektoratet. Oppstartsmeldingen for arbeidet med forvaltningsplanen ble sendt ut til grunneiere og andre berørte parter den Verneforslaget og utkast til forvaltningsplan ble sendt ut på høring samtidig, den xx med høringsfrist xx. Planen skal revideres hvert 10 år eller tidligere ved behov. 3

5 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Forskrift om Skarnsundet marine verneområde i Inderøy kommune, ble (kan bli) fastsatt ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx i medhold av naturmangfoldloven. Verneformål Skarnsundet marine verneområde (ifølge 1, vedlegg 1) Formålet med Skarnsundet marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Skarnsundet er et strømrikt sund med to dype terskler i indre Trondheimsfjord. Området har en spesielt rik, fastsittende fauna med grunn forekomst av flere arter svamper og koraller, herunder stein- og hornkoraller. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i det strømrike sundet, med sine spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, og dets rike plante- og dyreliv. Skarnsundet har dessuten en betydelig forskningsmessig verdi. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. Skarnsundet (figur 1) utgjør forbindelsen inn til Beitstadfjorden som er det innerste (nordligste) fjordavsnittet i Trondheimsfjorden. Skarnsundet er et smalt, men dypt sund med to terskler på henholdsvis 146 m og 176 m i nordlige og sørlige ende. Mellom disse tersklene er det et dypere parti med største dyp på 234 m. Figur 1. Skarnsundet sett fra Ørdalen naturreservat. Foto: Tore Aastrup Gjennomsnittlig er forskjellen mellom flo og fjære 1,6 m i Trondheimsfjorden. Vannutskiftingen går forholdsvis raskt. På grunn av mengden vann som strømmer gjennom Skarnsundet, vil vannet i Beitstadfjorden over terskelnivå bli skiftet ut i løpet av 25 døgn. Strømmen vasker bort fine partikler og etterlater hardbunn som gir godt feste for korallene og den øvrige fastsittende faunaen. Samtidig tilføres en jevn strøm med næringspartikler (Sakshaug & Sneli 2000). 4

6 Fjellsidene nede i Skarnsundet er tett besatt med både steinkoraller og hornkoraller, og gir også gode og varierte leveforhold for den øvrige marine hardbunnsfaunaen. Lokaliteten gir et godt bilde av diversiteten i Trondheimsfjordens korallsamfunn. Flere av korallene i Skarnsundet finnes grunnere enn normalt. F.eks. finnes sjøbusken Paramuricea placomus på 28 m dyp og risengrynskorall Primnoa resedaeformis på 32 m. Sjøtreet Paragorgia arborea finnes noe dypere, fra ca. 50 m. I 2014 ble øyekorallen Lophelia pertusa funnet på 37 meters dyp ca 600 m sørvest for Hoøya. Dette er så langt verdensrekorden i grunn forekomst av denne arten. «Fjordeffekten» En overflatestrøm, drevet av elver og bekker, som blandes og river med seg saltvann, flytter store mengder vann ut av fjorden. For å kompensere for denne utgående strømmen, dannes det en strøm av dypvann i motsatt retning. Fordi Skarnsundet er grunnere enn selva dyprenna i Trondheimsfjorden, vil kaldt og næringsrikt vann bli presset oppover gjennom sundet. Dette gir stabile forhold (temperatur og saltholdighet) som ligner de man finner på dypere vann. Derfor trives blant annet øyekorallen godt i Skarnsundet og vokser her grunnere enn ute langs kysten (Sakshaug & Sneli 2000). Vernegrensen Vernegrensen for Skarnsundet marine verneområde er lagt langs dybdekote 5 meter under sjøkartnull (som ligger 20 cm under laveste nivå for lavvann)(figur 2). Småbåthavnene har reguleringsplaner som går ut i sjø, og vernegrensen er trukket utenfor disse. Det samme gjelder for en småbåtbrygge ved Norem. Ingen privateid grunn er berørt av vernet. Selv om de spesielle, fastsittende artene i Skarnsundet vokser en god del under dybdekote 5 meter, er hensikten med vernet å inkludere hele økosystemet med alle artene, også de mer vanlige. Samtidig vil denne grensen sørge for en buffersone ovenfor de sårbare korallrevene. I forhold til den foreslåtte kartavgrensningen som gikk ut sammen med oppstartsmeldingen i 2009, er størrelsen på verneområdet redusert fra ca 36 km 2 til ca 19 km 2 sjøareal. Etter undersøkelser av havbunnen i 2014, ble store områder inne i Beitstadfjorden, som viste seg for det meste å bestå av mudderbunn, tatt ut av verneforslaget. 1.2 Tilgrensende verneområder Innenfor det marine verneområdet ligger Hoøya naturreservat, det eneste området som direkte grenser til Skarnsundet (figur 3). Formålet med fredningen av Hoøya er å ta vare på ei øy, samt tilgrensende sjøområder, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv. Hoøya har særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl. Like nordvest for det marine verneområdet ligger Giplingøya fuglefredningsområde. Både Hoøya og Giplingøya inngikk i verneplanen for sjøfugl vedtatt i I tillegg ligger Ørdalen naturreservat, med verneformål barskog, ned mot Skarnsundet på østsiden. Områdene har egne verneforskrifter som blant annet finnes på 5

7 Figur 2. Foreslått vernekart for Skarnsundet marine verneområde (Fylkesmannen i Nord- Trøndelag). Grensen for Skarnsundet marine verneområde markert i oransje. 6

