MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM OPPRETTELSE AV TO MARINE VERNEOMRÅDER:

Transkript

1 1 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM OPPRETTELSE AV TO MARINE VERNEOMRÅDER: Skarnsundet i Nord-Trøndelag fylke Børgin i Nord-Trøndelag fylke Juni 2016

2 2 1. FORSLAG Miljødirektoratet tilrår opprettelse av to marine verneområder med hjemmel i Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): - Skarnsundet marine verneområde, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke (ca. 18 km 2 sjøareal). - Børgin marine verneområde, Inderøy og Steinkjer kommuner, Nord-Trøndelag fylke (ca. 22 km 2 sjøareal). 1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som marine verneområder med hjemmel i naturmangfoldloven 39. Det er tidligere opprettet seks marine verneområder med hjemmel i denne bestemmelsen: Framvaren, Tauterryggen, Saltstraumen, Jærkysten, Gaulosen og Rødberget. Av 39 fremgår at det kan opprettes verneområder i sjø for å ta beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. De to foreslåtte områdene tilfredsstiller kravene i 39 bokstavene c og f: c) representerer en bestemt type natur f) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Skarnsundet tilfredsstiller i tillegg bokstav b: b) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur. Børgin tilfredsstiller i tillegg bokstav a: a) inneholder særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep. Det foreslåtte verneområdene skal bidra til å nå de lovfestede målene for områdevern i naturmangfoldloven 33. Målene gjenspeiler også de nasjonale målene for områdevern, jf. Prop. 1 S ( ). Naturmangfoldloven 33 omfatter generelle mål for områdevern. De mest aktuelle målene i den sammenheng, er at vern av områdene skal bidra til bevaring av: a) variasjonsbredden i naturtyper og landskap, h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen. Vern av de foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i (jf. naturmangfoldloven 46): - Flere stortingsmeldinger, herunder St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), jf. Innst. S. nr. 362 ( ). - Prop. 1 S ( ) for Klima- og miljødepartementet. - Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). - Verdens naturvernunion (IUCN). - FNs bærekraftsmål. Når det gjelder forankring av verneforslagene, viser Miljødirektoratet også til Meld. St. 14 ( ) Natur for livet. Det fremgår av meldingen at regjeringen legger til grunn at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven 39, fortsatt skal bidra til at et utvalg av

3 3 representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden. Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. På partsmøtet (COP10) høsten 2010 ble landene enige om nye mål for Nå er det et felles mål å sikre et effektivt og representativt vern av 10 % av verdens kyst- og havområder. FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i september 2015, samsvarer også med dette. Av Norges sjøareal innenfor territorialgrensen på totalt km², er km² vernet, hvilket utgjør ca. 2,6 % av sjøarealet. Skarnsundet og Børgin omfatter til sammen et sjøareal på ca. 40 km 2. Vern av områdene vil bidra til å oppfylle bl.a. følgende nasjonale mål under resultatområdet Naturmangfold: «Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.» Etter vedtatt vern er de to områdene aktuelle for innmelding i Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) sitt nettverk av «Marine protected areas». 1.2 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. Skarnsundet og Børgin inngår blant områdene som Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til 2335 av de best kjente bunnlevende marine arter. Etter en høringsrunde ble dette materialet utvidet til å omfatte informasjon om forekomst og utbredelse av 4370 arter. På bakgrunn av denne informasjonen ble kysten delt inn i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene. Utvalgte pekte på at det vil ta mange år før en har god oversikt over det biologiske mangfoldet i våre marine områder, og la til grunn at det er kjent at det er en sammenheng mellom forekomst av planter og dyr og bunnforholdene generelt. Ulike organismer finnes på mudderbunn, sandbunn, stein- og grusbunn og fjellbunn. Andre fysiske miljøforhold, som lys, dyp, saltholdighet og havstrømmer, spiller også avgjørende roller for forekomst og utbredelse av arter. Bunntopografi og bunnforhold er i store trekk kjente i norske kyst- og havområder, selv om detaljert kartlegging i mange tilfeller ikke er gjennomført. Ved å vektlegge informasjon om geologi og geomorfologi, kan en generelt forvente at det indirekte tas hensyn til arter og artsmangfold, selv om dette ikke er spesielt kartlagt. Ved gjennomgangen og prioriteringen av områdene innen hver kategori, ble det gjort kryssreferanser til lignende lokaliteter innen andre kategorier for å ha en best mulig samlet oversikt. Utvalget foreslo på dette grunnlaget at 36 områder tas med i en første fase av arbeidet med marin verneplan, som har hovedfokus på Norges kystområder og territorialfarvann. Disse områdene ble av rådgivende utvalg vurdert å være rimelig godt dekket opp med hensyn på representativitet gjennom de 36 områdene. Utvalget pekte likevel på suppleringsbehov i form av både konkrete geografiske områder og kategorier av områder fra ulike deler av landet.

