Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Skarnsundet er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Skarnsundet er et av fire områder i forslag til marin verneplan som sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette marine verneområder i Trondheimsfjorden etter naturmangfoldloven 39. Skarnsundet er et av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilrådning i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården. Ved utvelgelsen ble særegenhet og representativt sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåkning. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder), og Skarnsundet ble plassert i kategori 2 Strømrike områder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på bred innspillsrunde til lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne samt innspill etter referansegruppearbeidet i Innspill som kommer inn i løpet av høringsprosessen, vil kunne føre til at det blir gjort endringer både i grensedragningen og i bestemmelsene i forskriften. Nærmere om området Forslag til marint verneområde Skarnsundet omfatter ca. 19 km 2 som ligger i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag fylke. Grensene er justert noe i den nordlige delen i forhold til forslaget i oppstartsmeldingen for Skarnsundet av , og arealet som foreslås vernet er redusert. Årsaken er oppdatert kunnskap om bunnforhold og korallforekomster i området etter undersøkelser gjennomført høsten Skarnsundet er et strømrikt sund med en dyp terskel og utgjør forbindelsen inn til Beitstadfjorden som er det innerste (nordligste) fjordavsnittet i Trondheimsfjorden. Området har en spesielt rik, fastsittende fauna med grunneste kjente korallrev (37 m) av øyekorall (Lophelia pertusa) og flere arter bløtkoraller og svamper. Området er særegent med tepper av sjøroser, tette grupperinger av potetsvamp og begersvamp, store sjøbusker og dypere ned store sjøtrær, risengrynskoraller og pigghuder, sammen med en rekke andre arter som finnes sammen med korallene. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i det strømrike sundet, med sine spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, og dets rike plante- og dyreliv, herunder forekomstene av stein- og hornkoraller. Områdets betydning for forskning er også en del av verneformålet. I NTNU Vitenskapsmuseets arkiver er det ikke registrert kulturminner under vann i området.

2 Området er også beskrevet i oppstartsmeldingen for Skarnsundet av , (med bl.a. grundigere beskrivelse av naturtyper, geologiske, fysiske og biologiske forhold.) Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagt kart. I det digitale kartverktøyet GINT, vises nøyaktig avgrensning mot land («skisse Børgin og Skarnsundet», under «Natur og miljø»). Brukerinteresser Det foregår et rikt fritidsfiske i Skarnsundet, særlig etter makrell og sei. Det forekommer også noe næringsfiske og det finnes flere lokaliteter for kilenot/krokgarn. Fritidsfiskerne taper mye fiskeredskap på grunn av kupert bunn med koraller og sterke understrømmer. Blant annet kan nylonsnører med krok vikle seg inn i korallene. Selv om noen koraller slik brytes i stykker, antas omfanget av slik skade å være liten. Skarnsundet omfattes av Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014, 29 Tiltak for vern av kysttorsk. Her forbyr forskriften fartøy på 15 meter eller mer å fiske etter torsk med konvensjonelle redskap. Fiske etter torsk med garn med mindre maskestørrelse enn 156 mm (8 omfar) er forbudt, og fiske med snurrevad er forbudt. På Vangshylla sør i Skarnsundet er det en reiselivsbedrift som er basert på utleie til fritidsfiske. Fiskeområdene er Skarnsundet og området ved Vangshylla. På Vangshylla er det i tillegg en større småbåthavn og området er mye brukt til båtutfart. All skipstrafikk til bl.a. Follafoss og Steinkjer går gjennom Skarnsundet. Slakteavfallsfabrikken Norsk Protein AS ligger i Kvernavika på vestsiden av Skarnsundet. Bedriften har utslippstillatelse etter forurensningsloven der det er gitt utslippsgrenser for prosessvannet som kan føres til avløp (53 meters dyp). Det er bygget bru over Skarnsundet og det finnes noen rester etter byggingen på bunnen nær brua. Det finnes spredt fritidsbebyggelse på begge sidene av Skarnsundet. Skarnsundet er en viktig lokalitet for forskning, og her er gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser, blant annet av Vilhelm Storm, Carl Dons, B. Gulliksen og J.-A. Sneli. Her er gjennomført så vel strømmålinger som biologisk kartlegging og undersøkelser. Høsten 2014 gjennomførte NGU en undersøkelse av bunnforhold og dokumenterte korallforekomster i Skarnsundet. Brukerinteresser er også omtalt i oppstartsmeldingen for Skarnsundet, i oppsummeringen av innspill til meldingen samt i innspillsbrev fra referansegruppearbeidet i Effekten av vernet Grensen trekkes i utgangspunktet langs dybdekurve 5 m, og vil ikke omfatte arealer med private eierrettigheter. Verneforskriftens bestemmelser vil kun gjelde for arealer innenfor vernegrensen, og regulerer ingen aktiviteter eller tiltak utenfor vernegrensen. En forskrift for Skarnsundet som marint verneområde vil for eksempel ikke regulere noen form for landbruksaktivitet. Området er viktig for friluftsliv, båtutfart og turisme. I utgangspunktet er slik aktivitet lite problematisk i forhold til verneformålet. Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter (f.eks. koraller) gjennom høsting eller innsamling av forekomster og ankring. Det må derfor tilrettelegges slik at dykking ikke medfører at verneverdiene forringes. All skipstrafikk til bl.a. Follafoss og Steinkjer går gjennom Skarnsundet. I tillegg er her en betydelig utfart med fritidsbåter. Denne ferdselen vil ikke bli berørt. Fiskeriaktiviteten i dag består alt vesentlig av fritidsfiske. I utgangspunktet er slik aktivitet lite problematisk i forhold til verneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre

3 påvirkning i form av tap av redskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks. bløtkoraller. Omfang og påvirkning fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kan vurderes. Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper (teiner og snøre) regnes ikke som noe problem, men omfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør eventuelt overvåkes. Garn bør unngås der disse kan feste seg til korallkoloniene. Det legges ikke opp til regulering av fiske i verneforskriften, da dette allerede er regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. Siden Trondheimsfjorden er Nasjonal laksefjord, tillates ikke oppdrett av anadrom laksefisk. Hvorvidt vern vil medføre konsekvenser for eventuell fremtidig oppdrett av marine arter, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenelig med verneformålet. Beskyttelse som skissert vil ikke ha kjente negative konsekvenser for dagens næring. Området kan inngå som et positivt element i markedsføring av eksportnæring og reiseliv. Bortsett fra reduserte muligheter for etablering av sjørelatert infrastruktur, antas beskyttelse av området å være en fordel for friluftsliv og rekreasjon i området. Bestemmelsene vil primært gi føringer som kan forhindre fremtidige belastninger på økosystemet. Verneforskriften vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Søknader behandles som hovedregel først etter verneforskriften. Ved motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste regelverket gjelde. Virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov og som kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, vurderes av kommune/sektormyndighet etter naturmangfoldloven 49. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplan med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. En forvaltningsplan vil utdype bestemmelsene i forskriften og gi retningslinjer for brukerinteressene. Nærmere om forslag til forskrift 1: Beskriver formålet med vernet. 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst, jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot land og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller under 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskifting og strømforhold nevneverdig og vedlikeholdsmudring. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn.

4 7: Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene. Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter. En forvaltningsplan for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldene budsjettrammer. Forslag til forskrift om vern av Skarnsundet marine verneområde i Inderøy og Steinkjer kommuner i Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 39 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med Skarnsundet marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Skarnsundet er et strømrikt sund med en dyp terskel i indre Trondheimsfjord. Området har en spesielt rik, fastsittende fauna med grunn forekomst av flere arter koraller og svamper. Verneverdien knyttes til bevaring av helheten i det strømrike sundet, med sine spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, og dets rike plante- og dyreliv, herunder forekomstene av stein- og hornkoraller. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen og den sterke tidevannsstrømmen samt å sikre det rike plante- og dyrelivet som er karakteristisk for naturtypene her. 2 Geografisk avgrensing Det marine verneområdet dekker et sjøareal på ca. 19 km 2. Grensen trekkes langs dybdekote 5 m under sjøkartnull, med unntak for områder med reguleringsplaner (Kjerringvika, Venneshavn og

5 Skarnsundet Fjordsenter) der grensen trekkes langs dybdekote ca. 20 m. Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk...datert Miljøverndepartementet... Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune og hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fylke, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet. 1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Planting av vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet i sjø er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt. 3. Området er vernet mot tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Ferdsel med båt eller andre fartøyer. 3. Fortøyning av småbåt, herunder fastfortøyning, dragfortøyning og oppankring mot land. Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser. 4. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. 5. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven. 6. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 7. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. 8. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. 9. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg og andre anlegg og innretninger. 10. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder veier og bruer. 11. Bruk, vedlikehold og utskifting av eksisterende fortøyninger. 12. Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs 2. Legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder. 3. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4.

6 4. Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger. 5. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. 6. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. 7. Vedlikeholdsmudring. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10 Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.