8 Figur 3. Giplingøya fuglefredningsområde, Hoøya naturreservat og Ørdalen naturreservat - merket med rød skravur. 2 Naturmangfoldloven Forskriften for Skarnsundet marine verneområde er hjemlet i naturmangfoldloven (nml). Kapittel II i nml inneholder allminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Dette inkluderer forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter som også gjelder innenfor verneområder. I tillegg går det frem av nml 7 at ved utøving av offentlig myndighet skal prinsippene i nml 8 12 legges til grunn som retningslinjer. Arbeidet med forvaltningsplanen er vurdert opp mot de miljørettslige prinsippene i nml ( 8-12), se kapittel 5.1. Hvordan prinsippene gjennomgås ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften, se kapittel Historikk Skarnsundet er et gammelt navn som forekommer allerede i Olav den helliges saga. Betydningen er imidlertid usikker (Sakshaug og Sneli 2000). 3.1 Verneprosess Skarnsundet var ett av 41 områder som ut fra naturfaglige kriterier ble tatt med i «Utredning DN Nr , Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge» (Brattegard & Holthe 1995). De utvalgte områdene ville til sammen ivareta viktige marine naturverdier, og variasjonen i marin natur. I 2001 ble det opprettet et rådgivende utvalg som kom med forslag om hvilke områder som burde inngå i en nasjonal marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet. 7

9 Endelig tilråding fra rådgivende utvalg kom i 2004, og Skarnsundet var blant 36 områder som ble anbefalt tatt med i første fase av en nasjonal marin verneplan. Skarnsundet inngår i kategorien: Strømrike lokaliteter. Oppstartsmelding for verneplanarbeidet for Skarnsundet ble sendt ut høsten I 2014 fikk Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag i oppdrag å utarbeide verneforslag for til sammen 4 marine områder i Trondheimsfjorden; Gaulosen og Rødberg i Sør-Trøndelag, og Skarnsundet og Børgin i Nord- Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fikk dessuten ansvaret for å utarbeide utkast til forvaltningsplan for Skarnsundet. Verneforslaget og utkast til forvaltningsplan ble sendt ut på høring samtidig, den xx. Skarnsundet ble (kan bli) vernet som et marint verneområde den xx.xx.xxxx. 3.2 Brukshistorie Folk har levd og virket i nærområdet til Skarnsundet siden yngre steinalder og livberget seg ved fiske, jakt og litt jordbruk. Helleristningene fra steinalder eller bronsealder i Kvernavika ved Skarnsundet, består av tolv fiskefigurer og er den største samling bergkunst med fiskemotiv i Norden. Ristningene forestiller antagelig kveite (Sæterås 1956). Fra 1600-tallet og i lang tid framover var produksjon av trelast og kippved for salg, ved jektefarten i Trondheim, den sentrale næringsveien i bygda i tillegg til selve byggingen av jektene og salg av jekter. De fleste arbeidet riktignok med blanding av håndverk, fiske, jord- og skogbruk. Det gikk rutebåter langs Trondheimsfjorden fra 1850 til 1974 med anløp i Venneshamn. Innherredsferja ble etablert i 1957 og det ble fergesamband mellom Vangshylla og Kjerringvik som forbandt Inderøy og Mosvik. Ideen om Skarnsundbrua oppsto i 1972, og brua ble åpnet i 1991 (Stokkan & Haugen 2014). I Kvernavika ble det etablert en gjenvinningsbedrift for slakteriavfall (proteinråstoff) i Av primærnæringer som drives i nærområdet til Skarnsundet, er det idag hovedsakelig jordbruk og skogbruk. Det er bare noen få som driver med yrkesfiske. 4 Dagens status 4.1 Kunnskapsstatus Skarnsundet har blitt studert siden 1880-tallet (Storm, 1877; 1879), hvor det for første gang ble observert koraller i Skarnsundet. Etter dette funnet har det vært flere undersøkelser i Skarnsundet som har bidratt til kunnskapen vi har i dag (Nordgård, 1921; Dons, 1933 (figur 4); Dons, 1942 (figur 5); Strømgren, 1971; Sneli & Gulliksen 2006). Av nyere undersøkelser er det gjennomført noe kartlegging av korallforekomstene ved bruk av videokamera. I 2001 ble det i regi av Tjärnö-laboratoriet i samarbeid med Trondhjem biologiske stasjon (TBS), kartlagt forekomster av korallrev med undervannsrobot. Gode beskrivelser og gode bilder av norske dypvannskoraller med omtale av bl.a. Skarnsundet finnes i Moen & Svensen

10 I 2014 ble NGU og professor Jon-Arne Sneli ved TBS engasjert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for å avgrense utbredelsen av korallforekomster nord i sundet. I tillegg ble det gjort søk lengre sør, særlig på dypere vann der tidligere undersøkelser ikke var foretatt (figur 6). Det ble ikke påvist levende koraller lengre nord enn det som er nordgrensen for det marine verneområdet i dag. Figur 4. Konservator Dons avmerkninger for funn av øyekorall i Beitstadfjorden fra 1933 Figur 5. Kart fra Carl Dons 1944 Norges korallrev. Funn i og utenfor Trondheimsfjorden. Figur 6. Svarte linjer viser gjennomførte søk etter forekomster av koraller med videokamera. Figur til venstre viser søk gjennomført nord i Skarnsundet. Figur til høyre viser søk gjennomført i selve sundet. Det ble gjort funn av korallrev av øyekorall på følgende trekk (med NGUs lokalitetsnr): V , V , V , V , V , V , V , V , V Kaldtvannskorallrev er ikke avhengige av lys og trivest best i havvann med temperaturer mellom 4 og 8 grader. Aldersdateringer viser at revene er hele år gamle, og viser at de etablerte seg like etter siste istid. Selv om noe kartlegging av koraller i Skarnsundet har foregått de siste 150 år, mangler vi fortsatt en systematisk kartlegging for hele Skarnsundet. Vi har ikke nok data for utbredelsen av korallene til å legge forekomstene nøyaktig inn i kart. 9