4 4 Kunnskap om naturforholdene i de to områdene som omfattes av foreliggende verneforslag, er sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan fra 2003 og 2004, samt i forvaltningsplanutkast for Skarnsundet og Børgin. På oppdrag fra daværende Direktoratet for naturforvaltning i 2010, oppdaterte Havforskningsinstituttet kunnskapsgrunnlaget for Skarnsundet og Børgin. På oppdrag fra fylkesmannen, gjennomførte Norges geologiske undersøkelse og Trondhjem Biologiske Stasjon i 2014 registrering av korallforekomster i Skarnsundet. At det vokser korallrev i Skarnsundet har lenge vært kjent og området har blitt brukt som forskningsområde siden 1870-tallet. Skarnsundet har i en årrekke vært et av hovedområdene for den marinbiologiske forskningen ved NTNU. Forskningen fra Skarnsundet brukes i undervisningen ved NTNU i Trondheim. Børgin er blitt studert siden tidlig på 1900-tallet og har siden vært et av hovedområdene for marinbiologisk forskning ved NTNU. På og 70-tallet ble det gjennomført omfattende undersøkelser av tidevannsstrømmen og biologiske forhold i Børgin i regi av «Borgenfjordprosjektet». Resultatene fra dette prosjektet er sammenstilt i en sluttrapport. Undersøkelsene omfattet bunnsubstrater, strømforhold, hydrografiske serier, bunnfauna og fisk. Hele 39 publikasjoner, rapporter og hovedfagsoppgaver har brukt Børgin som forskningsobjekt. Av nyere undersøkelser vises det spesielt til NGUs analyse av miljøstatus i Børgin som ble publisert i Det vises for øvrig til omtalen av verneverdier og trusler mot verneverdiene nedenfor. Den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand, vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter, jf. naturmangfoldloven 8. Som grunnlag for en best mulig forvaltning av områdene, bør imidlertid korallrev i Skarnsundet stedfestes/kartlegges nærmere og de registrerte svært viktige naturtypene og strømforholdene i Børgin bør overvåkes. Det legges til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. Verneforskriftene åpner for at pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene, vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene og naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplaner med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. For områdene Skarnsundet og Børgin er det allerede utarbeidet utkast til forvaltningsplaner. Direktoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for økosystemene, naturtypene og artene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Pr. i dag vurderes områdene Skarnsundet og Børgin i liten grad å være utsatt for inngrep og aktiviteter som belaster økosystemene. For omtale av påvirkning områdene utsettes for i dag, se kapittel 1.4 og 1.5. Når det gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriftene forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i områdene. Virksomhet det åpnes for i verneforskriftene, er vurdert til å ikke medføre økt belastning. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven. Gjennom den overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi et bedre grunnlag for å vurdere samlet belastning ved behandling av dispensasjonssøknader.

5 5 Etter direktoratets vurdering er det sannsynlig at vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 første punktum er derfor lite relevant i denne saken. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, jf. naturmangfoldloven 11. Vernevedtaket i seg selv medfører ikke miljøforringelse. I verneforskriftene er det gjort generelle unntak fra forskriftenes forbudsbestemmelser. For enkelte av disse unntakene er det satt vilkår for å hindre miljøforringelse. Som eksempel kan nevnes forslaget til verneforskrift for Børgin, hvor det i tilknytning til unntaket for fortøyning av småbåt, er foreslått at «Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser.». Dersom dette vil være fordyrende, vil tiltakshaver måtte dekke dette selv. Prinsippet i naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er vektlagt i verneprosessen i forbindelse med fastsetting av forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Som eksempel nevnes her forslaget til verneforskrift for Børgin, hvor det er foreslått unntak for «rydding av badeplasser og rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping». Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriftene og i arbeidet med forvaltningsplaner for områdene. Det er foretatt avveininger mellom områdenes verneverdier og andre viktige samfunnsinteresser, jf. naturmangfoldloven 14. Vi viser til nærmere omtale i kapittel 1.4, 1.5, 4 og omtale av hvert enkelt område i kapittel 6. Med de tilpasninger og presiseringer som er foretatt i saken er det vurdert at verneforslaget ikke har vesentlig negative effekter for viktige samfunnsinteresser. 1.3 Verneverdier Områdene har naturverdier som gjør at de vurderes som verdifulle i nasjonal og dels internasjonal sammenheng. Skarnsundet er et strømrikt område med rike forekomster av koraller, herunder verdens grunneste kjente forekomst av øyekorallen Lophelia pertusa, som her er funnet på 37 meters dyp. Området har også gode og varierte leveforhold for øvrig marin hardbunnsfauna. Børgin består av et indre basseng som periodevis har stagnerende forhold som gir et oksygenfritt bunnvann med en helt spesiell artssammensetning. Dette er forbundet med et ytre basseng, via en sterk tidevannsstrøm som har stor produksjon av tang og andre fastsittende arter, og gode oppvekstforhold for krepsdyr, småfisk og fugl. Hele vannsøylen i det ytre bassenget har samme temperatur og saltholdighet, fra overflate til bunn. Langs store deler av begge bassengene er strandsonen med tangbelte, strandsump og bløtbunnsområder inkludert, og dette utgjør viktige leve- og oppvekstområder for et høyt antall marine planter og dyr. Det vises for øvrig til omtalen av særskilte verneverdier i den områdevise gjennomgangen i kapittel 6.

6 6 1.4 Trusler mot verneverdiene De største truslene mot verneverdiene i Skarnsundet er alt som kan endre økosystemet og skade korallrevet, inngrep som i nevneverdig grad vil påvirke sjøbunn, vannutskiftning og strømforhold. Dette kan være inngrep som utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen og tråling/ fiske med aktive bunnredskaper. Korallrevet inneholder sårbare og saktevoksende organismer med lav toleranse for fysiske inngrep. Klimaendring og forsuring av havet kan bli en økende trussel i fremtiden. De viktigste truslene mot verneverdiene i Børgin er inngrep som i nevneverdig grad vil påvirke sjøbunn, vannutskiftning og strømforhold. Dette er for eksempel fysiske tiltak som innebærer utfylling, mudring, endring av strømforhold gjennom uttak eller tilføring av masser, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. Mulige kjemiske og andre trusler kan være akutte utslipp, annen forurensning, forsøpling samt invasjon av fremmede skadelige arter. Alt som kan endre rammebetingelsene for økosystemet i Børgin vil utgjøre en trussel for verneverdiene. Næringsavrenning og spredte avløp vurderes ikke som en trussel av betydning for verneverdiene i dag. Klimaendring med økt temperatur kan på sikt føre til endring av dagens artssammensetning i Børgin. Vern av områdene sikrer ikke naturmangfoldet mot klimaendringer, men kan ved at andre påvirkningsfaktorer reduseres/reguleres, gjøre at områdene står bedre rustet og vil være mer robuste mot uheldige effekter av klimaendringer. Vern sikrer heller ikke områdene mot tilførsler av næringssalter og miljøgifter utenfra. Dette er forhold som reguleres gjennom sektorregelverket, f.eks. forurensningsloven. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), er et virkemiddel for å sikre helhetlig bruk av sektorenes virkemidler basert på et felles kunnskapsgrunnlag. 1.5 Andre interesser Skarnsundet benyttes hovedsakelig til fritidsfiske og båtutfart, men også til noe dykking siden korallene vokser grunt. En slakteavfallsfabrikk slipper prosessvann ut i Skarnsundet. Bedriften har utslippstillatelse etter forurensningsloven, der det er gitt utslippsgrenser for prosessvannet som kan føres til avløp. Bedriften leder prosessvannet ned til 53 meters dyp i Skarnsundet. Børgin er mye brukt i forbindelse med båttrafikk og båtliv. Fiske er i hovedsak knyttet til fritidsfiske, særlig etter flyndre, torsk, hyse, hvitting og sild. Det er flere lokaliteter for kilenot/krokgarn i Børgin. Stangfiske fra land er også populært, særlig fra Grytnesset som stikker ut i tidevannsstrømmen like innenfor sundet. Fjæresonen brukes i dag til friluftsliv som turgåing, bading, bålbrenning med mer, både av fastboende og hytteeiere. Fjæresonen inngår enkelte steder i beiteområde for storfe. Begge områdene har stor betydning for forskning og er kjent gjennom tidene som en klassiske forskningslokaliteter. Områdene er ment å skulle tjene som referanseområder for forskning og overvåking, jf. verneformålet. Det vises for øvrig til merknadene til de enkelte områdene i kapittel 6.

