Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde i Inderøy og Steinkjer

Transkript

1 Adresseliste Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2014/7294 Arkivkode:432.1 Deres ref.: Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde i Inderøy og Steinkjer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sender med dette ut melding om oppstart av arbeidet med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde etter naturmangfoldloven 39. Har du innspill om brukerinteresser, ber om å få tilsendt dette innen 1.februar I 2009 ble det sendt ut en oppstartsmelding om vern av Børgin, Skarnsundet og Tauterryggen der berørte grunneiere og andre interesserte kunne komme med innspill. Etter 2009 ble det imidlertid stans i verneplanarbeidet fram til 2013, da Tauterryggen ble vernet. Nå i 2014 har Fylkesmannen fått i oppdrag å fortsette arbeidet med Børgin og Skarnsundet. Forslag om vern med verneforskrifter og vernekart er utarbeidet, men utkastene har ennå ikke vært på offentlig høring. Utkast til verneforslaget for Børgin legges ved denne oppstartsmeldingen og vil danne grunnlaget for forvaltningsplanen. Intensjonen er å la utkast til forvaltningsplan gå på høring sammen med forslag til verneforskrift og vernekart. Arbeidet med utarbeiding av forvaltningsplaner kjøres parallelt for Sør- og Nord-Trøndelag, siden to områder i Sør-Trøndelag, Rødberg og Gaulosen, er i samme fase i prosessen som Børgin og Skarnsundet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil utarbeide to separate forvaltningsplaner, en for hver av de to aktuelle områdene i Nord-Trøndelag. Bakgrunn Arbeidet med å verne marine områder har pågått over lengre tid. Varsel om verneplanarbeid for marine miljøer kom gjennom stortingsmelding nr 68 ( ) «Vern av norsk natur». I «Utredning DN nr. 1995» var Børgin (Borgenfjorden) og Skarnsundet med i en liste over egnede marine verneområder. I «Kystmeldinga» ( ) ble det lagt vekt på at både spesielle og typiske naturtyper skulle være representert. Et bredt sammensatt nasjonalt, rådgivende utvalg kom i 2004 med sin endelige tilrådning om områder som skulle oppfylle nasjonale mål om vern av undersjøisk natur. Børgin og Skarnsundet var med blant 36 foreslåtte områder i første fase. Blant disse ble det meldt oppstart for 17 områder i 2009, der i blant Tauterryggen, Børgin og Skarnsundet. Det ble opprettet en referansegruppe for Børgin og Skarnsundet våren Et folkemøte om Børgin, ledet av Steinkjer, ble avholdt i april Våren 2014 fikk Fylkesmannen i Sør- og Nord-Trøndelag i oppdrag å utarbeide utkast til verneforskrifter og vernekart for Rødberg, Gaulosen, Børgin og Skarnsundet. For å sikre god lokal medvirkning og forankring, har Fylkesmannen gjennomført flere møter med kommunene, og med referansegruppen for Børgin og Skarnsundet. Inderøy og Steinkjer kommuner kom med innspill om at de ønsket utarbeiding av forvaltningsplan og konsekvensutredninger før det blir gjort vedtak om vern. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Hilde Ely-Aastrup 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnthel@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 4 Utkast til verneforskrifter og vernekart ble oversendt til Miljødirektoratet den 29. september 2014 for faglig gjennomgang. Den 31. oktober fikk vi tilbakemelding fra Miljødirektoratet om å foreta mindre justeringer i forskriftene, samt et oppdrag om å utarbeide utkast til forvaltningsplaner for områdene. I forvaltningsplanarbeidet er Fylkesmannen blitt bedt om å vektlegge vurderingene av konsekvenser av verneforslagene. Formålet med forvaltningsplanen Formålet med forvaltningsplanen blir derfor å belyse alle virkninger av et vern for alle brukergrupper og trekke opp retningslinjer for forvaltningen av området. Forvaltningsplanen skal bidra til å sikre en helhetlig forvaltning av det eventuelle verneområdet, og avklare hvordan de ulike foreslåtte bestemmelsene skal tolkes og håndteres i en daglig forvaltning av området. Forvaltningsplanen vil kun unntaksvis ha juridisk bindende virkning (kun i de tilfeller der det vises til forvaltningsplanen i forskriften), og det kan ikke utformes bestemmelser som ikke er i tråd med verneforskriften. Brukerinteresser som allerede har vært nevnt og som helt sikkert vil bli med i forvaltningsplanen, er temaer som fiske, jakt, friluftsliv i fjæra og båtliv på sjøen, flytebrygger og småbåthavner, landbruk med husdyrbeiting i fjæresonen, tipp av åkerstein og avrenning fra nærliggende landbruksarealer til fjorden, kabellegging i sjø, og planer om /behov for plassering av tekniske installasjoner i sjø. I prosessen er det ønskelig å få fram alle synspunkter på de nevnte brukerinteressene og eventuelle andre interesser som kan bli berørt av et vern. Forhold som ikke er relevant, som for eksempel bruk av areal utenfor foreslått vernegrense til boligutbygging, vil ikke bli drøftet i forvaltningsplanen. Fremdriftsplan Første trinn i dette arbeidet er at Fylkesmannen mottar innspill om brukerinteresser og synspunkter på virkninger av vern jamfør vedlagte forslag til verneforskrift. Fylkesmannen vil så opprette en mindre arbeidsgruppe der en representant fra kommunen deltar sammen med Fylkesmannen. Arbeidsgruppen vil gjennomgå innspillene og i fellesskap drøfte tekstforslag til forvaltningsplanutkastet. Når utkastet til forvaltningsplan foreligger, etter drøftinger med referansegruppen, vil det sendes til Miljødirektoratet for en faglig gjennomgang sammen med utkast til høringsdokumenter. Følgende fremdriftsplan foreligger: Frist innspill oppstartsmelding 1. februar 2015 Utkast forvaltningsplan sendes over til 31. mars 2015 Miljødirektoratet for faglig godkjenning Verneforskrift og utkast forvaltningsplan April 2015 sendes ut på lokal høring Åpne informasjonsmøter Mai 2015 Høringsfrist Juni 2015* Forslag verneforskrift og forvaltningsplan 1. juli 2015 sendes over til Miljødirektoratet for sentral behandling sammen med oppsummering av innspill fra høringen *Høringsfrist på minst 2 måneder jfr. 43 i naturmangfoldloven