11 4.2 Verneverdier Undersøkelsene på 1800 og 1900-tallet viste at det finnes store korallrev av steinkorallen øyekorall (Lophelia pertusa) i Skarnsundet. Det er også registrert mange andre korallarter, sjøroser og svamper. Øyekorallen er en kaldtvannskorall som oftest vokser på dyp fra 100 meter og nedover til mer enn 3000 meter, men som forekommer så grunt som på meters dyp i Skarnsundet. Korallrevene vokser svært sakte (4-20 mm i året), noe som bidrar til å gjøre dem sårbare siden det kan ta flere hundre år før et rev har bygget seg opp igjen etter å ha blitt ødelagt. Figur 7. Øyekorall (Lophelia pertusa) og tilknyttede arter. Foto: Erling Svensen Dypvannskorallrev er forbundet med svært høy biologisk produktivitet med høy artsrikdom fordi de utgjør oppvekst- og skjul-områder for mange marine arter. I tilknytning til norske lopheliarev er det til nå funnet bort i mot 600 arter (Brattegard & Holthe 1997). Den levende delen av et korallrev inneholder få andre arter enn øyekorallen selv, mens de døde delene av revet har en rik fauna med bl.a. mange andre korallarter, sjøroser og svamper (Jon-Arne Sneli, pers. med.). Revene er antatt å være viktige gyte- og oppvekstområder for fisk. Korallrevene sammenfaller ofte med kjente, gode fiskeplasser som er benyttet fra gammel tid. Korallrevene danner dermed grunnlaget for den økologiske funksjonen som Skarnsundet utgjør for mange marine arter i dag. 10

12 Arter Polyppdyrene hos revdannende arter lever bare i de ytterste cm av koloniene. Resten består av nakent og dødt korallskelett. Etter hvert som polyppene dør, danner de døde skjelettrestene underlag for nye individer. I Skarnsundet som ellers langs norskekysten, er det stort sett øyekorallen som danner rev (figur 8). Andre koraller som finnes i Skarnsundet er blant annet sjøtre (Paragorgia arborea), risengrynskorall (Primnoa rasedaeformis), sjøbusk (Paramuricea placomus) og dødmannshånd (Alcyonium digitatum). Sjøtreet (figur 9) er særlig vanlig i sundet og finnes her både som rød og hvit variant. Korallgreinene er ofte tett besatt med slangestjernen meddusahode (Gorgonocephalus caputmedusae). Store bergflater er tett besatt med sjørosen Urticina eques i mange fargevarianter. Her finnes også en rik svampfauna med flere arter bl.a. traktsvamper og potetsvamp. Figur 8. Illustrasjon av en bit øyekorall, tegnet av J. E. Gunnerus i Skarnsundet har gode resipientegenskaper (store vannmasser, sterk strøm som vasker bort slam o.a.), og dyre- og plantelivet i sundet fremstår som relativt urørt. På flere områder med fjell og stein er det gode forekomster av svamper, som begersvamp, fingersvamp, viftesvamp, potetsvamp, kålrabisvamp og flere svamper uten norsk navn (Mycale, Isops og Hymedesmia). På områder med bløtbunn, i hovedsak i nordenden av sundet, domineres dyrelivet av store sjøroser, sjøfjær, trollkrabbe, slangestjerner, flere arter pigghuder (sjøstjerner), rødpølse, langfingerkreps og grønn pølsemark. Figur 9. Sjøtre (Paragorgia arborea) i Skarnsundet. Foto: Erling Svensen Det er også en stor artsrikdom av fisk i Skarnsundet. Av dypvannsfisk finnes brosme, lange, uer, havmus og småhai. Ellers domineres fiskefaunaen i Skarnsundet av torsk, sei, lomre, lusuer og havmus. 11

13 Lusuer (Sebastes marinus) og vanlig uer (Sebastes viviparus) er generelt de vanligste fiskene å se på Lophelia-rev. Uer kan ligge å «hvile» direkte på korallene eller stå i stimer rett over korallene. Fiskeforsøk med line viser at fangstene av uer er opptil 6 ganger større i korallområder sammenlignet med fra områder utenfor korallene. Brosme og lange er også fiskearter som er vanlige å finne ved korallrev. For uer-artene ser revene ut til å ha en viktig betydning i reproduksjonsbiologien ved at de samler seg på korallene i store mengder i yngletiden (Fosså og Mortensen 1998). Vanlig uer står i dag i «Norsk Rødliste» (Kålås m. fl. 2010) som sterkt truet (EN). Andre arter i Skarnsundet som står i denne lista er øyekorall og sjøtre, kategorisert til NT (nær truet). For mange marine arter er det fortsatt datamangel når det gjelder truethet. Rødliste for arter Nasjonal rødliste er en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er trua av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. I Norsk rødliste for arter 2010 grupperes artene som følger (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Kategoriene er inndelt etter artenes sannsynlighet for å kunne dø ut over tid. For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for rødlista, samt kort om hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Naturtyper Korallforekomster og korallrev Utbredelsen av korallforekomstene i Skarnsundet er ennå ikke godt nok kartlagt og er derfor ikke lagt inn som en figur i Naturbase. Naturtypen korallrev er en svært viktig naturtype på grunn av den økologiske funksjonen den utgjør for mange marine arter. Naturtypen korallrev er i «Norsk rødliste for naturtyper 2011» vurdert til å være truet (VU). Se vedlegg 2. Skjellsand Skjellsand er delvis nedbrutte kalkskjell fra skjell og andre marine organismer. Forekomster av skjellsand er registrert i Skarnsundet dypere enn 10 m og deler ligger dypere enn 50 m (figur 10). Skjellsand er et habitat som ofte er rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområde for flere marine fiskearter. Skjellsand blir også benyttet av krepsdyr til parringsplasser og ved skallskifte. Figur 10. Oversikt over naturtyper (grønne områder). Sålangt ligger kun områder med «skjellsand» som naturtype i selve Skarnsundet, verdi: «viktig». (Hentet fra Naturbase 2015). 12