7 7 2. SAKSBEHANDLING Bakgrunn for verneplanarbeidet Børgin og Skarnsundet er to av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (daværende Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (daværende Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilråding i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og at de kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Arbeidet med marint vern er forankret i flere stortingsmeldinger, herunder St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), jf. Innst. S. nr. 362 ( ). Gjennom denne meldingen ble oppstart av planarbeidet klarert for 17 av de 36 kandidatområdene. Som nevnt legger Meld. St. 14 ( ) Natur for livet til grunn at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven 39, fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden. I Prop. 1 S ( ) for Klima- og miljødepartementet, anføres det at marint vern skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede undersjøiske naturtyper blir tatt vare på for fremtiden. Saksgang Saksbehandlingen har fulgt reglene i naturmangfoldloven, forvaltningsloven og utredningsinstruksen. Melding om oppstart av planarbeidet for 17 av kandidatområdene ble kunngjort og sendt lokale og regionale høringsinstanser fra de respektive fylkesmenn i Daværende Direktoratet for naturforvaltning besørget kunngjøring i Norsk lysingsblad og utsending til sentrale høringsinstanser. Melding om oppstart av planarbeidet for Skarnsundet ble utsendt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I meldingsfasen gjennomførte fylkesmannen møter med bl.a. kommunene. Oppsummering av innspill til oppstartsmeldingene ble sendt fra fylkesmannen til direktoratet Klima- og miljødepartementet ga i brev av til Miljødirektoratet oppdrag om å videreføre arbeidet med ti områder, bl.a. Skarnsundet og Børgin. Det ble lagt opp til en ordinær verneplanprosess etter naturmangfoldloven, som starter med at fylkesmennene utarbeider verneforslag. Det ble forutsatt at fylkesmennene sørger for at arbeidet skjer med god lokal medvirkning og forankring. I tråd med dette ga direktoratet i brev av til fylkesmannen, oppdrag om å videreføre arbeidet med Skarnsundet og Børgin. Det ble tatt sikte på at fylkesmannen skulle gjennomføre høring og gi tilråding til direktoratet i løpet av høsten På bakgrunn av ønsker om mer tid til de lokale prosessene, ble imidlertid fylkesmannens frist for oversendelse til direktoratet utsatt. Fylkesmannen sendte utkast til verneforslag for Skarnsundet og Børgin til Miljødirektoratet for faglig gjennomgang Miljødirektoratet ga tilbakemelding til fylkesmannen om å foreta mindre justeringer i forskriften, samt et oppdrag om å utarbeide

8 8 utkast til forvaltningsplaner for områdene. Hensikten med å utarbeide forvaltningsplanutkast parallelt med verneplanprosessene, var at det skulle bidra til å belyse konsekvenser av vern og skape større trygghet for hva et eventuelt vern vil innebære. Miljødirektoratet foretok endelig faglig gjennomgang ved brev av Verneforslag og utkast til forvaltningsplaner for Skarnsundet og Børgin ble sendt på lokal og sentral høring Fylkesmannen har informert om marin verneplan ved flere anledninger, blant annet for kommunenes administrasjon og politiske ledelse våren I forbindelse med høringen ble det arrangert åpent møte Fristen for å komme med uttalelse til verneforslaget var satt til Kommunene ønsket å behandle verneforslagene politisk og fikk utvidet høringsfrist til Fiskeridirektoratet region Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag samarbeidet om oppstartsmeldingen i 2009 og ledet en referansegruppe som var aktiv i Deltakerne besto av representanter fra administrasjon og politisk ledelse i kommunene, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fiskarlaget Midt-Norge, hytteeiere og Naturvernforbundet. Referansegruppen var igjen aktiv i 2014 og våren 2015, og ble da utvidet med deltakere fra Bondelaget. Gruppen har hatt flere møter og representantene har bidratt med innspill under utarbeidelsen av forslag til vernekart, verneforskrift og forvaltningsplan. Kommunene deltok dessuten i en mindre arbeidsgruppe sammen med Fylkesmannen våren 2015 i utarbeidelsen av utkast til forvaltningsplan. Fylkesmannen oversendte sine tilrådinger for Skarnsundet og Børgin til Miljødirektoratet I forkant av Miljødirektoratets oversendelse av tilråding til Klima- og miljødepartementet, ble det avholdt møte mellom Inderøy kommune, Steinkjer kommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Miljødirektoratet VIKTIGE ENDRINGER UNDER PLANPROSESSEN Avgrensning og arealomfang Arealet for Skarnsundet ble vesentlig redusert før verneforslaget ble sendt på høring (fra ca. 36 til ca. 18 km 2 ). Bakgrunnen var ønske fra Inderøy kommune om å holde et oppankringsområde for skip utenfor det foreslåtte verneområdet. Det aktuelle området ble undersøkt, og man kom frem til at det ikke har de riktige forutsetningene for å kunne gi gode leveforhold for en rik hardbunnsfauna. For Børgin ble det gjort noen mindre justeringer av grensen før høring. Etter høringene har fylkesmennene foreslått noen mindre endringer i avgrensningen av Skarnsundet og Børgin. Miljødirektoratets slutter seg til disse endringene. Det vises til nærmere omtale under kapittel 5 og 6. Verneforskrifter Som følge av innspill i planprosessen, ble det gjort flere endringer i forskriftene før verneforslagene ble sendt på høring. Etter høring har fylkesmannen tilrådd noen mindre endringer i forskriftsforslagene for Skarnsundet og Børgin. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer sammenlignet med fylkesmannens forslag, men ingen vesentlige materielle endringer. Det vises til nærmere omtale under kapittel 5 og 6.