3 Side 3 av 4 Melding om oppstart er utsendt etter vedlagt adresseliste. Vi ber om at det blir gitt tilbakemelding om eventuelle tilføyelser, endringer eller feil i adresselista slik at dette kan rettes opp. Melding om oppstart vil samkjøres med Sør-Trøndelag og legges ut på Fylkesmannens hjemmeside. Oppstartsmeldingen vil dessuten bli kunngjort i Adresseavisen, Trønder-Avisa, Inderøyningen og Steinkjer-Avisa. Innspill og kommentarer sendes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Postboks 2600, 7734 Steinkjer eller per e-post til: fmntpost@fylkesmannen.no Merk: «Forvaltningsplan Skarnsundet» Har du spørsmål, ring for kontakt med rådgiverne Hilde Ely-Aastrup eller Andreas Wæhre. Med hilsen Bjørnar Wiseth (e.f.) Miljøverndirektør Hilde Ely-Aastrup Rådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg 1 Adresseliste oppstart forvaltningsplan for Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer 2 Utkast til høringsdokument for Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer 3 Utkast kart for Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer (Digital utgave av forslag til kart for Børgin og Skarnsundet finner du her: nederst under «Natur og miljø».) Likelydende brev er sendt per e-post til: Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes landsforbund Inderøy Bonde- og Småbrukerlag Norges Idrettsforbund Norsk Ornitologisk Forening SABIMA Statnett SF Universitetet i Tromsø Inderøy kommune Bjarne Kvistad, medlem i referansegruppen John Tuseth, medlem i referansegruppen Arne Aasan, medlem i referansegruppen Sandvollan Bondelag v/ Ole-Kristian Stuberg Statens naturoppsyn Norsk Bonde- og Småbrukerlag Statens landbruksforvaltning Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening Norges Dykkeforbund Norsk Industri Norske sjømatbedrifters landsforening Statens namnekonsulentar for Midt-Noreg