14 Rødliste for naturtyper Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011) er basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Vurderingene i forhold til truethet bygger på prosentvis reduksjon av areal i akseptabel tilstand i løpet av de siste 50 årene Samme kategorier benyttes som i rødliste for arter. Fremmede arter Kronemaneten Periphylla periphylla har blitt observert i stort antall i indre Trondheimsfjord i senere år (figur 11). Periphylla er ikke kommet til Norge ved hjelp av mennesker, og kan derfor egentlig ikke defineres som en fremmed art. Den er likevel ganske ny for Trondheimsfjorden og antas å være i spredning på grunn av varmere klima. Periphylla er en manet som lever på til dels store dyp, ned til 7000 m, men kan komme opp til overflaten om natten. Den livnærer seg på små krepsdyr og fisk, hovedsakelig pelagiske larver av torsk, sild og flatfisk, samt reker og krill. Dette gjør den til en stor konkurrent for større fisk som torsk, hyse og sei. Spesielt kan Periphylla påvirke torskebestanden, da torsk er en toppredator i økosystemet i Trondheimsfjorden. Periphylla spiser torskefiskens pelagiske larver og yngel, og svekker dens årlige rekruttering, samt at den også er en konkurrent for voksen torsk. Maneten ble først observert i Lurefjorden i Hordaland på 70-tallet, der den etter hvert har utkonkurrert fiskebestandene der. I Trondheimsfjorden har bestanden Figur 11. Dypvannsmanet (Periphylla periphylla) trålet av NTNUs «MS Gunnerus»i Beitstadfjorden i 2010 Foto: Hilde Ely-Aastrup, FMNT vokst voldsomt de siste 10 årene. NTNU anslår at bestanden er mellom 20 og 40 tusen tonn bare i de indre delene av Trondheimsfjorden. Det er ikke kjent eksempler på fremmede arter som gjør skade på koraller i våre farvann. Generelt vil imidlertid økte temperaturer i havet bidra til å fremme utbredelsen av fremmede arter (DN 2008). Fremmede arter Norsk svarteliste er en oversikt over fremmede arter som utgjør eller kan utgjøre en trussel for norsk natur. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 (Gederaas m.fl. 2012), har risikovurdert 1180 av påviste 2320 fremmede arter i Norge. De økologiske risikovurderingene er delt opp i fem kategorier: Ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko. Det er kun artene i de to høyeste kategoriene som havner på svartelista. Dette er arter som er påvist å ha negative effekter på stedegent biologisk mangfold. 13

15 4.3 Bruk av området Fiske og friluftsliv Det pågår et aktivt fritidsfiske i Skarnsundet, særlig etter makrell og sei. Det forekommer også noe næringsfiske og det finnes flere lokaliteter for kilenot/ krokgarn (figur 12). Fritidsfiskerne taper mye fiskeredskap på grunn av en kupert bunn med koraller og sterke understrømmer. Blant annet kan garn og nylonsnøre med krok vikle seg inn i korallene. Selv om dette fører til at noen koraller brytes i stykker, antas omfanget av slik skade å være liten. På Vangshylla sør i Skarnsundet er det en reiselivsbedrift som er basert på utleie til fritidsfiske. Fiskeområdene i Skarnsundet og ved Vangshylla er mye benyttet. Det foregår ingen form for havbruk i Skarnsundet i dag. Figur 12. Gyteområder (horisontal skravur), gytefelt torsk (vertikal skravur), fiskeplasser aktive fiskeredskaper, yrkes- eller fritidsfiske (lilla felt) og fiskeplasser passive redskaper (grå felt). Kart Fiskeridirektoratet. Båt og oppankring Det er stor trafikk av fritidsbåter i Skarnsundet, særlig sommerstid, enten i forbindelse med fritidsfiske eller gjennomfart. Det er enkelte faste fortøyninger i bruk, særlig på vestsiden av Skarnsundet. I tillegg til småbåttrafikken går all skipstrafikk til blant annet Follafoss og Steinkjer gjennom Skarnsundet. Småbåthavner Kjerringvika og Venneshavn ligger på vestsiden av Skarnsundet (Mosvik-siden). Vangshylla ligger sør for brua på østsiden (Inderøy-siden). Disse tre småbåthavnene har egne reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og er holdt utenfor vernegrensen. Likeså er vernegrensen trukket utenfor småbåthavna ved Norem, i nordøstre del av Skarnsundet. Landbruk Noe jordbruksareal ligger ned mot Skarnsundet, først og fremst ved inn- og utløpet av Skarnsundet. Terrenget i selve sundet er ganske bratt og dekkes for det meste av skog. Når det gjelder næringsavrenning til i tilløpsbekker til Skarnsundet, regnes tilstanden i dag som god med hensyn til vannkvalitet (vann-nett.no 2015). Hus og hytter Det finnes noe spredt bebyggelse langs Skarnsundet, særlig på vestsiden og nord i området der sundet vider seg ut i Beitstadfjorden. I tillegg ligger noen enkelthytter/ fritidsboliger langs begge sidene av Skarnsundet samt et hyttefelt ved Vangshylla. Kulturminner I NTNU Vitenskapsmuseets arkiver er det ikke registrert kulturminner under vann i dette området. 14