9 9 Navnsetting Navnet «Borgenfjorden» ble endret til «Børgin» i en tidligere fase av verneplanarbeidet. Det foreslås ingen endringer nå. 4. FORVALTNING, ØKOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene, og det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen. Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre verneområder (områder forvaltet av fylkesmannen). Miljødirektoratet har delegert slikt ansvar til kommuner som har sagt ja og akseptert de forutsetningene som lå til grunn for tilbudet. Tilbudet omfattet ikke verneområder som strekker seg over flere kommuner, hvor det er lagt til grunn at aktuelle kommuner vil få tilbud når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen. Børgin omfattes av to kommuner, mens Skarnsundet ligger innenfor én kommune. Ut fra dette vurderes det som aktuelt å tilby kommunen forvaltningsansvaret for Skarnsundet, mens forvaltningsansvaret for Børgin delegeres til fylkesmannen. Forvaltningsplaner for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap post 33. Utarbeiding av forvaltningsplaner, etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor aktuelle budsjettposter og eksisterende budsjettrammer. Opplysningene som er kommet inn og vurderingene som er gjort gjennom verneplanprosessene, tilsier at gjennomføring av vern som foreslått i liten grad vil legge begrensninger på eksisterende og planlagt bruk. Når det gjelder konsekvenser for andre interesser, vises det for øvrig til den områdevise gjennomgangen i kapittel MILJØDIREKTORATETS GENERELLE MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET Oversikt over hvilke lokale/regionale og sentrale høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse, samt oppsummering av alle høringsuttalelser, finnes under omtalen av hvert enkelt område i kapittel Direktoratets generelle merknader til avgrensningen Etter høring har fylkesmennene foreslått noen mindre endringer i avgrensningen av Skarnsundet og Børgin. Miljødirektoratet slutter seg til disse endringene. 5.2 Direktoratets generelle merknader til verneforskriftene De foreslåtte verneforskriftene for Skarnsundet og Børgin har følgende oppbygning:

10 10 1: Beskriver formålet med vernet. Verneformålet for Skarnsundet knytter seg til sjøbunnen, mens verneformålet for Borgenfjorden knytter seg til overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, området størrelse og avgrensning, samt kart. Det opplyses også at verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. Selv om verneformålet knytter seg til for eksempel sjøbunnen, kan tiltak på overflaten eller i vannsøylen påvirke sjøbunnen. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan forringe verneverdiene. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske, fangst, jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan det kan gis dispensasjon til etter søknad. Dette omfatter bl.a. innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4 og vedlikeholdsmudring. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 7: Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10 Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. I etterkant av faglig gjennomgang ble innledningen til 3 bokstav c i forskriftsforslagene for Skarnsundet og Børgin supplert med «ethvert», slik at den ble lydende slik: «Området er vernet mot ethvert tiltak som f.eks.». Etter en nærmere vurdering, ser direktoratet at en slik formulering ville ha forutsatt at man også tok inn «som kan endre»: «Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks.». Direktoratet tilrår at formuleringen blir som for de vedtatte marine verneområdene, dvs.: «Området er vernet mot tiltak som f.eks.». Miljødirektoratet foreslår ut over dette noen mindre endringer, herunder redigeringsmessige endringer og harmonisering av ordlyd mellom forskriftene. Dette innebærer ingen vesentlige materielle endringer. Direktoratet vektlegger å utforme likelydende bestemmelser på punkter i forskriftsforslagene hvor intensjonen i bestemmelsen har vært felles, for å unngå