4 Side 4 av 4 Aasnes, Linn, medlem i referansegruppen Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens Vegvesen Nord-Trøndelag distrikt Universitetet i Bergen Mattilsynet - Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Turistforening Norges Geologiske Undersøkelser Norges Kystfiskarlag Norges Naturvernforbund Norsk Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Språkrådet Navnetjenesten for Midt-Norge Statens Vegvesen Nord-Trøndelag distrikt Statkraft SF WWF-Norge Ole Anders Iversen, medlem i referansegruppen Per-Arvid Wold, medlem i referansegruppen Sjøfartsdirektoratet Norsk biologforening Nord-Trøndelag fylkeskommune Høgskolen i Nord-Trøndelag Norges Jeger- og Fiskerforbund Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norske Reindriftsamers landsforbund Statens naturoppsyn Håkon Gjengedal, medlem i referansegruppen Reindriftsforvaltningen Artsdatabanken Fiskarlaget Midt-Norge Forsvarsbygg Nord-Trøndelag Politidistrikt Norges Fiskarlag Norges Miljøvernforbund Sametinget / Sámediggi Vitenskapsmuseet NTNU Miljødirektoratet Norges Miljøvernforbund Inderøy Bondelag Kystverket Midt-Norge NINA Norsk Institutt for naturforskning Nord-Trøndelag Bondelag Samenes landsforbund Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Kgl. Norsk Båtforbund Norsk Zoologisk Forening Norges Bondelag Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Havforskningsinstituttet Kommunenes sentralforbund Natur og Ungdom Norges handicapforbund Sametinget Språkavdelingen Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage Steinkjer kommune Arne Ivar Kvistad, medlem i referansegruppen Tor Hynne, medlem i referansegruppen Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag NHO Reiseliv Norges Seilforbund Sjøfartsdirektoratet Bjørn Bakkhaug, medlem i referansegruppen Geir Vie, medlem i referansegruppen International Research institute of Stavanger NHO Reiseliv

5 Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Børgin er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Børgin er et av fire områder i forslag til marin verneplan som sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette marine verneområder i Trondheimsfjorden etter naturmangfoldloven 39. Børgin er et av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilrådning i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården. Ved utvelgelsen ble særegenhet og representativt sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåkning. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder), og Børgin ble plassert i kategori 1 poller. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne. Innspill som kommer inn i løpet av høringsprosessen, vil kunne føre til at det blir gjort endringer både i grensedragningen og i bestemmelsene i forskriften. Nærmere om området Forslag til marint verneområde Børgin omfatter ca. 22 km 2 som ligger i kommunene Inderøy og Steinkjer i Nord-Trøndelag fylke. Børgin er en relativ grunn og beskyttet marin poll, som er forbundet med fjorden utenfor gjennom en sterk tidevannsstrøm. Strømmen har stor produksjon av tang og tare, og er viktig for fuglelivet. Tidevannet gir god vannutskiftning i det ytre bassenget, som har en meget rik bunnflora og -fauna. Det ytterste fjordbassenget som hovedsakelig består av leirbunn og noe sandbunn, er 38 m på det dypeste. Terskelen mellom ytre og indre basseng er 12 m dyp. Det indre bassenget har mudderbunn, og et største dyp på 31 m. Her er vannutskiftingen dårlig og det er sesongmessig stagnerende forhold, som gir et oksygenfattig bunnvann, men en helt spesiell artssammensetning. Her vil også sedimentene fungere som et arkiv der historiske opplysninger om forholdene i fjorden blir bevart. Lave temperaturer i bunnvannet i indre basseng om vinteren gjør at her finnes flere nordlige arter av flerbørstemark, bløtdyr og pigghuder. Den store produksjonen av bunndyr gir igjen grunnlaget for at Børgin er en rik fiskefjord, med tidvis gode forekomster av bl.a. rødspette ( gullflyndre ), sild og torsk. Også som beiteområde for fugl er området svært viktig.