16 Tekniske anlegg Det ble bygd en såkalt skråkabelbru over Skarnsundet for fylkesvei 755, med åpning i To bruføtter av betong er plassert i tidevannsstrømmen. Det finnes noen rester etter byggingen på bunnen nær brua. Ingen sjøkabler krysser sundet nede på havbunnen idag. En kabel som tidligere lå på på bunnen, ble i 1995 lagt i tilknytning til brulegemet. Slakteavfallsfabrikken Norsk Protein AS ligger i Kvernavika på vestsiden av Skarnsundet. Bedriften har utslippstillatelse etter forurensningsloven der det er gitt utslippsgrenser for prosessvannet som kan føres til avløp. Bedriften leder prosessvannet (kjølevann) ned til 53 meters dyp i Skarnsundet. Spredte avløp og kloakkutslipp reguleres av kommunen. («Spredte avløp» brukes som betegnelse på alle avløpsanlegg i bygninger som har innlagt vann, men som ikke er tilknyttet offentlig avløpsledning.) Skarnsundet er vurdert til å være en robust resipient, men det er ikke framkommet opplysninger om spredte avløp som ledes ut på dypt vann i sundet. Tre private kloakkledninger går imidlertid ut i Skarnsundet. Kystverket har to fastmerker/sjømerker (stenger) innenfor verneområdet på Hoøyskjæret og Bruraskjæret, for å markere grunnene. Like utenfor verneområdet, på Vennesodden nordvest i sundet, har Kystverket en fyrlykt. Statens Vegvesen har dessuten et senterlys på «Skarnsundet Bro». Tekniske anlegg innenfor verneområdet: To bruføtter En rørledning fra slakteavfallsfabrikken i Kvernavika ut til 53 meters dyp Tre private kloakkledninger går ut i fjorden like sør for brua på Inderøysiden To sjømerker - et på Hoøyskjæret og et på Bruraskjæret Turisme og reiseliv Reiselivsbedriften Skarnsundet fjordsenter ligger like sør for brua på Inderøysiden. De satser internasjonalt på markedsføring av det rike fritidsfisket i fjorden. I tillegg til fritidsfiskere besøker dykkere Skarnsundet for å oppleve de grunne korallforekomstene. Forskning og undervisning Skarnsundet er en viktig lokalitet for forskning, og her er gjort en rekke vitenskaplige undersøkelser, blant annet av Vilhelm Storm (1879; 1882), Carl Dons (1933), B. Gulliksen og J. A. Sneli (2006). I en årrekke er det gjennomført så vel strømmålinger som biologisk kartlegging og undersøkelser. En fullstendig kartlegging av korallforekomstene mangler likevel fortsatt. Ved NTNU i Trondheim brukes forskningen fra Skarnsundet i undervisningen. 4.4 Pågående skjøtsel og tiltak Det pågår ingen form for skjøtsel i Skarnsundet i dag. I nml 47 heter det «som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet.» For et marint område som Skarnsundet er det vanskelig å se for seg hvilke tiltak som i framtida kunne være aktuelle for å bidra til å opprettholde (dagens) naturtilstand som er formålet med vernet. 15

17 Det er imidlertid planlagt enkelte tiltak samt overvåkning i regi av forvaltningsmyndigheten. Det vil dessuten utarbeides informasjonsmateriell om verneverdiene. Se kapittel 5.3 og vedlegg 3 og 4. 5 Forvaltning av Skarnsundet marine verneområde 5.1 Miljørettslige prinsipper som retningslinjer i arbeidet med forvaltningsplanen Dette kapittelet gjennomgår hvordan naturmangfoldloven (nml) er fulgt ved utformingen av forvaltningsplanen. Etter nml 8 skal beslutninger som berører nml så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Det skal videre legges vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen. I forvaltningsplanen finnes denne kunnskapen blant annet i kapitlene 4 og 7 (kilder). Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for utdypingen av forskriften i forvaltningsplanen, er framkommet gjennom arbeidet i referansegruppa, gjennom en rekke naturfaglige undersøkelser, i tillegg til at fiskere og andre brukere har bidratt med erfaringsbasert kunnskap. Forvaltningsmyndigheten mener kunnskapen som ligger til grunn for veiledningen i planen, er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet i nml 9 tillegges derfor liten vekt. I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet nærmere bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. I forvaltningen av området vil dette gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. nml 10. Prinsippet i nml 11, sier at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Etter vår vurdering vil ikke selve forvaltningsplanen gi økte kostnader for tiltakshaver, da planen bare følger opp de bestemmelser som allerede er gitt i verneforskriftene. I forbindelse med dispensasjonssaker kan det likevel av hensyn til verneverdiene bli aktuelt å pålegge tiltakshaver å innhente ny kunnskap, eller at det må velges fordyrende teknikker/gjennomføringsmetoder eller lokalisering. Prinsippet om miljøforsvarlig teknikker, driftsmetoder og lokalisering, nml 12, blir vurdert som relevant i sammenheng med bl.a. behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmål om dispensasjonen kan gis og eventuelt hvilke vilkår som må settes. Gjennom den overvåkningen av naturtilstanden som planen legger opp til, vil en få et godt grunnlag for å evaluere gjennomførte skjøtselstiltak og eventuelt foreta korrigeringer både når det gjelder teknikker/metoder og lokalisering. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor de rammer som er fastsatt i verneforskriften, og gir nærmere retningslinjer om tolkning og praktisering av vernebestemmelsene. Nærmere vurdering av de miljørettslige prinsippene vil i 16

18 tillegg bli vurdert i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, og ved søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Ut fra dagens kunnskap om artene i områdene, vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriften kan videreføres, med en liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på verneverdiene i Skarnsundet marine verneområde. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i Skarnsundet. Fylkesmannen vurderer det slik at forvaltningsplanen, med den rettledningen som er gitt, er positiv for artene og naturtypene i Skarnsundet marine verneområde, jf. nml 4 og Trusler mot verneverdiene Alt som kan endre rammebetingelsene for økosystemet i Skarnsundet, vil utgjøre en trussel for verneverdiene. For korallene i Skarnsundet er det i dag ingen store trusler som følge av dagens aktiviteter i området. Generelt kan trusler mot koraller deles inn i gruppene: mekanisk skade, nedslamming og kjemisk påvirkning (DN 2008). Mulige framtidige, negative fysiske og kjemiske påvirkninger er listet opp under Helt / delvis innenfor verneområdet Mekaniske skader på fastsittende organismer som øyekorall - Fiskeredskaper o Garn som settes der koraller vokser, vil lett sette seg fast og brekke av biter av korallene. Dersom folk ikke har kunnskap om hvor korallene vokser og dermed unngår disse områdene, utgjør dette en trussel. o Fiskekroker og nylonsnører setter seg lett fast i det som vokser på bunnen, og sterk strøm øker risikoen. Ved økt bruk av området til fritidsfiske, kan også skader på korallene øke. o Fiske med bunntrål er regnet som den største trusselen mot kaldvannskoraller langs kysten. Denne trusselen er ikke stor i Skarnsundet, siden bunntråling ikke forekommer i området Figur 13. Avslitt fiskesluk. Foto: Erling Svensen (Fiskeridiektoratet pers. med.). - Oppankring o I områder med korallrev er oppankring en trussel. Det er opplagt at en dregg vil påføre korallene skade. Gode oppankringsplasser er imidlertid i bruk i grunnere farvann like utenfor vernegrensen. Siden det innen verneområdet ikke er påvist «spesielle» arter i sonen nær 17