11 11 fortolkningsproblemer på et senere tidspunkt. Det vises til gjennomgangen av de enkelte områdene i kapittel 6. Miljødirektoratet viser for øvrig til at det er gjort flere endringer i forskriftsutkastene underveis i prosessen for å imøtekomme lokale ønsker. 6. MERKNADER TIL DE ENKELTE OMRÅDENE SOM FORESLÅS VERNET 6.1 Skarnsundet, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke Særskilte verneverdier Skarnsundet utgjør forbindelsen inn til Beitstadfjorden som er det innerste (nordligste) fjordavsnittet i Trondheimsfjorden. Skarnsundet er et smalt, men dypt sund med to terskler på henholdsvis 146 m og 176 m i nordlige og sørlige ende. Mellom disse tersklene er det et dypere parti med største dyp på 234 m. Fjellsidene nede i Skarnsundet er tett besatt med både steinkoraller og hornkoraller, og gir også gode og varierte leveforhold for den øvrige marine hardbunnsfaunaen. Vannutskiftingen går forholdsvis raskt og den sterke strømmen vasker bort fine partikler og etterlater hardbunn som gir godt feste for korallene og den øvrige fastsittende faunaen. Samtidig tilføres en jevn strøm med næringspartikler. Flere av korallene i Skarnsundet finnes grunnere enn normalt. Dette skyldes at Skarnsundet er grunnere enn selve dyprenna i Trondheimsfjorden, og dermed vil kaldt og næringsrikt vann bli presset oppover gjennom sundet. Dette gir stabile forhold (temperatur og saltholdighet) som ligner de man finner på dypere vann. F.eks. finnes sjøbusken Paramuricea placomus på 28 meters dyp og risengrynskorall Primnoa resedaeformis på 32 meter. Sjøtreet Paragorgia arborea finnes noe dypere, fra ca. 50 meter. I 2014 ble øyekorallen Lophelia pertusa funnet på 37 meters dyp ca. 600 m sørvest for Hoøya. Dette er så langt verdens grunneste kjente forekomst av denne arten. Planstatus og inngrepsstatus I kommuneplanens arealdel ligger forslaget til Skarnsundet marine verneområde som hensynssone (PBL ), båndlagt i påvente av vedtak etter annet lovverk (marin verneplan). En sone for hovedfartsled til Steinkjer går gjennom Skarnsundet. Sjøarealet nærmest fjæra er lagt under bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL NR.6). De landområdene som grenser ned mot Skarnsundet er i hovedsak avsatt som landbruk-, natur- og fritidsområde. Et mindre areal i Kvennavika er regulert til næringsformål, og tre områder er regulert som småbåthavner. Ørdalen naturreservat ligger ned mot Skarnsundet men naturreservatet omfatter kun landareal med fjære, og grenser derfor ikke direkte mot det marine verneområdet. Hoøya naturreservat har en 50 meters bred sone med sjøareal rundt øya og naturreservatet grenser derfor direkte mot det marine verneområdet. Høring Verneforslaget ble sendt på høring til grunneiere (husstander) med eiendommer ned mot Skarnsundet samt andre interesserte (til sammen 105), og til følgende organisasjoner og instanser (lokale, regionale og sentrale, til sammen 99):

12 12 Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Forum for Natur og Friluftsliv, Framverran Vekst Ba, Havforskningsinstituttet, Høgskolen I Nord-Trøndelag, Inderøy Bondelag, Nord- Trøndelag Bondelag, Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag, Naturvernforbundet i Inderøy, Nord-Trøndelag Politidistrikt, Norges Kystfiskarlag, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Protein As, N-T NJFF, NTNU, Fakultet For Naturvitenskap og Teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, Sametinget Miljø- og Kulturvernavdeling, Skarnsundet Fjordsenter, Trondhjems Turistforening, Artsdatabanken, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Fiskarlaget Midt-Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening, Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes landsforbund, Havforskningsinstituttet, Inderøy Bonde- og Småbrukerlag, Inderøy kommune, International Research Institute of Stavanger, Jernbaneverket, Kgl. Norsk Båtforbund, Kjemisk Forbund, Kommunenes sentralforbund, Kystdirektoratet, Kystverket Midt-Norge, Miljødirektoratet, Natur og ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Dykkeforbund, Norges geologiske undersøkelser (NGU), Norges Handicapforbund, Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges naturvernforbund, Norges seilforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukerlag, Norsk Botaniske forening, Norsk Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Norsk industri, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk Zoologisk Forening, Norske Reindriftssamers landsforbund, N- T Turistforening, Olje- og energidepartementet, Oljeindustriens Landsforening, Reindriftsforvaltningen FM, Landbruksforvaltningen FM, Riksantikvaren, SABIMA, Samenes landsforbund, Sametinget, Sjøfartsdirektoratet, Statens kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Steinkjer kommune, Universitetet for miljøog biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage, Vegdirektoratet, WWF, Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Verneforslaget omfatter ikke privat grunn. Merknader til verneforslaget Innen høringsfristen mottok Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 13 høringsuttalelser til verneforslaget. Inderøy kommune sendte høringsuttalelsen etter avtale med Fylkesmannen om utvidet høringsfrist. Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Sametinget og Jernbaneverket har ingen særlige merknader til verneforslaget. Nord-Trøndelag Idrettskrets er tilfreds med at forslaget ikke medfører restriksjoner for generelle friluftsaktiviteter og dykking i området. De har ellers ingen merknader til verneforslaget. Kongelig Norsk Båtforbund har innhentet informasjon fra båtmiljøet i området og konkluderer med at ferdselen av fritidsbåter samt skipstrafikk ikke blir berørt av marint vern. Kystverket (Midt-Norge) ønsker at det som omhandler nye sjømerker og navigasjonsinstallasjoner i vernebestemmelsene 5.1 blir flyttet til 4.7 for å unngå en tungvint søknadsprosess. De påpeker at dersom nye sjømerker eller navigasjonsinstallasjoner skal settes opp er dette et relativt lite inngrep. De forklarer at en fast navigasjonsinnretning på en grunne eller et skjær vil ha et stangfeste på 14 cm i diameter, mens en flytende installasjon består som regel av en stake eller en bøye som beroende på størrelse er festet enten med