6 Verneverdien knyttes til helheten i pollsystemet med de spesielle fysiske og kjemiske forholdene og det rike plante- og dyrelivet. Tidevannsstrømmen utgjør en viktig del av systemet. Børgin har dessuten en betydelig forskningsmessig verdi. Topografiske forhold og arkeologiske funn indikerer at Børgin over til Beitstadfjorden var seilingsled i eldre jernalder. Det finnes mange kulturminner i nærområdet til Børgin, både gravhauger og nyere tids kulturminner. Området er også beskrevet i oppstartsmeldingen for Børgin (Borgenfjorden) av , (med bl.a. grundigere beskrivelse av naturtyper, geologiske, fysiske og biologiske forhold.) Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagt kart. I det digitale kartverktøyet GINT, vises nøyaktig avgrensning mot land («skisse Børgin og Skarnsundet», under «Natur og miljø»). Det er gjort mindre endringer i foreslått vernegrense i forhold til grensene i kartet som var på høring i Grensen er trukket inntil Vikaleiret fuglefredningsområde, men er trukket utenfor områder i sjø som inngår i godkjente reguleringsplaner samt tekniske installasjoner. For å beholde helheten i pollsystemet foreslås det, utenom områder med reguleringsplan samt tekniske installasjoner, å trekke grensen opp til midlere høyvann (normal flo), slik at vernet inkluderer tidevannssonene i store, langgrunne fjæreområder. For å unngå fjæresoner med betydelige private interesser, foreslås grensen trukket mot land langs dybdekote 2 m under sjøkartnull (marbakken) utenfor områder med naust, moloer, brygger og lignende samt nær tettbebygde områder/straumen sentrum. I forslag til vernekart er grensen tegnet langs marbakken etter flyfoto som per dags dato er det beste kunnskapsgrunnlaget for dybdekoter vi har tilgjengelig. Når bedre kartgrunnlag foreligger for grensesetting langs dybdekote 2 m under sjøkartnull, bør vernegrensen i kartet justeres. Brukerinteresser Fiske i Børgin er i hovedsak knyttet til fritidsfiske, særlig etter flyndre, torsk, hyse, hvitting og sild. Det er flere lokaliteter for kilenot/krokgarn. Det er innført fredningstid for rødspette (gullflyndre) fra og med 1. februar til og med 30. juni. Børgin omfattes av «Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014, 29 Tiltak for vern av kysttorsk». Her forbyr forskriften fartøy på 15 meter eller mer å fiske etter torsk med konvensjonelle redskap. Fiske etter torsk med garn med mindre maskestørrelse enn 156 mm (8 omfar) er forbudt, og fiske med snurrevad er forbudt. Bebyggelse og jordbruksaktivitet har tidligere medført en betydelig organisk belastning av fjorden, særlig det indre bassenget. Kommunalt kloakkutslipp er fjernet, og avrenning fra landbruket er betydelig redusert de senere åra. NGU-rapport fra 2013 konkluderer med at fjorden framstår som lite påvirket og har et miljø i god balanse. Børgin er et viktig område for rekreasjon og friluftsliv. Her er flere regulerte småbåthavner, og Straumsundet er både et passasjeområde for småbåttrafikk og et populært sted for fritidsfiske. Utenfor Straumen ligger det kommunale friområdet Sundssand. Badeområdet her fylles med sand. Vernegrensen foreslås lagt utenfor dette friområdet. Børgin har vært gjenstand for omfattende vitenskapelige undersøkelser. Området er viktig for NTNU, og flere hovedfagsoppgaver og mer enn 30 publikasjoner har basis i området. Bl.a. finnes her langtidsobservasjoner av populasjonsgenetikk hos torsk.

7 Brukerinteresser er nærmere omtalt i oppstartsmeldingen for Børgin, i oppsummeringen av innspill til meldingen og i innspillsbrev fra referansegruppearbeidet i Effekten av vernet Verneforskriftens bestemmelser vil kun gjelde for arealer innenfor vernegrensen, og regulerer ingen aktiviteter eller tiltak utenfor vernegrensen. En forskrift for Børgin som marint verneområde, vil ikke regulere noen form for landbruksaktivitet utenfor vernegrensen, og heller ikke legge restriksjoner for beiting eller tipp av åkerstein innenfor verneområdet. Normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. Forskriftsforslaget åpner for at nye tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan tillates etter søknad, så lenge slik aktivitet ikke medfører fysiske inngrep i det marine miljøet som er i strid med verneformålet. Det foreslås ingen restriksjoner for oppankring eller opplag av båt på land og tradisjonelt utlegg av egen båt på sjøen. Ferdsel i sjø reguleres av sjøveisreglene, som er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Forslaget til verneforskrift kommer ikke i konflikt med disse reglene. Det legges ikke opp til regulering av fiske, da dette allerede er regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. Siden Trondheimsfjorden er Nasjonal laksefjord, tillates ikke oppdrett av anadrom laksefisk. Hvorvidt vern vil medføre konsekvenser for eventuell fremtidig oppdrett av marine arter, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenelig med verneformålet. Verneforskriften åpner for at pågående aktiviteter innenfor grensen kan videreføres. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i området, vil de aktivitetene som foreslås å videreføres i henhold til verneforskriften, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i området. Dette er for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For enkelte aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven. I og med at privat eiendomsrett kan strekke seg noe ut i sjøen, vil bestemmelsene i forslaget til forskrift omfatte noe areal i privat eie. Rådighetsinnskrenkningene for disse privateide områdene vil likevel ikke være mer omfattende enn de som i dag ligger i annet lovverk (som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven). Verneforskriften vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Søknader behandles som hovedregel først etter verneforskriften. Ved motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste regelverket gjelde. Virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov og som kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, vurderes av kommune/sektormyndighet etter naturmangfoldloven 49. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplan med definerte bevaringsmål som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. En forvaltningsplan vil dessuten utdype bestemmelsene i forskriften og gi retningslinjer for brukerinteressene. Gjennom det kommunale arbeidet i henhold til vannforskriftens krav, ligger Børgin godt an til å oppnå god økologisk tilstand, også i 2021 (ifølge «Miljøstatus i Borgenfjorden», NGU Rapport 2013). Naturmangfoldloven ( 4-7) har til hensikt å sikre bærekraftig bruk av natur, og prinsippene ( 8-