19 land grunnere enn 20 meter, utgjør oppankring i denne sonen ingen kjent trussel mot verneverdiene. - Forsøpling o Alt av søppel som legger seg på bunnen i Skarnsundet vil kunne gjøre direkte skade på fastsittende organismer. Fra fiske vil forlatte garn og teiner og avslitte fiskeredskaper forsøple. Fiskekroker, fiskesnører og garn vikler seg inn i koraller og lignende og blir etter hvert overgrodd (figur 13). Opprydding av slike er ikke entydig enkelt, siden fjerning også kan påføre artene skader. - Dykking o Siden Skarnsundet har verdens grunnest voksende, kjente bestand av kaldtvannskoraller, kan Skarnsundet tenkes å bli et enda mer populært dykkemål, også for utenlandske dykkere. Korallene kan påføres skade, både som følge av uforsiktighet, dårlig kontroll i sterk strøm, og ved at de kan utsettes for troféjakt. Vi kjenner imidlertid ikke til at dykking utgjør en trussel for korallene i dag. - Uttak av korallgrus/ skjellsand o Det er et marked i dag for denne ikke-fornybare ressursen som i seg selv utgjør en artsrik naturtype som inngår i økosystemet i Skarnsundet. Dersom korallgrus tas ut i nærheten av levende koraller, vil disse påvirkes negativt (DN 2008). - Massedumping o Dette kan begrave korallene og utgjør derfor en trussel. - Utslipp av organiske eller uorganiske stoffer/masser som føres inn med tidevannsstrømmen kan medføre sedimentering av koraller og andre arter. o Siden vannmassene som passerer Skarnsundet er betydelige og har stor hastighet, vurderes trusselen om sedimentering fra denne typen utslipp som liten. Andre trusler - Forurensning akutte utslipp o Oljeutslipp eller andre akutte utslipp vil kunne påføre artene og økosystemet i Skarnsundet skader om de er store nok. Dette er en aktuell trussel siden uhell kan skje. - Næringstilførsel fra landbruksareal, overløp fra septik og spredte avløp o De store vannmassene som passerer gjennom Skarnsundet, gjør at utslipp og avrenning raskt blir fortynnet. Trusselen om skadelig høy næringskonsentrasjon i Skarnsundet vurderes som svært liten. - Etablering av fremmede, skadelige arter o Invasjon av fremmede arter kan potensielt være en trussel mot kaldtvannskoraller og tilknyttede arter. Vi kjenner ikke til at det er noen umiddelbar risiko for invasjon av en fremmed og skadelig marin art. Generelt vil imidlertid økte temperaturer i havet bidra til å fremme utbredelsen av fremmede arter. 18

20 5.2.2 Utenfor verneområdet Klimaendring - Havforsuring o Havforsuring utgjør en direkte trussel mot alle arter som er oppbygd av kalsiumkarbonat (kalk), slik som blant annet skjell og steinkoraller. Øyekorallen er spesielt sårbar for havforsuring da den består av en spesielt skjør form for kalsiumkarbonat (aragonitt), som lett blir løst opp i surt vann. - Oppvarming o Øyekorallen (kaldtvannskorall) tar skade dersom temperaturen blir høyere enn o C. Fram til i dag viser målinger at vannmassene som ligger dypere enn 100 m, har en temperatur på 6-8 o C gjennom hele året, mens årstiden påvirker vannmassene høyere opp enn 50 m (Sakshaug & Sneli 2000). I hvert fall for de forekomstene som vokser dypest, er denne trusselen ennå ikke stor. 5.3 Bevaringsmål, planlagte tiltak og overvåkning Formålet med vern av Skarnsundet er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Korallene, både steinkoraller og hornkoraller, er karakterartene i Skarnsundet. Et viktig bevaringsmål blir derfor å kartlegge den totale utbredelsen av korallene fordi denne kunnskapen er avgjørende for å kunne ta hensyn. Videre blir det viktig å overvåke utviklingen når det gjelder skader, forsøpling og påvirkning fra fremmede arter, slik at vi har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere om eventuelle tiltak bør settes i verk. I dette kapitlet er bevaringsmålene ført opp med tiltak og overvåkning som forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å gjennomføre. Bevaringsmålene er ført opp i tabell i vedlegg Utbredelsen av koraller og andre arter i økosystemet skal opprettholdes o Tiltak: Kartlegge utbredelsen av korallrevene og forekomst av viktige arter, særlig rødlistearter. o Overvåkning: Sjekke utbredelsen/forekomst på faste punkter/analyseruter hvert femte år, for eksempel ved fotografering. 2. Mekaniske skader på koraller og andre fastsittende organismer fra garn og andre fiskeredskaper, massedumping, inngrep - skal ikke øke. o Tiltak 1: Kartlegge mekaniske skader på korallene (på faste punkter/analyseruter) o Tiltak 2: I påvente av total kartlegging, lage foreløpig utbredelseskart utfra erfaringskunnskap og forskning (for å informere brukere om sårbare koraller og hvordan ta hensyn). o Overvåkning: Sjekke nivået av skader på faste punkter/analyseruter hvert femte år, for eksempel ved fotografering. 3. Sundet skal være mest mulig uten rester av garn, fiskesnører og annet søppel. 19