13 13 kjetting eller tau til et lodd med maksimum 0,5 m². Kystverket opplyser om at det er liten sannsynlighet for nye navigasjonsinstallasjoner i Skarnsundet, men dersom dette likevel skulle bli aktuelt, har de erfaring fra andre verneområder der søkeprosessen har vært tidkrevende og tungvint. Kartverket forutsetter at kart over verneområdene blir utarbeidet og presentert etter Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket kan ikke se at dette er fulgt opp i vernekartet. De forutsetter at navnet Skarnsundet marine verneområde meldes inn for registrering i Sentralt stadnamnregister. Nord-Trøndelag fylkeskommune vurderer bestemmelsene i verneforskriften til kun å gjelde for arealer innenfor vernegrensen. De finner ikke at forskriften for Skarnsundet vil regulere noen form for landbruksaktivitet eller annen aktivitet som foregår utenfor verneområdet. De finner ikke at restriksjonsnivået som er skissert i forskriften vil ha kjente negative konsekvenser for dagens næringsliv. De har ellers ingen særlige merknader til forslag om vern av Skarnsundet. NTNU Vitenskapsmuseet støtter opprettelsen av et marint verneområde i Skarnsundet og gir honnør til det arbeidet som er lagt til grunn for høringsdokumentet. De viser til at Skarnsundet har vært brukt som forskningsområde siden 1870 og påpeker at Skarnsundet med sitt trange løp er unikt. Den sterke strømmen og vannutskiftningen medfører at sedimentering ikke utgjør noen faktor, og gjør at området har verdens grunneste forekomst av kaldtvannskoraller. De mener friluftsaktivitet og fiske ikke er i konflikt med verneformålet men at virkningen av fritidsfiske, og også utslipp fra spredte avløp, bør overvåkes. De mener sistnevnte normalt ikke kan sies å være forenlig med verneformålet, selv om Skarnsundet er en god resipient. De mener fiske med bunntrål er en trussel som det ikke bør gis dispensasjon til, og havbruk generelt vil ikke være i tråd med verneformålet. De påpeker at kartleggingen av korallforekomstene er mangelfulle og at ny og skånsom kartleggingsteknologi kan brukes til en helhetlig kartlegging. Naturvernforbundet i Inderøy synes det er gjort et godt planarbeid og at medvirkningen har vært god. De peker på byggepress i strandsonen og mange punktinngrep som brygger, kaier, moloer m.m. og mulig aktualisering av jakt på utnyttelse av ressurser. De mener en liberal plan- og dispensasjonspraksis i kommunen er en utfordring. Kommunene ville trolig vært tjent med denne typen vern av disse unike områdene. Dette vil ivareta kommunens anseelse, som en kommune som tar ansvar, i en politisk virkelighet som ikke nødvendigvis garanterer mot ødeleggelse. De påpeker viktigheten av at fremtidig utvikling og ressurskamp blir møtt av verneplanen og at ny bruk og påvirkning blir fanget opp. De advarer sterkt mot at verneplanen blir svekket. Lars Einar Braseth påpeker at bruk av trollgarn og trål er det som er mest skadelige med hensyn på koraller. Han viser til at bunnforholdene og den sterke strømmen gjør at trollgarn blir svært lite benyttet, og at tråling ikke forekommer. Han ser derfor ingen grunn til å verne Skarnsundet. John Åge Johnsen ber om at vernegrensen flyttes til dybdekote 10 meter utenfor eiendommen Skjærvika. Dette gjør at vernegrensen vil komme utenfor Skjærvikskjæret. Arealet innenfor skjæret er grunt og brukes tradisjonelt til oppankringsplass for båter. Nord-Trøndelag Høyre mener det ikke er behov for vern av Skarnsundet og ber om at vernearbeidet stanses. De mener formålet med vernet ivaretas på en god måte allerede i dag av eksisterende lovverk. De hevder at det er allment kjent at korallene i Skarnsundet er fredet

14 14 fra før. Det at Fylkesmannen legger inn muligheter for begrensning av fiske i Skarnsundet er uforståelig, da fritidsfiske med snøre har pågått i hundrevis av år og trolig ikke vil utgjøre noen fare i overskuelig fremtid. De mener Fylkesmannen også legger opp til begrensninger av motorferdsel gjennom sundet, og at det vil bli omtrent umulig å forflytte seg gjennom sundet med vannskuter som eksempel. Det at Inderøy kommune er negativ til vern, vektlegger Høyre i sin innstilling. De mener det er rett å lytte til lokaldemokratiet så lenge nasjonale interesser ivaretas uten vern og båndlegging. Dersom situasjonen skulle endre seg over tid, kan en gjøre en ny vurdering. Inderøy kommune er imot vern av Skarnsundet. Kommunen mener vernet vil føre til en byråkratisering samt at forskriften åpner for strenge begrensninger på fremtidig bruk av området. Skarnsundet vurderes tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens gjeldende lovverk. Skarnsundet ble ikke utvalgt som «spesielt referanseområde for forskning og overvåkning av miljøendringer». Likevel brukes dette som et viktig argument for vernet. Skarnsundet ligger i et svært viktig nærings- og friluftsområde som har en rekke hytter og boliger. Få av de skriftlige innspillene Inderøy har gitt ved de offentlige høringene under verneprosessen har blitt tatt til etterretning (eks. konsekvensutredning). Selv om saksbehandlere hos Fylkesmannen per i dag påstår at vernet ikke vil medføre endringer i forhold til dagens bruk, har man ikke oversikt over hvordan dette vil bli for framtida. Et vern vil medføre sterke irreversible begrensninger for fremtidig utvikling, som vi ikke nødvendigvis har oversikt over i dag. Til verneforskriften har kommunen følgende kommentarer: Vernekartet er så grovt tegnet at det kan oppstå konflikter på bakgrunn av tvil om vernegrensas plassering. Vernekartet må digitaliseres og oppgis mer nøyaktig. Begrepet sjøbunn som brukes i 1 må defineres i forskriften. Teksten i verneforskriften 2 punkt 1 må ta hensyn til Inderøy kommunes ønske om at vernegrensen skal trekkes utenfor alle regulerte områder, tekniske anlegge og bebyggelse. For å sikre nødvendig fremtidig utvikling, må vernegrensen trekkes utenfor dybdekote 5 meter under sjøkartnull for flere områder enn de som allerede er nevnt. Områdene Skjærvik, båthavn på Norem og Norsk Protein AS sitt anlegg i Kvennavika må tilføyes i 2 punkt 1. Tematisk gjennomgang av uttalelser og fylkesmannens kommentarer Spørsmålet om av vern ikke vern NTNU Vitenskapsmuseet støtter opprettelsen av et marint verneområde i Skarnsundet og gir honnør til det arbeidet som er lagt til grunn for høringsdokumentet. De viser til at Skarnsundet har vært brukt som forskningsområde siden 1870 og påpeker at Skarnsundet med sitt trange løp, er unikt. De påpeker at kartleggingen av korallforekomstene er mangelfulle og at ny og skånsom kartleggingsteknologi kan brukes til en helhetlig kartlegging. Lars Einar Braseth viser til at bunnforholdene og den sterke strømmen gjør at fiskeredskaper som trollgarn og trål ikke benyttes. Han ser derfor ingen grunn til å verne Skarnsundet. Fylkesmannen er enig i at strøm og topografi i Skarnsundet i stor grad har bevart korallforekomstene fra ødeleggelse fra trollgarn og tråling. Det legges da heller ikke opp til begrensninger på fiskemetoder i verneforskriften utover havressurslovens bestemmelser. Fylkesmannen mener imidlertid at det er flere andre trusler som kan dukke opp i fremtiden. Ved trusler fra inngrep som for eksempel utfylling, vil en vernestatus gi bedre beskyttelse enn om naturverdiene skal vektes opp imot andre interesser slik tilfellet er utenfor verneområder i dag. Ved status som marint verneområde, vil sannsynligvis kunnskapen om verneverdiene