8 12) blir brukt ved offentlig beslutningstaking i dag. Vernet vil likevel med stor grad av sannsynlighet bidra til å sikre opprettholdelsen av økosystemene, naturtypene og artene i Børgin for framtida. I et lengre tidsperspektiv kan den teknologiske utviklingen gi andre former for bruk og påvirkning enn dagens. Verneforskriften må fange opp dette slik at ny bruk og påvirkning fortløpende kan vurderes opp mot verneformålet. Et marint verneområde kan inngå som et positivt element i markedsføring av reiseliv. Nærmere om forslag til forskrift 1: Beskriver formålet med vernet. 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst, jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot land og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller under 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskifting og strømforhold nevneverdig og vedlikeholdsmudring. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 7: Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene.

9 Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter. En forvaltningsplan for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldene budsjettrammer. Forslag til forskrift om vern av Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer kommuner i Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 39 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med Børgin marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Børgin er en relativ grunn og beskyttet marin poll, som er forbundet med fjorden utenfor gjennom en sterk tidevannsstrøm. Strømmen har stor produksjon av tang og tare med gode oppvekstforhold for blant annet krepsdyr og småfisk. Tidevannet gir god vannutskiftning i det ytre bassenget, som har en meget rik bunnflora og -fauna. Det indre bassenget har periodevis stagnerende forhold som gir et oksygenfritt bunnvann med en helt spesiell artssammensetning. Tersklene som styrer vannutvekslingen er spesielt viktige for miljøforholdene i området. Begge bassengene har artsrike mudderfjæreområder. Produksjonen av marine arter gir næringsgrunnlag for fugl, som bruker området hele året. Børgin har dessuten en betydelig forskningsmessig verdi. Verneverdiene knyttes til områdets økologiske funksjon, til helheten i Børgin som med sitt rike og mangfoldige plante- og dyreliv er et viktig funksjonsområde for fisk og fugl. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen, vannsøylen og overflaten, og til bevaring av det særegne pollsystemet og dets fysiske og kjemiske rammebetingelser, samt å sikre det rike plante- og dyrelivet som er karakteristisk for naturtypene her. 2 Geografisk avgrensing Det marine verneområdet berører følgende gnr/bnr:.. i Inderøy og Steinkjer kommuner. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 22 km² (inkl. noe areal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo), ellers langs dybdekote 2 m under sjøkartnull (marbakken) jf. vernekart). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk...datert Klima- og Miljødepartementet... Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune, Steinkjer kommune og hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fylke, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet.

10 1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Planting av vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet i sjø er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt. 3. Området er vernet mot tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og utslipp av kjølevann fra land. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder friluftsliv, bålbrenning og undervisning, beiting, tipp av åkerstein i henhold til forvaltningsplan, rydding av badeplasser og rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping. 3. Ferdsel med båt eller andre fartøyer. 4. Oppankring og fortøyning av båt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning mot land. Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser. 5. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. 6. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven. 7. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 8. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. 9. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. 10. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg og andre anlegg og innretninger. 11. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder veier, bruer, brygger, båtstøer og båthus, samt vedlikeholdsmudring i båtstøer og båthus. 12. Vedlikehold og utskifting av eksisterende fortøyninger. 13. Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs 2. Legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder. 3. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger. 5. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. 6. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. 7. Vedlikeholdsmudring. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom

11 sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10 Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

12 Skisse Børgin marine verneområde Skisse Dybdeverdier Tørrfall m 5-10 m m m m m m m > 400 m 1 2 km , m Inderøy og Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke Målestokk: 1: Kartgrunnlag: N50, Kartverket Tillatelse: NorgeDigitalt Datum: ETRS98, sone32 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Trondheim Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. September Steinkjer ±