21 o Tiltak: Informere brukere om å utvise forsiktighet for å unngå avsliting og tap av garn og fiskeredskap. o Overvåkning: Sjekke nivået av forsøpling på faste punkter/analyseruter hvert femte år, for eksempel ved fotografering. 4. Fremmede, skadelige arter skal ikke etablere seg i verneområdet. o Tiltak: avhenger av hvilke fremmede organismer dette gjelder. o Overvåkning: etter tips fra brukere og forskere. 5.4.Bestemmelser og retningslinjer for brukerinteressene Alt av igangværende bruk av Skarnsundet kan etter verneforskriften fortsette som før. Det er nye, vesentlige tiltak som kan ha negativ betydning for økosystemet som det er forbud mot etter verneforskriften. I dette kapitlet utdypes vernebestemmelsene (vedlegg 1) for de forskjellige brukerinteressene, og eventuelt nevnes annet relevant lovverk. I enkelte tilfeller gis det retningslinjer utover bestemmelsene i verneforskriften, hva det bør tas hensyn til for å ivareta verneverdiene. For alle brukere av Skarnsundet (og all annen natur) gjelder imidlertid den generelle aktsomhetsplikten (naturmangfoldloven 6): «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet» Forholdet mellom verneforskriftens 3, 4, 5 og 6 3 Fastsetter hva som er forbudt. 4 Unntak fra vernebestemmelsene, gjelder i hovedsak for igangværende aktivitet. 5 Tiltak som ses på som «nødvendige» og som er drøftet i verneprosessen kan gis dispensasjon fra vernebestemmelsene i 3. Det vil som hovedregel bli gitt tillatelse til de nevnte tiltakene, men de må omsøkes til forvaltningsmyndigheten (se kap. 6.4). Det kan eventuelt gis flerårig tillatelse. 6 Andre tiltak som ikke er nevnt i 5 men som kan omsøkes og gis dispensasjon med henvisning til, for eksempel, at tiltaket verken er i strid med verneformål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig (se kap. 6.4). Denne paragrafen samsvarer med naturmangfoldloven Friluftsliv Den utøvelsen av friluftsliv som foregår i Skarnsundet, er knyttet til fiske fra land (figur 14) eller bruk av båt. Det legges ikke begrensninger for bruk av båt i eller gjennom Skarnsundet. Oppankring av småbåt utenom eksisterende fortøyninger og på dypere vann enn 20 meter innenfor vernegrensen er forbudt. For større båter er det etter forskriften oppankringsforbud hele året, med unntak for bruk av eksisterende fortøyninger (se kapittel 5.4.4) Fiske og havbruk Fiske er regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskloven ( 4 pkt. 5). 20

22 Det er ingen forbud mot bruk av garn i Skarnsundet selv om bruken kan påføre koraller og andre fastsittende organismer noe skade. For eksempel kan forankring av bunngarn ved bruk av stein, dregg av jern eller anker medføre skade på koraller. I og med at fiskeredskapet står i ro vil imidlertid fare for skade være liten eller marginal i forhold til fiske med aktiv redskap. Registreringer med kamera viser imidlertid at bunngarn henger seg fast og blitt værende igjen på, over og ved korallområder. Slike garn er laget av materialer som nedbrytes meget langsomt. Figur 14. En av de populære fiskeplassene ved Skarnsundbrua, med utsikt retning Beitstadfjorden. Foto: Hilde Ely-Aastrup Bruk av bunnline kan medføre skade på koraller, enten fra forankring eller fra linekrokene. I og med at fiskeredskapet står i ro vil imidlertid fare for skade være liten eller marginal i forhold til fiske med aktiv redskap, og mindre enn ved fiske med bunngarn. Registreringer med kamera viser at også linebruk henger seg fast og blir værende igjen på korallene. Liner er laget av et materiale som nedbrytes meget langsomt. Skarnsundet omfattes av «Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014, 29 Tiltak for vern av kysttorsk». Her forbyr forskriften fartøy på 15 meter eller mer å fiske etter torsk med konvensjonelle redskap. Fiske etter torsk med garn med mindre maskestørrelse enn 156 mm (8 omfar) er forbudt, og fiske med snurrevad er forbudt. «Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen» kap. XIII «Beskyttelse av korallrev», 66 Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev: «For å beskytte korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og der i gjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag, må det utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt.» Vi har ennå ikke tilstrekkelig kunnskap om utbredelsen av korallrevene i Skarnsundet, og hvor det derfor bør tas spesielle hensyn. En nøyaktig 21

23 kartlegging er et viktig tiltak (se bevaringsmål 1, kap. 5.3). Både yrkesfiskere og en del fritidsfiskere vet hvor det er koraller og setter derfor ikke garn der. Siden mye kunnskap allerede finnes utfra erfaringer og forskning, vil det lages et foreløpig kart med oversikt over kjente korallforekomster. Siden bruk av garn i Skarnsundet ikke er forbudt, er det laget følgende retningslinje: Retningslinje for bruk av garn: o Garn bør ikke settes i områder der det vokser koraller. Siden Trondheimsfjorden er Nasjonal laksefjord, tillates ikke oppdrett av anadrom laksefisk, jf. «Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder». Oppdrett som innebærer utsetting av organismer og dyrking av tang, tare, alger og andre marine planter er i utgangspunktet forbudt. Hvorvidt eventuelt fremtidig oppdrett av marine arter kan gis dispensasjon etter søknad, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenlig med verneformålet eller ha innvirkning på verneverdiene. Oppsummering Fiske og havbruk - eksempler på aktiviteter: Aktiviteter som er tillatt etter verneforskriften Fiske i henhold til havressursloven, med begrensninger, for eksempel jf: o Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014, 29 Tiltak for vern av kysttorsk. Fiske i henhold til lakse- og innlandsfiskloven, med begrensninger, for eksempel jf: o Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Aktiviteter som IKKE er tillatt etter verneforskriften, ifølge 3 Skade og ødeleggelse av tang og tare og andre marine planter Skade og ødeleggelse av dyrelivet i sjø Planting av vegetasjon Utsetting av organismer (for eksempel oppdrett) Jakt og fangst Jakt og fangst er tillatt som før i samsvar med gjeldende lovverk (ifølge 4 pkt 6), det vil si viltlovens bestemmelser med tilhørende forskrifter Båttrafikk og oppankring Ferdsel med båt og andre fartøy på vann er tillatt i det marine verneområdet. Bruk av for eksempel vannscooter er imidlertid forbudt i alle verneområder, ifølge 4 i «Forskrift om bruk av vannscooter og lignende». Oppankring er ikke tillatt etter verneforskrften (ifølge 3 pkt. 3) av hensyn til fastsittende organismer på hardbunn (fjell/stein) i Skarnsundet. Et unntak gjelder for småbåter (<15 meter) nær land, grunnere enn 20 meter (ifølge 4 pkt 3). Bruk, vedlikehold og utskifting av eksisterende fortøyninger er imidlertid tillatt uten søknad (ifølge 4 pkt. 11). 22