15 15 øke. Kartfesting av forekomstene av de mest sårbare artene, vil bidra til at det kan bli tatt enda mer hensyn. Nord-Trøndelag Høyre mener det ikke er behov for vern av Skarnsundet siden formålet med vernet ivaretas på en god måte allerede i dag av eksisterende lovverk. De hevder at det er allment kjent at korallene i Skarnsundet er fredet fra før. Fylkesmannen viser til at selv om en forskrift hjemlet i havressursloven har forbud mot å ødelegge korallrevene med hensikt, gjelder dette kun ved utøvelse av fiskeriaktivitet siden hjemmelen er sektorspesifikk. Av flere årsaker er imidlertid fiskeriaktivitet i Skarnsundet ikke aktuelt. Øyekorall og sjøtre står i Norsk rødliste (2010) i kategorien «nær truet» (NT), og naturtypen korallrev står i Norsk rødliste for naturtyper (2011) i kategori «sårbar» (VU). Dette gir likevel ikke korallene i Skarnsundet noe formelt vern mot skade fra for eksempel uttak, utfylling og massedumping. Inderøy kommune er imot vern av Skarnsundet og mener at et vern vil føre til en byråkratisering samt at forskriften åpner for strenge begrensninger på fremtidig bruk av området. Skarnsundet vurderes tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens gjeldende lovverk. Skarnsundet ble ikke utvalgt som «spesielt referanseområde for forskning og overvåkning av miljøendringer». Likevel brukes dette som et viktig argument for vernet. Skarnsundet ligger i et svært viktig nærings og friluftsområde som har en rekke hytter og boliger. Selv om saksbehandlere hos Fylkesmannen per i dag påstår at vernet ikke vil medføre endringer i forhold til dagens bruk, har man ikke oversikt over hvordan dette vil bli for framtida. Et vern vil medføre sterke irreversible begrensninger for fremtidig utvikling, som vi ikke nødvendigvis har oversikt over i dag. Nord-Trøndelag fylkeskommune vurderer bestemmelsene i verneforskriften til kun å gjelde for arealer innenfor vernegrensen. De finner ikke at forskriften for Skarnsundet vil regulere noen form for landbruksaktivitet eller annen aktivitet som foregår utenfor verneområdet. De finner ikke at restriksjonsnivået som er skissert i forskriften vil ha kjente negative konsekvenser for dagens næringsliv. De har ellers ingen særlige merknader til forslag om vern av Skarnsundet. Fylkesmannen finner ikke at et vern av Skarnsundet vil legge strenge begrensninger på fremtidig bruk av Skarnsundet. Alt av igangværende bruk innenfor de foreslåtte vernegrensene kan fortsette som før (jf. 4) og det er i tillegg gitt en rekke åpninger i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser (jf. 5). Kommunen har ikke pekt på noen konkrete utviklingstiltak som kan bli begrenset av verneforskriften. Bestemmelsene for Skarnsundet ved eventuelt vern, vil ikke hindre noen form for aktiviteter utenfor vernegrensen, da forskriftens virkeområde begrenses av vernegrensen. Det er fremtidige inngrep innenfor vernegrensene, med risiko for skade på verneverdiene, som forskriften er ment å hindre. Fylkesmannen er enig i at vi allerede har lovverk som for eksempel regulerer vannkvaliteten i Skarnsundet, og bestemmelsene i verneforskriften medfører ingen skjerping i forhold til vannforskriften. At det foreslås at Skarnsundet marine verneområde skal være et generelt referanseområde for forskning og overvåkning av miljøendringer, skyldes at Rådgivende utvalg i sin rapport fra 2004 poengterte denne rollen for alle de marine verneområdene. Skarnsundet har vært et av hovedområdene for marinbiologisk forskning ved NTNU. Skarnsundet egner seg svært godt som referanseområde for videre forskning og kunnskapsinnhenting med tanke på fremtidige endringsprosesser i miljøet, siden det allerede foreligger grundige miljødata innhentet herfra over en lang tidsperiode.