24 Det er ingen ferdselsforbud innenfor Skarnsundet marine verneområde ifølge verneforskriften. Hoøya naturreservat som grenser mot det marine verneområdet har forbud mot ferdsel på land i tiden fra og med 15. april til og med 1. juli. Vernet areal for Hoøya går 50 m ut i sjøen, og her er bruk av foruten vannskuter, også vannski og paraglider o.l. forbudt. Forbudet gjelder også bruk av motor på modellfly, modellbåt o.l. samt motorsport. ( Oppsummering Båttrafikk og oppankring - eksempler på aktiviteter: Aktiviteter som er tillatt etter verneforskriften Ferdsel med båt Oppankring for småbåter på grunnere vann enn 20 meter Bruk av eksisterende fortøyninger Vedlikehold av eksisterende fortøyninger Aktiviteter som IKKE er tillatt etter verneforskriften, ifølge 3 Oppankring (utenom faste fortøyninger, samt unntak for mindre båter (<15 m) på grunnere vann enn 20 m.) Aktiviteter som IKKE er tillatt etter annet lovverk Bruk av vannscooter i henhold til «Forskrift om bruk av vannscooter og lignende» Aktiviteter som anlegg av flytebrygger og vedlikeholdsmudring, se i kap Landbruk Landbruksdrift i områdene som grenser til Skarnsundet berøres ikke av bestemmelsene i verneforskriften. Avrenning fra landbruksareal regnes ikke som konsentrerte forurensningstilførsler, som er forbudt ifølge 3 pkt. 3. En søknad om nydyrking skal ikke behandles etter verneforskriften, men etter jordloven og nydyrkingsforskriften, og Skarnsundet som resipient (mottaker av næringsavrenning) vil vurderes i forhold til kravene i vannforskriften. Forskriften for Skarnsundet marine verneområde legger ingen ytterligere begrensninger for avrenning fra landbruksdrift Hytter og bebyggelse Verneforskriftens bestemmelser gjelder kun innenfor vedtatte vernegrenser og virker ikke inn på nybygg av hus og hytter eller eventuelle nye hyttefelt langs Skarnsundet. Ved utføring av nye spredte, avløp, se kapittel Tekniske anlegg og andre fysiske inngrep Drift og vedlikehold av tekniske anlegg som allerede eksisterer i verneområdet er tillatt. Dette gjelder eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner (Kystverkets to fastmerker på Hoøyskjæret og Bruraskjæret), kloakkanlegg, fortøyninger og eventuelt andre anlegg (ifølge 4 pkt. 7, 8, 9 og 10). Vedlikehold av Skarnsundbrua og veien er tillatt uten søknad ifølge verneforskriften ( 4 pkt. 9). Etablering av ulike typer anlegg, utfyllinger, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, 23

25 legging av rørledninger og kabler, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning og boring og lignende er i utgangspunktet forbudt (ifølge 3 pkt 3). Etter søknad kan det gis tillatelse til oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs (ifølge 5 pkt. 1). Legging av kabler og rørledninger må også omsøkes, og skal så langt som mulig samles i korridorer (ifølge 5 pkt. 2). I samråd med forvaltningsmyndigheten bør det vurderes traséer der verneverdiene blir minst mulig påvirket. Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen samt tilretteleggingstiltak for friluftslivet, kan det etter søknad gis tillatelse til (etter 5 pkt. 4 og 5). Eksempler som nevnes er utlegging av flytebrygger og fortøyninger. Masseuttak er i utgangspunktet forbudt i Skarnsundet marine verneområde. Det kan imidlertid gis dispensasjon til vedlikeholdsmudring (ifølge 5 pkt. 7). Utnyttelse av tidevannskraften ved å bygge ut anlegg med plassering i sundet, er i utgangspunktet forbudt (ifølge 3 pkt. 3). Et slikt tiltak må omsøkes etter den generelle dispensasjonsparagrafen, 6. Se kap At opplistingen av tiltak ikke er uttømmende ( 3 pkt 3), skyldes at den teknologiske utviklingen i et lengre tidsperspektiv kan gi andre former for bruk og påvirkning enn dagens. Verneforskriften må fange opp dette slik at ny bruk og påvirkning fortløpende kan vurderes opp mot verneformålet. Det kan også dukke opp ting i etterkant av vernet som ingen tenkte på i løpet av verneprosessen. Oppsummering Tekniske anlegg og andre fysiske inngrep - eksempler på aktiviteter: Aktiviteter som er tillatt etter verneforskriften Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg (inkl. spredte avløp). Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder veier og bruer. Vedlikehold av eksisterende fortøyninger. Aktiviteter som IKKE er tillatt etter verneforskriften, ifølge 3 Inngrep som utfylling, mudring, uttak og deponering av masse sprengning, boring. Oppføring av bygninger, brygger, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, og andre varige eller midlertidige innretninger. Legging av rørledninger og kabler. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Alle tekniske inngrep er i utgangspunktet forbudt. Aktiviteter som kan omsøkes og gis tillatelse etter 5 Oppføring av nye navigasjonsinstallasjoner. Legging av kabler og rørledninger. Tekniske tiltak som innebærer små inngrep. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av (eventuelle) kulturminner. Vedlikeholdsmudring. 24