16 16 Kommunen er myndighet når det gjelder behandling av arealsaker etter plan- og bygningsloven, også ved eventuelle saker som berører fjorden. En verneforskrift vil være et ytterligere krav om å vurdere miljøkonsekvensene av et tiltak, noe som til en viss grad kan ses på som byråkratisering. Som en hovedregel vil et tiltak innenfor vernegrensen, som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, også være søknadspliktig etter verneforskriften. I praksis vil samme søknad kunne behandles etter begge lovverkene. Med forbehold om økt antall søknader om tiltak innenfor vernegrensen på dypere vann enn 5 meter, områder som så langt er uten tekniske anlegg i dag, forventes det ikke stor økning i ressurser brukt på søknadsbehandling for det offentlige. Fylkesmannen støtter seg på den helhetlige vurderingen og utvelgelsen av marine områder gjort av «Rådgivende utvalg for marin verneplan» fra 2003 og 2004, som vurderte Skarnsundet til å være et særegent og representativt område for kategorien «strømrike lokaliteter» i vår region. Fylkesmannen ser det som svært viktig at vi i dag, med stort press på natur og tekniske muligheter for å gjøre betydelige inngrep, også sikrer marine naturtyper og arter for kommende generasjoner. Fiske Nord-Trøndelag Høyre skriver at Fylkesmannen legger inn muligheter for begrensning av fiske i Skarnsundet, noe de mener er uforståelig da fritidsfiske med snøre har pågått i hundrevis av år og trolig ikke vil utgjøre noen fare i overskuelig fremtid. Fylkesmannen viser til at det ikke legges opp til begrensninger av fiske i Skarnsundet. Forslaget til verneforskrift sier klart at fiske reguleres gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Ferdsel Nord-Trøndelag Høyre mener Fylkesmannen også legger opp til begrensninger av motorferdsel gjennom sundet, og at det vil bli omtrent umulig å forflytte seg gjennom sundet med vannskuter som eksempel. Nord-Trøndelag Idrettskrets er tilfreds med at forslaget ikke medfører restriksjoner for generelle friluftsaktiviteter og dykking i området. Kongelig Norsk Båtforbund har innhentet informasjon fra båtmiljøet i området og konkluderer med at ferdselen av fritidsbåter samt skipstrafikk ikke blir berørt av marint vern. Fylkesmannen viser til at bruk av vannscooter reguleres av «Forskrift om bruk av vannscooter og lignende» av Ifølge denne, «er det ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevet fartøy i sjø: a. i et heldekkende belte på 400 meter ut fra land, b. i verneområder, og c. i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder.» Dette betyr at kjøring med vannscooter allerede er forbudt i det meste av Skarnsundet. Gjennomkjøring utenom transportkjøring ved maks 5 knop er i dag forbudt siden sundet på det smaleste kun er ca. 630 meter. Verneforskriften for Skarnsundet har ingen begrensninger for ferdsel med båt eller andre fartøyer (inkl. vannscooter) siden slik aktivitet ikke vurderes å påvirke de marine verneverdiene. Men som en konsekvens av vernet, vil kjøring med vannscooter bli forbudt i et enda større område ifølge annet lovverk. Lokaldemokrati og nasjonale interesser Inderøy kommune er imot vern av Skarnsundet og hevder at få av de skriftlige innspillene Inderøy har gitt ved de offentlige høringene under verneprosessen, har blitt tatt til etterretning

17 17 (eks. konsekvensutredning). Et vern vil medføre sterke irreversible begrensninger for fremtidig utvikling, som vi ikke nødvendigvis har oversikt over i dag. Nord-Trøndelag Høyre viser til at Inderøy kommune er negativ til vern, noe Høyre vektlegger i sin innstilling. De mener det er rett å lytte til lokaldemokratiet så lenge nasjonale interesser ivaretas uten vern og båndlegging. Naturvernforbundet i Inderøy peker på byggepress i strandsonen og mange punktinngrep som brygger, kaier, moloer m.m. og mulig aktualisering av jakt på utnyttelse av ressurser. De mener en liberal plan- og dispensasjonspraksis i kommunen er en utfordring. Kommunene ville trolig vært tjent med denne typen vern av disse unike områdene. Dette vil ivareta kommunens anseelse, som kommuner som tar ansvar, i en politisk virkelighet som ikke nødvendigvis garanterer mot ødeleggelse. Fylkesmannen viser til at forslaget til Skarnsundet marine verneområde ikke berører privateid areal, og Fylkesmannen finner ikke at bestemmelsene i den foreslåtte verneforskriften er en betydelig skjerping i forhold til eksisterende lovverk. Skarnsundet er et område med nasjonal verdi. En kommune har mange hensyn å ta, og ved avveininger mellom mange interesser, kan hensynet til naturverdier bli nedprioritert. Fylkesmannen forutsetter at Inderøy kommune har til hensikt å ta vare på de unike verdiene i Skarnsundet uansett vern eller ikke. Men å ha en forskrift som setter hensynet til naturverdiene høgest når forskjellige interesser skal veies opp mot hverandre, vil gi en større trygghet for de unike og sårbare naturverdiene i Skarnsundet. Fylkesmannen kjenner seg ikke igjen i påstanden fra Inderøy kommune med hensyn på at få av deres innspill er tatt til etterretning. Halvering av områdets areal, skyldes for en stor del et ønske fra Inderøy kommune. Fylkesmannen har dessuten tatt hensyn til alle de konkrete innspillene til grenseendringer fra kommunen i det foreliggende forslaget til vernekart. Kun for areal utenfor Skjærvikskjæret er ikke innspillet fullt ut tatt inn i vernekartet. Det opplyses at det er området innenfor skjæret som brukes til oppankring, og når grensen legges langs 5 meters dybdekote, vil grensen ligge utenfor skjæret. For øvrig kan alle eksisterende fortøyninger brukes innen verneområdet og vedlikeholdes som før, og oppankring av småbåter grunnere enn dybdekote 20 meter, er direkte tillatt. Denne ordlyden er tatt inn i 4 etter innspill fra kommunen. Kommunen krevde dessuten utarbeidelse av utkast til forvaltningsplan, og konsekvensutredning av et vern. Etter et møte med Miljødirektoratet i oktober 2014, fikk Fylkesmannen oppdraget med å utarbeide utkast til en forvaltningsplan som skulle belyse virkningen av et vern av Skarnsundet. Men Fylkesmannen fikk ikke klarsignal om å gå i gang med konsekvensutredning fordi forslaget om vern gjelder et langt mindre område enn 250 km². Dessuten ble ikke verneplanen vurdert til å føre til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet (jf. Forskrift om konsekvensutredning ). Næringsliv Nord-Trøndelag fylkeskommune finner ikke at restriksjonsnivået som er skissert i forskriften vil ha kjente negative konsekvenser for dagens næringsliv og har ingen særlige merknader til verneplanen. Fylkesmannen vurderer et vern som et kvalitetsstempel som kan brukes til å styrke reiselivsnæring og annet næringsliv i distriktet. Et vern kan bidra til at den unike naturen som finnes i Skarnsundet løftes ytterligere fram. Dersom produkter assosieres med den renheten